Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘terror’ Category

Hele Norge er i sorg etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya. 22. juli vil bli stående som en svart dag i Norges historie. Terrorangrepet var et politisk motivert angrep på demokratiet og det mangfoldige samfunnets grunnleggende verdier. Samtidig var massakren på Utøya et hensynsløst angrep på uskyldige og forsvarsløse ungdommer.

Mitt i sorgen og sjokket ser vi også at tragedien kalte fram det vakreste i menneskelivet, nemlig evnen til empati og medfølelse.
Det var vanskelig å forestille seg at det kunne skje et angrep som på Utøya. Men man burde kanskje ha ventet vold når man har sett den økte fremmedfrykten kombinert med økende kynisme og hatefull språkbruk som har vokst fram i Norge.  Samtidig er det viktig å slå fast at bare gjerningsmannen var skyld i massakren. Det er en vesensforskjell mellom synspunkter og bomber.  Vi bør diskutere hva slags holdninger i samfunnet som ga grobunn for Breiviks hat, men det fritar ikke Breivik for ansvaret for sine handlinger.

Angrepet rettet seg mot innvandrere og flyktninger i Norge og særlig de med islamsk tro. I gjerningsmannen s forestillingsverden foregår det en “snik-islamifisering” der muslimenes mål er å overta  Europa. I hans verden er venstresidas folk – de han kaller kulturmarxistene – de verste, fordi de er forrædere mot norsk kultur. Dette er holdninger som vi som nasjon må ta et oppgjør med. Som en av de etterlatte fra Utøya sa til meg: Vi må tørre å stå opp mot rasismen. Vi må ikke la den stå uimotsagt. Ut av det vonde må det komme et bedre samfunn.
Vi må bevege det mangfoldige Norge et stykke framover. Det betyr ikke at vi skal legge hindre i veien for en åpen diskusjon. Men vi må ta et oppgjør med de som forestiller seg at vi kan leve i et rent etnisk norsk samfunn. Vi skal diskutere integrering og mangfold, men basert på fakta og toleranse. Vi må diskutere balansen mellom fellesskap og forskjellighet.  Det skal selvsagt være lov å stille krav, til nye landsmenn, men også til oss selv. Terror har ingen religion var slagordet ved minnemarkeringen i Larvik.

Internasjonalt har det vakt oppmerksomhet at den hatefulle terrorhandlingen er blitt møtt med krav om mer kjærlighet. I stedet for økt kontroll og innskrenkinger i ytringsfrihet, har vi blant annet hatt en statsminister som tidlig sa at terroren skulle møtes med mer demokrati og åpenhet. Det er flott å ha en slik statsminister. Men like flott er det at vi har et folk som har tatt i mot et slikt budskap med begeistring. Hva skyldes dette? Er nordmenn spesielt gode?  Trolig ikke. Men vi har et samfunn med stor grad av likhet. Solskinn og brød og ånd eies av alle som det heter i Nordahl Griegs dikt “Til ungdommen” som han skrev ved starten av den spanske borgerkrigen for 70 år siden. Det er små forskjeller mellom folk i forhold til mange andre land. Det betyr at vi er et land med mye fellesskap og mye tillit. Sjøl om vi ofte er innadvendte så viser undersøkelser at folk oppgir at de har flere venner enn i mange andre land.  Vi er et samfunn – en gjeng. Dette skyldes politiske valg, i motsetning til Margaret Thatchers påstand om “there is no such thing as society”. Hun mente vi står hver for oss – som vår egen lykkes smed. I Norge føler vi at vi står sammen.

Det kommer til å bli en spesiell valgkamp. Ikke minst er det krevende fordi vi nå er i en prosess hvor mange har kommet over sjokket og terroren, og føler at det er tid for hverdag igjen. Men de som ble rammet  står fortsatt mitt oppe i sorgen og den vil vare. Det blir derfor ikke bare et spørsmål om når valgkampen skal starte, men hvordan den skal være. Mange problemer  og saker er nå blitt små og ubetydelige. Jeg vil håpe at denne valgkampen kan dreie seg mer om verdier, og at kampen for mangfoldet som verdi blir viktig.

Read Full Post »

Norge har gått fra å være et land med beskjedne og nøysomme folk, til et land der fremmedfrykten står sterkere enn i noe annet land i Europa, skrev det tyske nyhetsmagasinet Stern i sin kommentar  denne uka, til hvordan det kunne skje en slik fryktelig terrorhandling i nettopp Norge. Ingen er mer ansvarlig for dette enn den tidligere partilederen Carl Ivar Hagen  som er en forløper for agitatorer som Jørg Haider og Geert Wilders, skrev bladet.Bildet: fra forrige mandags demonstrasjon mot terror ved Oslo Rådhus. Foto: Rødt nytt.

Bladet skriver skildrer et beskjedent land, kjent for fargerike hus langs blåe fjorder, flotte ull-gensere.  Her kommer min oversettelse av deler av artikkelen. Jeg utelater de delene som er en mer grundig gjennomgåelse av Breviks manifest samt beskrivelse av hva som hendte.  Jeg mener artikkelen er interessant fordi den viser hvordan vi ses på fra utlandet. Den massive oppslutningen om demonstrasjoner og minnehøytideligheter den siste uka har varmet oss. Når AUFerne har sagt at de vil møte hat med kjærlighet,  har det vært massiv støtte. Men samtidig må vi ikke lulle oss inn i en selvforståelse der vi ikke har utfordringer i å kjempe for bedre holdninger i forhold til folk med f.eks. ikke-etnisk norsk bakgrunn.

“Til og med gården der Anders Behring Breivik lagde bomben virker som tatt ut av en reisebrosjyre. Landet virker beskjedent, og det speiler selvforståelsen i et land som, som ingen andre i Europa, i de siste 50 årene har steget fra bitter fattigdom til ufattelig rikdom. Et folk av fromme fiskere og bønder som gjennom århundrer hadde vendt seg til å gjøre nød og mangler til nasjonale egenskaper med sparsomhet og solidaritet.  Den nye rikdommen har landet møtt med den samme holdningen. Ingen har uttrykt det bedre enn den tidligere statsministeren Gro Harlem Brundtland: Å være god, det er typisk norsk”.

Lenge lyktes denne strategien. Landet mellom Skagerrak og Nordkapp har hatt innflytelse når det gjelder å skape forståelse, der andre ikke får det til: Mellom palestinere og israelere, Singalesere og tamiler, Nord- og Sør-Korea. En nasjon med 10 % innvandrere, som har en utviklingsminister som sier at “ vår moralske forpliktelse til å dele vår rikdom med andre, vokser etter som velstanden vår øker.”

Nordmenn føler seg ve l i sin rolle. Det finnes et uttrykk, et lydmalerisk, nesten uoversettelig adjektiv, som fanger nordmennenes livsfølelse: Hyggelig. Ordet inneholder klang av behagelighet, fred, ro og vennlig tilfredshet og er fjernt beslektet med det engelske ordet “to hug”, å gi noen en klem.

Men siden sist fredag er ingenting mer hyggelig. Og verden spør seg: Hvordan kunne det gå så langt akkurat her?

At en som Anders Behring Breivik i Norge kunne vise slik besluttsomhet, har grunner som ikke passer inn i bildet av Norge som fredsnasjon. Men faktisk har fremmedfiendtlighet vært akseptert lengre her enn i noe annet europeisk land. Ingen har gjort mer for det enn Carl Ivar hagen, den tidligere lederen for det høyreekstreme Fremskrittspartiet – en norsk forløper for agitatorer som østerrikske Jørg Haider og nederlandske Geert Wilders. Allerede i valgkampen i 1987 holdt ikke Hagen seg for god til å lese opp et brev som var antatt å komme fra en muslimsk innvandrer: “En dag skal det bli like mange moskeer her som kirker. Dette landet skal bli muslimsk. Vi får flere barn enn dere. Og det kristne korset skal fjernes fra flagget”.

Brevet var forfalsket. Men det hadde virkning. Snart fikk Hagen popularitetstall på over 30 %. 1997 har Fremskrittspartiet 27 representanter i Stortinget, det norske parlamentet. I dag har de 22,9 % av representantene og er den nest største fraksjonen. Bare Arbeiderpartiet til statsminister Jens Stoltenberg er knapt større. “Vi må ikke oppfatte denne tragedien som en handling som en enkelt gal fanatiker er aleine om”, sier Theo Koritzinsky som er statsviter ved Høgskolen i oslo.” Det finnes rasisme i dette landet, og jeg antar at det finnes flere som Breivik”.

Breiviks biografi er tett knyttet sammen med Fremskrittspartiet. I mange år var han medlem. Som mange av hagens tilhengere holder han også doktrinen om åpenhet mot verden og solidaritet for en nasjonal katastrofe. Også han ser i denne doktrinen starten til undergangen av den nasjonale kulturen (egentlig Untergang des Abendlandes), som framfor alt er truet av muslimske innvandrere.»

Read Full Post »

En gal manns verk?

Norge er rammet av en ufattelig tragedie ved bombeattentatet i regjeringskvartalet og massakren på Utøya.  Mange har i disse dagene referert Nordahl Griegs ord: Vi er et lite land, hver fallen er en nabo og venn.. Svært mange av oss er berørt ved at en av våre kjære, en bekjent, en nabo er blant de som er blitt skadet, drept eller har mistet en av sinekjæreste.  Vi trenger tid til ettertanke, til sorg og til å prate med hverandre om hva som er skjedd.  Spesielt går tankene våre selvsagt til våre kamerater i AP og i AUF.

Mitt oppe i sorgen opplever vi et sterkt samhold. Angrepet var rettet mot det flerkulturelle Norge, mot folkestyret. Nå samler folk seg nettopp om disse verdiene. Når vi har opplevd terrorhandlinger i andre land har det ofte blitt fulgt opp med innstramminger og begrensinger i ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Her i Norge har statsministeren vært klar i at vi skal svare på angrepet med nettopp åpenhet og demokrati. Det er ikke særegne norske verdier, det er globale menneskelige verdier som heldigvis står sterkt hos oss.

Mange mennesker er blitt engstelige, ikke minst blant våre nye landsmenn eller gamle landsmenn med annen farge eller tro. Nå er det viktig å vise varme og inkludering til alle. I fortsettelsen blir det en utfordring å ha en politisk debatt der vi ordlegger oss slik at vi ikke gir grobunn til ekstreme holdninger. Da bør ord som snik-islamisering og at muslimer vil innføre sharia-lovgiving være borte fra debattene.

Politiet etterforsker om gjerningsmannen var aleine. Muligens var han det, men han tilhørte også et nettverk av folk med ekstreme holdninger. Holdningene som framhever rasens renhet, som går på at enhver muslim er en agent for et verdensomspennende kalifat osv. At gjerningsmannen kaller dette kristne verdier, skal selvsagt ikke brukes mot kirken eller ramme andre kristne, like lite som ekstrem terror fra muslimer skal ramme den muslimske befolkningen generelt.

Gjerningsmannen ønsker å bruke rettsaken som en talerstol for sine ekstreme synspunkter. er det naturlig at mange reagerer på. Jeg tror det vil være lurt å ha full åpenhet. Dette var ikke en gal manns verk, like lite som Hitler eller Bin Laden var gale. Det var en ekstrem handling utført av en mann med synspunkter som er menneskefiendtlige og onde. Disse synspunktene må vi som samfunn ta et oppgjør med. De finnes ikke bare i gjerningsmannens hode, men også hos andre. Bare gjennom åpen debatt kan slike synspunkter bli knust og befolkningen vaksinert mot fremmedfiendtlighet og ekstrem nasjonalisme.

 

 

Lars Egeland

Leder Vestfold SV

 

Read Full Post »