Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘politikk’

Denne teksten sto i Klassekampen 30. juli 2024, med små endringer.

Av Lars Egeland, forfatter av boka «Barbeint helt til hodet», Kolofon 2024

Våre holdninger til nakenhet og kropp er et tabu i samfunnsdebatten. Riktignok skriver enkelte løssalgsaviser ofte om folk som kler seg nakne. Det er tydeligvis noe som bringer mange klikk, men heller bidra til å skjerpe holdningene om at nakenhet er noe pikant og for noen få. Dermed styrkes de holdningene som gjør at andre aviser kvier seg for å gi rom for en bredere debatt om nakenhet. De som synes det er bra å være nakne, betraktes som en liten og sær gruppe, sjøl om det ofte hører med å lage en reportasje fra en nakenstrand om sommeren.

Det er få organiserte naturister i Norge. Men likevel er det slik at nesten halvparten av den norske befolkningen sier at de helt sikkert vil bade nakne om sommeren, eller hvis anledningen byr seg.  Problemet er at anledningen byr seg alt for sjeldent, fordi det er dårlig tilrettelagt for naturlig nakenhet i Norge. Det blir sjeldnere og sjeldnere at man kan se naturlige nakne kropper.

Er dette et problem for flere enn de som veldig gjerne vil bade nakne?  Ja, hvis det er sånn at forholdet til nakenhet har betydning for mental og fysisk helse for befolkningen. Det mener jeg det har, og da er ikke spørsmålet om nakenhet noe politiske partier og beslutningstakere burde overse. Det er ikke noe privat pikant, det er politikk.

Misfornøydhet med egen kropp er den faktoren som har størst betydning for psykisk uhelse. De fleste opplever et stort press om å ha en vellykket kropp. En vellykket kropp er en kropp som ligner på dem man utsettes for i reklame og media. Idealet er en kropp som sjelden finnes i naturlig tilstand. Den generelle vekta til folk øker, og i dag betegnes flertallet av den norske befolkning som overvektige. Men ingen ser disse kroppene …  Skam over kroppen er åpenbart usunt.

De siste åra har sosialpsykologen Keon West publisert flere artikler som dokumenterer lykke-effekten av nakenhet. West er professor ved Goldsmiths, en del av University of London. Han har gjennomført en rekke eksperimenter som bekrefter at de som har deltatt i felles naken-aktiviteter er mer tilfreds med egen kropp, at de har bedre selvfølelse og at de faktisk har en bedre livskvalitet.

Hvis du er fornøyd med kroppen din, gjør det mindre om du er gammel, tykk og enslig. Negativt kroppsbilde er koplet sammen med psykisk uhelse, depresjon, usunn spising og spiseforstyrrelser. Det indikerer altså at vi i samfunnet har stor interesse av at folk er tilfredse med kroppene sine.

Seksuell helse. Fra den organiserte naturismen i Europa i mellomkrigstida – og særlig i den sosialistiske naturistbevegelsen – ble det lagt stor vekt på at felles nakenhet kunne avdramatisere noen holdninger til seksualitet og bidra til en naturligere seksualitet, som gjorde at man ble opptatt av hele mennesket og ikke bare kjønnsorganene. Det kunne bidra til mindre dobbeltmoral og større frihet. I dag ser vi at unge mennesker får sin erfaring når det gjelder kropp og seksualitet fra å se på porno. Ungdom dusjer ikke etter gymmen lenger. Det er ikke sikkert at de skal tvinges til felles nakenhet, men i dag møter de heller ikke et samfunn som mener at felles nakenhet er sunt. Dette er et politisk ansvar.

Sol er sunt

En svensk forskergruppe publiserte i 2016 en artikkel der de konkluderte med at kvinner som aktiv utsatte seg for sola, levde lenger enn kvinner som unngikk sola.  Artikkelen var basert på en stor undersøkelse der de hadde fulgt 29.518 svenske kvinner over 20 år. De som solte seg, hadde betydelig mindre risiko for hjerte- og kar-sykdommer og en samlet mindre risiko for å dø av hjertelidelser.

Det er kanskje ikke så rart at de som soler seg lever lengre: Vi blir lykkeligere av å være i sola. Kroppen får D-vitaminer og produserer betaendorfin som får oss til å slappe av, og demper smerte. Hormonet ACTH som dannes ved solskinn brukes ved behandling av multippel sklerose og leddgikt. Gassene CO og NO lages også når sola skinner på huden. De har den effekten at de øker farten i nervesignalene og utvider blodkarene og reduserer blodtrykket.

Det er altså bra med sol! Vi blir gladere, vi stresser mindre, blodtrykket synker, vi får økt motstandsevne mot sykdommer, mindre diabetes og mindre kreft. Men selvfølgelig er det viktig å følge sol-råd om å ikke blir solbrent.

Nakenhetsbevegelsen historisk

Nakenhetsbevegelsen startet i Europa på siste del av 1800-tallet. Luftbad skulle hjelpe mot tuberkulose og engelsk syke. Ideen var at huden puster på samme måte som lungene. Derfor trenger hele kroppen fri tilgang til luft. Luftbad ble populært både som element for forebyggende helse og i behandling av sykdommer. I 1848 hadde den tyske presten Sebastian Kneipp utviklet det som er blitt hetende Kneipp-kuren, som er en behandling med kaldt vann kombinert med at man går barbeint i fuktig gress.

Tyskland hadde gjennomgått en rask industrialisering. Det oppsto en motbevegelse mot keisertidas konservatisme og trange rammer. Den hadde ulike retninger, men «livsreformbevegelsen» ble et samlebegrep. Det dreide seg om ernæring, der noen tok til orde for vegetarianisme. Det dreide seg om naturlige klær, der man ville vekk fra korsett og stive snipper. Noen tok til orde for mer funksjonell arkitektur. Det handlet om en bevegelse for å komme ut i naturen – det som i Norge ble Turistforeningen. Og det oppsto en ungdomsbevegelse som var forskjellig fra den militært inspirerte Speiderbevegelsen fra Storbritannia. Her skulle ungdom lede ungdom, og begge kjønn var sammen. De skulle leve enkelt i naturen. Det var ingen nakenbevegelse, men de badet selvfølgelig nakne sammen når de var på tur. Tilhengerne av moderne dans som søstrene Duncan, mente at rytmisk dans best kunne utføres når man var naken. Fysioterapeuter som Bess Mensendieck lanserte øvelser for bedre kroppsholdning og understreket at de måtte utføres naken. Etter første verdenskrig tok nakenhetsbevegelsen av som en viktig folkehelsebevegelse: Ut av bakgårdene, ut i sola. Hundretusenvis deltok i felles naken gymnastikk og svømming. De høyeste anslagene er at det var 12 millioner som praktiserte naturisme i Tyskland i mellomkrigstida. Når nazismen kom, ble dette ødelagt.

Fra Tyskland spredte naturismen seg til Storbritannia, USA, Frankrike. Etter annen verdenskrig var det land som Frankrike og Jugoslavia som så de store kommersielle mulighetene i store naken-campingplasser. Hvert år besøker nærmere 5 millioner mennesker nakencampingplasser bare i Frankrike.

Etter krigen fikk vi en rekke bevegelser som akkurat som den tyske livsreform-bevegelsen i mellomkrigstida, ville endre samfunnet vekk fra autoritære og livsbegrensende normer: Kvinnebevegelsen, hippiebevegelsen, studentbevegelsen, fredsbevegelsen og miljøbevegelsen. Alle disse bevegelsene bidro til mer liberale samfunnsnormer og fremmet nakenhet. De begynte som bevegelser for studenter, bevisste kvinner og opprørere, men de sosiale trendene som gjorde at skrankene mot sosial nakenhet ble mindre, ble etter hvert en del av massekulturen.

Mens mange naturister var fornøyd med å få lov til å være nakne i sine kolonier, oppsto det i USA radikale bevegelser som krevde rett til nakenhet på alle strender, som gjorde opprør mot det de oppfattet som de gamle naturistene som var for innadvendte. Seinere har vi fått nye retninger for nakenhet slik som nakenyoga og nakenvandringer. Ikke minst de nakne sykkelrittene som arrangeres hvert år over hele verden i protest mot oljeindustrien eller lokal forurensning. Økofeminister tar til orde for nakenhet, mot menn som vil herske over natur og kvinner.

I Storbritannia har Victoria Bateman som er professor ved Cambridge University, påpekt at samfunn med stor grad av kyskhet er samfunn med lite økonomisk vekst og med undertrykte kvinner. Bateman har ved flere anledninger holdt sine forelesninger naken. Kyskhetskulturen er et nullsumspill, mener Bateman. Det betyr at hvis jeg skal framstå som kysk, må noen andre være ukyske. Hvis de andre kler seg med bluser uten utringing og lange skjørt, må jeg kle meg enda kyskere – f.eks. ved å også dekke håret. Det er en kultur som splitter kvinnene. Bare når kvinner står sammen kan vi frigjøre oss fra denne kyskhetskulturen som har som formål å kontrollere kvinnene, sier hun.

Holdningen til nakenhet er menneskeskapt og har variert gjennom tidene. Nakenhetsbevegelsen har aldri fått stort gjennomslag når den har vært aleine. Men når den har knyttet seg til viktige bevegelser i samfunnet, blir den relevant. I dag gjelder dette fortsatt kvinnebevegelse, natur- og miljøbevegelsen, LHBTQ-bevegelsen. Ved å bli en aktiv deltaker i disse bevegelsene kan man også presse politikere til å forholde seg til nakenhet som et tiltak for bedre folkehelse.

Nesten halvparten av den norske befolkninga vil gjerne bade nakne, ønsket om nakenhet er større blant de yngre enn de eldre. Det er ikke mitt mål at folk skal melde seg inn i en naturistforening. Men det er mitt mål at vi får et mer naturlig forhold til nakenhet og der mange flere kan oppleve friheten ved å ha et naturlig forhold til egen og andres kropp. Min oppfordring er derfor til politiske partier og folkehelsebevegelser at man må a en politikk for kropp og nakenhet – nakenhet er politisk, ikke privat. Og til hver enkelt: Bruk sommeren til å prøve å være mer nakne, enten det er hjemme, i hagen, på hytta, på en ensom strand, eller på de altfor få naturiststrendene vi har.

Read Full Post »

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Read Full Post »