Lars Egelands blogg

Digitaliseringa endrer rammebetingelsene for bibliotekene på en slik måte at vi må finne opp biblioteket på nytt. I denne situasjonen tenker vi for lite prinsipielt, men hiver oss i stedet på alle mulige kvikke ideer og prosjekter som vi tror skal fornye biblioteket. Det er som om hele biblioteksektoren hyperventilerer, mener Rafael Ball som er direktør på ETH-bibliothek som er et digitalt konsortium i Sveits.

Ball holdt foredrag i dag på det tyske biblioteksmøtet som i disse dager arrangeres i Leipzig. – Fordyper oss i enkeltprosjekter og tenker at en ny portal, en ny teknisk løsning, en ny webside skal være løsningen for framtidas bibliotek, sa Ball. Han mente at det er på tide å gå til grunnlagsideen for bibliotek: Det er etter Balls mening, at biblioteket på vegne av samfunnet som oppdragsgiver, skal sørge for ny kunnskap og viten på alle fagområder. Det gjelders elvsagt uavhengig av hvilke kulturteknikker dette formidles på. Vi må ikke fordype oss i små prosjekter, men tenke hvordan biblioteket kan løse samfunnsoppdraget sitt over tid. Jeg får inntrykk av at folk ikke tar seg tid til å tenke gjennom dette, men at de er på stadig jakt etter kvikke små løsninger. Dette er viktig fordi vår gamle tenkemåte basert på å avlede framtida av fortida, ikke lenger virker i en tid hvor digitale endringer kommer så fort. Da gjelder det å tenke prinsipielt og ikke panisk!

Ball har utdypet tankene sine i boka «De pauseløse samfunnet»: http://www.schattauer.de/de/book/detail/product/1014-die-pausenlose-gesellschaft.html

Bibliotekrommet «- real und digital»

Bibliotekrom i det digitale og det reale – det virkelige – er slagordet til årets store biblioteks-kongress i Tyskland. For 6. gang etter DDRs fall er kongressen i Leipzig. Kongressen går fra 14-17.mars – 17. mars begynner Leipzigs store bokmesse. Slagordet uttrykker at det er viktig å utvikle den digitale tilgangen videre, men at digitaliseringa utfordrer hva vi gjør med bibliotekets fysiske rom. Dette blir tydelig når man ser på utstillerne på kongressen: Det er utstillere med all verdens tekniske digitale løsninger for skanning, ebøker, discoverytjenester osv – sammen med spennende stands fra interiørarkitekter og firmaer som leverer nye løsninger for det fysiske biblioteksrommet. Ellers er det tett med foredrag og paneldiskusjoner, ikke minst med fokus på bibliotek og flyktninger.

Det var spesielt dagen etter at det har vært delstatsvalg i tre av Tysklands delstater. For første gang siden krigen har et parti til høyre for kristeligdemokratene fått et stort gjennomslag. Det betraktes som en reaksjon på at det har kommet mange flyktninger til Tyskland. Samtidig fastholder forbundskansler Angela Merkel at det er en menneskerett å flykte, og å søke asyl. Et stort flertall av Tysklands innbyggere støtter Merkel. Bare 22% er utilfredse med henne. Magasinet Stern kom på gata med en stor gallupundersøkelse som viser massivt positive holdninger til utlendinger. Det folk mest av alt frykter er høyre-eksstremisme. Kun en prosent støtter angrepene på asyl-bosteder. Dette gjelder faktisk også blant velgerne til det nye partiet Alternative für Deutschland. Det er få velgere som mener at AfD har løsningen på innvandrerproblemet, men det gjelder de andre partiene også. Det spesielle er at over 50% av velgerne mener at partiene ikke har noen løsning på problemene. AfD-oppslutningen viser en mistillit i samfunnet. Deres velgere tror ikke på de tradisjonelle mediene, men de stoler på sosiale medier og mener at frie ytringer fører til represalier i Tyskland. Sterns konklusjon er at AFD-oppslutningen ikke handler om fremmedfrykt, men om mistillit til det politiske systemet.

På bibliotekskongressen fikk vi høre en rekke eksempler på hva bibliotekene gjør for flyktninger. Ikke minst er det imponerende å høre hva bybiblioteket i Køln gjør. Det handler forresten ikke om å gjøre noe for flyktninger, men om å tilrettelegge for at byen kan tjene på mangfoldet av kulturer – som flesteparten av tyskerne fortsatt tror på.

Min reise til Leipzig

Jeg kom hjem til Tønsberg fredag kveld etter å ha vært på Det 75. norske bibliotekmøtet i Tromsø. Lørdag morgen henta jeg min lille bobil fra vinterlagring. Inn med noe klær, vann og gass og så bar det av gårde med ferge til Hirtshals, kona mi, bikkja og meg. Lørdag kveld overnatta vi på en bobilplass sør for Flensburg, og midt på dagen søndag var vi i Leipzig. Der sjekka vi en bobilplass ved Messa som vi ikke fant, en plass midt i byen som var nedlagt og nå utstyrt med en parkeringsvakt som hata bobiler dypt og inderlig. Dermed endte vi litt utafor byen hvor vi nå står parkert ved en nydelig park i et område med vakre innsjøer. 5 minutter med sykkel så er jeg ved S-banen og drøye 20 minutter etterpå har jeg kjørt via Hovedjernbanestasjonen til det store Leipziger-Messe området.

Rett i nærheten her finnes det store minnesmerket over Vølkerschlacht i Leipzig, det store slaget der Napoleon opplevde sitt Stalingrad. Rett ved parkeringsplassen vår er det minnesmerke over en polsk marskalk som gikk i tjeneste for Napeoleon med 8.000 mann. Rett over gata er det minnesmerke over de tapre østerrikerne som beseiret Marskalken. Dette har vi sett på norske TV-skjermer i vinter i Tolstojs Krig og fred.

Etter Napeoleons nederlag i Leipzig ble styrkene drevet nordover, og franske og danske styrker sto til sist ved Kiel. Danskekongen skjønte hvilken vei det bar, og det ble fredsforhandlinger som i januar 1814 endte med Kielerfreden der Norge ble gitt til Sverige.

Verdens-skriftkultur i Leipzig

Blick in die UniversitŠtsbibliothek «Bibliotheca Albertina» in Leipzig, aufgenommen am 15.11.2007. Foto: Jan Woitas

Bibliotheca Albertina – Universitetsbiblioteket i Leipzig – ble grunnlagt i 1543,  etter at bøkene fra de oppløste saksiske klostrene som følge av reformasjonen ble samlet i Leipzig. Samlingen ble fusjonert med andre fakultetssamlinger som var etablert allerede på 1400-tallet. I dag har Leipzig Universitetsbibliotek en av de største samlingene i verden av gamle bøker og verdensskriftkultur, blant annet 3500 år gamle papyrus med medisinske verker, og verdens eldste bibel. Biblioteket ble stygt ødelagt under annen verdenskrig, og først fullstendig gjenoppbygd fra 1992-2002.

Bok-messa i Leipzig

Allerede i 1652 etablerte bok-messa i Leipzig seg som den fremste i det tysk-språklige området, med atskillig flere titler som ble frambudt enn bokmessa i Frankfurt. Leipzig holdt denne statusen helt fram til 1945, da Frankfurt ble den dominerende bokmessa for den vestlige verden. Men gjennom hele DDR-tida forble Leipzig-bokmessa et viktig møtested for forfattere og forleggere fra både øst og vest. Etter den tyske gjenforeninga ble bokmessa flyttet ut av bysentrum til det nye Messeområdet. Det har ført til at messa har vokst år for år. Mens Bokmessa i Frankfurt i stor grad er en bransjeintern messa, henvender Leipzig-messa seg til det brede bokelskende publikum. Ved siden av alt som foregår på messeområdet i de fire dagene da messa pågår, er det over 1800 ulike arrangementer i byen under slagordet «Leipzig liest» – Leipzig leser.

Den fredelige revolusjonen startet i Leipzig Den fredelige overgangen fra kommunistisk diktatur til demokrati i Tyskland, startet på mange måter i Leipzig. Hver mandag samlet opposisjonelle seg til gudstjeneste i Nikolaikirche. Under bokmessa våren 1989 våget noen opposisjonelle seg til å synge protestsanger på gata. Siden det var mange utlendinger i byen håpet de på at de ikke ville bli arrestert. Men arrestert ble de. Men da opplevde de noe helt nytt: Tilhørere meldte seg og sa at de også ville bli arrestert, de hadde jo lyttet. De opplevde at folk fikk mot til å stå for egne meninger. Mandagsgudstjenestene utviklet seg til større demonstrasjoner. Det store vendepunktet kom da det dukket opp over en million mennesker og politiet var satt ut av spill. Uka etter falt muren i Berlin.

Read Full Post »

 Paneldebatt om kommunesammenslåinger. Fra venstre Georg Arnestad, Bjarne Sommerstad, Mette Rysjedal og møteleder Svein Tore Marthinsen

Bibliotekmøtet avsluttet med en paneldebatt om bibliotek og kommunesammenslåinger. De som hadde ventet sterk motstand mot reformen, ble skuffet. Tvert i mot ble søkelyset rettet mot bibliotekene selv: Hvis de er på banen i denne reformen, kan biblioteket komme styrket ut!

Panelet besto av Georg Arnestad som er kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bjarne Sommerstad som er ordfører i Andebu kommune som 1. januar 2017 slår seg sammen med Stokke og Sandefjord, samt biblioteksjef Mette Rysjedal i Nesodden kommune. Rysjedal leverte i 2015 en masteroppgave om kommunesammenslåinger og bibliotek.

Ordfører Sommerstad har blitt invitert land og strand rundt som kommunalminister Sanners wonderboy, til tross for at Sommerstad er SP-ordfører. – Jeg begynte som skeptisk, så begynte jeg pg slappe av, deretter blei jeg ørlite forelska, sa Sommerstad på sin brede og fargerike Indre-Vestfold-dialekt. Som kommunens fremste politiker mente han at han hadde et ansvar for p sørge for at innbyggerne fikk gode tjenester, og da mente han Andebu ble en for liten kommune. – Mye har skjedd siden kommunegrensene ble trukket opp etter krøtterstier og bekkedrag, sa han. Vi må se framover, og til nå er det ingen som har greid å holde igjen solnedgangen! I Andebu, Stokke og Sandefjord satte ordførerne og opposisjonslederne seg sammen og lagde en politisk erklæring som bl.a. sikret at biblioteket skulle bestå i alle de tidligere kommunene, og at nedlegging av rådhus skulle bety etablering av kommune servicekontor – for eksempel i forbindelse med biblioteket. – Men det er klart at avtalen ikke kan love noe for all framtid. Derfor er det opp til biblioteksjefen å lage så populære tjenester at folk vil ha dem! Det nytter ikke å sitte å sutre, mens nye tjenester kan sørge for at biblioteket vokser, mente Sommerstad.

Det var både Arnestad og Rysjedal enig i. Rysjedal viste til masteroppgaven sin som hadde omhandlet 6 mellomstore kommuner på Østlandet. Der så biblioteksjefene store muligheter i kommunereformen, om de får beholde ressursene. Da kan de gå sammen om IT-bibliotekar, styrka barnebibliotekarbeid osv. Men bibliotekene må være pågående og aktive for å sørge for at de ikke blir salderingspost i budsjettet!

Arnestad påpekte at det ikke sies mye om kultur og bibliotek i debatten og dokumentene om kommunereformen. – Det er ikke–så rart. Kultursektoren utgjør ca 4% av kommunebudsjettene, biblioteksektoren ca 1%! Men – påpekte Arnestad – det er nå mer offentlig debatt om bibliotek enn tidligere. I 2005 var ordet Bibliotek nevnt 1893 ganger i norske aviser, mens i 2015 ble nevnt 11.500 ganger. Det henger sikkert også sammen med at biblioteket har fått en ny rolle som debattarena og møteplass, en funksjon Arnestad var bekymret over. – Når biblioteket bruker kreftene sine på å være en debattarena forsvinner ungdom og lavinntektsgrupper ut, biblioteket blir nok en arena for den velutdannede middelklassen – da blir biblioteket ikke lenger et tilbud til hele folket, mente Arnestad.

Bibliotekene som pådriver for digital deltaking

Fredagen startet med to omganger med parallelsesjoner. Jeg deltok på en sesjon om bibliotekene som pådrivere for digital deltaking. Både Bibliotekforeningen og Nasjonalbiblioteket er med i styringsgruppa for prosjektet Digidel som skal øke befolkningens tilgang til digitale verktøy. Prosjektleder Stian Lindbøl ba bibliotekene følge med, for nå skulle det lyses ut et par millioner i prosjektmidler. Hele 60 % av bibliotekene oppgir at de gir tilbud om opplæring eller veiledning i digitale verktøy, kunne Arne Gundersen fra Nasjonalbiblioteket opplyse. Men han trodde samtidig at variasjonen var stor. Deretter fulgte noen gode eksempler fra Vestfold, Kristiansand og Bergen.

Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek fortalte at de hadde gjennomført kurs i 9 av 13 bibliotek. De hadde engasjert 6 lærerstudenter som kursledere. På kursene var det gjerne en lærer, 2 veiledere og inntil 15 deltakere. Til sammen hadde de hatt 110 deltakere, og Evensen mente at dette var et ressurskrevende tilbud som lett kan tape i dårlige budsjetter. I tillegg hadde de hatt workshoper under en aksjonsuke for «Alle på nett». Da nådde de hele 419 deltakere, men Evensen påpekte at noen av kursene var for avanserte. Interessen var størst for grunnleggende kurs, og svært liten i kurs om bibliotekets digitale tilbud.

I Kristiansand hadde biblioteket fått 900.000 fra departementet til digital-opplæring i 2014. 200.000 ble brukt til utstyr og markedsføring, resten til å ansette 6 studenter fra UiA som betjente kursrommet hver eneste dag i bibliotekets åpningstid. Resultatet var 240 individuelle veiledninger, 3449 drop-in-bookinger – ca 25 pr dag. Tema kunne være å lære å laste ned ebøker, eller å installere apper, fortalte biblioteksjef Ann Kristin Undlien.

I Bergen har de satset på tilbud helt fra grunnleggende IT til de avanserte brukerne som tilbys makerspace – et sted for å utvikle digitale verktøy. Blant annet hadde de et eget tilbud til jente-nerder.

Tekstveiledning som oppgave for biblioteket

Vi var arrangører av et seminar om tekstveiledning. En del av Læringsssenter og bibliotek ved HIOA er et eget studieverksted med to ansatte og 10 studenter som er skrivementorer. I tillegg er det tre ansatte i en enhet som jobber med engelsk i akademisk skriving (EAP – English for Academic Purposes) samt to ansatte som jobber med forskning og kurs i norsk som andrespråk og tekstveiledning.

–              Er dagens studenter dårligere enn før, spurte Kari Mari Jonsmoen retorisk. Svaret mente hun var nei. Jonsmoen og kollega Marit Greek har fulgt elever i 3. klasse på videregående skole i alle norsktimene i et år.  Jonsmoen mente at læringsmålene i videregående skole med hensyn til skriving, var de samme som på høgskolen. Men elevene fikk sjelden tid til å fordype seg, undervisninga var orientert etter stadige prøver som hindret at man kunne jobbe i dybden. Når bare halvparten av en klasse virkelig leser en hel bok, når de etter fritt valg skal lese en skjønnlitterær bok, er det lett å skjønne at det blir en stor overgang når man kommer til høgskole og universitet og må lese flere tusen siders pensum. – Men det er ikke nok å ha god skriveteknikk, de må også ha noe å skrive om, sa Jonsmoen som mente at det sviktet med tanke på å forstå at man faktisk måtte ha noe kunnskap å skrive om – her mangler det også på informasjonsinnhentings-kompetanse.

Kari Mari Jonsmoen snakker om tekstveiledning

Ingunn Nilsen fra Studieverkstedet fortalte om hvordan de har gode erfaringer med å gi studenter opplæring i å veilede andre skriving. Når læreren veileder blir det lett undervisning, når medstudenter veileder blir det på like fot. Men Nilsen viste til at mange som kommer til Studieverkstedet blir skuffet over at de møtes av samtale og diskusjon med en annen student, fordi de hadde ventet seg klare svar fra en lærer. Men når de sjøl lærer seg å reflektere over egen skriving blir de styrket. Det er det som heter empowerment på fint, sa Nilsen.

 Nord-Trøndelag leser vant BS sin formidlingspris!

«Nord-Trøndelag leser» vinner halv million til lese-formidling Biblioteksentralen har laget en ny formidlingspris på hele 500.000 kr. Prisen ble utdelt på slutten av Bibliotekmøtet. Juryen besto av representanter for Forfatterforeningen, Faglig forfatterforening, Oversetterforeningen og Foreningen for norske barne og ungdomsforfattere. Vinneren ble kampanjen «Nord-Trøndelag leser høyt»i regi av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålsetningen med kampanjen er å nå alle nybakte familier i fylket med  budskapet om å lese høyt for og sammen med barna. Et av de mest synlige tiltakene i kampanjen er rekrutteringen av femti kjente nordtrøndere som lese-ambassadører. Blant dem finnes 23 ordførere, to verdensmestere og en rocker!

Og neste Bibliotekmøte blir i Sandefjord!

Flere fylker hadde søkt om å få arrangere neste Bibliotekmøte. En av dem var Vestfold og Sandefjord som ble valgt av Hovedstyret i Bibliotekforeninga. Representanter fra byen avsluttet møtet med å ønske velkommen til hvalbyen i mars 2018!

Read Full Post »

På midten av 1990-tallet sang Jan Eggum om hvordan verden var ute av lage: Kor e alle helter hen? Drømmene var gått i dass – og nesten verst av alt: onkel Lauritz var på video!  Det var et sjokk av modernitet. Men siden den gang har filmen gått fra datidas moderne magnetbånd til CD-en og DVD-en og nå til strømmetjenestene Vil det samme skje med bøkene, spurte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre retorisk torsdag morgen på sitt plenumsforedrag på Det norske bibliotekmøtet.

Han svarte sjøl et klart NEI. Det har ikke skjedd til nå, og bøkene vil være i bibliotekene i 50 til 100 år framover. Vi kan dele bibliotekets mediebestand i to, mente Myhre: Den delen som er klassifisert etter Dewey vil i stor grad bli digital, mens den delen som ordnes alfabetisk – skjønnlitteraturen – i stor grad vil forbli på papir. Alt som har vært basert på kunnskap går mot det digitale, men ikke som ebok, men til ressurssider på nettet. Store norske leksikon kommer ikke ut som ebok, men er tilgjengelig som oppslagsverk på nettet.

Digitaliseringas viktigste funksjon for bibliotekene er ikke i form av bøker, men i form av katalogene, mente Myhre. 427 ikke-digitale bibliotek trenger hver sin kortkatalog. 427 digitale bibliotek kan klare seg med en felles digital katalog. Derfor lanserer Nasjonalbiblioteket tjenesten biblioteksøk sammen med helt nye nettsider for NB 1. oktober: Der vil fokuset ikke være på bibliotekaren, men på sluttbrukeren, den vanlige innbygger i Norge, fortalte Myhre.

–              Det er gitt ut 492.000 titler i Norge som aldri vil bli gitt ut som ebøker, sa Myhre. For 10 år siden bestemte Nasjonalbiblioteket at alle disse utgivelsene skulle digitaliseres. Våren 2017 vil alle bøker som er gitt ut i Norge være ferdig digitalisert av NB. Det er altså ikke forlagene, men Nasjonalbiblioteket som er den store kraften for digitalisering i Norge. Bøkene vil bli gjort tilgjengelig i strømming. Det betyr at alt det skrevne vil være tilgjengelig digitalt. Det betyr også at alle skrevne ord i Norge vil være søkbare, – det er en enorm kilde for forskere. Alle bøker utgitt fram til år 2000 vil bli tilgjengelig for alle i Bokhylla.no.

Vår prioritet er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til alt hjemmefra. Det er prioritet nr 1. Prioritet nr 2 er tilgang via UH- og folkebibliotekene. Prioritet nr 3 er bare tilgang i NB. Det er ikke teknologien som avgjør hvor bred tilgangen blir, det er det lovgivninga som avgjør, sa Myhre som mente at folk vil venne seg tikl å bruke NBs baser hjemmefra og at de da vil akseptere å måtte gå til biblioteket for å få tilgang til hele teksten eller hele boka.

Myhre avslutta med en bredside mot Google. «Folk flest vet ikke at Google er korrupt. Snart er hele den første treffliste-sida i Google kjøpt av andre som vil pushe innholdet sitt, eller innholdet er tilpassa av Google for at de vil at vi raskt skal komme tilbake til sidene deres. Fordelen med bibliotekene er at vi ikke er korrupte, avsluttet han.

Digital danning

Dagens andre plenumssesjon ble presentert av Universitetet i Tromsø. Det handlet om digital danning og fokus på informasjonskompetanse. Helene Andreassen og Mark Stenersen snakket om at det tar tid å bli en informasjonskompetent informasjonssøker. Men veien dit er en god investering. Veien handler om å tilegne seg de akademiske verdiene som bør råde på et universitet. Feil, uærlighet, snarveier kan få store konsekvenser. De akademiske verdiene handler om frihet, nysgjerrighet, kreativitet, ærlighet og kritisk tenking. Dette er kjerneverdier som må være en del av utdanninga på et universitet – det handler i stor grad om det bibliotekarer har kalt informasjonskompetanse.

Universitetsbiblioteket i Tromsø har utviklet nettkurset iKomp som er gratis og åpent tilgjengelig for alle. De opplever nå at flere og flere utdanninger tar dette nettkurset inn som en del av sitt arbeidskrav til studentene. Kurset tar opp ferdigheter som studenter bør kunne, slik som å kunne henvise korrekt til kilder. Men like viktig er det å forstå hvorfor det er viktig å følge regler for kildehenvisning. Hvorfor er det viktig å lese kritisk. Kunnskap på dette området bidrar også til bedre læring, mente Andreassen og Stenersen.

Nestleder i Studentparlamentet i Tromsø, Emil Ellefsen, imponerte med klare meldinger og en profesjonell framføring. Han er en av de nye studentene som har vært vant med PC-bruk, digital eksamen og digitale læremidler på videregående skole. Da ble universitetet et tilbakeskritt. Han er derfor en av de studentene som krever mer digitalisering for å bedre tilgjengeligheten (Netflix er hverken best på pris eller utvalg, kun på tilgjengelighet – men det er nok, sa Ellefsen), relevans og engasjementet i studiene. Den tradisjonelle forelesninger er ikke død, men den kan bli supplert med filmopptak og podkaster, mente han. Når det gjelder ressurser og informasjonsflyt var han fornøyd med UiT – ikke minst med det store utvalget Open Access-ressurser. Men forbedringspotensialet er å få digitale løsninger ikke bare her og der, men i alle ledd!

Robert Greiner som er politisk rådgiver i fylkeskommunen, snakket om bruk av sosiale medier. Husk på at Facebook er større enn NRK som nyhetsformidler, sa han. Sosiale medier kan brukes til å menneskeliggjøre biblioteket. Husk på at det er følelser som engasjerer, mer enn tørre fakta. Vær en historieforteller, ingen påtrengende salgsmann, var hans oppfordring.

Etter plenumssesjonene var det lunsj og deretter to omganger med parallell-sesjoner. Sjøl deltok jeg på Universitetet i Bergens sin sesjon om nye kompetansebehov i fag og forskningsbibliotek. Almuth Gastinger fra NTNU presenterte en undersøkelse hun hadde gjort sammen med Ane Landøy fra UiB, om bibliotekarenes kompetanse på opphavsrett. Den viste at det er et sterkt behov for økt kompetanse, både på hvilke regler som gjelder i Norge og hvilke regler som gjelder internasjonalt. De som hadde svart på undersøkelsen trodde ikke løsningen var konferanser, men delte seg i 3: Det som trengs er elæring på opphavsrett, workshoper eller rett og slett et sted å konsultere ved behov. Skal mangelen på kompetanse på opphavsrett løses på det enkelte bibliotek, eller tar Nasjonalbiblioteket, bibliotekforeningen eller bibliotekutdanninga ved HIOA ballen, spurte Gastinger.

Karin Rydvig fra UiB snakket om hva som kreves av den digitale bibliotekaren: Kompetanse på Open Access, opphavsrett, lisenser, metadata, bibliometri. Hun sa at Universitetet i Bergen har som mål å være den fremste UH-institusjonen på digital bruk i Norge. De også, tenkte jeg.

Biblioteksdirektør Johanne Raade fra UiT snakket om omorganiseringa ved biblioteket der man var gått fra en inndeling etter geografiske bibliotek, til en funksjonsdeling med to avdelinger: Avdeling for publikumstjenester og Avdeling for samlinger. Det har medført at folk får en mulighet til å fordype seg og utvikle tjenestene bedre, mente hun – selv om hun innrømmet at ikke alle var like enig om at det var et framskritt.

Idunn Bøyum fra bibliotekutdanninga ved HIOA snakket om kravet fra praksisfeltet til utdanningen: Slag gryteklare bibliotekarer som smaker godt! Hun påpekte at utdanninga egentlig er laget for å passe 19-åringer som kommer fra videregående, mens en stor del av studentene nå har både en bachelor og en master før de begynner på bibliotekstudiene.

Da syntes jeg at jeg hadde hørt nok om fagbibliotek, så på den siste parallelsesjonen valgte jeg «Joikens frie natur» som var et seminar i regi av Sametinget. Her var det foredrag om joik, og ikke minst fikk vi høre joik. Det var joiker og leder i Sámi juoigansearvi/joikernes forening Biret Ristin Sara som joiket sin far og mor og forfatter Rawdna Carita Eira  som arbeider ved Samisk Nasjonalteater i Kaitokeino. Rawnda Carita sa at selv om man regner samisk litteratur som en ung litteratur, så er det teorier om at gamle dikt som Voluspå egentlig er en samisk-joike-tekst opprinnelig.

Rawnda Carita jobber nå med å lage en samisk opera – opera og joik ligner på hverandre, de er begge avhengig av kompakte tekstlinjer, sa hun.

Read Full Post »

–              Dere har en meningsfylt jobb der dere kan se tusenvis av mennesker som går fra bibliotekene hver dag rikere, gladere og mer kunnskapsrike, sa Høgmo som mente at bibliotekene hadde likhet med fotballbevegelsen ved at det er en viktig sosialiseringsarena som er spredt bover hele landet og som er uensarta. Høgmo fortalte at han var vokst opp i et hjem der bøker var viktig. – Mine foreldre var så venstreorienterte at overvåkingspolitiet som lå i buskene utafor huset, så mor serverte dem vafler, fortalte han. Det var en oppvekst der biblioteket var viktig for å bekjempe klasseforskjellene. For min egen generasjon har biblioteket vært viktig for å gi tilgang til informasjonssamfunnet, et samfunn der behovet og tilgangen til informasjon har eksplodert. For mine barn er biblioteket viktig som bidrag til integreringssamfunnet, – et sted for språkopplæring, gode samtaler og som møtested. – Vi ser bare starten av hva biblioteket kan bidra med med tanke på integrering av våre nye landsmenn, mente Høgmo. For mine barnebarn er biblioteket viktig i det jeg vil kalle analysesamfunnet. Biblioteket kan bidra med helhet der samfunnet opplever mer og mer spesialisering, men der kunnskap, kritisk tenking og bevisste borgere er nødvendig – her kan biblioteket bidra, mente Høgmo. Husk på at biblioteket i Trondheim har mer enn en million besøkende årlig, det er atskillig mer enn de som kommer til Lerkendal stadion!

Høgmos sterke oppfordring til bibliotekene var at de må ha tro på seg sjøl. Han siterte Jesse Owens som vant 4 OL-gull i Berlin-olympiaden i 1936: Hvis du tror du vil mislykkes, så mislykkes du. Muligheten for å vinne er at du har tro på deg sjøl! Deretter avsluttet han med å gjøre det samme som han utfordrer fotballspillerne til å gjøre. Ikke alle spillerne synes det er innenfor deres komfortsoner, men Høgmo mener de skal lese dikt høyt for hverandre. Nå er det mange som har begynt å skrive egne dikt, fortalte han. Men Høgmo valgte Andre Bjerkes dikt «Det haster».

Silje Karine Muotka er sametingsråd for utdanning og næring og var stand inn for kulturråden. Det elsker hun å være! Hun kunne fortelle at Sametinget er svært opptatt av bibliotek og tilgang til litteratur. De støtter rundt 20 samiske bokutgivelser i året og finansierer 8 samiske bokbusser i tillegg til at hun skrøt av Sametingets eget bibliotek som hvert år arrangerer samiske litteraturdager med stadig økende oppslutning!

Fylkesråd Willy Ørnebakk pekte på at Troms har innbyggere fra 145 nasjonaliteter. – Vi har tatt i mot flyktninger og har ikke hatt noen problemer unntatt de tradisjonelle nett-trollene, sa han. Et kjerneoppdrag for bibliotekene er å bidra til bedre leseferdigheter, sa Ørnebakk. Vi satser på barna, og er stolte av at barn i Troms låner flere bøker enn gjennomsnittet for landet. I tillegg bruker vi bibliotekene i desentralisert høyere utdanning der vi i hele fylket har etablert lokale studiesentra i folkebibliotek. Han kunne fortelle at fyllet har laget en strategi for å bli det han kalte en digital region, og at biblioteket har en sentral plass i denne strategien.

Parallelseminarer

Mari Kannelønning fra LSB på HIOA innleder på seminaret om «Fagbibliotekene i 2025»

Etter åpningsmøtet og lunsj var det parallelseminarer. Vi fra Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte seminar om fagbibliotekenes framtid: Hbvor er fagbiblioteket i 2025? Ellers var det presentasjon av papere sendt inn til konferansen. Et seminar var: Hvem er den nye bibliotekaren? Det var morsomt, for der snakket gestaltterapeut og komiker Anders M. Tangen. Mens skolebibliotekar Sofia Malmberg sto for seminaret «happening som metode».

Øremerka opptrappingstilskudd til bibliotekene

Landsmøtet i Norsk Bibliotekforening vedtok to uttalelser. Den ene dreide seg om kommunereformen, den andre om biblioteket som integreringsarena.

I uttalelsen om kommunereformen pekte landsmøtet på at bibliotekloven bare sikrer at det skal være bibliotektilbud i alle kommuner, mens loven ikke sier noe om nivået på tjenesten. Kommunereformen innebærer potensielt en fare for at en rekke bibliotek kan bli lagt ned, men NBF velger en mer offensiv tilnærming: Hvis reformen fører til sentralisering av administrative tjenester kan det bli slik at biblioteket står igjen som den eneste offentlige tjenesten i mange lokalsamfunn. Det betyr at reformen krever en styrking av bibliotekene. Når regjeringa nå frister kommunene med ulike økonomiske foredler om de slår seg sammen, krever NBF at regjeringa innfører et tidsavgrensa øremerket opptrappingstilskudd for bibliotekene!

Bibliotekene som integreringsarena

I den andre uttalelsen viser NBF-landsmøtet til at bibliotekene er effektive arenaer for integrering. Bibliotekene samarbeider tett med andre aktører, ikke minst frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. De er gratis, lett tilgjengelige og desentraliserte. Bibliotekene oppleves som uformelle og lystbetonte læringsarenaer og brukes allerede av målgruppa til en rekke andre funksjoner, heter det i uttalelsen.

Årsmøtet peker på at integreringstilskuddene som nå bevilges til kommunene, også må komme bibliotekene til gode. Ikke minst må bibliotekenes gode integreringsarbeid løftes fram i Stortingsmeldinga om integrering som Listhaug skal legge fram i løpet av våren. NBF skal allerede mandag møte politisk ledelse i Innvandrings og integreringsdepartementet der denne uttalelsen vil bli presentert, i følge NBF-leder Mariann Schjeide.

Gjenvalg som leder

Mariann Schjeide ble for øvrig enstemmig gjenvalgt som leder av NBF, og undertegnede ble gjenvalgt som nestleder. Nye medlemmer til Hovedstyret i NBF ble Heidi Hovemoen fra Akershus fylkesbibliotek, Ane Landøy fra Universitetsbiblioteket i Bergen, Heikki Knutsen fra Finnmark Fylkesbibliotek og Anne Kristin Undlien fra Kristiansand bibliotek. Anette Kure fra Sarspsborg bibliotek, Ole Ivar Burås fra Foreningen Les og Nina Ødegård fra Samisk videregående skole i Karasjok, var ikke på valg. Blant de nye varamedlemmene finner vi Hege Haukeland Liadal som er stortingsrepresentant for AP og Tor Arne Dahl som er instituttleder ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Landsmøtet vedtok ellers både nye vedtekter, nytt prinsipp-program og nytt handlingsprogram og ikke minst nye kontingentsatser. Det medførte litt diskusjon da kontrollutvalgets leder Tone Moseid spurte om hovedstyret hadde tatt høyde for konsekvensene av kommunereformen som kan bety at det blir atskillig færre kommuner som betaler kontingent. Det hadde hovedstyret ikke gjort. Løsningen ble at landsmøtet delegerte fullmakt til hovedstyret til å se på kontingentsatsene for 2018 i tråd med konsekvensene av kommunesammenslåinger.

Etter landsmøtet var det middag på hotellet før mottakelse på Tromsø rådhus. På veien dit kunne de som hadde øyne for andre enn seg sjøl og andre, se nordlyset flamme svakt over himmelen.

Under mottakelsen i Tromsø rådhus delte leder av NBF-Nord-Norge Ann-Britt Svane (til venstre) ut Bibliotekprisen for Nord-Norge til skolebiblioteket i Finnfjordbotn

Read Full Post »

NBF-leder Mariann Schjeide og jeg har følgende innlegg i Dagbladet i dag:

«Ble det gamle biblioteket besøkt fra før? Knapt. Vil det nye biblioteket bli mer besøkt? Neppe» Dette er retoriske spørsmål og svar fra Fredrik Juel Hagen i Fremskrittspartiets Ungdom i Dagbladet 15.2. Hagen mener lokalpolitikere som bruker penger på å bygge kulturhus og bibliotek er parodiske. Hagens innlegg er parodisk i sin kunnskapsløshet: Med sine nesten 30 millioner besøk i folke- og fagbibliotek er det ingen andre aktiviteter eller institusjoner som slår bibliotekene på besøk- Bibliokene vurderes også som den mest populære offentlige tjenesten blant folk flest!

I en tid hvor detaljhandelen trues av internett og lokal- og bysentra kan forvitre, er det et stort behov for en offentlig møteplass som kan bidra med kunnskap, opplevelser, demokratisk debatt og inkludering. Biblioteket er denne institusjonen. Derfor er det ikke bortkastede penger å bygge nye bibliotek enten det er i Grimstad eller i Oslo. Tvert imot er det slik at den byen og den kommunen som ikke har et moderne bibliotek som kan bidra til steds- og byutvikling, burde skynde seg å bygge et! Se til f.eks. Sølvberget bibliotek i Stavanger som trekker 1,3 millioner besøkende til bysentrum, eller Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som har bortimot 300.000 besøkende i en by med 41.000 innbyggere!

Undersøkelser viser at befolkningen synes det er bra å bruke skattepenger på bibliotek. Det gjelder både de som er aktive brukere og de som drømmer om å bruke biblioteket når de engang får bedre tid, og de som synes det er verdt å betale for at de rampete naboungene kan gå på biblioteket i stedet for å lage leven. Biblioteket er ikke bare populært, det er det kulturtilbudet som brukes bredest av alle samfunnsklasser. Ikke minst ser vi nå at bibliotekene er en viktig arena for integrering av asylsøkere gjennom arrangementer som språkkafeer, samtalegrupper, leksehjelp osv.

Biblioteket er ikke utdatert, det er den institusjonen som kanskje er mest egna til å bidra i framtidas utfordringer med hensyn til kunnskapsdeling, fellesskap mellom mennesker og som demokratisk arena!

Read Full Post »

-Jeg bestemte meg for at jeg heller ville angre at jeg sa ja for ofte, enn å angre på at jeg sa nei, sa biblioteksjef Scott Bonner i foredraget sitt på Granitol bibliotekfestival på Gjøvik onsdag. Bonner er sjef for Ferguson Public Library som ble kåret til Årets bibliotek i USA i 2015. Biblioteket fikk offentlig oppmerksomhet for måten det støttet lokalsamfunnet etter politiskytingen av Michael Brown i august 2014. – Folk berømmer meg og biblioteket sa Bonner, !men jeg er en helt vanlig bibliotekar som gjør helt vanlig bibliotekararbeid. Arbeidet vi gjør hver dag er trening for et samfunn i krise. I en krise har jeg ett råd: Bare vær bibliotekar som før!» Besøket på Gjøvik var for øvrig Bonners første reise utenfor USA.

Ferguson er en by med 21.000 innbyggere i Missouri. Biblioteket ble etablert i 1930. Bonner er den eneste ansatte i fulltids stilling, men han har 10 deltidsansatte. Budsjettet er på 370.000 US-dollar og pengene kommer fra en egen eiendomsskatt. Biblioteket er altså helt uavhengig av kommunen og politiske myndigheter, sa Bonner på Gjøvik.

Mandagen etter at den svarte unggutten Michael Brown ble skutt av politiet, møtte Bonner opp som vanlig på biblioteket. Du har vel ikke tenkt å holde åpent, spurte an av de ansatte forskrekket. Jo, Bonner hadde tenkt det. Det var varsla store demonstrasjoner rundt politistasjonen som lå 500 meter fra biblioteket. Politiet gjorde klart at «alle andre har stengt». Da åpnet heller ikke Bonner. Personalets sikkerhet måtte gå foran. Dagen etter var det imidlertid åpent, mens skolene holdt stengt. En lokal lærer kom innom og tilbød sin hjelp. I løpet av noen få dager tok det helt av: Godt over 200 barn kom daglig i biblioteket, der jobbet over 100 frivillige, deriblant mange lærere. Egentlig var det slik at en rekke små beslutninger førte til at vi ble det sentrale stedet for lokalbefolkningen. Det var behov for et sted – et fysisk rom – som var sikkert, som ikke var kommersielt, som ikke pushet noen egen agenda hverken politisk eller religiøst. Biblioteket var «politisk nøytralt», sa Bonner. Anførseltegnene brukte han for å understreke at biblioteket hadde egne meninger, men at det var uavhengig av både myndigheter og politiske pressgrupper.

«Vi ble spurt om å være utstillingssted for en gruppe kunstnere som ville lage en utstilling som reaksjon på hendingene. Jeg sa ja», sa Bonner: » Da ble jeg straks ringt opp av folk med betydelig innflytelse og nettverk i byen, som advarte og sa nei: Hvorfor tar dere standpunkt mot politiet, spurte de. Jeg sa at det gjorde vi ikke. Vent, og se utstillingen», mente Bonner som sjøl ble engstelig når utstillingen skulle åpnes under navnet «Hands up, don’t shoot». Men utstillingen ble bra, med politisk engasjerte bilder, men det var ikke ensidig rettet mot politiet. Protestene fra etablert hold stilnet. Min lærdom er at åpenhet og ærlighet hjelper, sa Bonner.

Granitol bibliotekfestival er Norges første bibliotek-festival. Konferansen åpnet med over 200 deltakere på Gjøvik i dag, og fortsetter til fredag. Det er foredrag, stuntpoeter, musikk og besøk på Prøysen-huset.

http://www.oppland.no/fagomrader/fylkesbiblioteket/granitol-bibliotekfestival/

Read Full Post »

Nasjonalbiblioteket må ikke være et bibliotek for eliten, men for hele folket, proklamerte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre på sesjonen for nasjonalbibliotek på IFLA torsdag. For 20 år siden trodde vi at internett skulle gjøre oss visere, meir innsiktsfulle, at vi skulle utforske store kilder frå mange land. Nå vet vi hva som skjedde: Internett er blitt stedet der folk laster ned vidoer av morsomme katter.. Internett er blitt øyeblikkets medium. Vi ser hva vennene våre har gjort den siste halvtimen, vi ser hva som har skjedd i verden den siste timen.. Vi er blitt besatt av øyeblikket. Biblioteket må være et alternativ til dette.

Vi må gå fra lagring til aktiv formidling – lage historier til det norske folk om hvem vi er, vi skal lage store utstillinger, konserter. Bibliotekene over hele landet skal bli en møteplass, sa Myhre. Nasjonalbiblioteket har to store oppgaver som er blitt understreket i bibliotekstrategien som regjeringa la fram forrige uke: Et sosial møtested og et digitalt tilgangspunkt.

Ved siden av Myhre var det presentasjoner fra Canada, Nederland og Sør-Afrika. Mye er forskjellig, men mye er også sannelig likt. På kulturkvelden på tirsdag satt jeg for øvrig ved bordet sammen med den sveitsiske nasjonalbibliotekaren som ledet dagens sesjon. Han var bekymret over at han ikke trodde han klarte å uttale etternavnet til den norske nasjonalbibliotekaren. – Men det gjør kanskje ikke noe, sa han, for han er visst så ukonvensjonell at fornavn rekker? Det gjorde det.

A+B i Canada

I Canada har Nasjonalbiblioteket og Nasjonalarkivet blitt slått sammen. Det har tydeligvis vært en tung prosess som følge av både kulturforskjeller og økonomiske kutt. Men nå later det til å fungere godt, i følge Guy Bertiaume som i fjor ble utnevnt til Canadas nasjonale bibliotekar og arkivar. Bruken av felles nett-tjenester har økt – særlig fra sleksgranskerne som finner både bøker og dokumenter. Bertiaumes er historiker og hans inngang til de felles oppgavene, var veldig konsentrert om kulturarv-bevaring og formidling.

Kommunesammenslåing og færre bibliotekenheter i Nederland

Jos Debeij fra Det kongelige biblioteket i Nederland fortalte at man de siste årene har halvert antallet kommuner samtidig som antallet biblioteker har gått fra 400 til 160. Bibliotekene opplever nedgang i bruk. I dag er 4 millioner av en befolkning på nesten 20 millioner registrert som bibliotekbrukere. Nedgangen i lån har vært enda sterkere: Fra 1980 til 2013 er antallet lån halvert. – Verden endres, sa Debeij, blant annet leser folk mindre. Jeg stusset på det utsagnet: Er det virkelig riktig? Man leser kanskje færre bøker og aviser, men man leser sannsynligvis mer tekst i dag enn tidligere?

Vi trenger en felles forståelse av hva folkebibliotek skal være. Og vi trenger en ny felles digital politikk, sa Debeij. Det hørtes veldig likt med den norske bibliotekstrategien. Nederlands oppskrift er å lage en ny biblioteklov som kom i 2014. Her får det Kongelige biblioteket tre oppgaver: !. Å drifte nettverket med websider mm for alle bibliotek. 2. Å gjøre det nasjonale biblioteket digitalt tilgjengelig. 3. Å sikre tilgang til informasjonstjenester for funksjonshemmede. Det er en utfordring å slå saman folkebibliotekenes digitale tjenester og nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, sa Debeij, som viste til rapporten «The power of network» https://www.kb.nl/sites/default/files/docs/strategicplan-2015-2018.pdf

Siste taler var Rocky Ralebipi-Simela, den sør-afrikanske nasjonalbibliotekaren. Hun har nok tøffere utfordringer enn de andre innlederne. Bare 14 % av Sør-Afrikas befolkning sier at de leser bøker. Da ministeren for kunst og kultur nylig la fram et forslag i parlamentet om store bevilgninger til bibliotek, møtte det motstand fra en ung kvinne i det nye partiet EFF, fortalte Rocky. – Vi trenger ikke bibliotek, sa den unge representanten, det vi trenger er boliger og jobber. – Det er jeg enig i sa ministeren, men det er ikke gjort på en dag. Derfor må vi faktisk starte med å bygge bibliotek, for der starter kunnskapen som skal gjøre det mulig å skaffe jobber og boliger, sa han – i følge Rocky.

Jeg spurte de fire innlederne om hva slags rolle akademiske bibliotek bør spille i en nasjonal bibliotekstrategi. Hvis formålet er læring og økt digital tilgang til alle, er det vel viktig at de akademiske bibliotekene har en plass? I Sør-Afrika holder universitetsbibliotekene seg for seg sjøl, sa Rocky, de må sjøl møte opp på festen, om vi skal regne med dem. I Canada fungerer samarbeidet mellom fag- og folkebibliotek svært godt, mente den canadiske nasjonalbibliotekaren. I Norge har vi et problem med at folkebibliotek og Nasjonalbibliotek ligger under kulturministeren, mens fagbibliotekene ligger under undervisnings- og forskningsministeren, sa Aslak Sira Myhre. Det er en situasjon jeg ikkje kan endre på, sa han. Et nærliggende oppfølgingsspørsmål kunne ha vært at nettopp fordi biblioteksektoren er delt på to ministre, så trenger vi en felles nasjonal strategi. Det finnes jo en del eksempler på at hvis saken er viktig nok, så klarer man å etablere planer på tvers av departementsgrensene. Historisk sett er det en ny situasjon i Norge: I mange år hadde vi en Nasjonalbibliotekar for folkebibliotek og en Riksbibliotekar for fagbibliotek. Så ble dette slått sammen i ABM-utvikling. Deretter ble ABM-utvikling nedlagt og bibliotekansvaret overført til Nasjonalbibliotekets direktør – Nasjonalbibliotekaren som etterhvert har gjort det tydelig at han ikkje har ansvar for fagbibliotekene. Jeg tror ikkje vi fra fagbibliotekene skal kreve noen ny Riksbibliotekar, men tvert i mot jobbe fortsatt for en felles strategi og mer samarbeid.

Midnatts-bibliotekar

Komiteen for informasjonskompetanse arrangerte workshop i dag med tittelen frå ord til handling. Kva kan vi gjøre for å implementere MIL – Media og informasjonskompetanse – i hele samfunnet? UNESCOs generalforsamling vedtok i 2013 en definisjon på informasjonskompetanse, etter forslag frå IFLA: Informasjonskometanse er kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for å vite når og kva slags informasjon man har bruk for, hvordan få tilgang til den, hvordan vurdere kvaliteten på den, og hvordan bruke den på en etisk måte. (min forenklede oversetting). Det finnes ingen kvikk løsning på å gjøre folk informasjonskompetente, det krever mye hardt arbeid. Men fremfor alt er jeg overbevist om at vi må vri fokuset fra hva vi bibliotekarer mener at brukerne må kunne, til et fokus på hva brukerne mener de trenger.

Jeg satt i gruppe sammen med Shehaanah Mohammed fra Western Cape University og Hilde Kaalvik fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Shehannah fortalte om et spennende prosjekt med å implementere den amerikanske bibliotekforeningens nye retningslinjer for informasjonskompetanse på deres bibliotek. http://www.ala.org/acrl/standards/informationliteracycompetency

Shehaanah fortalte ellers om deres Midnatts-bibliotekar som hun bare hadde hørt om, men aldri møtt. Klokka fem kom det en bibliotekar på jobb som jobbet fram til stengetid ved midnatt. Midnatts-bibliotekar syntes jeg var et godt uttrykk, men det er kanskje ingen som vil ha slik jobb i Norge?

Avslutningseremoni og velkommen til Columbus

Konferansen ble formelt avsluttet i kveld. Jeg hadde håpet på et svingende kulturelt Afrika-innslag, men det ble det ikke. I stedet var det takketaler: President Sinikka Sipilä takket, ny president takket, den gamle presidenten Ingrid Paret ble utnevnt med en ærespris, den nasjonale arrangementskomiteen ble takket og det ble kåret en vinner for best kommunikasjon og informasjon blant særkomiteene og den beste poster-presentasjonen. I tillegg inviterte leder og nestleder i neste års IFLA-konferanse alle til å komme til Columbus, USA. Columbus er OCLC sin hjemby, og hjem for Ohio State University og en rekke folkebibliotek som skal pusses opp for et par hundre millioner fram til å kunne vises i august 2016.

Ordføreren i Wroclav presenterer byen som skal være vertskap for IFLA i 2017

Det mange var spent på var hvem som var blitt valgt til å være hjemby for IFLA-konferansen i 2017. Det ble Wroclav i Polen: En by som på mange måter representerer det multikulturelle Europa. Fram til 2. verdenskrigs slutt var byen en del av Tyskland under navnet Breslau. Annen verdenskrig innebar 100% utskiftning av hele befolkningen. Tyskerne ble jaget vestover, folk fra øst-Polen – dagens Hviterussland og Ukraina – ble flyttet til Wroclav. For å sette et polsk stempel på byen ble også store polske bibliotek flyttet med til Wroclav. I dag er byen stolt av sin fortid – stolt over å være en by med over 70 navn på ulike språk som har hatt tilknytning til byen.

Read Full Post »

Generalforsamling i IFLA

I dag var det generalforsamling i IFLA. Det er ikke noe dramatisk høydepunkt med tanke på bibliotekpolitikken i verden. Møtet ble ledet av avtroppende president Sinikka Sipilä. Jeg tror hun satt med et sett ferdigskrevne lapper på engelsk der det sto hva hun skal si i forbindelse med enhver avstemning. Møtet inneholdt en rapport fra presidenten om IFLAs arbeid, deretter generalsekretæren og kasserer. IFLA har et årlig budsjett på halvannen million Euro. Omtrent halvparten kommer fra medlemskontingent. Over 300.000 Euro kommer fra Bill og Melinda Gates Foundation. De siste tre årenes IFLA-konferanser er arrangert av selskapet IFLA-holding og har også gitt betydelige bidrag i IFLA-kassa. Utgiftene er hovedsakelig lønn – 1 million – men også prosjekter knytta til IFLAs prioriterte oppgaver over hele verden.

Avskjed med Sinikka Sipilä

Etter generalforsamlingen var det avskjedsmottakelse for den avtroppende presidenten. Sinikka Sipilä går ikke bare av som IFLA-president, men hun går også av fra stillingen som generalsekretær i Finlands Bibliotekforening. Hun ble takket av av lederen fra Finlands bibliotekforening som beskrev henne som en person med et ansikt som nesten inneholder et smil. Det er en god karakteristikk, som president har hun vært litt utilnærmelig. Engasjementet har vært sterkt, men ikke alltid like synlig på overflaten. Ellen Tyse som var IFLA-president to perioder tidligere, takket for støtten som hun hadde fått fra Finland og de andre skandinaviske landene som gjorde at hun ble valgt som den første afrikanske IFLA-presidenten. De skandinaviske landenes bidrag til apartheid-regimets fall var også betydelig, og Ellen Tyse takket også for det. Nå overtar amerikanske Donna Scheeder som IFLA-president.

Hypatia – bibliotekar og den siste hedning?

Sinikka Sipilä ønsker velkommen til sin avskjedsfest – NBFs Mariann Schjeide står i køen for å bli ønsket velkommen.

Hypatia regnes som en av de første store kvinnelige matematikerne, født i 355 e Kr. Hun var lærer og bibliotekar. Hun ble steinet til døde av kristne fordi hun ikke aksepterte den «Kristne overtroen» som innebar at faglig kunnskap fra tidligere kulturer skulle vrakes. Derfor er det bygd myter omrking Hypatia som den siste hedning. Richard Higgs som arbeider på University of Cape Town med informasjonsteknoligi, hadde skrevet et skuespill om Hypatia som også var bibliotekar. Hypatia kom tilbake fra dødsriket, og møtte en nyhetsreporter som rapporterte om opptøyer rundt biblioteket i Alexandria der bibliotekarene kopierte forbudt litteratur. De ble arrestert og henrettet. Mange land reagerte på henrettelsene, men bibliotekarene hadde tross alt selv brutt en viktig menenskerett, nemlig at de krenket copyright-bestemmelsene og kopierte ulovlig. Det var et tankevekkende skuespill på mange nivåer, og det var en meningsfull debatt med skuespillerne og forfatteren etterpå.

Inngangspartiet til Robben Island

Tur til Robben Island

Delegasjonen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, hadde bestilt billetter til fangeøya Robben Island på forrige lørdag. Øya ligger 11 kilometer ut i havet fra Cape Town. Da ble fergene innstilt på grunn av mye sjø. Derfor droppet vi deler av konferansen i dag for å dra til Mandelas øy. Man kan ikke være i Cape Town uten å se Robben Island! Mandela satt fanget der i 18 av sine totalt 27 år i fengsel! Det har vært en fangeøy helt siden 1600-tallet, deretter leprakoloni. Først på 1960-tallet bygde apartheid-regimet toppsikkerhetsfengselet for politiske fanger. Guidene i fengselet er alle tidligere innsatte. Mandela ble et symbol fordi han satt så lenge i fengsel, men her satt også en rekke andre viktige politiske fanger, ikke minst Walther Sisulu som var lederen av ANC. Mandela ble løslatt i 1990, i 1991 ble resten av de politiske fangene fri. Blant ANC-fangene var det leger. Advokater, historikere, – en mengde akademikere, men også folk helt uten utdanning. Parolen var å gjøre Robben Island til et universitet! Det fikk de til ikke minst på grunn av Sedick Isaacs – den ukjente anti-apartheid-helten som de sier om han i dag. Han organiserte biblioteket på Robben Island.

Det er en sterk opplevelse å se cellen der Nelson Mandela satt i 18 år, en dobøtte og et teppe på gulvet. Lange dager med arbeid i steinbruddet som ødela synet hans på grunn av de sterke refleksene fra sola. Mandelas bok «En lang veg til frihet» henter tittelen sin fra Robben Island. Fengselet lå et par hundre meter fra havna. Veien til frihet var bare et par hundre meter, men den var utenkelig lang. En fange-guid fortalte at da han ble løslatt i 1991 etter ti år, hadde han to ønsker: Å komme seg opp på Table Mountain som ligger bak Cape Town, fjellet han hadde sett på hver dag i ti år. Det neste var et måltid Kentucky Fried Chicken,

Gruppebilde av HIOA-gruppa med våre gamle venner fra Makere University Library, på Robben Island, Table Mountain og Cape Town i bakgrunnen.

Sikkerhet i Cape Town

Hvor sikkert er det å ferdes på gatene? Beskjeden til alle er ganske klar: Ta taxi! En norsk deltaker var frustrert over at hun måtte ta taxi 200 meter fra konferansestedet til hotellet der hun bodde. Jeg har stort sett gått fra og til konferansestedet og en billig Airbnb-leilighet som jeg leier lenger opp i byen. Men sikkerhetsspørsmålet er reelt. Det er mange tiggere som av og til er ganske aggressive – ofte innvandrere fra nabolandene. – De kommer opp til deg og sier at de ikke tigger, men gjerne vil at du skal kjøpe et brød til dem eller gi et tilskudd til overnatting. Turist-anbefalingen er at du ikke gir penger. I går kveld når vi kom hjem hadde vi et slik tigger på slep. Foran leiligheten vår pleier det å være en sikkerhetsmann som slipper oss inn, nå var han ikke der. Da måtte vi finne fram nøkkelen, og det gir en følelse av usikkerhet. På veg hjem fra møte klokka 20 i kveld møtte jeg en ung kvinne med en baby som ba om penger til mat. Da fikk jeg problemer med å være travel konferansedeltaker i dress. Jeg tok henne med til en liten snackbar og ga litt penger til mannen bak disken: Jenta her skal ha varer for disse pengene, sa jeg, og forsvant ut. Det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre for oss som er født med sølvskjea i munnen.

Read Full Post »