Marrakesh-avtalen innebærer et helt nytt skifte i opphavspolitikk. I hundre år har vi fått nye lover og avtaler som har begrenset tilgangen til opphavsrettslig materiale. Marrakesh-avtalen er den første avtalen som fokuserer på unntak fra opphavsretten og som åpner for full tilgang til alle mennesker med syns, hørsel eller andre lese-hemninger. Det neste må være en avtale som tar for seg unntakene som må gjelde for bibliotekene og deres brukere, sa Tobias Schonwetter fra Instituttet for kommersiell rett ved Cape Town Universitet på IFLA-sesjonen om opphavsrett i dag.

Marrakesh-avtalen ble framforhandlet og undertegnet- i Marrakesh – i 2013. Et sekstitalls land har underskrevet avtalen til nå, deriblant Norge. Å underskrive en slik avtale er å gi en støtte til avtalen, men det viktigste er at avtalen må implementeres i nasjonal lovgivning og ratifiseres. Foreløpig er det 10 land som har ratifisert, det trengs 20 for at avtalen skal bli gjeldende. Den norske regjeringa sier at de planlegger en ratifikasjon, men ofte er det prosesser som tar lang tid, mens det nå er behov for å få de første 20 til å ratifisere. Regjeringa varsla i juni at de arbeider med en total fornyelse av Åndsverksloven og at lovforslaget vil bli lagt til høring ut på høsten i år. Vil det nye utkastet bety at Marrakesh-avtalen kan implementeres?

Mange utviklede land har regelverk som ikke atskiller seg mye fra innholdet i Marrakesh-avtalen. Men det nye er uansett at hvis et dokument er gjort tilgjengelig for folk med lesehemninger i et annet land – som punktskrift, lydbok eller ebok – skal den kunne importeres uten opphavsrettslige problemer. Det har til nå vært umulig.

Marrakesh-avtalen omfatter en spesiell målgruppe som altså får retten til å få informasjon i et format som passer dem best. Men skal det være sånn at de som er definert som lesehemmede skal få informasjonen i best mulig format, mens de som ikke har en slik diagnose må nøye seg med et format som man ikke ville foretrekke? Det høres urimelig ut! Retten til å kunne få lese i et digitalt format som kan tilpasses storskrift osv – må kunne gjelde alle. Norsk Bibliotekforening ved Mariann Schjeide og Kristine Abelsnes har sendt inn et innspill til regjeringas arbeid med ny Åndsverkslov. Der tar de til orde for at loven må åpne for retten til å kunne låne ut e-bøker, og til å fjernlåne e-bøker. Dagens lov skiller egentlig ikke mellom digital informasjon og analog, slik mange tror. Det er fritt fram for bibliotekene å låne ut digital musikk eller digitale bøker, så sant det er lagret på en fysisk CD-plate. Det er bare når boka blir transportert via nettet, at lovverket ikke gir biblioteket noen unntak fra opphavsrettslovgivningen. I stedet baserer man seg på lisensavtaler. Ofte bidrar lisensavtalene til å begrense bruken av opphavsrettslig materiale mer enn det lovverket tillater. En ny åndsverkslov må derfor slå fast noen rettigheter som ikke skal kunne overprøves av lisensavtaler. Når regjeringa tenker å legge fram en helt ny lov i høst, er det viktig at bibliotekene begynner å diskutere opphavsrett og stille krav om unntak for bibliotek for alle formater.

Verdens opphavsrettsorganisasjon – WIPO – har laget en rapport som fokuserer på om de enkelte landene har implementert unntak for bibliotek i sin nasjonale lovgivning. Svært mange land har fortsatt ikke det, og enda flere land har unntak som ikke er tilstrekkelige for å sikre bibliotekbrukerne adgang til kunnskaps- og kulturkilder.

Posterutstilling

Studieverkstedet ved Læringssenter og bibliotek har en poster på IFLA der de forteller om Studieverkstedet og den dialogbaserte veiledningen ved hjelp av student-mentorer. Grethe Moen Johansen og Ingunn Nilsen forteller om mye besøk. Også Fagforbundet har poster der budskapet er at bibliotekarer må organisere seg. De deler ut buttons der det står at Knowledge is power – som lyser fra mange jakkeslag på konferansen.

Ellers er det postere om et utall temaer, mye om prosjekter for lesestimulering og aktivisering av folk i lokalsamfunnet. Sheffield University forteller om et interessant MOOC-prosjekt der biblioteket spiller en viktig rolle, akkurat som vi ønsker å gjøre på HIOA. Fagbibliotek i California presenterer et samarbeidsprosjekt der de ønsker å utvikle et felles biblioteksystem. Vi kan sukke over Bibsys mange ganger, men vi må huske på at vi er langt framme når vi i årtier har hatt et felles biblioteksystem.

Bibliotek i en krisetid

Bibliotekene er viktige når kriser rammer et samfunn. Det ble tydelig da USA var herjet av store orkaner for ti år siden. Bibliotekene bidro både i forberedelsene med å spre informasjon og å styrke samholdet i befolkningen før orkanene kom. Under krisen ble mange bibliotek brukt som redningsstasjoner og overnattingssted. Etter krisen var de samlingssteder og steder der folk fikk hjelp i forhold til forsikringskrav osv.

Bibliotek i krisertider var et tema som IFLAs komite for ytringsfrihet b(FAIFE) satte på dagsordenen, med mange innspill. Sør-Afrika hadde etter avskaffelsen av apartheid en Sannhets- og forsoningskommisjon der bibliotekene spilte en rolle som nøytrale arenaer og som fysiske steder for forsoning og dokumentasjon av overgrep. Fra IFLAs sekretariat ble det opplyst at man har utviklet en kriseliste over dokument-kulturarv som må reddes ved konflikter og katastrofer. Lista er hemmelig av gode grunner, men man ønsker innspill fra alle land.

Archie L. Dick fra Universitetet i Pretoria fortalte om motstand mot apartheid i sør-afrikanske bibliotek, og sør-afrikanske bibliotekarers kamp mot begrensinger av ytringsfrihet og tilgang til bibliotek i dagens Sør-Afrika. Det var mange historier:

Albie Sachs kom fra en jødisk familie i Litauen, men vokste opp i Sør-Afrika og ble advokat som engasjerte seg for ANC. Han fortalte Dick om hvordan han opplevde at det å ikke ha tilgang til bøker i fengselet, var det verste overgrepet. Så fikk han tilgang til bøker, gjennom en ukjent bibliotekar som forsynte han. Det reddet hans psykiske helse, sa Sachs. Dick fant fram til den ukjente bibliotekaren som selv var engasjert mot apartheid. Det var også Jill Ogilvie som vitnet i rettsaken mot en såkalt kommunistisk terrorist i 1972. All den informasjonen han er tiltalt for å skaffe seg, er tilgjengelig i mitt bibliotek, sa hun. Men ikke alt var tilgjengelig. Derfor lagde bibliotekaren Dawood Parker et undergrunnsbibliotek med forbudte bøker. Djeveltoppen – en fjelltopp mitt i Cape Town, var et hemmelig møtested der leserne møttes. På Robben Island lagde bibliotekaren Sedick Isaacs et berømt bibliotek. Han satt 13 år som fange. Der var det ikke bare kamp om å få bøker til biblioteket, men også en kamp mellom fangene om bibliotekets profil. Kommunistene stjal anti-kommunistiske bøker og omvendt. Svinnet var stort. Bibliotekaren Vincent Kolbe lagde bibliotek i township’ene. Bibliotekene var rasedelte, men bibliotekaren Leta Naude sørget for at en svart mann som var interessert i seiling fikk bøker om seiling som bare var for hvite. I 1998 ble han den første svarte mann som seilte jorda rundt solo.

I dag kjemper sør-afrikanske bibliotekarer mot korrupsjon, manglende innsyn og økt hemmelighold. Det er også et problem med opptøyer der det blir satt fyr på biblioteker på grunn av misnøye. Ofte blir bibliotek ikke lokalisert der folk har behov for dem. Derfor vokser det igjen opp undergrunnsbibliotek i fattige områder.

Seminar med CPUT

I går hadde jeg og de øvrige deltakerne fra Høgskolen i Oslo og Akershus, et eget seminar med bibliotekkolleger fra Cape Peninsula University of Technology (CPUT). Det slutter aldri å overraske hvor like mange av våre utfordringer er, selv om problemet med sult ikke er så stort blant norske studenter. Heller ikke at de unge jentene må prostituere seg for å få penger til mat. De fleste synes at det er helt forferdelig, men Amnesty mener at det er en menneskerett til vil beskytte, ikke minst sugar-daddyenes rett til å kjøpe unge fattige studenter.

Fra HIOA hadde vi presentasjoner om ulike prosjekter vi har jobbet med: Markedsføring av biblioteket, redesign av biblioteklokaler for å gjøre dem mer vennlige for studentene, informasjonsferdigheter hos studentene. En gruppe brukte anledningen til å lansere en egen MOOC med innføring for studenter i hvordan de kan bruke biblioteket. Sjøl snakka jeg om biblioteket som utgiver der HIOA-biblioteket blant annet har utviklet åpen programvare for å konvertere word-tekster til XML, pdf,htlm, epub mm. Før innebare dette mye manuelt arbeid som kunne ta opptil 12 timer, nå er det gjort på 30 minutter. Dagen ble avslutta med Ingunn Nilsen og Grethe Moen Johansen som snakket om dialog-basert skriveopplæring som brukes av Studieverkstedet ved Læringssenter og bibliotek.

Sophie Essmat fra HIOA i kaffeprat med kolleger fra CPUT

CPUT presenterte sitt program for opplæring i informasjonskompetanse der brukerne får en prøve og et sertifikat som er meget attraktivt. De snakket om tilrettelegging for funksjonshemmede, og om et prosjekt for å analysere data om studentene. Mike Molll fra CPUT-biblioteket ønsker seg et maskin-system for å finne fram til mulige drop-out-studenter. For eksempel: Dårlige karakterer, kombinert med ikke bibliotekbruk, eller dårlig bibliotekbruk – kan utløse en bekymringsmelding der studenten blir innkalt til veiledning. Han mente sjøl at det var langt igjen til et funksjonelt system. Kanskje vil det være lettere å kjøpe slike data fra Google:

Ingen databruk før kl 12, men søking på ikke-faglige sider ut over natta, samt data om innkjøp av øl= alarm om mulig drop-out?

Fellesseminaret HIOA/CPUT ble holdt i praktfulle omgivelser på CPUTs egen hotell-skole i vannkanten

Kvelden avslutta vi med afrikansk mat – kjøtt fra kudu, struts og sprinbock sammen med mais-velling – og flott levende afrikansk musikk!

I kveld er det kulturaften for hele IFLA-konferansen. – Ta med dere danseskoene, er beskjeden fra det lokale vertskapet.

Read Full Post »

IFLA-deltakere fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Velkommen hjem! Vi har venta på dere! Slik begynte årets IFLA-konferanse. Mennesket oppsto i Afrika, og vandret ut herfra og befolket hele kloden. Men vi er en stamme! Nå ønsker vi dere velkommen hjem til Afrika!

Den 81. verdenskongressen for bibliotek ble åpnet i Cape Town søndag 16. august. Bare to ganger før har konferansen blitt holdt på dette kontinentet: I Kenya i 1984 og i Durban i 2007. Det er rekorddeltaking med nesten 7000, over deltakere fra Sør-Afrika og også svært mange fra nabolandene som Namibia. Fra Norge deltar det nesten 50, hvorav 12 fra Høgskolen i Oslo og Akershus som har et samarbeid med Cape Peninsula University of Technology. Vi skal arrangere et eget seminar sammen med CPUT mandag og fredag neste uke. Deretter skal vi ha Latina sommerskole en uke, til tross for at det er vinter i Sør-Afrika.

Sør-Afrika kalles for regnbuenasjonen – det mangfoldige og fargerike landet. Her fra åpningssereminien der tusenvis av ansikter til sammen dannet bildet av den nye nasjonens store helt – Nelson Mandela.

Åpningsseremonien inneholdt et forrykende kulturelt show med sang, trommer, en danse- og sanggruppe fra Soweto som gjorde det klart at i Sør-Afrika reiste man seg og deltok både i sangen og dansen. Men også politisk var det klare taler. Mange tok utgangspunkt i konferansens slagord som er «Dynamic libraries: Access, development and transformation».

Belinda Walker fra bystyret i Cape Town fortalte en historie om hvordan private firmaer som driver fengsler i USA beregner framtidig behov for celler: Jo, de teller antallet 10-11-åringer som ikke kan eller vil lese! Behovet for antallet fengselsplasser er lik antallet funksjonelle analfabeter. Vi må skjønne at lesing ikke starter med skolegang, men ved fødselen, sa hun.

Keynote-speaker på åpningen var Rob Adams som kom fra prosjektet Ska – Square kilometre array. Jeg antar at du ikke har hørt om prosjektet, men det er et enormt forskningsprosjekt innenfor astronomi. I Karoo-ørkenen i Sør-Afrika skal det settes opp hundretusener med parabolantenner, i Australia over en million. I Cape Town skal det bygges et svært senter for å behandle data fra prosjektet som bl.a. skal gå Einsteins relativitetsteori nærmere i sømmene, vurdere teoriene om universets skapelse gjennom Big Bang, og ikke minst finne ut om vi er aleine i universet. Hvis det publiseres radio- eller tv-signaler noe sted i universet, så får vi nå tilgang til sendingene, sa Adams. Totalt vil datamengden som skal behandles være på størrelse med dagens globale internett. Det utfordrer informasjons- og bibliotekvitenskapen ved å finne ut hvordan dataene skal lagres, og ikke minst hvordan de skal gjenfinnes.

Viseministeren for kunst og kultur viste til at Sør-Afrika har store ambisjoner for sine bibliotek. De 20 årene som har gått siden landet ble demokratisk, har betydd en enorm vekst for bibliotekene. Som bibliotekar, er jeg glad for det, for du vet: Engang bibliotekar. Alltid bibliotekar, sa hun før hun ga ordet til sin sjef Nathi Mthethwa som ikke bare er kulturminister, men som også sitter i sentralstyret til ANC. Han hadde tatt initiativ til et møte i forkant av konferansen. På fredag møttes kulturministre fra hele Afrika til et møte som munnet ut i det som ble lansert som Cape Town-erklæringa. Her støtter ministrene IFLAs arbeid om at retten til informasjon skal bli et av FNs tusenårsmål. Bibliotekene må bli endringsagenter for fattigdomsreduksjon, for tilgang til framvoksende teknologier og samtidig beskytte urfolkenes gamle kunnskap, sa ministeren.

Sinikka Sipilä fra Finland har vært president for IFLA de siste to årene. Hun går nå av, både som president for IFLA og som generalsekretær for den finske bibliotekforeninga. Hun viste til at nordiske land bidro i Sør-Afrikas kamp for frihet. Finland var blant annet engasjert ved å ha bibliotekarer på Freedom College i Tanzania som African National Congress (ANC) etablerte i exil på begynnelsen av 70-tallet. Bibliotektjenesten ble avviklet i 1992 – og det var nettopp Sinikka som var den siste finske bibliotekaren som jobbet der!

Nordic caucus
De enkelte språkområdene eller landene har egne møter i forkant av konferansen: F.eks. spansktalende land, franske osv. De nordiske bibliotekforeningene har samarbeidet om et nordisk møte. I år var det den finske bibliotekforeningen som arrangerte. Carsten fra Danmark fortalte om sine IFLA-erfaringer, om engasjerte komitemedlemmer, men også om de såkalte spøkelsene – folk som var valgt inn i komiteer men som aldri viste seg. IFLA sliter med arbeidsformen som går ut på at komiteene møtes to ganger i løpet av konferansen. Ofte brukes komitemøtene til reine formaliteter. Nå foreligger det imidlertid et forslag til en strategisk plan for IFLA som bl.a. skal endre denne arbeidsformen. Planen ble veldig kort presentert av norske Maria Carme Torras-Calvo som er direktør på universitetsbiblioteket i Bergen. Hvis hun hadde fått snakke ut hadde vi skjønt bedre hva hele planen gikk ut på.

Newcomers session
Tone Hoemsnes og Silje Skogheim fra HIOA er to nykommere på konferansen, og hadde funnet veien til newcomers session søndag morgen. – Det var en nyttig oversikt over hvordan IFLA er organisert og jobber, samtidig som vi fikk mange gode tips om Cape Town og konferansen. Ikke minst ble vi satt mot i når det gjelder å delta på de ulike komiteenes møter, forteller Silje.

Tone Hoemsnes og Silje Skogheim fra HIOA, newcomers – det vil si IFLA-jomfruer

Møte med den palestinske bibliotekforeninga

Norsk Bibliotekforening og Fagforbundet har gjennom mange år støttet den palestinske bibliotekforeningen. Det gjør det blant annet mulig at Randa Kamal som er leder av bibliotekforeninga, kan delta på IFLA-konferansen. Etter åpninga av konferansen var eg med på en lunsj med Kamal. Hun mener at forholdene for bibliotekene i Palestina er betre nå enn på fleire år. Deres støsrte problem er mangelen på fagutdannet personale. De fleste som jobber i bibliotekene er selvlærte, noen få har bibliotekutdanning, men de nærmer seg pensjonsalder. Sjølv jobber Kamal på Al Quds-Universitetet i Jerusalem. De prøver å få til en palestinsk bibliotekarutdanning, og er på jakt etter en europeisk partner. Vi snakket om Norge kunne være en slik partner? Når det gjelder databaser deltar Palestina i et europeisk konsortium der de i stor grad slipper å betale for base-tilgang. Verre er det med bøker, der israelske myndigheter ikke aksepterer import av bøker fra f eks Jordan. Europeiske bøker blir liggende hos tollmyndighetene i israelske havner i månedsvis. Ikke bare blir de forsinket, men bibliotekene må også betale for lager-leie for bøkene som israelske tollmyndigheter stopper.

Leder av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, generalsekretær Ann Berit Hulthin, Randa Kamal  og Mette Henriksen Aas fra Fagforbundet.

Etter åpningsseremoni og lunsj deltok jeg på sesjonen som ble organisert av komiteen for bibliotekbygninger. Temaet var ikke mindre enn hvordan vi skal endre det 20. århundredets bibliotek til å møte behovene i det 21. århundre.
Judy C. Henning er visedirektør ved UNISA – University of South Africa som har 10 avdelinger i Sør-Afrika og en i Ethiopia og to bok.busser. De betjener blant annet 400.000 fjernstudenter med tjenester på mobil, nettbrett og PC samt at de sender bøker. De har to hovedbibliotek i Pretoria. Nå er behovene helt annerledes enn da bibliotekene ble etablert for henholdsvis 30 og 25 år siden. Hun fortalte om hvordan de har satt i gang arbeidet med å fornye bibliotekene. Utgangspunktet har vært et økt fokus på aktiviteter og endring av undervisning og læring. De startet ved å gjennomføre et forskningsprosjekt der de prøvde å klarlegge nye behov. Det endte i et diskusjonsdokument som etter en lang tid ble omformet til en spesifikasjon av behov. Først da brakte de inn arkitekt og planleggingshjelp. Endringene tok utgangspunkt i økt behov for fleksibilitet, at lokalene framstår som inspirerende, effektive arbeids- og pause.områder, mer interaktive formidlingsområder samt tilrettelegging for brukere med spesielle behov.
Ari Katz jobber for en organisasjon som heter Beyond Access – og som skal utvikle informasjonstjenester i utviklingsland. Han pekte på alle de flotte nye bibliotekene som Stuttgart bybibliotek, Nasjonalbiblioteket i Frankrike osv. De presenteres i prosjektet 49 breathtaking Libraries from all over the world http://www.buzzfeed.com/mattortile/49-breathtaking-libraries-from-all-over-the-world
Men slike bibliotek er utenkelig i de fleste utviklingsland. Likevel kan mye gjøres, mente Katz som leder et prosjekt for «moderne bibliotek, uten noe budsjett». De har laget enkle veiledninger i hvordan bibliotekene kan utvikles ut fra 4 prinsipper: Gjør det mer vennlig! Sørg for at det handler om læring! Gjør det enkelt! Gjør det tilpasningsdyktig! Ofte er det nok å male, skaffe noen brukte møbler. Bibliotekarer vil ha bøkene i hyller, min erfaring er at brukte plastkasser er like greit, mente Katz.
Overgangen var stor til Lynette Kang som presenterte Singapores planer om storstilt biblioteksbygging. Mesteparten av våre bibliotek ble bygget på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000, de er derfor 15 år gamle og modne til total fornyelse. Bibliotekene er viktig i det som er Singapores store konkurransefortrinn, en kunnskapsrik befolkning. Lynette pekte på at bibliotekets viktigste oppgave er læring og kunnskap. De går svært planmessig til verks: Først er det grundige analyser av bydelen der biblioteket ligger, bl.a. med tanke på historiske og næringsmessige fortrinn. Deretter en datanalyse av demografiske forhold, utdanning og trender, før man involverer brukerne i intervjuer og observasjoner. Fornyingen handlet om å få til enkel navigering i biblioteket, at folk finner fram. At bibliotekets tjenester og brukergrupper differensieres bedre – i forhold til lyd, aldersgrupper, tjenester. Blant annet lage de såkalt taktile gulv som er egnet til at babier og småbarn kan krabbe på gulvet i biblioteket. Ved et annet bibliotek var brukerne i stor grad unge uetablerte mennesker uten barn, her fokuserte man på kule møbler og livsstil. Det skjedde ved at man først lagde prototyper som ble prøvd ut før innredningen ble moderert og satt i produksjon.

På søndag kveld var det åpning av utstillingene med leverandører fra hele verden, og ikke minst mange sør-afrikanske bibliotek som presenterte seg. I morgen skal vi fra HIOA ha et eget seminar med kollegaene fra Cape Peninsula University of Technology, da åpner også også poster-utstillingen der Fagforbundet presenterer sitt arbeid for bibliotekarer og der HIOA har en poster om sitt studieverksted . som tilbyr studentene bredere tjenester enn tradisjonelle bibliotek.

Read Full Post »

Nå raser det en debatt om ytringsfrihet og bibliotek med bakgrunn i utstillingen som vi nå viser på Biblioteket i Pilestredet 48. Rett etter Charlie Hebdo-massakren skrev jeg en artikkel som er trykt i Bok og Bibliotek i disse dager. Her er det plass til litt lengre resonnementer enn i Twitter-meldinger, og den er relevant nettopp fordi den er skrevet dør dagens debatt.

Her er den:

Drapene i redaksjonen i det franske satirebladet Charlie Hebdo har opprørt oss alle. Terrorhandlingen minner om 22. juli. En av likhetene er at den er utført av folk som har hatt en marginalisert oppvekst, med seinere sterk innflytelse fra politisk ekstreme miljøer. Det er viktig å holde fast ved at like lite som Breiviks ekstreme holdninger er betegnende for hvite, kristne mennesker, er de franske terroristene betegnende for muslimenes holdninger. Det store bildet er fortsatt at terrorisme i vestlige land, overveiende handler om høyre-ekstremisme. Muhammed Usman Rana påpekte at det først og fremst er andre muslimer som blir drept av terror fra radikaliserte gruppene. Slikt sett dreier det seg først og fremst om en borgerkrig mellom muslimer. Når islamsk terrorisme brukes f.eks. av Pegida-demonstranter i Dresden, er det som et påskudd. Det finnes nesten ikke muslimer i Dresden, men det finnes mange mennesker som føler seg oversett og undertrykket av politikere og storsamfunn. For disse kan muslimene ta plassen som jødene i samme land hadde for 70-80 år siden. Like lite som årsaken lå hos jødene den gang, handler det om muslimer nå, men om marginalisering og sosial krise i Europa.

Det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere dette. Det kan se ut som at for hver gang det etablerte samfunnet viser sin forakt for disse menneskene, er det flere som slutter seg til både de ekstreme islamister og høyre-ekstreme. Her kan bibliotekene spille en rolle som en institusjon for integrering. Ingen annen institusjon har større tillit blant innvandrere enn bibliotekene, og innvandrerne er overrepresentert blant brukerne. Etnisk norske arbeidsløse med lav utdanning som føler seg marginalisert, er ikke overrepresentert i bibliotekene. Men de er trolig mindre underrepresentert enn i de fleste andre offentlige institusjoner og møteplasser. Kan bibliotekene spille en rolle som dialoginstitusjoner, som bygger muren høy både mot radikal islam og høyreekstremisme, samtidig som man møter enkeltpersonene med et åpent sinn og er med å gi dem muligheter?

Det som opprører og skremmer så sterkt ved angrepet på Charlie Hebdo, var hvor målrettet det var mot en kritisk røst i fransk presse. Charlie Hebdo startet som en venstresideavis med røtter i studentopprør, fredsbevegelsen og kampen mot atomvåpen. Ved siden av å utgi bladet, bidro tegnerne og ikke minst redaktøren Charb med illustrasjoner i anti-atomvåpen-bevegelsens publikasjoner. Charlie Hebdo sparker mot alle autoriteter, selvfølgelig også mot religion – enten det er pavekirken, jødene eller islam. På epostlista til organisasjonen «Progessive librarians» i USA har det pågått en intens debatt om avisa lenger har noen kritisk funksjon, eller om den bare er blitt en avis som har skjønt at det er penger å tjene på infame karikaturer. Til slutt var det en franskmann som grep inn: dere amerikanere skjønner ingenting av oss franskmenn. Det dere betrakter som spekulative karikaturer, er helt vanlig hos oss! Det blir i hvert fall spennende å se om Charlie Hebdo i framtida klarer å holde like klar distanse som tidligere til politikere som Sarkozy, Le Pen osv – som nå omfavner dem. Men for ytringsfrihetsdebatten har det mindre betydning hvilke intensjoner som ligger bak tegningene. Det handler det om Charlie Hebdos rett til å publisere.

«Jeg respekterer troende mennesker, samtidig som jeg ikke glemmer at religion er opium for folket», skriver den israelske anti-sionisten Michel Warschawski på . Men han legger til: «Religion er også de undertryktes hviskende stemme.» Det er en del av redaktør-ansvaret også å ta hensyn til dette, der avisa framstår som representant for overmakta.

Den tyske biblioteksprofessoren Gernot Wersig skrev i en artikkel ironisk om de som mente at vi nå gikk inn i informasjons- og kunnskapssamfunnet: «Hvis vi skal snakke om kunnskapssamfunnet så må det gjelde 50- og 60-tallet da vi fikk et bedre offentlig skolevesen, allmennkringkasting, pressestøtte. Nå har vi medier som lever av å sende repriser og produsere innholdsløse programmer, samtidig som de påberoper seg ytringsfrihet for å beskytte muligheten til å tjene penger.» Det er viktig å huske på at ytringsfriheten tilhører folket, ikke avisene. Det er folket som skal ha mulighet til å ytre seg, selvfølgelig også inkludert journalister, men det er medias ansvar å sørge for at alle slipper til.
For noen år siden holdt jeg en 1. mai-tale på et lite sted i Norge. Etter talen var det lunsj på Samfunnshuset. Jeg ble sittende med en familie med innvandrere, som jeg kom i prat med. Mannen i familien fortalte at han var forfatter. Nå arbeidet han som vaskehjelp. Han hadde fått fatwa over seg i Irak, og måttet rømme landet. Han hadde prøvd å få norske forlag interessert i å gi ut hans siste bok, som var årsaken til at han måtte rømme. Boka het: Sex, Sharia and Women in the History of Islam. Noen forlag var først interessert, men turte ikke, når det kom til stykket, å gi ut boka.

Etter lunsjen ringte jeg en kurdisk venn og fortalte at jeg hadde spist lunsj med en mann som var forfatter og som het Mariwan Halabjaee. Det ble helt stille i telefonen. Så kom det: «Er han i Norge? Du har møtt vår største forfatter. Det er Kurdistans Salman Rushdie.» Seinere tok jeg kontakt med Mariwan og arrangerte et forfattermøte med han. For sikkerhets skyld tenkte jeg at jeg fikk informere politiet om at han kom. I begynnelsen var de ikke så interessert, men etter hvert tok interessen seg opp. Det endte med at han først måtte komme til Politihuset for å få vakter, at møtelokalet måtte gjennomgås og at alle besøkende måtte kontrolleres. Det var selvsagt Mariwans sterke kritikk av islam som var følsom. Han var krass i sin kritikk, om enn ikke så demagogisk som Arnulfs Øverlands kritikk av kristendommen som den tiende landeplage. Det var mange tilhørere fra kurdiske områder i Irak og Iran – folk som også hadde rømt fra fundamentalistisk islam. Folk som forundret seg over at mange norske venstreorienterte var så redde for å kritisere religiøse overgrep når islamister sto bak. Og ganske riktig var det en venstreradikal nordmann som var den som var mest kritisk til Mariwan: Hva slags akademiske kunnskaper bygde han egentlig på, når han kritiserte islam? Jeg tror neppe at han ville stilt de samme kravene til en nordmann som hadde kritisert den norske kirka, for da ville en slik kritikk framstå som ganske ordinær. Det var 90 år mellom Øverlands flammende angrep på kirka i Studentersamfunnet, og Mariwans kritikk av islam. Skal det gå 90 år før det blir like akseptert å kritisere islam som kristendommen? Det bør det ikke. Mulla Krekar ble dømt for å ha truet bl.a. Mariwan og Erna Solberg på livet. Hun lever et offentlig liv, han må holde seg skjult.

Marie Simonsen i Dagbladet påpeker at det på et vis er lettere å være prinsippfast under dramatiske omstendigheter. Nå får Charlie Hebdo all støtte, også fra dem som tidligere kritiserte dem som provoserende og kritiske til alt. Skal ytringsfriheten være reell er det ikke nok å ha retten til stå på en kasse i en park og rope. Ytringsfriheten er avhengig av at det er en offentlighet å henvende seg til. For Charlie Hebdo og mange andres vedkommende, er ytringsfriheten avhengig av at noen vil kjøpe bladet deres. Her kommer bibliotekene inn. Ytringsfriheten er dessverre også avhengig av at vi har bibliotek som har midler til å kjøpe og gjøre tilgjengelig kritisk litteratur. Og ikke minst at vi har bibliotek som forstår at det er deres oppgave å gi lyd til samfunnskritiske røster selv når budsjettet er knapt og lånerne mest etterspør annen litteratur.

I fjor fikk vi en rekke eksempler på bibliotek som tok den nye formålsparagrafen for folkebibliotekene på alvor. Massakrene i Frankrike bør oppmuntre oss enda mer til å ta en kritisk rolle for ytringsfrihet. Sjøl om det er folkebibliotekene som har fått lovfestet plikten til å være en debatt-arena, bør også fagbiblioteket ta opp denne hansken. For folkebiblioteket handler det om å ta opp rollen som by- og stedutvikler gjennom å bli en enda mer sentral møteplass og demokrati-institusjon. For fagbibliotekene handler det om å bli hjertet i institusjonen som formidler i alle sjangre; både digitalt og som fysisk møtested. Biblioteket Sølvberget åpnet en utstilling om aviskarikaturer dagen etter massakren i Frankrike. Når utstillingen er ferdig der, vil vi vise den her på biblioteket på Høgskolen i oslo og Akershus.

Lars Egeland
Læringssenterdirektør

Læringssenter og bibliotek
Høgskolen i Oslo og Akershus
Tlf: +47 67 23 51 10 / 901 94 838
http://www.hioa.no – Ny viten, ny praksis

Read Full Post »

Snorre Valen lytter, mens rådgiver Kim Andre Åsheim noterer flittig

I dag  inviterte SVs finansfraksjon til «Gi SV-beskjed»  – det vil si innspill til årets statsbudsjett. Hyggelig at så mange kommer, også når vi er utenfor regjering, sa SVs finanspolitiske talsperson Snorre Valen da han ønsket velkommen!

Jeg møtte for Norsk Bibliotekforening og budskapet var i kortform at SV i Statsbudsjettet må følge opp bibliotekløftet som de lanserte på Lillehammer i mai. Bibliotek er en god sak for et sosialistisk parti fordi bibliotekene står for en delingskultur som attpåtil er miljøvennlig! Hadde ikke slagordet «Ulike mennesker – like muligheter» allerede blitt opptatt av SV, kunne det vært et godt slagord for bibliotekene som nettopp gir den enkelte mulighet til å utvikle egne evner!

Her er mitt korte budskap:

Enger-utvalget dokumenterte at bibliotekene var blitt Kulturløftets store taper. Ikke et vondt ord om Kulturløftet, men det betyr at nå er det bibliotekets tur! Biblioteket er ikke den kulturelle grunnmuren i lokalsamfunnet, landets mest brukte kulturtilbud som brukes av over halve befolkninga hvert år. Biblioteket er viktig som møteplass, som kulturformidler men biblioteket har også en viktig rolle i kunnskapssamfunnet som demokratisk læringsinstitusjon for alle som vil tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter.

Vår oppfordring til SV er å stevne fram slik dere gjorde da partiet lanserte sitt nasjonale løft for bibliotekene på Lillehammer i vår! At SV tar rollen som bibliotek-partiet, som det finnes mange grunner til at et sosialistisk parti skal gjøre: Bibliotekene bygger på en sosialistisk og miljøvennlig delingskultur, det er en institusjon som kunne gjort slagordet Ulike mennesker, like muligheter til sitt.

Vi forventer altså at SV i sitt forslag til statsbudsjett følger opp med økte bevilgninger

• Til et nasjonalt digitalt mediebudsjett for økt tilgang til digitale kunnskapskilder for hele befolkningen – digital bruk er nå den dominerende mediebruken i fagbibliotekene, men folkebibliotekene henger etter.
• En øremerket opptrapping av bevilgninger til folkebibliotek i kommunene.
• Prosjektmidler til biblioteksutvikling gjennom Nasjonalbiblioteket for å fremme omstilling til bibliotekenes nye formålsparagraf om å bli en lokal debattarena.

I tillegg vil jeg si at bibliotekene ikke bare er noe som hører inn under Kulturdepartementet. Omtrent halvparten av penger som brukes til biblioteksformål brukes i høyere utdanning, og der forholder Kunnskapsdepartementet seg utrolig passive. Et nasjonalt digitalt mediebudsjett bør være et samarbeidsprosjekt mellom fag- og folkebibliotek der også Kunnskapsdepartementet kommer på banen.

Til sist: Ebokutlån i folkebibliotek er blitt en stor suksess. Riktignok utgjør det bare en prosent av bibliotekenes utlån, men det er vesentlig større enn salget av ebøker. Dermed rasler deler av forlagsbransjen med sablene og sier at det må bli vanskeligere å låne ebøker gratis. Men det er slik at de fleste bøkene som leses i Norge kommer fra biblioteket, andelen er ikke vesentlig mye større når det gjelder ebøker, og faktisk vesentlig mindre enn det var for lydbøkene da de ble introdusert og nesten bare ble lånt i biblioteket. En slik holdning må SV kjempe mot! Bibliotekene kjøper sine ebøker akkurat som andre bøker. Forfatterne får utbetalt vederlag basert på totalt utlån. Vi må ikke innføre plattformavhengige restriksjoner for å hemme ebøker i biblioteket!

Helt til sist: Innkjøpsordningene er til evaluering. Det blir sikkert diskusjon om innretningen på dem, men de må ikke kuttes! Tvert i mot bør SV tilbakeføre den blå-blå-regjeringas kutt i fjor!

Denne gang var «Gi SV-beskjed» delt opp i 6 ulike bolker for å gi plass til alle

Read Full Post »

IMG_3820Professional Committee har godkjent et prosjekt om vurdering av IFLA standardenes betydning. En arbeidsgruppe ledet av IFLA Committee of standards, Patrice Landry, har starta arbeidet med å finne ut hvordan dette kan gjøres. I tillegg til standardgruppen består arbeidet av representanter fra seksjonene for Library and Research og Statistics and Evaluation. Heidi Kristin Olsen er en av representantene i Library and research der Ragnar Audunson tidligere hadde plass, mens Tord Høivik representerer statistikkseksjonen.  Et av utgangspunktene for arbeidet er for øvrig en undersøkelse om IFLA-standardene som er laget av Audunson. 16. august i år publiserte IFLA en manual om utarbeidelse av standarder. – I løpet av de få dagene som har gått siden dette dokumentet ble publisert, har de allerede kommet på behov for revidering. Det gjelder ikke minst behov for rutiner for å undersøke hvordan standarden tas i bruk og implementeres, sier Olsen som forteller at det også planlegges en satelittkonferanse om standarder i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Cape Town.

Noen av IFLA-standardene har form av generelle anbefalinger, andre er mer eksplisitte, ikke minst innen områder som omfatter digitale formater og katalogisering. Arbeidsgruppen har startet arbeidet ved at det er foretatt en litteraturstudie, nå vil vi samle inn mer detaljerte data om nedlasting og salg av standarder samt sannsynligvis foreta noen case-studier, forteller Olsen.

IFLA har over 70 standarder og anbefalinger. Det er en stor prosess å få dem vedtatt, men ingen har noen gang evaluert hvordan de blir brukt. Nå skal den jobben gjøres og Heidi Kristin Olsen fra bibliotekutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skal være med på jobben.

Professional Committee har godkjent et prosjekt om vurdering av standardenes betydning. Arbeidet skal utføres av folk fra Statistikk-komiteen og fra komiteen for bibliotekutdanning. Heidi Kristin Olsen sitter i komiteen for bibliotekutdanning, der Ragnar Audunson tidligere hadde plass. Utgangspunktet for arbeidet er for øvrig en undersøkelse om IFLA-standardene som er laget av Audunson. 16. august i år publiserte IFLA en manual om utarbeidelse av standarder. – I løpet av de få dagene som har gått siden dette dokumentet ble publisert, har vi allerede kommet på behov for revidering. Det gjelder ikke minst at en standard må beskrive rutiner for hvordan standarden skal følges opp og oppdateres, sier Olsen som forteller at det planlegges en satelittkonferanse om standarder i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Cape Town.

Noen av standardene har form av generelle anbefalinger, andre er mer eksplisitte, ikke minst innen områder som omfatter digitale formater og katalogisering. Det er foretatt et litteraturstudie om standard.bruken, nå vil vi samle inn mer detaljerte data om nedlasting og salg av standarder samt foreta noen case-studier, forteller Olsen.

Her finner du en oversikt over IFLAs standarder.

Å ri på bølgen eller bli tatt av tidevannet

Informasjonsteknologien og bruken er i stadig endring. Hvordan vil vi ha tilgang, bruke og ha fordel av informasjon i en stadig mer hyper-kommuniserende verden? Dette har IFLA prøvd å oppsummere i å identifisere 5 hovedtrender som ble presentert på fjorårets konferanse i Singapore. I dag sto de igjen til debatt og utdyping. Det er viktig å identifisere slike trender for å kunne ri på bølgen, framfor å bli tatt av tidevannet.

Trend 1: Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon.

Trend 2: Online utdanning vil demokratisere og forstyrre global læring

Trend 3: Grensene for privatliv og data-beskyttelse vil bli redefinert.

Trend 4: Samfunn med sterk nettforbindelse vil lytte til og styrke ny stemmer og grupper.

Trend 5: Det globale informasjonssamfunnet vil bli endret av nye teknologier.

David Souther (ICT Associates) mente at vi må være opptatt av både tilgang og evne til å gjøre seg bruk av. Teknologi vil alltid være ujevnt fordelt, og det må være viktig å redusere tidsspennet mellom de som først tar en ny teknologi i bruk og de som er sistemann ut. Moores lov sier at informasjonsmengden dobler seg hvert andre år. Det betyr at den i 2020 er 1000 ganger større enn ved årtusenskiftet. Hans spådom var at vi vil få ny teknologisk utvikling innenfor big data og det som kalles internet of things, som betyr at f eks tannbørsten din er koplet til internett. Vi vil se en økt databruk i offentlige og private tjenester og smarte systemer for bygninger og alle mulige ting i hverdagen. Det blir en enorm vekst, men det blir ikke nødvendigvis bedre. Den som skal forstå utviklingen må analysere hvor makta ligger! De som tilbyr online tjenester vil være stadig viktigere mellom-menn.

Pierre Dillenbourgh som hadde holdt plenuminnlegg om MOOCs tidligere på dagen, kommenterte trend 2 om økt demokratisering av online utdanning. Han pekte på at en typisk MOOC-student  er en hvit mann i 30-års som har både bachelor og Master fra før. – Demokrati er ikke at alle skal ha universitetsutdanning, men at de skal ha ferdigheter til å kunne forsørge seg, sa han. Han spådde at det ville komme mange flere typer MOOCs, ikke minst fra næringslivet som vil ta dette i bruk til oppdatering av ansatte, salgsapparat og kunder. Sannsynligvis vil det også komme Moocs skapt nedenfra av folk som har kunnskaper om et spesielt emne. Dillenbourgh trodde ikke at MOOCs ville bety at mindre universitet og høgskoler vil gå dukken, men at det tvert i mot kunne bli en mulighet for spesialiserte mindre fagmiljøer å nå bredere ut i verden. Men utdanningsinstitusjonene må se i øynene at de kan risikere å miste monopolet ved at f eks Google etablerer et MOOC-universitet.

David Green fra Elektronic Forefront Foundation identifiserte to trusler mot privatlivet. Det ene er at personlige data blir en viktig vare for næringslivet som samles gjennom cookies, GPS-data om brukerne og web-logger. I tillegg har vi myndighetenes overvåking, særlig i USA og UK. EFF har utarbeidet 13 prinsipper for datasikkerhet som de vil ha internasjonal støtte til. Det siste punktet er at overvåking ikke bare må være kriminelt, men at det blir straffet.

Er satsinga på MOOC en McDonalisering av utdanning?

Dillenbourgh arbeider på et lite universitet i Lausanne i Sveits med 10.000 studenter. De siste åra har de satset på MOOCs og har dermed fått 600.000 nye studenter.  De aller fleste faller imidlertid fra – bare 10% fullfører. Men mange tar deler av kurs, følger noen emner og det er jo ikke bortkastet. 2/3 av studentene har allerede en bachehlor eller master. Mange kommer fra USA – nå sveitsifiserer vi yankeene, sa Dillenbourgh. Men mange av universitetets egne studebnter følger MOOCs, og det betyr at de i stor grad har «flipped-classrooms». Det betyr at studentene sitter hjemme og ser forelesningen, og kommer til universitetet for å diskutere med professoren og medstudentene. (http://www.epfl.ch/index.en.html)

Less=Less

Svein Arne Tinnesand og Johnny Edvardsen fra Nasjonalbiblioteket

Dette var en sesjon ledet av fylkesbiblioteksjefen i Hordaland, Ruth Ørnholt. – Det var den beste sesjonen på hele konferansen i følge Svein Arne Tinnesand fra Nasjonalbiblioteket. Trine Schøning fra Bærum og Leikny Haga Indergård fra Bergen, trakk særlig fram innlegget til Åke Nygren  om hvordan folkebiblioteket må tilrettelegges for å leke og ha det gøy, men bare hvis det kan ha læring som formål. Nygren er opptatt av å være «mozillarier» og Mozilla Open Badges. Her er et par linker til de som vil vite mer om dette:

http://mozillarian.org/author/ake/

http://community.openbadges.org/

Ruth Ørnholt

Avslutning

Det er seminarer i morgen også, og ikke minst avslutningsseremonien der vi sikkert får noen smakebiter på hva Cape Town vil by på når IFLA-konferansen skal avholdes der i 2015. I tillegg vil de avsløre at 2016-konferansen skal være i Columbus, hovedstaden i den amerikanske delstaten Ohio.

Read Full Post »

Big data – data-mining – du kan like godt lære deg uttrykkene med en gang, det blir like kult som MOOCs. Det handler om hva bibliotek kan hjelpe forskere med når det gjelder å grave seg inn i enorme mengder av data for å framskaffe nye forskningsdata.

Ulike foredrag om big data var tema hele tirsdag formiddag. – Bibliotekarer har vært opptatt av å skaffe fram bøker og informasjon, men nå bør de begynne å interessere seg for å analysere data, mente Peter Leonard fra Yale, USA. De humanistiske forskerne har ingen erfaring i å jobbe med store data, mens forskningsbibliotek har både forskningsbibliotekarer og data-bibliotekarer som kan gjøre dette, mente Leonard.

Det er to formål med å foreta analyser av store mengder tekst: Å se etter noe som du tror er der for å få antakelsene bekreftet. Og å la dataene organisere seg sjøl slik at uventede funn kan dukke opp.  Leonard viste til en analyse av all tekst i bladet Vogue fra 1900 til 2010. Analysen viste det man kunne anta, nemlig at bruken av ordet WOMEN  økte sterkt fra 1970. Så man på bruk av ordene SKIRTS, PANTS, FROCK økte PANTS fra samme tid. Det var heller ikke overraskende. Men hvis man lot ordene organisere seg sjøl i forhold til hverandre, kunne man finne at Vogue faktisk har skrevet en del om kvinner og helse, brystkreft opptrer ofte samme med begrepet kvinen fra 1982 og mot nyere tid. På 1970-tallet handlet det om prevensjon, og i 1910 om tuberkolose, mekanisk massasje og riktig holdning for en vakker figur.

Christoph Bruch fra Helmholtz som er Tysklands største vitenskapelige organisasjon understreket av vitenskap er avhengig av åpenhet og kontroll. Derfor er det viktig at ikke data-mining eller TDM /Text data-mining) blir gjenstand for avtalelisenser eller underlegges andre Copyright-begrensninger. Data er nummer, tegn eller bilder. Informasjon er kombinerte data. Kunnskap er informasjon som støtter ikke-trivielle påstander om et fenomen. TDM er teknikken for å analysere og trekke ut nye innsikter og kunnskap fra store datamengder, sa Bruch. Denne forskninga er avhengig av tilgjengelighet for å finne dataene, assebilitet for å vurdere  kvalitet, intelligibilitet for å vurdere – Det er ikke lenger mulig for en forsker å lese alt, vi trenger hjelp av en maskin – derfor TDM mente Bruch.

Data-mining i big data er avhengig av at man allerede har tilgang. Om man leser artikler og finner ut noe nytt så er det forskeren som eier de nye funnene. På samme måte må det være med data-mining.

Data-mining er ikke nevnt i dagens Copyright-lovgiving fordi det er så nytt.Nå diskuteres det imidlertid for fullt. Susan Reilly fra LIBER (organisasjonen for europeiske forskningsbibliotek) fortalte at de hadde marsjert ut sammen med forskerorganisasjonene, når EU inviterte til møte om data-mining. – Vi må avvise et system med lisenser og avtaler, dette må være lovlig bruk av data uten ekstra avtaler, sa hun.

Formidling av bøker på nett – emosjonene avgjør

Professor Jean-Luc Marini fra Lyon, og ikke minst hans doktorstudent Ski Fanjuan arbeider med e-salg. Deres innledning vår både interessant og skremmende. De arbeider med hva som kan fremme salg av varer på nettet. De mente at kjøps-beslutningene ikke er rasjonelle dvs basert på kunnskap, men at de er emosjonelle, intuitive beslutninger. De konsentrerte seg spesielt om ulike tjenester for å anbefale varer til kundene, varer man kan tro at kundene trenger, men det store markedet er varer som kundene ikke vet at de trenger. Det handler om å identifisere de ubevisste behovene. De jobber med statistikk om hva som er populært, data om den enkelte varen, demografi, om hva slags samfunn som brukeren tilhører, og hva andre har kjøpt osv. Til sammen er det definert 7 matematiske algoritmer som alle som jobber innen dette feltet bruker. Til nå har de imidlertid ikke kunne avgjøre virkningen av den enkelte algoritmen. Problemet er at det vil variere ikke bare mellom brukerne, men også i forhold til hva slags emosjonell stemning brukeren er i nå. Brukeren skal foreta mange handlinger og beslutninger: Klikke på en vare, browse videre, legge i ønskeliste, bestille, betale. Marini og Fanjuan studerte hvor det oppsto brudd. De mente at dette var mer effektivt enn å spørre brukeren, fordi brukeren vil svare feil, mens de kan avsløre hvordan brukeren egentlig tenker. De to var begeistret for at denne metoden skulle brukes i å pushe biblioteksbøker.

Massiv overvåking og bibliotek

FAIFE (http://www.ifla.org/faife) organiserte en sesjon om overvåking og bibliotek. Det var i form av en paneldebatt mellom en amerikansk advokat for Electronic Forefront (https://www.eff.org/) , en britisk bibliotekar og forsker, en fransk advokat, bibliotekar og opphavsrettsaktivist – samt en representant for Google. NSA var invitert men kunne ikke delta, men de var sikkert tilstede likevel, sa en av talerne fra salen.

For bibliotekene kan det være et dilemma å kreve tilgang til all informasjon og økt gjennomsiktighet, da blir det ikke igjen privatliv. Diskusjonen handlet om hva bibliotek bør gjøre for å sikre at informasjonsbruk fra egne institusjoner er vanskelig å overvåke, og hvordan man kan gi råd om hvordan folk kan sikre eget privatliv bedre. Rekk opp handa alle som har endret sine privacy-instillinger på nettet etter Snowden-avsløringene, spurte Stuart Hamilton, ass. Generalsekretær i IFLA. Under halvparten av salen rakk opp handa. Jeg følte det var nødvendig å si at vi faktisk ikke må glemme at vi har denne diskusjonen som følge av avsløringen om massiv amerikansk overvåking. Det ville vært umulig å bekjempe et regime som Nazi-Tyskland om Hitler hadde hatt de verktøyene som USA nå bruker. Som forkjempere for ytringsfrihet må vi sikre at ytringsfriheten blir trygg i forhold til overvåking og framtidige angrep. Derfor kan ikke bibliotekarer kompromisse med å holde fram at datasikkerhet ikke er et individuelt ansvar, men et politisk, og at massiv overvåking må anses som en forbrytelse.

Flere postere

Almuth Gastinger under utstillingsåpningen

I går skrev jeg om hvilke postere som jeg hadde merket meg. Almuth Gastinger fra NTUB hadde merket seg noen andre:

Kendra Albright fra USA har en poster med tittelen «A dangerous method» som handler om noe av det samme: En psykoanalytisk tilnærming til å utforske emosjoner i informasjonssøking.

Denise Kwan – også fra USA – har en poster om lederskap og hva slags lederskap erfarne bibliotekarer setter pris på. Du finner et abstract her. Hele doktorarbeidet som posteren er basert på finnes her i full text pdf.

Rikka Sinisalo fra Finland presenterte et system for å organisere brukernes tilbakemeldinger til biblioteket på en flott poster.

Read Full Post »

Økt tilgang til informasjon og kunnskap på tvers av samfunn, ved hjelp av tilgang på informasjon og kommunikasjonsteknologi, vil støtte bærekraftig utvikling og forbedre menneskers liv. Derfor søker vi nå støtte til at dette skal bli en av FNs nye tusenårsmål, sa IFLA-president Sinikka Sipilä da hun lanserte Lyon-erklæringen i dag.

Mot inngangen av dette tusenåret vedtok FN en rekke tusenårsmål som skulle bekjempe fattigdom i verden. Målene er ikke nådd, men på mange områder har det vært store framskritt. Nå er FN i gang med et arbeid for å bli enige om nye Tusenårsmål som skal gjelde fra 2016-30. Dagens mål er utrydde ekstrem fattigdom og sult, sikre utdanning for alle, styrke kvinners stilling, redusere svangerskapsrelatert dødelighet, stoppe spredning av HIV/AIDS og malaria, sikre miljømessig bærekraftig utdanning og bygge globalt partnerskap for utvikling. Lyon-erklæringen som ble lansert i dag, handler om et nytt tusenårsmål, nemlig å sikre alle verdens innbyggere en rett til informasjon.

Dokumentet har allerede blitt underskrevet av 130 institusjoner og organisasjoner. Norsk bibliotekforening er en av dem. Men det er nødvendig med bredere støtte, sa Sipilä. Forslaget er allerede innbakt i dokumentet som FN lanserte tidligere i år, men det inneholder hundrevis av forslag om nye millennium-mål. For at retten til informasjon skal bli et av de endelige målene, mp vi overbevise medlemslandene om at dette er viktig, sa IFLAs assisterende generalsekretær Stuart Hamilton. Når politikerne fra hvert enkelt land setter seg på flyet til New York for å diskutere Tusenårsmål, må de ha seg bestemt seg for å støtte retten til informasjon. Det er dette som er målet med Lyon-erkklæringen.

«Bærekraftig utvikling skal sikre langsiktig sosio-økonomisk velstand for alle mennesker. For å oppnå dette er vi avhengig av at regjeringer, parlamenter, lokale myndigheter, sivilsamfunn, næringsliv og enkeltpersoner har mulighet til å fatte informerte beslutninger. I denne sammenheng er retten til informasjon en viktig endringskraft. Tilgang til informasjon støtter myndiggjøringa av folk, spesielt marginaliserte mennesker og de som lever i fattigdom, slik at de kan bruke sine sivile, politiske, økonomiske og kulturelle retter» står det blant annet i erklæringen (min uoffisielle oversettelse). Se mer her: http://www.lyondeclaration.org/

Bruno Racine, presidenten i den fran at ske bibliotekforeninga pekte på at erklæringen ikke bare gjelder fattige mennesker bi fattige land, men at det faktisk er slik at fattigdommen vokser også i de rike landene i tråd med økte forskjeller. Dette fører bl.a. til at 15% av ungdom i Frankrike forlater skolen uten tilstrekkelig ferdigheter til å kunne klare seg. Det er som Heikki Holmås sa da han som utviklingsminister la fram stortingsmeldinga «Dele for å skape»: Flertallet av verdens fattige er i dag ikke i fattige land, men i mellominntektsland. Fattigdom er i dag i stor grad et spørsmål om fordeling.

Gerard Colomb, ordfører i Lyon var stolt over å låne byens navn til denne erklæringa. Lyon var i sin tid et senter for boktrykker-kunsten. I dag er de i ferd med å gjøre en samling på 400.000 bøker fra biblioteket tilgjengelig digitalt som det første bybiblioteket i Europa. – Retten til informasjon er ikke bare et ansvar for nasjonale myndigheter, det er også et ansvar for lokale politikere sa Colomb.

Sjøl tenker jeg å ta opp spørsmålet i Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg slik at norske universitet og høgskoler også kan støtte dette arbeidet med å sikre retten til informasjon som et Tusenårsmål. Dette bør også være en sak for lokale kommuner og KS.

Nasjonal politikk for bibliotek i konvergensens tidsalder

Slik lød overskriften på en sesjon der fungerende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold presenterte det norske Nasjonalbibliotekets digitale strategi, saman med representanter for Korea, Tsjekkia og UK. Mitt inntrykk var at salen ble imponert over hvor langt Nasjonalbiblioteket er kommet. Men Norge er jo et rikt oljeland. En representant for nasjonalbiblioteket i Chile spurte derfor om hva alt dette koster? Når digitaliseringa er gjort, vil dette det koste norske skattebetalere en halv Euro i året å få tilgang til alle aviser, digitale bøker, radioprogram osv – svarte Jøsevold.

Jøsevold sa at Nasjonalbibliotekets tilbud omfatter alle med norske ip-adresser. Men det er jo ingen utenfor Norge som er interessert i våre bøker, sa han. Der mener jeg han tar feil. Nordmenn i Norge kan jo strengt tatt gå til biblioteket, mens nordmenn utenfor Norge er avhengig av en digitalt tilbud som de nå nektes adgang til. NRK gjør det samme med sitt fjernsynstilbud på nett. Det gjør også andre leverandører som Amazon som f eks bare leverer tyske bøker til de som bestiller fra Tyskland. Det er jo helt meningsløst, og jeg skulle gjerne visst mer om hva forleggerne egentlig frykter, og om hvorfor aktører som Nasjonalbiblioteket ikke står mer på for sine brukere utafor landets grenser!

Ovenfor: Fungerende nasjonalbibliotekar Roger Ljøsevold bak talerstolen. Nedenfor: Tord Høivik foran talerstolen.

Å fortelle historien om bibliotek – få dataene til å snakke

Seksjonen for data og statistikk arrangerte et symposium med et tydelig Tord Høivik-merke: 6 raske innledninger, deretter gikk innlederne til hvert sitt bord for raske gruppediskusjoner. Gruppene vekslet slik at vi ble kjent med mange deltakere og mange av foreleserne. Symposiet var så populært at jeg som kom i siste lita ble nektet adgang. Det hjalp ikke å si at jeg gjerne skulle høre på Tord Høivik siden vi kjente hverandre. Når jeg sa at jeg skrev for Bok og Bibliotek ble jeg imidlertid sluppet inn.  Da var innledningene slutt og halve salen inkludert mange norske delegater, reiste seg for å gå. Det de kanskje ikke visste var at det var nå den mest interessante delen startet, nemlig rundebordsdiskusjonene. Jeg tror at mange går fordi slike diskusjoner gjør at du ikke kan bli en passiv tilhører, men man lærer ikke av å sitte stille og bare lytte!

Tord Høiviks poeng er at bibliotek er så forskjellige, i ulike land og innad i landet. Han viste eksempler fra Kina, Bolivia og Tanzania. I det siste tilfellet er det forskjell mellom et bibliotek i en flyktningeleir i Tanzania der man ikke har bokhyller og få bøker, til et annet bibliotek som driver digital brukeropplæring. Høivik som egentlig er statistiker, mener at statistikken må bygges opp nedenfra ut fra bibliotekenes behov. Å samle statistikk og brukerdata for eget bruk må være et kontinuerlig arbeid, å levere statistikk en gang i året til sentrale myndigheter er atskillig mindre viktig.

Claudia Lux – tidliigere IFLA-president – var opptatt av «advocating» for bibliotek, altså å gjøre seg til talsmann for bibliotek.  Kriser er godt for endring i bibliotek, sa hun, – ikke tro at du kan overbevise folk bare fordi noe er fornuftig. Utvikle prosjekter som kan fremme biblioteket uten å ramme det om prosjektet går ad dundas. Og ikke minst – ikke glem markedsføringa innad i biblioteket, mente hun.

Gode postere

Det var anmeldt godt over 200 postere til konferansen. Midt på dagen var det Poster-session hvor de som står bak posterne er til stede og orienterer. Det er postere om nært sagt alle emner, både knyttet til folkebibliotek og akademiske. Eg vil nemne noen få:

• Ikke spill andre-fiolin. En bibliotekar ved Regina University I Canada fortalte om hvordan hun hadde gått inn som hjelpe-professor i stedet for å spille rollen som utenforstående bibliotekar.
• Tenke-tank for bibliotek. Den danske bibliotekforeninga har etablert en tenke-tank om framtidens bibliotek. Prosjektet er finansiert med økonomisk støtte fra 30 bibliotek, 4 organisasjoner og noen andre medlemmer slik som kommersielle Axiell og den danske bibliotekskolen. Det er ansatt en leder, mens utredere leies inn i de enkelte prosjektene som tenke-tanken jobber med. En ide også for Norge

Redaktør Ira Koivu i den finske bibliotekforeningen

• Et bibliotekblad for bibliotek-brukerne. Den finske bibliotekforeninga utgir sitt eget blad liksom den norske. Men 4 ganger i året kommer det et eget blad som har biblioteksbrukerne, politikere og beslutningstagere som mål-gruppe. Bladet deles ut gratis i bibliotekene og er finansiert ved at bibliotekene kjøper bladet. Da jeg arbeidet i ABM-utvikling lagde vi bladet med det fyndige navnet ABM som var ment å være et slikt blad. Det ble seinere lagt ned. Men jeg synes et blad myntet på allmennheten er en strålende ide. Kanskje er det tilstrekkelig med et par spesialutgaver av Bok og Bibliotek hvert år?
• Do we see the same? I poster-gata ble jeg stoppet av en finsk dame som ba meg fortelle hvilke tjenester som var I inngangspartiet til konferanseanlegget. Jeg husket noen ting. Men når hun viste meg bilder av alt hva jeg ikke hadde nevnt, så husket jeg det og. Kaisa Puttonen ved Laurea høgskole bruker «eye-tracking» som en metode i biblioteket. Biblioteket i Lahti har to billige kameraer som lånerne bruker til å ta bilde av det de liker best, mens det andre kameraet brukes til å ta bilde av hva de liker minst. Det er helt sikkert mye mer effektivt enn å be om å få skriftlige tilbakemeldinger..
• Bærekraftige bibliotek, utstyr og drift. En sjekkliste for grønnere bibliotek laget av Klaus Ulrich Werner ved Humboldt-universitetet i Berlin. Denne sjekklista bør brukes av alle norske bibliotek som er opptatt av å redusere klimautslipp og forurensinger:

http://www.ibi.hu-berlin.de/studium/studprojekte/buchidee/bi12/checklist

-En litt mer spesiell poster var fra Zayed University i Dubai. Campuset var tidligere forbeholdt kvinner, mens det nå er 10% menn. Vanligvis er de atskilt på campus, men bilioteket er felles. De har derfor laget en audio-guide som gjør at du som er kvinne, kan gjøre deg kjent med biblioteket uten å risikere å dumpe bort i en mann.

• Mange postere handlet om brukeropplæring. En av de mer interessante var et fransk prosjekt for å utvikle informasjonsferdigheter fra barnehage til universitet, gjennom undervisning i informasjons- og dokumentasjonsferdigheter aleine eller som del av et interdisiplinært emne. Se nærmere her: fadben.asso.fr

Read Full Post »