Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt. Bilde: Redd Barna

«Barn som lever i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen er et økende problem i Norge» skriver Karoline Aarvold, kommunestyrerepresentant for H i Tjøme i TB i dag. Norge har gode forutsetninger for å løse fattigdomsproblemet, skriver hun videre. Jeg kunne ikke være mer enig! Med politisk vilje kan forskjellene reduseres. Dessverre har H-FrP-regjeringa gått motsatt vei.

De aller rikeste har fått enorme skatteletter, mens vanlige folk har blitt sittende igjen med ingenting, eller til og med reduserte inntekter. Mange uføre forsørgere har tapt flere tusen kroner på at barnetillegget ble fjernet. Arbeidsløse er blitt fratatt feriepengene sine.

Hvis man ønsker å redusere antallet fattige familier med barn, så er det et tiltak som virker: Heving av barnetrygden! Barnetrygda har ikke blitt indeksregulert på 20 år. Det er en sosial treffsikker ordning selv om den er universell. Det betyr at alle barn får barnetrygd. En viktig del av å bekjempe barnefattigdom er at familiene får inntekter uten å bli sosialklienter. Det er den trygdeordninga som er billigst å administrere fordi den gis til alle. Derfor bør vi starte med å gjeninnføre søskentillegget, altså at satsene pr barn øker fra tredje barn. Dette vil hjelpe familier som nå er overrepresentert blant de fattige. Deretter bør satsene for barnetrygd indeksreguleres for alle.

Dette mener SV. Hva vil Høyre? Jo i deres forslag til nytt program foreslår man å fjerne barnetrygda som universell ytelse. Altså et viktig tiltak for å øke barnefattigdommen.

I sitt innlegg argumenterer Aarvold for at kommunene må bruke mer penger på fattige barn. Det er jeg også enig i. Det krever en politisk vilje til omfordeling. For å kunne omfordele må du ha økonomiske midler. I Tønsberg bystyre har SV flere år på rad foreslått innføring av eiendomsskatt for de med de største eiendommene. Pengene bruker vi på å redusere kommunale avgifter, SFO- og barnehagebetaling. Dermed ville de med middels og lave inntekter tjene på eiendomsskatten.

Økte forskjeller strider mot vår rettferdighetssans. Fattigdom blant barn er det mest opprørende. De kan jo ikke noe for det selv. Fattige barn har færre livsmuligheter og opplever å bli ekskludert. De har færre sjanser til å kunne utnytte sine muligheter enn andre barn. Stor barnefattigdom er dermed også en trussel mot fremtidas velferdssamfunn fordi de ikke får realisert sine talenter. Dermed risikerer vi at fattigdommen går i arv. Derfor må kamp mot fattigdom og økte forskjeller være en politisk hovedsak. Hvis Aarvold er enig med meg, har hun valgt feil parti.

Read Full Post »

erna og siv 

Mandag 29.8 annonserte Erna Solberg og oljeminister Tord Lien at de vil åpne 24. konsesjonsrunde. Det betyr at de inviterer oljeselskapene til å ønske seg nye områder for oljeboring. Tidligere har både Solberg og Lien tatt til orde for at tida nå også er inne for å åpne oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dermed har regjeringa gitt klarsignal for en politikk som vil hindre omstillingen fra oljeavhengighet til grønn produksjon. De områdene det er snakk om vil produsere olje og CO2-utslipp i årtier etter at Norge skal være CO-nøytralt.

Klimastiftelsen Cicero sier i en pressemelding at regjeringas oljepolitikk ikke henger sammen med klimapolitikken. I klimapolitikken har Norge sluttet seg til Paris-avtalen som forutsetter klimakutt for å redusere temperaturøkningen til 1,5-2 grader. Regjeringas oljepolitikk styrer mot en temperaturøkning på 3-4 grader. Forskjellen er ikke ubetydelig: Allerede 2 graders temperaturøkning vil gi oss store utfordringer, ved 3-4 grader har vi ikke lenger noen kontroll. Store deler av kloden vil da bli ubeboelig.

 

Oljebransjen peker på at norsk olje og gassindustri har svært lave utslipp pr produsert enhet. Men det er først og fremst ved forbrenning av utslippene kommer. Men også utslippene fra norsk oljeproduksjon har  ikke gått ned de seinere årene, til tross for at produksjonen er redusert. Det skyldes at mange norske felt er gamle og det kreves mer energi å utvinne olja.

 

Skal vi ha mulighet til å nå målet om å redusere oppvarminga til 2 grader, må tre fjerdedeler av kjente fossile ressurser bli liggende i bakken. Da er det i hvert fall ikke noen grunn til å åpne nye felt! Dagens skatteregime for oljebransjen gjør det også til en risikosport for norske skatteytere. Vi har høy beskatning av inntektene på olje, samtidig som skatteyterne betaler storparten av investeringsutgiftene og utgiftene til f eks leting. Nylig ble oljeplattformnen Yme slept vekk fra norsk sokkel. Plattformen ble vraket uten noen gang å ha produsert en eneste tønne olje. Det kostet norske skatteytere omtrent det samme som samlede årsinntekter fra all formueskatt i Norge!

 

Videre investeringer i nye felter er et økonomisk sjansespill. Hvis verden klarer å begrense temperaturstigninga, vil etterspørselen etter olje være så lav at det ikke er penger å tjene på disse nye feltene. Hvis verden blir reddet, er altså oljeinvesteringene bortkastet. Regjeringas oljepolitikk er en spekulasjon i at vi ikke klarer å nå klimamålene.

 

Derfor er det så viktig at denne regjeringa blir byttet ut ved neste stortingsvalg. Men vi trenger ikke bare en ny regjering, vi trenger en ny politikk. Det er det ikke gitt at vi får med AP. Derfor er det viktig at SV blir så stort at vi kan presse AP til å si nei til nye konsesjonsrunder og si nei til å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring!

Read Full Post »

lars3Vestfold SV setter i gang et pionerprosjekt. Som det første fylkeslaget i noe parti skal vi ha en uravstemning blant medlemmene om hvem som skal være førstekandidat til Stortingsvalget. 7 personer ble foreslått av lokallagene. Nominasjonskomiteen har gjennomført grundige intervjuer og har endt opp med at tre kandidater som det skal stemmes over. Alle som har vært medlem i Vestfold SV i 24 timer, kan stemme.

De tre kandidatene er Grete Wold fra Holmestrand, Elin Dahling som bor i Larvik – og meg. Hvorfor stiller jeg til valg?

Valget i 2017 blir viktig. Sjøl om SV i flere år har ligget lavt på meningsmålingene, er det tegn som tyder på at vi er på vei oppover. Ikke minst på grunn av at partiet har fått fornya selvtillit etter 8 år i regjering der kompromissene rådet og der det var vanskelig å få fortalt hvordan regjeringas politikk ville sett ut uten SV. Erfaringene fra regjeringstida viser oss at vi kan oppleve at vi etter valget får et nytt flertall og en ny statsminister, men ikke en ny politikk. Det er nemlig SV som er det ekte venstresidepartiet i Norge.

Klima og miljø. Norge har skrevet under Parisavtalen. Mens CO2-utslippene med nåværende regjering stiger, tror noen at det holder å snakke om CO-kutt. Nei, Parisavtalen betyr at vi må snakke om CO-fjerning. At Vestfold bør bli fossilfritt innen en tyveårsperiode. At alle bilene er utslippsfrie, at flere kjører utslippsfri kollektivtrafikk. At industrien er omstilt til utslippsfri produksjon. Det er mulig, den viktigste trusselen mot Norges framtidige velstand og mot miljøet, er at vi ikke klarer å komme oss ut av olje-bobla. At det fortsatt er noen som tror at vi i framtida kan leve av olje og gass. Det er et sjansespill når FrP, Høyre og AP, vil sette i gang storstilt oljeutbygging i Barentshavet og i Lofoten og Vesterålen der over 70% av investeringene betales av felleskassa slik det er med nåværende oljeskattregime. Jeg håper at jeg gjennom mange års innsats for miljø og klima, kan bidra til å trekke stemmer fra Vestfold-velgere som innser at vi må slute og prate og begynne å handle.

Rettferdig fordeling. Ulikhetene i Norge øker. De styrkes av et skatteforlik som gir mest til de rike og som betales av de som har minst. SV bør stille krav om en ny og mer rettferdig skattepolitikk som betingelse for å bidra til en ny regjering. Dagens regjering har gitt skatteletter til de rikeste gjennom lettelser i formueskatten og fjerningen av arveavgiften. Arbeidslinja er erstatta av arve-linja. Du må stå tidlig opp om morgenen for å arve! Det handler ikke om vanlige folks arv, men de aller rikeste. Skal det være en regjering med ny politikk, må skattepolitikken endres slik at de med minst får mest.

Som vararepresentant til Inga Marte gjennom 12 år, og ikke minst som fast representant i hennes regjeringstida, har jeg fått noe erfaring fra Stortinget som kan komme godt med når det ser ut til at det blir stor utskiftning i SVs stortingsgruppe. Kanskje den viktigste erfaringen er at jeg har lang erfaring fra kommunepolitikken. Det sitter alt for mange på Stortinget som ikke har peiling på hva som foregår ute i kommunene. Jeg tror også at noen års arbeidserfaring kan komme godt med.

Men jeg ønsker ikke å bli valgt «på ansiennitet». Jeg ønsker å bli valgt fordi jeg har stor arbeidskapasitet, brenner for SV og våre muligheter – og at jeg tror jeg kan være en som kan bidra til et godt valg for SV – sammen med et godt team av andre SVere i Vestfold.

Jeg vet godt at det er dristig å stille opp mot to kvinner i SV. På den annen side har jo SV i Vestfold oppfylt sin kvinneandel for stortingsrepresentanter – 4 år med Inger Dag Steen og 12 år med Inga Marte Thorkildsen. Jeg er forberedt på at jeg kan tape nominasjonen, og det vil jeg ikke gråte over. Det er verre om vi ikke skulle få et mandat. Da er det lov å bli deprimert et par dager. Derfor vil jeg uansett nominasjon være med å bidra til et godt valg for SV.

 

Biografi:

 lars klatrer1

Alder 58 år.

Oppvokst på Nøtterøy med unntak av tre barneår i Alta. Flytta til Tønsberg som 18-åring.

Sivilstand gift, to barn.

Etter gymnas på Nøtterøy, jobbet jeg noen år på Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg og på Eriksbergverftet i Gøteborg. Etter militærtjeneste på russergrensa i Kirkenes begynte jeg på Eik Lærerskole og tok norsk grunnfag. Deretter vikarierte jeg som daglig leder på Rosenkrantz Bokkafe. Dette inspirerte til å ta utdanning som bibliotekar, og ikke minst til å dra i gang Munken Bokkafe i Tønsberg, som jeg var leder av i flere år. Jeg ble også leder av bokkafe-kjeden Bokkafeer i Norge som forsynte et tyvetallsbutikker med bøker. Etter noen år som vikar som barnebibliotekar i Tønsberg, sosialbibliotekar i Sandefjord og folkebiblioteksjef i Sande, fikk jeg fast jobb på Tønsberg Maritime Høgskole. I mellomtida hadde vi tatt til oss to fosterbarn som vi seinere adopterte. Det innebar at jeg var hjemmeværende husfar en tid, for deretter å arbeide i redusert stilling.

 

Den maritime høgskolen slo seg sammen med Horten ingeniørskole, som deretter slo seg sammen med Eik Lærerhøgskole og Sykepleierhøgskolen. Jeg fulgte med på lasset og ble bibliotekleder ved høgskolen. I 2003 begynte som avdelingsdirektør i ABM-utvikling, statens direktorat for arkiv, bibliotek og museum. Der var jeg inntil jeg flyttet over til Høgskolen i Oslo og Akershus og lederjobben for Læringssenter og bibliotek der.

 

Politiske verv: Jeg ble valgt inn i Tønsberg Bystyre som 21-åring og har vært bystyremedlem siden, med diverse verv i kommunale utvalg: Skolestyremedlem, medlem av teknisk utvalg, kulturstyret og i flere perioder i Tønsberg Formannskap som gruppeleder for SV. Ved valget sist ønsket jeg å trekke meg, men ble kumulert opp til 1. vararepresentant. Er nå leder i kommunens kontrollutvalg.

 

Har sittet i fylkesstyret for Vestfold SV i mange år, men gikk av på årsmøtet i 2014. Hadde da vært leder og landsstyremedlem i flere år. Har vært medlem i SV fra starten av dvs fra 1972. Var ansatt som valgsekretær i SV i 1977 og var førstekandidat i 1981 som ungdomskandidat.

 

Ble valgt inn som vararepresentant for Inga Marte Thorkildsen til Stortinget i 2001. Har møtt i ulike komiteer i kortere perioder, mens den siste perioden fram til valget i 2013 var jeg først inne på Stortinget under Inga Martes mammaperm, deretter som fast medlem i hennes tid som statsråd. Har dermed erfaring fra Finanskomiteen der jeg hadde stor nytte av erfaringa fra kommunepolitikken, og deretter i Miljø- og Energikomiteen.

 

Jeg har vært særlig opptatt av miljøpolitikk. Tok bl.a. initiativ en rapport fra Tønsberg SV om Økobyen Tønsberg på 1980-tallet som endte med at Tønsberg ble den første kommunen i Norge som innførte full kildesortering av avfallet. Engasjement når det gjelder jernbane- og vegløsning i Tønsberg-distriktet følger av miljø-engasjementet.

 

Er nå nestleder i Norsk Bibliotekforening som er en interesseforening for norske fag- og folkebibliotek samt bibliotekinteresserte enkeltpersoner. Det gir meg en bred kontaktflate også utenfor SV i kulturmiljøer.

 

Var med å laget utkast til SVs nye kulturprogram i fjor.

 

Jeg er også medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen og har engasjert meg mye i freds- og nedrustningsarbeid bl.a. gjennom nasjonal markering av 30-årsdagen for atomulykken i Tsjernobyl.

 

Jeg er også medlem i Norges Naturistforbund og er opptatt av at det er godt for folkehelsa om vi kunne få et mer naturlig forhold til nakenhet. Jeg skriver jevnlige artikler i naturistforbundets medlemsblad, samt på bloggen min.

 

På bloggen min vil du finne 500 artikler som jeg har skrevet de siste åra om lokalpolitikk, nasjonal politikk, kroppspolitikk og kunnskaps og kulturpolitikk: Se https://larsegeland.com/

 

 

Read Full Post »

Ulv i miljøklær

ryanair

Det er ikke til å bli sjokkert over at Bjørn Walle som styreleder i Sandefjord lufthavn Torp, er i mot flyseteavgiften. Som han selv skriver i sitt innlegg i Tønsbergs Blad 15.2: «Vi trenger flere passasjerer ikke færre.»

Walle frykter at det blir mindre flytrafikk i Norge med miljøavgiften. Det tror jeg han har rett i. Det er kanskje ikke så gode nyheter for Torp som må tilpasse virksomheten til redusert trafikk. Men det er gode nyheter for miljøet i form av at redusert flytrafikk vil føre til reduserte utslipp.

Det som er sjokkerende med Walles innlegg er frekkheten når han påstår at redusert flytrafikk ikke er et miljøtiltak. Argumentet er enkelt: Flyene som ikke lenger vil fly i Norge, vil fly i utlandet og slippe ut like mye der. Overført til andre områder betyr det at det at vi kan hjelpe andre land til å nå deres miljømål gjennom f.eks. å doble oljeforbruket i Norge, det betyr bare at det blir mindre olje i utlandet. Nordmenn bør øke antallet biler slik at det blir mindre biler til salgs i utlandet. Argumentene hadde vært holdbare om biler, olje og fly hadde vært et lukket marked. Men redusert flytrafikk i Norge vil bety at flyselskapene bestiller noe mindre nye fly som var tenkt til å betjene ekspansjonen i flytrafikk som vi har sett de seinere åra. Walle viser til t flytrafikken er underlagt EUs klimakvoter. Men han nevner ikke at kvotene i dag i praksis er gratis og derfor ikke virker.

Noen av oss husker når de billige flyreisene kom. De ble lansert av sosial-dumping-selskaper som Ryanair, på flyplasser som Torp som ikke behøvde å ta de samme landingsavgiftene som statlige Avinor som skulle betale for opprettholdelsen av et lokalt flynett over hele landet. – Ja nå må vi ta en tur for dette kan jo ikke vare, sa vi til hverandre. Men der tok vi feil, og vi har vent oss til at det dyreste med en utenlandsreise ikke er flybilletten, men reisen til flyplassen.  Den økningen som vi har vent oss til, kan ikke fortsette om vi skal hindre ekstrem oppvarming av jorda.

Vi har hatt seteavgift før i Norge. Den ble fjernet. Da jeg satt i Finanskomiteen for 6 år siden prøvde jeg å foreslå en seteavgift på ny. SV tenkte da at avgiften bare skulle legges på de strekningene der flyet konkurrerer med tog, altså Oslo-Stavanger-Bergen-Trondheim-Bodø. På den annen side utgjør flytrafikken her den overveldende delen av flytrafikk i Norge. Vi ville øremerke avgiften til å betale renter og lån på en storstilt satsing på utbygging av lyntog. Hverken AP eller SP ville den gang gjeninnføre seteavgiften, og det ble heller ingen lyntogsatsing.

Walle har nok rett når han spekulerer i at flyseteavgiften nå blir innført av andre grunner enn bare miljø. Venstre tenkte nok miljø når de foreslo avgiften. Når FrP foreslo å øke den ytterligere tenkte de først og fremst på at de kunne beholde skattelettene til de rike. Den eneste grunnen til at det ble vedtatt var at forslaget kom en sen nattetime underbudsjettforhandlingene. Hadde det vært normal saksbehandling hadde motstanden i næringslivet og i regjeringens eget utredningsapparat, knust forslaget.

For det er ingen tvil om at motstanden mot økte miljøavgifter vil være stor. Når alle nå sier at de er enig i at vi skal ha et grønt skatteskifte, er det utrolig at man tør å argumentere mot denne avgiften som tross alt er ganske beskjeden. Walle skriver det sjøl: «Ingen er mot miljøpolitiske ambisjoner, skriver Walle, men vi er mot denne avgiften som rammer vår næring. Slike argumenter vil vi høre mye av i tida framover. Enhver miljøavgift vil møte motstand i enkelte næringer. Da gjelder det å gjennomskue motstanden, slik vi bør gjennomskue Walles miljøargumentasjon.

Read Full Post »

mdgI  kveld er det blitt klart at det blir fortsatt H/FrP-styre i Tønsberg. Det er Miljøpartiet De Grønne som sørger for at Petter Berg og Bent Moldvær fortsetter i posisjon. Lene Lauritzen Kjølner brøt i forrige bystyreperiode ut av Høyre. Gjorde hun det for å komme tilbake å berge Høyre og FrP under dekke av miljø?

Nasjonalt framstår Miljøpartiet som høye og mørke på miljøets vegne. Hvordan skal de innfri sine valgløfter ved å ikke samarbeide med V og SV, men med FrP?

Valgresultatet i Tønsberg åpnet for en mulighet for en satsing på miljøpolitikk i Tønsberg ved at AP kunne få ordføreren gjennom samarbeid med de tre miljøpartiene SV, Venstre og MDG. Nå bryter MDG ut av det som kunne vært en miljøpolitisk blokk som kunne ha oppnådd mye i forhandlinger med AP.

For SVs del har vi allerede diskutert hvilke politiske krav vi ville stille for å stemme for en AP-ordfører. Det viktigste gjelder det som kommer til å bli den største miljøsaken i distriktet i åra som kommer, nemlig ny veiløsning. AP, SV og MDG har programfesta en at vi ønsker utredet en såkalt østlig forbindelse dvs en parallell Kanalbro. Garanterer nå MDG en politisk ledelse som motarbeider en slik løsning? Som kjent sier FrP og Høyre nei til en østlig forbindelse. Et sentralt krav til en potensiell allianse MDG-V-SV-AP er å slå fast at veiløsning ikke skal føre til kapasitetsøkning for privatbilisme på veiene. Det betyr at en ny bro med to felt, betyr at to felt over Kanalbroa skal bli kollektivfelt. Får MDG FrP med på slike løfter? Betyr MDGs valg at muligheten for en fire-felts motovei over Byfjorden rykker nærmere?

Hva med Bybane? MDG-V-SV kunne stått sammen om kravet om å få utredet en Bybane som en del av et samarbeid med AP. Får MDG til en slik avtale med H og FrP?

Avklaringen om å støtte FrP og H kom raskt. Tønsbergs Blad har skrevet at det er Venstre som var på vippen i Tønsberg. Kanskje var MDG så redd for å miste sin nøkkelrolle at de ikke hadde tid til å snakke med Venstre eller SV. Eller kanskje er det rett som det er sagt at MDGs største redsel var å komme i den miljøpolitiske skyggen av SV og V. MDG liker jo å gi inntrykk av at det er de som er miljøpolitisk mest på offensiven, da passer det seg ikke at SV i realiteten overgår dem. Mange velgere håpet på ny vind i seilene for miljøpolitikken i Tønsberg med et nytt parti. De må føle seg utrolig skuffet i dag. Vi er blokkuavhengige, sier Rasmus Hansson – vi snakker med begge sider og velger den sida der vi får mest miljøpolitikk. Slik er det ikke i Tønsberg, der gikk man rett til miljøverstingene.

Read Full Post »

boliger

av Anette Viken, førstekandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg og Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre

De siste ti årene har Tønsberg vokst med ca 550 innbyggere i året. Boligbygginga har knapt holdt tritt med veksten i folketallet. For de neste tjue årene forventes det en vekst på rundt 1000 innbyggere årlig. Vi hverken kan eller bør nekte folk å flytte til Tønsberg. Vi ønsker også at barn og unge som er vokst opp i kommunen skal kunne bo her som voksne. Det betyr at vi må legge til rette for en økt boligbygging som ikke ødelegger naturområder og landbruksjord eller fører til økt trafikk. Det betyr at mesteparten av boligbygginga må skje på «brukt» jord slik som Kaldnes, Ørsnes, bysentrum og bynære boligområder som har et potensiale til utbygging og fortetting.

De siste fem årene har boligprisene steget med nesten 30% i Tønsberg. Det betyr at flere og flere har vanskeligheter med å kunne kjøpe seg en bolig. Nesten halvparten av de som defineres som vanskeligstilte, leier boligen de bor i. Med økt tilflytning må vi også sørge for at ikke Tønsbergs egne unge blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi må sørge for at også de med lav inntekt kan skaffe seg bolig. Blant dem er det mange som er syke og trygdede, ikke minst er det mange barn som vokser opp i trange kår i familier som aldri har råd til å kjøpe en bolig i Tønsberg. Dette er et problem som det frie markedet ikke kan løse, men som er et kommunalt ansvar.

Boligmarkedet i Tønsberg kjennetegnes ved at det er relativt få, men store lokale utbyggere som opererer med store fortjenestemarginer i sine byggeprosjekter. Kommunen er en stor grunneier og mange kommersielle utbyggingsprosjekter er avhengig av samarbeid med kommunen. Det er ikke slik at om kommunen selger tomter billig, så blir prisene lavere for kjøperne. Kommunen må derfor ta sin del av beregnet verdi når man selger en tomt. Men pengene må øremerkes til billige utleieleiligheter og førstegangsleiligheter for vanskeligstilte. Slike utbyggingsprosjekter i kommunal regi må være en del av alle kommersielle utbyggingsprosjekter. Det bidrar også til en differensiert boligbygging.

Kommunen må øke boligbygging i egen regi eller gjennom stiftelser og borettslag som har som formål å stille rimelige boliger til disposisjon for de med lav inntekt. Boligprosjektet som nå skal settes i gang i Anders Madsensgate er et eksempel på det vi vil ha mer av og som nå kommer i gang etter at planene for bolig og næring, som Høyres kjempet for i siste kommunevalgkamp, ble stoppet.

Vi vil ha stedstilpassede boliger, med stor tetthet, men med respekt for historien i Tønsberg. Gjennom flere år har Bystyret i Tønsberg vedtatt boligsosiale handlingsplaner. Det ser ikke ut til å ha virket, for antallet mennesker som er bostedsløse eller har dårlige boliger har ikke gått ned. Dessuten har kommunen lagt seg på en svært snever definisjon av hva det er å være vanskeligstilt. Det er flere enn psykiatriske pasienter, rusmisbrukere og flyktninger som har vanskelig for å komme inn i boligmarkedet. Kommunen må derfor innse at markedet ikke løser problemet. Den må være mer aktiv i selv å utvikle boligprosjekter. Man behøver ikke å vente på at en av Tønsbergs boligutbyggere kommer med sine planer, men utvikle egne planer og gjerne invitere utbyggere fra andre deler av landet, der man er vant til å nøye seg med mindre fortjeneste.

Ved siden av å ha et fleksibelt boligmarked med et større tilbud på rimelige utleieboliger, trenger vi systemer som gjør at folk kan gå fra å leie til å eie boligen de bor i. I stedet for å gjøre utleier rik, må verdistigninga komme leietakeren til gode. Det kan bare skje når kommunen er utleier.

At vi vi vil ha rimelige boliger, behøver ikke å bety at vi ikke skal stille miljøkrav. Tvert imot er det både økonomisk og miljømessig rett å stille krav om nøkterne boliger med lavt energiforbruk laget av naturlige materialer. Solenergi bør bli regelen på nye tak. For boliger i sentrum bør vi gi slipp på krav om at boligen også må ha parkeringsplass. Nesten halvparten av de som bor i bysentrum i dag, har ikke bil. Vi skal ikke langt utenfor sentrum før det er over én bil pr husstand. Sosial boligpolitikk er et begrep som nesten har forsvunnet fra den politiske debatten. Etter SVs mening må det bli en viktig diskusjon i den kommende valgkampen!

Read Full Post »

anette viken

Anette Viken fotografert av Tønsbergs Blad i forbindelse med at de skrev om saken

SVs førstekandidat i Tønsberg, Anette Viken og jeg har skrevet en kronikk der vi tar til orde for å få en utredning om bybane i Tønsberg.

Over Kanalbroa i Tønsberg er det en årsdøgntrafikk som er på høyde  med trafikken i  Bergen, da man vedtok å bygge Bybanen. Samtidig vet vi at Tønsberg vil vokse med nesten 1000 innbyggere i året. Det er et mål at størsteparten av denne veksten skal komme i sentrum og de sentrumsnære områdene. Samtidig har Stortinget vedtatt et klart mål om at økt trafikk som følge av vekst i byene, skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. I de nye planene for veiløsning i Tønsberg har Veivesenet ikke forutsatt økt veikapasitet. I stedet er det foreslått en ekspress-sykkeltrase fra Borgheim, Aula, Eik og Kilen i tillegg til bedre tilrettelegging for buss. SV vil at man også skal vurdere en Bybane.

Forslaget om å bygge Bybane i Bergen var lenge kontroversielt. Det ble foreslått flere ganger av SV på 60- og 70-tallet. I 1980-åra fikk prosjektet økt støtte som en løsning på de økte trafikkproblemene og forslag om enorme vei-investeringer – en situasjon helt parallelt med Tønsberg. I år 2000 fattet Bergen bystyre vedtak om bygging av banen under forutsetning av at det kom statlig finansiering. Den var på plass med rødgrønn regjering i 2005. Byggestart for første byggetrinn var i 2008 og 9,8 km  bane ble åpnet i 2010. Det er like langt som Borgheim – Eik. Prisen var 2,25 milliarder. I 2013 var byggetrinn 2 ferdig, til sammen 13,2 kilometer. Nå jobbes det med å forlenge banen helt til Flesland.

Fra Borgheim til Bakkenteigen er det 25 km. Da Høgskolen i Bergen fikk Bybane til sitt nye Campus på Kronstad kunne de redusere antallet parkeringsplasser fra 500 til 150. Mens det før aldri var ledige p-plasser, er det nå plasser nok.

Bybanen i Bergen kjører i egen trase med dobbeltspor. Makshastigheten er 70 km/t og gjennomsnittshastigheten er 29, 5 km/t. Overført til vårt område betyr det at det vil ta 14 minutter fra Borgheim til Tønsberg sentrum. Særlig i rushtida da mange reiser, vil dette være særdeles konkurransedyktig tid. Bybanen har avganger ca hvert 4 minutt. Det betyr at uten å måtte tenke på rutetider vil man ha en reisetid Borgheim-sentrum på under 20 minutter.

Samferdselsplanleggerne bruker et begrep de kaller for skinnefaktoren som et uttrykk for at folk foretrekker skinnegående transport framfor buss. Skinnefaktoren er selvsagt avhengig av standarden og komfort, men et eksempel som trekkes fram er den tyske byen Bielefeld der en bussrute ble oppgradert til bybane og der man opplevde en trafikkøkning på 58,5 %. Skinnegående transport har som oftest bedre komfort, i tillegg til bedre kapasitet i rushtida.

Problemet med Bybane er selvfølgelig at det krever atskillig mer investeringer enn å sette inn ekstra busser på eksisterende veinett. Sammenligner man Bybane med å lage egne buss-traseer er prisforskjellen vesentlig mindre. Skal kollektivtrafikken bli effektiv, nytter det ikke å ha busser som stanger i kø med bilene. Mens veiutbyggingsplanene i Tønsberg nærmest må full-finansieres med bompenger, har regjeringa garantert at Bybanene vil få dekket halvparten av investeringene fra Staten. Selv om dagens kollektivtrafikk i Tønsberg-distriktet er liten, er vi nødt til å tenke langt framover i å lage et tilbud som skal dekke opp for økt trafikk. Hvis Bybanen kan være et alternativ til veiutbygging, vil den kunne framstå som økonomisk bærekraftig. I Oslo jobber man med nye veitraseer der firefeltsveier skal gjøres om til traseer med to kjørefelt for bil, og egen trase for trikk og sykkel. Når vi likevel skal planlegge sykkel-ekspressveier bør vi også vurdere kombinasjonen med Bybane.

Nylig har FrP i Tønsberg gått bort fra støtte til å utrede også en østlig løsning for ny Nøtterøyforbindelse. Det kan skje at regjeringen også går inn for bare å utrede alternativene tunell eller bro over Byfjorden foran bysentrum. Samtidig har Tønsberg Bystyre enstemmig sagt nei til lang bro. Det betyr at vi kan komme i samme situasjon som på begynnelsen av 1990-tallet da Nøtterøy og Tønsberg kommuner var uenige om veiløsning gjennom Tønsberg. Den uenigheten sparte Veivesenet for mye penger siden det betydde at det ikke ble bygd noen vei. Som plaster på såret fikk vi Sykkelbyen Tønsberg-Nøtterøy med stor støtte til sykkelveiutbygging. Om det nå ikke blir enighet om ny Nøtterøyforbindelse, kan kanskje en Bybane bli en løsning? Uansett mener SV at det er på tide å ta et slikt alternativ alvorlig og innlemme det i de videre utredningene.

Read Full Post »

frihet sammenFrihet sammen er tittelen på Audun Lysbakkens bok som kom ut rett før SVs landsmøte. Boka er delt i fire hoveddeler: Grønt, Rødt, Rosa, Forandring fryder. De to første delene handler om SV som grønt miljøparti og som rødt parti for velferdsstat og mer rettferdig fordeling. For de som har hørt Lysbakken før, så er dette kjente toner.

Den tredje delen – Rosa – handler om SV som feministparti. SV har lenge stått fram som et parti for kvinnefrigjøring og likestilling og med kanskje halvhjertedfe erklæringer om feminisme. På landsmøtet ble imidlertid den rosa fargen lansert som det tredje ideologiske beinet i SVs politikk. «De tradisjonelle kjønnsrollene setter trange rammer for både kvinners og menns liv. Derfor er feminismen relevant for alle» skriver Lysbakken og legger til: «Svaret på to enkle spørsmål avgjør om du er feminist: Er det systematiske forskjeller i fordelingen av makt og penger mellom kvinner og menn i Norge? Og: Vil du gjøre noe med det? Kan du svare ja på begge, er du feminist.»

En bok er et format der du får muligheten til å prate ut, annerledes enn bare noen sekunder i en fjernsynsdebatt eller i en kort aviskronikk. Om de to hoveddelene om SVs grønne og røde politikk ikke inneholder så mye nytt, så er det godt skrevet, krydret med gode formuleringer. Det er gjort en del research for å finne gode sitater og referanser. Dette er nyttig for de som skal ut og forsvare SVs politikk i debatter i tida framover. Jeg er jo mer som utdyper partiprogrammet. Men Audun solgte ganske mange bøker på landsmøtet!

Slike bøker må jo bli forholdsvis dyre for å dekke kostnadene ved de viktigste eksemplarene, nemlig de som gis bort gratis til journalistene i håp om at de skulle skrive om Lysbakkens tanker for SV. Boka er tilgjengelig ved Nasjonalbiblioteket, Departementenes fagbibliotek og selvsagt Stortingsbiblioteket, der den er utlånt. Når jeg søker i mitt lokale folkebibliotek, får jeg treff på den elektroniske utgaven av boka, men den får jeg likevel ikke lånt via folkebibliotekets elektroniske app. Det viser svakheten ved ebokmarkedet, dette burde jo være en bok som skapt for å gjøres tilgjengelig elektronisk til alle som ønsker det.

Audun er mest politisk nyskapende når han skriver om venstresida og frihet, om grensene for politikk. Hvordan SV må sørge for å ta eierskap til frihets-begrepet. Han bruker flytevest-saken fra Stortinget som eksempel, der Kjell-Idar Juvik i en replikkveksling med Høyre sa at om man redder et liv gjennom flytevestpåbud, så burde også Høyre mene at det er verdt det. – Med en slik begrunnelse kan vi gjennomføre et voldsomt antall sikkerhetstiltak, skriver Lysbakken. Med en helt konsekvent politikk for trygghet ville røyking, brennevin, solarium, basehopping, sykling uten hjelm osv – vært forbudt. Vi bør være varsomme med å innføre påbud og forbud i spørsmål som handler om hva mennesker gjør med seg sjøl og eget liv, skriver Lysbakken. Det er annerledes når min frihet begrenser andres, skriver han. Derfor er han for røykeloven, men mot å forby tobakk. Høyresida sier ofte at vi ikke kan forby det vi ikke liker. «kanskje vi skulle spørre hvorfor de sier det så ofte, og vi så sjelden» skriver Lysbakken. Det handler ofte om hvilke menneskers frihet vi setter først. Høyresida vil forby tigging og burka, men gjøre det lovlig å kjøpe sex. Et vesentlig poeng er at venstresida i alt for stor grad forbindes med staten og statens kontroll over mennesker. Men blant mange nederst på rangstigen har staten aldri blitt oppfatta som en venn, men som en motpart. Dette må SV forstå og ikke bli oppfatta som partiet som alltid forsvarer det offentlige og deres kontroll. Kanskje åpner dette for at SV også tør å vedta at man er positiv til nakenhet og naturisme?

Siste del av boka handler om hvordan SV bør forholde seg ved stortingsvalget i 2017. I taler til landsstyret i SV har Audun sagt at dette var et spørsmål han hadde tenkt at vi kunne vente med å diskutere. Men så ser vi at folk nå vender seg mot regjeringa, og ønsker et skifte, aller helst nå! Det tvinger SV til å diskutere regjeringsspørsmålet nå. Lysbakken redegjør for feil SV gjorde i regjering. Vi vant mange små seire som ble satt aller mest pris på av de som la mest merke til dem, det vil si SVerne i regjeringsapparatet. Selvsagt må SV bidra til å bytte ut den blåblå regjeringa så fort som mulig. Det betyr at vi må støtte en AP-regjering, det finnes ikke noe alternativ. Men vi skal ikke gå inn i noen ny regjering med mindre vi vet at det gir gjennomslag for SVs mest prioriterte saker. Da må SV klare å prioritere noen få, viktige saker – saker som har bred folkelig støtte og som er annerledes enn Aps politikk. AP skal aldri mer ta oss for gitt!

 Hva andre skriver om boka:

Karen Tjernshaugen i Aftenposten: Lysbakken ramser opp feil SV gjorde i regjering : I boka er SV-lederen åpenhjertig om tre sentrale, strategiske feil han mener partiet gjorde i regjering i årene 2005 – 2013, som førte til at partiets oppslutning stupte

 

Hanne Skartveit i VG: Friheten eller døden: Lysbakken har blitt det beståendes forsvarer. Slikt blir det ikke noe opprør av.

Jeg tror det kan være en plass for et frihetssøkende parti på norsk venstreside. Men jeg tror ikke SV er i stand til å ta den plassen.

Arild Rønsen på sin egen blogg:   Lysbakken står støtt i det som i marxistiske termer heter reformisme: «De små stegene som tar oss i riktig retning, ikke ventingen på det ene kvantespranget … Det er retningen som er målet.» Hvis noen måtte mene at dette er en smått farga bokanmeldelse, har de helt rett. Forklaringa er enkel: Jeg er enig i hvert ord som står å lese. Dermed får forfatteren siste ord:

Lars Gauden-Kolbeinstveit: Sosialistisk sanghefte på Minerva-nett: Lysbakken har en del isolert sett gode argumenter. Boken preges lite av det mest utopiske vi har sett fra SV opp igjennom tidene.

Audun Lysbakken: Frihet sammen – presentasjon av boka på Lysbakkens egen blogg: Frihet sammen. To ord som ofte ses på som motsetninger. I virkeligheten er individuell frihet og sterke fellesskap forutsetninger for hverandre. De færreste av oss kan leve frie liv helt alene, vi må skape frihet sammen. Det er tema for boken jeg gir ut i dag. Tittelen har jeg lånt fra Per Fugelli, som i et intervju med SV-avisen Del Godene i 2013 foreslo “Frihet sammen” som slagord for venstresiden: “- Så hadde vi tatt friheten tilbake fra disse tjuvraddene i Høyre og Frp og gitt den sitt rette hjem”.

 

Read Full Post »

kunnskapspolitikkSom følge av overgang fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, foregår det en strid om eiendomsretten til åndsverk og kunnskap. Store kommersielle selskaper vil tjene store penger ved å forhindre tilgang og bruk for allmennheten, også uten at de som har laget åndsverket får  bedre betalt. I sitt nye prinsipp-program tar SV standpunkt for at retten til informasjon er en menneskerett.

SV oppdaterer sitt Prinsipp-program som ble vedtatt for 4 år siden. I helga har landsstyret vedtatt endringer som skal vedtas på landsmøtet i mars. Jeg synes det var bra – siden jeg sjøl var forslagsstilleren.

Her er teksten som blei vedtatt:

Utviklingen i dag går mot at det legges flere begrensninger på allmennhetens bruk av åndsverk, uten at opphavspersonene får bedre betalt. SV vil arbeide for en informasjonsallmenning der intellektuelle produkter kan deles til ikke-kommersielle formål gjennom åpen tilgang, åpen kildekode og annen deling. Samtidig må opphavspersonenes rettigheter sikres, og det må etableres ordninger som gjør at en større andel av fortjenesten tilfaller opphavspersonene på bekostning av kommersielle aktører.

Etter SVs mening bør det være en menneskerett å ha tilgang til informasjon. Informasjon og kunnskap som vare har den verdien at den ikke svekkes gjennom deling, men at deling kan være med å utvikle ny kunnskap.

Read Full Post »

stensarmen

Spillet om bru kan stanse utviklingen, roper Tønsbergs Blad over hele første side. Avisa har snakket med utbyggere som er bekymra for at en utredning om en veiløsning med en ny bro fra Nøtterøy til Stensarmen, vil føre til at utviklingen på Stensarmen stopper opp. Bakgrunnen er at alle partiene i Tønsberg sier nei til å gå videre med å utrede en bro på tvers foran byen med landing på Korten. Da står vi igjen med bare et alternativ til utredning: Tunnel under Byfjorden. Utredningen skal foregå i flere år. De som trodde at vi nå skulle bli endelig enige om ny Nøtterøy-forbindelse, må smøre seg med tålmodighet. Det er imidlertid svært risikabelt å nøye seg med å utrede et alternativ. Hvis det viser seg å være tekniske, økonomiske eller andre store hindre ved en tunnel-løsning vil man være satt tilbake til start, om man ikke samtidig har vurdert andre løsninger. Derfor tok SV til orde for å utrede både tunnel og ny Kanalbro i øst, allerede da Bystyret behandlet saken i mars. Når Høyre, KrF og AP har snudd og sier nei til å utrede bro foran byen, ser det ut til at Kanalbroa likevel blir vedtatt å utrede slik at vi fortsatt har to alternativer.

Nylig ble det lansert en spennende byutviklingsplan for Stensarmen. Der er det tegnet inn en ringvei, samt en fortsettelse av Nedre Langgate som en bygate for den nye bydelen. Om man skulle samle seg om prinsippene i denne planen betyr det at hele området skal bebygges på nytt. Det skal blant annet etableres nye grøntområder der det i dag er handelsvirksomhet og asfalt. Det betyr at det passer svært godt samtidig å vurdere nye løsninger for en parallell Kanalbro og en eventuelt utvidet ringvei når man likevel skal se på bydelen på nytt. Derfor kommer vedtaket om å utrede ny Kanalbro helt i rette øyeblikk!

Træleborg velforenings leder er bekymret for at veifokuset flyttes fra sentrum og Nordbyen til Træleborg. Det er lett å skjønne at man er engstelig for mer trafikk og støy. Samtidig kan det bety noen muligheter når vi skal se på Ringveien på nytt. Kan dagens Ringvei erstattes med en vei i miljøtunnell som fjerner biltrafikken og støyen? Det vil gi også kunne muligheter til boligtomter på lokket over Ringveien, eller at det blir mulighet til å krysse for fotgjengere fra Træleborg og rett inn i friområder i fuglereservatet. Det vil bidra til at Træleborg blir enda mer attraktivt som bo-område!

Samtidig er det viktig å minne hverandre om formålet med utredningen. Det er at Nøtterøy skal få en trygg fastlandsforbindelse om det skulle bli problemer med dagens Kanalbro. Den samlede trafikken skal ikke økes, men det er et mål å få gjennomgangstrafikken ut av byen, dvs vekk fra Nedre Langgate og Stoltenbergsgate. En ny Kanalbru er mye billigere enn alle andre alternativer, men det kommer utgifter til tiltak både på Nøtterøy-sida og evt på Stensarmen, Træleborg og på Kilen. Der er Veivesenet bekymret for at rundkjøringene ikke er dimensjonert til å ta gjennomgangstrafikken som skal videre til Frodeåstunnellen og ut på E-18. Muligens må det bygges planfrie kryss der Nøtterøy-trafikken som skal rett til E-18 kjører over rundkjøringene for trafikken inn til byen. Når det gjelder transport inn til byen skal det legges til rette for at flere tar buss, sykkel eller går – samtidig som vi skal ha et bosettingsmønster som gjør at flere bor slik at det blir mindre behov for bil. Allerede i dag er det slik at 40% av husstandene i bysentrum ikke har bil, mens vi ikke skal langt ut fra sentrum før biltallet pr husstand overstiger 1.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »