Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

Fiskeoppdrett i Oslofjorden: Hensynet til miljløet må telle mest!

Posted in Miljø, Stortingsvalget 2017, SV, Uncategorized on januar 12, 2017| 3 Comments »

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger!  Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

 

Read Full Post »

Ut av boligkrisa!

Posted in Stortingsvalget 2017, SV on januar 11, 2017| Leave a Comment »

I fjor økte prisene på bolig med rundt 12% i Norge. SV har lansert en boligpakke med tiltak som vil dempe prisveksten i boligmarkedet, og gi flere nordmenn råd til å bo i eget hus.

Boligmarkedet er i krise. Prisene har steget kraftig. Det er negativt for alle som skal kjøpe sin første bolig, eller som aldri får råd til å kjøpe. For oss som eier vår egen bolig, har boligprisveksten ikke mye å si. Skal vi selge, får vi mer penger, men det koster også mer å kjøpe en annen bolig. De eneste som tjener på prisstigninga er de som eier flere boliger. Vi ser nå at drømmen om å eie egen bolig glipper for folk med vanlige inntekter.

SV mener at vi bør få en nasjonal boligplan, der vi finner ut hvor det mangler boliger og hva som må bygges. Dessuten må vi satse på offentlige boligbyggerselskap.

For å sikre at folk med vanlige inntekter kan kjøpe sin første bolig, vil SV prøve ut en modell med delt eierskap. I dag er det mange med vanlige inntekter som fint kunne betjent et boliglån, som ikke får lån likevel, på grunn av kravet om 15 prosent egenkapital. Dette skaper et enormt klasseskille i boligmarkedet. Folk er avhengig av mamma og pappas bank for å få lån. Delt eierskap betyr at Husbanken går inn som medeier i en bolig tilsvarende egenkapitalkravet for dem som ikke kommer inn på boligmarkedet, men kan betjene et boliglån.

SV foreslår også å sørge for flere profesjonelle utleieboliger og studentboliger for å gjøre leiemarkedet bedre for dem som må leie.

I tillegg vil SV også innføre en nasjonal eiendomsskatt for å dempe prispresset. Vi må vri skattesystemet slik at det blir mindre attraktivt å spekulere i bolig, det kan vi gjøre ved å flytte skatt fra arbeid til bolig. I dag er systemet rigget for spekulasjon, og det vil SV gjøre noe med. Eiendomsskatten skal først og fremst ramme de som eier flere boliger, altså sekundærboligene.

Inntektene fra eiendomsskatten bruker SV bl.a. til å bedre bostøtta, øke Husbankens låneramme til vanskeligstilte, og gi støtte til bygging av ikke-kommersielle utleie-leiligheter.

Du kan lese hele SVs boligpakke her:

https://www.sv.no/wp-content/uploads/2017/01/161114-De-første-stegene-ut-av-boligkrise-3.pdf

Read Full Post »

Usikkerhet om Vestfoldbanen: Hva gjør KrF og Venstre?

Posted in jernbane, Stortingsvalget 2017, SV on november 14, 2016| Leave a Comment »

vestfoldbanen540

????????????????????????????????????

Både SV og AP har lagt fram sine alternative statsbudsjett. I begge budsjettene er det satt av 200 millioner til å intercity-planlegging slik at arbeidet med  nytt dobbeltspor mellom Larvik og Tønsberg kan fortsette. Fra før av har både KrF og Venstre gjort det klart at de også vil sette av penger til at planleggingsarbeidet kan fortsette.

Det betyr at det bare er Høyre og FrP som vil innføre bråstopp i planleggingen. Skal regjeringa få flertall for å stoppe planleggingen trenger de støtte fra KrF eller Venstre som i disse dager sitter og forhandler med regjeringa. Hvor verdifullt er det for KrF og Venstre å sikre Vestfoldbanens framdrift? Hvor viktig er det for Høyre og FrP at planleggingsmidlene strupes? I Vestfold er dette en dårlig valgkampsak for Høyre og FrP. Vil KrF og V gå sammen med opposisjonspartiene for å redde Vestfoldbanen?

I flere innlegg i lokalavisene har jeg utfordret stortingsrepresentantene fra de to partiene, men vi blir bare møtt med øredøvende taushet. Nå reiser han også spørsmålet om regjeringen vil prioritere å ferdigstille traseen Nykirke-Barkåker innen 2026 som var planen. Denne traseen er avgjørende for å få kapasitetsøkning på strekningen fra Tønsberg til Oslo. Det er nødvendig for å gi plass til det økende antallet reisende. Er det bare vei som er viktig for samferdselsminister Solvik-Olsen?

Det er mange gode grunner for at planlegginga ikke må stanses:

– Byene Tønsberg, Sandefjord og Larvik trenger avklaring så fort som mulig om hvor den nye jernbanetraseen skal gå. I Tønsberg er det en jernbanesløyfe som går gjennom byen. Hver gang toget kommer går bommene ned. Nå går det fire tog hver time i rushtida. Når det nye dobbeltsporet forbi Holmestrand, åpnes i desember kommer det en ny avgang hver time. Fra 2026 skal kapasiteten dobles. Det betyr at det haster med å få avklart et alternativ til dagens jernbanebom! Tilsvarende situasjoner finnes i Sandefjord og Larvik!

– Det haster med å få bygd dobbeltsporet. I følge den rød-grønne transportplanen skal sporet åpnes i 2030. At det ikke skjer før er fordi det tar tid å planlegge og bygge jernbane. I 2030 er målet at det ikke skal være utslipp fra transportsektoren. Da kan vi ikke ha en jernbane som går i en 150 år gammel enkeltsporet trase!

Read Full Post »

Økt barnetrygd best mot fattigdom

Posted in barnefattigdom, SV, Uncategorized on september 7, 2016| Leave a Comment »

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt. Bilde: Redd Barna

«Barn som lever i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen er et økende problem i Norge» skriver Karoline Aarvold, kommunestyrerepresentant for H i Tjøme i TB i dag. Norge har gode forutsetninger for å løse fattigdomsproblemet, skriver hun videre. Jeg kunne ikke være mer enig! Med politisk vilje kan forskjellene reduseres. Dessverre har H-FrP-regjeringa gått motsatt vei.

De aller rikeste har fått enorme skatteletter, mens vanlige folk har blitt sittende igjen med ingenting, eller til og med reduserte inntekter. Mange uføre forsørgere har tapt flere tusen kroner på at barnetillegget ble fjernet. Arbeidsløse er blitt fratatt feriepengene sine.

Hvis man ønsker å redusere antallet fattige familier med barn, så er det et tiltak som virker: Heving av barnetrygden! Barnetrygda har ikke blitt indeksregulert på 20 år. Det er en sosial treffsikker ordning selv om den er universell. Det betyr at alle barn får barnetrygd. En viktig del av å bekjempe barnefattigdom er at familiene får inntekter uten å bli sosialklienter. Det er den trygdeordninga som er billigst å administrere fordi den gis til alle. Derfor bør vi starte med å gjeninnføre søskentillegget, altså at satsene pr barn øker fra tredje barn. Dette vil hjelpe familier som nå er overrepresentert blant de fattige. Deretter bør satsene for barnetrygd indeksreguleres for alle.

Dette mener SV. Hva vil Høyre? Jo i deres forslag til nytt program foreslår man å fjerne barnetrygda som universell ytelse. Altså et viktig tiltak for å øke barnefattigdommen.

I sitt innlegg argumenterer Aarvold for at kommunene må bruke mer penger på fattige barn. Det er jeg også enig i. Det krever en politisk vilje til omfordeling. For å kunne omfordele må du ha økonomiske midler. I Tønsberg bystyre har SV flere år på rad foreslått innføring av eiendomsskatt for de med de største eiendommene. Pengene bruker vi på å redusere kommunale avgifter, SFO- og barnehagebetaling. Dermed ville de med middels og lave inntekter tjene på eiendomsskatten.

Økte forskjeller strider mot vår rettferdighetssans. Fattigdom blant barn er det mest opprørende. De kan jo ikke noe for det selv. Fattige barn har færre livsmuligheter og opplever å bli ekskludert. De har færre sjanser til å kunne utnytte sine muligheter enn andre barn. Stor barnefattigdom er dermed også en trussel mot fremtidas velferdssamfunn fordi de ikke får realisert sine talenter. Dermed risikerer vi at fattigdommen går i arv. Derfor må kamp mot fattigdom og økte forskjeller være en politisk hovedsak. Hvis Aarvold er enig med meg, har hun valgt feil parti.

Read Full Post »

Regjeringa motarbeider klimaet – styrer mot 4 grader

Posted in SV on september 2, 2016| Leave a Comment »

erna og siv 

Mandag 29.8 annonserte Erna Solberg og oljeminister Tord Lien at de vil åpne 24. konsesjonsrunde. Det betyr at de inviterer oljeselskapene til å ønske seg nye områder for oljeboring. Tidligere har både Solberg og Lien tatt til orde for at tida nå også er inne for å åpne oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dermed har regjeringa gitt klarsignal for en politikk som vil hindre omstillingen fra oljeavhengighet til grønn produksjon. De områdene det er snakk om vil produsere olje og CO2-utslipp i årtier etter at Norge skal være CO-nøytralt.

Klimastiftelsen Cicero sier i en pressemelding at regjeringas oljepolitikk ikke henger sammen med klimapolitikken. I klimapolitikken har Norge sluttet seg til Paris-avtalen som forutsetter klimakutt for å redusere temperaturøkningen til 1,5-2 grader. Regjeringas oljepolitikk styrer mot en temperaturøkning på 3-4 grader. Forskjellen er ikke ubetydelig: Allerede 2 graders temperaturøkning vil gi oss store utfordringer, ved 3-4 grader har vi ikke lenger noen kontroll. Store deler av kloden vil da bli ubeboelig.

 

Oljebransjen peker på at norsk olje og gassindustri har svært lave utslipp pr produsert enhet. Men det er først og fremst ved forbrenning av utslippene kommer. Men også utslippene fra norsk oljeproduksjon har  ikke gått ned de seinere årene, til tross for at produksjonen er redusert. Det skyldes at mange norske felt er gamle og det kreves mer energi å utvinne olja.

 

Skal vi ha mulighet til å nå målet om å redusere oppvarminga til 2 grader, må tre fjerdedeler av kjente fossile ressurser bli liggende i bakken. Da er det i hvert fall ikke noen grunn til å åpne nye felt! Dagens skatteregime for oljebransjen gjør det også til en risikosport for norske skatteytere. Vi har høy beskatning av inntektene på olje, samtidig som skatteyterne betaler storparten av investeringsutgiftene og utgiftene til f eks leting. Nylig ble oljeplattformnen Yme slept vekk fra norsk sokkel. Plattformen ble vraket uten noen gang å ha produsert en eneste tønne olje. Det kostet norske skatteytere omtrent det samme som samlede årsinntekter fra all formueskatt i Norge!

 

Videre investeringer i nye felter er et økonomisk sjansespill. Hvis verden klarer å begrense temperaturstigninga, vil etterspørselen etter olje være så lav at det ikke er penger å tjene på disse nye feltene. Hvis verden blir reddet, er altså oljeinvesteringene bortkastet. Regjeringas oljepolitikk er en spekulasjon i at vi ikke klarer å nå klimamålene.

 

Derfor er det så viktig at denne regjeringa blir byttet ut ved neste stortingsvalg. Men vi trenger ikke bare en ny regjering, vi trenger en ny politikk. Det er det ikke gitt at vi får med AP. Derfor er det viktig at SV blir så stort at vi kan presse AP til å si nei til nye konsesjonsrunder og si nei til å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring!

Read Full Post »

Hvorfor jeg stiller til valg som førstekandidat for SV i Vestfold

Posted in stortinget, SV, Uncategorized, vestfold on august 17, 2016| Leave a Comment »

lars3Vestfold SV setter i gang et pionerprosjekt. Som det første fylkeslaget i noe parti skal vi ha en uravstemning blant medlemmene om hvem som skal være førstekandidat til Stortingsvalget. 7 personer ble foreslått av lokallagene. Nominasjonskomiteen har gjennomført grundige intervjuer og har endt opp med at tre kandidater som det skal stemmes over. Alle som har vært medlem i Vestfold SV i 24 timer, kan stemme.

De tre kandidatene er Grete Wold fra Holmestrand, Elin Dahling som bor i Larvik – og meg. Hvorfor stiller jeg til valg?

Valget i 2017 blir viktig. Sjøl om SV i flere år har ligget lavt på meningsmålingene, er det tegn som tyder på at vi er på vei oppover. Ikke minst på grunn av at partiet har fått fornya selvtillit etter 8 år i regjering der kompromissene rådet og der det var vanskelig å få fortalt hvordan regjeringas politikk ville sett ut uten SV. Erfaringene fra regjeringstida viser oss at vi kan oppleve at vi etter valget får et nytt flertall og en ny statsminister, men ikke en ny politikk. Det er nemlig SV som er det ekte venstresidepartiet i Norge.

Klima og miljø. Norge har skrevet under Parisavtalen. Mens CO2-utslippene med nåværende regjering stiger, tror noen at det holder å snakke om CO-kutt. Nei, Parisavtalen betyr at vi må snakke om CO-fjerning. At Vestfold bør bli fossilfritt innen en tyveårsperiode. At alle bilene er utslippsfrie, at flere kjører utslippsfri kollektivtrafikk. At industrien er omstilt til utslippsfri produksjon. Det er mulig, den viktigste trusselen mot Norges framtidige velstand og mot miljøet, er at vi ikke klarer å komme oss ut av olje-bobla. At det fortsatt er noen som tror at vi i framtida kan leve av olje og gass. Det er et sjansespill når FrP, Høyre og AP, vil sette i gang storstilt oljeutbygging i Barentshavet og i Lofoten og Vesterålen der over 70% av investeringene betales av felleskassa slik det er med nåværende oljeskattregime. Jeg håper at jeg gjennom mange års innsats for miljø og klima, kan bidra til å trekke stemmer fra Vestfold-velgere som innser at vi må slute og prate og begynne å handle.

Rettferdig fordeling. Ulikhetene i Norge øker. De styrkes av et skatteforlik som gir mest til de rike og som betales av de som har minst. SV bør stille krav om en ny og mer rettferdig skattepolitikk som betingelse for å bidra til en ny regjering. Dagens regjering har gitt skatteletter til de rikeste gjennom lettelser i formueskatten og fjerningen av arveavgiften. Arbeidslinja er erstatta av arve-linja. Du må stå tidlig opp om morgenen for å arve! Det handler ikke om vanlige folks arv, men de aller rikeste. Skal det være en regjering med ny politikk, må skattepolitikken endres slik at de med minst får mest.

Som vararepresentant til Inga Marte gjennom 12 år, og ikke minst som fast representant i hennes regjeringstida, har jeg fått noe erfaring fra Stortinget som kan komme godt med når det ser ut til at det blir stor utskiftning i SVs stortingsgruppe. Kanskje den viktigste erfaringen er at jeg har lang erfaring fra kommunepolitikken. Det sitter alt for mange på Stortinget som ikke har peiling på hva som foregår ute i kommunene. Jeg tror også at noen års arbeidserfaring kan komme godt med.

Men jeg ønsker ikke å bli valgt «på ansiennitet». Jeg ønsker å bli valgt fordi jeg har stor arbeidskapasitet, brenner for SV og våre muligheter – og at jeg tror jeg kan være en som kan bidra til et godt valg for SV – sammen med et godt team av andre SVere i Vestfold.

Jeg vet godt at det er dristig å stille opp mot to kvinner i SV. På den annen side har jo SV i Vestfold oppfylt sin kvinneandel for stortingsrepresentanter – 4 år med Inger Dag Steen og 12 år med Inga Marte Thorkildsen. Jeg er forberedt på at jeg kan tape nominasjonen, og det vil jeg ikke gråte over. Det er verre om vi ikke skulle få et mandat. Da er det lov å bli deprimert et par dager. Derfor vil jeg uansett nominasjon være med å bidra til et godt valg for SV.

 

Biografi:

 lars klatrer1

Alder 58 år.

Oppvokst på Nøtterøy med unntak av tre barneår i Alta. Flytta til Tønsberg som 18-åring.

Sivilstand gift, to barn.

Etter gymnas på Nøtterøy, jobbet jeg noen år på Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg og på Eriksbergverftet i Gøteborg. Etter militærtjeneste på russergrensa i Kirkenes begynte jeg på Eik Lærerskole og tok norsk grunnfag. Deretter vikarierte jeg som daglig leder på Rosenkrantz Bokkafe. Dette inspirerte til å ta utdanning som bibliotekar, og ikke minst til å dra i gang Munken Bokkafe i Tønsberg, som jeg var leder av i flere år. Jeg ble også leder av bokkafe-kjeden Bokkafeer i Norge som forsynte et tyvetallsbutikker med bøker. Etter noen år som vikar som barnebibliotekar i Tønsberg, sosialbibliotekar i Sandefjord og folkebiblioteksjef i Sande, fikk jeg fast jobb på Tønsberg Maritime Høgskole. I mellomtida hadde vi tatt til oss to fosterbarn som vi seinere adopterte. Det innebar at jeg var hjemmeværende husfar en tid, for deretter å arbeide i redusert stilling.

 

Den maritime høgskolen slo seg sammen med Horten ingeniørskole, som deretter slo seg sammen med Eik Lærerhøgskole og Sykepleierhøgskolen. Jeg fulgte med på lasset og ble bibliotekleder ved høgskolen. I 2003 begynte som avdelingsdirektør i ABM-utvikling, statens direktorat for arkiv, bibliotek og museum. Der var jeg inntil jeg flyttet over til Høgskolen i Oslo og Akershus og lederjobben for Læringssenter og bibliotek der.

 

Politiske verv: Jeg ble valgt inn i Tønsberg Bystyre som 21-åring og har vært bystyremedlem siden, med diverse verv i kommunale utvalg: Skolestyremedlem, medlem av teknisk utvalg, kulturstyret og i flere perioder i Tønsberg Formannskap som gruppeleder for SV. Ved valget sist ønsket jeg å trekke meg, men ble kumulert opp til 1. vararepresentant. Er nå leder i kommunens kontrollutvalg.

 

Har sittet i fylkesstyret for Vestfold SV i mange år, men gikk av på årsmøtet i 2014. Hadde da vært leder og landsstyremedlem i flere år. Har vært medlem i SV fra starten av dvs fra 1972. Var ansatt som valgsekretær i SV i 1977 og var førstekandidat i 1981 som ungdomskandidat.

 

Ble valgt inn som vararepresentant for Inga Marte Thorkildsen til Stortinget i 2001. Har møtt i ulike komiteer i kortere perioder, mens den siste perioden fram til valget i 2013 var jeg først inne på Stortinget under Inga Martes mammaperm, deretter som fast medlem i hennes tid som statsråd. Har dermed erfaring fra Finanskomiteen der jeg hadde stor nytte av erfaringa fra kommunepolitikken, og deretter i Miljø- og Energikomiteen.

 

Jeg har vært særlig opptatt av miljøpolitikk. Tok bl.a. initiativ en rapport fra Tønsberg SV om Økobyen Tønsberg på 1980-tallet som endte med at Tønsberg ble den første kommunen i Norge som innførte full kildesortering av avfallet. Engasjement når det gjelder jernbane- og vegløsning i Tønsberg-distriktet følger av miljø-engasjementet.

 

Er nå nestleder i Norsk Bibliotekforening som er en interesseforening for norske fag- og folkebibliotek samt bibliotekinteresserte enkeltpersoner. Det gir meg en bred kontaktflate også utenfor SV i kulturmiljøer.

 

Var med å laget utkast til SVs nye kulturprogram i fjor.

 

Jeg er også medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen og har engasjert meg mye i freds- og nedrustningsarbeid bl.a. gjennom nasjonal markering av 30-årsdagen for atomulykken i Tsjernobyl.

 

Jeg er også medlem i Norges Naturistforbund og er opptatt av at det er godt for folkehelsa om vi kunne få et mer naturlig forhold til nakenhet. Jeg skriver jevnlige artikler i naturistforbundets medlemsblad, samt på bloggen min.

 

På bloggen min vil du finne 500 artikler som jeg har skrevet de siste åra om lokalpolitikk, nasjonal politikk, kroppspolitikk og kunnskaps og kulturpolitikk: Se https://larsegeland.com/

 

 

Read Full Post »

Ulv i miljøklær

Posted in Miljø, skatt, SV, Uncategorized on februar 15, 2016| Leave a Comment »

ryanair

Det er ikke til å bli sjokkert over at Bjørn Walle som styreleder i Sandefjord lufthavn Torp, er i mot flyseteavgiften. Som han selv skriver i sitt innlegg i Tønsbergs Blad 15.2: «Vi trenger flere passasjerer ikke færre.»

Walle frykter at det blir mindre flytrafikk i Norge med miljøavgiften. Det tror jeg han har rett i. Det er kanskje ikke så gode nyheter for Torp som må tilpasse virksomheten til redusert trafikk. Men det er gode nyheter for miljøet i form av at redusert flytrafikk vil føre til reduserte utslipp.

Det som er sjokkerende med Walles innlegg er frekkheten når han påstår at redusert flytrafikk ikke er et miljøtiltak. Argumentet er enkelt: Flyene som ikke lenger vil fly i Norge, vil fly i utlandet og slippe ut like mye der. Overført til andre områder betyr det at det at vi kan hjelpe andre land til å nå deres miljømål gjennom f.eks. å doble oljeforbruket i Norge, det betyr bare at det blir mindre olje i utlandet. Nordmenn bør øke antallet biler slik at det blir mindre biler til salgs i utlandet. Argumentene hadde vært holdbare om biler, olje og fly hadde vært et lukket marked. Men redusert flytrafikk i Norge vil bety at flyselskapene bestiller noe mindre nye fly som var tenkt til å betjene ekspansjonen i flytrafikk som vi har sett de seinere åra. Walle viser til t flytrafikken er underlagt EUs klimakvoter. Men han nevner ikke at kvotene i dag i praksis er gratis og derfor ikke virker.

Noen av oss husker når de billige flyreisene kom. De ble lansert av sosial-dumping-selskaper som Ryanair, på flyplasser som Torp som ikke behøvde å ta de samme landingsavgiftene som statlige Avinor som skulle betale for opprettholdelsen av et lokalt flynett over hele landet. – Ja nå må vi ta en tur for dette kan jo ikke vare, sa vi til hverandre. Men der tok vi feil, og vi har vent oss til at det dyreste med en utenlandsreise ikke er flybilletten, men reisen til flyplassen.  Den økningen som vi har vent oss til, kan ikke fortsette om vi skal hindre ekstrem oppvarming av jorda.

Vi har hatt seteavgift før i Norge. Den ble fjernet. Da jeg satt i Finanskomiteen for 6 år siden prøvde jeg å foreslå en seteavgift på ny. SV tenkte da at avgiften bare skulle legges på de strekningene der flyet konkurrerer med tog, altså Oslo-Stavanger-Bergen-Trondheim-Bodø. På den annen side utgjør flytrafikken her den overveldende delen av flytrafikk i Norge. Vi ville øremerke avgiften til å betale renter og lån på en storstilt satsing på utbygging av lyntog. Hverken AP eller SP ville den gang gjeninnføre seteavgiften, og det ble heller ingen lyntogsatsing.

Walle har nok rett når han spekulerer i at flyseteavgiften nå blir innført av andre grunner enn bare miljø. Venstre tenkte nok miljø når de foreslo avgiften. Når FrP foreslo å øke den ytterligere tenkte de først og fremst på at de kunne beholde skattelettene til de rike. Den eneste grunnen til at det ble vedtatt var at forslaget kom en sen nattetime underbudsjettforhandlingene. Hadde det vært normal saksbehandling hadde motstanden i næringslivet og i regjeringens eget utredningsapparat, knust forslaget.

For det er ingen tvil om at motstanden mot økte miljøavgifter vil være stor. Når alle nå sier at de er enig i at vi skal ha et grønt skatteskifte, er det utrolig at man tør å argumentere mot denne avgiften som tross alt er ganske beskjeden. Walle skriver det sjøl: «Ingen er mot miljøpolitiske ambisjoner, skriver Walle, men vi er mot denne avgiften som rammer vår næring. Slike argumenter vil vi høre mye av i tida framover. Enhver miljøavgift vil møte motstand i enkelte næringer. Da gjelder det å gjennomskue motstanden, slik vi bør gjennomskue Walles miljøargumentasjon.

Read Full Post »

Miljøpartiet berger fortsatt klimafiendtlig H- og FrP-styre i Tønsberg

Posted in Miljø, SV, Tønsberg on september 16, 2015| 4 Comments »

mdgI  kveld er det blitt klart at det blir fortsatt H/FrP-styre i Tønsberg. Det er Miljøpartiet De Grønne som sørger for at Petter Berg og Bent Moldvær fortsetter i posisjon. Lene Lauritzen Kjølner brøt i forrige bystyreperiode ut av Høyre. Gjorde hun det for å komme tilbake å berge Høyre og FrP under dekke av miljø?

Nasjonalt framstår Miljøpartiet som høye og mørke på miljøets vegne. Hvordan skal de innfri sine valgløfter ved å ikke samarbeide med V og SV, men med FrP?

Valgresultatet i Tønsberg åpnet for en mulighet for en satsing på miljøpolitikk i Tønsberg ved at AP kunne få ordføreren gjennom samarbeid med de tre miljøpartiene SV, Venstre og MDG. Nå bryter MDG ut av det som kunne vært en miljøpolitisk blokk som kunne ha oppnådd mye i forhandlinger med AP.

For SVs del har vi allerede diskutert hvilke politiske krav vi ville stille for å stemme for en AP-ordfører. Det viktigste gjelder det som kommer til å bli den største miljøsaken i distriktet i åra som kommer, nemlig ny veiløsning. AP, SV og MDG har programfesta en at vi ønsker utredet en såkalt østlig forbindelse dvs en parallell Kanalbro. Garanterer nå MDG en politisk ledelse som motarbeider en slik løsning? Som kjent sier FrP og Høyre nei til en østlig forbindelse. Et sentralt krav til en potensiell allianse MDG-V-SV-AP er å slå fast at veiløsning ikke skal føre til kapasitetsøkning for privatbilisme på veiene. Det betyr at en ny bro med to felt, betyr at to felt over Kanalbroa skal bli kollektivfelt. Får MDG FrP med på slike løfter? Betyr MDGs valg at muligheten for en fire-felts motovei over Byfjorden rykker nærmere?

Hva med Bybane? MDG-V-SV kunne stått sammen om kravet om å få utredet en Bybane som en del av et samarbeid med AP. Får MDG til en slik avtale med H og FrP?

Avklaringen om å støtte FrP og H kom raskt. Tønsbergs Blad har skrevet at det er Venstre som var på vippen i Tønsberg. Kanskje var MDG så redd for å miste sin nøkkelrolle at de ikke hadde tid til å snakke med Venstre eller SV. Eller kanskje er det rett som det er sagt at MDGs største redsel var å komme i den miljøpolitiske skyggen av SV og V. MDG liker jo å gi inntrykk av at det er de som er miljøpolitisk mest på offensiven, da passer det seg ikke at SV i realiteten overgår dem. Mange velgere håpet på ny vind i seilene for miljøpolitikken i Tønsberg med et nytt parti. De må føle seg utrolig skuffet i dag. Vi er blokkuavhengige, sier Rasmus Hansson – vi snakker med begge sider og velger den sida der vi får mest miljøpolitikk. Slik er det ikke i Tønsberg, der gikk man rett til miljøverstingene.

Read Full Post »

Alle har rett til en bolig

Posted in Byutvikling, SV, Tønsberg on august 3, 2015| Leave a Comment »

boliger

av Anette Viken, førstekandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg og Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre

De siste ti årene har Tønsberg vokst med ca 550 innbyggere i året. Boligbygginga har knapt holdt tritt med veksten i folketallet. For de neste tjue årene forventes det en vekst på rundt 1000 innbyggere årlig. Vi hverken kan eller bør nekte folk å flytte til Tønsberg. Vi ønsker også at barn og unge som er vokst opp i kommunen skal kunne bo her som voksne. Det betyr at vi må legge til rette for en økt boligbygging som ikke ødelegger naturområder og landbruksjord eller fører til økt trafikk. Det betyr at mesteparten av boligbygginga må skje på «brukt» jord slik som Kaldnes, Ørsnes, bysentrum og bynære boligområder som har et potensiale til utbygging og fortetting.

De siste fem årene har boligprisene steget med nesten 30% i Tønsberg. Det betyr at flere og flere har vanskeligheter med å kunne kjøpe seg en bolig. Nesten halvparten av de som defineres som vanskeligstilte, leier boligen de bor i. Med økt tilflytning må vi også sørge for at ikke Tønsbergs egne unge blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi må sørge for at også de med lav inntekt kan skaffe seg bolig. Blant dem er det mange som er syke og trygdede, ikke minst er det mange barn som vokser opp i trange kår i familier som aldri har råd til å kjøpe en bolig i Tønsberg. Dette er et problem som det frie markedet ikke kan løse, men som er et kommunalt ansvar.

Boligmarkedet i Tønsberg kjennetegnes ved at det er relativt få, men store lokale utbyggere som opererer med store fortjenestemarginer i sine byggeprosjekter. Kommunen er en stor grunneier og mange kommersielle utbyggingsprosjekter er avhengig av samarbeid med kommunen. Det er ikke slik at om kommunen selger tomter billig, så blir prisene lavere for kjøperne. Kommunen må derfor ta sin del av beregnet verdi når man selger en tomt. Men pengene må øremerkes til billige utleieleiligheter og førstegangsleiligheter for vanskeligstilte. Slike utbyggingsprosjekter i kommunal regi må være en del av alle kommersielle utbyggingsprosjekter. Det bidrar også til en differensiert boligbygging.

Kommunen må øke boligbygging i egen regi eller gjennom stiftelser og borettslag som har som formål å stille rimelige boliger til disposisjon for de med lav inntekt. Boligprosjektet som nå skal settes i gang i Anders Madsensgate er et eksempel på det vi vil ha mer av og som nå kommer i gang etter at planene for bolig og næring, som Høyres kjempet for i siste kommunevalgkamp, ble stoppet.

Vi vil ha stedstilpassede boliger, med stor tetthet, men med respekt for historien i Tønsberg. Gjennom flere år har Bystyret i Tønsberg vedtatt boligsosiale handlingsplaner. Det ser ikke ut til å ha virket, for antallet mennesker som er bostedsløse eller har dårlige boliger har ikke gått ned. Dessuten har kommunen lagt seg på en svært snever definisjon av hva det er å være vanskeligstilt. Det er flere enn psykiatriske pasienter, rusmisbrukere og flyktninger som har vanskelig for å komme inn i boligmarkedet. Kommunen må derfor innse at markedet ikke løser problemet. Den må være mer aktiv i selv å utvikle boligprosjekter. Man behøver ikke å vente på at en av Tønsbergs boligutbyggere kommer med sine planer, men utvikle egne planer og gjerne invitere utbyggere fra andre deler av landet, der man er vant til å nøye seg med mindre fortjeneste.

Ved siden av å ha et fleksibelt boligmarked med et større tilbud på rimelige utleieboliger, trenger vi systemer som gjør at folk kan gå fra å leie til å eie boligen de bor i. I stedet for å gjøre utleier rik, må verdistigninga komme leietakeren til gode. Det kan bare skje når kommunen er utleier.

At vi vi vil ha rimelige boliger, behøver ikke å bety at vi ikke skal stille miljøkrav. Tvert imot er det både økonomisk og miljømessig rett å stille krav om nøkterne boliger med lavt energiforbruk laget av naturlige materialer. Solenergi bør bli regelen på nye tak. For boliger i sentrum bør vi gi slipp på krav om at boligen også må ha parkeringsplass. Nesten halvparten av de som bor i bysentrum i dag, har ikke bil. Vi skal ikke langt utenfor sentrum før det er over én bil pr husstand. Sosial boligpolitikk er et begrep som nesten har forsvunnet fra den politiske debatten. Etter SVs mening må det bli en viktig diskusjon i den kommende valgkampen!

Read Full Post »

Bybane i Tønsberg – alternativ til dyr veiutbygging?

Posted in SV, Tønsberg, vei on august 2, 2015| 1 Comment »

anette viken

Anette Viken fotografert av Tønsbergs Blad i forbindelse med at de skrev om saken

SVs førstekandidat i Tønsberg, Anette Viken og jeg har skrevet en kronikk der vi tar til orde for å få en utredning om bybane i Tønsberg.

Over Kanalbroa i Tønsberg er det en årsdøgntrafikk som er på høyde  med trafikken i  Bergen, da man vedtok å bygge Bybanen. Samtidig vet vi at Tønsberg vil vokse med nesten 1000 innbyggere i året. Det er et mål at størsteparten av denne veksten skal komme i sentrum og de sentrumsnære områdene. Samtidig har Stortinget vedtatt et klart mål om at økt trafikk som følge av vekst i byene, skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. I de nye planene for veiløsning i Tønsberg har Veivesenet ikke forutsatt økt veikapasitet. I stedet er det foreslått en ekspress-sykkeltrase fra Borgheim, Aula, Eik og Kilen i tillegg til bedre tilrettelegging for buss. SV vil at man også skal vurdere en Bybane.

Forslaget om å bygge Bybane i Bergen var lenge kontroversielt. Det ble foreslått flere ganger av SV på 60- og 70-tallet. I 1980-åra fikk prosjektet økt støtte som en løsning på de økte trafikkproblemene og forslag om enorme vei-investeringer – en situasjon helt parallelt med Tønsberg. I år 2000 fattet Bergen bystyre vedtak om bygging av banen under forutsetning av at det kom statlig finansiering. Den var på plass med rødgrønn regjering i 2005. Byggestart for første byggetrinn var i 2008 og 9,8 km  bane ble åpnet i 2010. Det er like langt som Borgheim – Eik. Prisen var 2,25 milliarder. I 2013 var byggetrinn 2 ferdig, til sammen 13,2 kilometer. Nå jobbes det med å forlenge banen helt til Flesland.

Fra Borgheim til Bakkenteigen er det 25 km. Da Høgskolen i Bergen fikk Bybane til sitt nye Campus på Kronstad kunne de redusere antallet parkeringsplasser fra 500 til 150. Mens det før aldri var ledige p-plasser, er det nå plasser nok.

Bybanen i Bergen kjører i egen trase med dobbeltspor. Makshastigheten er 70 km/t og gjennomsnittshastigheten er 29, 5 km/t. Overført til vårt område betyr det at det vil ta 14 minutter fra Borgheim til Tønsberg sentrum. Særlig i rushtida da mange reiser, vil dette være særdeles konkurransedyktig tid. Bybanen har avganger ca hvert 4 minutt. Det betyr at uten å måtte tenke på rutetider vil man ha en reisetid Borgheim-sentrum på under 20 minutter.

Samferdselsplanleggerne bruker et begrep de kaller for skinnefaktoren som et uttrykk for at folk foretrekker skinnegående transport framfor buss. Skinnefaktoren er selvsagt avhengig av standarden og komfort, men et eksempel som trekkes fram er den tyske byen Bielefeld der en bussrute ble oppgradert til bybane og der man opplevde en trafikkøkning på 58,5 %. Skinnegående transport har som oftest bedre komfort, i tillegg til bedre kapasitet i rushtida.

Problemet med Bybane er selvfølgelig at det krever atskillig mer investeringer enn å sette inn ekstra busser på eksisterende veinett. Sammenligner man Bybane med å lage egne buss-traseer er prisforskjellen vesentlig mindre. Skal kollektivtrafikken bli effektiv, nytter det ikke å ha busser som stanger i kø med bilene. Mens veiutbyggingsplanene i Tønsberg nærmest må full-finansieres med bompenger, har regjeringa garantert at Bybanene vil få dekket halvparten av investeringene fra Staten. Selv om dagens kollektivtrafikk i Tønsberg-distriktet er liten, er vi nødt til å tenke langt framover i å lage et tilbud som skal dekke opp for økt trafikk. Hvis Bybanen kan være et alternativ til veiutbygging, vil den kunne framstå som økonomisk bærekraftig. I Oslo jobber man med nye veitraseer der firefeltsveier skal gjøres om til traseer med to kjørefelt for bil, og egen trase for trikk og sykkel. Når vi likevel skal planlegge sykkel-ekspressveier bør vi også vurdere kombinasjonen med Bybane.

Nylig har FrP i Tønsberg gått bort fra støtte til å utrede også en østlig løsning for ny Nøtterøyforbindelse. Det kan skje at regjeringen også går inn for bare å utrede alternativene tunell eller bro over Byfjorden foran bysentrum. Samtidig har Tønsberg Bystyre enstemmig sagt nei til lang bro. Det betyr at vi kan komme i samme situasjon som på begynnelsen av 1990-tallet da Nøtterøy og Tønsberg kommuner var uenige om veiløsning gjennom Tønsberg. Den uenigheten sparte Veivesenet for mye penger siden det betydde at det ikke ble bygd noen vei. Som plaster på såret fikk vi Sykkelbyen Tønsberg-Nøtterøy med stor støtte til sykkelveiutbygging. Om det nå ikke blir enighet om ny Nøtterøyforbindelse, kan kanskje en Bybane bli en løsning? Uansett mener SV at det er på tide å ta et slikt alternativ alvorlig og innlemme det i de videre utredningene.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »