Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

Back Camera

Høyre og KrF sier nei til bro over Byfjorden, var oppslaget i Tønsbergs Blad 3.  desember. De to partiene fikk følge av Aps Per Martin Åmot. Dette var  positive nyheter for oss som har kjempet mot en bro tvers over byfjorden siden den første gang ble lansert i 1989.

De tre partiene har vært utsatt for et sterkt press de siste dagene. Tønsbergs Blad har hatt mange avisoppslag om de dramatiske konsekvensene for byen  om vi får en bilveg på tvers over fjorden foran deler av bysentrum og ikke minst det kulturhistorisk viktige Nordbyen med  fuglereservatet Ilene som nærmeste nabo.

Sjøl om snuoperasjonen er positiv, kommer den seint. Saken ble egentlig behandlet i Bystyret 19 mars i år.  Da vedtok KrF, H og AP at man nettopp ønsket en videre utredninga av en kryssing fra Kaldnes og nordover. I praksis betød det en støtte til Veivesenet som klart hadde prioritert en bro, men som også ville utrede en senketunnel.

Fra SVs side pekte vi på at en bro mot Nordbyen var svært konfliktfylt i forhold til kulturlandskapet på Jarlsberg, i forhold til byen og Slottsfjellets historiske  profil. Vi kjempet derfor iherdig for at også alternativet med en ny kanalbro ved siden av den eksisterende, skulle utredes. Det kunne være et mulig  kompromiss, men det fikk vi ikke gjennomslag for. Dermed endte det med at både SV, FrP og Sp stemte mot innstillinga.

Politikkens forbannelse er at det ofte er for seint når man tar til fornuften. Men det er det ennå ikke for seint i denne saken. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (FrP) og resten av regjeringa har ennå ikke bestemt seg for hvilke alternativer som skal utredes videre. Men etter SVs mening står ikke snuoperasjonen fra AP, KrF og H til troende før bystyret har endret mars-vedtaket sitt. I løpet av onsdagen kom det ulike signaler på hvorvidt vi ville få en ny bystyrebehandling. Vi må gi samferdselsminister Ketil Solvik Olsen ordentlig beskjed om hva vi mener. De siste dagenes medieoppslag tyder ikke på at FrP-statsrådene leser avisene, jamfør justisminister Anders Anunsen
> som først brente Tønsbergs Blad og nå beklager at han ikke har fått med seg det siste halve årets avisskriverier om utsendinger av lengeværende asylbarn som jo ikke skulle vært sendt ut likevel.

Men nå er det klart at det vil bli ny behandling. Etter bystyremøtet onsdag denne uka hadde gruppelederne et felles møte der vi ble enige om at saken om konseptvalgutredning som vi behandlet i mars, skal komme opp på nytt i årets siste møte om 14 dager. Da vil det bli fremmet et felles forslag fra alle gruppelederne om at en videre utredning av bro over Byfjorden er uaktuelt og må droppes. I tillegg vil det bli foreslått at det også skal utredes et  alternativ med en ny kanalbro, slik SV foreslo i mars.

Det er gledelige nyheter for alle bru-motstandere. Samtidig er det all grunn til å peke på at kampen ikke er over. Veivesenets utredere mener fortsatt at en bro vil være det beste, men det er grunn til å tro at regjeringa ikke ønsker å  presse fram et alternativ som et samlet bystyre nå vil si er uaktuelt. Fylkesmannen har også uttalt seg til støtte for at også Kanalbro-alternativet  bør utredes.

Hvordan vil nabokommunen Nøtterøy reagerer på at Tønsberg nå endrer det  som var en framforhandlet politisk enighet mellom KrF, H og AP i Tønsberg,  Nøtterøy og Stokke? Mange på Nøtterøy føler jo at veidiskusjonene ofte  handler om Tønsberg, mens Nøtterøy-folk må betale. På den annen side er det slik at når hvis alternativet som mange Nøtterøy-folk ønsker – en  Vestfjordforbindelse, noen gang skal bli realisert, så må man velge kanalbro-løsningen i Tønsberg som er mange ganger billigere enn en Korten-kryssing. Og inntil Nøtterøy og Tønsberg er blitt en kommune, så er det  Tønsberg-politikere som faktisk må bestemme over veiprosjekter i Tønsberg kommune.
 

Read Full Post »

bysykler

Et av SVs forslag er å innføre bysykler

SV var det eneste partiet som fremmet forslag da utvalget for Plan, finans og næring behandlet rådmannen budsjettforslag mandag 24. november. Rådmannen la fram konsekvensene av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og V og KrF. De hadde blant annet fått gjennomslag for flere barnehageplasser og bedre skolehelsetjeneste. Men SV var aleine om å ta til orde for å bruke pengene på disse formålene, mens de andre partiene ville sette ekstrainntektene på fond.

SV foreslo som tidligere å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt på boliger vil gi oss inntekter på ca 15 millioner. 10 av disse millionene bruker SV på et bunnfradrag som gjør at det i praksis bare blir de med de aller dyreste boligene som må betale eiendomsskatten. Resten av eiendomsskatt-inntektene fra boliger, bruker SV på å redusere egenandelene som kommunens innbyggere må betale for eldreomsorg og andre kommunale tjenester. Inntektene fra eiendomsskatt på næringsbygg, bruker SV bl.a. til å styrke skolene med ekstra lærere. Gjennom flere år har antallet elever i skolen økt uten at det er blitt ansatt flere lærere. I tillegg bruker SV penger på å gjeninnføre leirskole-tilbud samt å styrke tilbudet til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Da høyre-partiene gikk inn for å gi tillatelse til at Wang idretts-ungdomsskole skulle få etablere seg, argumenterte de nettopp med behovet for mer fysisk aktivitet. Dette vil SV skal være et tilbud også i den kommunale ungdomsskolen.

SV styrker også hjemmetjenesten for eldre. Brukerne i eldreomsorgen får i dag mindre hjelp enn eldre i sammenlignbare kommuner, det vil SV endre. I SFO betaler nå foreldrene så mye at kommunen snart får mere inntekter enn utgifter. SV vil redusere foreldrebetalingen med en million samlet.

Sammenlignet med andre kommuner, satser Tønsberg svært lite på kulturskolen. I mange år har høyre-partiene lovt at det skal endres, men SV har blitt aleine om å foreslå økninger. Økning av kulturskolen er med også i dette budsjettet, sammen med et eget gratis ungdomskort som skal gi vanskeligstilte tilgang til kultur og andre fritidsaktiviteter. SV styrker de frivillige kulturorganisasjonene og øker bevilgningene til biblioteket bl.a. slik at det kan holde åpent om søndagene.

SV foreslår å innføre bysykler, øke vedlikeholdet av sykkelstiene og investere i nye låsbare sykkelstativer.

Da Bystyret tidligere i år diskuterte mottak av flyktninger, sa flertallet nei til å ta i mot 10 flyktninger fra Syria. Argumentet var at det var vanskelig å skaffe boliger. SV foreslår derfor penger til å bygge eller kjøpe flere boliger for vanskeligstilte, samt bedre vedlikehold av de boligene kommunen har.

 

 

Read Full Post »

festetomt

I sist bystyremøte ble SV stående aleine om at det skulle bli billigere å innløse festetomt i Tønsberg. Alle da andre partiene gikk for maksimal pris, dvs at festerne kan kjøpe sin egen festetomt til 40% av markedsverdien.

SVs forslag ble først fremmet i Utvalg for Plan,  finans og næring, der det var den eneste saken der det ble diskusjon og avstemning. AP signaliserte at de var usikre og ville vurdere om de skulle støtte SVs forslag. Derfor foreslo Per Martin Åmodt fra AP at saken skulle gå til Bystyret. Tønsbergs Blad var til stede på FPN-møtet, men har ikke omtalt saken. Jeg sendte et leserbrev om saken 1. november, men det har ikke kommet på trykk. Derfor bruker jeg bloggen til å informere der lokalavisa svikter.

 

Tønsberg har litt i overkant av 1000 festetomter. De siste åra har 250 personer henvendt seg til kommunen med forespørsel om å få kjøpe sin egen tomt. Flertallet av de som har spurt, har syntes at prisen var for dyr, slik at bare 100 tomter er solgt. For større tomter har man brukt den modellen som bystyret nå har vedtatt skal omfatte alle. Av disse tomtene er det bare 4 som er solgt.

 

Alle partiene i bystyret mener at vi bør kvitte oss med festetomtene. Festetomt-instituttet er nærmest en rest fra husmannsvesenet. Men det er altså all grunn til å tro at bystyret nå har lagt seg på en pris som vil redusere salget av festetomter ytterligere ved at markedet synes er for dyrt, selv om representanter fra Høyre mente at dette fortsatt var rasende billig.

 

For SV handlet det ikke bare om markedstilpasning, men at vi faktisk synes det er urimelig at festerne må betale så mye. Går vi noen tiår tilbake var det slik at når man kjøpte et hus, så var det ingen prisforskjell mellom hus på selveiertomt og festetomt. Festetomtene var blitt tilbudt for å få til boligbygging, ikke for at kommunen skulle tjene penger på dem. Når festeavtalene nå utløper ser vi at festeavgiften øker fra noen hundrelapper til mange tusen i året. Det er derfor folk vil kjøpe tomtene sine, men selvfølgelig må prisen også da bli oppfatta som rettferdig og rimelig.

 

 

Read Full Post »

krf

På vegne av Vestfold SV sendte jeg leserbrevet nedenfor til Tønsbergs Blad. Det er fortsatt aktuelt sjøl om forhandlingene egentlig skulle vært ferdige nå. Siden det ikke har kommet i avisa, kommer det her på bloggen: Det er fortsatt nødvendig å ønske KrF og V lykke til!

Til uka begynner forhandlingene mellom regjeringa og støttepartiene V og KrF. Fra SV sin side vil vi ønske V og KrF lykke til!  Den blå-blå-regjeringa har lagt fram et budsjettforslag som øker forskjellene i Norge. De uføretrygdede får mindre, mens Norges rikeste stikker av med store skatteletter. De som trodde at det ikke betyr noen forskjell med ny regjering, tok feil. På område etter område har regjeringa kommet med forslag som det norske folket i meningsmålinger sier nei til.

Den blå-blå regjeringa lovte at de skulle skjerpe klimapolitikken. Det var løfter mange av oss ikke hadde noen tiltro til. Nå ser vi at bilavgiftene endres, ikke til fordel for biler med mindre utslipp, men til fordel for utslippsbiler. Regjeringa tør ikke engang å si at de vil matche EUs klimakutt.

V og KrF står overfor en gedigen oppgave. Fra H og FrP vil det bli hevdet at de to partiene må ta inn over seg at de er små-partier. Men i svært mye av det de vil kreve har de et flertall av folket bak seg. Og et flertall på Stortinget i form av SV, Ap og Sp, som kan stå sammen med V og KrF om de ønsker det.

 

Lars Egeland, leder i Vestfold SV

Read Full Post »

grønne nøtterøy

Steinar Gullvåg stiller viktige spørsmål om kommunesammenslåinger, men gjør ingen forsøk på å svare på dem. I stedet viser han til at det pågår utredninger. Nøtterøy AP vil vente med å ta standpunkt til Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg inntil utredningene er ferdige. Problemet er at utredningene i stor grad handler om hvordan kommunene kan slå seg sammen, ikke hvorfor.

Det blir som om Steinar og jeg ble enige om å bygge et hus sammen. I stedet for å diskutere hvorfor akkurat vi skulle bygge hus sammen, kan vi utrede hvordan huset skal bli. Hvis Steinar da hadde trukket seg etter et par års utredning fordi utredningen gikk ut på at vindus-listene skulle males hvite, så hadde jeg nok trukket i tvil om han egentlig noen gang ønska et felles hus.

Gullvåg avviser forslaget om en mulig sammenslåing Horten-Tønsberg-Nøtterøy-Tjøme. Det er et forslag som griper forstyrrende inn i utredningen om Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme. Dessuten er det usikkert – ifølge Gullvåg – om Nøtterøy og Tjøme vil slå seg sammen med Tønsberg. Eller «gå inn i Tønsberg» som Gullvåg uttrykker det.   Denne usikkerheten burde det være viktig å få avklart så fort som mulig. Om Nøtterøy avviser Tønsberg, kan et samarbeid Horten-Tønsberg være aktuelt fordi det er to byområder som er i ferd med å vokse sammen. Med en bybane mellom de to byene via høgskolen, vil en fremtidig Jarlsberg-kommune bestående av Tønsberg og Horten være et alternativ om Færder-kommunen med Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme ikke lar seg realisere.

 

Jeg tror vi allerede nå kan svare på noen hvorfor-spørsmål. Gullvåg spør: Vil kommunen bli billigere å drifte? Sannsynligvis ikke. Undersøkelser viser at det man kan spare på å slå sammen kommuner i Norge, er ganske ubetydelig. Ønsket om å spare penger er et dårlig argument for kommunesammenslåing. Vil tjenestene og de ansattes kompetanse bli bedre? Både Nøtterøy og Tønsberg er i dag store nok kommuner til å kunne bygge opp gode kompetansemiljøer. De trenger ikke å slå seg sammen for å sikre dette. Vil en sammenslåing føre til sentralisering av administrasjon og tjenester? Svaret er mer avhengig av hvilke vedtak politikerne gjør enn av om det blir sammenslåing. Etter min mening bør velferdstjenester til innbyggerne ligge nærmest der de bor, enten det er skoler, barnehage eller eldreomsorg. Vi kan få en økt desentralisering gjennom å få mer hensiktsmessige kommunegrenser. Vedtaket om å legge ned Hogsnes skole og sende barna til Sem, skyldtes en slik uhensiktsmessig grense. Nå er Stokke usikre på om de kan opprettholde Vear skole. Hadde dette bomiljøet tilhørt samme kommune, ville det garantert vært et skoletilbud i nærmiljøet. Tilsvarende situasjoner kan man finne på Kaldnes-Teie-området der kommunegrensa går midt i det som er byområdet på Nøtterøy-sida av kanalen.

 

Blir lokaldemokratiet styrket eller svekket? 40% av Norges befolkning bor i kommuner som er større enn Tønsberg. Det er ikke lavere valgdeltakelse eller politisk aktivitet i disse kommunene. Større avstand til lokalpolitikere kan være et argument i geografisk store kommuner med et lite folketall. Men det gjelder hverken Tønsberg eller Nøtterøy. Mange interkommunale samarbeidsordninger svekker lokaldemokratiet. I en felleskommune bør vi vedta å ha et stort kommunestyre for å sørge for at det blir rom for mange lokalpolitikere med ulik geografisk og politisk bakgrunn.

Gullvåg viser til at det kan være store kulturelle forskjeller som taler mot kommunesammenslåing. Jeg er sjøl oppvokst på Nøtterøy, men flyttet til byen når jeg skulle etablere meg. Det var ingen kulturendring! Jeg hadde alltid følt at Tønsberg var min by samtidig som Fjærholmen og Hella var mine badestrender! Men Gullvåg har rett i at sammenslåinga Tønsberg-Sem satte sitt preg på kommunen i et par perioder. Derfor må vi tenke langsiktig. Sammenslåings-toget går nå, og det er det toget som skal kjøre både barn og barnebarn i mange tiår framover. Til tross for omkostningene ved å slå sammen Tønsberg og Sem, er jeg glad for at det skjedde. Ellers hadde Tønsberg i dag vært en by der 6-7000 innbyggere skulle bestemme over utviklinga i det som reelt ville være byen for et oppland opp mot 100.000 innbyggere.

Hvorfor slå sammen Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme? Svaret ligger i arealpolitikken. TB har skrevet at de inneklemte byene trenger større arealer. Jeg tenker motsatt. Utfordringen nå er å styre bosetting og arbeidsplasser slik at vi kan ta vare på de unike verdiene som ligger i naturen på øyene. Befolkningen i området trenger et bysentrum med vekstkraft både når det gjelder næring og kultur. Da vil byen også trenge at flere bor der. Den største trusselen mot friområder og landbruksjord er at veksten skjer i form av spredt, bilbasert bebyggelse uten arealpolitisk samordning. Dette er kjent stoff på Nøtterøy. Tønsberg vil bygge mange tusen boliger i bysentrum på «brukt jord». Da vil byen ha behov for at omegnskommunene samordner sin boligbygging med byen, uten at man sloss om å få innbyggere som betyr inntekter til kommunen. Men Tønsberg kommune har også livskraftige lokalsentra utenfor byen, slik det må det selvfølgelig også være i en sammenslått framtidig kommune.

 

(innleget er sendt Tønsbergs Blad i begynnelsen av oktober 2014, men det har ikke vært mulig å få klarhet i om de ville trykke det, men jeg antar at det nå ikke blir trykt, derfor spres det via bloggen!)

Read Full Post »

arbeidsliv

Vil ordføreren gi støtte til flere tiltak i kampen mot den økte arbeidslivskriminaliteten? Det var spørsmålet jeg reiste som interpellasjon i Tønsberg Bystyre i går. Det er LO og NHO i Grenland som sammen har utarbeida en tiltakspakke som SV har fremmet i en rekke kommunestyrer i Telemark og Vestfold. Skien, Re og Larvik har vedtatt å gå for disse tiltakene, men svaret til Tønsberg-ordfører Petter Berg var negativt. Hans svar var tydeligvis utarbeidet av kommuneadministrasjonen, helt fritt for egne politiske vurderinger. Administrasjonen redegjorde for hva som ligger inne i Lov om offentlige anskaffelser og Norsk Standard for kontrakter. Hele poenget med tiltakslista var å påpeke at vi har fått økende arbeidslivskriminalitet fordi loven og standarden ikke er tilstrekkelig. Som innkjøper kan kommunen gå lengre, men det krever politisk vilje.

Nåværende regelverk sier for eksempel at kontraktspråk skal være norsk. Når vi har gått ut med anbud på databaseløsninger fra Høgskolen i oslo og Akershus, har vi i tillegg krevd at support skal gis på norsk språk. LO og NHO i Grenland mener at kommunen burde kreve at norsk språk skal være kommunikasjonssspråk på arbeidsplassen, men det avviste Petter Berg.

Nedenfor følger en artikkel jeg skrev til Tønsbergs Blad for en måned siden, men som ikke er kommet på trykk. Her redegjør jeg kort for hviolke tiltak SV gjerne ville ha ordføreren med på:

En bølge av kriminalitet skyller over landet i et omfang vi ikke har sett før.  Jeg tenker hverken på tiggere eller narkomane, men på den økende arbeidslivskriminalitet med skatteunndragelser, svart arbeid, tvangsarbeid og sosial dumping. Skal man bekjempe kriminalitet, må man ta dette alvorlig. Ikke minst fordi det fører til at lovlydige selskaper mister muligheten til å overleve.

Omfanget av arbeidsinnvandring bare øker, og mange useriøse aktører – firma og arbeidsgivere – ser sitt snitt til å omgå norsk lov- og regelverk for på den måten å øke egen fortjeneste. Byggebransjen, renholds- hotell- og restaurantbransjen er eksempler på svært utsatte bransjer. Politi, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og fagbevegelse er dypt bekymra.  Heldigvis ser vi at politiet tar fatt i sakene på en mer offensiv måte enn tidligere. Razziaen mot Lime-kjeden er et eksempel på det.

Avisene avslører stadig at stat og kommuner kjøper varer og tjenester fra firmaer som befinner seg mellom det man kan kalle useriøse og rein mafia. Det skyldes at man har for liten beredskap til å avsløre kriminelle firmaer.
Etter initiativ fra fagbevegelsen og NHO i Grenland har Skien kommune vedtatt en 14-punkts tiltaksplan mot sosial dumping, skattesvindel og annen arbeidslivskriminalitet. Vestfold SV ønsker at kommunene i Vestfold gjør det samme og at dette kan videreføres til den felles innkjøpsordninga for Vestfold (VOIS).

I en rekke interpellasjoner i Vestfold-kommunene vil vi be om at kommunene utarbeider antikontraktørklausuler i forbindelse med anbud innenfor bygg og anlegg og ved kjøp av varer og tjenester. Vi foreslår at de skal bygge på de samme prinsippene som LO og NHO foreslo for Skien kommune:
–       Arbeidet skal utføres av tilbyder og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde.
–       Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse av entreprenøren.
–       Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører.
–       Norsk skal være hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Minst en person på hvert arbeidslag må forstå og norsk.
–       Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden.
–       Tilbyder og underentreprenør som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet (gjelder norske bedrifter).
–       Næringsdrivende må gi melding til Sentralskattekontoret for utenlandske saker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen.
–       Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker.
–       Lønn for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank.
–       Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
–       Byggherre kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft.
–       Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr. § 5 i Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
–       Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon.
–       Det skal bekreftes på egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt.
–       Ved brudd på ovennevnte bestemmelser og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.

Da Tønsberg bystyre nylig vedtok fortsatt privatisering av hjelp i hjemmet til eldre, foreslo SV at man i hvert fall da måtte stille betingelsen om at firmaene som ble engasjert, skulle tilby de samme lønns- og pensjonsbetingelsene som kommunen. Det fikk vi ikke flertall for. Innvendingene var todelt: Noen mente at vi ikke kunne blande oss inn i arbeidsbetingelsene i private firmaer. Det er jeg sterkt imot, så lenge det er vi som kjøper og betaler varene. Den andre innvendingen var at vi mistenkeliggjorde de private firmaene. Det kan jeg skjønne. Forhåpentligvis er i alt i orden. I så fall er det i de private firmaenes interesse at kommunen stiller krav som utelukker useriøse firmaer. De er nemlig den største trusselen ikke bare mot folks arbeidsvilkår, men også mot firmaer som følger lover og arbeidsavtaler.  Vi håper derfor på at kommunestyrene i Vestfold kan samle seg i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet!

Lars Egeland

Read Full Post »

sv eldre

Tønsberg Bystyre har vedtatt å forlenge ordningen med bruk av private firmaer i hjemmetjenesten for de eldre. Ordningen kalles fritt brukervalg og innebærer at brukerne kan velge private firmaer eller kommunal tjeneste.  SV foreslo at ordningen skulle opphøre ved at ikke flere brukere skulle få tilbud om private firmaer. Det fikk bare SVs stemmer. I tillegg foreslo vi opprettet et brukerutvalg for tjenester i hjemmet – det fikk stemmene til SV, AP og SP. Også forslaget vårt om at private firmaer skulle ha lønns- og pensjonsbetingelser på linje med kommunen ble stemt ned av H, KrF og FrP.

I de siste par åra har antallet som har valgt private firmaer økt sterkt, fordi kommunens tjeneste er omorganisert på en måte som brukerne ikke ønsker. Etter min mening er det skandaløst at det politiske flertallet har sittet og sett på at brukerne har gått til private firmaer framfor å endre den kommunale tjenesten tilbake i tråd med hva brukerne ønsker. Det er særlig to ting brukerne har vært misfornøyd med: At kommunen ikke kan organisere hjelpen slik at samme person kommer hjem hver gang, og at kommunen har begynt å sende to personer som gjør rent på halve tida. Det skaper bare stress, synes brukerne. Da velger de heller privat.

Her er innlegget som jeg holdt i Bystyret:

Fritt brukervalg – praktisk bistand i hjemmet – tjenestekonsesjon

Nåværende avtale om fritt brukervalg løper ut i februar 2015 for såkalt fritt brukervalg. Det betyr at vi nå må velge om vi vil fortsette med denne ordningen.

Begrunnelsen for et fritt brukervalg er at dette gir brukerne større valgfrihet. Valgfrihet betyr at om de er misfornøyd med tjenesten, kan de velge en annen tjenesteyter. Jeg har ikke vanskelig for å se at det kan betraktes som en fordel. Men det har også noen andre sider: Det reduserer brukerne til kunder i stedet for borgere som omfattes med kjærlighet og omsorg. Det forutsetter at brukerne er i stand til å agere som kunde på et marked, noe som ikke alltid vil være tilfellet med pleietrengende eldre.

Det frie brukervalget i Tønsberg har vært kombinert med et for dårlig fokus på å la brukerne få innflytelse over den kommunale tjenesten. Det er vanvittig når det står i saken at andelen som ønsket privat hjelp gjorde et hopp da kommunen la om tjenesten slik at alle hjelp ble samlet til en sentral og at det skulle komme to ansatte i stedet for en. Dette likte ikke brukerne. Nå skal det visst gjøres om, det er på tide.

Misnøye med kommunens tjeneste handler ofte om misnøye med omfanget av tjenesten. Det problemet løses ikke ved å velge en privat anbyder. Tvert i mot: Fritt brukervalg innebærer en storstilt byråkratisering i form av at det må være et byråkratisk apparat som kan inngå avtaler, kontrollere kvaliteten på avtalene, samt at det blir vanskelig å dimensjonere bemanninga i den kommunale virksomheten. Den betydelige overgangen til private tjenesteytere har kostet oss mange millioner ved at de fortsatt har våre ansatte, samtidig som vi har måttet betale private firmaer.

Jeg er ikke kjent med hvilke firmaer som nå opererer på det private markedet. At saken nå kommer opp er vel også for å invitere andre firmaer. Det er i hvertfall slik at denne bransjen er en av de bransjene der det er mest problemer med hensyn til sosial dumping og kriminell utnytting av arbeidstakere. Jeg var selv i kontakt med et par firmaer som tilbyr privat reinhold til en timepris som tilsvarer det som nevnes i denne saken. De ansatte fikk mindre enn en fjerdedel av denne timeprisen i lønn, langt under det som er lovlig. Dessverre bryr hverken skattemyndigheter eller arbeidstilsyn seg med dette. Det er derfor nødvendig at den som inngår kontrakten tar ansvar. Et annet eksempel er å se til de private barnehagene i Tønsberg som har vesentlige mye lavere pensjonskostnader enn kommunen har i sine barnehager.

Tønsberg kommune er i en dramatisk vanskelig økonomisk situasjon. Da bør vi avslutte dette ideologiske eksperimentet som vi har kalt fritt brukervalg, og konsentrere kreftene om å gi våre brukere et godt tilbud i offentlig regi, bruke årsverk og penger på hjelp og omsorg og ikke byråkrati. For å sikre medinnflytelse foreslår vi opprettet et brukerutvalg.

Skulle vårt primære forslag falle, foreslår vi at vi stiller krave til de private firmaene vi engasjerer om at de skal konkurrere på kvalitet på tjenesten, ikke på lønns- og pensjonsvilkår.

Forslag fra SV:

  1. Kommunen yter selv all bistand. Fritt brukervalg avvikles ved at det ikke tilbys nye brukere.
  2. Det opprettes et eget brukerråd for bistand i hjemmet for å sikre brukernes medvirkning i hvordan tjenesten ytes.

Tilleggsforslag:

Ansatte i private firmaer som gjør avtale med Tønsberg kommune skal ha samme lønns- og pensjonsbetingelser som de ansatte i den kommunale hjemmetjenesten.

 

Read Full Post »

 

vestfold

Mange kommuner planlegger sammenslåinger. De utreder hvordan de kan slå seg sammen, i stedet for å starte med å utrede hvorfor de bør slå seg sammen. Forrige uke inviterte Re SV endel av innlandskommunene og Holmestrand til et møte der vi diskuterte sammenslåinger. Det endte med at jeg lagde et forslag til uttalelse til Vestfold SVs årsmøte som var på lørdag. I uttalelsen – som ble vedtatt – pekes det på at bare der hvor kommunens tjenester kan bli bedre, der demokratiet styrkes og der arealpolitikken fører til mindre arealbruk og mindre transport – bare der, bør kommunene slå seg sammen. Det betyr at man ikke bør tenke på etableringen av en innlandskommune i Vestfold, men heller styrke etablerte sentra og byene.

 

Her er uttalelsen:

Kommunesammenslåinger: Utfordringer og muligheter

 

I flere kommuner i Vestfold utreder man nå hvordan de kan slå seg sammen. Andre kommuner har spørsmål om forskjellige modeller for utredning oppe til politisk behandling. For SV er det viktigst først å svare på spørsmålet om hvorfor kommuner skal slå seg sammen. Sammenslåinger er for SV ikke noe mål i seg selv. Målet for SV er å ivareta vanlige folks interesser og et styrket kommunalt tjenestetilbud.

 

Den blå-blå regjeringa har varslet en kommunereform som foreløpig er svært uklar. Fokus er på større kommuner og økonomisk effektivitet. SV har ingen tro på at en storstilt kommunesammenslåing i seg selv vil gi noen betydelig effektiviseringsgevinst. Det er en forutsetning for SV at tjenestetilbudet og kommuneøkonomien bedres. Kommunesammenslåing kan innebære at en rekke interkommunale ordninger med svak politisk styring kan erstattes av folkevalgt styring i en felles kommune. Sammenslåinger kan også videre styrke kommunenes evne til å tilby tjenester i egen regi, imidlertid kan det være bakenforliggende motiver som handler om privatisering og konkurranseutsetting som svekker lokaldemokratiet.

 

For Vestfold SV er det viktig å ha en kommunestruktur som støtter opp under en arealpolitikk som fører til redusert biltrafikk og som ikke fører til omdisponering av dyrkbar jord. Da må strukturen bygge opp under den etablerte bystrukturen i fylket og legge til rette for fortetting i etablerte sentra. De ansattes situasjon må ivaretas ved at alle garanteres å beholde jobbene. Målet må være bedre tjenester og ikke privatisering og redusert tjenestetilbud.

 

Vestfold SV mener at kommunesammenslåinger skal avgjøres lokalt. Innbyggerne må engasjeres i prosessene og ikke minst bli tatt med i debatten om hva man vil med en eventuell sammenslåing. Etter en slik omfattende inkludering må avgjørelsene bli forankra i lokale folkeavstemninger.

 

 

 

Read Full Post »

Årsmøte i Vestfold SV

begeistring

Mens årsmøtet diskuterte tok Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen OL-gull, det fikk vi med oss!

Årsmøtet i Vestfold SV dreide seg både om selvransakelse og diskusjon om veien videre for SV, og om konkret politikk. Årsmøtet vedtok uttalelse til støtte for streiken som foregår ved utsalgsstedene til Design Forum  i Oslo, Asker, Lillehammer og Bodø. Bedriften har også butikk i Tønsberg. Det er Handel og kontor-organiserte som streiken for retten til en trafikkavtale. Det bør være unødvendig å måtte gå til streik for noe så grunnleggende som en tariffavtale som sikrer et ordna arbeidsliv og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, mener Vestfold SV. Partiet gir også støtte til lærernes i kampen om arbeidstida i konflikten med KS.

Årsmøtet vedtok også en uttalelse om Syria der SV krever at Norge tar i mot langt flere flyktninger fra det som er den verste humanitære katastrofen i dette år-tusenet. I en annen uttalelse krever Vestfold SV at EØS-avtalen erstattes av en moderne handelsavtale.

Det forberedes kommunesammenslåinger i en rekke kommuner i Vestfold. SV vedtok en uttalelse der partiet reiser spørsmålet om formålet med sammenslåinger. For SV er det viktig at kommunesammenslåinger må styrke demokratiet, kommunens evne til å utføre velferdstjenester i egen regi – og at det legges opp til en kommunestruktur som reduserer arealforbruk og transport. Det betyr at kommunestrukturen må bygge opp under byene i fylket, mener Vestfold SV.

I tida fram til landsmøtet i 2015 skal SV blant annet utvikle en mer konkret politikk for lavutslipps-samfunnet. Vestfold SV vedtok en uttalelse der fylkeslaget tar til orde for den amerikanske klimaforskerens James Hansens forslag om karbonavgift til fordeling. Hansen foreslår at CO2-avgiftene skal økes kraftig, men at pengene skal tilbakebetales likt til alle innbyggerne. De som forurenser lite, vil få mye penger, de som bruker bil og fly mye vil tape på en slikt økt karbonavgift om de ikke samtidig vil redusere sine egne utslipp.

Ved valget ble Olav Sanness Vika valgt som ny nestleder. Andre nye i fylkesstyret er Petter Sommervold fra Horten, Line Christin Andersen fra Lardal og Dagrun Skjelbred fra Tønsberg. Hiam al-Chirot, Anette Viken og Wenche Pettersen  ble gjenvalgt som henholdsvis  internasjonal, miljøpolitisk og kvinnepolitisk ledere. Raymond Marthinsen ble valgt som ny faglig-politisk leder. Lars Egeland som leder Vestfold SV, var ikke på valg.

Eva Ulland, Andebu, Stig Atle Vange, Holmestrand, Anita Myrseth Haugerud, Sande, Raymond Marthinsen, Larvik og Mie Solum Tidemann fra Sosialistisk Ungdom ble valgt som nominasjonskomite for fylkestingsvalget 2015.

SV har hatt stortingsrepresentant fra Vestfold de siste 12 årene, men ved valget i fjor høst nådde ikke Inga Marte Thorkildsen opp. Thorkildsen som holdt den politiske hovedtalen på møtet, ble takket for innsatsen. – Dette betyr at en epoke har hatt slutt, sa Lars Egeland og Thorkildsen gjorde i sin innledning klart at hun ikke kommer til å stille til valg ved neste stortingsvalg.

Uttalelsene fra årsmøtet:

Støtter streik for tariffavtale

De ansatte organisert i Handel og Kontor er i streik for tariffavtale ved seks utsalgssteder i Design Forum AS i Oslo, Asker, Lillehammer og Bodø. Bedriften har også butikk i Tønsberg.

Fylkesårsmøtet i Vestfold SV gir de streikende i Design Forum vår fulle støtte. Det bør være unødvendig å gå til streik for noe så grunnleggende som en tariffavtale. Det er bare gjennom tariffavtaler at vi kan sikre et ordna arbeidsliv og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, mener Vestfold SV.

 

 

Vestfold  SV støtter lærerne i kampen om arbeidstiden

Vestfold SV merker seg at kommunenes interesseorganisasjon KS angriper lærernes kollektive arbeidstidsordninger. Lærerne har fått stadig mindre kontroll over arbeidstida si siden KS overtok etter staten som forhandlingsmotpart. SV var mot denne endringen, og den har ikke tjent den norske skolen.

KS ønsker at skoleeier (kommune og fylkeskommune) og rektor skal ha større styringsrett over lærernes arbeidstid.  Drøftinger om leseplikt og arbeidstid skal foregå lokalt og ikke være gjenstand for sentrale forhandlinger som nå. I dag er lærernes årsverk fordelt over 39 uker og elevenes skoleår fordelt over 38 uker. KS vil at det skal åpnes for at lærernes arbeidstid skal spres over 45 uker.  Dette vil innebære at lærerne skal bruke mindre av sin arbeidstid når elevene er på skolen og mer når elevene har ferie.

Vestfold SV støtter Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund i kampen for å sikre lærerne arbeidsvilkår som gir rom og mulighet for å være gode lærere.  Dette skjer best ved å gi lærerne mer tid til for- og etterarbeid knyttet til elevenes undervisning i den tiden elevene er på skolen. Blir det bedre skole av å fjerne mer av lærernes arbeidstid fra elevenes? Nei, mener Vestfold SV og gir sin fulle støtte til lærernes kamp om arbeidstid.

Flere kvoteflyktninger fra Syria!

Borgerkrigen i Syria har rast siden våren 2011 og skal ha kostet over 130.000 liv. Flere millioner syrere har flyktet fra hjemlandet på grunn av borgerkrigen. 97 prosent av dem frister en ekstremt kummerlig tilværelse i leirer i Syrias naboland Jordan, Libanon, Irak og Tyrkia. Over halvparten av flyktningene er barn. Situasjonen i Syria er uholdbar og lidelsene er enorme.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) gikk i september ut og ba Norge om å ta imot flere syriske flyktninger. Det er bra at regjeringa tar dette på alvor ved å ta imot flyktninger fra Syria og gi dem permanent opphold. Sverige tar imot 1.000 syriske flyktninger i måneden. Det er veldig bra at regjeringen nå følger Amnesty og andre organisasjoners krav om å hente flyktninger fra Syria. Frankrike har sagt ja til 500. Norge planla under den rødgrønne regjeringa å ta imot 1000 syriske flyktninger. Den blå-blå regjeringa har halvert tallet til 500. Tilbudet fra verdens rikeste land er skammelig.

Tyskland og Sverige er de EU-landene som har tatt imot flest syriske flyktninger. I 2012 og 2013 har 14.700 syrere fått asyl i Sverige. I samme tidsrom har bare 600 syrere fått opphold i Norge, to av dem som kvoteflyktninger, viser tall som NTB har innhentet.   Nå har Tyskland åpnet for å ta imot ytterligere 5.000 flyktninger. Vi krever at Norge vil følge deres eksempel.

– Hvis Norge tar imot 5.000 flyktninger fra Syria, er det bare en dråpe i havet, men likevel en viktig solidaritetshandling, sier generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp i en pressemelding. Hun foreslår å opprette en egen kvote for syriske flyktninger.

.FNs flyktningekommisær har uttalt at ”flyktningkrisen i Syria er nå den verste situasjonen verden har opplevd siden folkemordet i Rwanda i 1994”. I juli i år var 1,8 millioner registrert som flyktninger i Syrias naboland. Flyktningeleiren Zaatari er blitt Jordans fjerde største by med over 132 000 innbyggere. Fra flyktningleirene meldes det om store utfordringer når det gjelder mat, varme, reint vann, sanitærforhold, utdanning og sysselsetting.

Det er tragisk at det internasjonale samfunnet ikke har klart å presse partene til en våpenhvile, for å kunne slippe til nødhjelpsorganisasjonene i de isolerte områdene, der man mangler mat, energi og medisiner. Det er viktig å få til en politisk løsning på konflikten, der alle parter i Syria er inkludert.  Forhandlingene i Sveits må, med økt press, føre  til at det opprettes  flyforbudssoner og humanitære korridorer , slik at befolkningen får mat, medisiner, legehjelp.

Vestfold SV krever  også at regjeringen snarest mulig tar i mot ytterligere 5000 syriske flyktninger til Norge. Dersom krigen vedvarer bør det hentes flere, og de som kommer må sikres gode livsvilkår og opphold inntil det igjen er trygge og levelige forhold i Syria. Vestfold SV oppfordrer alle politiske partier til å støtte et slikt forslag.

 

 

 

Kommunesammenslåinger: Utfordringer og muligheter

 

I flere kommuner i Vestfold utreder man nå hvordan de kan slå seg sammen. Andre kommuner har spørsmål om forskjellige modeller for utredning oppe til politisk behandling. For SV er det viktigst først å svare på spørsmålet om hvorfor kommuner skal slå seg sammen. Sammenslåinger er for SV ikke noe mål i seg selv. Målet for SV er å ivareta vanlige folks interesser og et styrket kommunalt tjenestetilbud.

 

Den blå-blå regjeringa har varslet en kommunereform som foreløpig er svært uklar. Fokus er på større kommuner og økonomisk effektivitet. SV har ingen tro på at en storstilt kommunesammenslåing i seg selv vil gi noen betydelig effektiviseringsgevinst. Det er en forutsetning for SV at tjenestetilbudet og kommuneøkonomien bedres. Kommunesammenslåing kan innebære at en rekke interkommunale ordninger med svak politisk styring kan erstattes av folkevalgt styring i en felles kommune. Sammenslåinger kan også videre styrke kommunenes evne til å tilby tjenester i egen regi, imidlertid kan det være bakenforliggende motiver som handler om privatisering og konkurranseutsetting som svekker lokaldemokratiet.

 

For Vestfold SV er det viktig å ha en kommunestruktur som støtter opp under en arealpolitikk som fører til redusert biltrafikk og som ikke fører til omdisponering av dyrkbar jord. Da må strukturen bygge opp under den etablerte bystrukturen i fylket og legge til rette for fortetting i etablerte sentra. De ansattes situasjon må ivaretas ved at alle garanteres å beholde jobbene. Målet må være bedre tjenester og ikke privatisering og redusert tjenestetilbud.

 

Vestfold SV mener at kommunesammenslåinger skal avgjøres lokalt. Innbyggerne må engasjeres i prosessene og ikke minst bli tatt med i debatten om hva man vil med en eventuell sammenslåing. Etter en slik omfattende inkludering må avgjørelsene bli forankra i lokale folkeavstemninger.

 

EØS-avtalen truer faglige rettigheter og et anstendig arbeidsliv

– EØS må derfor erstattes av en moderne handelsavtale

LO-kongressen i mai 2013 vedtok at «ILO- konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang framfor EU-regler». Vedtaket krever i realiteten at Regjeringa skal settes EØS-avtalen til side på arbeidslivets område.

På kort sikt står kampen om

– veto mot EUs tredje postdirektiv. Et slikt veto ble nedlagt av den rød-grønne regjeringa, men den nye blå-blå regjeringa har varslet EU om at dette vetoet vil bli annullert, og fri konkurranse på brev under 50 gram vil bli gjennomført. Regjeringa er imidlertid ei mindretallsregjering, og er avhengig av å få flertall på Stortinget. Vestfold SV vil arbeide for at Stortinget skal opprettholde veto mot postdirektivet.

– veto mot EUs jernbanepakke 4. EU legger blant annet opp til en storstilt konkurranseutsetting og privatisering av persontransport på tog. LO-kongressen, Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet krever veto mot jernbanepakke 4.

Vestfold SV støtter fagbevegelsens kamp mot EUs privatiseringspolitikken på jernbane.

– veto mothåndhevingsdirektivet. LO-kongressen vedtok at det bør nedlegges veto mot dette direktivet dersom det hindrer den nasjonale kampen mot sosial dumping i Norge. Direktivet er ikke endelig vedtatt i EU, men det er klare signaler om at direktivet nettopp vil sette begrensninger på den nasjonale friheten til å iverksette de tiltak som ansees ønskelig i det enkelte land. Fagbevegelsen på europeisk nivå protesterer mot direktivet. Tiltak som ID-kort på arbeidsplassene, registreringsplikt for bemanningsselskap, regionale verneombude og godkjenningsplikt i renholdsbransjen, som har vært en del av tiltakspakkene fra den rød-grønne regjeringa, må det nå søkes tillatelse hos EU til å få lov å anvende. Utfallet vil være usikkert. Det samme gjelder for nye tiltak i framtida som norsk fagbevegelse måtte anse nødvendige. Kampen mot sosial dumping i Norge kan bli satt kraftig tilbake.

Alle disse problemene ville vært eliminert dersom Norge ikke var forpliktet av EØS-avtalen. Sveits, som har en tosidig handelsavtale med EU, har for eksempel ikke innført EUs postdirektiv.

I stedet for å sikre norske arbeidsplasser, ser vi at EØS-avtalen er en trussel mot norsk arbeidsliv.

Vestfold SV viser til partileder Audun Lysbakkens presise utsagn om EØS-avtalen: «EØS importerer høyrepolitikk fra EU til Norge».

Vestfold SV stiller seg bak kravet om at EØS-avtalen må erstattes av en moderne handelsavtale.

 

Karbonavgift til fordeling – en vei ut av fossil-økonomien.

 

James Hansen, en av verdens mest kjente klimaforskere, har lansert et forslag som kombinerer en økende CO2-avgift med rettferdig fordeling. Hans «karbonavgift til fordeling» er skreddersydd for folkelig oppslutning. Vestfold SV mener at SV må vurdere dette systemet når vi nå skal finne en vei ut av karbonsamfunnet.

 

Systemet går i all enkelhet ut på at inntektene av økte CO2-avgifter utbetales til innbyggerne. Hansen har for eksempel foreslått en økt avgift på en dollar pr gallon i USA, dvs 1,5 kr pr liter. Det vil i 2020 gi en utbetaling på 18.000 kr pr person i USA. Den enkelte kan da velge om han vil kjøpe det dyre drivstoffet for pengene, eller bruke pengene på produkter og tjenester som er bærekraftige og billige. Hansen har beregnet at to tredjedeler av befolkningen i USA vil tjene på dette. De rike er de som forbruker mest drivstoff, og vil derfor tape. Den rikeste femtedelen bruker fem ganger så mye drivstoff som de fattige, og de flyr også mest.

 

Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist.

 

Det er klart at et land som innfører Hansens avgift, vil svekke sin konkurranse-evne. Internasjonale handelsregler tillater såkalt “border tax adjustment”-dvs. en toll som tilsvarer nasjonale avgifter, inkl. en CO2-avgift. På den måten kan land som innfører CO2-avgift presse andre land til også å innføre en CO2-avgift. En trenger ikke en altomfattende internasjonal avtale fra dag én.

 

Hansens forslag er utprøvd i Alaska der oljeinntektene utbetales direkte til innbyggerne. Ordningen er svært populær. I motsetning til et kvotesystem, som er komplisert, ikke dekker alle næringer, hvor næringslivet får penger i form av gratis utslippskvoter som de kan selge, som preges av veldig svingende priser og følgelig egner seg for spekulanter så er et karbonavgiftsystem lett å forstå. Avgiften stiger forutsigbart og prisen på for eksempel drivstoff stiger jamt og forutsigbart samtidig som man hver måned får sin del av avgiftsinntektene på kontoen.

 

 

Med Hansens forslag vil “folk flest” få materiell interesse av å skattlegge fossil energi.

 

Med en stadig økende avgift, vil fornybar energi bli konkurransedyktig i forhold til fosssile brensler, og ikke et subsidiesluk. Det er få ting som setter slik fart i teknologisk utvikling som kraftige prisendringer.

 

Hansens forslag er interessant for sosialister som både er opptatt av fordeling og av å redusere bruken av fossil energi. Vestfold SV vil at dette utredes videre.

 

 

 

 

 

 

POSISJON TID INNSTILLING REPRESENTANTER LOKALLAG
Leder 1 år Ikke på valg Lars Egeland Tønsberg
Nestleder 2 år Velges Olav Sanness Vika Tønsberg
Styremedlemmer 1 år Gjenvelges Hiam Al-Chirot Larvik
  1 år Velges Petter Sommervold Horten
  1 år Velges Line Christin Andersen Lardal
  1 år Velges Dagrun Skjelbred Tønsberg
Varamedlem 1 år Gjenvelges Michael Bo Bergman Horten
Fagligpolitisk leder 1 år Velges Raymond Marthinsen Larvik
Internasjonal leder 1 år Gjenvelges Hiam Al-Chirot Larvik
Miljøpolitisk leder 1 år Gjenvelges Anette Viken Tønsberg
Kvinnepolitisk leder 1 år Gjenvelges Wenche Pettersen Sande
         
Revisorer 1 år Gjenvelges Johnny Pettersen Sandefjord
  1 år Gjenvelges Bergljot Styrvold Lardal
         
Nom.kom. leder 1 år Velges Eva Ulland Andebu
Nom.kom. medlem 1 år Velges Stig Atle Vange Holmestrand
Nom.kom. medlem 1 år Velges Anita Myrseth Haugerud Sande
Nom.kom. medlem 1 år Velges Raymond Marthinsen Larvik
Nom.kom. medlem 1 år Velges Mie Solum Tidemann Vestfold SU

 

Read Full Post »

barnehageplasserI går var det budsjettmøte i Tønsberg Bystyre. FrP, Høyre og KrF hadde bestemt seg: Ingen forslag fra noen av opposisjonspartiene ble vedtatt. Det ble likevel en god debatt. AP og V/SP la fram forslag som å prioriterte mange av de sakene SV hadde i sitt budsjett som ble lagt fram i Formannskapet. De ble kritisert fordi deres økonomiske dekning var å la kommunen være lengre i Robek-registeret. SV fikk ros fordi vi hadde dekning, sjøl om ingen andre partier tør å tenke eiendomsskatt.

Høyres Håkon Berg argumenterte med at eiendomsskatt er å dobbeltbeskatte inntekter som allerede er beskattet. Det er feil. Folk får rentefradrag for å ta opp lån for å kjøpe hus. Begrunnelsen for rentefradraget er at verdistigningen som den gir, skal beskattes gjennom eiendomsskatt. Vi har heller ikke noen beskatning av verdistigning når du selger egen bolig. De som ikke har råd til å kjøpe egen bolig,  får ikke noe skattefradrag. Henning Wold – også fra Høyre – kom trekkende med bestemor Olga som bor i et stort hus og er minstepensjonist, og som ikke har råd til eiendomsskatt. Hvis hun finnes, er hun en sjelden blomst: De fleste enkene med minstepensjon som har et stort hus, har stor formue og er minstepensjonister fordi de ikke har jobbet men har hatt en velstående mann. Det er ingen skattesystemer med bedre sammenheng mellom skatte-evne og skatt, enn eiendomsskatten, på den måten at det faktisk er rike folk som sitter med store hus. I SVs forslag la vi bare opp til at mellom 30 og 40 % av boligeiendommene i det hele tatt får eiendomsskatt.  Det handler om å tørre å utfordre den velstående minoriteten som har alt for mye politisk makt!

Her følger innlegget mitt i Bystyret:

Politikk handler om å velge. Folk må ikke la seg lure av de som sier at det ikke at det ikke finnes valgmuligheter, vi er nødt til å gjøre slik og slik. Politikk handler også om interesser, om å velge side.

SV legger fram sitt forslag til budsjett ikke fordi vi tror det blir vedtatt, men fordi velgerne skal vite at det finnes et alternativ.

Hovedgrepet i vårt forslag er eiendomsskatt, selv om det gir begrenset inntekt i 2014. Grunnen til at vi fremmer forslaget er først og fremst at det er det viktigste redskapet for å oppnå kommuneplanens mål om å redusere forskjeller, minske ulikheter. Vårt forslag til eiendomsskatt vil bety at den tredjedelen som sitter med de største boligene vil få eiendomsskatt. Samtidig setter vi av store midler til investering i utleieleiligheter. Det handler om at folk skal ha reell valgfrihet, de med størst boliger må være med å betale for at andre skal settes i stand til å få en bolig. I tillegg bruker vi store deler av eiendomsskatten til å redusere egenandelene som man betaler for å få kommunale tjenester. Det vil si at alle som har hjemmetjeneste, som har barn i kulturskole, SFO osv vil tjene på SVs forslag om de ikke er blant de som har de største boligene. I tillegg foreslår vi inntektsavhengig betaling i barnehagene.

Næringslivet vil også betale eiendomsskatt, og får igjen en kommune med muskler til å drive byutvikling – nesten halvparten av pengene går med til det. I tillegg en kommune som har råd til å plante blomster og feie gater.

Vi reduserer overskuddet i 2014 noe, det kan vi gjøre fordi vi skaffer kommunen betydelige inntekter i de kommende årene. I tillegg begynner vi på den politikken som KVUen anbefaler, satsing på sykkel og gange med store investeringer, men også økte inntekter fra parkering.

For første gang i velferdsstatens historie opplever vi at en regjering reduserer timetallet i skolen, det er riktignok kulturskoletimen som forsvinner. Fra nå av blir det bare bystyret som får frukt, skoleungene mister sin, men uten at bevilgningene til skolen øker. Vi har kjempet for en bedre skole, og øker både antallet lærere samtidig som vi igjen som eneste parti legger til rette for etter og videreutdanning for lærere. Det må jo gi FrP og Høyre samt Venstre og krF en litt emmen smak i munnen at vi fikk et statsbudsjett som reduserer bevilgningene til oss ved å kutte velferdstjenester og skolesatsing!

I Tønsberg har vi mange foreldre som har vært fortvila over at de ikke får barnehageplass. Regjeringa reduserer pappapermen, øker barnehagebetalinga, kutter to barnehageopptak i året, men øker kontantstøtta og håper at dette skal bety at flere kvinner vil være hjemme i stedet for å jobbe slik at det ikke blir barnehagekø. Det er imidlertid i hovedsak innvandrere som benytter seg av kontantstøtta, og vi har færre innvandrere, så hos oss må vi regne med at køene heller vokser. Derfor foreslår vi fortsatt barnehageutbygging, samtidig som vi mener det er nødvendig å styrke bemanninga. Ikke bare plass til alle, men også kvalitet på tilbudet er viktig for SV.

I forslaget til kommuneplan er folkehelsesatsing viktig med de økte livsstilssjukdommene knytta til at vi sitter for mye stille. Vi foreslår derfor økte midler til en friluftslivssatsing, men vi gjeninnfører også kanskje det viktigste tiltaket – nemlig mulighet for at ungene kommer på leirskole, som vi jo allerede har fått 1500 kr pr elev for, penger vi har brukt til noe annet. Å kutte leirskolen har vært et dårlig sparetiltak- Vi mister bl.a. 350.000 i øremerka tilskudd.

 

Her er budsjettforslaget fra SV:

Forslag til års- og langtidsbudsjett Tønsberg kommune
Til bystyret 18.12.2013   Fra SV
Hele tusen
Inntekter 2014 2015 2016 2017
Eiendomsskatt 30000 60000 90000 90000
Redusert overskudd 10000 -2000 -8000
Økt inntekter parkering 1000 2000 2000 2000
Redusert politikergodtgjøring 1000 1000 1000 1000
sum økte inntekter 42000 61000 85000 93000
Økte utgifter
Redusert eiendomsskatt – bunnfradrag 10000 20000 30000 30000
Redusert brukerbetaling 5000 10000 15000 15000
Byutviklingstiltak 5000 5000 5000 5000
Styrket lærerdekning skolen 3000 4000 5000 5000
Videreutdanning lærere 300 500 500 500
Økte barnehageplasser 2400 3000 3000 3500
Økt bemanning barnehager 1000 1000 1000 1000
Leirskole 250 500 500 500
Økt satsing kulturskole 1000 1000 1000 1500
Fortsatt kulturskole i SFO 540 540 540 540
Frukt og grønt i ungdomsskolen 542 600 650 650
Folkehelsekoordinatorstilling 800 1000 1000 1000
Friluftslivstiltak 300 300 500 500
Økt satsing biblioteket 500 500 1000 1000
Økt vedlikehold Bydrift, feiiing og   beplantning 1000 1000 1000 1000
Kulturtiltak, frivillige organisasjoner 500 750 1000 1000
Rente og avdrag  trafikksikkerhet,  sykkel og gangveier 2000 2000 3000 4000
Drift av Ole 3 500 1000 1000 1000
Økt bygging/kjøp av boliger for   vanskeligstilte 5000 6000 10000 10000
Økt vedlikehold kommunale boliger 2000 2000 4000 4000
Økte utgifter 41632 60690 84690 86690
Økt overskudd 368 310 310 6310

 

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »