Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

Osebergskipet gjør vikingtida levende

Posted in historie, SV, Tønsberg on september 6, 2011| 2 Comments »

Det vil aldri bli funnet et skip som Osebergskipet igjen, sa Geir Røvik – medlem av styret i Stiftelsen nytt Osebergskip og daglig leder av byggingen.  Det «ekte»
Osebergskipet som ble gravd ut i 1904 var et så enestående funn at det er vanskelig å forestille seg: Ikke bare et komplett skip, men med en masse utstyr – hester, hunder, kjerrer, kar, tekstiler, verktøy og ikke minst de to kvinnene som har stimulert fantasien til mange arkeologer og historikere gjennom tidene: Hvem var de?

Vi vet nå at Osebergskipet ble bygd på 800-tallet i nærheten av Haugesund. Hva slags skip var det? En kopi ble bygd på 1980-tallet, men skipet kullseilte i  Trondheimsfjorden når farten kom opp i 10 knop. Var det bare et skip laget for å brukes til seremonier og til hauglegging? Da arkeologene skulle bygge opp igjen Osebergskipet på museet i Oslo, ble det trolig satt sammen slik at det er litt for bredt. Dermed blir seilingsegenskapene dårligere. Det er all grunn til å tro at det nye Osebergskipet er mer lik originalen enn det skipet som ble bygd opp igjen av flere tuden deler på museet i Oslo. – Dette skipet skal tåle fart opp til 15 knop, mener daglig leder Geir Røvik.

Tirsdag var miljø og utviklingsminister Erik Solheim på besøk i Tønsberg for å se på skipsbygginga. Solheim er minister også for kulturminnevernet, og fagstatsråd for søknaden til Unesco om å få Verdensarvstatus for Vestfold som vikingfylke. Med i Solheims følge var Olav Sanness Vika,  Torhild Lothe og jeg som er toppkandidater på lista til Tønsberg SV. Vi påpekte hvor viktig Osebergskipet vil være som en sikkerhetskopi av det originale skipet. – Vi trenger ikke å få
det originale skipet tilbake til Vestfold, når vi har dette. Skipet vil kunne brukes for å lære barn og unge om vikingtida, og ikke minst trekke turister til Tønsberg. – Odden på Lindalplan bør bli en permanent byggeplass.

Solheim var imponert over hva han så, og håpet han ville bli invitert til sjøsettingen til våren. – Dere har levert en god søknad om statlig støtte til prosjektet, sa han.

Read Full Post »

SV vil gjenåpne Karlsvika naturskole!

Posted in SV, Tønsberg on september 4, 2011| Leave a Comment »

Karlsvika naturskole ble oppretta i 1981. Gjennom åra har mange Tønsbergbarn lært om fiske, om livet i havet, om naturens egenverdi på Karlsvika naturskole. Etter
20 år i midlertidige lokaler i en buss, fikk skolen et eget bygg i 2001, reist i halm og leire som et ekte øko-bygg.

I 2009 vedtok Tønsberg Bystyre det som i realiteten var en nedlegging av skolen. SV kjempa i mot den gangen, og påpekte bl.a. at det var gitt statlige midler som måtte tilbakebetales hvis skolen ble nedlagt. Derfor ble den ikke nedlagt, men haltet videre på sparebluss. Da bystyret gjorde sitt vedtak ble vi forespeilet at det skulle inngås en avtale med Høgskolen i vestfold om bruk av bygget. Noen slik avtale er ikke kommet på plass.

Det er ikke mindre behov for at barn lærer om naturen i naturen, slik meninga var med Karlsvika. Vi har fått en stortingsmelding om en mer praktisk ungdomsskole hvor det blant annet skal innføres valgfag. Derfor mener SV at det er på tide at vi gjenåpner Karlsvika som den naturskolen den var ment å være! Vi tror at skole-elever i Tønsberg vil sette pris på tilbudet skolen kan gi. Barna kan få fine, men også barske og spennende naturopplevelser på og ved sjøen. De får videre utviklet praktiske ferdigheter og kunnskap om både skoglandskapet og havet.

I budsjettet for 2009 foreslo rådmannen at «Naturskolen vurderes gjenåpnet fra 2012». Nå må vi ta dennefantastiske skolen i full bruk igjen!

Read Full Post »

Ta vare på Tønsbergs historiske særpreg!

Posted in SV, Tønsberg on september 4, 2011| Leave a Comment »

Passer det nye huset inn mellom fredete Kockegården og verneverdige Anders Madsensgate 3 som var Tønsbergs første allmueskole? Bygget skal bygges i et område som  i følge kommuneplanen er et område med spesielle bevaringshensyn. Derfor kreves det i følge kommuneplanen”: Ny bebyggelse må dimensjoneres ihht byens målestokk og struktur og de lokale karaktertrekk i det enkelte kvartal. Ved utbygging i eller inntil bevaringsverdig bebyggelse kan et moderne uttrykk tillates dersom dette underordnes og samtidig viderefører verdifulle trekk ved bygningsmiljøets formgiving og materialbruk”.

Går det an å påstå at dette nye bygget underordnes og viderefører særpreget ved Anders Madsensgate 3 og Kockegården? Det virker utrolig, men det er det Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hevder. Hvis disse partiene får flertall ved valget blir bygget reist. Dermed har de satt  vernehensynene i kommuneplanen ut av spill. Etter dette kan enhver utbygger bare vise til eksemplet Anders Madsensgate når de møter krav fra naboer og verneforeninger om stedlig tilpasning. Det foreligger allerede andre private utbyggere som har liknende forslag.

Det er kommunen som er utbygger sammen med Tønsberg Parkering og Frikirken. Det gjør det enda mer alvorlig at det er kommunen som går foran med det dårlige eksempelet.  Tønsberg Kommunale Eiendom har gjort alt i motsatt rekkefølge: Først gikk de ut med en arkitektkonkurranse, deretter fremmes en reguleringsplan som er tilpassa bygget som vant.

SV ønsker bebyggelse på denne tomta. Vi skjønner at utbyggere veldig ofte har interesse av å bygge mest mulig på tomta si. Derfor trengs det politikere som vil styre og ta vare på fellesskapets behov. Det kan gjerne bygges moderne, men tilpasning til lokal bebyggelse i dette området betyr to etasjer med saltak og med trekledning.

Read Full Post »

Syk av ulikhet

Posted in fordeling, SV, Tønsberg on august 30, 2011| 2 Comments »

Mer likhet gir bedre liv, også for andre enn eneggete tvillinger

Høyresida påstår at sosialister bare er misunnelige og ikke unner at noen har mer enn andre. Store forskjeller stimulerer konkurranse og økt innsats, sier de. Samtidig vet vi at folk sier når de blir spurt, at de ønsker mer og ikke mindre likhet. Nå er det påvist at store forskjeller fører til at folk blir syke og ulykkelige. Det gjelder faktisk ikke bare de som har lite, men også de med middels og høye inntekter får dårligere liv når forskjellene vokser.

Det er professor Richard Wilkinson  som dokumenterer dette i boka «Ulikhetens pris» som utkom på norsk i dag. Fra før har den engelske utgaven vakt stor oppmerksomhet. Likhet har vært et politisk stridstema. Wilkinson har undersøkt effektene av ulikhet statistisk i en rekke land. I land med små forskjeller føler folk at de kan stole på hverandre, det er mindre kriminalitet og vold- Psykisk og fysisk helse er bedre, den forventede levealderen er større. Det er færre tenåringsfødsler og faktisk mindre fedme. Barna gjør det bedre på skolen.

I land med store forskjeller vil det være fattige som kan få helseproblemer av dette. Wilkinson påviser at det ikke bare gjelder de fattige. I samfunn med større forskjeller er sjansen også større for at middelkassen lider av fedme, er mindre involvert i lokalsamfunnet, mindre sunne og mer utsatt for vold, skriver Wilkinson i en kronikk i dagens Dagbladet. Urettferdigheten i forskjeller skaper dårligere levekår også for de som langt fra er fattige.

Fattigdom er relativt, og handler om forskjeller. I SVs tid i regjering har forskjellene i Norge gått ned fordi det ble innført lettelser i formueskatten for de med middels inntekter og tilsvarende øking for de rikeste. Det ble innført skatt på aksjeutbytte. Dette reduserte forskjellene og bidrar til et bedre samfunn. Men vi har fortsatt store utfordringer med f eks å redusere barnefattigdom, barn som lever i familier med mindre inntekt enn halvparten av det som er middelsinntekten i landet. Med en slik fattigdomsdefinisjon vil lønnsøkinger til de rikeste bety at det blir flere fattige. Økt skatt på de rikeste som f eks eiendomsskatt – vil også redusere
antallet fattige.

SV har alltid visst at det er bedre med små forskjeller. Nå er det påvist statistisk. I kommunen skal vi gjøre en innsats for å redusere forskjeller gjennom en rettferdig eiendomsskatt for de rikeste, lavere betaling i barnehager og SFO for de med minst inntekter, bedre kommunale tjenester til de som har minst. Vi vil innføre et aktivitetskort for barn hvor familien har lite inntekter. Aktivitetskortet skal gjøre det mulig å delta på fritidsaktiviteter som de ellers ikke har råd til. En god
integreringspolitikk som gjør at innvandrere kommer i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for mindre barnefattigdom.

Read Full Post »

Skattepenger til omsorg – ikke profitt. SV vil si opp avtalen med Attendo Care

Posted in arbeidsliv, helse og sosialpolitikk, SV, Tønsberg on august 29, 2011| Leave a Comment »

Av Lars Egeland, Anette Viken og Olav Sanness Vika, toppkandidater for SV i Tønsberg

Hvis Høyre og Frp får fortsatt flertall i Tønsberg vil det vedtatte Olsgård sykehjem bli lagt ut på anbud. Om det i det hele tatt blir bygd. Kommunen har allerede en
nybygd avdeling på Eik Sykehjem som står tom. Høyre og frP sier de ikke har penger til disse sykehjemsplassene.  I tillegg har partiene over tid redusert nivået i de hjemmebaserte tjenestene og innført mer stoppeklokke-omsorg.

Allerede i dag kjøper Tønsberg 80 plasser på Marie Treschow og Maribu fra den kommersielle helsekapitalisten Attendo Care. Selskapet ble kjent da de i Oslo ga
sine ansatte beskjed om at det ikke var nødvendig å skifte bleie på beboerne på deres sykehjem hvis de bare hadde gjort litt på seg. Bleier koster penger, og Attendo care har investert i helsemarkedet for å tjene penger.

SV i Tønsberg vil stoppe  privatiseringa av det planlagte sykehjemmet. I tillegg vil vi snarest avvikle avtalene med Attendo Care. Bygningene på Maribu og Marie
Treschow eies fortsatt av den første driveren, Egil Nyland. Etter SVs mening er det ingen grunn til at kommunen ikke sjøl skal eie bygninger som man ønsker å bruke i lang tid. For utleieren kan det være en gullkantet avtale og ha en langsiktig avtale med kommunen, men kommunen har annet å bruke skattepengene til. Vi vil derfor gjøre klart at vi kan tenke oss å overta bygningene og drive sykehjem der. Alternativt vil vi bygge egne sykehjem og avvikle bruken av Maribu og Marie Treschow.  Det er lite tenkelig at det er andre interessenter til å inngå avtale om kjøp av Attendo cares helsetjenester, enn Tønsberg kommune.

Det er vanskelig å sammenligne priser mellom ulike sykehjem. Nes og Eik Bo og behandlingssenter er spesialisert på å gi tilbud til demente, en brukergruppe som
Maribu/Marie Treschow ikke ønsker. Det er derfor mest relevant å sammenligne med langtidsavdelinger på Træleborg BBS. Her er døgnprisen 1901 kr mot 2058 hos Attendo Care.  Disse pengene kunne vi brukt til mer og bedre tjenester i stedet for til profitt.

SV mener at det blir best tjenester om de ansatte har et trygt ansettelsesforhold til kommunen. At det er ordna og gode pensjonsvilkår, medinnflytelse, stabilitet og
kompetanseutvikling. Vi har levert vår arbeidsgivergaranti som går ut på å bekjempe ufrivillig deltid. Det har vi størst mulighet til om folk er ansatt i kommunen. Det gir også størst fleksibilitet mellom ulike tjenester og i forhold til de eldres ulike behov. Ikke minst gir det trygghet  mot f eks konkurs og driftsstans.

Read Full Post »

Hogsnes skole: De andre har solgt skinnet!

Posted in Tønsberg on august 28, 2011| Leave a Comment »

Etter valget skal bystyret behandle spørsmålet om nedlegging av Hogsnes skole. Men i budsjettet for 2011 ble det vedtatt kutt som forutsetter at skolen blir nedlagt. Det var bare SV somgikk mot dette. Vi sa at vi ikke bør selge skinnet før bjørnen er skutt. Vi må ikke beregne inntekten av en skolenedlegging før vi har vedtatt den.SV er derfor det eneste partiet som kan stemme mot nedlegging av Hogsnes skole uten å møte oss sjøl i døra.

 

SV vil ha skoler i nærmiljøet. Vi er enige med at man utreder et samarbeid med Stokke kommune om Vear skole. Hvis det ikke blir en god løsning, skal vi ikke tvinges til å legge ned Hogsnes skole fordi vi allerede har vedtatt innsparinga.

 

Det er kvaliteten på skoletilbudet som er det viktigste. Derfor forsvarer vi nærskolen. Derfor vil vi øke bevilgningene til skolen som har blitt redusert hvert eneste år med Høyre/FrP-styre.

Read Full Post »

Fakta om innvandring – ikke fordommer

Posted in innvandring, SV, Tønsberg on august 23, 2011| 3 Comments »

Vi skal fortsatt kunne diskutere både innvandring og inkludering. Men etter 22- juli-terroren er det viktig ikke å fyre opp under myter og vrangforestillinger. Vi bør bygge på fakta. Derfor stusset jeg når jeg leser i FrP-kandidat Inger Lexow sitt innlegg i dagens Tønsbergs Blad at Torbjørn Jagland vil ha 100 millioner
innvandrere fra Afrika til Europa. Stemmer dette? Hva er kilden?

Det er mulig at Inger Lexow sin kilde er det innvandrerfiendtlige nettstedet Document.no der  påstanden fremmes i flere innlegg. Undersøker man videre så ser man at bakgrunnen er rapporten «Living together – combining cultural diversity and freedom». Rapporten er skrevet av en gruppe ledet av den tidligere tyske utenriksministeren Joschka Fischer i tillegg til medlemmer som EUs Javier Solana. Gruppa var nedsatt av Europarådet ved generalsekretær Torbjørn Jagland. Rapporten peker på at Europa er og har alltid vært multikulturelt. I Norge har vi relativ høy fødselsrate, men i Europa som helhet eldes befolkningen. Derfor peker rapporten på at det vil mangle opptil 100 millioner yrkesaktive i Europa i framtida. Europa er derfor avhengig av innvandrere, og vi må klare å finne måter å leve sammen på. Forfatterne av rapporten foreslår 17 tiltak for bedre integrering. Et av tiltakene er at «politikerne må ta større ansvar for å korrigere feilinformasjon og stereotypier omkring immigrasjon, og gi innbyggerne et mer realistisk bilde av situasjonen med hensyn til immigrasjon og Europas fremtidige behov» som forfatterne skriver i presentasjonen av rapporten på Europarådets hjemmesider. (Min oversetting). Altså en oppfordring til å gjøre det motsatte av det Inger Lexow gjør, nemlig å bekjempe fordommer i stedet for å fremme dem. Forfatterne skriver videre at «vi erkjenner politikernes rett og plikt til å kontrollere immigrasjonen, men vi ber også alle europeere om å behandle asylsøkere og immigranter på en rettferdig og human måte» .

Noen fakta om innvandring til Norge: 70 % av innvandrerne til Norge kommer fra Sverige, Polen og andre europeiske land. Statistisk Sentralbyrå beregner at folketallet i 2060 vil ha steget fra dagens 4,9 millioner til et sted mellom 5,4 og 8,2 millioner. Antall innvandrere og barn født av innvandrere vil da kunne utgjøre mellom 22 og 28 prosent, den største delen med europeisk bakgrunn. Første generasjons innvandere fra Asia og Afrika får flere barn, mens neste generasjon har samme fødselsrate som øvrige nordmenn. En vesentlige forskjell er imidlertid at annen generasjon innvandrere fra Asia og Afrika i høyere grad tar høyere
utdanning enn nordmenn for øvrig. Når det gjelder ekteskap med innvandrere gjelder de fleste ekteskap etnisk norske menn som gifter seg med kvinner fra utlandet. Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som gifter seg med bosatte fra utlandet, er synkende. 62 % av innvandrere mellom 15 og 74 år er i jobb. Nye
innvandrergrupper har lavere sysselsetting, ofte fordi kvinnene er hjemmeværende, mens grupper med lengre botid har høyere sysselsetting. Visst finnes det utfordringer ved immigrasjon ikke minst faren for at innvandrerne skal bli en permanent underklasse i landet på grunn av nettopp hjemmeværende kvinner som ikke jobber eller lærer seg norsk.  Det er også utfordringer når det gjelder hva som skal være felles verdier og hva som skal være forskjellig. Jeg mener at norske fellesverdier er demokrati, likestilling og likeverd. Det er også grupper i den etniske norske befolkningen som ikke vedkjenner seg disse verdiene.

Inger Lexow framstår som motstander av multikultur. Det er for seint, og det har kanskje alltid vært det. Vi er et multikulturelt samfunn. Det finnes ingen vei til et reint etnisk norsk samfunn. I så fall vil det være en vei full av ondskap, terror og krig. Alternativet er å klare å leve sammen. Som vi i Vestfold i tidligere tider gjorde med svensker og jærbuer som innvandra hit. Nå er verden større og folk kommer fra fjernere strøk, men som egentlig ikke er mer fremmede for oss enn jærbuene som kom hit for å overta bondegårder  i forrige århundre.

Inger Lexow er kandidat for Fremskrittspartiet i Tønsberg. Hvis vi ønsker å utvikle byen og gjøre den attraktiv som bosted  bør vi satse på det motsatte av Lexow sin oppskrift: Mer mangfold, ikke mindre. Det er ikke min påstand, men professor Richard Floridas. Han vurderes som en autoritet på byplanlegging og sa dette på Citisense-konferansen i Larvik i 2008.

Read Full Post »

Sikring av sankthansorm og kløverblåvinge i Essoskogen – omgjøring av næringsområdet til friluftsformål

Posted in energi, klima, Miljø, SV, Tønsberg on juli 27, 2011| Leave a Comment »

Miljøverndepartementet har bekreftet at Tønsberg bystyres vedtak av fra 17.6.09 av reguleringsplan for Forbrenningsanlegg på Slagentangen, var lovlig.  Det kan altså bygges søppelforbrenningsanlegg på Slagentangen. Men Miljøverndepartementets stiller betingelser: Hensynet  til samlet belastning tilsier at forbrenningsanlegget bare bør bygges ut dersom det ikke gjennomføres en full industriutbygging i tråd med reguleringsplanen for Slagen energipark. Dermed tilbakekaller Miljøverndepartementet reguleringsplanen av 1999 der store deler av Essoskogen er regulert til næringsområde.

Vedtaket kommer seint etter en komplisert klagebehandling. Men det innebærer full gjennsomslag for hva SV har ment i denne saken.

Reguleringsplanen fra 1999 la til rette for næringsområder for å kunne bruke spillvarmen fra Essoraffeneriet som tilsvarer mer enn hele energiforbruket i Tønsberg.  Den gangen var det ingen protester mot planen som vil bety at store deler av det området som i dag brukes som rekreasjonsområde, ville bli nedbygd.  Innføringen av forbudet mot deponering av avfall, førte til et forslag om forbrenningsanlegg. Forbrenningsanlegget ville utgjøre 15 % av det vedtatte næringsområdet. Forbrenningsanlegget ville kunne gi varme til Esso og erstatte store mengder propan og bhutan i deres prosesser. Samtidig kunne spillvarmen fra Esso varmes ytterligere opp og leveres som fjernvarme til Tønsberg.  Nettopp plasseringen ved Esso-raffeneriet ville føre til en reduksjon i CO2-utslipp tilsvarende 300 bilfrie dager i Tønsberg.

SV har hevdet at hvis man bygger forbrenningsanlegget så vil ønsket om bruk av spillvarmen være oppnådd, og man kan derfor omgjøre de øvrige 85 % av det regulerte næringsområdet til friområde som det benyttes som i dag. Dette har vi ikke fått støtte for blant de andre partiene i Tønsberg. Men Departementet skriver “Etter departementets Miljøverndepartementet har etter en helhetsvurdering kommet til at den valgte lokalisering for forbrenningsanlegget i utgangspunktet gir best samfunnsmessige resultat.” Og videre “Miljøverndepartementet legger til grunn at en eventuell full utbygging av arealet som er regulert til industriformål i reguleringsplanen for Slagen energipark, vil berøre nasjonale naturmangfoldverdier.”  Dermed beslutter Miljøverndepartementet at reguleringsplanen fra 1999 skal tilbakekalles. Dette er fullt gjennomslag for SVs syn.

Det har vært en komplisert klagebehandling.  Fylkesmannen i Østfold mente at reguleringsplanen var  mangelfullt utredet. Et særlig ankepunkt var at utredningene om biologisk mangfold var to år gamle. Men Miljøverndepartementet mener at når det ikke kan legges til grunn argumenter om at det er grunn til å tro at det har skjedd endringer i det biologiske mangfoldet i området, så kan det aksepteres at utredningene ikke var helt nye.  Det pekes også på mangelfull utredning av alternativ plassering. Her peker departementet på at det er nettopp plasseringen nært til esso-raffeneriet som muliggjør den store CO2-reduksjonen.

Klagebehandlingen har tatt tid. I mellomtida har Skagerrak energi bygd ut et fjernvarmenett i Tønsberg sentrum. Med den usikkerheten som var skapt omkring Slagentangen og for å sikre sine kunder fjernvarme, har Skagerrak startet bygging av et varmeanlegg i Slagendalen basert på bio-energi. Det gjør muligens at kundegrunnlaget for fjernvarme fra Slagentangen blir vanskeligere. Dette er imidlertid ikke endelig klart.

Det som forhåpentligvis likevel kan bli klart ganske snart er at formålet for reguleringsplanen fra 1999 omgjøres fra næring til landbruk, natur og friluftsliv.  Dermed har vi bidratt til å sikre Essoskogen  både for Santkhansorm,   Kløverblåvinge og andre rødlistearter – og for Tønsbergs befolkning som friluftsområde.

Read Full Post »

Alle skal fram! Milliardsatsing på kollektivtrafikk må også omfatte Tønsberg!

Posted in SV, Tønsberg on juni 16, 2011| 1 Comment »

De største byområdene i Norge er i ferd med å bli kvalt av bilkøer. SV vil ha fart på utbygging av bybaner, sporveier og egne traseer for kollektivtrafikk. Vi ønsker å bruke minst en milliard kroner årlig på en lenge etterlengtet kollektivsatsing i en rekke norske byer, også i byen vår, mot at lokale myndigheter forplikter seg til å begrense biltrafikk. Hittil har ikke det politiske flertallet i Tønsberg vært villig til et slikt mål, til tross for offensive mål om reduserte klimautslipp.

Dette vil gi en mulighet til at Tønsberg får statlige midler til å utvikle et alternativ som gjør at behovet for å bygge en ny Veipakke Tønsberg, blir redusert. Da er det ikke bare klimaet som spres for utslipp. Bilistene spares også for dyre bompenger i mange år. Nå må Tønsberg kjenne sin besøkelsestid!

Vi foreslår en nasjonal kollektiv-plan – «Alle skal fram»:

•        En ny statlig pott som skal bidra til bygging av bybaner, lokale sporveier eller egne busstraseer. Oppstart i budsjettet for 2012 og opptrapping til minst en milliard kroner i året i neste transportplan fra 2013. Vi ser også for oss en ytterligere opptrapping de neste årene.

•        50 millioner statlige kroner i budsjettet for 2012 som bidrag til planlegging av slike utbygginger.

•        Etablere et nasjonalt senter for bybaner og lokal sportrafikk.

•         Spleiselag mellom lokale tilskudd og statlige bidrag for å få ny driv i kollektivsatsing i byene.

•        Forpliktelser fra lokale myndigheter om å øke kollektivtrafikk og redusere biltrafikk.

Luftkvaliteten i byene er helsefarlig, bussene stanger i de samme køene som bilene, samtidig som klimagassutslippene fra vegtrafikken øker i et foruroligende tempo. Kollektivtrafikk er løsningen. Den krever mye mindre areal enn veier og har langt større kapasitet til å frakte mange mennesker raskt og effektivt enn biltrafikken, og koster bare halvparten av en satsing på biltrafikk. Det er på tide med en storstilt kollektivsatsing.

Mulighetene for at satsingen blir virkelighet er svært stor. Også de andre regjeringspartiene har gitt gode signaler om kollektivsatsing.

Høyre la for kort tid siden fram sin kollektivplan, men vil ikke gjøre noe for å redusere biltrafikken. De ønsker storstilt bygging av nye veier, og sier nei til restriktive tiltak som bompenger og fjerning av parkeringsplasser, som i dag stjeler gater og byareal fra buss, trikk og sykkel. Folk fortjener et bedre liv enn å sitte i Høyre og Fremskrittspartiets bilkøer. SVs plan er at alle skal fram.

Read Full Post »

Ikke la dem ødelegge byen vår! Avvis utbygginga i Anders Madsensgate!

Posted in SV, Tønsberg on juni 10, 2011| Leave a Comment »

Mellom de to verneverdige trebygningene Kockegården og Anders Madsensgate vil Tønsberg kommune bygge leiligheter, parkering og forsamlingslokale i samarbeide med Frikirken. Reguleringsplanen er ennå ikke behandlet av bystyret. Likevel arrangerer utbyggeren Tønsberg Kommunale Eiendom en arkitektkonkurranse for utbyggingen.

Jeg ble sjokkert når jeg så vinnerutkastet. Både når det gjelder arkitektur og omfang er bygget helt misplassert på denne tomta. Skulle bygget gi assosiasjoner til bibelhistorien, måtte det være til Babels tårn. Hvordan kan dette skje? Hvordan kan de ødelegge byen vår på denne måten? Hvordan i alle dager kan Tønsberg Kommunale Eiendom tillate seg å bruke offentlige penger på en arkitektkonkurranse før reguleringsplanen er vedtatt? Er de så sikre på sitt politiske flertall at sjølve behandlingen av planen reduseres til en formalitet?

I innspillet til første gangs regulering skriver Stiftelsen Gamle Tønsberg: “Det er viktig at nye bygg harmonerer med omgivelsene. Strekningen fra Harmonie til Hvalenkrysset består av eldre bebyggelse. Harmonien, den gamle allmueskolen og Kockegården er blant byens mest verneverdige bygninger. Stiftelsen gamle Tønsberg mener størrelsen på det planlagte bygget sprenger alle rammer og vil framstå som et voldsomt brudd med den øvrige bebyggelsen. “ Rådmannens kommentar til dette er å påpeke at det ikke bare er gamle hus i dette området, men også nye. Sannsynligvis mener han Slottsfjellsterrassene. Fedrenes synder skal altså gjentas. At man i sin tid raserte gammel trehusbebyggelse under Slottsfjellet for å bygge de Spania-inspirerte Slottsfjellsterrassene, blir nå et argument for å ikke ta hensyn til den trehusbebyggelsen som er igjen. Jeg skal ikke si noe stygt om Slottsfjellterrassene, men det er ikke disse leilighetene som trekker turister til byen.. Skal vi følge rådmannens logikk fulgt ut, kan vi gi opp all bevaring og tilpasning av bebyggelse i Tønsberg. Sjøl i de områdene av byen som domineres av trehus fra forrige århundre, vil det alltid være et mer moderne hus i nabolaget som rådmannen kan vise til.

For noen år siden ble det fremmet et forslag til ny bebyggelse i et kvartal som bare besto av to-etasjes trehusbebyggelse. Da foreslo rådmannen at det nye bygget skulle tilpasses Kristinakvartalet i høyde. Det var en av lyspunktene i å drive med politikk i Tønsberg, da politikerne den gangen sa nei. Vil de gjøre det nå også? Eller skal vi gi på båten alle fine mål om å ta vare på særpreget i Tønsberg?

Også fylkeskommunen viser til at den nye bebyggelsen skal finne sin plass mellom to av Tønsbergs mest verneverdige trehusbebyggelser, Nordbyen og Fjerdingen i nærheten av Kockegården, et fredet anlegg av nasjonal interesse. Fylkeskommunen peker på at den foreslåtte bebyggelsen “ikke har tatt inn over seg de antikvariske føringer og retningslinjer som påhviler området, verken i forhold tilhøyde, volum, karakter og materialbruk. I tillegg vil det planlagte bygget vil kreve mye oppmerksomhet, og ta fokus bort fra andre historiske bygg og stenge for siktlinjer og adkomstruter til Slottsfjellet østfra.” Fylkeskommunen peker på at “kommuneplanens høydebegrensninger ikke må avvikes slik at bakenforliggende trehusbebyggelse blir tilstrekkelig hensynstatt”. Rådmannen kommenterer at det er vanskelig å imøtekomme kravet til høydebegrensning “da det medfører en så stor reduksjon i bygningsvolum at en ikke får plass til de funksjoner i bygget som opprinnelig er forutsatt.” Det som sies er: Hvis dere legger begrensninger på oss, betyr det at det blir mindre lønnsomt “. Jeg skjønner at en utbygger ikke liker slike begrensninger. Problemet er når utbyggeren er kommunen. Hvis kommunen gir seg sjøl tillatelse til en slik utbygging, har man også mistet troverdighet til å begrense private utbyggere.

SV har lenge kjempa for at det skal bygges leiligheter i Anders Madsensgate og på parkeringsplassen i Danakleven. Men etter min mening bør denne nye bebyggelsen være tilpasset den gamle i området. Det betyr at bygningene ikke må være alt for store, de må ha to eller toppen tre etasjer og saltak. Ny arkitektur kan bygges i nye bydeler, ikke ødelegge særpreget i de gamle. Jeg er helt overbevist om at jeg har Tønsbergs befolkning med meg i dette: Ikke la dem ødelegge byen vår. Nå må de som er glade i Tønsberg på banen! Politikerne må avvise både TKEs utbyggingsprosjekt og reguleringsplanen! —

Se juryrapporten med bilde her

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »