Lars Egelands blogg

Bør SV gå inn for å oppheve forbudet mot blyhagl over fast mark?  Det foreslår et mindretall i landsstyret bestående av Oddrun Årflot, Ola Kristian Johansen og undertegnede. Det høres rart ut at noen i et miljøparti kan ta til orde for noe slikt?

Bly er det materialet som er best egna som haglmateriale – det er tungt, bløtt og kan benyttes i nær sagt alle haglvåpen uavhengig av alder og type på våpenet. Det gir mindre skadeskyting og er derfor mer humant.

Forbudet mot blyhagl-ammunisjon ble innført 1. januar 2005. Formålet var å redusere mengden bly som ble spredd ut i naturen. Det var en redsel for at dyr og mennesker kunne bli forgiftet ved at de fikk i seg blyhagl og at blyet bidro til å forgifte naturen.

Intensjonen var altså god, men dessverre ikke kunnskapsbasert. Problemene med blyhagl er først og fremst knytta til våtmarksområder. Det kan forekomme at rovfugl og rovvilt kan spise skadeskutte dyr med blyhagl, men risikoen er svært liten. Når Sverige vurderte innføring av blyhagl-forbud – og avviste det – kom de fram til en spredning med 1 hagl pr 100 m2 i fjellet etter 100 års blyhagl-jakt.  Mulig helsefare ved at mennesker spiser viltkjøtt med blyhagl, ansees som svært liten. Blyhagl som ligger igjen etter jakt må ikke sammenlignes med blydeponier på skytebaner der mengden bly blir av en helt annen konsentrasjon. 80 % av haglammunisjonen brukes på skytebaner.

Det er Norsk jeger og Fiskerforbund som har tatt opp kampen for å få gjeninnført blyammunisjon til bruk på fastmark. De mener fortsatt at bly skal være forbudt i våtmarksområder og på skytebaner. Blyforbudet mangler faglig begrunnelse og oppleves derfor som en helt unødvendig regulering som gjør småviltjakt både vanskeligere og dyrere. Et miljøparti må være opptatt av å sikre legitimitet for de restriksjonene vi vedtar, og også å kutte ut restriksjoner som ikke er godt begrunnet.

Det er bare 3 land som har forbud mot blypatroner. Det er Danmark, der det meste av jakta er i våtmarksområder, Nederland og Norge. Andre land som Sverige, vurderte forbud, men avviste det fordi det ikke var god nok miljømessig begrunnelse.

Read Full Post »

her følger innlegget som jeg holdt om denne saken i debatten:

Read Full Post »

Vi har lært så mye her! Jeg som egentlig ikke liker å gå på ski, har vært på lang tur – og det var gøy! Vi har lært så mye om å være ute i naturen! Vi er blitt så mye bedre kjent med hverandre – og blitt kjent med nye mennesker!  Dette er det beste jeg har opplevd! Vi har klart oss helt uten at mamma og pappa har passet på!

Dette er et knippe av begeistrede uttalelser fra barna som var på Brennabu leirskole da jeg besøkte skolen i dag.  Her lærer barn å sette pris på den fantastiske fjellnaturen, oppleve spenninga og opplevelsen en kan ha i naturen.  De lærer at naturen er verdt å ta vare på. – Dessuten er det viktig for oss å få elevene til å overstige grenser for hva de trodde eller kunne fra før. Vi vil  få gjestene til å hygge seg sammen, bli kjent med nye mennesker. Når vi oppnår dette har gjestene våre fått noe med seg i livet, og vi tør kalle vår leirskole en meningsfylt skole, sier Elisabeth Mellbye som er daglig leder av Brennabu Leirskole. Når jeg spør barna om alle barn burde ha rett til å komme på leirskole, er svaret et unisont: JA!

Elisabeth Mellbye – daglig leder av Brennabu

Brennabu Leirskole ligger i Vaset i Valdres, på 850 moh. Skolen har plass til å ta i mot l 120-130 barn i uka. Her har barn vært i generasjoner. Flere av barna jeg snakka med fortalte at de hadde sett fram til å komme til stedet fordi foreldrene deres hadde vært der, og de hadde fortalt om så mye spennende de hadde opplevd !

Utelek kan være så mangt – her skytes det med kjempe-sprettert!

Det finnes litt over 65 leirskoler i Norge. Oppland har flest leirskoler. Det er ikke tilfeldig. Hit kommer mange barn fra pressområdene langs kysten på Østlandet. Noe av poenget er ideen  om at elevene både skal ut av den tradisjonelle skole-hverdagen, og at de skal få natur-opplevelser som de ikke kan få hjemme! For mange er dette første gang de er på høyfjellet. – Tidligere har jeg bare sett dette på postkort, sa en gutt.

Brennabu er arbeidsplass for 12-14 personer. I tillegg er det 7 lærere ansatt av vertskapskommunen for leirskolen – Vestre Slidre Kommune – som tar seg av det pedagogiske opplegget. Dette er betydningsfulle arbeidsplasser i et område med 18.000 innbyggere som har mister 1000 arbeidsplasser de siste åra, i følge avisa Valdres.

Undertegnede sammen med rektor Audun Myrvold

Skolen har en engasjert og erfaren lærerstab. Leirskolelærer er visst like mye et kall som en jobb! Jeg ble imponert over at lærerne etter tre dager kunne navnet på alle de besøkende elevene. – Det handler om å se dem, forteller rektor Audun Myhrvold. Det er flott å se at barna trives og har det moro. Men det flotteste er å se noen av enkeltelevene som nesten blir født på ny, sier han:  Vi vil ikke høre noe om den enkelte eleven på forhånd, forteller rektor, her skal alle bli møtt uten å dra med seg gammel bagasje. Det vi ofte ser da er at elever som hjemmeskolens lærere tenker ikke kan få til noe, får til alt. Elever som faller sosialt og faglig gjennom på hjemmeskolen, kan oppleve en ny mestring på leirskolen, enten ved å være den beste i bueskyting, den hardeste skiløperen eller den som raskest tenner opp et bål med våt never, sier Myhrvold. Denne uka har de en elev som har Cerebral parese. Han tok den lange skituren. – Han er blitt et eksempel for oss andre, forteller en jente, når han kan så kan alle vi andre også!

I Soria Moria-erklæringen fra 2005 står det at alle barn skal ha rett til gratis leirskole. Fokuset fra SV var å få fjernet foreldrenes egenandel. Og det fikk vi til. Egenbetalingen som foreldrene tradisjonelt har betalt, ble derfor overført som økte inntekter til kommunene. Men pengene ble ikke øremerket, dermed kan kommunene bruke pengene til andre formål. Aslak Thorsen i Norsk leirskoleforening er bekymra over at noen kommuner kutter leirskoleoppholdet. Han påpeker at det på statsbudsjettet bevilges mye mer penger til leirskoleopphold, enn det som faktisk brukes. Det kan skyldes at det utbetales tilskudd til undervisning som ikke er gitt på leirskole, tror Thorsen. Dette vil Norsk leirskoleforening nå undersøke nærmere.

Aslak Thorsen , Norsk leirforening – han kom kjørende ens ærend fra Kragerø for å snakke med meg på Brennabu

Jeg mener helt klart at barn skal få gå på leirskole minst en gang i løpet av skoletida. Jeg tror det er viktig for å lære naturen å kjenne, lære om friluftsliv, og komme inn i en annen sosial setting borte fra hjemmeskolen. Det er et fattig samfunn som ikke har råd til dette.

Men nå går bruken av leirskoler ned. Det må vi finne en løsning på. Det kan være flere: Øremerke tilskuddene fra staten slik at kommunen må bruke dem til leirskole, vri bevilgningene til leirskole fra å gå til kommunene til å gå til leirskolene, – eller å få inn i læreplanene eller forskriften til Utdanningsloven at leirskole skal være en obligatorisk del av grunnskolen. Jeg vet ikke hva slags løsning en skal velge, men vi må sikre grunnskoleelevene et opphold på leirskole. Saken bør drøftes med KS – ikke om KS ønsker pålegg om leirskole, men hvilken løsning KS foretrekker på vegne av kommunene for å sikre leirskolene.

Read Full Post »

SV er friluftpartiet og har sørget for et viktig løft for dette området i Statsbudsjettet. Natur og friluftsliv er viktig for trivsel og helse. Det er en sentral del av norsk kultur, og har stor betydning for stedtilhørighet, bosetting og næring. Gjennom friluftsliv skapes forståelse for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store miljøutfordringene. Vi kjemper for naturen og friluftslivet, og har nå vunnet en viktig seier. I Statsbudsjettet foreslår regjeringa å bevilge 1,8 milliarder til naturmangfold og friluftsliv. Det er en økning på over 200 millioner.

Å bevare den gamle skogen, la trær råtne og bli en del av karbonlageret i skogbunnen er viktig for å ta vare på artsmangfold og hindre CO2-utslipp. Samtidig gir skogen gir oss flotte muligheter til kontakt med naturen og friluftsliv. Bevilgningene til frivillig skogvern blir nesten doblet til  231,1 mill. kroner

Bevilgningene til nasjonalparker øker med 67,9 mill. kroner. Bevilgningene til lokal forvaltning i verneområder økes med 14 mill. kroner. I tillegg øker bevilgningen til Nasjonalparksentre og naturformidling.  Det er også en del av friluftslivsatsinga. Nasjonalparkene er ikke bare våre grønne skattkamre, de er også en gullgruve for aktivt friluftsliv.   Regjeringa foreslår også 20 friske millioner til en satsing på friluftsliv og folkehelse.

Mangel på fysisk aktivitet er i ferd med å bli vår tids største helseutfordring med milliardutgifter for samfunnet og redusert livskvalitet for enkeltmennesket. Vi kan ikke behandle oss ut av problemene. Løsningen ligger i forebygging og en aktiv friluftslivspolitikk. Friluftsliv gir fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelse, ro, mestring og gode sosiale arenaer. For SV er det et mål å gi alle reelle muligheter for friluftsliv. Vi inviterte friluftsorganisasjonenene til å gi oss innspill før sommeren. Det fikk vi, og vi lyttet til rådene. Derfor kommer det nå mer penger til friluftsliv, til forvalting av friområder og til støtte for friluftsorganisasjonenes viktige arbeid.

Read Full Post »

Alle er enige om at fysisk aktivitet er viktig for helsa. Men det er ikke nødvendigvis blod, svette og tights som er nøkkelen til god helse. Den viktigste kilden til fysisk aktivitet er hverken fotball, håndball eller spinning på helsestudioer. Viktigst er korte og lange fotturer, sykkelturer, skiturer, fisketurer osv. gKombinasjonen av fysisk aktivitet, gode naturopplevelse og miljøforandring er uslåelig for helsa og livskvaliteten vår. Vi blir mer robuste og motstandsdyktige av å være i aktivitet ute i naturen. Vi finner en avstressende ro i kropp og sjel.
Friluftsliv er den største fritidsaktiviteten her i landet.  9 av 10 nordmenn er mer eller mindre aktive friluftsbrukere. Dette er en aktivitet som omfatter alle aldersgrupper. Friluftsliv er bruk av naturen, fra hundremeterskogen i boligområdet til den sildrende fjellbekken. Friluftsliv handler om tilgang til badestrender. Om sopp- og bærplukking, fiske og jakt. Eller en park for å lufte hunden.

Vi har tatt mulighetene for friluftsliv for gitt. Naturen er der gratis og døgnåpen. Dermed har friluftslivet ikke fått den plass i offentlige budsjetter og politikk som den fortjener på bakgrunn av sin utbredelse. Friluftslivet har blitt nedprioritert i en sky av velvillighet og tomme ord.

Sterk vekst i enkelte områder utfordrer friluftslivet. Vi risikerer at både større og mindre friluftsområder blir nedbygd. Det er derfor viktig at arealplanlegginga sikrer slike områder for allmennheten.

I januar 2012 trådte Folkehelseloven i kraft. Loven gir kommuner og fylker et ansvar for å forebygge og fremme god folkehelse, samtidig som Staten har et ansvar for å støtte kommunene og fylkenes arbeid. Loven understreker at frivillig sektor må ha en rolle i folkehelsearbeidet.

Friluftslivet er ikke bygd på regler slik de fleste idretter er. Stort sett bør det ikke være nødvendig med store investeringer i utstyr for den enkelte eller for samfunnet, for å utøve friluftsliv. Men arealknapphet i enkelte områder gjør at mulighetene for friluftsliv er blitt dårligere, og mange mener med rette at idretten stikker av med alt for mye midler i forhold til friluftslivet særlig med tanke på at det er atskillig flere aktive friluftsbrukere enn idrettsfolk.

Bruk av naturen øker kunnskapen om natur og vil føre til et ønske om å ta vare på den. Økt kunnskap gir økt forståelse av sammenhenger i naturen.  Bruk av naturen vil altså styrke viljen til å ta vare på den og leve i takt med naturen. Friluftsliv kan også ses på som et alternativ til materialistiske verdier – et liv i takt med naturen som alternativ til å ønske seg stadig større bil, hus osv.

I 2011 kom en ny Norsk Standard for universell utforming av uteområder som skal bidra til at flere får tilgang til friluftsliv og andre utendørsaktiviteter. Rundt 15 prosent av den norske befolkning har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Av 615 registrerte friluftsområder tilfredsstiller kun tre prosent kravene til å være godkjent for rullestolbrukere uten ledsagere eller for synshemmede. Med den nye standarden vil flere få mulighet til å delta i friluftslivets gleder og nyte godt av parker og andre opparbeidede uteområder.

Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at folks viktigste motiv for friluftsliv er det å komme bort fra stress og mas og samle nye krefter og overskudd. En undersøkelse knyttet til «Funksjonshemming, fritid og friluftsliv” påpeker at personer med nedsatt funksjonsevne  oftere enn andre trekker fram dette som et viktig motiv for friluftsliv.

Universell utforming handler ikke bare om å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel for foreldre med barn i barnevogn og eldre.

Jeg håper at riktig mange benytter sommeren til en eller flere turer i naturen, kanskje for å bade, plukke bær eller sopp.  Kanskje frister det til å fortsette utover høsten og vinteren for å oppleve det utrolige i skiftingene i årstidene.

Politisk er det nå viktig å sette friluftslivet på dagsordenen. Det betyr sterkere prioritering fra både kommuner og fylker med hensyn til arealpolitikk, tilrettelegging av anlegg, stier etc. For statens del må vi få større midler til frikjøp av friområder for allmennheten, og større tilskudd til drift og vedlikehold av friområdene.

Read Full Post »

Storfangst på fisketur i Vidalen for et par år siden

I følge Miljøstatus for Norge regnes 9 av 10 nordmenn som friluftslivsbrukere. Det omfatter alt fra søndagstur, fjellturer, bading i vann og sjø, skiturer, ro- og padleturer, bær- og soppturer, fisketur og jakt med mer. I følge samme rapport er de yngste aktive, mens de eldste svikter sammen med ungdommen.  (http://www.miljostatus.no/Tema/Friluftsliv/)

I følge Wikipedia var det Fridtjof Nansen som i en tale til Turistforeningas ungdom først etablerte begrepet friluftsliv. I Stortingsmelding nr.40 fra 1986/87 er det gjort en omfangsrik definisjon som mange har kunnet si seg enig i: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. 

Vi har mye fokus på idrett som godt for folkehelsa. Men friluftslivet har større betydning fordi det omfatter så mange av oss. Etter min mening er det for lite fokus på friluftslivets betydning for å få folk i bevegelse, for å få folk til å oppleve og bli glad i natur og som arena for å møtes  med hverandre, – eller for å få kunne være helt aleine.

Fredag var den rød-grønne fraksjonen i Energi og miljø-komiteen på besøk til Flå i Hallingdal. Der ligger Bjørneparken, og der har Norsk Jeger og Fiskerforbund  etablert et kurssenter som ble åpna i januar. Her blir det ulike kurs når det gjelder jakt og fiske, jakt med hund, partering av dyr osv. Som en oppfølging av rovviltforliket på Stortinget vil også Statens Naturoppsyn etablere en liten enhet i forbindelse med jakt og fiskesenteret.  Vi ble ønska velkommen av bl.a. styrelederen i NJF, Torstein Moland. Vi fikk se slakt av hjort, og vi fikk prøvejakte rype og bjørn på simulator.

Vi fikk også en kikk rundt i Bjørneparken: Her finnes den store binna Rudd oppkalt etter bjørnen som Mikkjel Fønhus skrev om. I tillegg fikk vi komme inn i ”hiet” og se tre relativt nye bjørneunger, mens fjorårsungene løp lekne rundt i skauen. Elgen med sine unger sto majestetisk i skogen og kikka på oss, og ulven kom luskende for å ta maten som ble lagt ut til han. Rugg fulgte nysgjerrig med fra sin side av gjerdet, mens vi prøvde å lokke til oss gaupa.

Bjørneparken er absolutt en attraksjon å anbefale. Mens man tidligere rusla rundt på grusveier, bygger de nå gangveier litt opp fra bakken. Det gir bedre innsyn i skauen der dyra er, du slipper å se gjennom nettinggjerde, samt at dyra føler seg mer trua av noen som kommer på bakken, mens de ikke lar seg sjenere så mye av folk som går et par meter opp fra bakken.

Nå er det planer om å etablere et rovviltsenter i forbindelse med Bjørneparken. Det skal være en faglig nøytral kunnskapsarena for de fire store i norsk natur: Bjørn, uliv, jerv og gaupe. Formålet er å skape nærhet til rovdyras liv og øke folks bevissthet om egne holdninger, bl.a. egen frykt. Blant samarbeidspartnerne er så vel Norges Naturvernforbund, som Bondelaget og Småbrukarlaget. Det er nå sendt en søknad til landbruksdepartementet og til Miljøverndepartementet om støtte til tiltaket – og det er penger vi burde finne, for dette prosjektet bør bli realisert. Ikke som et tradisjonelt museum, som det ble sagt, – men som en moderne opplevelsesarena der du lærer gjennom å gjøre og oppleve.

Jeg håper å kunne bidra til å øke fokuset på friluftslivet – enten det er fiske eller jaktturer,  lufting av hund i nærskogen eller parken, eller allmennhetens tilgang til strandsonen.

Read Full Post »