Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

ta-kampen-varmt-samfunn

Fra SVs side heia vi på Venstre og KrF som prøvde å dra Høyre og FrP i klimavennlig retning. I lengre tid hadde Venstre opptrådt som en løve, men resultatet ble at de falt ned som en skinnfell.

Cicero har beregnet at regjeringens opprinnelige forslag ville gitt 123.000 tonn CO2-kutt. Budsjettavtalen med KrF og Venstre gir 136.000 tonn. KrF ville primært kutte 163.000 tonn, Venstre 228.000 tonn. AP foreslo i sitt budsjettforslag å kutte 145.000 tonn, 9.000 mer enn budsjettavtalen. SVs forslag ville gitt 408.000 tonn reduksjon. Det finnes også andre beregninger om klimaeffektene av Statsbudsjettet. Men de bekrefter det samme bildet: V og KrFs sitt forlik med Høyre og FrP bidro til mindre enn klimakutt enn hva som ville blitt vedtatt uten et forlik.

Cicero har beregnet at bilistene i 2017 vil betale 9 milliarder mindre i avgifter, enn de gjorde det regjeringen tiltrådte. Mye av det skyldes at elbilene er blitt en suksess, i hvert fall fram til den blå-blå-regjeringen økte støtten til hybrid-biler i fjor. Da stupte elbil-salget. Klimapolitisk er det viktig å vri avgiftene slik at miljøvennlige biler blir billigere, og at miljøfiendtlige biler blir dyrere.

For at Norge skal nå sine mål etter Parisavtalen må vi kutte klimautslippene med 800.000 tonn i året. Når regjeringa nå bare kutter ca 140.000 tonn, må de bruke enda sterkere virkemidler seinere. Det er imidlertid under den forutsetningen at man virkelig mener å oppfylle Paris-avtalen. FrP har også forpliktet seg til det, men mange i partiet tror ikke egentlig på at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Det gjør selvfølgelig noe med motivasjonen til V og KrFs samarbeidspartner.

Det er ingen tvil om at FrP, H og AP er sinker i miljøpolitikken. Det kan derfor være urettferdig å skyte på V og KrF for manglende klimapolitikk. Derfor støttet SV de to partiene når de sto opp mot FrP og H. Derfor er vi også så skuffa når vi nå ser resultatet.

 

Reklamer

Read Full Post »

 

Av Lars Egeland, leder av Kontrollutvalget i Tønsberg kommune

 Nedenfor følger en kronikk jeg som leder av Kontrollutvalget i Tønsberg, har sendt til Tønsbergs Blad. På bildet SVs gruppeleder Anette Viken som er med i gruppa som skal revidere Energi og klimaplanen.

anette-viken

Innen 2020 skal klimagassutslippene i Tønsberg være redusert med 20% i forhold til 1990-nivået. I 2006 var utslippet på 185.000 tonn og det skulle kuttes med 52.000 tonn. Energiforbruket i kommunale bygg skal kuttes med 10% innen 2015. Dette var blant hovedmålene i Energi-  og klimaplanen 2010-2020 som Tønsberg bystyre vedtok september 2009. Om klimagassutslippene i det hele tatt er redusert, har Kontrollutvalget ikke funnet svar på når vi nå har vi nå har foretatt en forvaltningsrevisjon av planen.

 

Et av tiltakene som ikke er fulgt opp, er at planen skulle revideres hvert 4 år. Det har ikke skjedd. Nå er kommunen imidlertid i gang med å lage en oppdatert plan. Da er det viktig at man evaluerer hvilke mål man har nådd og hvilke tiltak som er gjennomført. Ikke minst er det viktig å lære av hvorfor tiltak ikke er gjennomført. Er det fordi de var for upresise? For ambisiøse? Eller har det vært manglende oppfølging av kommunens administrasjon og manglende ansvarsplassering?

Kontrollrapporten peker på at det ikke har vært rapportert på planens gjennomføringsstatus til  politikerne. Avgjørelser om å droppe tiltak, er foretatt av administrasjonen. For en del tiltak kan administrasjonen ikke redegjøre for årsaken til at det ikke har skjedd noe.

 

Under kapittelet om holdningsskapende arbeid, er et tiltak å stimulere til at flere innbyggere kjøper el-bil, hybrid eller andre utslippsfrie biler. Her rapporterer kommunen at man har testet ut 3-4 el-biler og i 2016 kjøpt inn tre biogassbiler. Det kan diskuteres om det har bidratt til holdningsskaping blant innbyggerne.  Det kan heller neppe sies å være en oppfølging av tiltaket om å kjøpe/lease lavsutslippsbiler til kommunens egen virksomhet. På samme måte rapporterer kommunen at man har innfridd målet om ladestasjoner for el-bil ved at det er opprettet et kommunalt ladepunkt. Det gjør at Tønsberg er blant de byene med lavest tilrettelegging for elbiler.

 

I alt inneholdt planen 62 tiltak. I revisjonsrapporten er hvert enkelt tiltak kommentert. Litt avhengig av hvor velvillig en ser det, så er mellom 10 og 40 tiltak gjennomført eller delvis gjennomført. Revisjonsrapporten peker på 22 tiltak som har klare mangler. Det gjelder f. eks. at «alle kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2015». Innen 2016 er 10% av virksomhetene – dvs 4 – serfifisert.

Mangel på tallmateriale og statistikk er et problem. Det gjør at man ikke har gjort noe for å oppnå målet om 15% økologisk mat/kortreist mat i kommunens virksomheter. Men det gjør også at man ikke vet om planen virker. I følge planen skulle det lages et årlig klimaregnskap. I tillegg skulle man ha et energiregnskap inn i kommunens årsmeldinger.

 

Vestfold renovasjonsselskap (Vesar)  kjører nå sine biler på biogass. Biogass brukes også av 50 av 91 busser fra Vestfold Kollektivtransport. Dette er mål i Klimaplanen som er gjennomført, men av andre enn kommunen. Et annet betydelig mål er å redusere utslippene av klimagass fra Tønsberg Fyllplass med 50% innen 2020. Overgangen til brenning av avfall gjør at fyllplassen blir lukket neste år. Et pålegg fra Miljødirektoratet pålegger kommunen å sikre 100% mot utslipp til luft og vann.

 

Nylig vedtok kommunen å bli med i en helhetlig planarbeid for sykkelbruk i distriktet. Det er et eksempel på at kommunen uten å vite det selv, faktisk er i gang med å oppfylle et mål i klimaplanen.

Når kommunen nå skal jobbe med å revidere klimaplanen anbefaler Kontrollutvalget at man lager er ansvarsmatrise over handlingsdelens områder og gjør denne kjent i organisasjonen. En ny plan bør tydeliggjøre hvem som har ansvar for revidering og rapportering med krav om hvor ofte og hvordan man skal rapportere.

Det legges mye arbeid i å utarbeide planer. Det er også hovedsakelig gjennom planene at politikerne styrer. Da er det viktig at planene følges opp. Klimaproblemene løses ikke ved å vedta en plan. Det er heller ikke slik at administrasjonen kan trylle dem vekk.

I løpet av planperioden kan tidligere vedtatte mål og tiltak bli uaktuelle, eller vise seg vanskelig å gjennomføre. Da må det være politikerne som endrer eller dropper tiltak. Det stiller store krav til administrasjonen. På samme måte må det stilles krav til politikerne at de også vurderer antallet mål og tiltak i forhold til kapasiteten i administrasjonen. Fra egen erfaring vet jeg at det fort kan bli en konkurranse mellom partiene i å være mest miljøvennlig når planen skal vedtas. For miljøet er det bedre med realistiske planer som man heller etterpå kan konkurrere om å gjennomføre.

Kontrollutvalget har også vedtatt at vi vil følge opp arbeidet med revideringen av planen. Men først går vår rapport til behandling i Bystyret.

 

Read Full Post »

bioflis-640Bidrar biodrivstoff til å øke utslippene, eller er det løsningen på klimaproblemene? Det er en forvirrende diskusjon som pågår. Diskusjonen kan bidra til å svekke folks miljø-engasjement når fagfolk og politikere ikke er enige om hva som er miljøvennlig.

I dag pålegges alle som selger bensin eller diesel at 5,5% må være biodrivstoff. Enten kan de blande inn biodrivstoffet i bensinen eller dieselen, eller de kan selge reint biodrivstoff. Det er få som har kjøpt seg biler som går på 100% biodrivstoff, slik at det meste av biodrivstoffet går til innblanding. Det er teknisk mulig å øke innblandingsprosenten.

Vanlig bensin eller diesel er fossilt brennstoff som avgir CO2 når det forbrennes. Biodrivstoff avgir også CO2, men siden det er basert på plantestoffer regnes det som klimanøytralt fordi plantene trekker til seg CO2 mens de vokser. Hvis det er laget av raps, vil det slippe ut den CO2-en som rapsen brukte til å vokse tidligere samme år. Biodrivstoff på raps binder store landbruksområder som burde brukes til å dyrke mat. Enda verre er det om biodrivstoffet kommer fra plantasjer der man har hugd regnskog .

Løsningen er kriterier for såkalt bærekraftig biodrivstoff for å hindre bl.a. avskoging i utviklingsland.

I Norge er skogen et stort potensiale for å produsere biodrivstoff. Jeg har tidligere skrevet om Haslestad Bruk i Hof som vil produsere drivstoff basert på avfall fra sagbruksproduksjonen, samt avfall fra skogen. Det er altså bark og avskjær, men også topper på trær som ikke kan brukes til skurlast. Vi får drivstoff fra plantemateriale som ellers ville ha råtnet i skogen og avgitt CO2. Problemet oppstår hvis vi starter storstilt hogst bare for å produsere drivstoff. Mens raps vokser opp til to ganger i sesongen, tar det mange år før et tre er hogstmodent. I verste fall kan det bety at regnestykket trenger 90 år for å gå i balanse. På kortere sikt vil regnestykket være negativt, det vil si at biodrivstoffet slipper ut CO2, men trærne som skulle ha fanget CO2-en ennå er for små til å fange opp utslippene. I tillegg kommer at flatehugst ofte skader skogbunnen på en måte som også bidrar til å slippe ut CO2. På den annen side så er tilveksten større enn avvirkinga i Norge. Hvis mesteparten av treet blir skurlast som brukes til å bygge hus, lagrer vi CO2-en i huset. Hvis biodrivstoff kan bidra til økt lønnsomhet for skurlast, er det virkelig miljøvennlig så lenge det ikke hogges for mye.

Virkeligheten er altså dessverre komplisert. Biodrivstoff basert på avfallsprodukter fra skogen er miljøvennlig. Men det kan ikke gi oss så mye at vi kan erstatte dagens bruk av fossil diesel og bensin. Biodrivstoff må kombineres med andre løsninger om vi skal oppnå et utslippsfri transportsektor. Man kan tenke seg at biodrivstoff brukes til de tyngste kjøretøyene sammen med f.eks. biogass fra matavfall slik vi allerede gjør på busser og renovasjonsbiler i Vestfold i dag. Personbilene må bli elektriske. Men det løser heller ikke alle problemer: Vi er også nødt til å få mer av både persontransporten og gods over på kollektivtrafikk som tog.

Det er flertall på Stortinget om å forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2025. Det betyr at det fortsatt vil være bensin- og dieselbiler etter den tid, men det vil ikke bli nye. Hvis Stortinget fastsetter et forbud fra 2025 i behandlingen av Nasjonal Transportplan, kan omstillinga komme til å skyte fart. Når et omsetningsforbud kommer, er det da framtidsretta å kjøpe bensinbil i 2020? Vil jeg få solgt den? Hva vil skje med bensinstasjonene? Vil de bli like sjeldne som hurtigladestasjoner for elbiler er i dag?

Noen tror at å satse på innblanding biodrivstoff er snarvei vekk fra diskusjonen om avgiftene på privatbiler. Det er det dessverre ikke. Vi trenger økte avgifter på bensin og diesel for å gjøre lavutslippsbiler og elbiler billigere. Samtidig er det riktig også å rette fokuset mot nyttetransporten der næringslivet i stor grad er klare for å ta i mot utslippsfrie alternativer.

 

Read Full Post »

nullI dag la regjeringen frem statsbudsjettet for 2017. SV mener at regjeringen viser handlingslammelse i møte med virkeligheten. De styrer med skylapper mot økte forskjeller, økte klimautslipp og krydrer det med fortsatte skattekutt til de som har mest.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å stoppe boligspekulasjonen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. De eneste som tjener på dette er de som eier flere boliger enn de trenger. Men regjeringa kommer ikke med noen tiltak for å stoppe den galopperende prisveksten og boligspekulasjonen. SV mener at det trengs en nasjonal boligskatt, særlig på sekundærboliger!
Klimautslippene har økt under denne regjeringa. Det såkalte grønne skatteskiftet er en vits. SV er ikke i mot at økt drivstoffavgift skal kompenseres med at andre skatter eller avgifter senkes. Men regjeringa kompenserer med å redusere andre bilavgifter slik at skatteskiftet innebærer at det blir 900 millioner billigere å kjøre bil! Skal vi lykkes i å skifte ut bilparken til lavutslipps- eller nullutslippsbiler, må vi øke engangsavgifta for fossilbiler! Dette tiltaket vil regjeringa ikke ta i bruk!
Regjeringa foreslår over 6 milliarder i skatteletter. Fortsatt er de de med de høyeste lønnene som får mest. I tillegg foreslås det en stor skatterabatt til aksje-eierne. Forskjellene øker og det blir mindre penger til skole og eldreomsorg.

 

 

Read Full Post »

ta-kampen-varmt-samfunn

Grønne avgifter trengs om vi skal få ned klimautslippene i Norge. Samtidig kan grønne avgifter bidra til å øke den sosiale urettferdigheten: De rike har råd til å fortsette å forurense. Det blir ekstra urettferdig med en regjering som gir enorme skatteletter nettopp til de rike. Derfor er en radikal omfordelingspolitikk nødvendig for å få ned klimautslippene.

SVs rolle som miljøparti er nettopp å kombinere miljøpolitikken med en politikk for økt sosial rettferdighet. Når partiene Høyre og Venstre snakker om «det grønne skiftet» som handler om at det skal gis skatteletter for å kompensere for grønne avgifter, blir det hult når vi ser hvem det er som får skatteletter. En økning i bensinavgiften på en krone, er mer alvorlig for en med liten inntekt, enn for en som tjener mye. Et grønt skifte må derfor kombineres med økte avgifter på klimautslipp og en skattepolitikk som går motsatt vei av regjeringen: Økte skatteletter nettopp til de som tjener lite. Gjennom skatteforliket med regjeringspartiene, har Arbeiderpartiet godtatt at det er de rike som skal ha mest skatteletter. Derfor er det så viktig at SV krever at en ny regjering faktisk også må innebære en ny og mer rettferdig skattepolitikk som må til for å kunne forsvare innføring av grønne avgifter som er store nok til å virke.

I neste uke kommer regjeringa med sitt forslag til Statsbudsjett. Det blir spennende å se om Venstres ønske om grønne avgifter kan kombineres med H/FrPs ønske om at det er de rike som skal få skatteletter.

 

Read Full Post »

anette-viken

SV vil ha utredning om Bybane. Det kan bli vedtatt om MDG stemmer for det

Alt blir ved det vanlige i Tønsberg: Petter Berg fortsetter som ordfører. Etter fire år med varaordfører fra KrF, gjør FrP comeback med Bent Moldvær. De kan takke Miljøpartiet De Grønne for hjelpen.

Det tok ikke mange dagene etter valget før Miljøpartiet kunne offentliggjøre at de hadde inngått en intensjonsavtale med H, FrP og KrF. – «Dette betyr et gjennombrudd for klima og miljø», erklærte partiets generalsekretær Lars Gaupset på Twitter. Hva slags gjennombrudd snakker vi om?

I valgkampen har MDG erklært at de blokkuavhengige. Om de kom på vippen skulle de bruke makta , til å gå i samtaler med både høyre- og venstresida. Så skulle de velge dem som ga mest miljøpolitikk. I Tønsberg valgte MDG bare å snakke med høyre-sida. Vi vil aldri få vite hva MDG kunne ha fått til om de hadde forhandlet med V, SV, Ap og SP. Det er ingen tvil om at FrP, H og AP ikke er de fremste miljøpartiene. I praksis vil det være vanskelig for må partier og hevde miljøpolitikk overfor disse partiene. I Bystyret vil MDG, V og SV bare utgjøre 6 stemmer. Derfor er det så viktig å få konkrete løfter når de store partiene trenger de små, altså ved forhandlingene om ordførermakta i kommunene eller regjeringsmakta for landet. Det var slik SV og V hver sin gang har berget Lofoten og Vesterålen mot oljeboring, til tross for et massivt flertall for oljeboring på Stortinget. Har MDG vunnet tilsvarende seire i sin miljøpolitiske avtale i Tønsberg?

Det er en omfattende avtale FrP, H, KrF og MDG har laget. Men den består stort sett av uforpliktende formuleringer som man allerede finner i kommunens klimaplan og kommuneplan. Vi har ennå til gode å se at velmente formuleringer har redusert klimautslippene. Snarere tvert i mot: De av oss som har kjempet for et miljøpolitisk skifte i Tønsberg, har nettopp måtte sloss mot fine miljøformuleringer som tildekker mangel på handling. Mens biltrafikken jevnt og trutt har økt, har kommunene i mange år hatt målsettinger om det motsatte.

Det er tre konkrete nye innspill i avtalen. I valgkampen SV lanserte grønne tak og solenergi. Det ble avvist av Petter Berg, men er nå med i miljøavtalen. Venstre har lansert ideen om en hundelufteplass. Nå har MDG fått det inn i avtalen med de andre partiene. Det er bra. Det viktigste er at ferga mellom Husvik og Husøy skal gjenopprettes i løpet av fireårsperioden. Den åpenbare mangelen ved avtalen er forpliktende mål om klimagassutslipp og trafikk i Tønsberg.

Det står heller ikke noe om flyktninger. Var det fordi de andre partiene ikke ville være med på å ta i mot flere? Eller stilte ikke MDG noe krav om dette? På riksplan har både KrF og MDG stått skulder ved skulder med SV og V om å ta i mot flere flyktninger. Men ikke i Tønsberg. Her har KrF vært den mest restriktive. Mens KrFs stortingsrepresentanter har holdt taler for flere flyktninger og asylbarn, mente Anne May Hogsnes da hun satt i Bystyret for KrF at nye flyktninger tok boligene vekk fra andre vanskeligstilte. Nå er Anne May Hogsnes kumulert inn for FrP sammen med Inger Lexow – en annen FrP-er som er overbevist om at muslimene har en hemmelig plan om å overta landet. I mai i år stemte Bystyret mot et forslag fra SV om at vi skulle forberede oss på å ta i mot flere flyktninger. De som stemte mot dette forslaget var nettopp de fire partiene som nå skal styre Tønsberg: FrP, H, KrF og MDG. SV har sagt at de vil ta opp saken på nytt i Bystyret etter valget. AP, V, SP og SV vil stemme for at Tønsberg skal ta i mot flere. Vil MDG støtte dem? Det håper jeg.

MDG ble den store seierherren ved valget, båret fram på en begeistring for å få miljø- og klimaspørsmål på dagsordenen. De andre miljøpartiene hadde jo ikke lyktes. SV f.eks. inngikk i sin regjeringstid mange kompromisser med AP, der den miljøpolitiske gevinsten ikke var stor nok for de som visste hva som skal til av handling for å begrense klimaendringene. Sjøl var jeg i heftig radiodebatt med MDGs Rasmus Hansson som angrep SV for å akseptere oljeboring i Barentshavet. Mitt forsvar om at vi hadde fått berget Jan Mayen mot oljeboring, vant ikke gehør. Nå er det MDG som over hele landet inngår i maktposisjoner der de også vil tvinges til kompromisser. Det vil være krevende også for dem å ikke miste målet av synet og begynne å hylle de ørsmå seirene som «gjennombrudd for miljø og klima».

Dessverre er det heller ikke slik at jo flere miljøpartier vi har, desto større blir mulighetene for å lykkes. Til syvende og sist er det bare langt og iherdig arbeid som må til. I det arbeidet er det å håpe at miljøpartiene MDG, SV og V kan samarbeide til tross for andre politiske uenigheter.

AP, SV, V og Sp har framforhandlet en avtale om fordeling av posisjoner. AP har vært storsinna. Det er også blitt enighet om noen politiske saker partiene står sammen om. De sakene er mer et uttrykk for et minste politisk multiplum, enn et resultat av harde dragkamper. Men SV har fått gjennomslag for at barna i Tønsberg skal få leirskole igjen. Hvis det blir flertall for det. Det er også en sak MDG vil avgjøre. Det politiske grunnlaget innebærer også at SVs forslag om en bybane skal utredes i forbindelse med Vegpakka, samen med vannmetro og superbuss. Dette er også en sak MDG vil kunne avgjøre.

Read Full Post »

cafe falsen

I forbindelse med Demokratiuka på Tjøme, var Rasmus Hansson fra MDG, Ola Elvestuen, Venstre og jeg fra SV invitert til å debattere om demokratiet er egna til å løse klimakrisa. Det hadde selvsagt både Hansson og Elvestuen synspunkter på, men de gikk ikke i anti-kapitalistisk og system-endrende retning. Jeg tror vi må endre systemet vekk fra et kapitalistisk konsumentsamfunn gjennom mer demokrati over markedet. I tillegg må vi finne løsninger som gjør at folk har objektiv interesse av å leve mer miljøvennlig. Det skriver jeg om i kronikken nedenfor.

 

Kan demokratiet håndtere klimakrisa? Dette var tema for et folkemøte i forbindelse med   Demokratiuka på Tjøme. Klimakrisa er en Cuba-krise i slow-motion . Vi styrer mot fullt kræsj der vi mister kontrollen med temperaturstigninga.. Det store bildet er at vi til nå har mislyktes både nasjonalt  og internasjonalt .

 

Erik Solheim har påpekt at demokratiet har vunnet den moralske seieren i verden. Selv Saddam avholdt valg, sier Solheim men legger til: – Men for menneskene er det jo viktig om et system løser de viktigste problemene i samtida, klima og økonomi.- For mange virker det som at Kina mer effektivt tar tak i begge to. Da er vår samfunnsmodell i en utfordring, sier han. Det er over 20 år siden filosofiprofessor Arild Haaland ved Universitetet i Bergen erklærte at de store miljøspørsmålene ikke kan løses i et demokrati, fordi politikerne i så fall ikke vil bli gjenvalgt.

Det er flere spørsmål som må stilles: Det ene er om det finnes noe alternativ til demokratiet?  Jeg tror ikke det. Diktatur vil skape folkelig motstand. Løsningen er heller å utvide demokratiet – ikke minst ved å la folkestyret omfatte økonomien og eiendomsretten.  Det er ikke demokrati som truer klimaet, men det kapitalistiske forbrukssamfunnet som gjør folk til forbrukere og ikke deltagere.

En av den tredje verdens viktige politiske ledere, Bolivias president Ewo Morales sier : Søstre og brødre! Kapitalismen har skapt en sivilisasjon som skaper avfall, som bygger på konsum, som ekskluderer, som lager klienter, som skaper urettferdighet og elendighet. Det er dette mønsteret av produksjon og forbruk som det haster for oss å endre!

 

Klimakrisa er direkte relater til akkumuleringa av konsentrasjonen av rikdom i noen få land og i små grupper av folk, sier Morales: Klimakrisa har med intens og enorm forbruk ut fra troen på at å ha mer, er å leve bedre.

 

I fjor sommer deltok jeg på en miljø-konferanse i regi av FMNL i El Salvador der det også var talere og deltakere fra andre venstregrønne eller økososialistiske partier i regionen. Det var nettopp kravet om mer folkelig demokrati og et system som fremmet det gode livet for menneskene i pakt med behovene til Moder Jord, som alle snakka om, som et alternativ til kapitalistisk forbrukspolitikk.

 

Den venstresosialistiske grønne gruppa i Nordisk Råd arrangerte et seminar om direkte demokrati i forbindelse med sesjonen i 2010. De mente at demokrati er løsningen på både den økonomiske krisa og klimakrisa. De var bekymra over at demokratiet er blitt innskrenka de siste åra. Internasjonale selskaper med større budsjett enn stater, er unndratt styring. Den enkelte borger faktisk har fått mindre innflytelse på sin egen tilværelse. Utfordringen ligger i hvordan vi kan få mer direkte demokrati.

 

Jeg mener at Marx fortsatt har rett i at folk styres av sine objektive interesser, og at moralisme ikke kan endre verden.  En grunnleggende kritikk mot demokratiet er at folk er opptatt av nytelse nå, og ikke i framtida.  Kan man tenke seg politiske reformer som gjør det attraktivt å være miljøvennlig nå?  Ja, det kan man tenke seg: Her vil jeg nevne et slikt tiltak som er fremmet av en av verdens mest kjente klimaforskere, James Hansen.

 

Hans forslag om «karbonskatt til fordeling» vil kunne skape stor oppslutning om klimavgifter.  Systemet går i all enkelhet ut på at inntektene av økte CO2-avgifter utbetales til innbyggerne. Hansen har for eksempel foreslått en økt avgift på en dollar pr gallon i USA, dvs 1,5 kr pr liter. Det vil gi en utbetaling på 18.000 kr pr person i USA. Den enkelte velger da om han vil kjøpe det dyre drivstoffet, eller bruke pengene på produkter og tjenester som er bærekraftige og billige. Hansen har beregnet at to tredjedeler av befolkningen i USA vil tjene på dette. De rike er de som forbruker mest drivstoff, og vil derfor tape. Den rikeste femtedelen bruker fem ganger så mye drivstoff som de fattige, og de flyr også mest.

 

Vi kunne tenke oss dette systemet anvendt på bompenger i Tønsberg. Hvor stor nedgang i biltrafikken må til for å spare oss for dyre veiutbygginger? Hva om vi økte bomavgiftene så mye at trafikken ble redusert og vi sparte penger til vei? Disse økte bomavgiftene kunne vi betale til innbyggerne. La oss si at det ble 10.000 i året. Da kunne innbyggerne velge om de ville bruke pengene til å betale bompenger, eller om de heller ville bruke pengene på et formål som ikke var belagt med CO2-avgift. Det store flertallet ville spare penger – systemet ville derfor få en rettferdig fordelingseffekt ved at de med minst inntekter fikk mer. Snart ville vi få et Bomparti i kommunestyrene som ville kreve enda høyere bompenger! Folk flest ville få interesse av at fossil energi ble skattlagt!

 

Hansens forslag er utprøvd i Alaska der oljeinntektene utbetales direkte til innbyggerne. Ordningen er svært populær. I motsetning til et kvotesystem, som er komplisert, ikke dekker alle næringer, hvor næringslivet får penger i form av gratis utslippskvoter som de kan selge, som preges av veldig svingende priser og følgelig egner seg for spekulanter, så er et karbonavgiftsystem lett å forstå. Avgiften stiger forutsigbart og prisen på for eksempel drivstoff stiger jamt og forutsigbart samtidig som man hver måned får sin del av avgiftsinntektene på kontoen.

 

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »