Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Stortingsvalget 2017’ Category

lars sande 8En ny regjering må innføre en norm på antall elever pr lærer i grunnskolen. Dette stiller SV som et krav til en ny regjering. Vi får støtte av lærerne (Utdanningsforbundet), elevene (Elevorganisasjonen) og foreldrene (Foreldreutvalget for grunnskolen). I en undersøkelse sier 47% av befolkningen at flere lærere er det viktigste tiltaket for å få en enda bedre skole.

 

Det betyr at økt lærertetthet er det tiltaket som folk synes er viktigst. Det gjelder alle partienes velgere, med unntak av Høyre og Venstre. Der synes de det holder med å etter- og videreutdanne lærerne. Det er selvsagt ikke SV i mot, men hovedproblemet i dag er ikke at lærerne ikke er dyktige nok, men at det er for få av dem.

 

SVs krav til en ny AP-regjering virker. I går opplyste AP at de nå vil støtte en lærernorm i småskolen, på trinnene 1-4. Det er et framskritt, men det er foreløpig ikke bra nok. Også regjeringen har i inneværende stortingsperiode støttet tidlig innsats ved å bevilge penger til flere lærere på de første trinnene. Det er blitt noen flere lærere, samtidig har det i mange kommuner blitt kuttet i lærerårsverk på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Summen for hele landet er faktisk 180 færre lærerårsverk til tross for at barnetrinnet er økt med nesten 200. Derfor er det nødvendig med en lærernorm som omfatter hele grunnskolen.

 

SVs forslag til lærernorm vil bety at alle kommuner unntatt en i Vestfold vil få nye stillinger – til sammen 113 årsverk.

 

Det er mange forhold som til sammen bidrar til god læring. Men lærertettheten er en åpenbar viktig faktor. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at det er sammenheng mellom antallet barn og lærerens evne til å følge opp den enkelte. Den som tror noe annet kan forsøke å være aleine om å arrangere barnebursdag for 20 6-åringer.

 

Klassestørrelsen i Norge er ikke spesiell høy i forhold til mange andre land. Men det er gjennomsnittstall. Det er store forskjeller der landsbygda med få barn og små klasser trekker ned, mens byene oftest trekker opp. Det alvorlige er at utviklingen er at det blir stadig flere elever pr lærer. Elevene har et krav på likeverdig opplæring. I dag rapporterer 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten –  at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber. Det må vi ta på alvor!

Read Full Post »

Barn_v24Før Sylvi Listhaug ble statsråd, jobbet hun i PR-byrået First House.  Tror hun at hun jobber der fortsatt? I alle fall er hun den eneste norske politikeren som får store medieoppslag straks hun mener noe. Nå mener hun for eksempel at norske lærere skal bryte taushetsplikten og angi elever hvis foreldre har tatt dem med til hjemlandet. Hun gjør ikke det en statsråd kunne gjort: Foreslått regelendring. Nei, hun bare mener noe –  og hisser selvfølgelig på seg halve Norge.

Jeg har for lenge sida slutta å la meg overraske av Sylvi Listhaug. Enten hun mener at innvandrere skal tilslutte seg det hun mener er norske verdier – som å spise svin og drikke seg full. Eller at hun mener at det må bli slutt på å hjelpe druknende flyktninger i Middelhavet. Slik er hun. Hun står for helt andre verdier enn meg: Jeg vil gjerne slåss for medmenneskelighet, toleranse og forståelse, og mindre forskjeller.

I en spørreundersøkelse Sentio har foretatt for SV, svarer hele 72 prosent at de er enige i at et samfunn med små forskjeller er bedre enn et samfunn med store forskjeller. 61 prosent mener at forskjellene har blitt for store, 79 prosent mener det er viktig at regjeringen prøver å redusere forskjellene. Hele 58% av befolkningen er misfornøyd med regjeringens innsats på området. Også i FrP er det flere misfornøyde enn fornøyde. Derfor vil de for all del unngå en debatt om forskjeller og fordeling.

Da er det fint at Listhaug kommer med et ekstremt budskap som mange reagerer med avsky på. Det er dessverre bred politisk enighet om Listhaugs asylpolitikk, med unntak av SV og MDG. Men når Listhaug blir ekstrem kan også de andre partiene late som det er stor uenighet. Og så unngår man å diskutere andre saker, slik som fordelingspolitikk.

Men når så mange reagerer på de økte ulikhetene i økonomi og makt i Norge, blir dette et tema i valgkampen. Derfor behøver man ikke å være spåmann for å forutse at det vil komme enda mer ekstreme utslipp fra Listhaug. I dag sa hun at KrFs Hareide slikker imamene opp etter ryggen. Hva kommer i morgen?  Det beste vi kan gjøre er å overse Listhaugs meninger, og nøye oss med å ta henne på alvor hvis hun fremmer forslag til politiske endringer på vegne av regjeringa. Det er ikke sikkert at det skjer.

 

Read Full Post »

Barnetrygd

SV fremmet 30 forslag mot økte forskjeller i Norge i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni. Vi fikk ikke flertall for noen av dem, de andre partiene behandler ikke urettferdighet og økte forskjeller med det alvoret som trengs.

De fleste forslagene var såkalte utredningsforslag der Stortinget ber regjeringen fremme spesielle tiltak. Det var altså ikke forslag som innebar umiddelbare kostnader, men som pekte på måter å redusere de voksende ulikhetene på.

Det kanskje viktigste tiltaket var å be regjeringen legge fram en plan i statsbudsjettet for 2018 om hvordan barnetrygda kan økes. Den har som kjent stått stille fra 1996. En økning av barnetrygda er det viktigste tiltaket for å redusere antallet barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Det nærmer seg 100.000 – over 5000 av dem bor i Vestfold. Dette forslaget fikk ikke støtte fra noen andre partier. SV foreslo også at regjeringa skulle fjerne kuttene i barnetillegget for de uføre. Dette fikk støtte av MDG og Senterpartiet.

SV foreslo også at de som urettmessig har mistet bostøtten, skal få den igjen. Dette fikk støtte fra AP og MDG.

SV vil ha et skattesystem som skaper mer rettferdighet. Forslaget om en arveavgift for de aller rikeste fikk bare SVs stemmer. Et forslag om et skattesystem der de som tjener minst får vesentlige skatteletter mot at de rikste betaler mer, fikk bare SV og MDGs stemmer. Et forslag om å bekjempe skattekriminalitet fikk støtte fra MDG og AP.

Når det gjaldt boligpolitikk foreslo SV at det skulle lages en nasjonal boligplan for å sikre helhetlig bygging av de boligene vi trenger. Ikke noe støtte fra hverken AP eller andre partier her. Det fikk heller ikke for forslaget om et statlig boligbyggeselskap, eller for forslaget om at staten kan gå inn og hjelpe folk til å kjøpe egen bolig.

Både AP, SP og MDG støttet SVs forslag om å reversere svekkelsene i Arbeidsmiljøloven som bl.a. gir økt mulighet for midlertidige ansettelser. Men AP ville ikke støtte SVs forslag om rett til heltid. SV foreslo også en rekke tiltak for å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping – som fikk støtte fra AP, men ikke Sp.

SV fikk ikke støtte fra noen partier for at pensjonistene skal få forhandlingsrett ved trygdeoppgjøret, heller ikke for at pensjonene skal reguleres i forhold til lønnsutviklinga. Bare MDG støttet SV-forslaget om at egenandelen som ble innført for 200.000 kronikere på fysioterapi, skal fjernes. AP støttet forslaget om å gjeninnføre feriepenger for arbeidsløse, men ville ikke støtte forslaget om å gjøre sluttvederlaget for eldre arbeidstakere skattefritt igjen.

Mange partier snakker med store ord om å redusere forskjellene. Hva  de  stemmer i Stortinget viser hva de egentlig mener. Hva sier Vestfolds stortingsrepresentanter om sin stemmegiving?

Read Full Post »

tannhelseHvis det å gå til tannlegen blir like billig som å gå til legen, så slutter folk å pusse tennene, mener Høyre. Selvsagt sier de det ikke så direkte, men det er det de mener.

«Folk ser en nær sammenheng mellom det å ta vare på egne tenner og det å ha gode resultater i form av friske tenner. Det må antas at det også har sammenheng med at manglende ivaretagelse av egne tenner får en konsekvens når man må dekke tannhelseutgiftene selv» heter det på Høyre-språk. Så moro tror ikke jeg folk synes det er å borre hull i tennene.

Hvis Høyre ville dra denne logikken videre til resten av helsevesenet blir det farlig. Det er mange som har sykdommer og lidelser som er påført av egen livsstil. Skal de ikke har krav på behandling?

Ifølge en SSB-rapport dropper mange lavtlønnede å gå til tannlegen fordi de ikke har råd, selv om de har et behov for tannbehandling. Norge er landet med minst finansiering av tannhelse til voksenbefolkningen. For mens alle over 20 som hovedregel må helfinansierte tannlegen på egen hånd har både Danmark og Sverige ordninger der man refunderer en andel av tannbehandlingen, mens tannbehandling i Finland dekkes av den nasjonale helseforsikringa.

Når vi går til legen, dekker staten det meste av regninga gjennom Folketrygda. Er det problemer med tennene, må vi betale alt sjøl.

I følge Den norske tannlegeforeningen 8 prosent av befolkningen som utsetter besøk hos tannlegen av økonomiske grunner. Av de mellom 25 og 39 år er det hele 13 prosent. Blant de med lavest inntekt utsetter en av fem nødvendige tannlegebesøk.

Det er over 100 år siden det har blitt utredet en generell tannlege-trygdeordning i Norge. I forbindelse med en revisjon av Lov om syketrygd i 1914 ble det utreda om tannbehandling skulle bli en del av det som nå heter Folketrygda. Det var flertall for dette i Sosialkomiteen på Stortinget, men den gangen motsatte tannlegene seg ordningen og politikerne var redde for at det skulle bli for dyrt.

I stedet fikk vi etter hvert gratis tannlege for barn og ungdom. Å innføre en full trygderefusjon vil fortsatt være dyrt, men tannhelsen er samtidig blitt mye bedre for de fleste. Det gjør at det kanskje nå er rette tidspunktet å komme med en tannhelsereform. Dårlig tannhelse hos noen handler om ulikhet. Å gjennomføre en reform som innlemmer tennene i resten av kroppen når det gjelder helse, er først og fremst en reform for å hindre at de fattige ikke skal kunne smile like bredt som andre! Dette vil SV gjøre noe med!

Det er betydelige prisforskjeller på tannbehandling. Et av forslagene som har vært utreda de siste åra, er en fastprisordning. Til det har tannlegene innvendt at så lenge staten ikke betaler for tannbehandlinga, kan de heller ikke bestemme prisene.

Read Full Post »

ta toget på alvorDet er viktig å høre på lokalpolitikerne – og andre innbyggere. Derfor sendte BANE NOR forslaget til hvilke traseer de ønsker å utrede for jernbane i Tønsberg, ut på høring. Det kom en massiv tilbakemelding om at også dagens trase – Jarlsbergalternativet – burde utredes videre. Det signalet tok Bane Nor og vil inkludere dette alternativet i det videre arbeidet.

Det er Bane Nor som er utbygger. Men det er viktig at de utreder alle sider ved jernbaneutbygginga som kan gi lokale og sentrale myndigheter beslutningsgrunnlag for å bestemme hvilke trase de ønsker utbygd. Det vanlige i slike saker er at lokale myndigheter ber om mer utredning. Det spesielle i denne saken er at de krever mindre utredning, det vil si at Nøtterøykorridoren ikke skal utredes. Enda mer spesielt er det at stortingsrepresentanter/kandidater fra AP, H og FrP lover å bruke sin innflytelse overfor Samferdselsdepartementet til å hindre at Bane Nor med egne penger skal få utrede en av traseene som de ønsker å vite mer om.

Det er konflikter knyttet til alle tre traseene: Nøtterøytraseen skaper konflikt i forhold til Kanalkryssingen. Slottsfjell/Vear-traseen kan skape konflikt i forhold til bomiljø på Korten samt fuglereservatet. Jarlsberglinja skaper konflikt med tanke på kulturlandskap, samt at man evt må vrake Barkåker-tunnelen og lage ny trase over Solvang. Bane Nor legger stor vekt på oppdraget fra Stortinget om at stasjonene skal ligge i bysentrum. Det er det bare mulig med Nøtterøyalternativet. Jeg har forespurt flere eksperter på byutvikling, men ingen klarer å komme på noen byer som har lyktes med sin byutvikling gjennom å flytte jernbanestasjonen fra bysentrum. Dette blir en vanskelig avgjørelse som skal fattes når utredningene er ferdige. Det gjør at vi vil trenge mest mulig kunnskap.

Tønsbergs Blad tror at kostnadene blir for store hvis man utreder en tunnel. Det vil jo vise seg. Her er det mange muligheter: Helt eller halvt nedsenket trase langs kirkegården og det gamle jernbanesporet sørover. Så kan man se på både bro og senketunnell under kanalen. Deretter skal toget uansett inn i tunnel for å dukke opp ved en framtidig bro over Vestfjorden. Det er også pussig at en mediebedrift som TB gjør seg til talsmann for et krav om mindre kunnskap.

Vegvesenet er i gang med å utrede framtidig Nøtterøy-forbindelse for bil. Et nesten enstemmig bystyre i Tønsberg sa nei til bro fra Kaldnes til Korten. Alternativet blir likevel utredet. Da dette ble behandla brukte ikke SV kreftene på å kjempe mot en slik utredning. I stedet sloss vi – sammen med fylkesmannen – for at også kryssing ved dagens Kanalbro skulle utredes. Dessverre ble det ikke vedtatt. Det betyr at om utredningen skulle vise at en kryssing fra Kaldnes til Korten er uakseptabel, så må hele prosessen starte på nytt. Vi vil ikke at jernbanen skal lide samme skjebne!  Dette er ikke en sak bare for Tønsberg, men for halve landet: En opprustet Vestfoldbane skal forhåpentligvis bli en del av SørVestbanen som gir en lyntogforbindelse fra Oslo til Stavanger – et togtilbud til halve Norges befolkning!

Read Full Post »

lars allemannsrettAllemannsretten er en frihet, en umistelig verdi som har formet oss som individer, folk og samfunn. Av norske verdier er vel denne av de mest grunnleggende. Retten er mange hundre år gammel, men ble først festet til papir i Friluftsloven som feirer 60 år i år. Nå vil SV at allemannsretten skal inn i Grunnloven. Forslaget vekker begeistring i friluftsorganisasjonene.

Historien om dette forslaget startet med at jeg som medlem i Stortingets Miljøkomite i 2013 fremmet et forslag til SVs program om grunnlovsfesting av allemannsretten. Forslaget ble vedtatt. I 2016 fremmet Karin Andersen det for Stortinget som i 2017 vedtok at forslaget skulle gå videre til behandling i neste Storting. Jeg håper at jeg som stortingsrepresentant for Vestfold skal kunne stemme for dette forslaget i den kommende perioden.

Friluftsliv er den aktiviteten som engasjerer flest nordmenn. Slik har det en enorm betydning for både psykisk og fysisk folkehelse, enten det dreier seg om en lang fjelltur eller en liten tur i nabolaget.

Allemannsretten innebærer selvfølgelig en begrensning i grunneierrettighetene, men den er likevel en fordel også for dem. Allemannsretten gir en hytteeier i strandkanten muligheten til å gå tur langs vannet uten å bli stoppet av gjerder, men samtidig må hun selv tillate at folk ferdes over hennes eiendom. Det er en gammel norsk verdi at vi bruker naturen sammen. Hvis du eier en skog er det du som har retten til å hogge trærne, men andre kan gå tur, samle kvist til et bål, slå opp telt og plukke bær – rettigheter som ikke har svekka næringsgrunnlaget for grunneieren.

Friluftsloven § 2sier at «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Hvor mye som kan betraktes som innmark, har vært et konfliktområde.  I den såkalte Sandefjorddommen slår Høyesterett fast retten til ferdsel for allmennheten på de 10 første meterne fra stranden.

Friluftsloven ble fulgt opp av Strandloven fra 1965 som skulle sikre allmennheten tilgang til 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Mange dispensasjoner har undergravd loven. Etter SVs mening må vi bli mer restriktive i slike saker, samtidig som Staten bør stille til disposisjon mer midler til oppkjøp av eiendommer i strandsonen. Ofte er det enkelthytter som ligger og sperrer for allmennhetens tilgang til større kystområder..

Liksom det var viktig å få lovfestet allemannsretten i Friluftsloven for 60 år siden, er det nå på tide å ta denne unike retten inn i Grunnloven.

Read Full Post »

kysttorsk

Det er tid for å handle for å redde kysttorsken: Vi må straks opprette en midlertidig maritim vernesone som omfatter hele Oslofjorden og Drammensfjorden nord for Slagentangen/Larkollen der alt fiske forbys, unntatt med snøre og stang. Det innebærer bl.a. forbud mot garnfiske, trål, bunnfiske og lysfiske.

Kysttorsken i Skagerrak er rødlistet med status som nær truet. Særlig svak er bestanden i ytre Oslofjord. I følge Havforskningsinstituttet har fangsten av småtorsk på strekningen Hvaler til Aust Agder falt med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Torsken har betydning som matressurs. Men framfor alt har fritidsfisket betydning for folkehelsa – både psykisk og fysisk, ved at tusener av mennesker bruker fjorden i sin fritid. En undersøkelse fra 2016 konkluderte med at det er 386,000 fritidsfiskere  i Oslofjorden – 94 %  er nordmenn. Nesten halvparten av befolkningen har fisket en eller flere ganger i fjorden!

Gjennom mange år har forskerne advart for faren ved at torskebestanden blir så liten at den kollapser. Erfaringer fra bl.a. Canada viser at når en bestand kommer under en kritisk grense kan den bli for liten til at den kan bygges opp. Erfaringer fra andre steder slik som Florida, viser at hvis man setter inn tiltak i tide, vil fiskestammen ta seg opp igjen – til fordel for alle!

Havforskningsinstituttet mener at fritidsfisket i Oslofjorden utgjør den største belastningen. Hver enkelt fritidsfisker tar selvfølgelig mindre kvanta, men det store antallet fritidsfiskere bekrefter betydningen fisketuren med mulig matauk har for mange mennesker. Men sjøl om mye fisk tas med stang og snøre, utgjør ikke disse redskapene noen fare for flora og fauna i fjorden.

Men også fritidsfiskerne må ta sitt ansvar. Det kan være aktuelt å innføre begrensinger på hvor mye fisk man skal ha lov til å fiske, såkalt bag-limits. Jeg er mer skeptisk til å innføre avgift eller godkjenningsregler for fritidsfiskere. Muligheten til å fiske er en del av allemannsretten og norsk kystkultur, og folk vil føle det som et overgrep om vi må skaffe oss godkjenning for å ta med fiskestanga på tur. Ville det neste bli godkjenning for å plukke bær?

En midlertidig vernesone skal ha som formål å sørge for at torskestammen vokser. Vi har gode erfaringer fra tilsvarende vernesoner for hummer. Det er ikke meningen å innføre et varig vern, tvert imot er formålet å få til bedre fiske i framtida. Vernesonen må følges opp med forskning slik at vi kan få en status for fiskebestanden ved innføringen, og kan følge med i utviklingen. Ikke minst trenger vi mer kunnskap om hva bortfallet av ålegress, tang og tare har å si for torsken. Men vi kan ikke vente på tiltak på disse områdene. Vi må ved å være før var og gjennomføre tiltak nå. Forskningen kan vise om det vil være behov for enda sterkere begrensninger i fisket.

I Øresundområdet er det mye torsk. Der har det vært forbud mot trålfiske i mange år. Prøvefisking etter rekefangst i Troms viste at man fikk 80 kg reker og en bifangst på 14 kg som besto av 2200 torskeyngel. Fra andre steder er nøkkeltallet at for hvert kilo reker man fisker opp, ødelegges 5 kg fisk.

Vi ønsker ikke å komme yrkesfiskerne til livs. Ved å sette vernegrensen ved Slagentangen er det fortsatt muligheter for fiskere fra Hvasser og Hvaler. Men det må være et mål å begrense fiske fra fiskebåter uten tilhørighet i Oslofjorden. Også yrkesfiskerne har interesse av at torskestammen vokser.

Å redde kysttorsken er en viktig miljøsak – og en viktig folkehelsesak. Fjorden og fisken skal være folkets eie – alle vi som bor langs fjorden. Dette er en sak jeg vil følge opp om jeg blir valgt til Stortinget til høsten.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »