Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Stortingsvalget 2017’ Category

tannhelseHvis det å gå til tannlegen blir like billig som å gå til legen, så slutter folk å pusse tennene, mener Høyre. Selvsagt sier de det ikke så direkte, men det er det de mener.

«Folk ser en nær sammenheng mellom det å ta vare på egne tenner og det å ha gode resultater i form av friske tenner. Det må antas at det også har sammenheng med at manglende ivaretagelse av egne tenner får en konsekvens når man må dekke tannhelseutgiftene selv» heter det på Høyre-språk. Så moro tror ikke jeg folk synes det er å borre hull i tennene.

Hvis Høyre ville dra denne logikken videre til resten av helsevesenet blir det farlig. Det er mange som har sykdommer og lidelser som er påført av egen livsstil. Skal de ikke har krav på behandling?

Ifølge en SSB-rapport dropper mange lavtlønnede å gå til tannlegen fordi de ikke har råd, selv om de har et behov for tannbehandling. Norge er landet med minst finansiering av tannhelse til voksenbefolkningen. For mens alle over 20 som hovedregel må helfinansierte tannlegen på egen hånd har både Danmark og Sverige ordninger der man refunderer en andel av tannbehandlingen, mens tannbehandling i Finland dekkes av den nasjonale helseforsikringa.

Når vi går til legen, dekker staten det meste av regninga gjennom Folketrygda. Er det problemer med tennene, må vi betale alt sjøl.

I følge Den norske tannlegeforeningen 8 prosent av befolkningen som utsetter besøk hos tannlegen av økonomiske grunner. Av de mellom 25 og 39 år er det hele 13 prosent. Blant de med lavest inntekt utsetter en av fem nødvendige tannlegebesøk.

Det er over 100 år siden det har blitt utredet en generell tannlege-trygdeordning i Norge. I forbindelse med en revisjon av Lov om syketrygd i 1914 ble det utreda om tannbehandling skulle bli en del av det som nå heter Folketrygda. Det var flertall for dette i Sosialkomiteen på Stortinget, men den gangen motsatte tannlegene seg ordningen og politikerne var redde for at det skulle bli for dyrt.

I stedet fikk vi etter hvert gratis tannlege for barn og ungdom. Å innføre en full trygderefusjon vil fortsatt være dyrt, men tannhelsen er samtidig blitt mye bedre for de fleste. Det gjør at det kanskje nå er rette tidspunktet å komme med en tannhelsereform. Dårlig tannhelse hos noen handler om ulikhet. Å gjennomføre en reform som innlemmer tennene i resten av kroppen når det gjelder helse, er først og fremst en reform for å hindre at de fattige ikke skal kunne smile like bredt som andre! Dette vil SV gjøre noe med!

Det er betydelige prisforskjeller på tannbehandling. Et av forslagene som har vært utreda de siste åra, er en fastprisordning. Til det har tannlegene innvendt at så lenge staten ikke betaler for tannbehandlinga, kan de heller ikke bestemme prisene.

Read Full Post »

ta toget på alvorDet er viktig å høre på lokalpolitikerne – og andre innbyggere. Derfor sendte BANE NOR forslaget til hvilke traseer de ønsker å utrede for jernbane i Tønsberg, ut på høring. Det kom en massiv tilbakemelding om at også dagens trase – Jarlsbergalternativet – burde utredes videre. Det signalet tok Bane Nor og vil inkludere dette alternativet i det videre arbeidet.

Det er Bane Nor som er utbygger. Men det er viktig at de utreder alle sider ved jernbaneutbygginga som kan gi lokale og sentrale myndigheter beslutningsgrunnlag for å bestemme hvilke trase de ønsker utbygd. Det vanlige i slike saker er at lokale myndigheter ber om mer utredning. Det spesielle i denne saken er at de krever mindre utredning, det vil si at Nøtterøykorridoren ikke skal utredes. Enda mer spesielt er det at stortingsrepresentanter/kandidater fra AP, H og FrP lover å bruke sin innflytelse overfor Samferdselsdepartementet til å hindre at Bane Nor med egne penger skal få utrede en av traseene som de ønsker å vite mer om.

Det er konflikter knyttet til alle tre traseene: Nøtterøytraseen skaper konflikt i forhold til Kanalkryssingen. Slottsfjell/Vear-traseen kan skape konflikt i forhold til bomiljø på Korten samt fuglereservatet. Jarlsberglinja skaper konflikt med tanke på kulturlandskap, samt at man evt må vrake Barkåker-tunnelen og lage ny trase over Solvang. Bane Nor legger stor vekt på oppdraget fra Stortinget om at stasjonene skal ligge i bysentrum. Det er det bare mulig med Nøtterøyalternativet. Jeg har forespurt flere eksperter på byutvikling, men ingen klarer å komme på noen byer som har lyktes med sin byutvikling gjennom å flytte jernbanestasjonen fra bysentrum. Dette blir en vanskelig avgjørelse som skal fattes når utredningene er ferdige. Det gjør at vi vil trenge mest mulig kunnskap.

Tønsbergs Blad tror at kostnadene blir for store hvis man utreder en tunnel. Det vil jo vise seg. Her er det mange muligheter: Helt eller halvt nedsenket trase langs kirkegården og det gamle jernbanesporet sørover. Så kan man se på både bro og senketunnell under kanalen. Deretter skal toget uansett inn i tunnel for å dukke opp ved en framtidig bro over Vestfjorden. Det er også pussig at en mediebedrift som TB gjør seg til talsmann for et krav om mindre kunnskap.

Vegvesenet er i gang med å utrede framtidig Nøtterøy-forbindelse for bil. Et nesten enstemmig bystyre i Tønsberg sa nei til bro fra Kaldnes til Korten. Alternativet blir likevel utredet. Da dette ble behandla brukte ikke SV kreftene på å kjempe mot en slik utredning. I stedet sloss vi – sammen med fylkesmannen – for at også kryssing ved dagens Kanalbro skulle utredes. Dessverre ble det ikke vedtatt. Det betyr at om utredningen skulle vise at en kryssing fra Kaldnes til Korten er uakseptabel, så må hele prosessen starte på nytt. Vi vil ikke at jernbanen skal lide samme skjebne!  Dette er ikke en sak bare for Tønsberg, men for halve landet: En opprustet Vestfoldbane skal forhåpentligvis bli en del av SørVestbanen som gir en lyntogforbindelse fra Oslo til Stavanger – et togtilbud til halve Norges befolkning!

Read Full Post »

lars allemannsrettAllemannsretten er en frihet, en umistelig verdi som har formet oss som individer, folk og samfunn. Av norske verdier er vel denne av de mest grunnleggende. Retten er mange hundre år gammel, men ble først festet til papir i Friluftsloven som feirer 60 år i år. Nå vil SV at allemannsretten skal inn i Grunnloven. Forslaget vekker begeistring i friluftsorganisasjonene.

Historien om dette forslaget startet med at jeg som medlem i Stortingets Miljøkomite i 2013 fremmet et forslag til SVs program om grunnlovsfesting av allemannsretten. Forslaget ble vedtatt. I 2016 fremmet Karin Andersen det for Stortinget som i 2017 vedtok at forslaget skulle gå videre til behandling i neste Storting. Jeg håper at jeg som stortingsrepresentant for Vestfold skal kunne stemme for dette forslaget i den kommende perioden.

Friluftsliv er den aktiviteten som engasjerer flest nordmenn. Slik har det en enorm betydning for både psykisk og fysisk folkehelse, enten det dreier seg om en lang fjelltur eller en liten tur i nabolaget.

Allemannsretten innebærer selvfølgelig en begrensning i grunneierrettighetene, men den er likevel en fordel også for dem. Allemannsretten gir en hytteeier i strandkanten muligheten til å gå tur langs vannet uten å bli stoppet av gjerder, men samtidig må hun selv tillate at folk ferdes over hennes eiendom. Det er en gammel norsk verdi at vi bruker naturen sammen. Hvis du eier en skog er det du som har retten til å hogge trærne, men andre kan gå tur, samle kvist til et bål, slå opp telt og plukke bær – rettigheter som ikke har svekka næringsgrunnlaget for grunneieren.

Friluftsloven § 2sier at «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Hvor mye som kan betraktes som innmark, har vært et konfliktområde.  I den såkalte Sandefjorddommen slår Høyesterett fast retten til ferdsel for allmennheten på de 10 første meterne fra stranden.

Friluftsloven ble fulgt opp av Strandloven fra 1965 som skulle sikre allmennheten tilgang til 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Mange dispensasjoner har undergravd loven. Etter SVs mening må vi bli mer restriktive i slike saker, samtidig som Staten bør stille til disposisjon mer midler til oppkjøp av eiendommer i strandsonen. Ofte er det enkelthytter som ligger og sperrer for allmennhetens tilgang til større kystområder..

Liksom det var viktig å få lovfestet allemannsretten i Friluftsloven for 60 år siden, er det nå på tide å ta denne unike retten inn i Grunnloven.

Read Full Post »

kysttorsk

Det er tid for å handle for å redde kysttorsken: Vi må straks opprette en midlertidig maritim vernesone som omfatter hele Oslofjorden og Drammensfjorden nord for Slagentangen/Larkollen der alt fiske forbys, unntatt med snøre og stang. Det innebærer bl.a. forbud mot garnfiske, trål, bunnfiske og lysfiske.

Kysttorsken i Skagerrak er rødlistet med status som nær truet. Særlig svak er bestanden i ytre Oslofjord. I følge Havforskningsinstituttet har fangsten av småtorsk på strekningen Hvaler til Aust Agder falt med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Torsken har betydning som matressurs. Men framfor alt har fritidsfisket betydning for folkehelsa – både psykisk og fysisk, ved at tusener av mennesker bruker fjorden i sin fritid. En undersøkelse fra 2016 konkluderte med at det er 386,000 fritidsfiskere  i Oslofjorden – 94 %  er nordmenn. Nesten halvparten av befolkningen har fisket en eller flere ganger i fjorden!

Gjennom mange år har forskerne advart for faren ved at torskebestanden blir så liten at den kollapser. Erfaringer fra bl.a. Canada viser at når en bestand kommer under en kritisk grense kan den bli for liten til at den kan bygges opp. Erfaringer fra andre steder slik som Florida, viser at hvis man setter inn tiltak i tide, vil fiskestammen ta seg opp igjen – til fordel for alle!

Havforskningsinstituttet mener at fritidsfisket i Oslofjorden utgjør den største belastningen. Hver enkelt fritidsfisker tar selvfølgelig mindre kvanta, men det store antallet fritidsfiskere bekrefter betydningen fisketuren med mulig matauk har for mange mennesker. Men sjøl om mye fisk tas med stang og snøre, utgjør ikke disse redskapene noen fare for flora og fauna i fjorden.

Men også fritidsfiskerne må ta sitt ansvar. Det kan være aktuelt å innføre begrensinger på hvor mye fisk man skal ha lov til å fiske, såkalt bag-limits. Jeg er mer skeptisk til å innføre avgift eller godkjenningsregler for fritidsfiskere. Muligheten til å fiske er en del av allemannsretten og norsk kystkultur, og folk vil føle det som et overgrep om vi må skaffe oss godkjenning for å ta med fiskestanga på tur. Ville det neste bli godkjenning for å plukke bær?

En midlertidig vernesone skal ha som formål å sørge for at torskestammen vokser. Vi har gode erfaringer fra tilsvarende vernesoner for hummer. Det er ikke meningen å innføre et varig vern, tvert imot er formålet å få til bedre fiske i framtida. Vernesonen må følges opp med forskning slik at vi kan få en status for fiskebestanden ved innføringen, og kan følge med i utviklingen. Ikke minst trenger vi mer kunnskap om hva bortfallet av ålegress, tang og tare har å si for torsken. Men vi kan ikke vente på tiltak på disse områdene. Vi må ved å være før var og gjennomføre tiltak nå. Forskningen kan vise om det vil være behov for enda sterkere begrensninger i fisket.

I Øresundområdet er det mye torsk. Der har det vært forbud mot trålfiske i mange år. Prøvefisking etter rekefangst i Troms viste at man fikk 80 kg reker og en bifangst på 14 kg som besto av 2200 torskeyngel. Fra andre steder er nøkkeltallet at for hvert kilo reker man fisker opp, ødelegges 5 kg fisk.

Vi ønsker ikke å komme yrkesfiskerne til livs. Ved å sette vernegrensen ved Slagentangen er det fortsatt muligheter for fiskere fra Hvasser og Hvaler. Men det må være et mål å begrense fiske fra fiskebåter uten tilhørighet i Oslofjorden. Også yrkesfiskerne har interesse av at torskestammen vokser.

Å redde kysttorsken er en viktig miljøsak – og en viktig folkehelsesak. Fjorden og fisken skal være folkets eie – alle vi som bor langs fjorden. Dette er en sak jeg vil følge opp om jeg blir valgt til Stortinget til høsten.

Read Full Post »

18944701_10158730191060433_1603626247_n

  • Vekk med atomvåpnene. For egen del synes jeg det er nok med salutt-kanoner!

Representanter for 2/3 av verdens land samt representanter fra sivilsamfunnet har vært samlet i FN i New York til den andre runden i forhandlingene om et internasjonalt atomvåpenforbud. Norge var representert med representanter fra organisasjoner som jobber mot atomvåpen, mens regjeringa glimret med sitt fravær.

Da den første runden av forhandlingene startet i mars, holdt USAs FN-ambassadør Nikki Haley en pressekonferanse der hun kritiserte forhandlingene og oppfordret til boikott. Kun noen få atomvåpen-stater og deres støttespillere støttet henne. Faktisk var det flere land som deltok i forhandlingene enn det var som stemte for resolusjonen i FNs hovedforsamling i oktober i fjor. Også Norge som ikke støttet forbudet, kunne ha deltatt i forhandlingene for å påvirke teksten til avtalen.

På bakgrunn av uttalelser fra de deltakende landene i første runde, var presidenten for forhandlingene, ambassadør Elayne Whyte Gomez fra Costa Rica, ansvarlig for at det ble laget et utkast til avtale til andre runden av forhandlingene nå i juni. Forhandlingene har nå pågått siden 15. juni. Håpet er at man innen 7. juli skal kunne bli enig om en tekst som kan bli et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Det er mange sider av et forbud som skal diskuteres.I første runde av forhandlingene var nesten alle landene enige om et forbud mot å lagre, bruke, utplassere, skaffe seg, utvikle og produsere atomvåpen, samt mot å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til forbudte handlinger. Det var også bred støtte for å inkludere et forbud mot finansiering av atomvåpenrelaterte handlinger. De fleste land mener at detaljene om hvordan destruksjonen av atomvåpen skal skje, skal fremforhandles i egne protokoller for hver atomvåpenstat etter hvert som de slutter seg til avtalen. Det var også stor enighet om at en ny avtale skal støtte opp under ikke-spredningsavtalen, og ikke vrake på denne avtalen sjøl om den ikke har ført til atomnedrustning. Da burde Børge Brende kunne puste ut, hans begrunnelse for å boikotte forhandlingene var nettopp at han var bekymret for ikke-spredningsavtalen. Avtalen kommer også høyst sannsynlig til å inneholde en forpliktelse til at statene samarbeider med og støtter hverandre i å gjennomføre avtalen, på områder som å ødelegge eksisterende våpen, støtte til ofre for prøvesprengninger og utbedring av atom-forurensning.

De norske sivilsamfunnsrepresentantene fra f eks Changemaker eller ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) og Nei til Atomvåpen, forteller at de får lov til å delta i forhandlingene og komme med innspill. Dette presset fra sivilsamfunnet er med å støtte de landene som ønsker et reelt forbud.

I norsk presse har det vært lite oppmerksomhet omkring disse forhandlingene som er det mest løfterike som har skjedd på atomvåpen-området på mange tiår. I stedet får vi reportasjer om behovet for økt opprusting og økning av militærutgiftene. Av de politiske partiene har SV stilt et klart krav om at en ny regjering bare vil få SVs støtte om de sørger for

Read Full Post »

larsSV vil ha en grønn samferdselspolitikk. Vi legger fram et forslag til Nasjonal Transportplan innenfor samme rammer som regjeringen, men omdisponerer fra forurensende motorveier til kollektivtrafikk og jernbane. Vestfoldbanen blir framskyndet med 5 milliarder ekstra i første planperiode, samt 8 milliarder ekstra til dobbeltspor Tønsberg-Larvik i andre planperiode.

SVs forslag betyr dermed at dobbeltsporet gjennom Vestfold kan bygges innen den fristen som dagens NTP setter, nemlig innen 2030. Høyre, KrF og Venstre har gitt opp å kjempe for Vestfoldbanen, og argumenterer med at det er viktigere å bruke pengene på ekstra togtunnell under Oslo. SV har ment at utbygging i Vestfold ikke behøver å settes opp mot det såkalte Oslo-navet som vi faktisk foreslår å framskynde med ekstra 20 milliarder.

Dette får vi råd til ved blant annet å si nei til nye rullebaner på Flesland og Gardermoen, samt nei til ny E-18 gjennom Asker til Oslo.

SV har også kjempet for utviding av bymiljøpakkene. SV vil gi minst 18 milliarder kroner ekstra til bymiljøavtaler i første periode og 32 milliarder kroner ekstra i andre periode. Dette gjør at SV kan gå inn for at alle byer med trengselproblemer som ønsker å redusere biltrafikken, kan bli med i ordbningen. Det inkluderer Vestfold-byene.

I tillegg vil SV vil gi 3 milliarder kroner ekstra til belønningsordning for sykkelvei i første periode og 3,5 milliarder kroner ekstra i andre periode. Vi omdisponeres også 6 milliarder kroner på riksveisbudsjettet til sykkeveisatsing på riksveinettet

SV foreslår at FrPs nye vegselskap legges ned og at veibygging legges inn under Statens vegvesen. Vi vil Også stoppe parteringen av NSB og sier ja til et fellesselskap for å drive frem utbygging av bane og drifting av togtraffikken.

SV vil åpne for bompengefinansiering av jernbaneutbygging. Det finansierer til sammen 80 milliarder kroner ekstra til jernbanen. Det betyr framskynding av bl.a. Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Ringeriksbanen i tillegg til at vi vil sette i gang konspetvalgutredning av Tromsbanen.

Vi foreslår også å  erstatte dagens flyseteavgift med en flyavløsningsavgift på bilettprisen på strekningene Oslo-Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Stockholm, Gøteborg for å finansiere utbygging av lyntog på disse strekningene.

Høyre har kritisert AP får å øke utgiftene til NTP dramatisk. SVs forslag er innenfor samme rammer som regjeringa. Vi tør å prioritere mellom kollektiv, sykkel, jernbane og nye motorveier.

Read Full Post »

væpnet politiPolitiet i London skjøt terroristene i London etter kun 8 minutter. Det viser at det er nødvendig at vi væpner norsk politi, sier justisminister Amundsen. Han glemmer at heller ikke det britiske politiet er generelt bevæpnet.

I Norge har man våpen i politibilene. Amundsen gjennomfører en politireform der lokale politistasjoner blir lagt ned over hele landet. Han må gjøre om sentraliseringsreformen og ansette mange nye politifolk hvis han har som mål at politipatruljer til fots skal kunne nå fram til mulige terrorhandlinger over hele landet. Min ringe erfaring er at politiet helst rykker ut med bil. Jeg bor sjøl 300 meter fra en politistasjon. En gang ble naboen utsatt for et tyveri. Jeg fikk fanga tyven og prøvde å dra han med meg til politikammeret. 100 meter fra stasjonen ga jeg opp, tyven var stor og ville slett ikke bli med på kammeret. Så jeg løp for å hente en politimann. Etter en tid rykket de ut – med bil.

At politifolk til fots i Tønsberg, Stokke, Lardal og Re skal ha på seg våpen vil ikke gjøre oss tryggere. Tvert imot vil det kunne heve konfliktnivået i tillegg til at erfaringene fra siste væpning viste at det fører med seg noen vådeskudd og risikable situasjoner. Derfor er det tilstrekkelig at norsk politi har våpen i bilene. Ved spesielle situasjoner kan de også opptre med våpen, men ikke i vanlige situasjoner.

Jeg tror Amundsen vet at væpning av politiet ikke ville hjelpe i en terrorsituasjon. Han prøver bare å bruke terroraksjonen i London for å slå politisk mynt på vegne av FrP.

Read Full Post »

Både Høyre og AP sier at de vil gjøre de økte forskjellene til en hovedsak i valgkampen. Dette er en seier for SV. I lang tid har vi brukt enhver anledning til å peke på den økende forskjellen i makt og rikdom som ikke bare er urettferdig, men som også bidrar til å undergrave tilliten i samfunnet.

Foreløpig har H og AP stort sett pekt på små tiltak for å redusere forskjellene. Erna vil øke etterutdanning av lærere, AP vil ha økt kompetanse i arbeidslivet i tillegg til at de protesterer mot deler av skattelettene til H og FrP.

Når Stortinget om kort tid skal behandle revidert nasjonalbudsjett vil SV fremme 30 forslag til et mer rettferdig Norge. Da blir det mulig for H og AP å vise hva de mener. Velgerne har krav på å få vite hva partiene vil gjøre, ikke bare hva de sier.

Den blåblå regjeringen har gitt skatteletter på 21 milliarder kroner. De med vanlige inntekter har fått en tier om dagen, de rikeste har fått tusenvis av kroner hver dag. I revidert nasjonalbudsjett foreslår de nye 1,74 milliarder i skattekutt. De kaller det gründerskatt, men er bare nok en måte å sørge for at vennene deres i den økonomiske eliten skal slippe skatt på investeringene sine. Nå skal de få skattefradrag når de kjøper aksjer i en stor andel av norske bedrifter.

Samtidig har regjeringen kuttet i støtten til enslige forsørgere og fattige mennesker som strever i boligmarkedet. I tillegg har pensjonistene fått mindre å leve av.

Et av forslagene til SV handler om en plan for opptrapping av barnetrygden som ikke har vært justert på over 20 år. SV vil ha barnetrygda tilbake på det nivået den var på i 1996 i tillegg til å sikre ekstra barnetrygd til familier med enslige forsørgere eller der det er mange barn. Å øke barnetrygda er det enkleste og mest målrettede tiltaket vi kan gjøre for de nesten 10.000 barna i Vestfold som vokser opp i fattige familier.

Andre forslag SV vil fremme i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett:

• Fjerne kuttene i barnetillegg for uføre

• En ny ungdomsgaranti som sikrer arbeidsløs ungdom under 25 år arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen 90 dager

• Styrke bostøtten, slik at de som urettmessig har mistet støtte får den tilbake

• Innføre en sterkt omfordelende arveavgift, med høyt bunnfradrag, for å sikre at de aller rikeste også må betale en rettferdig skatt.

• En massiv pakke med tiltak mot skattekriminalitet, en nasjonal boligplan og lovendringer som styrker retten til fast jobb

• Lovfeste retten til hel stilling, strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven

Vi er spent på hva de andre partiene gjør. Det nytter ikke å bare snakke om ulikhet, vi må faktisk også handle mot ulikhet!

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Read Full Post »

klimaDen 5. mai er verdens miljødag. Det gir en god grunn til å minne om at menneskeskapte klimaendringer allerede er en realitet, selv om det fremdeles finnes klimafornektere helt inn i norske regjeringskontor. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, og klimaforskernes varsler om framtidsværet for vårt fylke gir grunn til uro. For Vestfold varsler klimaforskerne at årstemperaturen vil øke med omlag 4,5 °C. Det blir flere dager med mye nedbør, og høyere nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør. Faren for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred øker, og vi vil få flere og større regnflommer.

 

Aller hardest rammes likevel mennesker i fattige land. Det er i dag flere mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig.

Vi nordmenn har ikke større rett til å slippe ut klimagasser enn andre mennesker på kloden. Likevel har vi høye utslipp, og Høyre-FrP-regjeringen har mislyktes i å kutte utslippene i sin regjeringsperiode. En gjennomsnittsnordmann slipper ut nesten dobbelt så mye klimagasser som en gjennomsnitts svenske.

I Vestfold var CO2-utslippene på 1,3 millioner tonn CO2 i 2009. Beregninger  fra Norsk Klimaservicecenter (https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fklimaprofiler) viser at utslippene i 2015 var på 1,256 millioner tonn. Industrien har gjort en betydelig jobb for å redusere klimautslipp, mens veitrafikken har økt fra 568.000 tonn i 2009 til 608.000 i 2015. Veitrafikken utgjør altså nesten halvparten av klimagassutslippene i vårt fylke. Dette må vi snu. SVs mål er at i 2021 skal 9 av 10 nye biler være utslippsfrie og at kollektivtrafikken skal bygges ut.

SV stiller krav om at Norge må kutte sine egne utslipp av klimagasser. Dette er vårt hoved-miljøkrav til ny regjering etter valget. Norge trenger en politikk som bygger på prinsippet om at bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. For å kutte klimagassutslippene i Norge, vil SV blant annet fremme følgende forslag med konsekvens for Vestfold:

  • Prioritere kollektiv, sykkel og gange. SV vil øke statens støtte til bymiljøavtaler til byene, mot at byene begrenser biltrafikken og driver miljøvennlig arealutvikling. Tilbud om bymiljøavtaler skal utvides til mellomstore byer, som for eksempel Tønsberg. I forslaget til ny Nasjonal Transportplan fra regjeringa åpnes det ikke for nye bymiljøavtaler.
  • Bygge ut dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Larvik. I Nasjonal Transportplan foreslår regjeringa at dette dobbeltsporet ikke lenger skal ferdigstilles innen 2030. SV mener det ikke er mulig å kjøre på en trase fra 1881, når vi setter oss mål om en utslippsfri samferdsel i 2030!
  • For de som trenger bil er det et mål at nybilsalget blir dominert av elbiler. Da trengs det infrastrukturutbygging av ladestasjoner.
  • Fase ut all bruk av olje og gass til oppvarming av bygninger. Dette vil kutte utslippene i Vestfold med om lag 46.000 tonn CO2 (sammenlignet med 2015-tall).

 

Klimapolitikken skal gjøre det mulig for alle å delta på miljødugnaden. Klimapolitikken skal vri investeringene bort fra motorveier og over på kollektivtransport, sykkelveier og elbiler. Vi bygger ut jernbanen heller enn å legge opp til mer flytrafikk. Og SV vil aldri svikte kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Read Full Post »

kroppspressFlere unge sliter med depressive tanker i Vestfold, enn i resten av landet. Tallet øker, og det er verst blant de unge jentene. Dette er blant funnene fra den siste Ungdata-undersøkelsen der over 10.000 elever i ungdomsskolen og i 1. klasse på videregående i Vestfold har deltatt.

Ungdommene er mer skikkelige enn noen gang før: De drikker ikke alkohol, de bruker ikke andre rusmidler, de har et godt forhold til foreldrene, de trener, har venner og driver med mange fritidsaktiviteter. Samtidig blir de mer deprimerte. Vestfoldforfatteren Gunnar Bull Gundersen skrev en gang et dikt om «Da skikkeligheten kom til byen». Når alle var så skikkelige, da ble det ikke mye moro. Tvert imot ble det et veldig press på hver enkelt. Er det dette som skjer?

Om vi går 20 år tilbake var det flere som slet i forhold til foreldre eller med dårlig forhold til skolen. Når dette har bedret seg, skulle man tro at de psykiske helseplagene også skulle gå ned. Men de har altså økt. Flere sliter med stress i forbindelse med høye forventninger: De skal prestere på skolen, de skal ta seg godt ut, de skal være vellykkete med mange venner. Dette er helt vanlige ungdommer med vanlige skoleresultater.

Men vi har også en gruppe som det er viktig å ikke glemme: Det er de ungdommene som har vokst opp med omsorgssvikt eller neglisjering hjemme, som har et dårlig forhold til foreldre, som har få venner. Dette er ungdommer som oftest også sliter på skolen, og som ofte får problemer med rus. Vestfold har 10.000 barn som vokser opp i fattige familier. Dette er utsatte barn. SVs forslag om å øke barnetrygda er et forslag som et stort flertall støtter, og som er det enkleste tiltaket mot barnefattigdom.

Hva gjør vi for at ungdoms psykiske helse skal bli bedre? Når vi spør slik er det nærliggende å tenke på flere psykiatere, psykologer og sosialarbeidere. Ikke minst bedre skolehelsetjeneste, som er viktig for å finne de som sliter mest. Men om vi spør på en annen måte: Hva gjør vi for at flere ungdommer skal slutte å være så bekymra over å skulle leve opp til høye forventninger Da må svaret omfatte mer enn et bedre helsevesen.

Ungdom utsettes for press fra et samfunn der kommersialiseringa omfatter stadig større deler av livene våre. Medieindustrien, kombinert med fitness-industri, moteindustri, kosmetikk-industri, en voksende industri for kosmetiske operasjoner samt pornoindustrien, formidler et bilde av hvordan vi skal være som ingen normale mennesker passer inn i.

Det er nødvendig å bekjempe kapitalismens invadering av våre liv der vi gjøres til objekter i et marked, eller til passive konsumenter. Men det må mer konkrete tiltak til for å hjelpe de som nå føler seg mindre tilfreds i eget liv.

Skolen er viktig. Lærerne må lage en arena for åpenhet mellom ungdom og voksne for å kunne snakke om forventningspresset. Skolen kan bidra til økt bevissthet hos foreldrene. Det er også viktig å få idrettslag og frivillige organisasjoner på banen. Vi må legge grunnlag for trygge vennskap, framfor økt konkurranse. Det som er helt sikkert er at det er for seint å starte når ungdommene kommer i ungdomsskolen.

SVs framtidsskole kan være et viktig bidrag. SV foreslår en skole med fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt skolemåltid og at lekser blir gjort på skolen. For å få til dette, utvides skoledagen med 1,5 time. Til gjengjeld slipper ungene å gjøre lekser når de kommer hjem. Det gir familiene tid til mer fritid sammen. Vi ser at tida som mange barn og unge bruker på hjemmelekser øker, uten at vi kan se noe økt læringsutbytte. En lengre skoledag gir barn mer tid sammen som kan være godt for alle, men først og fremst for de som sliter med ulike problemer slik Ungdata-undersøkelsen viser. Det er også  støtte i det norske folk for SVs forslag om å øke antallet lærere og innføre en maksgrense på elever pr lærer. Skal læreren kunne se og hjelpe de som sliter, er det fornuftig å sette en grense på 15 elever pr lærer i barneskolen og 20 i ungdomsskolen.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »