Lars Egelands blogg

Barnevernspenger til velferdsprofitører

mai 10, 2017 av larsegeland

av Lars Egeland og Grete Wold

VG har de siste dagene fortalt om stiftelsen Fyrlykta som har tjent titalls millioner på å formidle og drifte fosterhjem på vegne av det offentlige. Det er et grovt eksempel på hvordan penger som skulle gå til utsatte barn, i stedet ender opp hos velferdsprofitører. Nok et godt argument for det generaloppgjøret med velferdsprofitten som SV mener vi må ta. Barnevernet er en av de sektorene hvor vi ønsker et forbud mot å ta ut profitt.

Selskapet Fyrlykta, som har en egen avdeling i Sandefjord, utgir seg for å være en ideell aktør som skal skaffe fosterfamilier til Barnevernet. De har lurt ut store summer for å berike seg selv, selv om ideelle virksomheter ikke skal ta ut penger. Staten mangler åpenbart kontroll med denne organisasjonen, og har ikke slått ned på de som står bak på den måten de åpenbart burde. Oslo kommune gjorde det som også staten burde gjort, de avsluttet kontrakten med Fyrlykt i 2016, etter at advarsler i 2014 ikke førte frem.

Staten ved BUFDIR må være i stand til å kontrollere at man er i stand til å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Det er åpenbart når VG presenterer denne saken, at staten ikke har god nok kompetanse. Hovedpoenget i all grunnleggende velferd må være at fellespenger skal gå til å skape velferd for folk flest, ikke formuer til noen få. At barnevernspenger forsvinner til fortjeneste, er helt uakseptabelt.

Som følge av at både sentralt embetsverk og kommunale politikere og administrasjon ikke turte å utfordre EØS-avtalen, har Norge i all for stor grad åpnet opp for private barnevernsaktører. De kan være krevende å kontrollere, og det har utviklet seg en del tilbud som har svært dårlige arbeidsvilkår der barnevernsansatte er kontraktører i stedet for fast ansatte. Vi mener det skal være en offentlig oppgave å rekruttere og å følge opp fosterhjem.

Innlegg fra Lars Egeland og Grete Wold

Publisert i barnevern, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Nei til å åpne nye oljefelt!

mai 8, 2017 av larsegeland

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet? Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der. Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

Publisert i oljeboring, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Ny vurdering av oppreising og erstatningsordninger

mai 2, 2017 av larsegeland

Vi trenger en ny gjennomgang av de offentlige oppreisings- og erstatningsordningene. Dette er nødvendig for å vurdere blant annet om de som har vært utsatt for mobbing skal kunne få en slik erstatning. Andre grupper kan også være aktuelle, slik som blant annet Kysthospitalbarna som tilbrakte mange år på tuberkulose-sjukehusene langs kysten.

Her om dagen inviterte jeg Tor Bernard Slaathaug på en kopp kaffe. Noen vil huske han som en ung Høyre-politiker i Tønsberg. Etter mange år i utlandet, har han de siste 2-3 årene jobbet som generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne. Jeg har vært opptatt av oppreisingsordninger før. I 2010 fikk vi Oppreisingsordninga for tidligere barnevernsbarn i Vestfold. Sammen med bl.a. Kai Stene i Prosjekt Oppreising hadde jeg engasjert meg i denne saken slik at vi faktisk fikk snudd det politiske flertallet i Vestfold-kommunene til å støtte oppreisingsprosjektet. På Stortinget har jeg tidligere vært med på behandling av den særegne oppreisningsordningen for tyskerbarn.

Stortinget har en kompensasjonsordning som heter Rettferdsvederlagsordningen. Det er en ordning som kan gi kompensasjon til personer som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige – stat, kommune eller fylke – i forhold til andre på samme tid. I tillegg har det vært etablert egne ordninger for bestemte grupper slik som tatere/romani og samer og kvener.

I tillegg har vi voldsoffererstatningen som gis til folk som har fått en personskade som følge av en straffbar handling. Da slipper man selv å kreve penger fra overgriperen, men kan søke om voldsoffererstatning.

I tillegg kan man selvfølgelig gå rettens vei. Det er krevende både med hensyn til at det koster, og at bevisbyrden ligger på saksøkeren. Det kan være vanskelig å dokumentere f.eks. at en kommune har ansvar for manglende utdanning, mobbing e.l.

Oppreisningsordningene skal være et alternativ til rettsak, der formålet framfor alt er å gi en oppreisning. Det betyr en erkjennelse på at man har vært utsatt for overlast eller overgrep. Dokumentasjonskravet vil være mindre, men det vil også erstatningsbeløpet være.

Det vil trolig stadig dukke opp nye grupper i velferdssamfunnet som mener at de har vært utsatt for overlast. Det kan gjelde de såkalte Kysthospitalbarna der vi kan høre historier om barn som lå gipset i årevis nesten uten å få besøk. Ikke alle barna på tuberkulose-sykehusene opplevde oppholdet som et overgrep. Men folk har krav på – og har godt av – at deres historie blir tatt på alvor og at de blir trodd. Derfor har samfunnet betalt ut en erstatning til barn på barnehjem i Vestfold som mente seg utsatt for dårlig behandling. I disse tilfellene var ofte arkivmateriale borte slik at dokumentasjonenb var vanskelig. At noen fikk erstatning, betød ikke at det ikke også var barn på barnehjem som opplevde det som en trygg og god oppvekst.

Nå tror jeg det er på tide at Stortinget vurderer endringer i Rettferdsvederlagsordningen. Slik praksis har utviklet seg omfatter den ikke mobbing. Jeg ser at det kan være problemer knytta til erstatning for mobbing. Å føle seg mobbet kan være veldig subjektivt, og det kan være vanskelig å dokumentere andres overgrep. Ikke minst er det vanskelig å dokumentere at det offentlige har forsømt seg i å gripe inn mot mobbing. Mobbing er dessverre alt for utbredt, og mange politikere vil derfor være bekymra for utgiftene hvis det skulle gis erstatning. På den annen side er oppreisingen for mobbing også en måte der den som er blitt mobbet kan komme seg videre i livet ved å bli trodd på sin historie. Derfor trenger vi en mulighet for oppreising.

På samme måte må man vurdere å la oppreisingsordningen omfatte Kysthospitalbarna og internatbarna i Finnmark. I det siste tilfellet ble små barn sendt av gårde på internat og i alt for stor grad overlatt til seg selv med sjeldne besøk hjem. For de med lengst vei kunne det innebære at de bare kom hjem til jul og sommer slik Per Edvard Johnsen på fjellstua Nedre Mollesjokk har fortalt om til NRK Finnmark.

Dette er en sak jeg vil jobbe for om jeg blir valgt inn på Stortinget. Her bør det være mulig å samle flertall fra flere partier!

Publisert i Sosialpolitikk | Leave a Comment »

Ikke enspora, men dobbeltsporet i hodet

april 25, 2017 av larsegeland

Regjeringa dropper planen om å ferdigstille dobbeltsporet på Vestfoldbanen innen 2030, slik nåværende Transportplan legger opp til. Når jeg påpeker at regjeringa har råd til en tredje rullebane på Gardermoen, men ikke dobbeltspor på jernbanen, synes Høyres Kårstein Eidem Løvaas at jeg er enspora.

I 2013 angrep Eidem SV og AP for at vi ville ferdigstille i 2030. Den gang mente Løvaas at Vestfoldbanen burde ferdigstilles innen 2026. Så seint som i januar 2015 sa Løvaas at «pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «. Nå er han fornøyd med at dobbeltsporet Tønsberg-Sandefjord er skjøvet ut i det blå.

Jeg ville forstått det om han hadde kjempet for Vestfold og tapt. Men han er så strålende fornøyd med regjeringas forslag at det ikke er noe som tyder på at han har kjempet for Vestfold.

Løvaas viser til at Holmestrandparsellen ble åpnet i fjor, og at Larvik-Porsgrunn åpnes neste år. Det er begge to prosjekter som ble igangsatt av den rød-grønne-regjeringa. Holmestrandparsellen var opprinnelig planlagt som to byggetrinn. SV ville legge til rette for hurtigtog med stasjon inne i fjellet. Når Eidem tar dette til inntekt for sin regjering, glemmer han at FrP faktisk stemte mot hele prosjektet.

Når SV setter 3. rullebane på Gardermoen opp mot dobbeltspor i Vestfold, er det for å vise at det finnes penger. Løvaas forsvarer enda en ny Gardermoen-utbygging med at det bor folk i dette landet som ikke har jernbane, så stemmer selvsagt det. Men strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger er blant Europas mest trafikkerte flystrekninger. Og på disse strekningene går det faktisk tog! Ingen land på det europeiske fastlandet har større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Vi flyr over dobbelt så mye som svenskene! Å ikke bygge dobbeltspor i Vestfold, betyr at realiseringen av den såkalte Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold, utsettes ytterligere. Sør-Vest-banen kan bli et jernbanetilbud for halve Norges befolkning!

Det er innen transport at klimagassutslippene har økt mest de siste åra. Målet er å få en utslippsfri samferdsel. Da må vi satse på utslippsfrie biler på biogass eller elektrisitet. Men det vil ikke være nok. Vi må ha en effektiv jernbane som forbinder byene og landsdelene. Derfor er det skuffende at Eidem som stortingsrepresentant for Vestfold er så fornøyd med at det ikke skal bygges dobbeltspor til Larvik!

Skal vi nå klimamålene må også annen kollektivtrafikk bygges ut. Det er den andre Vestfold-skuffelsen i Nasjonal Transportplan. Vestfold har lenge jobbet for å bli med i regjeringas satsing på miljøvennlige byområder. Nå slår Nasjonal Transportplan fast at den ordningen ikke skal utvides.

SV er selvfølgelig ikke mot at man finner kostnadseffektive løsninger for å bygge jernbane. Jeg er ikke for å kaste bort penger. Men jeg mener det er grunn til bekymring når regjeringa sier at de vil prioritere løsninger som er rimeligere enn de som ligger i dagens transportplan. Det gjelder ikke minst med tanke på Tønsberg der det viser seg at det vil være mer krevende enn man hadde tenkt, å finne en god trase. Da må man først og fremst tenke at man bygger for 100 år og at det viktigste må være å finne en god trase med minst mulig ulemper for byutviklinga.

Publisert i jernbane, Stortingsvalget 2017, vestfold | Leave a Comment »

Profitt i velferden: Vil AP gjøre som svenskene?

april 18, 2017 av larsegeland

barnehage

Kongressen i det svenske sosialdemokratiske partiet vedtok nylig å stoppe profittjakten i skole, eldreomsorg og helsevesen. Partiledelsen hadde opprinnelig foreslått mindre omfattende formuleringer, men ble overkjørt av kongressen. Svensk LO jubler over beslutningen.

På torsdag starter Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Spørsmålet om forbud mot profitt på velferdstjenester blir et tema også her. Det er blitt aktuelt etter at SV vedtok å stille krav om at en AP-regjering må gjøre et lignende vedtak som de svenske sosialdemokratene har gjort, om SV skal inngå et fast samarbeid med regjeringa.

Vi trenger ikke bare en ny regjering, men vi trenger også en ny politikk. SV mener at barnehager, skole, asylboliger, eldreomsorg osv ikke kan sammenlignes med vanlige varer eller tjenester. Det handler om tjenester ikke til beste for innbyggerne, ikke tjenester som skal utvikles for å øke profitten til kommersielle selskaper. Som sosialdemokraten Jeanette Olsson fra Bohuslän sa til SVT: ”Jag vill inte höra skola och konkurs i samma mening. Jag vill inte heller höra äldreboende och riskkapital!” Skatteyterne skal vite at deres skattepenger går til velferd og ikke til privat profitt!

Kravet har sterk støtte også i norsk fagbevegelse. Vi er imidlertid mange som spent vil følge debatten på Aps landsmøte. Hvis svenskene kan, burde også norske AP kunne vedta et forbud mot profitt i velferd! DetLARSeggjøre, som vi sier i Vestfold SV! barnehage

Publisert i Sosialpolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Akademia og rasehygiene

april 14, 2017 av larsegeland

downs Aksel Braanen Sterri ved UiO tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene som førte til utryddelsen av over 70.000 mennesker som i følge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene må delta i den offentlige debatten, men må også tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihets-kortet». Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenlignes med angrepene som vi f eks ser i Ungarn der Central European University kanskje må stenge. Jeg tror at UiO i denne saken ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en FrP-er!

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge. Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

Publisert i Sosialpolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Heller dobbeltspor i Vestfold enn ny rullebane på Gardermoen

april 6, 2017 av larsegeland

????????????????????????????????????

Etter å ha lekket godbiter har regjeringen endelig offentliggjort forslaget til Nasjonal Transportplan. Planen bekrefter at dobbeltsporet Tønsberg-Larvik ikke blir realisert: « utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Tonsberg til Skien ligger ikke inne i planperioden.» I tillegg står det at det «arbeides det med losninger som gir lavere investeringskostnader enn i gjeldende NTP.»

At ferdigstillinga av dobbeltsporet utsettes er ikke bare dårlige nyheter for Vestfold. Det er dårlige nyheter for hele Sør-Norge fordi Vestfoldbanen bør være en del av en framtidig jernbaneløsning som bringer folk fra Oslo til Stavanger via Vestfold så raskt at det utkonkurrerer flyet

Tønsberg bør absolutt ha en jernbanestasjon sentralt plassert i byen. Hvis folk må transporteres med shuttle til og fra sentrum og jernbanen, havner byen på et sidespor. I tillegg vil det ikke bidra til at vi klarer å vri trafikken fra bil til jernbane. Men, det er åpenbart at det er konfliktfylt å bygge jernbane gjennom byen. Derfor er det dårlige nyheter for byen at regjeringa leiter etter en løsning som er billigere enn hva man tidligere har tenkt. Det er ikke et mål at traseen skal bli dyrest mulig. Men det viktigste er at den blir best mulig for de reisende, og at man bruker de nødvendige midlene for å sørge for å ta mest mulig hensyn til byen. Sporene fra valg av trase Nykirke-Barkåker skremmer: Her valgte regjeringa å spare en milliard og valgte en trase som betyr minst 400 færre reisende hver dag. Når man bygger i et hundreårsperspektiv er en milliard småpenger.

Derfor er det viktig at Vestfold og Telemark står sammen om å si nei til forsinkelse av dobbeltsporet, og si nei til at økonomihensyn skal være viktigste ved valg av trase!

Ellers er det ikke sparekniven som preger denne transportplanen. Rammen er på hele 1000 milliarder. Blir alle veiene som er foreslått i planen bygd, vil det bety en enorm øking av klimagassutslippene. Men planen minner mest om en ønskeliste. Det er ingen som alvorlig tror at Stortinget i de årlige budsjettene vil bevilge så store midler som det vil trenges til denne planen. I hvertfall ikke så lenge vi har en regjering som reduserer de offentlige utgiftene ved å gi 20 milliarder i skattelette til de rikeste!

De totale klimagassutslippene fra transportsektoren er i dag på 16,5 mill. tonn. Det er disse utslippene som har hatt sterkest vekst de siste åra. Regjeringa har ingen annen løsning på å redusere utslippene enn økt bruk av biodrivstoff. Det er en høyst usikker strategi, og vil uansett ikke kunne bidra til en utslippsfri samferdsel som er det vi trenger for å nå Paris-målene våre.

Innenlands flytrafikk og trafikk fra Norge til utlandet bidrar med nesten 3 millioner tonn utslipp. Ikke før Gardermoen har rukket å ferdigstille en stor utbygging av flyplassen, foreslår regjeringa en ytterligere økning med en ny rullebane. Det vil øke utslippene med 28%. Etter SVs mening bør disse pengene heller brukes på en forsering av lyntogforbindelser til de store byene. Her vil Vestfoldbanen spille en viktig rolle.

Publisert i jernbane, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Den ene barndommen din, må bli best mulig

april 1, 2017 av larsegeland

Samtidig som Norge blir stadig rikere får vi også stadig flere fattige barn. Nye tall viser at 11,1 % av barn i Vestfold vokser opp i fattige familier. Det er større andel enn i resten av landet. Til sammen 5054 barn. 5054 enkeltskjebner i lille Vestfold.

Regjeringa gjør ingen ting. I løpet av Erna Solbergs regjeringstid har det blitt stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. Dette er barn som ikke får være med på fritidsaktiviteter og som gruer seg til å komme tilbake på skolen etter ferien fordi de ikke har en spennende reise å fortelle om. Barn som lyver om at de ikke kan komme i bestekameraten sin bursdag, fordi de vet foreldrene ikke har råd til gave.

Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke og var på 10 prosent i 2015, mot 9,4 prosent året før. Spesielt er barn med innvandrerbakgrunn utsatt for fattigdom. Antallet fattige barn med innvandrerbakgrunn har økt med nesten 20 000 på ti år. Men fattigdom i barnefamilier skyldes også i stor grad at familien har en enslig forsørger med for liten inntekt. Ofte er det familier som er avhengig av uføretrygd som er blitt for liten etter at regjeringa fjerna barnefradraget.

Om statistikken hadde nådd 10 prosent på andre områder i samfunnet som arbeidsledighet eller kriminalitet, så hadde det vært utenkelig for politikerne å ikke gjøre noe med problemet. Vi kan ikke ha et samfunn der det er greit at 10 prosent av barna våre lever i fattigdom bare fordi de ikke har en sterk nok stemme inn i regjeringskontorene.

Heller enn å sørge for at flere barn opplever å ha en god barndom, prioriterer regjeringen skattelette for de som har mest og økte taxfreekvoter til de voksne.

Vi må sette i gang tiltak som fungerer både på kort og lang sikt. Vi har bare én barndom. Derfor må vi ta umiddelbare grep for å la folk komme seg ut av fattigdom, samtidig som vi tenker langsiktig for å redusere forskjellene.

Det mest treffsikre tiltaket på kort sikt er å øke barnetrygden. Barnetrygd er en ordning som går til alle, uavhengig av inntekt. En såkalt universell ordning er, i motsetning til behovsprøving, ikke stigmatiserende for dem som trenger det aller mest. Dagens ordning krever ikke et stort byråkrati, slik behovsprøving gjør.

Barnefamilier har høyere utgifter enn andre, noe som er begrunnelsen for barnetrygden. Dette er ikke veldedighet, men en viktig del av vårt felles velferdssystem. Det er en grunn til at alle barn går gratis på skolen, og at vi alle betaler like mye i egenandel hos legen. Poenget er at alle skal ha rett til samme velferd, men at de som tjener mest også betaler mest i skatt. Denne regjeringen har derimot kuttet i skattene til de har mest, mens vanlige folk må ta regninga.

Statistisk Sentralbyrå, Fordelingsutvalget og til og med Kåre Willoch har påpekt hvor viktig barnetrygden er for å redusere økonomiske forskjeller og redusere antall fattige barn. Derfor foreslår SV økt barnetrygd for alle.

Publisert i barnefattigdom, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Hva venter du på?

mars 24, 2017 av larsegeland

Mens andre 18-åringer feirer bursdagen sin med glede, betyr denne fødselsdagen at unge asylsøkerne med midlertidig opphold må pakke sekken for å bli sendt ut av Norge. Da defineres de som voksne, og vil ikke har ikke lenger krav på at noen må kunne ta hånd om dem når de sendes ut.

Norge er blitt det vanskeligste landet i Europa å få opphold i. Mindreårige asylsøkere over 16 år blir i stor grad returnert. Noen av asylsøkerne har imidlertid ikke omsorgspersoner i hjemlandet, eller at de ikke kan returneres fordi de av andre grunner ikke får forsvarlig omsorg ved retur. Det er en gruppe på 316 barn som har fått midlertidig opphold i Norge.

Dette systemet er umenneskelig! SV, KrF og Venstre vil fjerne ordningen. Problemet er at H, FrP og AP ikke vil snu. Hadde AP snudd, ville det være flertall på Stortinget til å endre ordningen.

Utledningsdirektoratet kan fortelle om at forholdene i mottakene er blitt verre. Det er usikkerhet, angst, skolevegring, søvnproblemer og selvskading. UDI har påpekt at de mest bekymret for de unge guttene som må ut når de fyller 18 år. Verger og andre personer som jobber med dette, sier at situasjonen er ganske kritisk. Man skal ikke ha mye fantasi for selv å kunne forestille seg det. Disse ungdommene opplever at de er uønska. Livene deres er satt på vent, mens andre planlegger russetida.

Aps justispolitiske talskvinne, Kari Henriksen sier det «er viktig å opprettholde et sterkt signal om at å sende barn til Norge alene, det er en risikofylt situasjon og en fare for barnet». Disse 316 barna blir ofre for en asylpolitisk kampanje som skal avskrekke andre fra å komme hit.

Norge har undertegnet Barnekonvensjonen der vi forplikter oss til at alle avgjørelser som involverer barn skal tas til barnets beste. Jeg kan ikke se at ordningen med midlertidig opphold kan være i tråd med Barnekonvensjonen.

Sosialistisk Ungdom har satt i gang en kampanje mot midlertidige opphold. De som vil skrive under på oppropet finner det her: https://www.su.no/hva-venter-du-pa/

Publisert i asylpolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

En kaffekopp om barnehageprofitt og fake news

mars 22, 2017 av larsegeland

barnehage

Her om dagen hadde jeg en kaffekopp med Kai Jordahl. Han hadde lest en artikkel jeg hadde skrevet der jeg sa at mitt nyttårsforsett var å være enda mer kildekritisk for å forhindre en valgkamp preget av fake news. Men han hadde også lest en artikkel jeg hadde skrevet om profitt i barnehagene. Der sto det at Kai Jordahl hadde tjent en halv milliard på salget av Espira barnehager. Dette ville han snakke om.

Vi hadde en hyggelig prat. Jeg lærte mye om oppkjøpsfond, eller såkalte equity-hus. Oppkjøpsfondene kjøper bedrifter som de mener de kan utvikle for så å selge dem videre med fortjeneste. Kai Jordahl var ansatt i oppkjøpsfondet CapMan som kjøpte selskapet Barnebygg, utviklet det til barnehageselskapet Espira som seinere ble solgt med en fortjeneste på 300 millioner. I mitt innlegg skrev jeg at Jordahl hadde fått fortjenesten. Det er ikke rett, fortalte Jordahl som bare var ansatt i CapMan. De som hadde tjent pengene var selskapene som hadde skutt inn penger, bl.a. det statseide selskapet Argentum.

Mine kilder for det jeg skrev var Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene» (Oslo: manifest, 2015) samt diverse avisartikler fra Dagens Næringsliv og ulike regionaviser. Det viser også hvordan ukorrekte opplysninger spres, når man bruker ukorrekte avisartikler som grunnlag. Derfor skriver jeg dette.

Jordahl kunne fortelle om at Espira avdekket urimelig høye husleier mellom barnehagedriften og selskapet som eide bygningene før Espira overtok. En slik måte å «gjemme» overskudd på, omtaler jeg også i innlegget mitt. De avdekket også at den forrige eieren hadde latt selskapet betale private utgifter. Jordahl mente at fortjenesten på Espira lå i at de effektiviserte barnehagedriften og fikk ned sykefraværet. Men, pekte han på, fortjenestemarginen var lav. CapMan var et så stort selskap at de ikke kunne finne på uetiske snarveier, mente Jordahl som mente at det var forskjell på barnehagedrift og anbudsdrevne helse og sosialtjenester. Det siste mente han at kommersielle investorer burde holde seg unna.

Jeg skrev også at fondet var lokalisert på Guernsey. Jordahl påpekte at fondet ikke betalte skatt på Guernsey, men at det heller ikke ville ha betalt skatt i Norge. Det er eierne av fondet som betaler skatt. Plasseringen på Guernsey forklarte Jordahl med at det rett og slett er vanskelig å tiltrekke seg norsk kapital fordi den i alt for stor grad blir plassert i eiendom som på grunn av lav skattlegging er mye lønnsommere enn å investere i produksjon.

Samtalen endret ikke mitt syn på at vi bør holde kommersielle drivere vekk fra barnehagene. Hvis man stiller de samme krav til private barnehager som til kommunale mht lønn, pensjonsvilkår osv vil fortjenestemarginene bli små. Mange private barnehager har mindre pensjonsutgifter enn kommunale. Det skyldes ofte dårligere pensjonsbetingelser for de ansatte, men også der pensjonsbetingelsene er like vil utgiftene ofte være lavere fordi de ansatte er yngre. Det er altså en utgift som vil minske mulighetene til å tjene penger på sikt.

Jeg er også skeptisk til at norske myndigheter investerer i kommersiell barnehagedrift. Det betyr at norske myndigheter gjør seg avhengige av inntekter fra privatisering av offentlige tjenester.

SV-leder Audun Lysbakken utfordret nylig finansminister Siv jensen fra FrP på å finne ut hvor mye skattekroner som går til fortjeneste. Det var hun overhodet ikke interessert i å finne ut av. SV har som en av sine hovedsaker til valget å sørge for at skattekroner brukes til omsorg og ikke til profitt. Som skatteyter har jeg interesse av det. Det trengs mer åpenhet om fortjenestene innen bransjer som barnehager, asylmottak, barnevern og helse og sosialtjenester. Det er selvfølgelig også viktig at vi som er mot velferdsprofitt er helt nøyaktige i det vi skriver.

Publisert i barnehager | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »