Lars Egelands blogg

Flertallet støtter SVs krav om lærernorm

mai 18, 2017 av larsegeland

Vi må sikre oss nok lærere, skriver KrFs Anders Tyvand i TB. Det er SV helt enig i. Ja, faktisk mer enn det: Å få en lærernorm som regulerer hvor mange elever det kan være pr lærer, er et av de kravene SV stiller for å støtte en ny regjering. En meningsmåling utført av IPSOS viser at SV har folkets støtte i dette kravet.

Hele 61% av de spurte mener at flere lærere er det viktigste tiltaket som vi kan gjennomføre for å styrke kvaliteten på skolen. Hele 75 % av SV-velgerne mener dette, og det er flertall både blant Aps velgere, Senterpartiet, Miljøpartiet og KrFs velgere. Ja også flertallet av FrPs velgere støtter SV-kravet. Ser vi derimot på velgerne blant KrFs samarbeidspartier V og H er de uenig i å få flere lærere.

Anders Tyvand skriver at KrF allerede har fått gjennomslag for å få ansatt flere lærere. I budsjettforhandlingene med H og FrP fikk KrF penger som skulle gå til å ansette flere lærere. Men pengene ble gitt til kommunene uten øremerking. Og ikke bare det. Samme dag som Tyvand skriver i TB, kan andre aviser fortelle at Utdanningsdirektoratet har gitt beskjed til kommunene at de ekstra pengene ikke må brukes til annet enn vikarer, fordi det ikke er gitt at det ble mer enn en engangsbevilgning. Hvis man ikke øremerker midlene eller innfører en lærernorm er faren stor for at det heller ikke blir flere lærerstillinger!

Derfor er det så viktig å få en lærernorm. SV stiller krav om maks 15 elever pr lærer på 1-4. klassetrinn, og maks 20 elever pr lærer for de eldre barna. Spesialundervisning skal holdes utenom. Dette er et krav som SV står sammen med både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen om.

AP sier nei til en lærernorm som skal gjelde på hver skole. De vil ha en lærernorm basert på antall elever i kommunen. Det betyr at vi kan ha kommuner med små klasser i utkantene og store klasser i sentrumsområdet. Det er en mye billigere ordning, men den løser ikke problemet som handler bom at det skal være gruppestørrelser som sikrer at elevene blir sett og fulgt opp av læreren. Med dagens meningsmåling som viser at vi har folket i ryggen i denne saken, mener vi kravet om en lærernorm er mulig å vinne! Men det blir ingen lærernorm uten regjeringsskifte!

Publisert i Stortingsvalget 2017 | Merket med skolepolitikk | Leave a Comment »

Vestfold risikerer hundrevis av offentlige arbeidsplasser – kan reddes med nytt stortingsflertall

mai 10, 2017 av larsegeland

Det er et miljøtiltak om fylkesmann Per Arne Olsen slipper å pendle, for han kommer sikkert til å bruke bil

«Spiller vi våre kort dårlig, kan vi miste flere hundre offentlige arbeidsplasser. Arbeidsplasser som er viktige for hele Vestfold» sier Bent Moldvær som er varaordfører for FrP i Tønsberg. Han er redd for at fylkesmannen flyttes til Telemark. Den tryggeste måten å hindre det på er å sørge for at det blir flertall av AP, SP og SV på Stortinget til høsten. SV vil kjempe for å nullstille hele regionreformen.

Men får FrP, H, KrF og V det som de vil blir Vestfold slått sammen med Telemark. Det vil hverken Vestfold eller Telemark. Men regjeringa har bestemt at antallet regioner i Norge skal reduseres fra 19 til 10. Hvorfor, det vil si hva slags oppgaver de nye regionene skal ha, er helt uavklart. Avtalen om hvordan Norgeskartet skal se ut i framtida er framforhandlet en sen kveldstime mellom regjeringa og støttepartiene. Stortingsrepresentantene Morten Stordalen (frP), Kårstein Eidem Løvaas (H) og Anders Tyvand (KrF) innrømmer at ingen har lyttet til hverken dem eller Vestfold-politikerne. Nå står kampen om hvor fylkesmannsembetet.

Regjeringas regionreform er blitt et kaos. Få av regionene blir slik fylkespolitikerne har ønsket dem. Skulle man kjøre over lokaldemokratiet burde man i hvertfall hatt noen kriterier på hvordan de nye regionene skal bli. Det har man tydeligvis heller ikke hatt. De varierer i størrelse og utstrekning, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre en desentralisering av makt fra Stortinget.

I dag har Høyre dessuten gått fra valgløftet sitt om å avvikle helseregionene. Yngre Legers Forening er blant dem som sammen med SV har argumentert for at drift av sykehusene ville være en naturlig oppgave for de nye regionene. Men Høyre og AP ønsker ikke folkevalgt styring med helsepolitikken. De ønsker ikke at politikerne skal kunne stilles til ansvar for det som 4 direktører i helseregionene i dag avtaler på lukkede direktørmøter.

Forhåpentligvis får vi et valgresultat som gjør at vi kan nullstille denne meningsløse regionreformen. Så kan vi begynne en diskusjon om hvilke oppgaver som kan desentraliseres til regionene og hvilke oppgaver som kan tas fra halvprivatiserte løsninger som helseforetakene, og legges til folkevalgt regionstyring. Når det er klart kan vi diskutere hva som da vil være naturlige regioner.

Publisert i vestfold | Leave a Comment »

Barnevernspenger til velferdsprofitører

mai 10, 2017 av larsegeland

av Lars Egeland og Grete Wold

VG har de siste dagene fortalt om stiftelsen Fyrlykta som har tjent titalls millioner på å formidle og drifte fosterhjem på vegne av det offentlige. Det er et grovt eksempel på hvordan penger som skulle gå til utsatte barn, i stedet ender opp hos velferdsprofitører. Nok et godt argument for det generaloppgjøret med velferdsprofitten som SV mener vi må ta. Barnevernet er en av de sektorene hvor vi ønsker et forbud mot å ta ut profitt.

Selskapet Fyrlykta, som har en egen avdeling i Sandefjord, utgir seg for å være en ideell aktør som skal skaffe fosterfamilier til Barnevernet. De har lurt ut store summer for å berike seg selv, selv om ideelle virksomheter ikke skal ta ut penger. Staten mangler åpenbart kontroll med denne organisasjonen, og har ikke slått ned på de som står bak på den måten de åpenbart burde. Oslo kommune gjorde det som også staten burde gjort, de avsluttet kontrakten med Fyrlykt i 2016, etter at advarsler i 2014 ikke førte frem.

Staten ved BUFDIR må være i stand til å kontrollere at man er i stand til å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Det er åpenbart når VG presenterer denne saken, at staten ikke har god nok kompetanse. Hovedpoenget i all grunnleggende velferd må være at fellespenger skal gå til å skape velferd for folk flest, ikke formuer til noen få. At barnevernspenger forsvinner til fortjeneste, er helt uakseptabelt.

Som følge av at både sentralt embetsverk og kommunale politikere og administrasjon ikke turte å utfordre EØS-avtalen, har Norge i all for stor grad åpnet opp for private barnevernsaktører. De kan være krevende å kontrollere, og det har utviklet seg en del tilbud som har svært dårlige arbeidsvilkår der barnevernsansatte er kontraktører i stedet for fast ansatte. Vi mener det skal være en offentlig oppgave å rekruttere og å følge opp fosterhjem.

Innlegg fra Lars Egeland og Grete Wold

Publisert i barnevern, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Nei til å åpne nye oljefelt!

mai 8, 2017 av larsegeland

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet? Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der. Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

Publisert i oljeboring, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Ny vurdering av oppreising og erstatningsordninger

mai 2, 2017 av larsegeland

Vi trenger en ny gjennomgang av de offentlige oppreisings- og erstatningsordningene. Dette er nødvendig for å vurdere blant annet om de som har vært utsatt for mobbing skal kunne få en slik erstatning. Andre grupper kan også være aktuelle, slik som blant annet Kysthospitalbarna som tilbrakte mange år på tuberkulose-sjukehusene langs kysten.

Her om dagen inviterte jeg Tor Bernard Slaathaug på en kopp kaffe. Noen vil huske han som en ung Høyre-politiker i Tønsberg. Etter mange år i utlandet, har han de siste 2-3 årene jobbet som generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne. Jeg har vært opptatt av oppreisingsordninger før. I 2010 fikk vi Oppreisingsordninga for tidligere barnevernsbarn i Vestfold. Sammen med bl.a. Kai Stene i Prosjekt Oppreising hadde jeg engasjert meg i denne saken slik at vi faktisk fikk snudd det politiske flertallet i Vestfold-kommunene til å støtte oppreisingsprosjektet. På Stortinget har jeg tidligere vært med på behandling av den særegne oppreisningsordningen for tyskerbarn.

Stortinget har en kompensasjonsordning som heter Rettferdsvederlagsordningen. Det er en ordning som kan gi kompensasjon til personer som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige – stat, kommune eller fylke – i forhold til andre på samme tid. I tillegg har det vært etablert egne ordninger for bestemte grupper slik som tatere/romani og samer og kvener.

I tillegg har vi voldsoffererstatningen som gis til folk som har fått en personskade som følge av en straffbar handling. Da slipper man selv å kreve penger fra overgriperen, men kan søke om voldsoffererstatning.

I tillegg kan man selvfølgelig gå rettens vei. Det er krevende både med hensyn til at det koster, og at bevisbyrden ligger på saksøkeren. Det kan være vanskelig å dokumentere f.eks. at en kommune har ansvar for manglende utdanning, mobbing e.l.

Oppreisningsordningene skal være et alternativ til rettsak, der formålet framfor alt er å gi en oppreisning. Det betyr en erkjennelse på at man har vært utsatt for overlast eller overgrep. Dokumentasjonskravet vil være mindre, men det vil også erstatningsbeløpet være.

Det vil trolig stadig dukke opp nye grupper i velferdssamfunnet som mener at de har vært utsatt for overlast. Det kan gjelde de såkalte Kysthospitalbarna der vi kan høre historier om barn som lå gipset i årevis nesten uten å få besøk. Ikke alle barna på tuberkulose-sykehusene opplevde oppholdet som et overgrep. Men folk har krav på – og har godt av – at deres historie blir tatt på alvor og at de blir trodd. Derfor har samfunnet betalt ut en erstatning til barn på barnehjem i Vestfold som mente seg utsatt for dårlig behandling. I disse tilfellene var ofte arkivmateriale borte slik at dokumentasjonenb var vanskelig. At noen fikk erstatning, betød ikke at det ikke også var barn på barnehjem som opplevde det som en trygg og god oppvekst.

Nå tror jeg det er på tide at Stortinget vurderer endringer i Rettferdsvederlagsordningen. Slik praksis har utviklet seg omfatter den ikke mobbing. Jeg ser at det kan være problemer knytta til erstatning for mobbing. Å føle seg mobbet kan være veldig subjektivt, og det kan være vanskelig å dokumentere andres overgrep. Ikke minst er det vanskelig å dokumentere at det offentlige har forsømt seg i å gripe inn mot mobbing. Mobbing er dessverre alt for utbredt, og mange politikere vil derfor være bekymra for utgiftene hvis det skulle gis erstatning. På den annen side er oppreisingen for mobbing også en måte der den som er blitt mobbet kan komme seg videre i livet ved å bli trodd på sin historie. Derfor trenger vi en mulighet for oppreising.

På samme måte må man vurdere å la oppreisingsordningen omfatte Kysthospitalbarna og internatbarna i Finnmark. I det siste tilfellet ble små barn sendt av gårde på internat og i alt for stor grad overlatt til seg selv med sjeldne besøk hjem. For de med lengst vei kunne det innebære at de bare kom hjem til jul og sommer slik Per Edvard Johnsen på fjellstua Nedre Mollesjokk har fortalt om til NRK Finnmark.

Dette er en sak jeg vil jobbe for om jeg blir valgt inn på Stortinget. Her bør det være mulig å samle flertall fra flere partier!

Publisert i Sosialpolitikk | Leave a Comment »

Ikke enspora, men dobbeltsporet i hodet

april 25, 2017 av larsegeland

Regjeringa dropper planen om å ferdigstille dobbeltsporet på Vestfoldbanen innen 2030, slik nåværende Transportplan legger opp til. Når jeg påpeker at regjeringa har råd til en tredje rullebane på Gardermoen, men ikke dobbeltspor på jernbanen, synes Høyres Kårstein Eidem Løvaas at jeg er enspora.

I 2013 angrep Eidem SV og AP for at vi ville ferdigstille i 2030. Den gang mente Løvaas at Vestfoldbanen burde ferdigstilles innen 2026. Så seint som i januar 2015 sa Løvaas at «pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «. Nå er han fornøyd med at dobbeltsporet Tønsberg-Sandefjord er skjøvet ut i det blå.

Jeg ville forstått det om han hadde kjempet for Vestfold og tapt. Men han er så strålende fornøyd med regjeringas forslag at det ikke er noe som tyder på at han har kjempet for Vestfold.

Løvaas viser til at Holmestrandparsellen ble åpnet i fjor, og at Larvik-Porsgrunn åpnes neste år. Det er begge to prosjekter som ble igangsatt av den rød-grønne-regjeringa. Holmestrandparsellen var opprinnelig planlagt som to byggetrinn. SV ville legge til rette for hurtigtog med stasjon inne i fjellet. Når Eidem tar dette til inntekt for sin regjering, glemmer han at FrP faktisk stemte mot hele prosjektet.

Når SV setter 3. rullebane på Gardermoen opp mot dobbeltspor i Vestfold, er det for å vise at det finnes penger. Løvaas forsvarer enda en ny Gardermoen-utbygging med at det bor folk i dette landet som ikke har jernbane, så stemmer selvsagt det. Men strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger er blant Europas mest trafikkerte flystrekninger. Og på disse strekningene går det faktisk tog! Ingen land på det europeiske fastlandet har større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Vi flyr over dobbelt så mye som svenskene! Å ikke bygge dobbeltspor i Vestfold, betyr at realiseringen av den såkalte Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold, utsettes ytterligere. Sør-Vest-banen kan bli et jernbanetilbud for halve Norges befolkning!

Det er innen transport at klimagassutslippene har økt mest de siste åra. Målet er å få en utslippsfri samferdsel. Da må vi satse på utslippsfrie biler på biogass eller elektrisitet. Men det vil ikke være nok. Vi må ha en effektiv jernbane som forbinder byene og landsdelene. Derfor er det skuffende at Eidem som stortingsrepresentant for Vestfold er så fornøyd med at det ikke skal bygges dobbeltspor til Larvik!

Skal vi nå klimamålene må også annen kollektivtrafikk bygges ut. Det er den andre Vestfold-skuffelsen i Nasjonal Transportplan. Vestfold har lenge jobbet for å bli med i regjeringas satsing på miljøvennlige byområder. Nå slår Nasjonal Transportplan fast at den ordningen ikke skal utvides.

SV er selvfølgelig ikke mot at man finner kostnadseffektive løsninger for å bygge jernbane. Jeg er ikke for å kaste bort penger. Men jeg mener det er grunn til bekymring når regjeringa sier at de vil prioritere løsninger som er rimeligere enn de som ligger i dagens transportplan. Det gjelder ikke minst med tanke på Tønsberg der det viser seg at det vil være mer krevende enn man hadde tenkt, å finne en god trase. Da må man først og fremst tenke at man bygger for 100 år og at det viktigste må være å finne en god trase med minst mulig ulemper for byutviklinga.

Publisert i jernbane, Stortingsvalget 2017, vestfold | Leave a Comment »

Profitt i velferden: Vil AP gjøre som svenskene?

april 18, 2017 av larsegeland

barnehage

Kongressen i det svenske sosialdemokratiske partiet vedtok nylig å stoppe profittjakten i skole, eldreomsorg og helsevesen. Partiledelsen hadde opprinnelig foreslått mindre omfattende formuleringer, men ble overkjørt av kongressen. Svensk LO jubler over beslutningen.

På torsdag starter Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Spørsmålet om forbud mot profitt på velferdstjenester blir et tema også her. Det er blitt aktuelt etter at SV vedtok å stille krav om at en AP-regjering må gjøre et lignende vedtak som de svenske sosialdemokratene har gjort, om SV skal inngå et fast samarbeid med regjeringa.

Vi trenger ikke bare en ny regjering, men vi trenger også en ny politikk. SV mener at barnehager, skole, asylboliger, eldreomsorg osv ikke kan sammenlignes med vanlige varer eller tjenester. Det handler om tjenester ikke til beste for innbyggerne, ikke tjenester som skal utvikles for å øke profitten til kommersielle selskaper. Som sosialdemokraten Jeanette Olsson fra Bohuslän sa til SVT: ”Jag vill inte höra skola och konkurs i samma mening. Jag vill inte heller höra äldreboende och riskkapital!” Skatteyterne skal vite at deres skattepenger går til velferd og ikke til privat profitt!

Kravet har sterk støtte også i norsk fagbevegelse. Vi er imidlertid mange som spent vil følge debatten på Aps landsmøte. Hvis svenskene kan, burde også norske AP kunne vedta et forbud mot profitt i velferd! DetLARSeggjøre, som vi sier i Vestfold SV! barnehage

Publisert i Sosialpolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Akademia og rasehygiene

april 14, 2017 av larsegeland

downs Aksel Braanen Sterri ved UiO tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene som førte til utryddelsen av over 70.000 mennesker som i følge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene må delta i den offentlige debatten, men må også tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihets-kortet». Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenlignes med angrepene som vi f eks ser i Ungarn der Central European University kanskje må stenge. Jeg tror at UiO i denne saken ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en FrP-er!

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge. Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

Publisert i Sosialpolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Heller dobbeltspor i Vestfold enn ny rullebane på Gardermoen

april 6, 2017 av larsegeland

????????????????????????????????????

Etter å ha lekket godbiter har regjeringen endelig offentliggjort forslaget til Nasjonal Transportplan. Planen bekrefter at dobbeltsporet Tønsberg-Larvik ikke blir realisert: « utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Tonsberg til Skien ligger ikke inne i planperioden.» I tillegg står det at det «arbeides det med losninger som gir lavere investeringskostnader enn i gjeldende NTP.»

At ferdigstillinga av dobbeltsporet utsettes er ikke bare dårlige nyheter for Vestfold. Det er dårlige nyheter for hele Sør-Norge fordi Vestfoldbanen bør være en del av en framtidig jernbaneløsning som bringer folk fra Oslo til Stavanger via Vestfold så raskt at det utkonkurrerer flyet

Tønsberg bør absolutt ha en jernbanestasjon sentralt plassert i byen. Hvis folk må transporteres med shuttle til og fra sentrum og jernbanen, havner byen på et sidespor. I tillegg vil det ikke bidra til at vi klarer å vri trafikken fra bil til jernbane. Men, det er åpenbart at det er konfliktfylt å bygge jernbane gjennom byen. Derfor er det dårlige nyheter for byen at regjeringa leiter etter en løsning som er billigere enn hva man tidligere har tenkt. Det er ikke et mål at traseen skal bli dyrest mulig. Men det viktigste er at den blir best mulig for de reisende, og at man bruker de nødvendige midlene for å sørge for å ta mest mulig hensyn til byen. Sporene fra valg av trase Nykirke-Barkåker skremmer: Her valgte regjeringa å spare en milliard og valgte en trase som betyr minst 400 færre reisende hver dag. Når man bygger i et hundreårsperspektiv er en milliard småpenger.

Derfor er det viktig at Vestfold og Telemark står sammen om å si nei til forsinkelse av dobbeltsporet, og si nei til at økonomihensyn skal være viktigste ved valg av trase!

Ellers er det ikke sparekniven som preger denne transportplanen. Rammen er på hele 1000 milliarder. Blir alle veiene som er foreslått i planen bygd, vil det bety en enorm øking av klimagassutslippene. Men planen minner mest om en ønskeliste. Det er ingen som alvorlig tror at Stortinget i de årlige budsjettene vil bevilge så store midler som det vil trenges til denne planen. I hvertfall ikke så lenge vi har en regjering som reduserer de offentlige utgiftene ved å gi 20 milliarder i skattelette til de rikeste!

De totale klimagassutslippene fra transportsektoren er i dag på 16,5 mill. tonn. Det er disse utslippene som har hatt sterkest vekst de siste åra. Regjeringa har ingen annen løsning på å redusere utslippene enn økt bruk av biodrivstoff. Det er en høyst usikker strategi, og vil uansett ikke kunne bidra til en utslippsfri samferdsel som er det vi trenger for å nå Paris-målene våre.

Innenlands flytrafikk og trafikk fra Norge til utlandet bidrar med nesten 3 millioner tonn utslipp. Ikke før Gardermoen har rukket å ferdigstille en stor utbygging av flyplassen, foreslår regjeringa en ytterligere økning med en ny rullebane. Det vil øke utslippene med 28%. Etter SVs mening bør disse pengene heller brukes på en forsering av lyntogforbindelser til de store byene. Her vil Vestfoldbanen spille en viktig rolle.

Publisert i jernbane, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Den ene barndommen din, må bli best mulig

april 1, 2017 av larsegeland

Samtidig som Norge blir stadig rikere får vi også stadig flere fattige barn. Nye tall viser at 11,1 % av barn i Vestfold vokser opp i fattige familier. Det er større andel enn i resten av landet. Til sammen 5054 barn. 5054 enkeltskjebner i lille Vestfold.

Regjeringa gjør ingen ting. I løpet av Erna Solbergs regjeringstid har det blitt stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. Dette er barn som ikke får være med på fritidsaktiviteter og som gruer seg til å komme tilbake på skolen etter ferien fordi de ikke har en spennende reise å fortelle om. Barn som lyver om at de ikke kan komme i bestekameraten sin bursdag, fordi de vet foreldrene ikke har råd til gave.

Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke og var på 10 prosent i 2015, mot 9,4 prosent året før. Spesielt er barn med innvandrerbakgrunn utsatt for fattigdom. Antallet fattige barn med innvandrerbakgrunn har økt med nesten 20 000 på ti år. Men fattigdom i barnefamilier skyldes også i stor grad at familien har en enslig forsørger med for liten inntekt. Ofte er det familier som er avhengig av uføretrygd som er blitt for liten etter at regjeringa fjerna barnefradraget.

Om statistikken hadde nådd 10 prosent på andre områder i samfunnet som arbeidsledighet eller kriminalitet, så hadde det vært utenkelig for politikerne å ikke gjøre noe med problemet. Vi kan ikke ha et samfunn der det er greit at 10 prosent av barna våre lever i fattigdom bare fordi de ikke har en sterk nok stemme inn i regjeringskontorene.

Heller enn å sørge for at flere barn opplever å ha en god barndom, prioriterer regjeringen skattelette for de som har mest og økte taxfreekvoter til de voksne.

Vi må sette i gang tiltak som fungerer både på kort og lang sikt. Vi har bare én barndom. Derfor må vi ta umiddelbare grep for å la folk komme seg ut av fattigdom, samtidig som vi tenker langsiktig for å redusere forskjellene.

Det mest treffsikre tiltaket på kort sikt er å øke barnetrygden. Barnetrygd er en ordning som går til alle, uavhengig av inntekt. En såkalt universell ordning er, i motsetning til behovsprøving, ikke stigmatiserende for dem som trenger det aller mest. Dagens ordning krever ikke et stort byråkrati, slik behovsprøving gjør.

Barnefamilier har høyere utgifter enn andre, noe som er begrunnelsen for barnetrygden. Dette er ikke veldedighet, men en viktig del av vårt felles velferdssystem. Det er en grunn til at alle barn går gratis på skolen, og at vi alle betaler like mye i egenandel hos legen. Poenget er at alle skal ha rett til samme velferd, men at de som tjener mest også betaler mest i skatt. Denne regjeringen har derimot kuttet i skattene til de har mest, mens vanlige folk må ta regninga.

Statistisk Sentralbyrå, Fordelingsutvalget og til og med Kåre Willoch har påpekt hvor viktig barnetrygden er for å redusere økonomiske forskjeller og redusere antall fattige barn. Derfor foreslår SV økt barnetrygd for alle.