Daglig leder av Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord og Lars Egeland på SVs landsmøte
I oktober vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall, en resolusjon om å lage å lage en internasjonal folkerettslig avtale om forbud mot atomvåpen. Avtalen skal lages etter mønster av avtalene mot biologiske og kjemiske våpen. Initiativet til den nye offensiven mot atomvåpen, kom fra den rød-grønne regjeringen i form av det såkalte «humanitære initiativet» der utgangspunktet er at de menneskelige kostnadene ved atomvåpen er så enorme at vi ikke har noe å stille opp med humanitært om atomvåpen skulle bli brukt. At dette initiativet kommer nå, er ikke overraskende. Det ser nemlig ut som vi står overfor en ny rustningsspiral med nye atomvåpen som er utformet ikke bare som globale avskrekkingsvåpen, men som nå blir laget for virkelig å brukes.
Med den blå-blå-regjeringa endret holdningen til nedrustning seg. I stedet for å støtte arbeidet, har Norge nå arbeidet aktivt mot FN-flertallet. Alle verdens land er invitert til å delta i forhandlingene som starter nå i slutten av mars i New York. Norge blir blant få land som holder seg borte, mens NATO-landet Nederland vil delta.
Som stortingskandidat for SV og medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen, er jeg selvfølgelig glad for vedtaket. Noen sier at det vil sette en stopp for mulig regjeringssamarbeid med AP. Det vil jo AP avgjøre, men vi har fått mye positive tilbakemeldinger nettopp fra atomvåpen-motstandere i AP som mener at dette vil gi dem støtte når de skal sloss for det samme på Aps landsmøte.
Aps nestleder Hadja Tajik, sier at Aps langsiktige mål er å ha en verden uten atomvåpen. SV er heller ikke så naive at vi tror at et folkerettslig forbud vil føre til at atomvåpnene forsvinner over natta. Norge sto også sentralt i forbudet mot klasebomber som er en internasjonal avtale ratifisert av nærmere 100 land. Men USA er fortsatt ikke blant dem. Likevel har avtalen gjort det politisk mye vanskeligere å bruke slike klasebomber. Og da Norge var med å lage avtalen, var AP først like skeptisk som de i dag er til atomvåpen-forhandlinger.
Da forhandlingene om forbud mot biologiske våpen kom i gang i 1975 var det faktisk på bakgrunn av at USA tilbød seg ensidig å destruere sine våpen.
Jeg har vanskelig for å tro at AP vil si nei til samarbeid med SV i solidaritet med president Trump som nå sitter i Det hvite hus og kontrollerer atomknappen. Mer enn noen gang trenger vi initiativ for å gjøre det vanskeligere å kunne true med, eller bruke atomvåpen. Og hvis de ikke kan brukes, har det ingen mening i å bruke milliarder på å lage nye.
I ikke-spredningsavtalen forplikter de 5 gamle atom-maktene seg til gjensidig nedrustning. Det er en forpliktelse de ikke har fulgt opp. Verden er blitt et farligere sted på grunn av dette, og på grunn av at det i dag er lettere å få tilgang til radioaktivt materiale og teknologien gjør det enklere å skaffe seg atomvåpen. Derfor gir det håp at det nå er tatt et nytt initiativ om å lage en folkerettslig avtale. Initiativet har full oppslutning blant humanitære organisasjoner som Røde Kors. Et parti som SV har ambisjoner om å endre verden, da er det naturlig at vi stiller oss i spissen for atomvåpenmotstanden!
SV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.
Det har skapt oppmerksomhet at stortingsmeldinga om studiekvalitet i høyere utdanning ikke har med et eneste ord om bibliotek. Vi er overraska over at det går an å skrive en hel melding om studiekvalitet uten å berøre også bibliotekets rolle. Særlig når målene handler om en læring tilpasssa mer digitalisering, forskningsbasert læring, frafall og gode arbeidsplasser for studentene.
I alle hemmelighet forhandler 23 av verdens rikeste land om en handelsavtale som skal legge til rette for en storstilt privatisering av offentlige tjenester. Avtalen heter TISA. Norge er blant landene som forhandler sjøl om man prinsipielt mener at slike forhandlinger skal skje i rammen av Verdens Handelsorganisasjon. Der er problemet at u-landene kjemper i mot en avtale som vil legge dem åpent for multinasjonale selskaper. Det farligste med avtalen er at formålet er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer og sørge for at privatiseringer ikke kan omgjøres.
Lars Egelands blogg 