Det er tid for å handle for å redde kysttorsken: Vi må straks opprette en midlertidig maritim vernesone som omfatter hele Oslofjorden og Drammensfjorden nord for Slagentangen/Larkollen der alt fiske forbys, unntatt med snøre og stang. Det innebærer bl.a. forbud mot garnfiske, trål, bunnfiske og lysfiske.
Kysttorsken i Skagerrak er rødlistet med status som nær truet. Særlig svak er bestanden i ytre Oslofjord. I følge Havforskningsinstituttet har fangsten av småtorsk på strekningen Hvaler til Aust Agder falt med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Torsken har betydning som matressurs. Men framfor alt har fritidsfisket betydning for folkehelsa – både psykisk og fysisk, ved at tusener av mennesker bruker fjorden i sin fritid. En undersøkelse fra 2016 konkluderte med at det er 386,000 fritidsfiskere i Oslofjorden – 94 % er nordmenn. Nesten halvparten av befolkningen har fisket en eller flere ganger i fjorden!
Gjennom mange år har forskerne advart for faren ved at torskebestanden blir så liten at den kollapser. Erfaringer fra bl.a. Canada viser at når en bestand kommer under en kritisk grense kan den bli for liten til at den kan bygges opp. Erfaringer fra andre steder slik som Florida, viser at hvis man setter inn tiltak i tide, vil fiskestammen ta seg opp igjen – til fordel for alle!
Havforskningsinstituttet mener at fritidsfisket i Oslofjorden utgjør den største belastningen. Hver enkelt fritidsfisker tar selvfølgelig mindre kvanta, men det store antallet fritidsfiskere bekrefter betydningen fisketuren med mulig matauk har for mange mennesker. Men sjøl om mye fisk tas med stang og snøre, utgjør ikke disse redskapene noen fare for flora og fauna i fjorden.
Men også fritidsfiskerne må ta sitt ansvar. Det kan være aktuelt å innføre begrensinger på hvor mye fisk man skal ha lov til å fiske, såkalt bag-limits. Jeg er mer skeptisk til å innføre avgift eller godkjenningsregler for fritidsfiskere. Muligheten til å fiske er en del av allemannsretten og norsk kystkultur, og folk vil føle det som et overgrep om vi må skaffe oss godkjenning for å ta med fiskestanga på tur. Ville det neste bli godkjenning for å plukke bær?
En midlertidig vernesone skal ha som formål å sørge for at torskestammen vokser. Vi har gode erfaringer fra tilsvarende vernesoner for hummer. Det er ikke meningen å innføre et varig vern, tvert imot er formålet å få til bedre fiske i framtida. Vernesonen må følges opp med forskning slik at vi kan få en status for fiskebestanden ved innføringen, og kan følge med i utviklingen. Ikke minst trenger vi mer kunnskap om hva bortfallet av ålegress, tang og tare har å si for torsken. Men vi kan ikke vente på tiltak på disse områdene. Vi må ved å være før var og gjennomføre tiltak nå. Forskningen kan vise om det vil være behov for enda sterkere begrensninger i fisket.
I Øresundområdet er det mye torsk. Der har det vært forbud mot trålfiske i mange år. Prøvefisking etter rekefangst i Troms viste at man fikk 80 kg reker og en bifangst på 14 kg som besto av 2200 torskeyngel. Fra andre steder er nøkkeltallet at for hvert kilo reker man fisker opp, ødelegges 5 kg fisk.
Vi ønsker ikke å komme yrkesfiskerne til livs. Ved å sette vernegrensen ved Slagentangen er det fortsatt muligheter for fiskere fra Hvasser og Hvaler. Men det må være et mål å begrense fiske fra fiskebåter uten tilhørighet i Oslofjorden. Også yrkesfiskerne har interesse av at torskestammen vokser.
Å redde kysttorsken er en viktig miljøsak – og en viktig folkehelsesak. Fjorden og fisken skal være folkets eie – alle vi som bor langs fjorden. Dette er en sak jeg vil følge opp om jeg blir valgt til Stortinget til høsten.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer å bosette 170 000 kvoteflyktninger i løpet av 2017. Dette er basert på de kvotene som statene har meldt inn at de tar imot, og er kun 14 prosent av behovet. Samtidig har ikke antallet asylsøkere som kommer til Norge vært lavere på 20 år. I 2016 søkte 3 460 personer om beskyttelser. I år ser det ut til at denne trenden fortsetter med kun 1 593 asylsøknader på de fire første månedene. Grunnen til at så få kommer er massive tiltak for å hindre dem i å passere grensene inn i Europa. I tillegg til at Norge har en så ekstrem returpolitikk at andre europeiske land har vegret seg for å bruke retten til å returnere folk til Norge. Det betyr ikke at behovet har forsvunnet.
SV vil ha en grønn samferdselspolitikk. Vi legger fram et forslag til Nasjonal Transportplan innenfor samme rammer som regjeringen, men omdisponerer fra forurensende motorveier til kollektivtrafikk og jernbane. Vestfoldbanen blir framskyndet med 5 milliarder ekstra i første planperiode, samt 8 milliarder ekstra til dobbeltspor Tønsberg-Larvik i andre planperiode.
Politiet i London skjøt terroristene i London etter kun 8 minutter. Det viser at det er nødvendig at vi væpner norsk politi, sier justisminister Amundsen. Han glemmer at heller ikke det britiske politiet er generelt bevæpnet. 
Den 5. mai er verdens miljødag. Det gir en god grunn til å minne om at menneskeskapte klimaendringer allerede er en realitet, selv om det fremdeles finnes klimafornektere helt inn i norske regjeringskontor. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, og klimaforskernes varsler om framtidsværet for vårt fylke gir grunn til uro. For Vestfold varsler klimaforskerne at årstemperaturen vil øke med omlag 4,5 °C. Det blir flere dager med mye nedbør, og høyere nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør. Faren for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred øker, og vi vil få flere og større regnflommer.
Flere unge sliter med depressive tanker i Vestfold, enn i resten av landet. Tallet øker, og det er verst blant de unge jentene. Dette er blant funnene fra den siste Ungdata-undersøkelsen der over 10.000 elever i ungdomsskolen og i 1. klasse på videregående i Vestfold har deltatt.
