Lars Egelands blogg

Laksefiske i Hardanger – en saga blott? På tide å lukke døra til fiske-fjøset

september 28, 2012 av larsegeland

Et bilde fra den gang det var fisk å få i Hardanger

I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er det 93 laksevassdrag. 8-9 laksebestander er truet eller tapt pga innblanding av rømt oppdrettsfisk. På Jæren der det ikke er oppdrett, er tilstanden best. Mer enn halvparten av elvene i Hordaland er stengt for fiske, likevel tar fiskebestandene seg ikke opp. Fylket er et katastrofeområde for villaks.

Det klare vitenskapelige rådet er at dette skyldes lus fra oppdrettsanlegg, rømt laks, og i mindre grad forsuring og vassdragsregulering. Hardanger er landets mest intensive oppdrettsområde med mye rømt fisk i elevene pga lite villaks. I følge Atle Kambestad i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) prøvde fiskeforvaltningen å si fra på 90-tallet om hvilken vei det gikk for villaksen. Varslene ble oversett fra politisk hold som var mer opptatt av å fremme oppdrettsnæringa. Nå er det opp til politikerne å handle, hvis ikke er laksefiske i Hardanger en saga blott.

Ingvill Størksen som er politisk rådgiver for Sp i Energi og Miljøkomiteen, og jeg på Lingalaks sitt oppdrettsanlegg

Jeg har vært på to dagers tur til Hardanger for å studere fiskeforvaltning og forholdet mellom villfisk og oppdrettsfisk. Turen var lagt opp av Norsk jeger og Fiskerforening med foredrag fra DN, Kystdirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norske Lakseelver, Hardanger Villfisklag, Statkraft og oppdrettsnæringa.

Oppdrettsnæringa har hatt en eventyrlig utvikling. Det begynte som en attåtnæring i distriktene. Nå er det storindustri. Den gode sida ved det er at det gir arbeidsplasser og forsyner verden med mat. Samtidig fører industrien med seg miljøulemper som har vært undervurdert av politiske myndigheter. Det er ikke snakk om villfisk eller oppdrett. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli, og har trolig et potensiale for ytterligere ekspansjon. Men da må miljøulempene tas på alvor og løses. I dag er oppdrettsnæringa i strid med Stortingets forutsetninger om en bærekraftig næring

Lakselus

Lakselus er ikke noe som kom med oppdrettsnæringa. Lakselus er omtalt første gang på 1600-tallet. Zoologen Henrik Nikolai Krøyer beskrev arten og gav den det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis i 1837. Problemet nå er at det finnes millioner av lakselus-verter i mærene i fjordene.

Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen når denne går opp i elven. Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opp til 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann.

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Villaksen får problem når det blir produsert mer lus. Den primære effekten av lakselus er redusert vekst. Redusert vekst i svake, ville bestander kan i verste fall føre til en svekkelse av reproduksjonen, i følge Havforskningsinstituttet. Det man ser i Hardanger er at til tross for at det settes ut store mengder smolt som vandrer ut av elva, så dør den i sjøen før den kommer tilbake. I Hardanger er dødeligheten 10 ganger over normalen. Der det er lite lus er overlevinga større. Til tross for økt fokus på luseplagen, er situasjonen uendra de siste 3 åra.

Rømming

Vi vet ikke hvor mye laks som rømmer fra oppdrettsanlegg. Det er trolig sterk underrapportering fra næringa. Oppdrettsfisken har andre genetiske egenskaper enn villfisk. Slik må det være: Oppdrettsfisken er et husdyr som skal trives i fangenskap. Det betyr at det er viktig at den ikke blander seg med villfisk. Der det fra før er sterke villfisk-stammer klarer villfisken seg bedre i forhold til rømt fisk. Men der villfiskstammene er redusert, er innblanding av rømt fisk ødeleggende. Det er altså en ond spiral der vi ikke klarer å bygge opp villfiskstammene, som i Hardanger. Til tross for tiltak for å redusere rømming de siste åra, har næringa i den samme tida vokst så kraftig at effekten av tiltakene mot rømming er spist opp.

Døra til fiskefjøset må lukkes

Det er behov for et teknologisk sprang for oppdrettsnæringa: Miljøpåvirkningene fra næringa har passert grensa for det som kan aksepteres. Vi må lukke døra til fiske-fjøset! Oppdrettsnæringa består ikke av skurker, men av hardt arbeidende mennesker som gjør mye for næringsvekst i distriktene. Men de mange små økologiske fotavtrykkene gjør at det samlet blir for mye.

Nå skjer det en teknologisk utvikling i retning av lukkede anlegg. Gassprodusenten AGA åpna nylig et forskningssenter i Ålesund. AGA leverer oksygen til oppdrettsnæringa. I lukka anlegg må oksygen settes til, og AGA ser at det ligger en framtid her. Lukkede mærer vil være mer stabile med hensyn til rømming. Ikke minst kan de plasseres i mindre værutsatte områder, siden man uansett er avhengig av å pumpe inn vann og tilsette oksygen. Luseplagen vil være løst ved slike anlegg ved at vann kan tas inn fra en dybde der lusa ikke overlever.

Men Oppdrettsnæringa frykter for lønnsomheten hvis det stilles krav om lukkede anlegg. Det er imidlertid ikke sikkert at det vil bli vesentlig dyrere. Investeringen vil muligens bli større, men levetida til anleggene vil bli lengre.

I dag er det ca 50.000 tonn biomasse i oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. Oppdrettsnæringa ønsker økte konsesjoner over hele landet. En slik økning bør skje gjennom at mer av biomassen legges i lukkete anlegg. Smolt produseres i dag i lukka anlegg på land. Deretter settes den ut i åpne mærer med en gjennomsnittlig produksjonstid på 15-18 måneder før den slaktes. En kan tenke seg at smolten i stedet settes ut i lukkede anlegg inntil fisken har nådd en størrelse der den settes ut i åpne mærer. På den måten kan produksjonstida i de åpne mærene bli redusert. Det økologisk kritiske er mengden biomasse i åpne anlegg som må trappes ned. På sikt bør lukkede anlegg bli standarden.

Vasskraftregulering og fiske

Visste regjeringa hva den gjorde på 1970-tallet, spurte Rolf Jensen jobber som miljørådgiver i Statkraft. Regjeringa prioriterte kraft på bekostning av miljø. Han slo fast at Manøvreringsreglementet som setter grenser og stiller krav til Statkraft i forhold til konsesjonene, ikke er godt nok. Av hensyn til turismen er det for eksempel krav om minimumsvannføring i Vøringsfossen om sommeren. Men uten vann om vinteren, dør fisken. Statkraft ver pålagt å sette ut fisk, men opplever en unaturlig høy dødelighet, særlig om vinteren, sa Jensen. Han så fram til vilkårsrevisjonen som for Eidsfjord-utbygginga kommer i 2015. Med det nåværende manøvreringsreglementet har vi ikke oppnådd målet om en bærekraftig villfiskstamme, sa Jensen. Hans løsning var en økt hensyntaking til fisk i villkårsrevisjonen, inkludert vannføring også om vinteren, muligens på bekostning av sommer-vannføringa for å unngå for store økonomiske tap.

Publisert i Miljø, naturvern, oppdrettsfiske | 3 Comments »

100 millioner mer til skogvern

september 25, 2012 av larsegeland

Onsdag var miljøminister Bård Vegar Solhjell og jeg på skogtur sammen med blant annet Nina Jensen som er generalsekretær i WWF – Verdens Villmarksfond. Anledningen var at WWF sammen med Naturvernforbundet og SABIMA har laget en rapport om skogvern der de har listet opp de 50 viktigste områdene i landet som de mener bør vernes først. I rapporten foreslår de en opptrapping av skogvernet slik at 10 % av skogen er vernet. I dag er det bare litt over 2 %. Da Nina Jensen overleverte rapporten til Bård Vegar Solhjell kunne han fortelle at SV har fått gjennomslag for en sterk øking av midlene til frivillig skogvern i Statsbudsjettet for neste år. I inneværende år er det satt av 130 millioner, men til neste år kommer det 100 millioner til. Det var en nyhet som ble særdeles godt mottatt!

Skogturen gikk langs Lysakerelva – en naturperle midt i et tett befolka område på grensa mellom Bærum og Oslo. Vi var heldige med været også. Mens regnet fossa ned om morgenen kom sola fram og skinte klart gjennom grønt løvverk. Langs Lysakerelva har skogen fått passe seg sjøl. Gamle trær har falt over ende og er levested for et utall av arter. som vi fikk en orientering om på veien langs elva. Her finnes det mose-arter som bare finnes her i Norge, og sjeldne sopparter som vi studerer på bildet nedafor.

Bård Vegar Solhjell, Lars Egeland, Nina Jensen og kvinnen bak rapporten, Trude Myhre – som er fra Andebu i Vestfold

Skogvern er en viktig sak for SV av flere grunner: Å bevare den gamle skogen og la gamle trær få råtne og bli en del av karbonlageret i skogbunnen er viktig for å ta vare på artsmangfold og for å hindre CO2-utslipp. Skogen gir flotte muligheter for oss mennesker til kontakt med naturen og friluftsliv. Lista som miljøorganisasjonenen har utarbeida over områder som bør vernes snarest, er det både skogområder i folks nærmiljø, og større skogområder lengre fra folk. På lista finnes rike lavlandsskoger, bekkekløfter, kalkskoger, boreal regnskog og olivinfuruskog som er skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å verne.

Det frivillige skogvernet har blitt en suksess. Både naturvernorganisasjonene og grunneierne ønsker mer vern, det er bare penger det står på. Nina Jensen oppfordret til at det skulle lages en nasjonal plan for skogvern. Bård Vegar Solhjell lovet at det var noe han skulle vurdere.

Publisert i Miljø, skogvern | Leave a Comment »

Støtte til Fagforbundets kamp for pensjonsrettigheter i privat omsorg

september 17, 2012 av larsegeland

I dag hadde Fagforbundet en markering utafor Træleborg sykehjem i Tønsberg, til støtte for de ansatte i kommersielle omsorgsbedrifter som streiker for å få like gode pensjonsretter som de kommuneansatte.

Fylkesleder i Fagforbundet, Merete Dahl og jeg holdt appeller. Jeg sa i min appell at SV mener det er en selvfølge at pensjonsrettigheter blir en sentral del av de ordinære tariff-forhandlingene også i privat sektor. NHO Service har lagt seg på en prinsipiell og konfronterende linje ved å nekte å øke pensjonene og nekte å ta med bestemmelser om pensjon i tariffavtalen.

Forskjellene i pensjon kan utgjøre opp til 30.000 for den enkelte ansatte. Disse pengene utgjør to ting: Det er konkurransefortrinnet til de private driverne og det er fortjenesten til eierne – vi mener ikke at hardarbeidende kvinner i dårlig betalte omsorgsyrker skal betale den prisen!

Publisert i sosial dumping | Leave a Comment »

Rekkehus fra 1964 – rehabilitert til energi-plusshus!

september 11, 2012 av larsegeland

Dette rekkehuset i Asker bruker 6000 kwh strøm i året og produserer 3500 kwh gjennom solcellepanelene på taket. Kjell Eikeland er Hafslunds første Pluss-kunde som ikke bare kjøper strøm gjennom Hafslund, men som også leverer ca 1500 kwh i året! I dag var jeg på besøk i huset sammen med Ida Spjelkavik og Stein Haugan fra Zero og Therese Karlseng som er rådgiver for SV på Stortinget. (Alle fotos: Stein Haugan)

Den forrige eieren av rekkehuset brukte 35.000 kwh i året i energi. Eikeland har byttet vinduer til 3-las- og 2-lagsvinduer. Veggene som var isolert med 10 cm glassvatt, er etterisolert med 10 cm ekstra. Han har boret en energibrønn og henter jordvarme som han bruker til vannbåren varme i gulvene som er etterisolert. Og han har kjøpt solcellepaneler og omformer fra et firma i Tyskland. Han brukte sjøl ca 20 timer på å montere panelene på taket, i tillegg har han en styringsboks i kjelleren som han trengte elektriker for å få koplet til sikringsboksen. I sikringsboksen har han en måler av den typen som etterhvert skal ut i alle norske hjem. Den gjør det mulig å fjernlese strømforbruket detaljert – dvs ned til timeforbruk.

Solcellepanelet ses såvidt på taket

I Tyskland leveres slike solcelle-løsninger som hyllevare. Også på Bauhaus i Danmark kan du nå bestille slike løsninger. Bare i løpet av et kvartal i Tyskland ble det installert like mye ny solenergi som tilsvarende 10% av norsk vannkraftproduksjon. Forskjellen mellom Danmark, Tyskland og Norge er at de har såkalte feed-in-tariffer der solcelle-energi subsidieres, – samt at nettleverandøren er pålagt å ta i mot overskuddstrøm fra husene. I Norge er det opp til nettleverandøren, og det finnes lite kompetanse. – Jeg har nok kostet Hafslund en halv million i arbeidstid, først og fremst ved at de måtte endre fakturasystemet til å være tilpasset at kunder også kan levere strøm, sier Eikeland. – Men nå er den jobben gjort en gang for alle!

Strømmen som Eikeland selger får han såkalt Nordpool-pris for, pluss et tillegg for tap på noen få prosent. Det betyr at det ikke er mye penger å tjene på salg av strøm. Pengene tjenes først og fremst på det du slipper å kjøpe. Eikeland beregner en avskrivingstid på anlegget på 30 år. Prisen pr kilowatt-time er på 1 kr og 40 øre. Det er en høy pris, men i det drøye året som har gått siden Eikeland monterte syustemet er prisene blitt mer enn halvert på solcelle-paneler. Med en pris på ca 70 øre er solenergien konkurransedyktig.

Siden det er et eldre rekkehus i et etablert bo-område har Eikeland bare lagt panelene på det eksisterende taket. Det har litt for lite helling til å være effektiv vår og høst. Hvis han hadde valgt bevegelige solpaneler kunne han ha produsert opptil 60% mer energi. På hytta si har Eikeland et frittstående panel som kan vendes mot sola. Her er produksjonsrekorden satt en kald og klar dag i februar. Det er nemlig en utbredt misforståelse at solenergien er størst om sommeren, den er størst på klare og kalde vinterdager, da energien også trengs mest!

Eikeland er fornøyd med at han med et eldre hus har oppnådd et så lavt energiforbruk, men han fremholder at den økte komforten er like viktig. Nå er hele huset på 240 m2 varmt og godt, det er slutt på å samles foran oljekaminen for å holde varmen på kalde dager.

Her er styringsenheten for solenergianlegget. En ledning kommer fra taket og går videre til sikringsboksen.

Her er styringspanelet. Det regna ganske tett da vi var der, det betyr at det nesten ikke var solenergiproduksjon.

Eikelands bestilling til oss i SV er at NVE må få beskjed om å utforme en forskrift som tvinger nettselskapene til å ta i mot strøm fra private kunder, bransjen må få beskjed om å legge til rette for dette med nødvendige tekniske og nkommersielle avklaringer – og ikke minst informasjon til installatører, leverandører og sluttbrukere! Den jobben tar vi!

Publisert i energi, solenergi | 1 Comment »

Det grønneste huset: Er gammelt like grønt som nytt?

september 5, 2012 av larsegeland

40 % av energien i Norge brukes til hus. Vi må begrense bruken av fossile brennstoff og frigjøre elektrisk energi til bedre formål enn husoppvarming. Men mer enn 90 % av den boligmassen vi skal leve med i 2020, er allerede bygd. En fjerdedel av husene er like gamle eller eldre enn meg – da regnes også hus som gamle. Er de best eller verst for miljøet?

Regjeringa har varsla nye krav til hus, vi snakker om såkalt passivhusstandard og nullutslippshus. Men hvordan forholder vi oss til de husene som allerede er bygd. Dette var tema på en konferanse som Fortidsminneforeningen inviterte til i dag, i samarbeid med Arkitekthøgskolen og Riksantikvaren.

I løpet av det kommende Stortingsåret skal regjeringa legge fram en ny Kulturminnemelding, samtidig som regjeringa i løpet av høsten skal legge fram mål og tiltak for energiøkonomisering i eksisterende hus.

Fortidsminneforeninga hadde hentet inn Patrice Frey fra USA. Hun har arbeidet med å sammenligne nybygg mot gamle hus. Hennes konklusjon var i kortform at total renovering av eldre hus førte til at de ble karbonnøytrale etter ca 25 år, det vil si at utslippene fra renoveringa er mindre enn utslippene fra oppvarmingen som spares ved renovering. Sammenligner man dette med nybygging så vil nye bygninger være karbonnøytrale etter 40-50 år. Frey kom fra Portland der omtrent 1% av bygningsmassen hvert år rives for å gi plass til ny bebyggelse. Det betyr at man kan spare 15% av de totale klimagassutslippene i regionen ved å rehabilitere hus i stedet for å rive og bygge nytt.

Marte Bono fra Riksantikvaren viste til en lignende norsk undersøkelse av et hus på Bakklandet fra begynnelsen av 1800-tallet, sammenlignet med å bygge et nytt lavenergihus. De ble sammenlignet med en beregnet levetid på 60 år. Da kom total rehabilitering ørlite grann bedre ut enn nybygging. Med en lengre levetid vil det nye lavenergihuset komme best ut.

Etter min mening er det ingen aktuell motsetning i Norge mellom bevaring og rehabilitering av gamle hus – og bygging av nye hus med lave utslipp. Vi må gjøre begge deler! Vi trenger f eks flere boliger! Samtidig vil vi ikke nå våre mål om energisparing og klimakutt uten samtidig å redusere energiforbruket i eldre hus. Thomas Martinsen viste til at det lar seg gjøre å oppnå de samme energisparegevinstene i eldre hus, som ved nybygging. Økonomisk sett må det skje ut fra flere behov enn energisparing, det vil si at det må tenkes energisparing når man allikevel skal rehabilitere. Vi har bare ca 0.8-3 millioner kvadratmeter tømmerhus fra før 1900, mens vi har 18 mill. kvadratmeter enebolig fra tida 1900-1940, og enda større bygningsmasse av lite energieffektive husbankhus fra etterkrigstida. Sjøl om noen av dem også bør bevares, utgjør de et stort potensiale for energisparing og mindre utfordring med tanke på kulturminnevern!

Søren Vadstrup fra Danmark slo et slag for gamle vinduer. 25 % av vinduene i Danmark er gamle dvs fra før 1960. 95 % av vinduene som kasseres er helt eller nesten helt i orden. Slike gamle vinduer kan holde i 200 år med minimal pleie. Problemet i dag er ofte for mye vedlikehold, mente Vadstrup: En iårlig inspeksjon av kittfalsene, et strøk linolje hvert 5 år og linoljemaling hvert 10 år er nok. Det betyr 25 minutters arbeid i året pr vindu, fordelt med mer omfattende vedlikehold hvert 30 år, mente han. Mens nye vinduer er kassable etter 10-20 år. Med nye varevinduer med dobbelt glass, er gamle vinduer det mest energieffektive valget!

Publisert i klima, Miljø | 1 Comment »

august 30, 2012 av larsegeland

God artikkel om Nasjonalparker! Vi vil ha flere – og ikke minst må det satses på formidling via Nasjonalparksentere og naturveiledere

Heidisblogg

Det er 50 år siden Soria Moria-slottet i norsk fjellnatur ble verne og Norge fikk sin første nasjonalpark. La oss bruke 50-årsmarkeringen til å sette oss mål for mer vern. Fremdeles er det seks fylker i Norge som ikke har en nasjonalpark.

Førstkommende helg er den offisielle feiringen av 50 års jubileet for opprettelsen av Rondane som Norges første nasjonalpark. Norge var ikke noe foregangsland innenfor natur- og miljøvern for 50 år siden. Sverige hadde fått sine fem første nasjonalparker så langt til bake som i 1909, og USA vernet Yellowstone som sin første nasjonalpark allerede i 1872. Den første norske naturvernloven som ble vedtatt av Stortinget i 1910 åpnet ikke for muligheten til å opprette nasjonalparker, det var først med naturvernloven av 1954 at det ble mulig å lage nasjonalparker også i Norge.

I 1957 sto fjelloppsynsmannen Normann Heitkøtter i spissen for et massivt lokalt initiativ for å få…

Vis opprinnelig innlegg 1 548 ord igjen

Publisert i naturvern | Leave a Comment »

Miljøturne Verdens Ende – Nordkapp

august 6, 2012 av larsegeland

I hele august er jeg på farta med bobil, sykkel og kano – fra Verdens Ende til Nordkapp og Finnmarksvidda. Turen skal handle om villrein, rovdyr, Verdenskulturarv, miljøvennlige arbeidsplasser, tidevannskraft, vind- og vannkraft og også gasskraft på Melkøya, om forvaltning av laksefiske osv. Jeg blogger hver dag – du finner innleggene under overskriften Miljøturne Verdens Ende – Nordkapp – meny øverst på sida – eller ved å bruke denne linken.

Ved starten på Ilene Naturreservat, Tønsberg

Publisert i media, reisebrev | Leave a Comment »

Freedom Flotilla: Estelle til Oslo – og så Gaza

august 3, 2012 av larsegeland

I dag kom seilskonnerten Estelle til Horten på vei inn til Oslo der båten vil ligge i helga. Skipet er en del av en planlagt tredje flotilje av skip for å bryte blokaden av Gaza. Jeg var sjøl i Gaza i fjor høst. Der opplevde jeg at Israels blokade dels fører til en sterk varemangel, men også at noen blir svært rike på å smugle varer gjennom tunnellene på den Egyptiske grensa inn i Gaza. Smuglinga demper varemangelen, men gir høye priser og stor urettferdighet. I tillegg er det slik at blokaden hindrer eksport fra Gaza. I Gaza produseres det feks en del jordbær, som ikke kan eksporteres vanlig. Men når det går gjennom israelske selskaper kan disse jordbærene likevel komme over grensa og bli videreksportert som israelske varer. Det er da ingen tvil om hvor fortjenesten blir liggende.

Blokaden av Gaza er folkerettsstridig og rammer befolkninga og samfunnet sterkt. Kampanjen Freedem Flotilla eller Ship to Gaza gjør derfor en viktig jobb dels for å rette oppmerksomhet mot blokaden og styrke kravet om at den må oppheves! Lykke til for Estelle som du kan høre mer om gjennom denne videoen:

Publisert i Gaza | Leave a Comment »

Engasjerte ungdommer på NU-sommerleir

august 2, 2012 av larsegeland

Embla holder innledning om klima og samferdsel: Vi må kjøre mindre bil, vi må kjøre mer kollektivt og vi må ha mer miljøvennlig drivstoff.

I dag har jeg vært på besøk på Natur og Ungdoms sommerleir i Fevik. Halvannet hundre ungdommer kom på onsdag og skal være til søndag. Dager fulle av sosialt samvær, men med mye politisk læring og skolering. Regnet bøtta ned da jeg var der. Ungdommene lå i telt, men ikke alle var nok like vant til å sette opp telt. I regnet hang teltdukene slappe. En myndig NU-leder Silje Lundberg beordet alle ut for å stramme barduner, Silje har en fortid som Speider.

NU-leder Silje Lundberg underviser maktkamp-gruppa i effektivt påvirkningsarbeid og lobby-virksomhet.

Dessverre kræsja dette årets sommerleir med sommerleirene til både Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom, derfor ble det litt færre deltakere i år enn ellers. Men engasjementet var på toppog de som var der så ut til å hygge seg.

Da jeg kom til leiren var det en kort diskusjon mellom NU-lederne om gårsdagens Dagsrevy-oppslag om Ecofuel. En mente at selskapet burde anmeldes til Forbrukerombudet for å ha tatt navnet ECO i bruk for et fossilt drivstoff. Silje var klar: Ecofuel er et blindspor, dette er oljebransjen og bilbransjens forsøk på å grønnvaske fossilt drivstoff slik at man kan glemme andre tiltak for å redusere biltrafikken. At forslaget om avgiftsfritak får støtte fra de borgerlige partiene, overrasker ikke.

Lunsj

Jeg var invitert til å fortelle om «Spillet omkring Klimameldinga». Det gjorde jeg, men hva jeg sa forbli mellom NUerne og meg – og skal ikke på trykk. Men deltagerne på Maktkamp-gruppa kom med gode og relevante spørsmål og kommentarer.

Publisert i Miljø | Leave a Comment »

Sjøkabel eller høyspentmaster på Kråkerøy og Hvaler?

juli 31, 2012 av larsegeland

Jon Sandem fra Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler med over 5400 underskrifter mot høyspentmaster – flere underskrifter enn det er innbyggere på Hvaler!

Øking i antall fastboende og økt bruk av hyttene på Hvaler gjør at den enkle ledningsforbindelsen som ble bygget i 70-åra ikke har nok kapasitet. Derfor har Hafslund Nett søkt om å få bygge en ny regional kraftledning. Nå står hyttebefolkningen og de fastboende sammen i engstelse for å at det skal bygget en ny trase med 23 meter høye høyspentledninger over boliger, barnehager, skoler og hytter.

Fredrikstad kommunestyre har enstemmig gått inn for en sjøkabel forbi Kråkerøy. Hvaler vil også gjerne ha sjøkabel, eller nedgravd kabel under sykkelstien på øya. Problemet er selvfølgelig at sjøkabel trolig vil være dobbel så dyr.

Tirsdag var jeg på Kråkerøy og Hvaler og møtte representanter for Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler, samt styremedlemmer i Fredrikstad SV som hadde invitert meg dit. Stortinget har i vår behandla nettmeldinga. Den slår fast at det er et stort behov for å bygge ut nettkapasiteten, og at det som hovedregel skal skje med luftspenn. Så kommer enkeltsakene, slik som her. En alternativ trase er vest på øya, her er det lite bebyggelse men stor konflikt med naturinteresser og dyreliv. Mer øst på øya blir det konflikter med bebyggelse. Det er jo underlig at det er slik at man har lov å legge en høyspentledning inntil 9 meter fra et hus. Men hvis du vil bygge et hus, har du ikke lov å bygge nærmere enn 40 meter. Ikke rart at de som bor mellom 9 og 40 meter fra høyspentledninga føler seg utrygge på konsekvensene av stråling fra ledningene.

Saken er nå til behandling i NVE og den vil trolig bli avgjort av Olje og Energidepartementet. Sjøl om vi må godta luftspenn på mange store nye høyspentledninger, virker det lite framtidsretta å etablere nye traseer i lufta i et så tett befolka område. Strømkablene inn til husene er i dag lagt i bakken i stedet for i lufta. Jeg tror at også høyspentkabler i tette bo-områder bør legges i bakken eller i sjøen der det er mulig. Det er bra at Fredrikstad SV står på for denne saken, og jeg vil bringe deres synspunkter inn i Energi og miljøkomiteen.