Lars Egelands blogg

>Flat, bred kulturmoms og målretta tiltak for å fremme norsk litteratur

april 14, 2010 av larsegeland

>
I går hadde Stortinget høring om momsfritak på ebøker. FrPs Ib Thomsen har fremmet et helt bakstreversk forslag. Hans definisjon på ebøker er så snever at den er helt ubrukelig: Nemlig en digital parallellutgave av en papirbok. Det betyr at man snart vil måtte trykke papirbøker for å få momsfritak på den digitale utgaven. Hva med alle andre digitale formater – læreverk på nettet, digitale kunnskapskilder og tidsskriftsartikler osv? Skal momsfritaket gjelder bare for de nye produktene som nå skal selges for bruk på lesebrett – eller for alle digitale kunnskapskilder?

I den nære framtida vil vi se genrer smelter sammen: Mens papirbøker kan ha bilder, vil vi se at digitale bøker også vil inneholde film og lyd. Hvor går skillet mellom hva som skal ha momsfritak og ikke?

Begrunnelsen for at momsfritaket for bøker ble innført i sin tid, var å beskytte norsk språk og litteratur. Momsfritaket koster 1,5 milliarder. Nesten en tredjedel går til å støtte utenlandske bøker på utenlandske språk fordi de er på papir. Deretter går mye til å støtte bestselgerlitteratur – ofte oversatt – uten stor kulturell verdi. Momsfritaket reduserer muligens prisen på bøker i Norge, men betyr også at det går mest støtte til det som selges mest.

Ved siden av momsfritaket har vi Innkjøpsordninga. 1000 eks. av alle norske skjønnlitterære bøker pluss noen oversatte og faglitterære, blir hvert år kjøpt inn og fordelt til bibliotekene. Dette er et virkemiddel som fremmer utgivelsen av bøker på norsk språk av norske forfattere! La oss få en innkjøpsordning for digitale bøker!

Jeg er enig med dem som krever likebehandling av analog og digital kunnskap. Samtidig må vi få en definisjon på hva som er en ebok, som er så brei som mulig. Da er løsninga å innføre kulturnoms på for eksempel 8 % på utgivelser på papir, bøker til lesebrett, digitale kunnskapskilder på nett osv. Dette kan kombineres med andre målretta tiltak for å fremme norsk litteratur som Innkjøpsordning for digitale bøker, økt støtte til oversettelser av kvalitetslitteratur, forfatterstipender osv.

På høringa i Stortinget i går framsto forleggerne, bokhandlerne og forfatterne med liten evne til å tenke nytt. De ber om mer kake så lenge den er gratis, men er ikke villig til å prioritere.

Jeg spurte IKT-Norge om de rett og slett kunne tenke seg moms på papirbøker og nullsats på digitale kilder! Ja, det ville de gå for, på samme måte som vi avgiftsbelegger store og forurensende biler og gir avgiftslettelser til miljøvennlige kjøretøy.

Mest avslørende var Mediebedriftenes landsforening som tok til orde for momsfritak på PDF-utgaver av papiraviser! Vi ser at publikum i stor grad finner seg til rette med digitale aviser og svikter papiravisene. Momsfritak på pdf-aviser er først og fremst en støtte til at folk fortsatt skal abonnere på papiravisene! Avisene og det avislesende publikum ligger bare noen få år foran det boklesende publikum, trur jeg.

Publisert i ebøker | 1 Comment »

>Fredsprisen til Pete Seeger

april 12, 2010 av larsegeland

>
For et par dager siden fikk jeg brev fra Nobelinstituttet om at min nominering av Pete Seeger til årets fredspris var mottatt og akseptert. Det å kunne nominere til fredsprisen er et privilegium som stortingsrepresentanter har.

Hvorfor mener jeg at fredsprisen bør gå til en visekunstner? Etter flere tildelinger til aktive politikere, er det npå tide å gi prisen til en som har arbeidet på grasrtotnivå, en som har brukt kunsten til å engasjere mennesker over hele verden. Det har Pete gjort.

Nomineringa er blitt vel tatt i mot i USA der det blant annet var tatt et initiativ fia Facebook til en gruppe med mål om at Pete Seeger skulle nomineres. Nå er han nominert.

I brevet til Nobelkomiteen skriver jeg blant annet:

Pete Seeger, eller egentlig Peter Seeger, (født i Patterson, New York i USA den 3. mai 1919) er en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere. Helt fram til i dag har Pete Seeger vært aktiv som en samfunnsbevisst kunstner engasjert i fredsarbeid. Han har inspirert generasjoner av andre kunstnere og artister til å bruke sin musikk i arbeid for fred.
Som en framtredende musiker har sangene hans, opptredende og hans samfunnsdeltakelse bidratt til å engasjere folk, særlig ungdom, i kamp mot krig, atomvåpen, for internasjonal solidaritet og økologisk ansvar. Han har engasjert mennesker, fra alle samfunnslag og på tvers av generasjoner, i å bygge en bedre og mer sivilisert verden.

Pete Seeger har knytter verden sammen med sanger fra Kina, Sovjetunionen, Israel, Cuba, Sør-Afrika og republikanske Spania. Han har fortalt ukjente historier slik som historien om Crispus Attucks, født som slave, som var den første mannen som døde ved starten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Han bidro aktivt til borgerrettsbevegelsen i USA gjennom sanger som «We Shall Overcome» som er kjent over hele verden. I fredsbevegelsen fra 1950-årene og til i dag har en sang som ”Where have all the flowers gone” blitt et samlende symbol. Hans sang ”Rainbow race” – kjent i Norge som ”Barn av regnbuen” er på samme måte blitt en sang som inspirerer til miljøengasjement.
Under MacCarthy-tida måtte Pete Seeger møte for Komiteen for Uamerikansk virksomhet. Han ble hindret i å tjene til livets opphold og praktisere kunsten sin på nasjonalt nivå, men han fortsatte å opptre på fagforeningsmøter, sommerleire, videregående skoler, høgskoler og universitet. Hans personlige offer og integritet er et godt eksempel for andre mennesker.
Pete Seeger har levd etter rådet fra sin mentor Paul Robeson, som sa: «Kunstneren må velge å kjempe for frihet eller slaveri …»
Bertolt Brecht sa det slik: «Kunst er ikke et speil holdt opp til virkeligheten, men en hammer som skal forme det.»
Kulturarbeidere som bruker kunsten for sosial og politisk forandring, vet hvor vanskelig det er å få anerkjennelse uten å måtte trivialisere kunsten eller motsatt å henvende seg til en kulturell elite. Pete Seeger alltid holdt seg til prinsippet om at folkemusikk ikke bare er «god kunst», men at den representerer folks liv og erfaringer. At folkemusikken tar opp undertrykking og utbytting som var tydelig også for folk uten formell utdanning. Dermed er «folkemusikk» ikke søt og sjarmerende eller foreldet, men gjennom Pete, en levende, pulserende form for kultur.
Med ordene til den østeuropeiske forfatteren Milan Kundera: «kampen om folks makt er kampen for hukommelsen og mot å glemme». Pete’s talent, sans for anstendighet og ukuelige tro på, som Anne Frank sa, at «i hjertet er folk stort sett gode», er unikt.

Det er på tide at kulturelt arbeid mottar anerkjennelsen av at kunst og kultur har stor innflytelse og global rekkevidde, at det ikke bare er et medium for underholdning, men utdanning, medfølelse og handling. En fredspris til Pete Seeger vil være en anerkjennelse ikke bare av han, men av alle de han har inspirert gjennom generasjoner – og at kunstens betydning for å skape en opinion for fred og internasjonal forståelse over landegrensene.

Derfor vil jeg foreslå at Pete Seeger som kandidat til Nobels fredspris 2010. Han er et fyrtårn av integritet og prinsipper i en tid som ellers er preget av fravær av disse egenskapene.

Publisert i fredspris, Kultur | Leave a Comment »

>Over 2, 2 millioner til tiltak for barn og unge i Vestfoldbyer

april 9, 2010 av larsegeland

>Barneminister Audun Lysbakken har i dag sendt brev til Tønsberg, Sandefjord og Larvik med den gode nyheten at de får til sammen 2 290 000 millioner kroner fra årets bevilgning til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Av dette er i overkant av 1,9 mill. kroner øremerket spesielle tiltak for barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer i de tre byene.

Tønsberg 155 000, Sandefjord er tildelt 5 000 og Larvik 150 000 kroner til ungdomstiltak. Pengene benyttes til tiltak som bidrar til å bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom, særlig i alderen 12 til 25 år. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tilskuddsordning retter seg mot barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er høyt prioritert. Tiltakene skal særlig rettes mot ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud og gi økte muligheter for kvalifisering, inkludering og mestring.

I tillegg er Larvik tildelt kroner 780 000 til fem fattigdomstiltak. Tønsberg mottar 600 000 kroner til et fattigdomstiltak. Sandefjord er tildelt 300 000 kroner til blant annet ”Ungdomsteam NAV” som er arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge utsatte i alderen 16 – 25 år.

De øremerkede midlene for tiltak mot fattigdomsproblemer er særlig tiltenkt områder med store levekårsproblemer. Tilskuddene kan bla. benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter, og til bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for unge med liten eller mangelfull utdanning. I tillegg gis det støtte til langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer.

Et av prosjektene som får et større beløp er Norskskolen i Larvik. Det gjelder innvandrere som skal lære norsk. Nå skal deltakerne her lage varm mat til ungdomsskoleelevene i byen – et praktisk handslag og en god måte å lære norsk på gjennom å praktisere språket. Ellers synes jeg også at det er hyggelig at unginfo som er et prosjekt SV har kjempa for i Tønsberg, får penger.

Her er oversikten over prosjektene:

Sandefjord:
Ungdomstiltak: Kurs- og skiweekend for utsatte ungdommer (5000)

Fattigdomstiltak: Enestående familier v/IOGT (300 000)
Ungdomsteam NAV (300 000)

Larvik:
Ungdomstiltak: Jenter i fokus (50 000)
Fritid i fokus (100 000)
Fattigdomstiltak:
Skolemat i Larvik – ungdomsprosjekt (400 000)
VERKET Ungdom (100 000)

Sommerferie for alle (100 000)
VÅRS – Foreldreveiledningskurs (100 000)
Ferietilbud (80 000)

Tønsberg:
Fattigdomstiltak: Ferie- og fritidsopplevelser (600 000)

Ungdomstiltak: Unginfo (150 000)
Kurs- og skiweekend (5000)

Publisert i barnefattigdom, minoritetspolitikk, vestfold | Leave a Comment »

Fortsatt håp for Støperiet

april 8, 2010 av larsegeland

Bilde: Kaldnes sett fra bysida den gangen skipsverften var i gang.

I går måtte Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet innse at de har kastet bort flere år og masse penger på et kulturhus-prosjekt de ikke hadde evne til å gjennomføre. I stortingsvalgkampen brukte Per Arne Olsen Støperiet som bevis på at FrP var et kulturparti. Vi skal bygge kulturhus til en pris av 120 millioner, sa Olsen over to sider i Aftenposten. I går ble dette valgløftet skrinlagt.

Støperi-prosessen startet i helt feil ende. Høyre og FrP med følge av AP har konsekvent i flere år nektet å diskutere penger til drift av kulturhuset. I stedet har de utviklet Støperi-prosjektet til å bli et stadig større prosjekt – et kulturhus for champagne og kanapeer i stedet for et røft kulturhus preget av industri-tradisjonen på Kaldnes. Det kulturlivet har bedt om er kommunal drift med økonomisk støtte som gjør at det lokale kulturlivet har råd til å bruke huset. Problemet er at Kulturskolen mangler penger til husleie og lærere, ikke mangel på lokaler..

Denne konflikten ble tydelig da Bystyret vedtok langtidsbudsjett før jul. Flertallet vedtokl millionkutt på kultur i årene som kommer, til tross for at Støperiet skulle bygges. Det fikk SV til å be om time-out for Støperiet. I går rømte FrP fra valgløftene med halen mellom beina.

Fellesforslaget mellom FrP og AP som fikk flertall betyr at det store Støperi-prosjektet gravlegges. FrP og AP vil begrense seg til å sette i stand den gamle Brøyt-hallen. Men samtidig innebærer vedtaket at rådmannen skal foreta nye utredninger og komme tilbake til Bystyret.

Det betyr at det fra asken av de brustne løftene kan komme til å stige noe nytt. SV foreslo at ved siden av å sette i stand Brøyt-hallen, skal kommunen også bygge et enkelt kulturhus med øvingslokaler, scene og servicefasiliteter. Etter vår mening kan vi lære av hvordan fylkeskommunen bygger sine videregående skoler. Gjennom et samrådsprosjekt med utbyggere kan vi sette en målsum og så bygger vi for de pengene vi har. Vi er overbevist om at vi kan få et velfungerende hus for maksimalt 50 millioner. I tillegg foreslo vi at vi nå må få på plass en driftsmodell for huset. Kommunen må forplikte seg slik at huset kan drives ukommersielt.

Dette forslaget ville blitt nedstemt. Vi foreslo derfor at det ble sendt over til rådmannen for å bli utredet sammen med 0-alternativet til AP og FrP. Når AP også varslet støtte, så FrP at det her ble etablert et nytt flertall av H, AP og SV med FrP i skyggen. Det ville de unngå, dermed støttet de også oversendelsen.

SVs alternativ er likt med det som det frivillige kulturlivet har ønsket og som for eksempel Nick Sandberg tar til orde for i TB i dag. At forslaget ikke ble drept av de store partiene betyr at det fortsatt er håp for Støperiet. Jeg tror det kan bli en lykkelig løsning. Fram til saken på nytt skal behandles av Bystyret må det jobbes hardt av kulturlivet og kulturinteresserte politikere for å få flertall for dette.

Publisert i Kultur, Tønsberg | 1 Comment »

>DATALAGRINGSDIREKTIVET – ET TOTALITÆRT SVERMERI

mars 23, 2010 av larsegeland

>

Lørdag 20. mars arrangerte Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek debattmøte om datalagringsdirektivet. I panelet satt politimester Anne Rygh Pedersen, førstelektor i informatikk ved Høgskolen i Vestfold Lasse Berntzen og jeg.
Nedafor følger innlegget mitt omarbeida til en kronikk:

Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling av opplysninger om hvem som til enhver tid kommuniserer med hverandre, når og hvor det skjer. Det er en trussel mot personvernet, sier Datatilsynet. De karakteriserer det om totalitært svermeri, en lengsel etter en tilstand der individet er underordnet statens behov for kunnskap og kontroll.

De er ikke aleine om å synes det: Forfatningsdomstolene i Romania og i Tyskland har fastslått at direktivet er i strid med deres grunnlover. Datatilsynet mener at direktivet strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, som gjelder minimumskrav for den enkeltes rett til privatliv. Mens vi har vært vant med at mistenkte kan overvåkes etter en domstolsbeslutning, innfører Datalagringsdirektivet det motsatte prinsippet: Etterforskningstiltak mot hele befolkningen.

Datalagringa er ikke noe midlertidig tiltak. Når den først er etablert, vil den ikke avvikles innen overskuelig framtid. Det krever en ubegrenset tillit til staten. Tenk hvis Hitler hadde hatt de dataene som vi eventuelt vil få lagret i framtida om hver enkelt innbygger?

Teknologien har endra seg etter at direktivet ble laget, f. eks. i form av Smart-telefoner som automatisk kopler seg opp til internett mange ganger om dagen for å oppdatere informasjon om været, sportsresultater etc. Det betyr at det ikke bare er øyeblikk av våre liv som blir lagret, men nærmest kontinuerlig hvor du befinner deg. I prinsippet skal ikke innholdsdata lagres. Skal man lagre data om eposter sendt fra internettbaserte tjenester som f eks Google-mail, må man imidlertid også lagre data om hva slags sider den enkelte har besøkt på internett.

Som bibliotekar vet jeg at det jobbes intenst i forskningsmiljøer over hele verden om hvordan man mest mulig effektivt kan trekke ut innhold så presist som mulig fra enorme lagrede datamengder i ulike former som lyd eller tekst. Det er ikke nok å søke på begreper som ”bombe” i noen millioner telefonsamtaler, det vil åpenbart gi for mye uinteressante feil-treff. Informasjonsgjenfinningsmiljøene jobber derfor med mer intelligente redskaper, ofte i regi av militære tjenester. Analyse og gjenfinning i store datamengder vil reint teknologisk være mye mer effektivt enn overvåking. Det er en farlig utvikling. Sjøl om det skal være en kontroll med utlevering av lagrede data, vil det lett kunne argumenteres for at mer utleverte data vil avdekke flere lovbrudd, også lovbrudd som man først egentlig ikke lette etter.

Innholdsdata for sms-er, eposter og internettbruk vil være nødvendig for å kunne domfelle kriminelle f. eks. for å vite hvem som har benyttet seg av en påstått stjålet telefon. Dermed havner man i en stadig mer omfattende kontrollspiral. Det er all grunn til å tro at de organiserte kriminelle, er de som lettest klarer å finne veier rundt kontrollen. Hvilke måter det kan skje på, er ikke utredet. Det er derfor sneversynt og ukritisk at Kripos så sterkt tar til orde for direktivet.

Det er uhyggelig når Justisdepartementet argumenterer med at datalagringa kan være nødvendig for å frikjenne mistenkte. Det er ikke innbyggernes uskyld som skal bevises i en rettstat, enhver skal være uskyldig til det foreligger klare bevis på skyld!

Det politiske bildet er uoversiktlig: Fra før vet vi at AP er for direktivet. Høyre vil gjøre seg vakre for AP og Erna har lovt at de vil stemme for, men partiet er dypt splitta. FrP som har vært mot sammen med alle andre partier, har nå begynt å tvile etter at Kripos ga sin støtte til direktivet. Men det er fortsatt en mulighet for at det kan bli flertall mot i Stortinget!

Foto: Kari Schei, Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek.

Publisert i Bibliotek, datalagringsdirektivet | Leave a Comment »

>Nytt fra Stortinget i mars: Statsbudsjett

mars 18, 2010 av larsegeland

De siste ukene har vært preget av Statsbudsjettet for 2011. Stortingsgruppa har diskutert hva som bør være SVs prioriteringer. Vi har invitert andre organisasjoner til å komme med innspill. Forslag til hovedprioriteringer har vært lagt fram for Svs landsstyre og vi har fått innspill fra fylkene. Sammen kan alt oppsummeres i ordene barn og tog: Vi vil ha mer til kunnskap dvs arbeidet mot frafall i skolen og nye studieplasser i høyere utdanning. Framfor alt mener vi at det trengs et krafttak for barnevernet: Full barnevernsdekning. Antallet henvendelser til barnevernet har økt dramatisk, uten at antalklet ansatte har økt. Det trengs 1500 nye stillinger i barnevernet i kommunene, sier barneminister Lysbakken.

Den andre store prioriteringen er klima i form av en kraftinnsats for toget. Nasjonal Transportplan skal ikke bare gjennomføres, men den må gjennomføres raskere enn vedtatt når det gjelder toget. Derfor lanserte vi forslaget om en flyavløsingsavgift. Det betyr en avgift på 100 kr pr flyreise. Pengene skal øremerkes togutbygging, ikke bare dobbeltspor på Østlandet, men også høyhastighetsforbindelser mellom Oslo og Bergen, Stavanger, Trondheim. Flyet slipper ut 178 ganger så mye CO2 som toget. CO2- avgift på innenriks flyreiser er mindre enn på bil , mens det er ingen ting på utenlandsturer.

Så kom permene fra Finansdepartementet på torsdag forrige uke. Et sett til hver i regjeringen samt et sett til parlamentarisk leder (Bård Vegar) og et sett til finanspolitisk talsperson (meg). Så leste vi til øyet ble stort og vått. Søndag startet regjeringskonferansen på Thorbjørnrud. Først med diskusjon om det makroøkonomiske bildet og skatt, dagen etter diskusjon om forslag til påplussinger og kutt. Etterhvert var det regjeringas underutvalg som tok over drøftingene – dvs Kristin, Liv Signe Navarsete og Jens Stoltenberg – med korte konsultasjoner til oss andre. Det var mange lekkasjer om foreslåtte kutt før konferansen, sannelig er det mye som lekker ut i ettertid også. Men nå skal det jobbes videre med budsjettet og hvordan det ender vet vi først etter regjeringas neste budsjettkonferanse i august.

Men hovedtrekkene har Sigbjørn Johnsen sagt i all offentlighet: Det skal brukes mindre oljepenger slik at vi ikke får press på renta og enda høyere kronekurs. Det vil ramme arbeidsplassene i eksportindustrien hardt. Like viktig for oss er at vi ikke skal bruke opp ressurser og penger som er tenkt til framtidige generasjoner. Det bør være rom for omfordeling i verdens rikeste land. Men regjeringas skatteløfte er et problem: Mens privat velstand stiger for de fleste, skal det offentlige møte nye velferdsoppgaver uten å få mer penger. På lang siktig er det en oppskrift på privatisering og nedbygging av velferdsstaten.

På lørdag var det besøk på Stortinget av en hel busslast med SVere fra Vestfold. Vi var så mange at sikkerhetskontrollen var litt oppgitte. Jeg orienterte i Stortingssalen, mens powerpointen jeg hadde laget fikk jeg ikke tid til å vise. Stortingsbesøket var kombinert teatertur, men midtveis til Oslo tikka det inn en SMS om at «Hustyrannen» som var stykket som Sverne skulle se, var avlyst på grunn av sykdom. Så blei det kino med «En vanlig dag på jobben» i stedet. Seinere i vår kommer det Svere fra Telemark. Det skal også bli hyggelig.

I kveld er jeg på vei til Sandefjord til medlemsmøte i SV der. I går kveld og til morgenen i dag holdt jeg innledning på seminarer i forbindelse med det store bibliotekmøtet der 800 bibliotekarer er samlet på Hamar. Der var det ikke noe hotellrom så jeg måtte tilbake til Oslo i natt for å sove på Stortinget slik at jeg fikk min daglige togdose.

Ellers har jeg hatt besøk på Stortinget i to dager av Sigurd Jordal, en ungdomsskoleelev fra Horten, som ville se hvordan det var på Stortinget som en del av sin arbeidspraksis. Han var med stortingsbetjentene i går på omvisning, og i dag har han sittet på galleriet og hørt debatt om bl.a. Tilstanden i barnevernet. Jeg skulle spandere kake på han, men da jeg skulle betale hadde jeg ikke penger og ingen av kafeene på Stortinget tar kort. Så det endte med at jeg lånte 200 kr av han.

Det er stadig debatt om etikken i Oljefondet. Det er en debatt som må pågå kontinuerlig. Oljefondet kjøper automatisk ca 1,5 % av alle aksjer i verden. Men i enkelte tilfeller lar man være å kjøpe eller selger seg ut, der hvor firmaenes politikk anses som dyp uetisk. Det betyr at Oljefondet eier aksjer i mye rart, f.eks. Nettgambling som til nå ikke har vært omfattet av de etiske retningslinjene. I et oppslag i Vårt Land på lørdag tok jeg til orde for at Oljefondet bør selge seg ut av disse nettgamblingsselskapene. Det var hyggelig at det fikk støtte fra både SP og AP.

Når det gjelder statsobligasjoner har vi ikke etiske retningslinjer. Det betyr at vi kjøper statsobligasjoner i land som vi ikke hadde kjøpt aksjer i om de hadde vært aksjeselskaper. Et eksempel er Israel. I slutten av måneden kommer det en stortingsmelding om Oljefondet. I den anledning har vi krevd at det må lages etiske retningslinjer også for statsobligasjoner. Oljefondet skal ikke drive politikk, blir vi møtt med. Men det er jo nettopp poenget: oljefondet skal ikke drive politikk vet å kunne motarbeide norsk utenrikspolitikk ved å kjøpe obligasjoner i land vi ikke liker.

Publisert i stortinget | Leave a Comment »

>Det spisser seg til mot Thorbjørnrud

mars 9, 2010 av larsegeland

>Mandag slo Dagens Næringsliv opp over hele førstesida at SV vil ha mer skatt. Det er ingen nyhet at det står iThorbjørnrud Svs program at vi bør øke skattene i gode tider, for å kunne redusere skattene i dårlige tider. Det er likevel slik at det i Soria Moria 2 står at skattene ikke skal øke – det såkalte skatteløftet. Formålet med Dns oppslag var kanskje først og fremst å sette en spiss på stemninga mellom partiene før vi skal til Thorbhørnrud på budsjettkonferanse søndag.

TV2-nyhetene ville gjerne ha en kommentar fra meg om SV og skatt. Men siden jeg ikke var like tabloid som Dns førsteside, droppa de intervjuet likevel og refererte heller DN som ikke refererte noen kilde. Vil du ikke si det vi sier, så sier vi det for deg. Catch 22, et uttrykk henta fra Jospeh Hellers krigsbok med samme navn: Blant amerikanskje flyvere i Italia under krigen gjaldt Catch 22-regelen: Å ikke ville fly er et bevis på at du er psykisk frisk, derfor må du fly. Hvis du vil fly, så skal du også få lov til det. Vi får det som vi vil.

Det spisser seg til mot regjeringas første budsjettkonferanse – både i avisenes spekulasjoner og lekkasjer og i form av forberedende møter. Det er klart at det blir et trangere budsjett, like klart er det at SV vil sloss for at det ikke skal være de fattigste og svakeste som skal bnetale for at vi skal redusere oljepengebruken.

Publisert i finanspolitikk, SV | Leave a Comment »

>NHO skjønner ikke verdiskaping

mars 4, 2010 av larsegeland

>NHO har i dag lagt fram en rappoirt om bruken av oljepenger. Det er uforståelig at NHO ikke forstår at barnehagene er en del av det norske utdanningssystemet. Å satse på hele utdanningsløpet, fra barnehagene og oppover, er helt avgjørende for skape vekst og verdiskapning i Norge i framtida.

NHO mener at avkastningen av Statens pensjonsfond kun skal brukes til skattelette, samferdsel, utdanning og forskning, og har beregnet at kun 3,7 pst. kommer innenfor deres kriterier. Barnehager er utelatt fra NHOs oversikt over «riktig» bruk av oljepenger. Hvis man hadde inkludert barnehagene ville andelen ”riktig” bruk av oljepenger økt fra 3,7 pst til 21,1 pst.

– Uten barnehager kunne ikke småbarnsforeldre vært i jobb. Bedriftene vil være tjent med at NHO tar av seg skylappene, og ser hva som faktisk er viktig for verdiskapningen. Nå framstår NHO som et talerør for gammeldags høyrepolitikk. Det er spesielt at avkastningen fra Statens pensjonsfond i følge NHO ikke skulle kunne brukes til økte pensjonsutgifter.

Her er NHOs rapport

Publisert i barnehager, oljefondet | Leave a Comment »

>Gjennomgang av momsregelverket for bøker og digitale tekster

mars 2, 2010 av larsegeland

>Spørsmålet om moms på ebøker har fått ny politisk aktualitet. Etter min mening er tida inne til å se på hele regelverket for moms på papirbøker, digitale tekster og andre former for åndsverk.

I dag har vi et fritak på moms i iste ledd for papir-bøker. Fritaket har vært betraktet som kulturpolitisk viktig – for å stimulere til utgivelse av bøker på norsk – til støtte for norsk skriftkultur. I dag er det likevel en utbredt forståelse av at det er et svært lite målrettet tiltak. I mangel av andre alternativer har det imidlertid ikke vært mulig å rokke ved dette fritaket. Fritaket for merverdiavgift på bøker gir et provenytap på i overkant av 1,5 milliarder kroner.

Merverdiavgiftsfritaket kan vurderes som statens bidrag i et trepartssamarbeid mellom forlag, utgivere og staten som representant både for de som leser og de som skriver. Staten har kunnet true med å ta bort fritaket hvis bransjen blir alt for kommersialisert og nedprioriterer kulturpolitiske hensyn. Vi har imidlertid sett en stadig sterkere kommersialisering, og det er vanskelig å tenke seg når denne trusselen skal kunne tas i bruk når den til nå ikke er brukt.

Merverdiavgiftfritaket er først og fremst en støtte til norske bokhandlere og dernest til det lesende publikum ved at prisen trolig ville vært høyere på bøker om de var momsbelagt.

Momsfritaket omfatter alle bøker og tidsskrifter som gis ut i papirform, enten det har norsk eller utenlandsk forfatter – og det er ingen vurdering av kulturell kvalitet i det materialet som får fritak, til tross for at den kulturpolitiske begrunnelsen for fritaket var å fremme spredningen av åndsverk.

Åndsverk i andre former enn papir
De seinere åra har vi sett en stor øking i utgivelser av lydbøker, som ikke omfattes av momsfritaket. Vi forventer en øking av salg av ebøker som er vanskelig å definere og avgrense. Begrepet ebok er knytta til de nye ebokleserne – lesebrettene. Digitale bøker brukes av og til som et synonym, men vil ofte omfatte mer: Digitale fulltekstbaser som bibliotekene abonnerer på og som kan lastes ned til ebokleser, mobil eller PC – eller leses på skjermene. En ebok eller digital bok kan vanskelig defineres som noe annet enn et åndsverk i digital form basert på skrift. Vi ser at genre smelter sammen slik at grensene mellom en bok, en film, en cd blir borte. Det finnes ikke noe merverdifritak for lyd og bilde. Et spørsmål som reises er om den skriftlige kulturen trenger mer vern enn andre uttrykksformer?

Alternative støttetiltak for skriftlig åndsverk
Det kan tenkes andre og mer målrettete tiltak for å støtte opp om norsk åndsverksproduksjon:
– Styrka innkjøpsordning til bibliotekene, både i antall eksemplarer og antall titler. Et slikt tiltak vil stimulere forleggerne til å publisere bøker, men vil ikke stimulere til aktivt salg og markedsføring fordi innkjøpsordninga vil utgjøre det dominerende markedet for mange utgivelser.
– En utvidelse av innkjøpsordninga til også å omfatte elektroniske publikasjoner.
– En styrking av stipender og garantiinntekter for forfattere – både skjønnlitterære og faglitterære.
– En felles lavere kulturmoms for alle åndsverk uansett publiseringsform.

Moms og royaltypolitikk
Royalty til forfatterne er godt regulert når det gjelder papirbøker. Når det gjelder lydbokutgivelser er det i stor grad slik at forfatternes royalty presses ned for at boka skal kunne konkurrere. Det er altså forfatterne som i stor grad betaler momsen på lydbøkene. Det gikk greit når lydboka bare var en tilleggsprodukt til papirboka. Der lydboka eller eboka vil erstatte papirboka vil det bety trangere kår for forfatterne.

Spørsmål til diskusjon
– Trenger eboka den fordelen det vil være å ha merverdifritak? Vil den ikke uansett være billig nok fordi den i stor grad slipper mellomleddet bokhandel?
– Utenlandske ebøker er i stor grad momsfrie for den enkelte kunde. Vil dette kunne bety at norske kunder går til utenlandske bøker i stedet for norske – eller er prisforskjellen uansett så stor at utenlandske og norske bøker ikke kan konkurrere på pris. (dette kan like gjerne være et argument for målrettet støtte til utgivelser av enkelte titler, enn for en generell støtte til alle digitale bøker)
– Hva er framtida til norske bokhandlere? Trenger de momsfritaket på papirbøker for å kunne overleve som lokale formidlere av bøker? Eller er dette støtte til en solnedgangs-bransje?
– Vil et merverdifritak for ebøker bety et stort inntektstap for staten eller vil eboksalget skje på bekostning av papirboka slik at provenytapet blir rimelig stabilt?

Konklusjon
Det er all grunn til nå å diskutere merverdiproblematikken for åndsverk. Merverdiavgiftfritaket har ikke for alvor vært problematisert de seinere åra. Partene i bokbransjen bør utfordres på framtidig politikk. Et forslag om endring må ha en forankring blant forfattere, utgivere og boklesere.

Publisert i Bibliotek, ebøker, Kultur, moms | Leave a Comment »

>Kropp er politikk – mer naturlig nakenhet!

februar 26, 2010 av larsegeland

>
I vinterferien har jeg og kona vært på ulike bad i Nord-Tyskland – eller Thermer som det kalles. Tyskland har en gammel tradisjon for bad, men en kortere historie for badstuer. Nå byr badene gjerne på fra 5 til 10 ulike badstuer. Det kan være badstuer med ulik urtelukt, ulik fuktighetsgrad, eller biosauna som bare er badstu med skiftende lys. Litt jåleri er det, men tyskerne tar det veldig alvorlig. Ikke noe prat i badstua! Hver time er det «aufguss» – da kommer det en bademester og heller vann med ulike urter tilsatt på de varme steinene. Da er det gjerne stuende fullt med folk. Tre påhellinger avbrutt med at bademesteren svinger et håndkle i lufta så den varme lufta virvler mot deg.

Folk kommer ikke i bad for en time, men for å bruke flere timer, kanskje hele dagen. Alle bad har restaurant og avslappingsrom. I tillegg er det en ting som gjelder: Ingen badeklær i dusjer, bad eller badstuer! Det betraktes som svært uhygienisk. I svømmehaller der vannet ikke overstiger 30 grader kan man riktignok ha tøy på, når temperaturen er så lav risikerer man visstnok ikke bakterievekst. Men det mest hygieniske er å være nydusjet og naken! Etter badet kan du tulle deg inn i slåbrok eller håndkle, men badetøy trenger du ikke.

Folk i alle aldre kommer til badene. Mange steder er det kombinert med treningsstudioer. Det kommer par, men også venninner eller kamerater kommer sammen for å hjygge seg sammen f.eks. en lørdagskveld.

Jeg mener at kropp er politikk. Kvinnebevegelsen og mange av oss menn også, har reagert på den overdrevne seksualiseringa av kroppen. Den er oftest kopla til å være avkledd, men ikke naken. Vi ser at spiseforstyrrelser oppstår fordi folk må forholde seg til et sykt kroppsideal presset på dem gjennom reklame og media. Folk påstår at de ikke tør å kle av seg når de dusjer i offentlige bad i Norge fordi de er redd for at noen «ser unaturlig på dem». Ungdom dusjer med undertøy på etter gymmen, eller lar være å dusje. Vi tror ofte at vi har et naturlig forhold til kropp i det frigjorte Skandinavia, men det er feil. Etter min mening er det viktig å ta opp kampen for et naturlig forhold til kroppen, en vei å gå er å kjempe for mer nakenhet. Det må en væøre en oppgave ikke minst for skolen.

Bildet er fra Meredian Spa i Hamburg, jeg har lånt det fra en reklamebrosjyre. 15000 m2 med badstuer, pools, steambad osv.

Publisert i Naturlig nakenhet | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »