Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

Hva kan vi lære av hvalfangsten?

Posted in klima, klimatilpasning on august 10, 2023| Leave a Comment »

I dag er de fleste store hvalarter totaltfredet som følge av tidligere tiders overbeskatting av hvalstammen i Sørishavet. Det var i stor grad folk fra vårt eget fylke Vestfold som var engasjert i hvalfangsten. Kosmos-ekspedisjonen i 1966/67 ble den siste ekspedisjonen fra Vestfold til Antarktis. Det innebar slutten på den første norske olje-eventyret. Noen få måneder etterpå begynte det andre: Lille julaften 1969 ble det funnet olje i drivverdige forekomster på Ekofisk i Nordsjøen.

Mange Vestfoldinger – meg selv inkludert – er stolte av vår hvalfangst-forhistorie. Men i ettertidas lys må vi erkjenne at det etter hvert utviklet seg til en grisk rovdrift på en begrenset ressurs. Vi må også erkjenne at Vestfoldingene ikke slutta med hvalfangsten før den sluttet av seg sjøl ved at det nesten ikke var hval igjen. Vi sluttet ikke før vi ble tvunget av andre land som innførte et forbud.

Nå går det andre norske olje-eventyret mot slutten. Det er fortsatt olje igjen, men alle eksperter er enige om at klimaet ikke tåler at vi brenner mer fossil energi som slipper ut CO2. Verden har fått merke klimaendringene med hetesommer og tørke. Det er avdampinga fra hetesommeren som vi nå har fått i hodet som styrtregn som skaper vannmengder som vi aldri før har opplevd.

Men på samme måte som Vestfoldingene var seg selv nærmest ved å forsvare hvalfangsten, er Norge nå på topp når det gjelder klimafornektere. En EU-studie fra i fjor sammenlignet holdninger til klima i en rekke europeiske land. Ingen andre land hadde så mange som fornektet at klimaendringene er menneskeskapte, som Norge – hele 24%. Nordmennene er også klart minst bekymra for konsekvensene av klimaendringene for seg selv personlig, for landet og for verden.

Når uværet Hans feier over sør-Norge, er det noen som hevder at det er et medieskapt uvær. – Vi har hatt større flommer før, sier de og viser til Storofsen i 1789 og storflommen i 1860. Men det er feil. Dagens flom er større enn tidligere flommer, men heldigvis har vi lært oss bedre å sikre oss mot flom. Men likevel blir skadene store fordi flommen blir større enn vi likevel hadde forestilt oss.

Det er fristende å stikke hodet i sanda og si at klimaendringene ikke skyldes oss, eller at våre klimautslipp er så minimale i forhold til andre land, at det ikke er noen vits for oss å kutte dem. Men i stedet for å kjempe for en forlengelse av en næring som er dømt til å dø, bør vi se virkeligheten i øynene og kaste kreftene inn for en omstilling.

På det meste var det 11.000 vestfoldinger ansatt i hvalfangsten. Det skapte velstand. Men vi klarte omstillinga uten at vi ble kastet ut i fattigdom. Omstilling betyr ikke å begynne med noe helt nytt: Hvalfangsten var en kunnskapsnæring i den betydning at de utviklet ny teknologi og nye produksjonsmetoder. I Vestfold utviklet det seg en rekke bedrifter som var basert på teknologiutvikling til hvalfangsten: Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg, Framnes i Sandefjord. Jotun ble startet som fargehandel og skipsrekvisitaforretning og leverte produkter til hvalfangstflåten. I dag er det en kunnskapsintensiv bedrift med virksomhet på mange kontinenter. Herdet, raffinert hvalolje ga starten til den norske fettherdingsindustrien med bedrifter som De-No-Fa Lilleborg og Jahres Kjemiske Fabrikker i Sandefjord. Et annet eksempel er Tønsberg Harpunfabrikk som typisk nok var fortsettelsen av en hestesko-fabrikk!

På samme måte må vi bruke kunnskapen fra det andre olje-eventyret til et grønt skifte. Det kommer ikke til å bety at vi må kle oss i sekk og aske, men vi må erkjenne at det er nødvendig at alle – også vi – erkjenner at vi må slutte å slippe ut klimagasser som fører til naturkatastrofer som dem vi nå har fått en forsmak på.

Read Full Post »

Rødt uten troverdig svar på natur- og klimakrisa

Posted in klima, vindkraft on februar 1, 2022| Leave a Comment »

Dette er et svar til leder i Vestfold og telemark Rødt, Maren Njøs Kurdal, i en debatt i Tønsbergs Blad – der hun svarer på et tidligere innlegg fra meg.

Rødt har dessverre ikke et troverdig svar på natur- og klimakrisa når de prinsipielt avviser havvind. I innlegget sitt skriver Maren Njøs Kurdal at selv om Rødt ville akseptert havvind, ville de gå mot prosjektet Vidar – altså at det er mye verre enn andre havvindprosjekt. Jeg tror vi trenger å få utredet både Vidar og mange flere havvindprosjekter før vi kan velge hvor det bør bygges ut og hvor vi bør la det være.

Jeg innrømmer at jeg ser store muligheter i vindkraft. Norge har et potensiale som er beregnet til å være på 100 ganger det vi i dag produserer av vannkraft. Så mye havvind tror jeg ikke vi skal bygge ut, fordi det er områder som dårligere enn andre  f.eks. fordi miljøkonfliktene vil være større. Om området der Vidar foreslås, er dårligere egnet enn andre områder, vet jeg ikke. Det trenger vi å få mer kunnskap om.

Det som taler for Vidar er at den foreslås i et område der det forbrukes mye kraft, men produseres lite. Området ligger 40 km fra fastlandet. Det betyr at det betraktes som kystnært, grensen her er ofte satt til 60 km. Men det er vanskelig å bygge en vindpark i Skagerak som er 60 km fra fastlandet på alle kanter. Da kan alternativet være å bygge ut i Nordsjøen. Ulempen med det er at det krever lange kabler til land – kablene er en viktig negativ faktor i klimaregnskapet for vindkraftproduksjon. Det vil i tillegg kreve stor overføring av strøm fra Vestlandet eller Sørlandet til Østlandet – nye monstermaster på land som er en belastning på natur og miljø.

Jeg har sagt at dette er komplisert og at vi trenger mer kunnskap. Maren Njøs Kurdal kaller det en innrømmelse når jeg sier at jeg mangler kunnskap. Hun mener at jeg kunne fått kunnskapen jeg mangler om jeg hadde lest høringsinnspillet fra Store Færder Ornitologiske stasjon. Jeg har lest det.  Jeg har også lest rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning som sier at vindmøller ikke ser ut til å ha konsekvenser for bestanden av fugler. Selv om vindmøller er negativt for fugler, er det ingenting i forhold til hva norske katter dreper i løpet av et år. Jeg har snakka med forskere på Havforskningsinstituttet som etterlyser forskning og datainnsamling over tid.  Det er ikke jeg personlig som mangler kunnskap. De som skal avgjøre framtida for havvind i Norge trenger mer kunnskap. Det er bare Rødt som vet nok. 

Men det er ting som tyder på at havvind er den energiproduksjonen som lager minst konflikter med natur og miljø. Kan vi da tillate oss å si nei til mer kunnskap om havvind? Tenk hvis havvind kunne gi oss mulighet til å tilbakeføre norske vassdrag som i dag er ødelagt av kraftproduksjon? Og hvordan skal vi ellers skaffe energi til å løse klimakrisa?

Vi vet at halvparten av energien vi bruker i Norge i dag, kommer fra fossile kilder. I løpet av seinest 30 år – helst 20 – skal all fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I tillegg er det noen av oss som mener at en storstilt satsing på ikke-fornybar industri er et nødvendig alternativ til arbeidsplassene som vi i dag har innen olje og gass. Det vil ytterligere øke behovet for elektrisk energi. Det betyr at vi trolig har behov for å doble produksjonen av fornybar strøm i Norge. Hvordan gjør vi det?

Jo, vi vi kan satse på energiøkonomisering. Utbygging av solenergi gir lite miljøkonflikter så sant vi holder oss til hustak og ikke bygger store solenergiparker på land. Men da blir energigevinsten tilsvarende mindre. Vi kan forbedre turbiner i eksisterende vannkraftanlegg. Potensialet her er også forholdsvis lite, om vi ikke satser på å legge vann som nå er vernet i rør. Vi kan redusere behovet for ny kraft ved at vi sier nei til elektrifisering av gasskraftverkene på sokkelen. Det innebærer samtidig at vi må sørge for at oljeindustrien er avvikla i god tid før vi skal være fossilfrie i 2050. En slik dato vil Rødt ikke sette. Dermed står Rødt uten troverdig svar på både naturkrisa og miljøkrisa. Da får vi sette vår lit til ungdommen, dvs Rød Ungdom som ikke deler moderpartiets nei til havvind. 

Read Full Post »

Høstens viktigste klimatiltak

Posted in klima, SV, tagged on august 31, 2021| Leave a Comment »

Høstens viktigste klimatiltak er å stemme SV – eller et av de andre miljøpartiene!


Etter rapporten fra FNs klimapanel som kom tidligere i høst har klimapolitikk seilt opp som valgkampens viktigste sak. Rapporten ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten». Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er uomtvistelige; klimautslipp fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres. Hans melding var klar: Stopp all leiting etter mer olje og gass.
Siden klima er blitt så viktig for velgerne, begynner alle partier å snakke om klimapolitikk. Det kan virke forvirrende på velgerne. Et godt råd er at de har som snakket om å begrense klimautslippene i mange år, kanskje er mer troverdige enn de som vil kutte i framtida. FrPs Sylvi Listhaug er en mester i denne dobbeltkommunikasjonen: Hun kan ikke bekrefte at hun tror klimaendringene er menneskeskapte, men hun vil likevel kutte klimautslipp hvis det ikke plager noen, eller vi ikke kan tjene penger på det, eller det bare er symbolske klimatiltak. Tiltak i Norge er symbolske, fordi norske utslipp utgjør en så liten del av de globale utslippene. Derfor vil hun heller kjøpe kvoter i utlandet. Hvem skal hun kjøpe av når hele verden må bli utslippsfri om vi skal nå Paris-målet? I sitt forsvar for fortsatt norsk oljeproduksjon, minner hun om seilskuterederne som iherdig nektet å gå over til dampmaskiner fordi seilskutene hadde brakt Norge så store rikdommer. De rederiene varte ikke så lenge.
Det er ingen som stemmer FrP på grunn av deres klimapolitikk. Listhaug snakker til velgere som fnyser av at vi står overfor en klimakrise. Derfor er det mer alvorlig at oppskriften til de store partiene som sier de tror på klimakrisa, i store trekk ligner på FrPs: Vi skal ikke ha politiske vedtak som reduserer norsk olje- og gassproduksjon og vi skal fortsatt leite etter mer olje.
Å leite etter mer olje, er det mest meningsløse man kan gjøre. Vi har funnet mer olje enn vi kan utvinne om vi skal begrense temperaturen til 1,5 grader. Målet er at verden skal være utslippsfri, når den olja som finnes de nærmeste åra kommer i produksjon. Den tidligere Høyre-statsråden Victor Norman påpeker at om man tror at Norge kan påvirke verden gjennom el-bil-satsinga, så er det meningsløst å tro at Norge ikke kan påvirke gjennom en reduksjon av oljeproduksjonen. Vi er en større produsent av olje i verden, enn vi er en etterspørrer etter bensin. Når noen påstår at Norge må produsere olje framfor andre land, fordi vi produserer med mindre utslipp, minnes jeg en diskusjon om klasevåpen der Aps Espen Barth Eide deltok for noen år siden. Det var før vi fikk et internasjonalt forbud mot klasebomber. Norge produserte slike våpen, og Eide var kalt ut for å forsvare produksjonen. – Norske klasevåpen er mer menneskelige enn andre klasevåpen sa han, fordi de har færre blindgjengere som dreper folk seinere. Det var kanskje rett, men et dålig forsvar for et umnenneskelig våpen.
SV har lagt fram en konkret plan om kutt av norske klimagassutslipp på 70% innen 2035. Det har ingen andre parti gjort. Vi kombinerer dette med en politikk for å redusere de økende ulikhetene i makt og rikdom i Norge. De med små inntekter skal ikke betale kostnadene ved klimakutt. SV kombinerer derfor nødvendige økt CO2-avgift med en grønn folkebonus der innbyggerne får penger tilbake, en større andel til de som har lite enn de som har råd til å betale – og som forurenser mest.
Derfor er det viktigste du kan gjøre for klimaet i høst – å stemme SV.

Read Full Post »

Et historsk valg for klimaet – vi har ikke råd til at bremseklossene skal få dominere

Posted in klima, SV on juli 26, 2021| Leave a Comment »

Innlegg av Aram Karim, 2. kandidat til Stortinget for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mennesker dør som følge av ekstrem nedbør og flom i Tyskland og Belgia. I USA og i Sibir herjer store skogbranner. Klimaendringene blir synligere for hvert år. Til høsten skal vi velge nytt Storting som kan bli historisk ved at det er det siste Stortinget som har mulighet til å vedta nødvendige klimatiltak før det kun vil handle om brannslukking.

I 2006 kom den såkalte Stern-rapporten, som beskriver økonomiske scenarier for følge av global oppvarming. Rapporten var laget på oppdrag av den britiske statsministeren. Konklusjonen var at det var uendelig mye billigere å iverksette politiske tiltak for å hindre oppvarming, enn å tilpasse seg de endringene som oppvarminga fører til. Hvis Tiltak for å stoppe oppvarminga ville koste ca 1% av verdens brutto nasjonalbudsjett i året. Å ikke sette i gang tiltak vil innebære kostnader på mellom 5 og 20%.

En del av oss skrev innlegg i avisa og viste til denne rapporten i 2006. Men vi ble ikke hørt. I dag kan vi konkludere med at det i liten grad er blitt satt inn tilstrekkelige tiltak. Det betyr at kostnadene som følge av klimaendringene blir vesentlige høyere enn de trenge å være. Nå må vi både sette inn tiltak for å redusere utslippene, samtidig som vi må tilpasse oss uunngåelige klimaendringer. Dette ser vi for eksempel i Tyskland hvor jernbaneselskapet Deutsche Bahn sier at de aldri – inkludert annen verdenskrig – har opplevd en så sterk ødeleggelse av jernbaneinfrastrukturen på så kort tid. Kostnadene til gjenoppbygging vil bli enorme. Når det gjaldt ødeleggelsen under krigen, så håpet man i etterkrigstidas gjenoppbygging at slike ødeleggelser aldri ville komme igjen. Når det gjelder ødeleggelsene som følge av klimaendringene vet vi at de gjenta seg, oftere og oftere – helt uforutsett.

I Tyskland har Grunnlovsdomstolen slått fast at et krav om kun en halvering av klimagassutslippene de neste 9 år, vil innebære at uakseptable kostnader og ulemper vil bli overført til kommende generasjoner. Grunnlovsdomstolen ga regjeringa beskjed om å skjerpe klimamålene for at ungdom skulle ha den samme rett til å leve gode liv i framtida, som dagens innbyggere. I Australia fikk en  gruppe ungdommer rettens medhold i at det ikke kan gis tillatelse til ny kullgruvedrift om det ikke kan forsvares innenfor verdens karbonbudsjett. Retten slo fast at utslippene fra forbrenning av kull, var et australsk ansvar når kullet kom fra Australia, uavhengig av hvor i verden kullet ble forbrent. En slik tankegang har ennå ikke nådd Norge der norsk olje- og gassproduksjon kun tar hensyn til utslippene under produksjon – ikke når olje og gassen blir forbrent. Norges bidrag til klimaendringer som følge av brenning av oljen og gasser vi utvinner er ti ganger så store som norske utslipp av CO2 i 2019. Det internasjonale energibyrået har gjort det klart at det ikke er forenlig med 1,5-grads-målet å leite etter nye oljefelt. Dette avviser Høyre, Ap og FrP.

Nylig kom en rapport der klimakonsekvensene av statlige korona-tiltak ble vurdert. Norge kommer på sisteplass i Europa. Hovedårsaken er den store skattepakka som stortingsflertallet ga oljeindustrien. Også manglende klimakrav i støtte til flyindustrien virker negativt for Norge.

I Parisavtalen ble verdens land enige om å prøve å hindre temperaturøkning over 1,5 grad. Vi har allerede nådd over en grads økning. Da avtalen ble inngått trodde man at man hadde tid fram til 2050 for å stoppe alle utslipp. Men siden kranene har fortsatt å renne i alt for stort tempo, er det mer realistisk at vi må stoppe alle utslipp mellom 2030 og 2040. Forskjellen mellom 1,5 grads global oppvarming og 2 grader, kan innebære at sommertemperaturen i deler av Europa går fra 40 til 50 grader. Det vil gjøre store deler av vårt kontinent ubeboelig.

Kan vi hindre klimaøkningen? Er vi dømt til å mislykkes? Nei, vi er ikke det. Det finnes tekniske løsninger som kan gi store bidrag. Det er allerede i dag mulig å trekke CO2 ut av lufta og lagre den i borehull under havoverflaten. Men det er veldig mye dyrere enn å erstatte dagens bruk av olje med elektrisitet fra vann, sol og vind. Vi har sett store innovasjoner med overgang til elbiler og elektriske ferjer. Det største hinderet er de politiske lederne som skyver tiltakene foran seg i redsel for at drastiske tiltak vil provosere velgerne som de er avhengige av.

Det Stortinget som vi skal velge til høsten vil bli historisk på den måten at de kanskje er det siste Stortinget som har muligheten til å sette i gang de nødvendige tiltakene, eller fortsette å skyve kostnader, besvær og ulemper over på kommende generasjoner.  Derfor trenger vi politikere som har ambisjoner. Høyre og AP med samarbeidspartiene FrP og Senterpartiet har vært tydelige bremseklosser i klimaarbeidet. Vi har ikke råd til at disse partiene skal få dominere klimapolitikken også de neste 4 åra.

Read Full Post »

Solenergi er en stor mulighet i Norge, og solfylket Vestfold bør gå foran!

Posted in klima, solenergi on juni 23, 2021| Leave a Comment »

Av Grete Wold, stortingskandidat for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mange tror at Norge ikke er egna for sol-energi. Vi lever i et kaldt land og det er ikke så ofte at sola virkelig varmer. Det er helt feil. Det kalde norske klimaet gir bedre og mer effektive solcelleanlegg enn lenger sør i Europa. Aller best egnet for solenergi er Sør- og Østlandet. Bare ved å legge solenergi på eksisterende tak, ville vi kunne dekke store deler av behovet for økt elektrisk kraft i Norge.

Av 304 milliarder dollarene som ble investert til fornybarsatsing i verden i 2020 gikk halvparten til solenergi som vokste mest ved siden av havvind.

Det var i Europa at fornybar-investeringene økte mest, med hele 67%. Også Norge kommer på lista med 9 milliarder kroner, takket være elbilsatsing og investeringer i karbonfangst. Det er likevel veldig beskjedent når Statistisk Sentralbyrå regner med at det i 2022 skal investeres 260 milliarder i oljeutvinning i Norge. IEAS rapport som vakte oppsikt ved at den anbefaler ikke å leite etter mer olje, utroper sol til kongen blant framtidas energiformer. Om få år kan solenergi bli den største kraftkilden i verden. Det er ingen grunn til at Norge burde henge etter.

Vi har mye miljøvennlig vann-kraft i Norge, men fortsatt er det slik at halvparten av energiforbruket er bygd på fossile kilder: Det er bensin og diesel til biler, det er olje, gass og kull til prosessindustri og oljeindustri. Vi trenger en storstilt elektrifisering i Norge om vi skal bli utslippsfrie.

Det beste med solenergi er at det er den fornybare energiformer som raskest kan bygges ut og som har minst konflikter knytta til seg. Vindkraft på land er omstridt fordi det kan bidra til ødelegging av uberørt natur. Vestfold er ikke spesielt egnet for vindkraft og vannkraft. Men vi har sol! Det er ikke bare skryt når vi sier at vi bor på Norges solkyst.

Vestfold har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange.

Hvis vi bruker eksisterende tak til å produsere solenergi er potensialet 30-50 terrawatt-timer, i følge Erik Marstein som er forskningsleder ved Institutt for Energiteknikk. Hvis vi ønsker kan dette utvides gjennom solenergi-parker eller f eks flytende solenergianlegg på innsjøer.

Solenergi kan bli driveren i elektrifiseringa i Norge, mens den i dag bare er kakepynt. Det betyr ikke bare at vi må bygge ut sol, men vi må også tilpasse den øvrige energiproduksjonen til solenergien. Solenergien leveres inn på nettet og erstatter vannkraft når sola skinner. Når det ikke er sol, bruker vi det lagra vannet til kraftproduksjon. Etter hvert vil det også utvikles smartere måter å ta vare på energien på. Flere steder er det allerede slik at du i et parkeringshus kan velge om du vil betale for parkering, eller betale med å levere strøm fra elbilen din som ellers kan lades med solenergi hjemme. Elbilen kan selvfølgelig også brukes til å levere strøm til huset.

Solkrafta gir oss mulighet til å skaffe oss grønn energi fra nærområdet. Spørsmålet bør ikke være om det passer med solenergi på takflater, men omvendt: Er det noen grunn til at det ikke skal være solceller på taket?

Det skjer en rivende teknisk utvikling som både gjør solenergien billigere, men også mer effektiv eller anvendelig. Nå forskes det på å ha det som bygningsmateriale eller i husmalingen. Man kan også tenke seg at solcellene er gjennomsiktige, og er en del av vinduene.

Dessverre vil det ta for lang tid hvis vi bare stoler på at markedet vil føre til utbygging av solenergi. Det er nødvendig at staten tar ledelsen og setter politisk mål for hvor mye sol-energi vi vil ha. Deretter kan næringslivet inviteres til et samarbeid om hvordan vi kan nå målet, og hva slags støtteordninger som staten bør bidra med.

Hvis jeg blir stortingsrepresentant fra solfylket Vestfold er dette en viktig sak jeg vil jobbe for.

Read Full Post »

Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?

Posted in klima, tagged on juni 10, 2021| 1 Comment »

Kjernen av saken er dette: Det er lite hjelp i å være litt klimavennlig, hvis andre ting er viktigere.

Natur og ungdom har et fantastisk slagord formet som et spørsmål: Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når? Vi kommer i tanker om det slagordet når vi leser kommentarene til vår lokale store klimasak – fastlandsforbindelsen til Nøtterøy – og vår nasjonale klimasak – stopp i leiting etter ny olje.

«Senterpartiet og jeg personlig deler bekymringen for klimaet, men en utsetting vil også gi økonomiske konsekvenser…» sier Kathrine Kleveland, fylkestingsmedlem og stortingskandidat for Senterpartiet. Det hjelper jo ikke klimaet et døyt om Kleveland er sympatisk innstilt til klimakutt, hvis hun likevel mener at å unngå noen millioner til en ekstra utredning, er viktigere. For klimaets skyld kunne hun like gjerne være klimafornekter. Heller ingen fra Ap eller Høyre tar til motmæle mot at det blir umulig å nå Vestfold og Telemark fylkes mål om klimakutt, hvis man bygger det store nye veiprosjektet. Det er bare det at andre ting er viktigere, samtidig som de peker på at det skal bli lettere å ta buss.

Her er vi ved kjernen av saken: Det er lite hjelp i å være litt klimavennlig, hvis andre ting er viktigere. Det er ikke kutt i klimagass lenger som teller, det er nullutslipp om vi skal nå målet om kun 1,5 grads oppvarming. For hver dag vi venter med å ta kutt, må kuttene bli større. Vi trodde at en halvering av klimakuttene de neste ti årene ville være nok. Nå ser det ikke sånn ut, vi bør nærme oss nullutslipp om 10 år. Det betyr at vi skal ha færre biler, ikke flere.

Mandag kom rapporten fra det internasjonale energibyrået (IEA) som sier at det må bli stopp i all leiting etter ny olje og gass. De store partiene Høyre og AP har alltid trodd på IEA, nå har de snudd. På politisk kvarter i dag er SPs Sandra Borch og Aps Espen Barth Eide skjønt enige om at vi ikke kan stoppe tildeling av nye felt. De kaller en slik politikk for bråstopp i oljeproduksjonen. Men det er det jo slettes ikke: Det store Johan Sverdrup-feltet som ble åpna i 2019 skal etter planen produsere til 2059. Det gamle Statfjordfeltet skal kanskje produsere til 2040. Dette er planer som bare kan realiseres om det kan kombineres med CO2-lagring som vil bli forholdsvis dyrt. Det betyr at det er forretningsmessig ganske mørke utsikter for allerede eksisterende oljefelt, hvorfor skal vi da fordele nye leitelisenser for områder som først vil være klare for produksjon når verden skal ha blitt karbon-nøytral?

Statistisk Sentralbyrå har beregnet kostnadene på ikke å tildele nye leitelisenser eller utvinningstillatelser. På lang sikt -fram til 2050 – vil en stopp bety reduserte inntekter tilsvarende et halvt års lønnsvekst.

Vi er sympatiske til klimaet, sier Sandra Borch, Espen Barth Eide og Katrine Kleveland. Men det passer ikke nå.

Read Full Post »

Rødt kaster inn håndkleet for ny rein energi og kontroll med kapitalkreftene

Posted in klima, Miljø, vindkraft on mai 5, 2021| Leave a Comment »

Slagentangen raffineri. Nå blir det slutt på å produsere olje og bensinprodukter. SV har foreslått å produsere rein energi med vindmøller i stedet for piper, det faller Maren Njøs Kurdal fra Rødt tungt for brystet. (Foto: NRK)

På slutten av 1800-tallet ble utenlandske selskaper oppmerksomme på hvilken verdi som lå i mulig kraftproduksjon i norske elver og fossefall. Mange private selskaper kjøpte opp rettigheter for en slikk og ingenting. Så kom politikerne på banen med å stille krav for at vannkraftressursene skulle komme hele folket til gode. Slik ble det moderne Norge bygd og industrialisert.

Nå står vi overfor den neste store utfordringen.  Å sørge for å kutte alle CO2-utslipp helt i løpet av få år.  Det vil ikke gå om man er like ambisjonsløs som det Rødt Maren Njøs Kurdal gir uttrykk for i sitt innlegg i TB 5. mai. Det er umulig å styrke kapitalen som står bak vindkraftutbygging, derfor må vi heller si nei til all vindenergi, mener hun, – til forskjell fra politikerne som for hundre år siden sørget for å få nasjonal kontroll med vannkrafta. Og som SV krever i dag.

Under halvparten av energibruken i Norge er fornybar. Vi er avhengig av olje og gassprodukter i hverdagen vår, i industrien og i økonomien. SV mener det er mulig å gjennomføre en ny grønn omstilling der industrien, samferdsel og hverdagsliv blir utslippsfritt. Men det vil kreve mye rein energi. Vi er enige med Rødt om at potensialet er stort gjennom energiøkonomisering, men det vil ikke være nok. Det er et potensiale i å modernisere eksisterende vannkraftverk, men heller ikke det er nok. Dessverre er det slik at det som lanseres som opprusting av vannkraft først og fremst handler om å legge mer vann i rør. Derfor må vi også bygge ut flytende havvind, men det vil heller ikke være nok og ikke komme tidsnok. Derfor sier vi at må kunne vurdere om kommuner eventuelt måtte ønske å få bygget ut vindkraft der det ellers er tatt hensyn til natur og miljø. I tillegg må vi bygge ut bioenergi og solenergi som har et stort potensiale.

SV har ikke gitt opp å styre energibruken til folkets beste. Vi har store ambisjoner om at inntektene fra utnytting av naturressurser som vind skal komme folket til gode, og at folk lokalt skal ha mulighet til å si nei til vindkraftutbygging. Vi sier nei til storstilte vindparker, men mener at vi må kunne vurdere å bruke allerede industrialiserte områder som Esso Slagentangen og næringsparken på Rygg til produksjon av rein energi.

Ødeleggelsen av naturmangfold er et stort problem. Det skyldes to forhold: Klimaendringer og utbygging i uberørt natur. Vi løser ikke det ene uten å løse det andre. Dette har vi ambisjoner om, dessverre ser det ut til at Rødt har hivd inn håndkleet.

Read Full Post »

På tide å avvikle el-bil-fordelene?

Posted in elbil, klima, Miljø on oktober 22, 2020| 1 Comment »

De rike har kjøpt sine elbiler, nå er det vanlige folk som kjøper rimeligere modeller. Da mener FrP og Høyre at det er på tide å avvikle avgiftsfordelene.

Bildet: Jeg var med å kjempe for avgiftsfritak for elbil da vi fikk det siste klimaforliket på Stortinget. Her feirer vi sammen med elbilforeningen foran Stortinget.

I løpet av ti år skal Norge halvere sine klimautslipp i forhold til 1990. Vestfold og Telemark er hakket mer ambisiøse med målet om 60% reduksjon. I vår region utgjør utslipp fra veitrafikken 13% av totale utslipp. De økte fra 2017 til 2018. For Norge var den totale økninga 2,8 % og er nå 26% høyere enn 1990-nivået. Det er altså ingen grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd med utslippene fra trafikken.

De siste årene har statens inntekter fra bilavgifter blitt kraftig redusert. Reduksjonen i perioden 2007 til 2019 var fra 72 milliarder til 47 milliarder. Det er særlig inntektene fra engangsavgifta, altså avgift ved kjøp av ny bil, som har gått ned. Mange tror at det skyldes at det ikke er engangsavgift på el-biler. Det er imidlertid ikke riktig. Nedgangen i engangsavgift for bensin og dieselbiler har kostet staten tre ganger så mye som fritaket for elbiler.

Årsaken til dette er at engangsavgiften for biler med lave utslipp er satt ned. Det har betydd at biler med lave utslipp har blitt veldig mye billigere. Sammen med nullavgift på elbiler har det ført til at gjennomsnittlig utslipp pr kjørte kilometer med bil, har gått kraftig ned. Det er bra. Men det holder ikke når antallet kjørte kilometere har spist opp effekten, slik at vi har langt igjen for å nå målene om utslippskutt.

Stortinget har vedtatt at det er et mål at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. I dag er ca halvparten av bilene som selges nullutslippsbiler, hovedsakelig elbiler. Det har ikke økt vesentlig de siste par årene. Det må altså sterkere lut til om vi skal nå målet om at 100% av bilkjøperne frivillig vil foretrekke en elbil.

Er det ikke urettferdig at noen slipper avgifter?

Eierne av bensin og dieselbiler kan oppleve det som urettferdig at elbil-eierne slipper engangsavgift, bompenger osv. Da må vi altså huske på at det er de nye eierne av drivstoffgjerrige bensin og dieselbiler som har stukket av med mest avgiftslettelse. Men det viktigste spørsmålet er hva man skulle gjøre for å nå klimamålene hvis man ikke skulle gi avgiftslettelse til elbiler? Sjøl om det ikke er nok, har økningen i antall elbiler som kjører utslippsfritt bidratt sterkt til at utslippene ikke har økt mer enn de har gjort. Hadde vi ikke hatt elbilene hadde vi måttet legge enormt mye avgifter på fossilbilene for å redusere bilkjøringa. Derfor kan enhver som kjører fossilbil glede seg over alle som kjører elbil og som derfor bidrar til at samla utslipp fra bilparken blir mindre enn det ellers ville vært.

Men elbilen må vel også betale for å bruke veiene?

Elbiler sliter også på veiene. Det er derfor ikke urimelig at det legges mer avgift på elbiler. Men skal vi nå målene om utslippskutt må man sørge for at elbilene fortsatt blir attraktive å kjøpe og bruke, hvis man øker elbilavgiftene. Det betyr at man tvinges til å øke avgifter på fossilbiler enda mer. Det vil kunne oppleves enda mer urettferdig av fossilbileierne.

Fra blyholdig til blyfri bensin

Mange eldre bilførere vil huske innføringen av blyfri bensin. Den blyfrie bensinen var billigere enn den blyholdige, fordi man ønsket at folk skulle velge den mest miljøvennlige bensinen. Ettersom bilparken ble byttet ut ble tilbudet om blyholdig bensin bare noe som gjaldt noen få biler. Nå er det helt borte. Dermed er også diskusjonen om prisforskjell irrelevant. Slik må vi også tenke når det gjelder utslippsfrie biler. Men i dag er bare ca 7% av bilparken i Vestfold og Telemark nullutslippsbiler. De er konsentrert i byområder. I dag er Sandefjord et av de områdene i landet der det selges mest elbiler, mens de er sjeldnere på landet.  Vi har altså fortsatt en vesentlig jobb for å gjøre nullutslippsbiler mer attraktive. Det betyr at vi i hvertfall må holde på dagens avgiftsforskjell mellom fossil- og nullutslippebiler – i tillegg til at vi må bygge ut hurtiglade-infrastruktur slik at elbiler blir like lett å bruke i hele Vestfold og telemark.

Read Full Post »

Korona: En ny mulighet for klimaet? Vi kan ikke gå tilbake til normalen

Posted in klima, Miljø, SV on april 29, 2020| Leave a Comment »

Hywind_havvindmølleKorona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Read Full Post »

Ikke nok med mål om klimakutt, vi må handle nå!

Posted in klima on januar 15, 2020| Leave a Comment »

Brudeferden2Hvis jeg bruker dobbelt så mye penger som jeg tjener, er det ikke nok å ha et mål om at jeg i 2030 skal bruke like mye som jeg tjener. I mellomtida vil jeg ha opparbeidet med en enorm gjeld, slik Norge nå gjør ved å vente med å redusere våre klimagassutslipp. Derfor må det bli slutt på å snakke om framtidige klimakutt. Vi trenger tiltak nå.

For hvert år vi ikke handler blir det behov for mer drastiske tiltak. Oppskriften er avvikling av bruk av fossil energi i transport og industri gjennom storstilt elektrifisering, stopp i leiting etter nye oljefelter og en storstilt omstilling av olje- og verkstedindustri der vi bruker kompetansen til å utvikle nye grønne arbeidsplasser – f eks gjennom produksjon av havvindmøller. Regjeringa har ikke vist handlekraft for å få til det grønne skiftet som er helt nødvendig for å begrense temperaturøkninga til 1,5 % slik vi har forplikta oss til etter Paris-avtalen.

Oljefeltet Johan Sverdrup er nå offisielt åpnet. I 50 år skal dette feltet pumpe enorme mengder olje som vil bidra til klimautslipp som følge av produksjonen i Norge – og til enda større klimautslipp når olja forbrennes i resten av verden. – En enorm feilinvestering sier miljøbevegelsen. – En seier for miljøet sier oljeminister Sylvi Listhaug som peker på at olja produseres med mindre klimautslipp pr fat olje enn gjennomsnittet i verden.

Hun glemmer å si at det skyldes at feltet er elektrifisert, et tiltak som SV lenge var nesten aleine om å kjempe for. Til slutt ble det et flertall på Stortinget for å tvinge fram elektrifisering, men det var et flertall som FrP og Sylvi Listhaug aldri ble med på.

Samtidig med begeistringa over Johan Sverdrup, kan vi lese i avisene om klimaendringene som har ført til enorme branner i Australia. I Norge minnes vi brenninga av Finnmark og Troms for 75 år siden. I Australia har et like stort område allerede brent i løpet av få uker. Det er bare begynnelsen av en sommer der det vil bli flere branner. Det vil heller ikke gå 75 år til neste gang. Det blir trolig neste sommer.

Meteorologisk institutt legger fram statistikk som viser at klimaendringene også rammer oss i Norge gjennom kortere vintre. Vi kan synes det er trist med manglende skiføre, mer alvorlig er økt antall stormer, mer nedbør, kombinert med lengre tørkeperioder. For vår del vil det stort sett være klimaendringer som først og fremst rammer oss ved store økte kostnader til klimatilpasning. Vi har allerede passert det punktet hvor vi billig kunne redusere klimaendringene.

Tida er i ferd med å renne ut. Det nytter ikke bare å sette mål om framtidig klimakutt. Utslippene må reduseres betydelig nå. CO2 blir værende 100 år i atmosfæren. Hvis verden fortsetter på samme måte som i 2018 har vi maksimalt 10 år før vi har sluppet ut så mye klimagasser at vi ikke kan klare å begrense temperaturøkninga til 1,5 grader. Norge har store ambisjoner om framtidige kutt, likevel ligger våre utslipp omtrent på samme nivå som i 1990. Til sammenligning har Sverige kuttet med 26 prosent siden 1990, tyskerne med 30 % og Storbritannia hele 40% siden 1990.

En betydelig årsak til at Norge ikke får til kutt, er utslippene fra oljeproduksjonen. Nå har Equinor erklært at de vil kutte 40% innen 2030. Det høres betydelig ut, men vil bare innebære at utslippene er på nivå med 1990. I tillegg krever de store motytelser: De krever at dagens oljeskatteregime skal fortsette. Det betyr at norske skattebetalere i realiteten vil betale det meste av utslippskuttene. På toppen krever Equinor at de fortsatt skal få lete etter og få lov til å bygge ut nye felter, også betalt av norske skattebetalere. Hvis vi lykkes i kampen mot klimaendringene ved at vi reduserer behovet for olje, vil dette bli ulønnsomme oljefelt.

Equinors utslippskutt vil kreve at produksjonen av olje skjer ved bruk av elektriske energi. Hvorfor skal vi bruke elektriske energi for å produsere en vare som er sterkt forurensende? Er det ikke bedre å bruke den elektriske energien direkte til bruk i elektriske biler? Erna Solberg har varslet – til protester fra FrP – at regjeringen vil utrede elektrifisering av industriproduksjon som står for betydelig CO2-utslipp på fastlandet. Et eksempel i Vestfold og Telemark kan være Yara på Herøya ved Porsgrunn som bidrar til en betydelig del av norske utslipp. Det er bedre å bruke elektriske kraft på å produsere viktige produkter som fullgjødsel enn olje som bidrar til å øke klimaproblemet.

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »