Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

fivh

Knut Einar Rosendal fra SSB legger fram rapporten

I dag lanserte Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i Våre Hender en ny rapport der forskere fra Statistisk  Sentralbyrå har sett på hva som vil skje om Norge kutter i sin produksjon av olje og gass. Konklusjonen er entydig: Det vil bidra til globalt reduserte klimautslipp, og det vil ikke ramme energiforsyninga i lavinntektsland.

 

Den norske olje- og gasslobbyen støtta av Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Ola Borten Moe har vært skråsikre når de har hevdet det motsatte: Å kutte norsk olje og gass vil bidra til mer kull og økte klimautslipp, har de hevdet. Å redusere norsk olje og gassproduksjon vil ta fra fattige land muligheten for tilgang på energi, har de lagt til. Rapporten fra Kirkens Nødhjelp og FIVH slår fast at dette er feil, sjøl om man er usikker på hvor stor gevinsten av olje- og gasskutt vil være.

 

Norsk olje og gassproduksjon utgjør bare 2% av verdensproduksjonen. En halvering av norsk oljeproduksjon vil bety en prisoppgang på ca en prosent noe som vil ha liten betydning for lavinntektslandenes energi. Samtidig visrer rapporten at for hver prosent norsk oljeproduksjon faller vil det globale CO2-utslippet bli redusert med en million tonn som tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp. Et fall i norsk oljeproduksjon vil trolig bli møtt med at andre øker sin produksjon, men ikke tilsvarende bortfallet av norsk olje, – er forskernes konklusjon.

 

Markedet for olje er et globalt marked fordi prisen på transport av olje er så lav – ca en dollar pr tonn. Når det gjelder gass er det imidlertid annerledes. Redusert norsk gasseksport vil stort sett ramme det europeiske gassmarkedet. På den ene sida konkurrerer gass med kull der overgang til gass vil føre til reduserte CO2-utslipp. Men gass konkurrerer også med fornybar energi, og hvis gass fortrenger vind- og sol-kraft er CO2-regnskapet negativt. Redusert norsk gasseksport vil ha beskjeden effekt på globale klimautslipp. EUs kvotesystem gjør at nettoeffekten av norsk gasseksport er tilnærma null. Men ser vi på husholdningssektoren og de fleste andre næringer som ikke er omfatta av kvotesystemet, vil vi kunne se at redusert gassforbruk kan erstattes med elektrisk kraft, dermed vil klimautslippene falle.

 

Mye av diskusjonen da rapporten ble lagt fram, er om overgang til gass for deretter å gå til fornybar energi, er en god klimastrategi. Jeg pekte på at om USA erstatter all sitt kullforbruk med gass, så vil det føre til 20% redusert klimautslipp. Det er bra, men det er fortsatt 15 ganger så høyt som USA kan tillate seg om vi skal sikte på FNs mål om en maksimal oppvarming på 2 grader. De beslutningene vi gjør i Norge de nærmeste åra, vil ikke føre til en umiddelbar tilgang på gass, men vil ofte bety at vi investerer i en produksjon som skal starte om 15-20 år. Om 20 år må vi ha kommet mye lengre i omlegging fra fossil energi, enn å lansere gass som en løsning av et klimaproblem. Enten så lykkes vi i våre klimapolitiske mål om å begrense temperaturstigninga og da er det dårlig økonomi i å investere i framtidig gass. Hvis vi tjener penger på gass om 20 år så er gassforbruket så høyt at vi har mislyktes i klimapolitikken!

Read Full Post »

oljeplattformKlimahandlingsregelen innebærer at togradersmålet skal tas på like stort alvor som fireprosentsmålet i pengepolitikken. Det betyr blant annet at SV ikke vil åpne nye områder for oljevirksomhet i Norge.

SkrVi trenger en klimahandlingsregel. Regelen bør være at dersom andre land gjør Norges handlinger til sine så klarer vi å redde klodens miljø.

En ny rapport fra Rystad Energy viser at det får store konsekvenser for norsk oljepolitikk dersom Norge når de klimamålene vi kjemper for internasjonalt. Økt pris på CO2 vil føre til at mange felter som i dag ikke er i produksjon ikke vil være lønnsomme i fremtiden.

Den såkalte handlingsregelen for oljeinntektene skal sikre at vi har penger til framtidige generasjoner. Men framtidige generasjoner trenger framfor alt at vi klarer å begrense klimaendringene. SVs klimahandlingsregelen innebærer at vi må ta togradersmålet på like stort alvor som fireprosentsmålet for Oljefondet. Da må 81 prosent av alt kull, 42 prosent av all olje og 46 prosent av all gass bli liggende der den er i dag.

For at Norge og verden skal kunne nå togradersmålet går SV inn for en kraftig omlegging av norsk oljepolitikk i grønn retning. SV vil gjøre to ting: For det første skal vi ikke åpne nye områder for petroleumsvirksomhet i Norge. Det innebærer blant annet at Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt. Vi vet at mange felter i åpnede områder vil være ulønnsomme dersom verden når togradersmålet. Da er det meningsløst å starte oljekappløpet mot Nordpolen. For det andre skal vi gjøre oljefondet enda grønnere ved å trekke oss ut av oljeselskaper og klimaverstinger.

SVs klimahandlingsregel betyr at vi skal føre en olje- og gasspolitikk som er radikal nok til å redde klimaet, men samtidig sikrer en ansvarlig omlegging av norsk økonomi. Analysen til Rystad Energy viser at mesteparten av de feltene som er i produksjon kan fortsette, men vi må avstå fra å bygge ut en rekke oppdagede forekomster som ikke er satt i produksjon dersom togradersmålet skal nås. Det vi nå står overfor er et utrolig viktig veivalg der kompetansen i petroleumssektoren gradvis må flyttes over til framtidens vekstsektorer: Maritim sektor, grønn industri og fornybar energi.

 

Read Full Post »

barentshavetI dag vedtar Stortinget med massivt flertall åpning for oljeboring i Barentshavet Sør-øst. SV har kjempet i mot i regjeringa. Vi tapte slaget om Barentshavet, men vi klarte å hindre at det samtidig ble vedtak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen, som er et enda mer sårbart område.

KrF og Venstre inntar et mellomstandpunkt – de vil sette begrensninger som i realiteten blir en åpning av halve Barentshavet.

Vi diskuterte også andre små klimatiltak i Stortinget i dag, slik som krav om landstrøm til skip, miljøvennlig drivstoff til drosjer osv. Det er også viktige ting, som regjeringa jobber med. Men slike tiltak betyr ingen ting i forhold til en politikk som handler om å åpne mest mulig av havområdene våre for oljeboring.

V og KrF er misfornøyd med regjeringas klimainnsats. Tror de at det blir bedre om nåværende regjering med klimaværstingen AP (Karakter 3 på en skala fra 1-6 fra Klimavalg 2013) og SV (Best av stortingspartiene, sammen med Venstre med karakter 6-.) erstattes med en regjering med verstingen H (3-) og klimafornekterne i FrP (2-)?

Skal vi vinne klimakampen må vi sørge for at flere blir opptatt av klimapolitikk, og at de stemmer på de klimavennlige alternativene i de to mulige regjeringsblokkene, enten V eller SV.

Nedenfor følger hovedinnlegget mitt i debatten:

President,

I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på det Internasjonale Energibyrået som har sagt at om vi skal ha noen mulighet til å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, men også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga.

Denne saken kunne ha vært en sak om åpning av både havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Slik ble det ikke, det var det miljøministeren kalte 1-1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk i mot både åpning av jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Både klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved jan Mayen, vi er tilfreds at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjonene advarer også mot oljeboring i Barentshavet sørøst. KLIF og Norsk polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen og at mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig, økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning.  Det påpekes at også denne delen av Barentshavet er svært produktivt, og viktig gyte-, beite-, og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for effektiv oljevernberedskap minimale. Tenk et utslipp;  langt nord for finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. «Føre var» er prinsippet vi skal følge.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark.

Da Forvaltningsplanen ble laget var det ikke aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at Forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ced iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Dette vil være et miljøfaglig arbeid. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde. I tillegg vil det være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten: Definisjonen er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelsen de siste 10 år, som vil være lenger nord. KrF legger til grunn unntaksåret 2003 da iskanten gikk langt inn i åpningsområdet. Ulempen med definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon som har som resultat at bare halve området blir åpnet. En slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og den har heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinninga. Det svekker vår klimapolitikk, og er et åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg avslutte med å understreke at vedtaket i dag betyr at Jan Mayen som opprinnelig var tenkt åpnet, ikke åpnes i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.

Read Full Post »

Flom_i_Kvam_LB_267680cIgjen er det flom på Østlandet og i Trøndelag. Våre tanker går til de som er ramma. Det er ikke slik at vi med sikkerhet kan si at flommen skyldes klimaendringene. I umindelige tider har været variert og gitt flom enkelte år. Men vi vet at klimaendringene gjør at vi må regne med at  slikt vær ikke lenger er ekstraordinært, men blir vanlig. Norge blir varmere og våtere. Ikke minst vil vi få flere dager med ekstrem nedbør som gir flom. Dagens flom er en forsmak.

Dette handler ikke om hvordan det kan bli om klimaet går amok. Vi må sette alle krefter inn på å hindre det, men det er likevel allerede sluppet ut så mye CO2 at vi ikke kan hindre en stigning opp mot minst 1,5 grad. Derfor må vi tilpasse samfunnet til en virkelighet med økt nedbør..

I regjeringas Klimatilpasningsmelding som nå er til behandling hos oss i Energi- og miljøkomiteen står det følgende beskrivelse av været vi må forberede oss på:

«Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i alle landsdeler og for alle årstider i løpet av dette århundret. Årsmiddeltemperaturen i Norge anslås å øke med 2,3 til 4,6 grader Celsius mot slutten av dette århundret, sammenliknet med normalperioden 1961 – 1990. Framskrivningene indikerer en økning i gjennomsnittlig årsnedbør med 5 – 30 prosent innen 2100 sammenliknet med perioden 1961 – 1990. Landsgjennomsnittet for middelframskrivningen viser en ventet nedbørøkning på om lag 20 prosent høst, vinter og vår, og om lag 10 prosent økning i sommersesongen. Framskrivninga viser 25 prosent økt vinternedbør på Østlandet og i indre strøk i Trøndelag.

Nedbørsframskrivningene viser store forskjeller mellom høy og lav framskrivning i hele landet. Middelframskrivningen viser en trend som ligger nær den observerte utviklingen i det 20. århundret.

Den høye framskrivningen ligger tettere opptil den utviklingen vi har sett de siste 20 – 30 årene. Den høye framskrivningen for nedbør gir i mange områder mer enn 50 prosent økning i enten høst-, vinter- eller vårnedbør. Framskrivningene viser at antall dager med mye nedbør vil øke utover i århundret. Også nedbørsmengdene disse dagene vil kunne bli større.»

VG skriver om en fortvilt familie som er rammet av flom, rett etter at de var ferdige med å pusse opp huset etter forrige flom.  Nå står vi overfor en virkelighet der slik flom ikke er en sjelden ulykke, men en regelmessig virkelighet. Derfor må vi jobbe med tilpasning mot flom, oversvømmelser og havstigning. Det betyr bedre kartlegging fra NVE, strengere regler fra kommunene om hvor og hvordan man kan bygge osv.  det er den nye virkelighet vi må ta inn over oss.   Det vil kreve mye penger som vil kreve sterke kommuner og en sterk stat. Å sikre oss mot klimaendringene som kommer gir ikke rom for skatteletter.

 

Read Full Post »

ekofisk_webStatistisk Sentralbyrå har lansert tall for klimautslipp i Norge i 2012. De viser en nedgang på en halv million tonn, 0,8% som er bra, men ikke tilstrekkelig for SV. Vi må doble dette om vi skal nå 30 % kutt innen 2020 slik Klimameldingen la opp til. Men, nedgangen i 2012 var før vi fikk effekt av noen av tiltakene i Klimameldingen og Klimaforliket.

Tallene fra SSB viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene. Vi har to store suksesshistorier å vise til: Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg har gått ned med over 46% siden 1990, og hele 11 % siste år. Utslippene fra industri og bergverk har gått ned 38% siden 1990 til tross for en produktivitetsøkning på 50%.

Men utslippene fra olje og gassindustrien har økt med 76 % siden 1990, men viser en liten nedgang i 2012. Samferdselsektoren (veitrafikk, luftfart, sjøfart) har økt sine utslipp med 30% siden 1990 og går fortsatt ikke tilbake. Energisektoren har hatt en ekstrem øking på nesten 400 % siden 1990, det skyldes at det i tillegg til at vi produserer rein elektrisk kraft, også er satt i gang gasskraft. Redusert kjøring av gasskraft i 2012 har bidratt sterkt til utslippsreduksjonene.

Skal vi nå klimamålene våre må vi altså kutte utslipp i olje- og gass-sektoren og i samferdsel. Det er disse to områdene som er hovedsaker for SV i valgkampen: Redusert oljeutvinning og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja – og en grønn samferdselsomlegging.

Klimagassutslippene kan kuttes med langt over en million tonn om vi lykkes med vår storstilte satsing på utbygging av jernbane og kollektivtrafikk, ikke minst i byene. I løpet av de siste åra har vi lykkes i å redusere utslippene pr kjørt kilometer fra biler – gjennom satsing på elbiler der vi er blitt verdensmester, og gjennom å endre avgiftene slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Da de rød-grønnene overtok regjeringsmakten slapp nybiler som ble solgt i Norge ut mer enn snittet i Europa. Så la Kristin Halvorsen om avgiftene og vi har redusert utslippene fra nye biler fra 177 gram/km i 2005 til 127 g/km i april i år. Nå ligger vi under snittet i Europa. Og vi skal ned til 85 gram i 2020. Det er mer enn en halvering – på mindre enn 15 år. Når dette likevel ikke har ført til at utslippene fra samferdselssektoren går ned, er det fordi vi kjører og flyr mer for hvert år. Dette må snus gjennom jernbane og kollektivtrafikk og en arealpolitikk for byområdene som reduserer behovet for transport.

 

Endringene i skattereglene for avskriving i oljesektoren som kom på søndag, er et bidrag til å dempe veksten og dermed utslippene i olje og gassindustrien. Men det er ikke nok: SV vil også ha lavere oljeutvinning og sier blant annet nei til utbygging av olje og gass i Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen. Sist men ikke minst må vi dempe bruken av gasskraft og få rensing av gasskrafta på Mongstad og elektrifisering av Snøhvit, sier Lars Egeland som er miljøpolitisk talsperson for SV. Han understreker at 2012-tallene er før tiltakene som ble vedtatt i Klimameldinga har fått virke.

http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07

Read Full Post »

framtidsombudVerden lider av spillegalskap. Putt penger på automaten og forvent øyeblikkelig gevinst. Få investerer med tanke på verdiskapning for kommende generasjoner. Kostnadene ved kortsiktig politikk skybves over på framtidige generasjoner.

Det skulle være politikernes oppgave å se langsiktig. Men de tvinges til å tenke i årsbudsjetter. Hvert 4. år frir de til velgerne med løfter om økt velstand på bekostning av framtidige generasjoner.
Daglig leder av Utviklingsfondet, Dag Hareide, forteller om en indianerstamme som hadde valgt et råd som hadde vetorett overfor stammens ledere når de vedtok noe som gikk ut over «den 7. generasjon». De ble valgt fordi de ble antatt å ha lengre tanker og større visdom enn de aktivistiske lederne. Mange tidligere politikere – fra Kåre Willoch via Erik Solheim, og dagens miljøminister Bård Vegar Solhjell – har påpekt politikkens kortsiktighet. Professor Jørgen Randers har reist spørsmålet om demokratiets evne til å løse klimaproblemene. Han mener at «selv rike velgere ikke er villige til å stemme for løsninger som innebærer en kostnad i det korte løp – selv om dette er nødvendig for å sikre et bedre liv for våre barnebarn.»

Mange har etterlyst mer modige politikere som tør å ta kontroversielle og langsiktige standpunkter. Et tiltak for å hjelpe slike politikere er lansert av Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire. De foreslår opprettingen av et Framtidsombud som skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grundige rettigheter for våre etterkommere.
Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) er statens direktorat som skal ha kompetanse innafor klimaspørsmål og miljø. Framtidsombudet skal ikke bli et nytt Klif, men være uavhengig og ikke noe nytt ekspertorgan. Framtidsombudet skal heller ikke bli en ny miljøstiftelse som driver lobbyvirksomhet mot politikere. Framtidsombudet skal kun være et uredd talerør for framtidige generasjoner og for langsiktig tenking i politikken, en riksrevisor for framtida.

Jeg vil kjempe for at oppretting av framtidsombud kommer inn i SVs program som skal vedtas på landsmøtet i helga. Jeg håper at det kan tas opp også i andre partier på deres landsmøter utover våren.

Read Full Post »

Til siste dråpe?

oljeplattformOljeindustrien tar feil. Mer oljeboring vil øke klimaproblemet – og samtidig svekke livsviktige næringer som Norge skal leve av etter oljealderen.

«Verden trenger alt vi kan produsere. Norsk olje og gass bidrar til å løse klimaproblemene», hevder oljebransjen og blir kraftig heiet på av Ola Borten Moe. Norsk petroleumsforenings store oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord fporrige uke ble åpnet med ordene: «Det er ingen skyer i horisonten».  Direktør Haugane i Den norske Oljeselskap fikk salen med i en rungende latter når han pekte på at det er noen tullinger som er skeptiske til tempoet i oljeutvinninga. «Vi skal pumpe olje etter at sola har slokna» proklamerte hevdet han.

Høy norsk olje og gassproduksjon i mange tiår framover vil definitivt øke mengden CO2 i atmosfæren, og dermed bidra til å forsterke klimaendringene. Om Norge bestemmer seg for å bore etter olje til siste dråpe , må andre land få rett til å gjøre det samme. Og da blir konsekvensene svært dramatiske. Det er en oppskrift til livsfarlige klimaendringer. I tillegg gambler vi med verdifulle og sårbare havområder dersom oljeboringen også skal skjer med høy risiko i svært verdifulle og sårbare områder som Lofoten, Arktis og Skagerak.  Samtidig er oljeindustrien i ferd med å bli en gjøkunge i norsk økonomi, som suger til seg ingeniører og fagfolk, og driver opp et norsk kostnadsnivå som truer de næringene Norge skal leve av etter oljealderen.

 

Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at  vinduet for å nå FNs togradersmål vil lukkes om få år. At ¾ av alle kjente fossile ressurser må ligge om vi skal nå målet.

 

I 2010 økte CO2-utslippene økte i verden med 4,6 % i følge IEA. Industrialiserte land slipper ut større mengder CO2 enn gjennomsnittet.  Men det er først og fremst i tidligere u-land at utslippene øker. Kina økt sine utslipp pr innbygger mer enn 2,5 ganger det siste tiåret.  India har doblet sine utslipp.  De vil også ha den velstandsøkinga vi har oppnådd. Det er en krevende oppgave å nå målet togradersmålet, men realiteten er at vi står overfor enda større utfordringer om vi ikke klarer det. I dag styrer verden mot 6 graders oppvarming. Mange forskere mener at det aldri vil skje fordi landenes økonomier vil bryte sammen lenge før. Det burde også bekymre oljebransjen.

 

Fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel legger til grunn at den globale utslippsveksten må stanses senest i 2015, og at utslippene deretter reduseres med 50-85 % innen 2050 i forhold til 2020-nivå. Kan dette kombineres med den norske olje og gassindustriens ambisjoner? Lar det seg gjøre å kutte opp mot 85 % ved at vi erstatter kull med gass? Eller at vi bruker en olje som er produsert med lavere utslipp enn annen olje? Svaret er nei.

 

Hovedvekten av utslipp er ikke knytta til utvinningen, men til forbrenningen.  Forbrenningen av fossil energi må reduseres.  Når nærmere halvparten av den brukes til å produsere strøm og varme, finnes det i stor grad bærekraftige  og fornybare alternativer. Dette er avgjørende når ikke bare skal kutte klimautslipp, men også  sørge for at verdens fattigste får økt tilgang til energi. Å  erstatte  kull med gass, er  ikke nok. Løsningen ligger i det enorme potensialet i utvikling av  rein energi fra vann, vind og ikke minst sol.

 

Å oppnå universell tilgang til strøm og rene kokemuligheter til alle som mangler det, vil i følge IEA kreve store investeringer, men ikke på norsk sokkel: I IEAs regnestykker vil 70 prosent av energien som skal gi strøm til de fattigste være fornybar, 27 prosent kull og litt diesel. Naturgass er ikke med i IEAs energibilde for de fattigste i det hele tatt.  Økningen i globalt klimautslipp for å gi alle mennesker strøm og kokemuligheter, blir på beskjedne 0,7 prosent!

 

Også NHO er opptatt av den økende todelingen av økonomien, men har ingen oppskrift til å gjøre noe med problemet.  Norge er et lite land, og en forvokst oljeindustri fungerer stadig mer som en gjøkunge i forhold til næringsliv og velferdsjenester som ikke er koblet til oljeøkonomien.

 

Allerede nå opplever mange norske bedrifter at oljeindustrien suger til seg kompetanse, at kostnadsnivået i Norge drives så høyt at det gjør det vanskelig å konkurrere ute i verden.

Bokstavlig talt livsvikte næringer mister også mange hode til oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle like etter nyttår.  «Radiumshospitalets genomsenter er fødestue for norske selskaper innen kreftmedisin. Men primus motor for senteret Ola Myklebost sliter med at mange av de beste bioinformatikerne og IT-folkene blir lokket til oljebransjen.. Der får de tredoblet lønna.»

 

Ingen vil avvikle norsk olje og gassindustri over natta. Samtidig må vi innse at det ikke lar seg gjøre å pumpe til siste dråpe. Vi har kompetansen og de økonomiske musklene til å starte oppbyggingen av det vi skal leve av etter olja, om vi ikke venter for lenge.

(innlegget er lett omarbeidet fra et tilsvar til kronikk av Gro Brækken i Norsk Olje og Gass – som jeg prøvde å få på trykk i Aftenposten)

 

 

Read Full Post »

IMG_9794Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store  Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

 

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

 

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

 

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane.  Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune,  middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

 

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet,  ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.

 

 

Read Full Post »

Innspurt i Doha

imageimage image

Nå begynner siste innspurt i forhandlingene om ny Kyoto-avtale. De norske forhandlerne har jobbet i natt. Norge presenterte et nytt forslag halv to i natt. Vår miljøministeren Bård Vegar Solhjell leder møtet sammen med Brasils miljøminister. Det er fortsatt mange snublesteinene på veien til en ferdig avtale, og som man sier i forhandlinger: Ingen enighet om enkeltheter, før det er enighet om alt. Noen har stør ønske og vilje om enighet, enn andre.

Øverste bilde: Bård Vegar Solhjell åpner møtet. Neste bilde: meg i forhandlingsleder. Nederste bilde viser til venstre Norges forhandlingsleder Henrik Harboe, leder av Energi og miljøkomiteen Erling Sande, Audun Garberg som er Solhjells politiske rådgiver og Tone Foss Aspevoll som er informasjonsleder for SV i Stortinget.

Read Full Post »

Per-Willy AmundsenFrPs Per Willy Amundsen sier han er den eneste norske klimaskeptikeren på Klimakonferansen her i Doha. Det er sikkert, kanskje er han den eneste klimaskeptikeren blant de 17000 delegatene. FrP er i hvertfall det eneste større partiet i Europa som benekter at vi har menneskeskapte klimaendringer. Amundsen går videre: Klimatrusselen er noe vi sosialister har funnet på, det er en sosialistisk konspirasjon for å kunne påtvinge innbyggerne nye skatter og avgifter. Derfor er det en grunnleggende ideologisk sak for FrP å avvise klimatrusselen, sier Amundsen til Dagens Næringsliv i dag. Våre forhandlere jobber nærmest døgnet rundt her nede. De er brannvesenet som med et sukk prøver å slukke helvete, som harald Sverdrup sa det i diktet «Stemmeseddel».  Amundsen ser på og håper ikke de lykkes med å få  til enighet om noen internasjonal avtale.

Det kunne være morsomt at vi har en raring som fortsatt lukker øynene for virkeligheten. En sånn raring må vi jo kunne tåle. Men det er ikke morsomt. Stilt overfor de mange representantene fra sivilsamfunnet og politiske ledere fra mange land som nå rammes dramatisk av klimaendringene og som er her i Doha, snakker Amundsen til norsk presse om at dette bare er politiske triks. Stilt overfor massiv forskning og dokumentasjon, sier Amundsen at det er en konspirasjon. Amerikanerne var aldri på månen, vi er lurt av NASA og CIA, mener andre konspirasjonsteori-tilhengere.

Amundsen er ikke morsom, når det faktisk er en mulighet at partiet hans er i regjering fra neste høst. Hva tenker Venstre og Kristelig Folkeparti om å regjere sammen med Amundsens like?

Fremskrittspartiet aksepterer at vi innfører tiltak mot klimaendringer hvis det betyr skatteletter. Ikke fordi klimaendringer er viktig, men fordi skattelettelser er viktig, særlig reduserte bilavgifter. FrP har kjempet mot at vi skal foreta utslippskutt hjemme. Vi bør heller gjøre det i utlandet, hvor det er billigere. Nå stormer det rundt de såkalte CDM-kvotene som også Norge har kjøpt. FrP ser anledningen til å gå mot at vi skal kjøpe disse kvotene. Vi skal ikke kutte hjemme, men heller ikke ute. På samme måte har FrP brukt enhver anledning gjennom hele sin historie til å gå mot u-hjelp fordi det alltid er mulig å finne eksempler på misbruk av u-hjelp. Også her er poenget ikke å få u-hjelp som virker, men å sørge for at vi slipper å bruke penger på slik hjelp.

CDM-kvotene er kvoter som er godkjent av FN. De har nå vært utsatt for en ekstern evaluering som har blitt presentert her i Doha. Evalueringen peker på at CDM-kvotene er viktige, men at det trengs endringer med bl.a. bedre kontroll over at kvotene virkelig fører til reduserte klimautslipp. Til sammen har CDM-kvotene ført til reduksjoner på 1 milliard tonn CO2. Til sammenligning er totale utslipp fra Norge ca 53 millioner tonn. 200 milliarder US-dollar har blitt investert i utviklingsland. Dette er det viktigste virkemiddelet vi har for tida for å bidra til globale kutt. Skogsatsinga er Norges store utenlandsprosjekt. Alle er enige om at det er det mest effektive vi kan gjøre for å kutte utslipp, bidra til biologisk mangfold og sikre velferd for folk i utviklingsland.

I går underskrev Norge en avtale med Vietnam om å bidra med 180 millioner for å støtte Vietnams politikk for å kutte utslippene fra landbruket med 20 % innen 2020. Vietnam har et landareal på størrelse med Norge, men har nesten 90 millioner innbyggere, og de øker med 1 million pr år. De siste åra har de økt landbruksproduksjonen med 30 % – viktig for å redusere fattigdom og brødfø befolkningen. Nå fokuserer de på klimakutt. Vietnam er et land som blir hardt rammet av klimaendringer ved at havet stiger og vil kunne legge det store Mekong-deltaet under vann. Pengene til Vietnam blir utbetalt når kuttene er dokumentert. Hadde FrP og Høyres budsjettforslag for neste år blitt vedtatt, hadde vi ikke hatt penger til noen avtale med Vietnam.

Ved siden av skogsatsinga kjøper også Norge CDM-kvoter. Norge kjøper bare FN-godkjente kvoter, men har i tillegg egne regler for hva slags prosjekter vi vil støtte. Likevel finnes det dårlige prosjekter slik som f.eks vannkraftutbygginger som ville vært bygd også uten CDM-kvote-støtte. Da kan man ikke si at kvotene bidrar til reduserte utslipp, men de bidrar heller ikke til økte siden Norge kjøper kvoter for å overoppfylle våre Kyoto-forpliktelser. Vi kjøper altså ikke kvoter for å kunne øke våre egne utslipp. Verden har endret seg etter at klimaforhandlingene startet. Da var det USA som hadde størst klimagassutslipp. Nå er det Kina. Utslippene har økt i utviklingsland, og er i mange tilfeller høyere pr innbygger enn de er i mange rike land. Det er på mange måter en ønsket utvikling ved at flere mennesker i utviklingsland har fått økt velstand. Men de rike landene har penger til å kutte utslipp, de fattige landene har det ikke. Derfor er det fortsatt viktig å overføre mer penger til å redusere utslipp i utviklingsland, samtidig som vi som er så rike har den største muligheten til å legge om til fornybar energi.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »