Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

marshall islandJeg snakker på vegne av 44 små øystater, mange av oss vil ikke overleve dette århundret, sa en alvorlig utenriksminister Kieren Keke fra Stillehavsstaten Nauru. Han åpnet dagens plenumssekvens der ledere fra alle land skal tale. Jeg sitter ved Norges sete i salen  og ”holder flagget” som det heter. Forhandlerne har ikke tid til å sitte her. Nauru var førsteoppslag på CNN-nyhetene i dag. Det handler ikke bare om at øyene blir oversvømmet av havet som stiger, men også om økt antall stormer, lange perioder med tørke eller med regn som ødelegger det tradisjonelle landbruket.

http://edition.cnn.com/2012/12/04/world/asia/nauru-ocean-danger/index.html?hpt=hp_c2

lars i salen

Øystatene har stand her på Klimatoppmøtet under slagordet Climateground Zero. Her er ikke klimaendringene et diskusjonstema, de ser konsekvensene hver dag. Ved åpningen av høynivådelen av toppmøtet i går, ble det vist et imponerende multimediashow der hovedpersonen var en ung jente fra Qatar som studerer medisin i New York. Hun presenterte seg som klimaflyktning fra USA. For meg var det sterkt at det ble presentert som et faktum at orkanen Sandy som herjet New York i høst, var et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Det viser dilemmaet vi står overfor: Det vil bli dramatisk dyrere og vanskeligere å handtere klimaendringene, om vi ikke handler nå. Kostnadene fra Sandy er beregnet til 50 milliarder dollar. Det er penger som burde vært brukt til å stoppe klimaendringene, i stedet for å reparere skadene av klimaendringene.

Direktøren ved det anerkjente Potsdam Institute for Climate Impact Reserach sa det slik på åpningsmøtet i går: Hvis temperaturen i kroppen vår stiger med to grader, har vi kraftig feber. Temperaturen kan ikke stige mye mer før vi dør. Verden er minst like følsom for temperaturendringer.

Alle sier at vi må handle nå, at vinduet for å kunne endre er i ferd med å stenges. Likevel går det langsomt og tregt. Det går gale veien: Klimagassutslippene nådde nye høyder i 2011. Issmelting ved polpunktene gjør at havets evne til å reflektere sollys svekkes. Vi får en selvforsterkende prosess der temperaturen stiger ytterligere fordi vi har satt i gang med menneskeskapte temperaturøkninger. Permafrosten smelter også langt hurtigere enn antatt. Dermed står vi i fare for at enorme mengder metangass som er langt farligere enn CO2 frigis.

Målet på denne konferansen er for det første å få til en ny Kyoto-avtale. Den gamle går ut ved nyttår, så det haster. Men Kyoto-avtalen omfatter bare 10-15 % av de totale utslippene. I tillegg skal det jobbes mot en ny global avtale fra 2015. Det er vanskelig å få til en slik avtale, og den vil komme for seint. Det betyr at det i mellomtida må jobbes med også andre tiltak. Bare et tyvetall av verdens 100 største utslippsland har i det hele tatt satt seg mål om utslippskutt. Det må settes inn press mot at flere land setter seg mer ambisiøse mål. I tillegg er det andre prosjekter som f eks et samarbeid mellom storbyer over hele verden som har satt seg mål om utslippskutt. Norge har ledelsen når det gjelder klimakutt som følge av skogsatsing i u-land. Bare pengene vi har brukt i Brasil har ført til kutt tilsvarende 10 ganger Norges utslipp. Nå inngår vi en avtale med Vietnam. Jeg skal delta på møte med Vietnams miljøminister i ettermiddag.

Akkurat nå taler Mark Dreyfus fra Australia. Han snakker på vegne av den såkalte Umbrella-group – en slags restgruppe av industriland som ikke tilhører andre sammenslutninger som f eks EU. Gruppa omfatter værstinger som USA, men også Norge. Dreyfus peker på et hovedproblem: Verden har endra seg mye etter at den første klimaavtalen ble inngått. Der heter det at klimaendringene er de rike landenes ansvar, og at utviklingslandene skal slippe å betale. I mellomtida er Kina blitt det landet som slipper ut mest klimagass. Både Kina og vertslandet Qatar med en økonomisk vekst på 16% i året, regnes som u-land, mens Romania og Hellas er rike land. Det er behov for en ny modell for hvem som skal betale, – det er krevende.

IMAG0217 (2)

Mange land som er mye mer avhengig av fossil energi enn Norge, slik som f eks Singapore, understreker behovet for økt energiøkonomisering, der Norge står langt tilbake, etter min mening. Det kan de gjerne fokusere mer på her i Qatar også.  F.eks. drives lyskasterne på parkeringsplassen utenfor utstillingsområdet at små enkle diesel-aggregater. Når det gjelder transport så er kollektivtransport helt ukjent her. Det betyr at det er helt umulig å si hvor langt tid det tar med buss fra hotellet vårt og til konferansesenteret. Uten trafikk-kork går det på 10 minutter, men vi må regne med en time i rushtida som er det meste av dagen. Her har alle egen bil. Taxi brukes bare av turister. Busser finnes vanligvis ikke, men er brakt hit for denne konferansen. men de har lite erfaring med kollektivtrafikk, f.eks. at det kan organiseres slik at bussen stopper ulike steder. I stedet kjører vi med nesten tomme busser.

buss

 

På vei til bussen om morgenen, leder av Energi og miljøkomiteen, erling Sande (Sp) foran

I går hadde vi i parlamentarikergruppa et møte med parlamentarikerne fra de andre nordiske landene. Fra Danmark var blant annet SF-veteranen Sten Gade, og Jens Holm fra Vänsterpartiet i Sverige. Vi tre skal nå spise lunsj sammen og diskutere felles strategier.

doha norden

Nordiske parlamentarikere, Sten Gade i midten

Read Full Post »

solhjell

I dag tidlig landet vi i Doha for å bli med på høynivådelen av Klimatoppmøtet som holdes her i Qatar. Turen gikk rett til hotellet og videre til Sahara Forest Projects pilotanlegg i ørkenen utenfor Doha. Slagordet for prosjektet er å integrere kjent teknologi, bruke det vi har mye av til det vi trenger aller mest.  Hva er det vi har mye av? Jo, vi har mye CO2 mens verden trenger kutt i klimagassutslipp. Vi har mengder av salt havvann, men vi trenger ferskvann. Vi har mye sol, men vi trenger mat.

Det var folk i Bellona som unnfanget den hårete ideen som ligger bak Sahara Forest Project. I 2011 fikk de med seg det norske selskapet Yara og selskapet Qafco som er verdens største produsent av kunstgjødsel. Selskapet er et joint venture selskap der Qatars stat eier 75 % og Yara 25 %. I forbindelse med Aafcos industrianlegg med pilotprosjektet reist i løpet av 2011 og 2012. På bildet ses miljøminister Bård Vegar Solhjell sammen med  Frederic og Joakim Hauge og Khalifa Al Sowaidi, generaldirektør i Qafco (Foto: Erik Aasheim)

Her brukes sjøvann som går gjennom flere prosesser: Først renner det gjennom naturfibervegger i drivhuset og utenfor. Sjøvannet bidrar til fuktighet og kjøling. Deretter går sjøvannet som nå inneholder en større andel salt, videre til et industrielt avsaltingsanlegg, og til slutt til åpne kamre der vannet fordamper og saltet blir liggende igjen. Et speilanlegg samler solvarme til å varme olje som igjen brukes til å varme vann som lagres for å kunne varme drivhuset når det trengs tørke og varme, samt å produsere energi gjennom en turbin. Sola brukes også til å produsere elektrisk energi direkte gjennom  et solcelleanlegg. Saltvannet brukes til å kjøle drivhuset og til å dyrke alger som kan brukes som biodrivstoff.

Ved besøket vårt ble vi budt på å smake på den første avlingen med agurker. Det er kanskje ikke agurker de trenger mest av – men det er fascinerende at en grønnsak som stort sett består av vann kan dyrkes i ørkenen.  Hvis dette er så vellykket som det ser ut til, kan det ha enorm betydning. Det vil kunne bety med arbeidsplasser og matproduksjon i områder som til nå har vært udyrkbare, og det vil kunne ha betydning som klimaprosjekt – her er klimaregnskapet negativt – det brukes mer CO2 enn det slippes ut.

sahara forest project

Nydelig agurk, dyrket i ørkenen

Les mer om Sahara Forest Project her

Read Full Post »

Kåre Willoch gjorde Henrik Ibsens Brand-ord til sine da han avsluttet Zero-konferansen i dag: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller! Marius Holm, direktør i Zero, sa det slik da han åpnet konferansen i går: Vi har aldri vært nærmere til å nå 2-graders målet! Teknologien er der, det er viljen det skorter på!

 

Willoch begynte sin avslutningsappell med å være bekymret for at oppslutningen i befolkningen for klimakampen, er fallende. Det er fortsatt stemmer å hente ved å opprettholde tvilen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det værste er de som sier: La oss vente og se. Det er den farligste flukten fra ansvar, en hovedvei til uopprettelig skade. Hvis vi skal vente til alle ser klimaendringene, kan det være for seint, sa han.

Blir det ikke dyrt å redde klimaet, spurte Willoch. Han ga selv svaret: Nei, det er omvendt. I dag er det slik at verden belønner lang transport kontra korte reiser, det gir en irrasjonell fordel for lange reiser. Mangelen på rasjonell miljøpolitikk skader verden, gjør at lokale bedrifter ikke klarer seg. Bedre global miljøpolitikk er en politikk for bedre velferd for alle verdens folk, mente Willoch som også ga norsk oljeindustri en på tygga: De sier at verden trenger norsk olje og gass! Men den ødelegger Norge blant annet ved at vi får en innvandring som er større enn godt er. De kaller det næringsfrihet, men næringsfrihet må kombineres med politisk ansvar for de lange linjer!

Polarutforskeren Will Steger var i sitt avslutningsinnlegg optimist på vegne av USA. Han mente at hurricanen Sandy endret mange amerikaneres syn  på klimaendringer, nå fikk de smake følgene av at Atlanterhavet er 5 grader varmere enn normalt slik at det oppstår stormer som Sandy.  Kikki Kleiven påpekte i sitt innledningsforedrag at klimaendringene ikke minst vil ramme USA. Chicago kan få temperaturer på over 40 grader som sommer-normaltemperatur. Da blir byen uneboelig fordi det ikke finnes energi nok til kjøling og matvareproduksjonen vil bryte sammen. I august i år opplevde 63 % av amerikanske kommuner tørke. Polisen smelter med rekordfart. Konsekvensen blir at havet tar opp i seg mer av sollyset. Permafrosten smelter og frigjør klimagasser. Det betyr at vi kan komme til et punkt der temperaturen vil fortsette å stige sjøl om vi kutter alle menneskeskapte klimagassutslipp!

Men det er lyspunkter. Lørdag 26. mai var halvparten av all energi produsert i Tyskland fra vind eller sol. Rainer Baake, tidligere statssekretær i miljøverndepartementet i Tyskland for de Grønne, var optimist med tanke på muligheten av et fornybart samfunn. Han stilte noen betingelser: Vi må la det meste av den fossile energien bli under bakken. Karbonfangst (CCS) kan brukes, men bare der vi ikke har alternativer! CCS kan altså ikke forsvare fortsatt kullkraftverk!

Tyskland har redusert sine utslipp med over 25 % siden Kyoto-avtalen. Men samtidig vokser utslippene i mange land som før ble kalt u-land, mye mer enn kuttene i land som Tyskland. Det gjjør det ikke mindre viktig å utvikle en fornybar framtid, mente Baake, Norge kan gjøre det og bli et eksempel for andre!

Ellers har de to dagene på Zero-konferansen vært fylt med gode foredrag. Jens Stoltenberg var også optimist, men det var mest fordi han var født slik! Han mente det ikke ville være vanskelig for Norge å være både en miljønasjon og en oljenasjon. Men Bård Vegar Solhjell sa det slik:

«Kjernen i klimaendringane er fossil energi. Fossil energi som kol, olje og gass står for om lag 60% av verdas klimagassutslepp. Dersom vi skal vere 90 % sikre på å nå togradersmålet, kan vi fram til 2050 ikkje sleppe ut meir enn 566 Gigatonn CO2. (For å setje det i eit perspektiv – i 2011 slapp vi ut 31,2 gigatonn CO2). Problemet vårt er at karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, altså oppdaga reservar av olje, kol og gass, inneheld om lag 2800 Gigatonn CO2. Det er 5 gangar så mykje som klimaet tåler.  Sagt på ein annen måte. Dei 566 gigatonna er atomosfæra si promillegrense. Det er den sekspakningen med øl vi kan nyte utan å kome over den. Men den fossile industrien veit om ein og ei halv kasse med øl i kjellaren som dei gjerne vil ha med på festen. Problemet er at den festen fort utviklar seg til gravøl over vår felles framtid.»

Et av seminarene som jeg var på i dag, handlet om elektrifisering av oljeplattformene. Gassturbinene som sviver i Nordsjøen er Norges kullkraftverk.  Øyvind Fjellvang fra Total fortalte om planene for elektrisk drift av Martin Linge-feltet. De skal ha rein kraft fra Kollsnes. Kraftkabel gir litt høyere investeringer enn gassturbin, men utgiftene over levetida er mindre, det er atskillig bedre for arbeidsmiljøet ved at det hverken er støy eller vibrasjon. Regulariteten er bedre enn med gassturbiner og det er redusert vedlikehold.  Det betyr 2 millioner tonn CO2 mindre i utslipp. Martin Linge skal betjenes fra Kollsnes. Det betyr også mindre utslipp ved mindre flyging og mindre supplybåt-behov.

Lars Røssland la fram Statoils planer for Utsirahøgden som omfatter feltene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Statoil planlegger kraft fra Kårstø til Johan Sverdrup. Problemet er at det er det siste feltet som skal bygges ut. I mellomtida vil Lundin ha to gassturbiner på Edvard Grieg og Statoil en turbin på Dagny. Samtidig sier Jens Stoltenberg at han håper på elektrifisering.  Her hjelper det hverken med tro eller håp, her må det politisk lederskap til: Ingen utbygging uten elektrisk kraft fra land!

Les mer om Zero-konferansen her

Read Full Post »

Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!

På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:

–          14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.

–          15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.

–          Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.

–          Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!

–          Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.

–          Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.

–          Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.

–          En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.

 

Historiske vindmøller.

–          På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.

–          På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.

Trenger ikke norsk strøm

Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind,  i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke  er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.

Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark,  skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.

Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk.  Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.

 Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.

Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.

Read Full Post »

40 % av energien i Norge brukes til hus. Vi må begrense bruken av fossile brennstoff og frigjøre elektrisk energi til bedre formål enn husoppvarming. Men mer enn 90 % av den boligmassen  vi skal leve med i 2020, er allerede bygd.  En fjerdedel av husene er like gamle eller eldre enn meg – da regnes også hus som gamle. Er de best eller verst for miljøet?

Regjeringa har varsla nye krav til hus, vi snakker om såkalt passivhusstandard og nullutslippshus. Men hvordan forholder vi oss til de husene som allerede er bygd. Dette var tema på en konferanse som Fortidsminneforeningen inviterte til i dag, i samarbeid med Arkitekthøgskolen og Riksantikvaren.

I løpet av det kommende Stortingsåret skal regjeringa legge fram en ny Kulturminnemelding, samtidig som regjeringa i løpet av høsten skal legge fram mål og tiltak for energiøkonomisering i eksisterende hus.

Fortidsminneforeninga hadde hentet inn Patrice Frey fra USA. Hun har arbeidet med å sammenligne nybygg mot gamle hus. Hennes konklusjon var i kortform at total renovering av eldre hus førte til at de ble karbonnøytrale etter ca 25 år, det vil si at utslippene fra renoveringa er mindre enn utslippene fra oppvarmingen som spares ved renovering. Sammenligner man dette med nybygging så vil nye bygninger være karbonnøytrale etter 40-50 år. Frey kom fra Portland der omtrent 1% av bygningsmassen hvert år rives for å gi plass til ny bebyggelse. Det betyr at man kan spare 15% av de totale klimagassutslippene i regionen ved å rehabilitere hus i stedet for å rive og bygge nytt.

Marte Bono fra Riksantikvaren viste til en lignende norsk undersøkelse av et hus på Bakklandet fra begynnelsen av 1800-tallet, sammenlignet med å bygge et nytt lavenergihus. De ble sammenlignet med en beregnet levetid på 60 år. Da kom total rehabilitering ørlite grann bedre ut enn nybygging. Med en lengre levetid vil det nye lavenergihuset komme best ut.

Etter min mening er det ingen aktuell motsetning i Norge mellom bevaring og rehabilitering av gamle hus – og bygging av nye hus med lave utslipp. Vi må gjøre begge deler! Vi trenger f eks  flere boliger! Samtidig vil vi ikke nå våre mål om energisparing og klimakutt uten samtidig å redusere energiforbruket i eldre hus. Thomas Martinsen viste til at det lar seg gjøre å oppnå de samme energisparegevinstene i eldre hus, som ved nybygging. Økonomisk sett må det skje ut fra flere behov enn energisparing, det vil si at det må tenkes energisparing når man allikevel skal rehabilitere. Vi har bare ca 0.8-3 millioner kvadratmeter tømmerhus fra før 1900, mens vi har 18 mill. kvadratmeter enebolig fra tida 1900-1940, og enda større bygningsmasse av lite energieffektive husbankhus fra etterkrigstida. Sjøl om noen av dem også bør bevares, utgjør de et stort potensiale for energisparing og mindre utfordring med tanke på kulturminnevern!

Søren Vadstrup fra Danmark slo et slag for gamle vinduer. 25 % av vinduene i Danmark er gamle dvs fra før 1960. 95 % av vinduene som kasseres er helt eller nesten helt i orden. Slike gamle vinduer kan holde i 200 år med minimal pleie. Problemet i dag er ofte for mye vedlikehold, mente Vadstrup: En iårlig inspeksjon av kittfalsene, et strøk linolje hvert 5 år og linoljemaling hvert 10 år er nok. Det betyr 25 minutters arbeid i året pr vindu, fordelt med mer omfattende vedlikehold hvert 30 år, mente han. Mens nye vinduer er kassable etter 10-20 år. Med nye varevinduer med dobbelt glass, er gamle vinduer det mest energieffektive valget!

Read Full Post »

Statoil er det største utenlandske selskapet involvert i utvinning av skifergass I USA. Tirsdag var Tanyette Colon fra grasrotgruppa Mothers United for Sustainable Technologies på besøk i Norge der hun møtte Alf Holmelid og meg på Stortinget.

Tanyette Colon ble engasjert I kampen mot skifergass som foregår i hennes naboområde i det såkalte Marcellus-feltet som dekker store deler av New York State og Pennsylvania. Hun er bekymra for forurensing av drikkevann, ikke bare for de som bor i området, men Marcellus-området er også drikkevannkilde for New York by.

Under møtet vårt kopla vi oss opp via Skype til Jeff Zimmerman some er advokat for miljøgruppa Damascus Citizens for Sustainability. Zimmerman.

I mai hadde den rød-grønne fraksjonen I Energi og miljøkomiteen et møte med Statoils amerikanske ledere om nettopp skifer-gass, ressurser som til nå har vært kjent som ukonvensjonelle ressurser og som også omfatter tjæresand. Statoil ser et stort marked i skifer-gass og mener at det er avdekket gassressurser i USA for 100 års drift. I følge Colon er dette anslaget nå blitt kraftig nedjustert. I tillegg har prisen på gass i USA også sunket mye, slik at det kan stilles spørsmålstegn ved også om dette er fornuftige langsiktige binvesteringer.

På Marcellus-feltet samarbeider Statoil med Chesapeake. I Eagle Ford-feltet I Texas samarbeider de med selskapet Talisman og på Bakken-feltet I Nord-Dakota har de kjøpt oss selskapet Brigham Exploration. Statoil har stor tro på skifer-gass og har som plan å ekspandere slik at USA blir deres største marked utenom kontinentalsokkelen I Norge.

 Jeg har tidligere også vært i møte med Statoils konsernsjef Helge Lund. Hans og Statoils tankegang er slik: Vi  går inn I de markedene der det er mulig å tjene penger. Når vi går inn I virksomhet som skifergass og tjæresand bidrar vi til å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Når vi påpeker at om alle gjorde som Statoil så er det ikke mulig å nå 2-graders målet for global oppvarming – Statoil styrer mot minst 6 graders oppvarming I sine strategier. Da svarer Lund at de retter seg etter politiske vedtak, men de regner ikke med at det kommer vedtak som vil begrense deres virksomhet.

Det som opprører både Tanyette Colon og oss i SV er selvfølgelig at Statoil er eid med mer enn 50 % av den norske staten. Statoil profilerer seg som et selskap som ønsker å ta samfunnsansvar.  Men det gjør de ikke på egen hånd. De gjør det når de får beskjed fra ulike lands regjeringer. Eller hvis Staten bruker sin eiermakt. På Statoils generalforsamling nylig så vi at flertallet av de som stemte og talte, gikk i mot engasjementet i tjære-sand. Men de representerte få aksjer. Statens representant som satt med flertallet, satt musestille og lot konsernledelsen få viljen sin.

I følge Aftenposten i dag (21.6) trues nå Chesapeake/Statoil med en rekke søksmål fra husstander i Pennsylvania som mener at drikkevannet deres er blitt forurenset. Statoil mener at de introduserer en ny teknologi der de beskytter drikkevann ved at borehullene blir tettet med flere lag stål og betong. Vannet som brukes til å presse opp gass fra skiferlagene, skal renses og gjenbrukes i produksjonen. Problemet – i følge Zimmerman – er at det kan virke i dag, men brønnhullene blir stående i årevis etter at gassen er tatt opp.

Zimmerman og Colon brakte inn et nytt moment: Radon-forurensing. Radon er en radioaktiv gass som betraktes som den største årsaken til kreft etter røyking. Gassen fra Marcellus-feltet er mangfoldige ganger mer radon-rik enn gassen fra Gulfen. I løpet av få timer vil den fraktes til New York. Radon skilles ut hvis gassen kjøles til flytende LNG, men fra Marcellus skal gassen gå i rør til New York og vil fortsatte inneholde radon. I følge Marvin Resnikoff, Ph.D., Senior Associate at Radioactive Waste Management Associates, så vil 11,9 millioner mennesker bli berørt via 4,4 millioner gassovner I New York. Resnikoff har beregnet en økt dødelighet av lungekreft som følge av gass fra Marcellus I et bredt spekter fra 1,182 til over 30.000.-

Budskapet til både Zimmerman og Colon var klart: Statoil må ut av denne virksomheten. Løsningen er ikke enda mer gass som det allerede er for mye av i USA, løsningen er å finne bærekraftige alternativer i form av energi fra vann, vind, sol. Det ønsket de støtte for i Stortinget. SV vil gjøre sitt for å påvirke andre partier til å bruke aksjeflertallet i Statoil til å snu politikken både med hensyn til skifergass og tjæresand.

Framtida er ikke fossil. Det er allerede i dag avdekket større forekomster av gass og olje enn vi kan utnytte med tanke på at vi må begrense utslippene av farlige klimagasser. Dermed bør Statoil bruke sin kompetanse til å utvikle fornybar energi framfor å stirre seg blind på fossil energi.

Read Full Post »

Det tok fire timer å diskutere Klimameldinga. Det skulle også bare mangle at ikke Stortinget brukte tid på å diskutere den viktigste politiske saken i vår tid.  Nå er Klimameldinga vedtatt. Den blir en grunnplanke for norsk klimapolitikk i åra som kommer. Men SV vil samtidig ha ambisjoner om nye klimaløft.  I debatten fikk miljøorganisasjonene skryt for at de sørget for et politisk press for enighet etter at det ble brudd mellom partene i Energi og klimakomiteen for litt over en uke siden. (bildet – Lars Halbrekken fra Naturvernforbundet og Silje Lundberg – Natur og ungdom).

SV får ta sin del av skylda for at det tok tid. Det var mange som tok ordet. Jeg holdt hovedinnlegg, deretter fulgte miljøminister Bård Vegar Solhjell, og så kom SVere på løpende båmnd gjennom debatten: partileder Audun Lysbakken, Geir Ketil Hansen fra Nordland som snakka om miljøvennlig samferdsel utafor de store byene, Hallgeir Langeland som snakka om tog, Snorre Valen som snakka om hvordan Trondheim har fått til nedgang i bilbruk ved hjelp av kollektivsatsing kombinert med restriktive tiltak for bil som rushtidsavgift. Alf Holmelid holdt et engasjert innlegg om klima og næringsliv. Teknologisatsinga er et Kinderegg, sa Holmelid: Vi kutter CO2-utslipp her hjemme, vi utvikler industrien vår og gjør at den blir konkurransedyktig også i framtida, vi kan selge norsk teknologi og dermed bidra til større kutt internasjonalt enn hjemme.

Det ble heldigvis en debatt som handla om klimatiltak og ikke bare om FrP. Per Willy Amundsen fra FrP var sur for at de ikke fikk bli med på klimaforliket. På den annen side synes dere jo at klimaforliket bare inneholder tull, repliserte Audun Lysbakken. Amundsen brukte mesteparten av sin taletid til å klage over at de ble holdt utenfor, og deretter til å peke på at han ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. han sammenligna seg sjøl med galileo Galilei som talte Paven og de etablerte sannhetene midt i mot. Jeg pekte på at Galileo baserte seg på fakta, det motsatte av hva FrP gjør.

FrP mente at de kunne bli med på et forlik sjøl om de ikke trur på menneskeskapte klimaendringer. Jeg påpekte at de jo heller ikke deler våre mål om hvor mye som skal kuttes. De heler heller ikke ideen om at forurenser skal betale. Tvert i mot vil de bruke gulrot både for klimavennlig atferd og for det motsatte. Også bilbruk skal bli mye billigere. At også Høyre mener mye av det samme, er så – men i forhandlingene om forlik satte vi stopp for alle forsøk på å svekke norsk klimapolitikk.

Nedafor følger hovedinnlegget mitt og et innlegg om FrP og klimapolitikk:

Hovedinnlegg i Klimadebatten

Menneskeskapte temperaturøking er den største trusselen i verden i dag. Det finnes derfor ingen politisk sak som er viktigere enn hva vi kan gjøre for å redusere CO2-utslippene for å hindre klimaendringer med mer storm, tørke, ubalanse i økologiske systemer som rammer matproduksjon og levekår for folk.

Derfor er jeg veldig glad for at det lyktes oss å skape en bred enighet som skal ligge til grunn for klimapolitikken de neste årene. I SV sammenligner vi det med barnehageforliket som var vår til da største seier, nå har vi vunnet en langsiktig klimapolitikk. En god klimamelding er blitt enda bedre ved at vi har fått en enighet som ikke svekker klimapolitikken som lå i meldinga, men som forsterker noen av forslagene i meldinga. Partiene er enige om at klimameldinga med flertallsmerknadene skal ligge til grunn for klimapolitikken i denne og neste stortingsperiode, på en slik måte at politikken i meldinga og i merknadene, ikke kan svekkes – men bare ytterligere forsterkes.

 SV er svært fornøyd med gjennomslag for at målene for Klimaforliket står ved lag: 30 % kutt i klimautslipp, hvorav 2/3 hjemme. Klimameldinga er den mest konkrete og omfattende tiltaksliste for klimakutt noen norsk regjering har lagt fram. Likevel reises det spørsmål ved om tiltakene er dosert kraftig nok. Det er viktig at målene tas på alvor slik at tiltakene kan justeres opp om målene ikke nås.

 Skal vi nå målene må vi ha kutt i utslipp i alle sektorer, slik Klimameldinga legger opp til.

Regjeringa foreslo et grep for omstilling av industrien med et Klimafond på 50 milliarder. Forslaget har fått god mottakelse både i Industrien og i fagbevegelsen. Etter komitebehandlinga vil vi få en enda raskere oppfylling av fondet som skal hindre at vi får karbonflukt, og sette oss i stand til å møte en karbonnøytral framtid uten å ha en steinalderindustri. Internasjonalt sett har vi en industri med lave utslipp, nettopp fordi vi har stilt krav som ikke alltid andre land har stilt men som har stimulert til omstilling,  kombinert med støtte.

 På petroleumssektoren er grepet å få til elektrisk kraft på sokkelen som det nå settes ytterligere press på.

Framover må vi også se på tempoet i oljeutvinningen, av flere grunner: Vi er blitt for avhengig av en industri som er en solnedgangsindustri, vi må bruke den kunnskapen som finnes i denne industrien til å utvikle fornybar energi i stedet.

 Om Fremskrittspartiets rolle

President,

Elektrisiteten i Norge er fornybar energi, men likevel er det slik at bare halvparten av energiforbruket i Norge er fossil-fritt. Vi har en stor oppgave i å erstatte den fossile energibruken med fornybar energi. Det skal skje gjennom at vi sparer strøm – den beste strømmen er den som ikke brukes, det vil skje gjennom en utbygging av fornybar energi fra vannkraft, vind, sol og bølger – på en måte som tar vare på biomangfoldet, og ved å fase ut fossil energi på plattformer, i industrien, i boliger og i biler.

Klimameldingen inneholdt målet om utfasing av fossil energi i bygg fra 2020, nå er det spesifisert gjennom at regjeringa skal komme tilbake med et forbud. Samtidig skal staten vise veg ved å fase ut sin bruk av fossil energi allerede i 2018.

Klimameldinga slår fast at Norge skal være internasjonalt i front for el-biler. Det foreligger ingen planer om å endre avgiftsfordelene for el-biler, til nå har det vært et gjeldt forholdsvis få biler. Men vi venter at salget av el-biler tar av – det er regjeringas politikk. Derfor er avgiftspolitikken konkretisert til at avgiftsfordelene skal garanteres ut neste stortingsperiode.

President, det er med virkelig stor glede at jeg kan være med å anbefale flertallsmerknadene vedtas i denne saken.

Read Full Post »

Fest for elbilen

Elbil Norge inviterte elbilpolitikerne på Stortinget til en markering i dag i forkant av behandlinga av Klimameldinga. I invitasjonen hadde de sagt fra at de ikke visste om det ble demonstrasjon eller feiring, det var avhengig av hva innstillinga fra Energi og miljøkomiteen sa. Det blei feiring.

Klimameldinga sier at Norge skal være i forkant internasjonalt når det gjelder å tilrettelegge for el-biler. Elbilforeninga skjønte at det var historisk når vi nå går så langt å garantere avgiftsfritakene for elbil ut neste stortingsperiode. Har det noen gang hendt at en bilavgift er blitt garantert uforandra over så lang tid? Trolig ikke.

Formålet med garantien er å få opp antallet elbiler i Norge. Foreløpig har elbilene fra fabrikk vært for dyre i forhold til ytelse. Men nå kommer de fleste bilmerkene med egne elbiler som masseproduseres. Da vil prisene falle etter hvert og behovet for avgiftssubsidiering vil falle bort. Men fortsatt skal det lønne seg å kjøre miljøvennlig i forhold til andre biler – også utover 2017.

Det andre formålet med å subsidiere elbilen er å gjøre det kommersielt interessant å bygge opp drivstoff-stasjoner, dvs. bensinstasjoner for elbiler – hurtigladestasjoner. Skal elbilen bli et alternativ også for de lange turene må det være mulig å lade underveis. Det bør være ladestasjoner på jernbanestasjonene, kommunene må pålegge ladestasjoner på parkeringsplasser og vi må få serviceanlegg langs hovedveiene med lading. Skal det bli mulig å få bygd ut et slikt nett trenger vi et kunde-potensiale.

Mens vi sto foran Stortinget og snakket med Elbil Norges representanter, kjørte 80 elbiler i en stille kortesje rundt Stortinget. At de er så stillegående er nok en fordel med elbilen. Samtidig så vi et mulig framtidig problem: Bussene sto nemlig fast i elbil-køen.  Derfor sier vi i innstillinga at hvis det blir for mange elbiler må vi kunne vurdere hvorvidt de over hele landet skal få lov til å kjøre i kollektivfeltet. Det er avhengig av om elbilene kommer til erstatning for andre biler, eller om de kommer som økning i trafikken.

Read Full Post »

Hva innebærer enigheten om Klimameldinga av endringer? Hvorfor var det vanskelig å bli enige? Et problem var faktisk at Klimameldinga var så god, SV og miljøbevegelsen hadde allerede fått stort gjennomslag slik at det var mindre rom i Stortinget. Opposisjonen har alltid mer penger enn regjeringa. Men i disse forhandlingene handlet det ikke bare om overbud, men like mye om forsøk på å svekke norsk klimapolitikk ved å dra grunnen vekk under en politikk for redusert bilbruk. Vi var opptatt av å få til forbedringer og konkretisering. Det har vi fått til på viktige punkter: Det bevilges mer penger til belønningsordninga for kollektivtrafikk allerede fra neste år. Pengene skal fortsatt tildeles på basis av tiltak for å begrense biltrafikken og få flere til å gå, sykle eller ta kollektivtrafikk i storbyene. Klimafondet som skal omstille norsk industri blir fylt opp raskere. Klimameldinga slår fast at vi skal få en tidfesting av når intercity-strekningene på Østlandet skal stå klart, når Nasjonal Transportplan legges fram neste år. Nå slår Stortinget fast at det skal være en rask fremdrift. Avgiftsfordelene for elektriske biler garanteres ut neste stortingsperiode dvs ut 2017. Utfasinga av oljefyr i offentlige bygg og husholdninger styrkes ved at det innføres forbud mot fyring med fossil olje fra 2020. Staten skal gå foran med å fase ut oljekjelene innen 2018.

Det var bare tida og veien med tanke på å bli enige om klimapolitikken. Klimameldinga er satt opp til behandling i Stortinget på førstkommende mandag. Vi må avgi innstilling i rimelig tid før behandlingen. FrP som ikke er med på klimaforliket må også ha en sjanse til å legge inn sine merknader. De er jeg spent på! Da vil det vise seg om de virkelig har endra politikk den siste uka.

Etter min mening hadde vi aldri nådd fram til et forlik om FrP hadde sittet ved bordet. Deres klimapolitiske utgangspunkt er så spesielt, og det hadde gått med så mye tid på å diskutere deres saker at forhandlingene ville kræsjet. For forhandlingene har vært krevende og har tatt mye tid. De to siste ukene har det bare handla om klimaforhandlinger. Først har vi måttet avklare enighet i storfraksjonen i Energi og miljøkomiteen, så har vi gått til de tre partilederne, til regjeringas underutvalg og berørte departementer for å forankre våre forslag. Det har selvfølgelig tatt tid. Deretter har det vært forhandlinger med de andre fraksjonslederne i Energi og miljøkomiteen. Disse forhandlingene brøt sammen forrige fredag da Høyres Nikolai Astrup mente at vi ikke hadde lagt fram noe som gjorde det mer interessant å snakke.

I løpet av helga starta miljøorganisasjonene et opprop for å kreve at politikerne skulle kunne sette seg sammen og få til en enighet. De fikk blant annet bred støtte fra kirkens folk. Fra SVs side ønska vi nye forhandlinger. Politisk bevegelse i opposisjonspartiene ga grunnlag for fornya optimisme. De parlamentariske lederne kom på banen. SV, AP, SP inviterte KrF, H og V til forhandlinger. De stilte opp, og dermed var vi i gang igjen på tirsdag.  Fra da av har det gått rimelig i ett, med usikkerhet om hvorvidt det var mulig å oppnå enighet. I natt var det imidlertid rimelig klart at dette burde gå bra. Etter diverse møter i dag, var enigheten oppnådd ved halv-tre tida i dag. Etter at pressa ble orientert i Stortingets vandrehall, inviterte SV miljøbevegelsen til felles feiring med champagne og bløtkake på Audun Lysbakkens kontor. Stemninga var stor. Klimaforliket er SVs barnehageforlik. I årene framover vil vi ha en klimapolitikk som SV har satt et sterkt preg på. Det er morsomt å ha vært med på å skape slik politikk.

Bildet: Aslak M. Eriksrud fra TV2, Erling Sande som er komiteleder i Energi og miljøkomiteen, fraksjonsleder for SP og meg i Stortingets Vandrehall.

Read Full Post »

Onsdag samlet SV de fremste el-bil-entusiastene og –ekspertene til et seminar på Stortinget. Fra Frankrike hadde blant annet Oliver Paturet kommet. Han er leder for Renault-Nissans nullutslippsdivisjon i Europa (bildet under).

I etasjen under satt de parlamentariske lederne og diskuterte Klimameldingen, der rammevilkår for el-bil er noe av det som diskuteres. Konferansen ble åpna av Bård Vegar Solhjell, el-bil-entusiast og miljøminister. (bildet)

Solhjell kunne opplyse at Norge nå har rett i overkant av 5700 registrerte el-biler. En fjerdedel av disse er registrert i år. Norge er det ledende el-bil-landet, takket være de subsidiene som bilen får med tanke på engangsavgifta, momsfritak, rett til parkering, gratis i bomring osv. Det er bra for norske forbrukere, det er bra for miljøet, men det er også viktig at Norge er tidlig ute i en omstilling som vi vet vil komme.

Paturet fortalte at Renault-Nissan selger mer el-biler i Norge enn noe annet land på jorda. De har solgt 13.000 elbiler siste 14 mnd i Europa, 2000 av dem i Norge, hovedsakelig Nissan Leaf (bildet i toppen av artikkelen) . Paturet pekte på at fordelene ved el-biler er langt mer enn null CO2-utslipp, i byene vil det bli bedre luft med null lokale utslipp og mindre støy. Han fortalte at de nå hadde utviklet hurtigladestasjoner som koster under 100.000 kr som kan brukes til alle el-biler som kan hurtig-lades. Renault-Nissan vil gjerne gi bort slike ladere til de som vil bygge ut lade-stasjoner eller kjøpe et stort antall el-biler.

Bernt G. Jessen er direktør for Renault og Mitsubishis norske el-bilsatsing. De selger iMiev som er Norges mest solgte elbil i småbilklassen. Hans klare spådom var at alle bilmerker vil tilby reine el-biler i løpet av et par år. Ladbare plug-in-hybridbiler vil være viktig i de neste 5 åra, deretter vil de utfases av reine el-biler som vil få utvidet rekkevidde. I dag er el-bil gjerne en bil for de som har to biler. Det vil endre seg. El-varebiler vil egne seg ypperlig i byene, mente han.

Eivind Orre er utflytta Tønsbergenser. På konferansen presenterte han den strategiske planen for ladbare biler som Civitas har laget på vegne av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland . De har anslått at det i denne regionen vil være 90.000 ladbare biler i 2020. Civitas tror at ladestasjoner vil bli bygd ut i privat regi, men med nødvendig støtte fra fylke og stat. Kommunene kan også stille krav om at det på alle parkeringsplasser skal være mulig å få ladet el-bil. Det er viktig at slike lade-parkeringsplasser kommer i stedet for andre p-plasser og ikke i tillegg. Orre mente også at el-bil-infrastrukturen ikke skal bygges ut i konkurranse med kollektivtransport. De nye ladestedene som han kalte det, bør ha tilleggstjenester som servering og sanitæranlegg. De må være fleksible i forhold til teknologi og kapasitet. Minimum må det være to hurtigladere, og høyt sikkerhetsnivå med yhensyn til feil. Man må ikke kunne risikere å komme med nesten tomt batteri til en ladestasjon som er ute av drift.

Energiselskapet i Stavanger – Lyse Energi – var først ute i Norge med offentlig stasjon for elektrisk hurtiglading og biogass. Magnar Bolme fortalte at Lyse energi satser stort på klimanøytralt drivstoff. De har nå etablert 3 ladestasjoner og har 3 nye under planlegging. Ikke minst trodde de at det var viktig å etablere ladestasjoner ved større arbeidsplasser. Bolme mente også at el-biler egnet seg ypperlig til bil-deling eller bil-pooler, siden de skal parkeres og lades i stedet for at man må fylle dyr diesel eller bensin på en bil når man skal levere den etter bruk. Jeg er overbevist om at framtida for bilen er elektrisitet. Men heller ikke el-bilen kan brukes over alt. I storbyene vil det ikke være plass til titusener nye biler hvis de kommer i tillegg til dagens biler. Men der det er nødvendig å bruke bil, vil el-bilen bli løsninga.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »