Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

IMG_9794Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store  Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

 

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

 

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

 

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane.  Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune,  middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

 

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet,  ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.

 

 

Read Full Post »

Innspurt i Doha

imageimage image

Nå begynner siste innspurt i forhandlingene om ny Kyoto-avtale. De norske forhandlerne har jobbet i natt. Norge presenterte et nytt forslag halv to i natt. Vår miljøministeren Bård Vegar Solhjell leder møtet sammen med Brasils miljøminister. Det er fortsatt mange snublesteinene på veien til en ferdig avtale, og som man sier i forhandlinger: Ingen enighet om enkeltheter, før det er enighet om alt. Noen har stør ønske og vilje om enighet, enn andre.

Øverste bilde: Bård Vegar Solhjell åpner møtet. Neste bilde: meg i forhandlingsleder. Nederste bilde viser til venstre Norges forhandlingsleder Henrik Harboe, leder av Energi og miljøkomiteen Erling Sande, Audun Garberg som er Solhjells politiske rådgiver og Tone Foss Aspevoll som er informasjonsleder for SV i Stortinget.

Read Full Post »

Per-Willy AmundsenFrPs Per Willy Amundsen sier han er den eneste norske klimaskeptikeren på Klimakonferansen her i Doha. Det er sikkert, kanskje er han den eneste klimaskeptikeren blant de 17000 delegatene. FrP er i hvertfall det eneste større partiet i Europa som benekter at vi har menneskeskapte klimaendringer. Amundsen går videre: Klimatrusselen er noe vi sosialister har funnet på, det er en sosialistisk konspirasjon for å kunne påtvinge innbyggerne nye skatter og avgifter. Derfor er det en grunnleggende ideologisk sak for FrP å avvise klimatrusselen, sier Amundsen til Dagens Næringsliv i dag. Våre forhandlere jobber nærmest døgnet rundt her nede. De er brannvesenet som med et sukk prøver å slukke helvete, som harald Sverdrup sa det i diktet «Stemmeseddel».  Amundsen ser på og håper ikke de lykkes med å få  til enighet om noen internasjonal avtale.

Det kunne være morsomt at vi har en raring som fortsatt lukker øynene for virkeligheten. En sånn raring må vi jo kunne tåle. Men det er ikke morsomt. Stilt overfor de mange representantene fra sivilsamfunnet og politiske ledere fra mange land som nå rammes dramatisk av klimaendringene og som er her i Doha, snakker Amundsen til norsk presse om at dette bare er politiske triks. Stilt overfor massiv forskning og dokumentasjon, sier Amundsen at det er en konspirasjon. Amerikanerne var aldri på månen, vi er lurt av NASA og CIA, mener andre konspirasjonsteori-tilhengere.

Amundsen er ikke morsom, når det faktisk er en mulighet at partiet hans er i regjering fra neste høst. Hva tenker Venstre og Kristelig Folkeparti om å regjere sammen med Amundsens like?

Fremskrittspartiet aksepterer at vi innfører tiltak mot klimaendringer hvis det betyr skatteletter. Ikke fordi klimaendringer er viktig, men fordi skattelettelser er viktig, særlig reduserte bilavgifter. FrP har kjempet mot at vi skal foreta utslippskutt hjemme. Vi bør heller gjøre det i utlandet, hvor det er billigere. Nå stormer det rundt de såkalte CDM-kvotene som også Norge har kjøpt. FrP ser anledningen til å gå mot at vi skal kjøpe disse kvotene. Vi skal ikke kutte hjemme, men heller ikke ute. På samme måte har FrP brukt enhver anledning gjennom hele sin historie til å gå mot u-hjelp fordi det alltid er mulig å finne eksempler på misbruk av u-hjelp. Også her er poenget ikke å få u-hjelp som virker, men å sørge for at vi slipper å bruke penger på slik hjelp.

CDM-kvotene er kvoter som er godkjent av FN. De har nå vært utsatt for en ekstern evaluering som har blitt presentert her i Doha. Evalueringen peker på at CDM-kvotene er viktige, men at det trengs endringer med bl.a. bedre kontroll over at kvotene virkelig fører til reduserte klimautslipp. Til sammen har CDM-kvotene ført til reduksjoner på 1 milliard tonn CO2. Til sammenligning er totale utslipp fra Norge ca 53 millioner tonn. 200 milliarder US-dollar har blitt investert i utviklingsland. Dette er det viktigste virkemiddelet vi har for tida for å bidra til globale kutt. Skogsatsinga er Norges store utenlandsprosjekt. Alle er enige om at det er det mest effektive vi kan gjøre for å kutte utslipp, bidra til biologisk mangfold og sikre velferd for folk i utviklingsland.

I går underskrev Norge en avtale med Vietnam om å bidra med 180 millioner for å støtte Vietnams politikk for å kutte utslippene fra landbruket med 20 % innen 2020. Vietnam har et landareal på størrelse med Norge, men har nesten 90 millioner innbyggere, og de øker med 1 million pr år. De siste åra har de økt landbruksproduksjonen med 30 % – viktig for å redusere fattigdom og brødfø befolkningen. Nå fokuserer de på klimakutt. Vietnam er et land som blir hardt rammet av klimaendringer ved at havet stiger og vil kunne legge det store Mekong-deltaet under vann. Pengene til Vietnam blir utbetalt når kuttene er dokumentert. Hadde FrP og Høyres budsjettforslag for neste år blitt vedtatt, hadde vi ikke hatt penger til noen avtale med Vietnam.

Ved siden av skogsatsinga kjøper også Norge CDM-kvoter. Norge kjøper bare FN-godkjente kvoter, men har i tillegg egne regler for hva slags prosjekter vi vil støtte. Likevel finnes det dårlige prosjekter slik som f.eks vannkraftutbygginger som ville vært bygd også uten CDM-kvote-støtte. Da kan man ikke si at kvotene bidrar til reduserte utslipp, men de bidrar heller ikke til økte siden Norge kjøper kvoter for å overoppfylle våre Kyoto-forpliktelser. Vi kjøper altså ikke kvoter for å kunne øke våre egne utslipp. Verden har endret seg etter at klimaforhandlingene startet. Da var det USA som hadde størst klimagassutslipp. Nå er det Kina. Utslippene har økt i utviklingsland, og er i mange tilfeller høyere pr innbygger enn de er i mange rike land. Det er på mange måter en ønsket utvikling ved at flere mennesker i utviklingsland har fått økt velstand. Men de rike landene har penger til å kutte utslipp, de fattige landene har det ikke. Derfor er det fortsatt viktig å overføre mer penger til å redusere utslipp i utviklingsland, samtidig som vi som er så rike har den største muligheten til å legge om til fornybar energi.

Read Full Post »

marshall islandJeg snakker på vegne av 44 små øystater, mange av oss vil ikke overleve dette århundret, sa en alvorlig utenriksminister Kieren Keke fra Stillehavsstaten Nauru. Han åpnet dagens plenumssekvens der ledere fra alle land skal tale. Jeg sitter ved Norges sete i salen  og ”holder flagget” som det heter. Forhandlerne har ikke tid til å sitte her. Nauru var førsteoppslag på CNN-nyhetene i dag. Det handler ikke bare om at øyene blir oversvømmet av havet som stiger, men også om økt antall stormer, lange perioder med tørke eller med regn som ødelegger det tradisjonelle landbruket.

http://edition.cnn.com/2012/12/04/world/asia/nauru-ocean-danger/index.html?hpt=hp_c2

lars i salen

Øystatene har stand her på Klimatoppmøtet under slagordet Climateground Zero. Her er ikke klimaendringene et diskusjonstema, de ser konsekvensene hver dag. Ved åpningen av høynivådelen av toppmøtet i går, ble det vist et imponerende multimediashow der hovedpersonen var en ung jente fra Qatar som studerer medisin i New York. Hun presenterte seg som klimaflyktning fra USA. For meg var det sterkt at det ble presentert som et faktum at orkanen Sandy som herjet New York i høst, var et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Det viser dilemmaet vi står overfor: Det vil bli dramatisk dyrere og vanskeligere å handtere klimaendringene, om vi ikke handler nå. Kostnadene fra Sandy er beregnet til 50 milliarder dollar. Det er penger som burde vært brukt til å stoppe klimaendringene, i stedet for å reparere skadene av klimaendringene.

Direktøren ved det anerkjente Potsdam Institute for Climate Impact Reserach sa det slik på åpningsmøtet i går: Hvis temperaturen i kroppen vår stiger med to grader, har vi kraftig feber. Temperaturen kan ikke stige mye mer før vi dør. Verden er minst like følsom for temperaturendringer.

Alle sier at vi må handle nå, at vinduet for å kunne endre er i ferd med å stenges. Likevel går det langsomt og tregt. Det går gale veien: Klimagassutslippene nådde nye høyder i 2011. Issmelting ved polpunktene gjør at havets evne til å reflektere sollys svekkes. Vi får en selvforsterkende prosess der temperaturen stiger ytterligere fordi vi har satt i gang med menneskeskapte temperaturøkninger. Permafrosten smelter også langt hurtigere enn antatt. Dermed står vi i fare for at enorme mengder metangass som er langt farligere enn CO2 frigis.

Målet på denne konferansen er for det første å få til en ny Kyoto-avtale. Den gamle går ut ved nyttår, så det haster. Men Kyoto-avtalen omfatter bare 10-15 % av de totale utslippene. I tillegg skal det jobbes mot en ny global avtale fra 2015. Det er vanskelig å få til en slik avtale, og den vil komme for seint. Det betyr at det i mellomtida må jobbes med også andre tiltak. Bare et tyvetall av verdens 100 største utslippsland har i det hele tatt satt seg mål om utslippskutt. Det må settes inn press mot at flere land setter seg mer ambisiøse mål. I tillegg er det andre prosjekter som f eks et samarbeid mellom storbyer over hele verden som har satt seg mål om utslippskutt. Norge har ledelsen når det gjelder klimakutt som følge av skogsatsing i u-land. Bare pengene vi har brukt i Brasil har ført til kutt tilsvarende 10 ganger Norges utslipp. Nå inngår vi en avtale med Vietnam. Jeg skal delta på møte med Vietnams miljøminister i ettermiddag.

Akkurat nå taler Mark Dreyfus fra Australia. Han snakker på vegne av den såkalte Umbrella-group – en slags restgruppe av industriland som ikke tilhører andre sammenslutninger som f eks EU. Gruppa omfatter værstinger som USA, men også Norge. Dreyfus peker på et hovedproblem: Verden har endra seg mye etter at den første klimaavtalen ble inngått. Der heter det at klimaendringene er de rike landenes ansvar, og at utviklingslandene skal slippe å betale. I mellomtida er Kina blitt det landet som slipper ut mest klimagass. Både Kina og vertslandet Qatar med en økonomisk vekst på 16% i året, regnes som u-land, mens Romania og Hellas er rike land. Det er behov for en ny modell for hvem som skal betale, – det er krevende.

IMAG0217 (2)

Mange land som er mye mer avhengig av fossil energi enn Norge, slik som f eks Singapore, understreker behovet for økt energiøkonomisering, der Norge står langt tilbake, etter min mening. Det kan de gjerne fokusere mer på her i Qatar også.  F.eks. drives lyskasterne på parkeringsplassen utenfor utstillingsområdet at små enkle diesel-aggregater. Når det gjelder transport så er kollektivtransport helt ukjent her. Det betyr at det er helt umulig å si hvor langt tid det tar med buss fra hotellet vårt og til konferansesenteret. Uten trafikk-kork går det på 10 minutter, men vi må regne med en time i rushtida som er det meste av dagen. Her har alle egen bil. Taxi brukes bare av turister. Busser finnes vanligvis ikke, men er brakt hit for denne konferansen. men de har lite erfaring med kollektivtrafikk, f.eks. at det kan organiseres slik at bussen stopper ulike steder. I stedet kjører vi med nesten tomme busser.

buss

 

På vei til bussen om morgenen, leder av Energi og miljøkomiteen, erling Sande (Sp) foran

I går hadde vi i parlamentarikergruppa et møte med parlamentarikerne fra de andre nordiske landene. Fra Danmark var blant annet SF-veteranen Sten Gade, og Jens Holm fra Vänsterpartiet i Sverige. Vi tre skal nå spise lunsj sammen og diskutere felles strategier.

doha norden

Nordiske parlamentarikere, Sten Gade i midten

Read Full Post »

solhjell

I dag tidlig landet vi i Doha for å bli med på høynivådelen av Klimatoppmøtet som holdes her i Qatar. Turen gikk rett til hotellet og videre til Sahara Forest Projects pilotanlegg i ørkenen utenfor Doha. Slagordet for prosjektet er å integrere kjent teknologi, bruke det vi har mye av til det vi trenger aller mest.  Hva er det vi har mye av? Jo, vi har mye CO2 mens verden trenger kutt i klimagassutslipp. Vi har mengder av salt havvann, men vi trenger ferskvann. Vi har mye sol, men vi trenger mat.

Det var folk i Bellona som unnfanget den hårete ideen som ligger bak Sahara Forest Project. I 2011 fikk de med seg det norske selskapet Yara og selskapet Qafco som er verdens største produsent av kunstgjødsel. Selskapet er et joint venture selskap der Qatars stat eier 75 % og Yara 25 %. I forbindelse med Aafcos industrianlegg med pilotprosjektet reist i løpet av 2011 og 2012. På bildet ses miljøminister Bård Vegar Solhjell sammen med  Frederic og Joakim Hauge og Khalifa Al Sowaidi, generaldirektør i Qafco (Foto: Erik Aasheim)

Her brukes sjøvann som går gjennom flere prosesser: Først renner det gjennom naturfibervegger i drivhuset og utenfor. Sjøvannet bidrar til fuktighet og kjøling. Deretter går sjøvannet som nå inneholder en større andel salt, videre til et industrielt avsaltingsanlegg, og til slutt til åpne kamre der vannet fordamper og saltet blir liggende igjen. Et speilanlegg samler solvarme til å varme olje som igjen brukes til å varme vann som lagres for å kunne varme drivhuset når det trengs tørke og varme, samt å produsere energi gjennom en turbin. Sola brukes også til å produsere elektrisk energi direkte gjennom  et solcelleanlegg. Saltvannet brukes til å kjøle drivhuset og til å dyrke alger som kan brukes som biodrivstoff.

Ved besøket vårt ble vi budt på å smake på den første avlingen med agurker. Det er kanskje ikke agurker de trenger mest av – men det er fascinerende at en grønnsak som stort sett består av vann kan dyrkes i ørkenen.  Hvis dette er så vellykket som det ser ut til, kan det ha enorm betydning. Det vil kunne bety med arbeidsplasser og matproduksjon i områder som til nå har vært udyrkbare, og det vil kunne ha betydning som klimaprosjekt – her er klimaregnskapet negativt – det brukes mer CO2 enn det slippes ut.

sahara forest project

Nydelig agurk, dyrket i ørkenen

Les mer om Sahara Forest Project her

Read Full Post »

Kåre Willoch gjorde Henrik Ibsens Brand-ord til sine da han avsluttet Zero-konferansen i dag: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller! Marius Holm, direktør i Zero, sa det slik da han åpnet konferansen i går: Vi har aldri vært nærmere til å nå 2-graders målet! Teknologien er der, det er viljen det skorter på!

 

Willoch begynte sin avslutningsappell med å være bekymret for at oppslutningen i befolkningen for klimakampen, er fallende. Det er fortsatt stemmer å hente ved å opprettholde tvilen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det værste er de som sier: La oss vente og se. Det er den farligste flukten fra ansvar, en hovedvei til uopprettelig skade. Hvis vi skal vente til alle ser klimaendringene, kan det være for seint, sa han.

Blir det ikke dyrt å redde klimaet, spurte Willoch. Han ga selv svaret: Nei, det er omvendt. I dag er det slik at verden belønner lang transport kontra korte reiser, det gir en irrasjonell fordel for lange reiser. Mangelen på rasjonell miljøpolitikk skader verden, gjør at lokale bedrifter ikke klarer seg. Bedre global miljøpolitikk er en politikk for bedre velferd for alle verdens folk, mente Willoch som også ga norsk oljeindustri en på tygga: De sier at verden trenger norsk olje og gass! Men den ødelegger Norge blant annet ved at vi får en innvandring som er større enn godt er. De kaller det næringsfrihet, men næringsfrihet må kombineres med politisk ansvar for de lange linjer!

Polarutforskeren Will Steger var i sitt avslutningsinnlegg optimist på vegne av USA. Han mente at hurricanen Sandy endret mange amerikaneres syn  på klimaendringer, nå fikk de smake følgene av at Atlanterhavet er 5 grader varmere enn normalt slik at det oppstår stormer som Sandy.  Kikki Kleiven påpekte i sitt innledningsforedrag at klimaendringene ikke minst vil ramme USA. Chicago kan få temperaturer på over 40 grader som sommer-normaltemperatur. Da blir byen uneboelig fordi det ikke finnes energi nok til kjøling og matvareproduksjonen vil bryte sammen. I august i år opplevde 63 % av amerikanske kommuner tørke. Polisen smelter med rekordfart. Konsekvensen blir at havet tar opp i seg mer av sollyset. Permafrosten smelter og frigjør klimagasser. Det betyr at vi kan komme til et punkt der temperaturen vil fortsette å stige sjøl om vi kutter alle menneskeskapte klimagassutslipp!

Men det er lyspunkter. Lørdag 26. mai var halvparten av all energi produsert i Tyskland fra vind eller sol. Rainer Baake, tidligere statssekretær i miljøverndepartementet i Tyskland for de Grønne, var optimist med tanke på muligheten av et fornybart samfunn. Han stilte noen betingelser: Vi må la det meste av den fossile energien bli under bakken. Karbonfangst (CCS) kan brukes, men bare der vi ikke har alternativer! CCS kan altså ikke forsvare fortsatt kullkraftverk!

Tyskland har redusert sine utslipp med over 25 % siden Kyoto-avtalen. Men samtidig vokser utslippene i mange land som før ble kalt u-land, mye mer enn kuttene i land som Tyskland. Det gjjør det ikke mindre viktig å utvikle en fornybar framtid, mente Baake, Norge kan gjøre det og bli et eksempel for andre!

Ellers har de to dagene på Zero-konferansen vært fylt med gode foredrag. Jens Stoltenberg var også optimist, men det var mest fordi han var født slik! Han mente det ikke ville være vanskelig for Norge å være både en miljønasjon og en oljenasjon. Men Bård Vegar Solhjell sa det slik:

«Kjernen i klimaendringane er fossil energi. Fossil energi som kol, olje og gass står for om lag 60% av verdas klimagassutslepp. Dersom vi skal vere 90 % sikre på å nå togradersmålet, kan vi fram til 2050 ikkje sleppe ut meir enn 566 Gigatonn CO2. (For å setje det i eit perspektiv – i 2011 slapp vi ut 31,2 gigatonn CO2). Problemet vårt er at karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, altså oppdaga reservar av olje, kol og gass, inneheld om lag 2800 Gigatonn CO2. Det er 5 gangar så mykje som klimaet tåler.  Sagt på ein annen måte. Dei 566 gigatonna er atomosfæra si promillegrense. Det er den sekspakningen med øl vi kan nyte utan å kome over den. Men den fossile industrien veit om ein og ei halv kasse med øl i kjellaren som dei gjerne vil ha med på festen. Problemet er at den festen fort utviklar seg til gravøl over vår felles framtid.»

Et av seminarene som jeg var på i dag, handlet om elektrifisering av oljeplattformene. Gassturbinene som sviver i Nordsjøen er Norges kullkraftverk.  Øyvind Fjellvang fra Total fortalte om planene for elektrisk drift av Martin Linge-feltet. De skal ha rein kraft fra Kollsnes. Kraftkabel gir litt høyere investeringer enn gassturbin, men utgiftene over levetida er mindre, det er atskillig bedre for arbeidsmiljøet ved at det hverken er støy eller vibrasjon. Regulariteten er bedre enn med gassturbiner og det er redusert vedlikehold.  Det betyr 2 millioner tonn CO2 mindre i utslipp. Martin Linge skal betjenes fra Kollsnes. Det betyr også mindre utslipp ved mindre flyging og mindre supplybåt-behov.

Lars Røssland la fram Statoils planer for Utsirahøgden som omfatter feltene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Statoil planlegger kraft fra Kårstø til Johan Sverdrup. Problemet er at det er det siste feltet som skal bygges ut. I mellomtida vil Lundin ha to gassturbiner på Edvard Grieg og Statoil en turbin på Dagny. Samtidig sier Jens Stoltenberg at han håper på elektrifisering.  Her hjelper det hverken med tro eller håp, her må det politisk lederskap til: Ingen utbygging uten elektrisk kraft fra land!

Les mer om Zero-konferansen her

Read Full Post »

Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!

På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:

–          14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.

–          15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.

–          Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.

–          Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!

–          Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.

–          Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.

–          Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.

–          En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.

 

Historiske vindmøller.

–          På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.

–          På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.

Trenger ikke norsk strøm

Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind,  i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke  er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.

Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark,  skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.

Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk.  Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.

 Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.

Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.

Read Full Post »

40 % av energien i Norge brukes til hus. Vi må begrense bruken av fossile brennstoff og frigjøre elektrisk energi til bedre formål enn husoppvarming. Men mer enn 90 % av den boligmassen  vi skal leve med i 2020, er allerede bygd.  En fjerdedel av husene er like gamle eller eldre enn meg – da regnes også hus som gamle. Er de best eller verst for miljøet?

Regjeringa har varsla nye krav til hus, vi snakker om såkalt passivhusstandard og nullutslippshus. Men hvordan forholder vi oss til de husene som allerede er bygd. Dette var tema på en konferanse som Fortidsminneforeningen inviterte til i dag, i samarbeid med Arkitekthøgskolen og Riksantikvaren.

I løpet av det kommende Stortingsåret skal regjeringa legge fram en ny Kulturminnemelding, samtidig som regjeringa i løpet av høsten skal legge fram mål og tiltak for energiøkonomisering i eksisterende hus.

Fortidsminneforeninga hadde hentet inn Patrice Frey fra USA. Hun har arbeidet med å sammenligne nybygg mot gamle hus. Hennes konklusjon var i kortform at total renovering av eldre hus førte til at de ble karbonnøytrale etter ca 25 år, det vil si at utslippene fra renoveringa er mindre enn utslippene fra oppvarmingen som spares ved renovering. Sammenligner man dette med nybygging så vil nye bygninger være karbonnøytrale etter 40-50 år. Frey kom fra Portland der omtrent 1% av bygningsmassen hvert år rives for å gi plass til ny bebyggelse. Det betyr at man kan spare 15% av de totale klimagassutslippene i regionen ved å rehabilitere hus i stedet for å rive og bygge nytt.

Marte Bono fra Riksantikvaren viste til en lignende norsk undersøkelse av et hus på Bakklandet fra begynnelsen av 1800-tallet, sammenlignet med å bygge et nytt lavenergihus. De ble sammenlignet med en beregnet levetid på 60 år. Da kom total rehabilitering ørlite grann bedre ut enn nybygging. Med en lengre levetid vil det nye lavenergihuset komme best ut.

Etter min mening er det ingen aktuell motsetning i Norge mellom bevaring og rehabilitering av gamle hus – og bygging av nye hus med lave utslipp. Vi må gjøre begge deler! Vi trenger f eks  flere boliger! Samtidig vil vi ikke nå våre mål om energisparing og klimakutt uten samtidig å redusere energiforbruket i eldre hus. Thomas Martinsen viste til at det lar seg gjøre å oppnå de samme energisparegevinstene i eldre hus, som ved nybygging. Økonomisk sett må det skje ut fra flere behov enn energisparing, det vil si at det må tenkes energisparing når man allikevel skal rehabilitere. Vi har bare ca 0.8-3 millioner kvadratmeter tømmerhus fra før 1900, mens vi har 18 mill. kvadratmeter enebolig fra tida 1900-1940, og enda større bygningsmasse av lite energieffektive husbankhus fra etterkrigstida. Sjøl om noen av dem også bør bevares, utgjør de et stort potensiale for energisparing og mindre utfordring med tanke på kulturminnevern!

Søren Vadstrup fra Danmark slo et slag for gamle vinduer. 25 % av vinduene i Danmark er gamle dvs fra før 1960. 95 % av vinduene som kasseres er helt eller nesten helt i orden. Slike gamle vinduer kan holde i 200 år med minimal pleie. Problemet i dag er ofte for mye vedlikehold, mente Vadstrup: En iårlig inspeksjon av kittfalsene, et strøk linolje hvert 5 år og linoljemaling hvert 10 år er nok. Det betyr 25 minutters arbeid i året pr vindu, fordelt med mer omfattende vedlikehold hvert 30 år, mente han. Mens nye vinduer er kassable etter 10-20 år. Med nye varevinduer med dobbelt glass, er gamle vinduer det mest energieffektive valget!

Read Full Post »

Statoil er det største utenlandske selskapet involvert i utvinning av skifergass I USA. Tirsdag var Tanyette Colon fra grasrotgruppa Mothers United for Sustainable Technologies på besøk i Norge der hun møtte Alf Holmelid og meg på Stortinget.

Tanyette Colon ble engasjert I kampen mot skifergass som foregår i hennes naboområde i det såkalte Marcellus-feltet som dekker store deler av New York State og Pennsylvania. Hun er bekymra for forurensing av drikkevann, ikke bare for de som bor i området, men Marcellus-området er også drikkevannkilde for New York by.

Under møtet vårt kopla vi oss opp via Skype til Jeff Zimmerman some er advokat for miljøgruppa Damascus Citizens for Sustainability. Zimmerman.

I mai hadde den rød-grønne fraksjonen I Energi og miljøkomiteen et møte med Statoils amerikanske ledere om nettopp skifer-gass, ressurser som til nå har vært kjent som ukonvensjonelle ressurser og som også omfatter tjæresand. Statoil ser et stort marked i skifer-gass og mener at det er avdekket gassressurser i USA for 100 års drift. I følge Colon er dette anslaget nå blitt kraftig nedjustert. I tillegg har prisen på gass i USA også sunket mye, slik at det kan stilles spørsmålstegn ved også om dette er fornuftige langsiktige binvesteringer.

På Marcellus-feltet samarbeider Statoil med Chesapeake. I Eagle Ford-feltet I Texas samarbeider de med selskapet Talisman og på Bakken-feltet I Nord-Dakota har de kjøpt oss selskapet Brigham Exploration. Statoil har stor tro på skifer-gass og har som plan å ekspandere slik at USA blir deres største marked utenom kontinentalsokkelen I Norge.

 Jeg har tidligere også vært i møte med Statoils konsernsjef Helge Lund. Hans og Statoils tankegang er slik: Vi  går inn I de markedene der det er mulig å tjene penger. Når vi går inn I virksomhet som skifergass og tjæresand bidrar vi til å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Når vi påpeker at om alle gjorde som Statoil så er det ikke mulig å nå 2-graders målet for global oppvarming – Statoil styrer mot minst 6 graders oppvarming I sine strategier. Da svarer Lund at de retter seg etter politiske vedtak, men de regner ikke med at det kommer vedtak som vil begrense deres virksomhet.

Det som opprører både Tanyette Colon og oss i SV er selvfølgelig at Statoil er eid med mer enn 50 % av den norske staten. Statoil profilerer seg som et selskap som ønsker å ta samfunnsansvar.  Men det gjør de ikke på egen hånd. De gjør det når de får beskjed fra ulike lands regjeringer. Eller hvis Staten bruker sin eiermakt. På Statoils generalforsamling nylig så vi at flertallet av de som stemte og talte, gikk i mot engasjementet i tjære-sand. Men de representerte få aksjer. Statens representant som satt med flertallet, satt musestille og lot konsernledelsen få viljen sin.

I følge Aftenposten i dag (21.6) trues nå Chesapeake/Statoil med en rekke søksmål fra husstander i Pennsylvania som mener at drikkevannet deres er blitt forurenset. Statoil mener at de introduserer en ny teknologi der de beskytter drikkevann ved at borehullene blir tettet med flere lag stål og betong. Vannet som brukes til å presse opp gass fra skiferlagene, skal renses og gjenbrukes i produksjonen. Problemet – i følge Zimmerman – er at det kan virke i dag, men brønnhullene blir stående i årevis etter at gassen er tatt opp.

Zimmerman og Colon brakte inn et nytt moment: Radon-forurensing. Radon er en radioaktiv gass som betraktes som den største årsaken til kreft etter røyking. Gassen fra Marcellus-feltet er mangfoldige ganger mer radon-rik enn gassen fra Gulfen. I løpet av få timer vil den fraktes til New York. Radon skilles ut hvis gassen kjøles til flytende LNG, men fra Marcellus skal gassen gå i rør til New York og vil fortsatte inneholde radon. I følge Marvin Resnikoff, Ph.D., Senior Associate at Radioactive Waste Management Associates, så vil 11,9 millioner mennesker bli berørt via 4,4 millioner gassovner I New York. Resnikoff har beregnet en økt dødelighet av lungekreft som følge av gass fra Marcellus I et bredt spekter fra 1,182 til over 30.000.-

Budskapet til både Zimmerman og Colon var klart: Statoil må ut av denne virksomheten. Løsningen er ikke enda mer gass som det allerede er for mye av i USA, løsningen er å finne bærekraftige alternativer i form av energi fra vann, vind, sol. Det ønsket de støtte for i Stortinget. SV vil gjøre sitt for å påvirke andre partier til å bruke aksjeflertallet i Statoil til å snu politikken både med hensyn til skifergass og tjæresand.

Framtida er ikke fossil. Det er allerede i dag avdekket større forekomster av gass og olje enn vi kan utnytte med tanke på at vi må begrense utslippene av farlige klimagasser. Dermed bør Statoil bruke sin kompetanse til å utvikle fornybar energi framfor å stirre seg blind på fossil energi.

Read Full Post »

Det tok fire timer å diskutere Klimameldinga. Det skulle også bare mangle at ikke Stortinget brukte tid på å diskutere den viktigste politiske saken i vår tid.  Nå er Klimameldinga vedtatt. Den blir en grunnplanke for norsk klimapolitikk i åra som kommer. Men SV vil samtidig ha ambisjoner om nye klimaløft.  I debatten fikk miljøorganisasjonene skryt for at de sørget for et politisk press for enighet etter at det ble brudd mellom partene i Energi og klimakomiteen for litt over en uke siden. (bildet – Lars Halbrekken fra Naturvernforbundet og Silje Lundberg – Natur og ungdom).

SV får ta sin del av skylda for at det tok tid. Det var mange som tok ordet. Jeg holdt hovedinnlegg, deretter fulgte miljøminister Bård Vegar Solhjell, og så kom SVere på løpende båmnd gjennom debatten: partileder Audun Lysbakken, Geir Ketil Hansen fra Nordland som snakka om miljøvennlig samferdsel utafor de store byene, Hallgeir Langeland som snakka om tog, Snorre Valen som snakka om hvordan Trondheim har fått til nedgang i bilbruk ved hjelp av kollektivsatsing kombinert med restriktive tiltak for bil som rushtidsavgift. Alf Holmelid holdt et engasjert innlegg om klima og næringsliv. Teknologisatsinga er et Kinderegg, sa Holmelid: Vi kutter CO2-utslipp her hjemme, vi utvikler industrien vår og gjør at den blir konkurransedyktig også i framtida, vi kan selge norsk teknologi og dermed bidra til større kutt internasjonalt enn hjemme.

Det ble heldigvis en debatt som handla om klimatiltak og ikke bare om FrP. Per Willy Amundsen fra FrP var sur for at de ikke fikk bli med på klimaforliket. På den annen side synes dere jo at klimaforliket bare inneholder tull, repliserte Audun Lysbakken. Amundsen brukte mesteparten av sin taletid til å klage over at de ble holdt utenfor, og deretter til å peke på at han ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. han sammenligna seg sjøl med galileo Galilei som talte Paven og de etablerte sannhetene midt i mot. Jeg pekte på at Galileo baserte seg på fakta, det motsatte av hva FrP gjør.

FrP mente at de kunne bli med på et forlik sjøl om de ikke trur på menneskeskapte klimaendringer. Jeg påpekte at de jo heller ikke deler våre mål om hvor mye som skal kuttes. De heler heller ikke ideen om at forurenser skal betale. Tvert i mot vil de bruke gulrot både for klimavennlig atferd og for det motsatte. Også bilbruk skal bli mye billigere. At også Høyre mener mye av det samme, er så – men i forhandlingene om forlik satte vi stopp for alle forsøk på å svekke norsk klimapolitikk.

Nedafor følger hovedinnlegget mitt og et innlegg om FrP og klimapolitikk:

Hovedinnlegg i Klimadebatten

Menneskeskapte temperaturøking er den største trusselen i verden i dag. Det finnes derfor ingen politisk sak som er viktigere enn hva vi kan gjøre for å redusere CO2-utslippene for å hindre klimaendringer med mer storm, tørke, ubalanse i økologiske systemer som rammer matproduksjon og levekår for folk.

Derfor er jeg veldig glad for at det lyktes oss å skape en bred enighet som skal ligge til grunn for klimapolitikken de neste årene. I SV sammenligner vi det med barnehageforliket som var vår til da største seier, nå har vi vunnet en langsiktig klimapolitikk. En god klimamelding er blitt enda bedre ved at vi har fått en enighet som ikke svekker klimapolitikken som lå i meldinga, men som forsterker noen av forslagene i meldinga. Partiene er enige om at klimameldinga med flertallsmerknadene skal ligge til grunn for klimapolitikken i denne og neste stortingsperiode, på en slik måte at politikken i meldinga og i merknadene, ikke kan svekkes – men bare ytterligere forsterkes.

 SV er svært fornøyd med gjennomslag for at målene for Klimaforliket står ved lag: 30 % kutt i klimautslipp, hvorav 2/3 hjemme. Klimameldinga er den mest konkrete og omfattende tiltaksliste for klimakutt noen norsk regjering har lagt fram. Likevel reises det spørsmål ved om tiltakene er dosert kraftig nok. Det er viktig at målene tas på alvor slik at tiltakene kan justeres opp om målene ikke nås.

 Skal vi nå målene må vi ha kutt i utslipp i alle sektorer, slik Klimameldinga legger opp til.

Regjeringa foreslo et grep for omstilling av industrien med et Klimafond på 50 milliarder. Forslaget har fått god mottakelse både i Industrien og i fagbevegelsen. Etter komitebehandlinga vil vi få en enda raskere oppfylling av fondet som skal hindre at vi får karbonflukt, og sette oss i stand til å møte en karbonnøytral framtid uten å ha en steinalderindustri. Internasjonalt sett har vi en industri med lave utslipp, nettopp fordi vi har stilt krav som ikke alltid andre land har stilt men som har stimulert til omstilling,  kombinert med støtte.

 På petroleumssektoren er grepet å få til elektrisk kraft på sokkelen som det nå settes ytterligere press på.

Framover må vi også se på tempoet i oljeutvinningen, av flere grunner: Vi er blitt for avhengig av en industri som er en solnedgangsindustri, vi må bruke den kunnskapen som finnes i denne industrien til å utvikle fornybar energi i stedet.

 Om Fremskrittspartiets rolle

President,

Elektrisiteten i Norge er fornybar energi, men likevel er det slik at bare halvparten av energiforbruket i Norge er fossil-fritt. Vi har en stor oppgave i å erstatte den fossile energibruken med fornybar energi. Det skal skje gjennom at vi sparer strøm – den beste strømmen er den som ikke brukes, det vil skje gjennom en utbygging av fornybar energi fra vannkraft, vind, sol og bølger – på en måte som tar vare på biomangfoldet, og ved å fase ut fossil energi på plattformer, i industrien, i boliger og i biler.

Klimameldingen inneholdt målet om utfasing av fossil energi i bygg fra 2020, nå er det spesifisert gjennom at regjeringa skal komme tilbake med et forbud. Samtidig skal staten vise veg ved å fase ut sin bruk av fossil energi allerede i 2018.

Klimameldinga slår fast at Norge skal være internasjonalt i front for el-biler. Det foreligger ingen planer om å endre avgiftsfordelene for el-biler, til nå har det vært et gjeldt forholdsvis få biler. Men vi venter at salget av el-biler tar av – det er regjeringas politikk. Derfor er avgiftspolitikken konkretisert til at avgiftsfordelene skal garanteres ut neste stortingsperiode.

President, det er med virkelig stor glede at jeg kan være med å anbefale flertallsmerknadene vedtas i denne saken.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »