SV skal bli det beste kultur og kunstpartiet, sa Bård Vegar Solhjell da SV hadde tromlet sammen 120 mennesker til kulturkonferanse på Stortinget i dag. 80 % var folk som representerte deler av kulturlivet, resten var SVere fra hele landet.
– Det beste kulturpartiet? Mitt naturlige oppfølgingsspørsmål må være: For hvem? SV kan ikke bare ha en god kulturpolitikk i forhold til andre partier, men vi må ha en god sosialistisk kulturpolitikk. Det betyr for eksempel at vi må være opptatt av å gi demokratisk og lik tilgang til kultur, kunnskap og opplevelser for alle. At vi selvsagt skal være opptatt av at kunstnerne skal ha gode levekår, men at vi også må være opptatt av at eiendomsretten til kunst og kultur ikke skal eies av noen få, men være mest mulig åpen.
Dag Larsen sa ved avslutningen av konferansen at han var lei av at at kulturen ble instrumentalisert, dvs at kultur er bra for sysselsetting, næringsliv osv. Kultur er bra for folk, – det holder. Det minte meg på at jeg engang var på et museum om nazistenes helse- og fritudspolitikk. Museet lå på Prora som var et svært såkalt Kraft-durch-Freude-anlegg nazistene bygde. Nazistene ville gi folk ferie for at de skulle trene, holde seg sunne slik at de kunne jobbe hele livet, – man ville unngå å ha en pensjonsalder. Mennesket ble gjort til et instrument for næringsliv og produksjonsliv. Slik skal det selvfølgelig ikke være – målet med mennesket er at mennesket skal ha det godt, leve et meningsfylt liv. Kultur bidrar til at mennesket har det godt.
Konferansen startet med en debatt om kulturens grunnmur – folkebibliotekene og kulturskolene som har tapt terreng under Kulturløftet 1. Årsaken er at disse grunnleggende kulturinstitusjonene drives av kommunene. Men det er ikke bare kommunene som har svikta folkebibliotekene. Det har også Staten. Jeg har ingen tro på øremerkede midler til folkebibliotekene utover reine forsøksmidler. Men jeg har sterk tro på at Staten bør bygge en digital infrastruktur for folkebibliotekene, med tilgang for alle til digitale kilder. Kristenn Einarsen som er leder av Forleggerforeninga trakk fram bokhylla.no som Nasjonalbiblioteket driver. Han må nesten være den eneste som er fornøyd med den tjenesten som gir så dårlig tilgang at tjenesten hverken truer forlagene eller de forlagseide bokhandlerne, samtidig som forlagene får utrolig bedt betalt av Nasjonalbiblioteket. Vi må ha større ambisjoner enn dette bokhylla.no.
Anne Marit Godal fra Store Norske Leksikon pekte på at den rød-grønne regjeringa ikke klarte å berge dette leksikonet, det ble gjort av Stiftelsen Fritt Ord. Godal mente at vi i alt for stor grad snakka med de etablerte institusjonene som alltid har egne interesser. Jeg er enig. Jeg trur for eksmepel at Forleggeforeninga ikke er en naturlig partner for å utvikle en sosialistisk kulturpolitikk. Torgeir Waterhouse fra DigIT etterlyste en sterkere digital satsing, mens Einarssen fra Forleggerforeninga minnet om at vi måtte ha momsfritak på ebøker. Det siste illustrerer godt at vi ikke klarer å tenke nytt. En ebok er en digital utgave av en papirbok, mens den viktige digitale innholdsutviklinga er bare digital og omfatter tekst, bilder, film, lyd. Vi bruker i dag mer penger på et momsfritak på papirinnhold enn vi gjør på hele det norske bibliotekvesenet. Bokbruken går bare svakt tilbake, men digital innholdsbruk øker kraftig. Er det riktig bruk av penger å bruke 15 milliarder på momsfritak der en stor del går til ukeblader og engelskspåklig innhold? Jeg har tatt til orde for en bred kulturmoms på 8 prosent, den bør være så bred at den omfatter mer enn dagens papirbøker og ebøker, slik som digitale verker som ikke utkommer på papir og som inneholder andre ytringsformer enn bokstaver. Og så mener jeg at man burde utfordre EØS ved å øremeke momsfritaket til norskspåklige ytringer. For det var hele bakgrunnen for at vi fikk dagens momsfritak på papir, nemlig å beskytte et utsatt språks litteratur og kultur.
Debatt mellom Torgeir Waterhouse i DiGit, Kristenn Einarsson i Den norske forleggerforening og Anne Marit Godal i Store norske leksikon.
Historisk sett har venstresida og arbeiderbevegelsen i Norge vært forholdsvis lite opptatt av bibliotekene, til forskjell fra våre nordiske naboland. Bibliotekene har blitt forsvart av velmenende borgerlige kulturpolitikere som har villet spre borgerlig dannelse til folket. Biblioteket er nærmest en sosialistisk oppfinnelse, der alle får lik tilgang og mulighet til å utvikle evner, ferdigheter og opplevelser. Derek Hall skriver i boka The Rise of the Green Left (Pluto Press, 2010) at kampen for folkebibliotekene og en informasjons-delingskultur må være en av de 7 prinsippene han stiller opp for et felles program for økososialistiske partier I verden. SV bør bli folkebibliotekenes viktigste forkjemper!
Lars Egelands blogg 