Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Naturisme’ Category

Denne teksten sto i Klassekampen 30. juli 2024, med små endringer.

Av Lars Egeland, forfatter av boka «Barbeint helt til hodet», Kolofon 2024

Våre holdninger til nakenhet og kropp er et tabu i samfunnsdebatten. Riktignok skriver enkelte løssalgsaviser ofte om folk som kler seg nakne. Det er tydeligvis noe som bringer mange klikk, men heller bidra til å skjerpe holdningene om at nakenhet er noe pikant og for noen få. Dermed styrkes de holdningene som gjør at andre aviser kvier seg for å gi rom for en bredere debatt om nakenhet. De som synes det er bra å være nakne, betraktes som en liten og sær gruppe, sjøl om det ofte hører med å lage en reportasje fra en nakenstrand om sommeren.

Det er få organiserte naturister i Norge. Men likevel er det slik at nesten halvparten av den norske befolkningen sier at de helt sikkert vil bade nakne om sommeren, eller hvis anledningen byr seg.  Problemet er at anledningen byr seg alt for sjeldent, fordi det er dårlig tilrettelagt for naturlig nakenhet i Norge. Det blir sjeldnere og sjeldnere at man kan se naturlige nakne kropper.

Er dette et problem for flere enn de som veldig gjerne vil bade nakne?  Ja, hvis det er sånn at forholdet til nakenhet har betydning for mental og fysisk helse for befolkningen. Det mener jeg det har, og da er ikke spørsmålet om nakenhet noe politiske partier og beslutningstakere burde overse. Det er ikke noe privat pikant, det er politikk.

Misfornøydhet med egen kropp er den faktoren som har størst betydning for psykisk uhelse. De fleste opplever et stort press om å ha en vellykket kropp. En vellykket kropp er en kropp som ligner på dem man utsettes for i reklame og media. Idealet er en kropp som sjelden finnes i naturlig tilstand. Den generelle vekta til folk øker, og i dag betegnes flertallet av den norske befolkning som overvektige. Men ingen ser disse kroppene …  Skam over kroppen er åpenbart usunt.

De siste åra har sosialpsykologen Keon West publisert flere artikler som dokumenterer lykke-effekten av nakenhet. West er professor ved Goldsmiths, en del av University of London. Han har gjennomført en rekke eksperimenter som bekrefter at de som har deltatt i felles naken-aktiviteter er mer tilfreds med egen kropp, at de har bedre selvfølelse og at de faktisk har en bedre livskvalitet.

Hvis du er fornøyd med kroppen din, gjør det mindre om du er gammel, tykk og enslig. Negativt kroppsbilde er koplet sammen med psykisk uhelse, depresjon, usunn spising og spiseforstyrrelser. Det indikerer altså at vi i samfunnet har stor interesse av at folk er tilfredse med kroppene sine.

Seksuell helse. Fra den organiserte naturismen i Europa i mellomkrigstida – og særlig i den sosialistiske naturistbevegelsen – ble det lagt stor vekt på at felles nakenhet kunne avdramatisere noen holdninger til seksualitet og bidra til en naturligere seksualitet, som gjorde at man ble opptatt av hele mennesket og ikke bare kjønnsorganene. Det kunne bidra til mindre dobbeltmoral og større frihet. I dag ser vi at unge mennesker får sin erfaring når det gjelder kropp og seksualitet fra å se på porno. Ungdom dusjer ikke etter gymmen lenger. Det er ikke sikkert at de skal tvinges til felles nakenhet, men i dag møter de heller ikke et samfunn som mener at felles nakenhet er sunt. Dette er et politisk ansvar.

Sol er sunt

En svensk forskergruppe publiserte i 2016 en artikkel der de konkluderte med at kvinner som aktiv utsatte seg for sola, levde lenger enn kvinner som unngikk sola.  Artikkelen var basert på en stor undersøkelse der de hadde fulgt 29.518 svenske kvinner over 20 år. De som solte seg, hadde betydelig mindre risiko for hjerte- og kar-sykdommer og en samlet mindre risiko for å dø av hjertelidelser.

Det er kanskje ikke så rart at de som soler seg lever lengre: Vi blir lykkeligere av å være i sola. Kroppen får D-vitaminer og produserer betaendorfin som får oss til å slappe av, og demper smerte. Hormonet ACTH som dannes ved solskinn brukes ved behandling av multippel sklerose og leddgikt. Gassene CO og NO lages også når sola skinner på huden. De har den effekten at de øker farten i nervesignalene og utvider blodkarene og reduserer blodtrykket.

Det er altså bra med sol! Vi blir gladere, vi stresser mindre, blodtrykket synker, vi får økt motstandsevne mot sykdommer, mindre diabetes og mindre kreft. Men selvfølgelig er det viktig å følge sol-råd om å ikke blir solbrent.

Nakenhetsbevegelsen historisk

Nakenhetsbevegelsen startet i Europa på siste del av 1800-tallet. Luftbad skulle hjelpe mot tuberkulose og engelsk syke. Ideen var at huden puster på samme måte som lungene. Derfor trenger hele kroppen fri tilgang til luft. Luftbad ble populært både som element for forebyggende helse og i behandling av sykdommer. I 1848 hadde den tyske presten Sebastian Kneipp utviklet det som er blitt hetende Kneipp-kuren, som er en behandling med kaldt vann kombinert med at man går barbeint i fuktig gress.

Tyskland hadde gjennomgått en rask industrialisering. Det oppsto en motbevegelse mot keisertidas konservatisme og trange rammer. Den hadde ulike retninger, men «livsreformbevegelsen» ble et samlebegrep. Det dreide seg om ernæring, der noen tok til orde for vegetarianisme. Det dreide seg om naturlige klær, der man ville vekk fra korsett og stive snipper. Noen tok til orde for mer funksjonell arkitektur. Det handlet om en bevegelse for å komme ut i naturen – det som i Norge ble Turistforeningen. Og det oppsto en ungdomsbevegelse som var forskjellig fra den militært inspirerte Speiderbevegelsen fra Storbritannia. Her skulle ungdom lede ungdom, og begge kjønn var sammen. De skulle leve enkelt i naturen. Det var ingen nakenbevegelse, men de badet selvfølgelig nakne sammen når de var på tur. Tilhengerne av moderne dans som søstrene Duncan, mente at rytmisk dans best kunne utføres når man var naken. Fysioterapeuter som Bess Mensendieck lanserte øvelser for bedre kroppsholdning og understreket at de måtte utføres naken. Etter første verdenskrig tok nakenhetsbevegelsen av som en viktig folkehelsebevegelse: Ut av bakgårdene, ut i sola. Hundretusenvis deltok i felles naken gymnastikk og svømming. De høyeste anslagene er at det var 12 millioner som praktiserte naturisme i Tyskland i mellomkrigstida. Når nazismen kom, ble dette ødelagt.

Fra Tyskland spredte naturismen seg til Storbritannia, USA, Frankrike. Etter annen verdenskrig var det land som Frankrike og Jugoslavia som så de store kommersielle mulighetene i store naken-campingplasser. Hvert år besøker nærmere 5 millioner mennesker nakencampingplasser bare i Frankrike.

Etter krigen fikk vi en rekke bevegelser som akkurat som den tyske livsreform-bevegelsen i mellomkrigstida, ville endre samfunnet vekk fra autoritære og livsbegrensende normer: Kvinnebevegelsen, hippiebevegelsen, studentbevegelsen, fredsbevegelsen og miljøbevegelsen. Alle disse bevegelsene bidro til mer liberale samfunnsnormer og fremmet nakenhet. De begynte som bevegelser for studenter, bevisste kvinner og opprørere, men de sosiale trendene som gjorde at skrankene mot sosial nakenhet ble mindre, ble etter hvert en del av massekulturen.

Mens mange naturister var fornøyd med å få lov til å være nakne i sine kolonier, oppsto det i USA radikale bevegelser som krevde rett til nakenhet på alle strender, som gjorde opprør mot det de oppfattet som de gamle naturistene som var for innadvendte. Seinere har vi fått nye retninger for nakenhet slik som nakenyoga og nakenvandringer. Ikke minst de nakne sykkelrittene som arrangeres hvert år over hele verden i protest mot oljeindustrien eller lokal forurensning. Økofeminister tar til orde for nakenhet, mot menn som vil herske over natur og kvinner.

I Storbritannia har Victoria Bateman som er professor ved Cambridge University, påpekt at samfunn med stor grad av kyskhet er samfunn med lite økonomisk vekst og med undertrykte kvinner. Bateman har ved flere anledninger holdt sine forelesninger naken. Kyskhetskulturen er et nullsumspill, mener Bateman. Det betyr at hvis jeg skal framstå som kysk, må noen andre være ukyske. Hvis de andre kler seg med bluser uten utringing og lange skjørt, må jeg kle meg enda kyskere – f.eks. ved å også dekke håret. Det er en kultur som splitter kvinnene. Bare når kvinner står sammen kan vi frigjøre oss fra denne kyskhetskulturen som har som formål å kontrollere kvinnene, sier hun.

Holdningen til nakenhet er menneskeskapt og har variert gjennom tidene. Nakenhetsbevegelsen har aldri fått stort gjennomslag når den har vært aleine. Men når den har knyttet seg til viktige bevegelser i samfunnet, blir den relevant. I dag gjelder dette fortsatt kvinnebevegelse, natur- og miljøbevegelsen, LHBTQ-bevegelsen. Ved å bli en aktiv deltaker i disse bevegelsene kan man også presse politikere til å forholde seg til nakenhet som et tiltak for bedre folkehelse.

Nesten halvparten av den norske befolkninga vil gjerne bade nakne, ønsket om nakenhet er større blant de yngre enn de eldre. Det er ikke mitt mål at folk skal melde seg inn i en naturistforening. Men det er mitt mål at vi får et mer naturlig forhold til nakenhet og der mange flere kan oppleve friheten ved å ha et naturlig forhold til egen og andres kropp. Min oppfordring er derfor til politiske partier og folkehelsebevegelser at man må a en politikk for kropp og nakenhet – nakenhet er politisk, ikke privat. Og til hver enkelt: Bruk sommeren til å prøve å være mer nakne, enten det er hjemme, i hagen, på hytta, på en ensom strand, eller på de altfor få naturiststrendene vi har.

Read Full Post »

I 2022 hadde Lillestrøm bibliotek en nyhet at de ville begynne med et eget tilbud til naturister i form av at biblioteket i deler av åpningstida skulle være forbeholdt nakne brukere. Det var selvsagt en aprilspøk. Nå lanserer Lillestrømbibliotekene i stedet naturist-kino i samarbeid med oslo Naturistforening. Om du ikke kan gå naken på bibliotek i Norge, så er det i USA  5 bibliotek som er forbeholdt nakne brukere. Bibliotekene er laget for å være et tilbud til forskere som vil ha kunnskap om naturistbevegelsen og nakenhet, og de befinner seg på ulike naturist-leire rundt i USA. Det er ikke alle som synes det er like greit å gå nakne i biblioteket. Derfor planlegges det nå å lage et nytt bibliotek som skal være et tilbud også til påkledde brukere.

 Det er stiftelsen B.E.A.C.H.E.S som planlegger å lage et åpent naturistmuseum og bibliotek i Miami. Biblioteket vil være i nærheten av den store og kjente nakenstranda Haulover Beach, men vil ligge på den «påkledde» delen av Miami Beach. I tillegg til museum og bibliotek vil det også være mulighet for workshoper, arrangementer og undervisning. Det vil være et tilbud til allmennheten, offentlige myndigheter og de flere millioner nakenbadere som hvert år besøker Haulover Beach, sier Andrew L. Lluberes som er styremedlem i stiftelsen. I biblioteket vil de kunne granske og oppleve den rike naturist-historien gjennom dokumenter, kunst og fotografier.  

B.E.A.C.H.E.S. er en forkortelse for Beach Education Advocates for Culture, Health, Environment and Safety. Utover å propagandere for nakne strander jobber stiftelsen med tilgang for funksjonshemmede til strender, samt bevaring av biologisk mangfold og naturmiljø.

Fire av de andre naturist-bibliotekene i USA er tilknyttet regionale naturistforeninger. Det femte er knyttet til Naturist Education Foundation, som er en nasjonal stiftelse som har sitt utspring i  Free-Beach-bevegelsen på 1980-tallet som ikke kjempet for å ha egne naturist-steder, men som kjempet for retten til nakenbading på alle offentlige strender.

De fem bibliotekene er alle medlemmer i den amerikanske bibliotekforeningen. De har også etablert et eget konsortium – The Nudist Research Library Consortium. Der samarbeider de om digitalisering og tilgjengeliggjøring av bibliotekenes analoge materiale. Den canadiske naturistforeningen har nylig besluttet at deres bibliotek også skal tilslutte seg konsortiet. Bibliotekene blir mye brukt av forskere fra flere fagmiljøer – historikere, antropologer, sosiologer, samt forskere innen medisin og helse. En gruppe forskere har etablert «Professors & Researchers Special Interest Group of The Naturist Society. De har selv utarbeidet mye dokumentasjon om naturisme, i tillegg til at de har jobbet for å bedre forsker-tilgangen til de etablerte naturist-bibliotekene.

Brian Hoffmann som er professor i medisinsk historie, ga i 2015 ut boka Naked: A Cultural history of American Nudism. Han brukte American Nudist Research Library i Florida i arbeidet med boka. «Mens man ellers blir bedt om å ta på seg hvite hansker for å bla i de gamle dokumentene, ble jeg her bedt om å ta med et håndkle å sitte på», forteller han. Han hadde blant annet gått inn i dokumentene i kampanjen mot den amerikanske naturisten Maurice Parmelee som ble beskyldt for uamerikansk virksomhet. Parmelee hadde i 1931 publisert boka «Nudism in modern life». Flere kongressmenn var oppbrakt over at boka inneholdt et bilde av en naken kvinne som kastet spyd, fotografert forfra. Problemet var bare at dette bildet var tatt ut av boka i kongressbiblioteket. Jeg bestilte fjernlån, bare for å oppdage at jeg da også fikk et eksemplar av boka der dette bildet var fjernet. Det var tydeligvis ettertrakta av kongressmenn og bibliotekbrukere. Et uskadd eksemplar fantes imidlertid i naturist-biblioteket i Florida.

Det omstridte bildet i Maurice Parmalees bok fra 1930

Når det gjelder Europa så er det etablert et Dokumentasjonssenter for naturisme for Øst- og Sentral-Europa i Athen. I Tyskland har Biblioteket ved Institutt for Sportsvitenskap ved Universitetet i Hannover et eget ansvar for naturisme, mens i Frankrike drifter Universitetsbiblioteket ved Descartes-universitetet i Paris et eget senter for naturist-dokumentasjon.

Read Full Post »

naturist-beaches-big

Med økte reisemuligheter på 1950 og 60-tallet fikk flere naturister lyst til å reise til steder der man kunne være sikker på sol og varme. I Frankrike fantes Ile du Levant som var etablert allerede i mellomkrigstida – en liten øy der alle var nakne.  Og det var Cap d’Agde som ble etablert etter annen verdenskrig. Grunneierne oppdaget at det var mer penger i tilreisende naturister enn i å dyrke vin på den skrale jorda. Rudolf Halbig fra München hadde vært soldat i Jugoslavia under krigen. Han startet selskapet Miramare Reisen som så mot Istria og Jugoslavia. Ved den lille byen Vrsar lå øya Koversada som var som skapt for naturisme: man ønsket ikke luksus, men nærhet til natur. En egen liten øy passet godt.

Slik ble Koversada startet i 1961. Det ble raskt en stor suksess og førte til etablering av en hel rekke store naturist-campinganlegg på rad og rekke langs Istria-kysten. De fleste eksisterer fortsatt: Syd for Koversada – på den andre siden av inngangen til Limski Canal, ligger Valalta. 3-4 km nord for Koversada ligger Funtana. Noen kilometer enda lenger nord, ved Porec ligger Camping Ulika og Camping Solaris. På øyene i Kvarner-bukte sør for Istria ligger det også flotte naturistcampinger.

For de som ikke vil kjøre de 2000 km fra Norge, så er Istria tilgjengelig med fly til Pula. Vet man hvilken camping man skal til er ikke avstandene større enn at det går med drosje. Det østeriske firmet Gebetsroither tilbyr leie av campingvogner og/eller mobilhomes på flere av campingplassene i tillegg til at mange tilbyr leiligheter. For de som tenker at her har de funnet sitt paradis, koster det ca 160 Euro for at campingvogna blir hentet, vinterlagret og levert igjen neste sommer.

Det kan ofte være tilfeldig hvilke campingplasser folk velger. Alle er de paradiser: Det er sol og varme så man slipper å tenke på klær. Men her er likevel en beskrivelse av de campingplassene som jeg har besøkt. Beskrivelsen er preget av mine erfaringer, men jeg prøver å være saklig.

Koversada

Koversada.jpg

Koversada med øya som gir navn til campingplassen. Der er det bare tillatt med telt. Ingen privatbiler, bagasjen blir kjørt over broa. På land er det plasser til campingvogner og bolier samt leiligheter

Koversada har 5 km kystlinje og plass til over 5000 gjester.  Plassen ligger bare 1,5 km fra byen Vrsar der det er en masse restauranter. Det er bra, for tilbudet på plassen er ganske enkelt. Koversada gjennomgikk en fornyelse for ca 10 år siden. De mest attraktive plassene hadde fått preg av kolonihage, det vil si at det var faste plasser med blomsterbed og gjerder. De som ikke hadde fast plass ble henvist til mindre attraktive steder vekk fra sjøen.  Så bestemte eierne at alle faste plasser ved og i nærheten av sjøen skulle rives. Det førte til en ny vitalitet. Sjøl om det er slik at de mest attraktive plassene i første rekke mot Adriaterhavet må bestilles et par år på forhånd i høysesongen, opplevde vi som kommer med bobil, at vi alltid har fått plass ved sjøen eller nær sjøen. Vi benytter oss av «luker» mellom reserveringene som kan være fra 3-4 dager til en uke. Etter en uke har vi alltid opplevd at en annen plass blir ledig rett i nærheten.

De siste ti årene har det ikke skjedd noen utvikling på Koversada. Plassen framstår som litt slitt. Men det viktigste er at personalet framstår som lite publikumsvennlige. Et eksempel er vår venn Kristian som hadde mistet nøkkelen til safe’n i resepsjonen. Det sa han fra om, og betjeningen ville åpne bankboksen med makt. Problemet var at de hadde registrert at Kristian hadde en annen bankboks, enn hva han mente. Til protester fra Kristian åpnet de feil boks. Noen naboer av oss fant nøkkelen som Kristian hadde mistet på veien til oss. Men Kristian måtte betale for åpningen av feil boks..

Koversada har leiligheter som er meget nedslitt, og villaer som sannsynligvis er bedre. Nytt i år var det «glamping»-tilbud på den opprinnelige Koversada-øya, dvs luksus-telt. Det så fristende ut.

Koversada er fortsatt en hyggelig campingplass. Men selskapet som driver campingplassen kan ikke regne med at gjestene kommer år etter år om de ikke gjør noe for å forbedre servicen.

Solaris

naturist-solaris-residence

Solnedgang ved stranda på Solaris. Sola går ned i havet, vakkert!

Solaris har en grunnflate på 49 HA og har campingplass til 4398 personer i tillegg til leiligheter.

Solaris var vårt førstevalg i mange år. Der kunne man fritt velge plass som ikke var parsellert. Etter hvert ble det flere og flere faste plasser. Vi som ikke hadde fast plass ble henvist til campingens utkanter. Når vi hørte at Koversada hadde fjernet de faste plassene, flyttet vi dit. I år dro vi tilbake til Solaris. Nå hadde de også fjernet de faste plassene. Hele anlegget hadde gjennomgått en oprusting med bl.a. elegante, opppussa vaskerom. Det var kildesorteringsstativer overalt, og søppelbøtter langs strendene – noe som manglet på Koversada. Men viktigst: Her var det en annen serviceinnstilling. Damene i resepsjonen smilte i stedet for å stirre i skjermen og late som om det å få lov å campe der var et uoverstigelig problem. Vi sa at vi bare skulle være noen få dager. Har dere en plass ved sjøen? Et lite øyeblikk, svarte damen og ga oss en liste over ledige plasser. På Koversada måtte vi leite opp plassene sjøl, sykle til resepsjonen og spørre hvor lenge de var ledige.

På Solaris kan man velge plasser langs vannet som er dyrest. De er utstyrt med utepeis og fast parasoll. De fleste andre plassene er parsellert, men det er også områder der man i skogen kan velge sin egen ganske usjenerte plass.

Ulempen med Solaris er at det ikke er noen by i umiddelbar nærhet, men det er det en populær fiskerestaurant i fiskerihavna som er i gangavstand. Nærmeste større by er Porec som er 10 km unna, men det går regelmessig shuttle-buss.

Camping Ulika

På den andre siden av bukta for Solaris ligger halvøya med Campingplassen Ulika.med 2,5 km kystlinje er det her plass for 3000 gjester.

Funtana

funtana

Forseggjorte plasser langs vannet på Funtana. Det finnes også mer naturlige strender.

Naturist Camping Istria ligger i den lille byen Funtana mellom Vrsar og Porec. Campingplassen er på en halvøy på 37 ha med plass for 3000 personer. Kort vei til landsbyen Funtana med flere restauranter. Funtana eies av samme firma som Solaris, og også her er det et høyt nivå på serviceen. Ikke minst var det en populær restaurant på plassen som i høyeste grad kunne konkurrere både på mat, service og pris. Her opplevde vi å bli oppsøkt av personale fra plassen som ville ha oss til å fylle ut et spørreskjema om forbedringer og hvor fornøyde vi var med ulike tjenester.

Det er strand rundt hele halvøya, så her kan man velge – om det er plass – om man vil ha morgensol eller kveldssol. Det er ikke sandstrender på Istria, heller ikke svaberg slik vi er vant med. I stedet er det ofte mange steder spisse steiner og vanskelig å komme i vannet. På Funtana var det tilrettelagt med støpte brygger som man kunne sole seg på, i tillegg til steder der det var tilrettelagt for lett å komme i vannet. Også her vurderte vi at Koversada hadde noe å lære.

Valalta

Valalta er det største naturistanlegget på Istria. Det har en kystlinje på 5 km og plass til 7000 gjester. Noen vil si at det er et flottere anlegg, andre vil si at det er mer jålete. Her er det liggestoler og parasoller på stranda, strandbarer og flere boblebad og svømmebasseng. Langs vannet er det mye faste plasser. For oss som har hund med oss, er Valalta ikke noe alternativ. De tillater ikke hunder.

Campingplassen som også har et stort leilighetsanlegg ligger 7 km fra den hyggelige byen Rovinj. Litt langt å gå eller sykle om kvelden for noen, men det finnes også shuttle-buss.

 

fkk-valalta-rovinj

På Valalta er det også en kunstig sandstrand

Medulin

Medulin er en liten by like ved Pula. Der finnes Camping Arena Kazela der en del av campingplassen er forbeholdt naturister.

Camping på øyene

I Kvarner-bukta ligger øyene Rab, KrK, Cres og Losinj. Om det skulle bli litt skyet eller dårlig vær på fastlandet, så er det ofte bedre på øyene. Her startet egentlig middelhavsturismen på øya Mali Losinj der østerrikerne kom om vinteren for å nyte den sunne sjølufta. Hele Istria tilhørte i sin tid Østerrike-Ungarn. I riktig gammel tid tilhørte det Venezia, som blant annet sørget for en økologisk katastrofe på øyene ved at trærne ble hugget for å brukes til skipstømmer. Ennå er øyene nærmest treløse med mye stein og karrig jord.

Øya Krk (uttales Kirk) er tilgjengelig via en bro fra fastlandet rett sør for Riejka. Ytterst på Krk ligger Campingplassen Bunculuka, eller Baska som den også kalles etter landsbyen rett ved. Området er på 20 ha og kan ta 1000 gjester. Den opprinnelige campingplassen er ved en bukt med strand med små rullesteiner. Etter hvert har campingplassen vokst opp over åsen. Det betyr at man kan risikere å få en plass med fin utsikt, men med stor stigning hjem på vei fra stranda.

buncu-luka

Stranda på Bunculuka

For å komme til Cres må man ta en kort fergetur, enten fra fastlandet, eller fra Krk. Nesten helt i sør tar man en sidevei ut til Punta Criza der Camping Baldarin ligger. Campingen som ble etablert av jugoslavene i 1966, råder over et 20 ha med oliven og furutrær. De fleste plassene er parsellert, men det finnes også mange naturplasser, særlig for de som har telt. Tyskere og nederlendere har tradisjonelt dominert på de store campingplassene på fastlandet. Sjøl om det også der er blitt flere slovenere og kroaterer, er det enda større mangfold på Camping Baldarin. Det kan ha med å gjøre at det er en litt enklere og billigere campingplass. Nydelig natur. Med kano eller kajakk kan man få fine padleturer.

baldarin

Campingplassen ligger veldig for seg sjøl, men det er en par restauranter rett ved inngangen og en liten landsby der man kan få helstekt pattegris, et par-tre kilometer vekk.

I gangavstand fra byen Cres ligger Camping Kovacine som har et tilbud til både naturister og tekstil. Campingplassene ligger i terrasser som ser ut over sjøen. Det litt pussige er at langs naturiststranda går det en mye trafikkert gangvei der folk går fra andre hotellanlegg for å komme inn til byen. Byen Cres er ellers verdt et besøk.

Været

I år var vi flere uker i Kroatia. Vi fikk et par regnskurer om natta, og kanskje en dag med litt gråvær. Ellers kunne du være sikker på sol og varme når vi sto opp om morgenen. Det er paradisisk å kunne stå opp naken, sette over kaffevannet og i mellomtida ta et morgenbad i vann med temperatur 26-28 grader.

170-camp-istra-naturism

 Sykkel kan være fint å ha med!

 

 

 

Read Full Post »

angel1Elena tar seg et bad

4 km fra flyplassen på Rhodos – i retning vekk fra Rhodos by – ligger Naturist Angel Club Hotel. Vi tilbrakte fire dager der i juli som start på en Hellas-ferie der vi ellers måtte bruke badetøy. Det var ingen dårlig feriestart å nullstille seg og lade batteriene i Edens hage som jo ikke bare var en blomstrende hage, men også et sted der Eva og Adam rusla rundt nakne. Stedet der hotellet ligger heter Paradiso.

Så mye annet var det ikke å gjøre der. Det var en nydelig pool med ferskt vann som Niki som driver hotellet, påsto kom fra Tyrkia og som var en kilde som gjorde at det nesten ikke var nødvendig å bruke klor. Niki som er fra Athen, har drevet stedet i sommerhalvåret i tre år sammen med kona Elena fra Russland. Til å hjelpe seg hadde de tre jenter fra Latvia og Ungarn i tillegg til en svært dyktig russisk kokk.

angel

Ekteparet som driver hotellet, Elena og Niki

Det er ikke så mye som skjer rundt hotellet. Det er 18 km til Rhodos by og 15 km til den store stranda Faliraki. Det er riktignok en strand et par-tre hundre meter fra hotellet, men den er ikke noe særlig velpleid og det er ingen fasiliteter der. Skal man være flere dager vil det derfor være fornuftig å leie en bil, som mange av gjestene gjorde. Hotellet arrangerer ellers naken-seiltur rundt Rhodos når det er nok gjester som blir med.

Hagen rundt hotellet er idyllisk. Dagen starter med en god frokost der serveringsjentene samtidig spør hva du vil ha til middag der det hver dag finnes et par retter å velge i. Særdeles god mat. Lunsj kan du selvfølgelig bestille a la carte.

Vi fløy til Rhodos med Norwegian. Det betød at vi kom tidlig på morgenen, tok en drosje til hotellet og fikk rom ganske snart, etter å ha drukket en kaffe med en hyggelig gammel, tannlaus gubbe som kunne både litt norsk, svensk og tysk fordi han hadde kjørt drosje i Norge, Sverige og Tyskland. Etter kaffen skulle han gå å stelle grønnsakåkeren sin. Etterpå fikk vi høre at det var han som eide hotellet. Da kan han være glad for at Niki ville leie det til naturist-hotell, for et vanlig hotell ville det nok være vanskelig å drive i et område hvor det ikke var butikker eller restauranter i umiddelbar nærhet.

angel2

Hotellet sett fra åssiden

Husordenen var at man selvfølgelig hadde klær på seg inne på hotellet, men var naken i hagen. Når dagens arbeid var gjort eller i en pause mitt på dagen hendte det at både Niki, Elena og de andre jentene tok seg et bad og sola seg. Elena tilbød også massasje som var vel verdt å få med seg.

angel4

Absolutt et sted å vende tilbake til!

Read Full Post »

Mens Norge har hatt sin beste sommer siden man begynte å registrere været, så ble det hevdet i Kroatia at dette var den verste sommeren på 40 år. I tillegg gikk bobil-doen i stykker på veien sørover, mens motoren gikk i stykker på veien nordover. Et dekk punkterte på vei sørover, og et annet dekk mista hele gummien på vei nordover. Var det derfor en tragisk bobilferie i år?

Nei, på ingen måte. Da vi kom hjem med ferja fra Hirtshals til Langesund på lørdag var det rett og slett veldig vemodig og ikke skulle overnatte i bilen. Vel hjemme gikk hunder Balder en rask runde i huset før han smatt ut til plassen sin under bordet i bilen – livredd for at vi skulle kjøre videre uten han.

Hva betydde det at været var så dårlig? Jo, det betød at mens man ellers kunne være helt sikker på å våkne til skyfri himmel, opplevde vi i mange dager med overskyet, mange regnskyll og fascinerende tordenvær. Mens vi ellers har opplevd temperaturer på siste del av 30-tallet, lå det nå ofte ti grader under. Alt i alt var det altså slettes ikke så verst. Det var ingen dager uten morgenbad på Koversada, og kun et måltid ble spist inne.

 

koversada2

En stillferdig verdensmester

Vi starta turen med Fjord-Lines ferge fra Sandefjord til Strømstad. Det er en ny fergeforbindelse og Fjordline dumpet prisene slik at de konkurrerte med Bastøferga. Båten var opprusta og fin, og personalet la seg i selen for at alle skulle få en hyggelig tur. Fra Strømstad kjørte vi videre til rett før Trelleborg der vi overnattet på en parkeringsplass i strandkanten. Dagen etter gikk turen i lett regnvær videre med ferge til Rostock og deretter til Waren (http://no.wikipedia.org/wiki/Waren_(M%C3%BCritz)  i området Mecklenburgische Seenplatte, – der vi hadde tenkt å padle i nasjonalparken Müritz.

waren

 

Spent stemning foran storskjermen i Waren før fotballkampen der Tyskland ble verdensmestre

I Waren fikk vi med oss at Tyskland vant verdensmesterskapet i fotball. Torgrim Eggen skriver i sin bok om Berlin at en av mytene om tyskerne er at de liker å synge i kor og gå i takt og være brautende nasjonalister. Men dette er myter de har lært at de må motbevise. I dag er tyskerne derfor mindre brautende og nasjonalistiske enn de fleste andre europeiske nasjoner. Det fikk vi bevist under fotballkampen. Nordmenn hadde vært mye mer høyrøstede og ville ha kommet med flere negative kommentarer mot motspillerne, enn de som var samlet i et stort telt i Waren. Litt roping ble det da uværet brøt løs og strømmen gikk akkurat da kampen skulle begynne, men det ordnet seg. Folk var glade for seieren og så gikk de rolig hjem.

Bauhaus i Dessau

Da vi våknet dagen etter til 17 grader og regn, droppa vi padleturen og satte heller kursen for Dessau. I 1925-26 ble Bauhaus-høgskolen reist i denne byen og holdt til her fram til de ble jaget ut av byen av nazistene i 1932. Restaureringen av bygningene som står på UNESCOs verdensarvliste, var ferdig nå i vår. Bauhaus-skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919, han tegnet bygningene i Dessau og var skolens rektor fram til 1928 da Hannes Meyer overtok fram til 1930. Da overtok Mies van der Rohe fram til nedlegginga av Bauhaus i 1933.

bauhaus1

En meget kjent trapp, over ser du slik den er i virkeligheten i Dessau, under slik Oskar Schlemmer har malt og som du kan se på Museum of Modern Arti i New York.

moma trapp

Bauhaus var fornyende, for ikke å si revolusjonært på mange måter. Estetikk og funksjonalisme skulle kombineres. Det er en bevegelse som også hører til industrialismens tidsalder på den måten at målet var at folk skulle få tilgang til vakre og funksjonelle gjenstander gjennom tilrettelegging for masseproduksjon. Det samme gjaldt bygningene: Mens det var vanlig å mure bygninger nedenfra opp opp, brukte Gropius ferdigstøpte betongelementer som bærende elementer. Dermed kunne han åpne hele skolebygget med store vinduer som både slapp lys inn, men som også viste åpenhet utafra. Studentene i Bauhaus-skolen skulle lære seg et håndverk, det var ikke nok å være kunstner eller arkitekt. Pedagogisk var bevegelsen fornyende ved at man tok bort den kunstige autoriteten til læreren, og lagde team med mestere og lærlinger. I tillegg bodde studentene på området, – både kvinner og menn sammen. Karakterer ble ikke brukt som opptakskriterium. Les mer: http://www.bauhaus-dessau.de/deutsch/start.html

Nedenfor: Rektorkontoret på Bauhausskolen med eget designet skrivebord og stol. Nedenfor det igjen ser man vinduene med industrielle systemer for lufting.

bauhaus3

bauhaus2

Åpen do

Vi kjørte fra Dessau om ettermiddagen og overnattet utenfor Rosenheim, rett sør for München. Etter et par dagers bruk var doen blitt ganske full. Når vi bruker den, åpnes et lokk ned i tanken. Nå gikk mekanismen som åpner og lukker lokket, i stykker. Vi sto der med en åpen do. Dermed gikk turen dagen  etter til en camping-utstyr-forretning og bobilhandler i Rosenheim. De hadde mange doer, bare ikke vår. Men heldigvis kjøpte vi for et par år siden en elektrisk vifte som lager undertrykk i doen når den er åpen og trekker lufta ut av bilen. Det gikk overraskende greit at vifta gikk hele tida, og på vei nordover kjøpte vi en ny do hos den store bobil, camping og friluftsforhandleren Berger i Neumarkt rett sør for Nürnberg. (http://www.fritz-berger.de/fbonline/__shop__/page/home_page/detail.jsf )

Når vi først var i Rosenheim stoppet vi også ved Klepper-museet siden vi har en padle-båt fra Klepper. Klepper er liksom Rolls-Roycen blant kano/kajakker og padlebåter og er produsert i over hundre år. Amundsen hadde med seg padle-båt fra Klepper. Båten er bygd med trespiler som spenner opp en duk av gummi/lerret. (http://www.kleppermuseum.de/museum.html ) Det er en liten fabrikk og museet var bare åpent på ettermiddagstid. Det hadde vi ikke tid til å vente på, for nå ville vi til kysten. Samme kveld var vi på den naturistcampingplassen som vi har vært på de siste somrene, Koversada ved byen Vrsar på Istria-halvøya. (http://www.campingrovinjvrsar.com/Campsites/Naturizam_Koversada_Camp_Vrsar )

På plass på Koversada

Vi synes alltid vi er heldige med plassen vi finner. Så også i år. Oftest har vi stått i første eller andre rekke mot sjøen, denne gangen var det ledig en plass litt lenger fra vannet (75 meter), i nærheten av do og vaskehuset, men med god utsikt over sjøen og mye skygge. I tillegg var det en såkalt ikke-parsellert plass, det betød for oss at vi hadde mye mer plass og at den var 70 kr billigere pr dag.

På Koversada begynte de late dagene som handler om å stå opp og ta en løpetur med hunden Balder. Deretter er det morgenbad med kaffevannet varmes. Dagene går med til lesing, bading, en sykletur eller en padletur. Om kvelden kanskje en tur på restaurant i Vrsar som bare er et par kilometre fra Koversada, men siden Koversada er en så stor camping var det lenger fra plassen vår til hovedporten, enn til byen. Dessverre gikk Marens elektriske sykkel i stykker og det reduserte hennes bevegelighet en del. Det er ingen sykler som er så tunge som en elektrisk som ikke virker.

Nytt og gammelt å lese

Vi hadde med et rikholdig bibliotek i bobilen, men etter hvert finnes det meste på Ipad og Kindle-lesebrett. Jeg fikk lest mye nye bøker, både skjønnlitteratur og fagbøker, blant annet Einhart Lorenz sin politiske biografi om Willy Brandt som blant annet omhandler noe av det samme som Monica Kristensens kriminalroman Operasjon Fritham – nemlig evakueringa og seinere frigjøring av Svalbard. Jeg oppdaget for alvor hvor lett det er å låne ebøker fra folkebiblioteket, greit å låne det som er ledig og enkelt å reservere og få boka seinere når den blir ledig. Her har forlagene mye å lære når det gjelder enkle grensesnitt.

 

Dagen etter at vi kom, kom også Leif og Inger fra Stavanger. De hadde tilbrakt en tid på Valalta, en annen naturistcamping som ligger rett over fjorden for Koversada. Vi har truffet dem de siste åra til noen intenst hyggelige og sosiale dager sammen. Kristian fra Tønsberg som har CP og sitter i elektrisk rullestol, ankom samme kveld som oss med fly og taxi og leid leilighet på området.

Etter et par dager hentet vi barnebarnet Karoline med kjæresten Jørgen i nabobyen Porec. De hadde vært på tur først med fly til Warszawa, deretter med buss og tog til Krakow, Praha, Budapest, Ljubljana, og til sist til de flotte dryppsteingrottene i Postojna (http://www.postojnska-jama.eu/en/) Nå var de modne for å bade! Ingen av dem hadde vært på naturistcamping før. Vi hadde med et ekstra telt og det finnes en såkalt tekstil-camping i nærheten som de kunne bo på om de ønsket det. Men – som vi trodde – var det ikke noe problem for dem å være på naturistcampingen der de ble hos oss i tre dager!

IMG_3708

Ryggsekkturistene Jørgen og Karoline.

 

Død rullestol, men Kristian gir ikke opp

En kveld ringte Kristian: «Nå har jeg problemer, rullestolen har daua!»  Leif og jeg sykla bort til han og prøve det vi kunne å få liv i stolen. Dagen etter fortsatte vi, bl.a. ved å ringe tekniker i firmaet Permobil som leverte stolen. Vi feilsøkte så godt vi kunne etter hans råd, men det hjalp ikke. Campingplassen var ikke interessert i å hjelpe med mer enn at de kunne få mat brakt til Kristian i leiligheten. Jeg var i kontakt med et legekontor men de mente at det ikke var mulig å låne/leie noen elektrisk rullestol. Deretter sjekka vi utleiefirmaer som tilbyr alle slags elektriske kjøretøy, men ingen av dem var brukanes. Neste morgen hadde Kristian sjøl kommet til den konklusjonen at han måtte reise hjem til Norge og få stolen reparert. Hjelpemiddelsentralen i Vestfold sa at da måtte han komme til industrianlegget Borgeskogen med stolen. Det var et fantastisk krav at en mann som er avhengig av elektrisk rullestol skal dra med seg en kjempetung ubrukelig stol til et sted der du ikke kan komme med tog. Heldigvis kom de på bedre tanker, og Kristian ble møtt på Gardermoen av en tekniker fra hjelpemiddelsentralen i Oslo. Han skiftet en sikring og så var stolen god igjen! Verdens dyreste sikring som det hadde vært fint om Permobil-teknikeren hadde fortalt oss om. Vi sjekka to sikringer, men hadde ikke peiling på at det var ennå en! Men – Kristian overnatta på Gardermoen. Om ettermiddagen dagen etter mens Maren og jeg satt og spiste utafor bobilen, hørte vi den liflige lyden av en elektrisk rullestol som gikk. Det var Kristian som kom, «nå er jeg moden for en drink» sa han.

IMG_3705

Gatebilde fra Rovinj

Koversada vs Valalta

Et par ganger padla og seilte vi over til Valalta for å spise lunsj. Vi hadde kjøpt et nytt seil til kanoer og kajakker – en seks kvadratmeter stor pose eller spinnaker som slår seg opp med glassfiberstang rundt posen.

kanoseil

Valalta er en litt mer «stylet» campingplass enn Koversada. Litt mer vanlig «Syden». Kysten av Kroatia er gjerne dekket med stein og klipper, men på Valalta har de anlagt en lagune med sandstrand. For oss som kommer dit med bobil uten å ha bestilt noen plass, vil vi på Valalta oppleve at plassene nærmest vannet er faste plasser som er bygd ut med «spiker-fortelt» og små hager. Det er også mye trangere enn på Koversada, der du får litt mer følelsen av å campe i naturen sjøl om du også her har naboer tett inn på deg. Plassen vi hadde i år ville sikkert utgjort fire plasser på Valalta. I tillegg er det heller ikke lov å ha hund der, så for oss blir valget enkelt.

koversadaLuftfoto av Koversada. På øya er det bare lov å telte, campingområdet fortsetter noen kilometer til høyre for bildet, mens byen Vrsar skimtes i bakgrunnen.

valalta

På Koversada er det ingen bast-parasoller, men det er det på Valalta

 

Balder trives på naturiststrand

For border-collien Balder   er det viktig sosial trening å komme til Koverssada. Det er mange som har hunder. I begynnelsen bjeffer han til alle, men lærer å roe seg etter hvert. I tillegg til to daglige løpeturer, gikk vi hver dag en tur til hunde-badestranda. Det liker han, – han drar i båndet og er ikke til å stoppe før han er løs og står i vannet til knes. Da er han ikke like tøff lenger, han liker ikke så godt å svømme. Men han liker å være sammen med andre hunder på stranda, men han er jo en gjeterhund så han blir litt stressa hvis han synes de svømmer for langt ut. Ellers liker han seg inne i bilen hvor han ligger under bordet men følger med på hva som skjer ute, gjennom den åpne døra. Men tordenvær liker han ikke, og det var det litt av i år. Han er vanligvuis i bånd, men det tar vi ofte av når han er inne i bilen. Det er fordi vi har lært fra noen ganger da han fikk båndet tvunnet rundt bordbeinet og kom ut med bordet på slep. En gang da det kom tordenvær, raste han ut i hemningsløs redsel og stoppet ikke før han var i vannkanten. Først da lot han seg hente inn. Men folk er tolerante og det var ingen sure miner for at hunden vet par minutter.

Hjemover

Siden gikk nå dagan slik de skal. Det ble tre ukers opphold på Koversada før vi rettet kursen nordover. Vi klarte å slappe av fram til klokka 17, deretter rydda vi raskt sammen og pakket bilen og en time etterpå var vi på vei. Ved halv elve tida parkerte vi og overnattet ved motorveien i Østerrike kort før Salzburg. Dagen etter kjøpte vi ny do pluss noen andre ting vi syntest vi mangla til campinglivet i Neumarkt og om kvelden kom vi fram til en stor bobilplass ved Tegel i Berlin. Der opplevde vi det som skjer stadig oftere, nemlig at bobilplassen var full. Noen av fordelen med bobil er jo friheten til å kunne kjøre utover kvelden. Mye av denne friheten blir borte om du må innfinne deg tidlig på dagen på bobilplassen for å få plass. Løsningen ble at vi parkerte på p-plassen til et kjøpesenter rett over gata. Plutselig var vi ikke aleine, men sammen med tre andre bobiler.

På besøk hos Luzifer

Når jeg gikk tur med hunden neste morgen kom jeg over en stor gateparkering mellom en kirkegård og en kolonihage. Der parkerte vi og tok buss og tok buss og u-bane til Kreuzberg der vi skulle besøke Luzifer, en klesbutikk som jeg er innom hvert år. De er dyre, men det de syr er nærmest for evigheten.  Dessuten er det hyggelige folk! Jeg har sjøl bidratt med design til det de kaller Nansen-jakka! Det de ikke har på lager, syr de til deg i lin, hamp eller kraftig ull.

På bad i Ludvigsfelde

Berlin-besøket ble avrundet med lunsj ved Bahnhof Friedrichstrasse, før vi tok bilen ut til badet i Ludwigsfelde, som sier at de er Tysklands største naturist-bad. Men onsdager og søndager slipper de også inn folk med badetøy. De blir det fort en del av, så det kan være lett å føle seg litt på utstilling når du er uten badetøy. Det som provoserer meg er når foreldre er der med småjenter som ikke bare har på seg bikini-overdel, men også BH lenge før de har fått pupper. Hvordan forklarer foreldrene et slikt forkvakla kroppssyn når barnet svømmer blant andre barn og voksne som er helt uten badetøy? Ludwigsfelde har et fint uteområde der det var fint å ligge i sola og slappe av. Når kvelden kom gikk vi inn – spiste i restauranten og tok badstuer. Vi hadde sett tidligere at det skulle være en bobilparkering i forbindelse med badet. Noe slikt er ikke skiltet, men de har ikke noe mot at man parkerer over natta på parkeringsplassen og det er faktisk også satt opp strømpunkter for de som vil ha det.

ludwigsfelde

Verkstedbesøk i Parchim og dekk-skift på motorveien

Etter å ha overnattet ved badet, startet vi kjøreturen mot Kiel. Av og til mista bilen kraft og da røyk det fælt fra eksosen. Vi blei bekymra, men kjørte videre til vi fikk et signal om feil på motoren på instrumentpanelet. Men ting er blitt enklere: Via internett fant vi nærmeste Ford-verksted, adressen ble punsja inn i GPS og noen minutter etterpå var vi hos Burmeister i Parchim. De kopla en PC til bilen og foretok feilsøk. Resultat: Tilbakeslagsventilen for eksosen var gåen. Jeg skjønte ikke helt hva den brukes til, men jeg skjønte at den blant annet regulerer på turboen på bilen skal kople seg ut. Vi måtta ha ny ventil, men den måtte komme fra nabobyen Schwerin 40 km unna. Vi ønska å få jobben gjort og verkstedet tilbød seg å sende en mann med bil for å hente delen. I mellomtida fikk vi sett oss om i byen og spist middag. Merkostnaden for dette var vi villig til å betale, det viste seg at det kosta 40 Euro.

I løpet av fire timer var jobben gjort og vi reise lykkelig videre. Kort tid etterpå var det en lyd i bilen, som om vi mista noe. Bilen kjørte som om vi kjørte på brostein. Jeg stanset, men fant ikke at noe var galt. Ingen deler borte, ingen dekk punktert. Vi kjørte forsiktig videre, men det var tydelig at noe var galt. Vi stoppet igjen og ringte reiseforsikringas SOS-telefon for å få et råd om vi skulle stoppe eller ta sjansen på å kjøre de 80 kilometrene som var igjen til Kiel. Karen på SOS-telefonen hadde enda mindre greie på bil enn meg. Jeg ringte en venn som er bilmekaniker, han ba meg sjekke noen punkter under bilen og mente at vi kunne ta sjansen på å kjøre videre. Det gikk ikke langt før det var nytt bråk og nå blei det riktig humpete å kjøre. Nå var imidlertid feilen åpenbar. Det var ikke forstilling eller motor, men det ene bakdekket, der vi hadde mistet all gummi, men uten at bilen var punktert. Så da blei det dekkskift på motorveien.

Uforskammede priser på bobilparkering i Danmark

Etter en natt hos våre venner Karin og Leo i Flintbek utenfor Kiel gikk turen på siste etappe til Hirtshals. Rett ved terminalen til Fjord Line har vi overnattet på en parkeringsplass på stranda, det har mange andre bobiler også gjort. Det kunne ikke gå i lengden, nå var det skiltet forbud mot overnatting. Det finnes få rimelige og gode bobilplasser i Danmark slik du finner dem i Tyskland. Noen campingplasser har innført det de kaller for Kvikk-stopp, at en bobil kan parkere utenfor campingplassen fra kvelden til neste morgen. Det er et greit tilbud, men det er uforskammet når de tar over 400 kr for en slik parkering, slik de gjorde på Thornby strand ved Hirtshals. Vi betaler gjerne for oss, men ikke hotell-pris! Så vi valgte en parkeringsplass nærmere stranda der det var flere biler som sto over natta gratis, men betalte i form av at vi spiste god sjømat på restauranten rett ved.

Aller siste strekk var turen med M/S Stavangerfjord fra Fjordline til Langesund. Prisen var slik at Colorline ble grundig slått, samtidig som båten framstår mye hyggeligere, romsligere og mer ordentlig enn ColorLines Superspeed som bare har en halv times kortere reisetid enn ferga til Fjordline.

 

 

Read Full Post »

naken og fri

Sommeren er her. Da blir det alltid en viss interesse for nakenhet i media, ikke bare i media, men også blant folk.

I en artikkel i Bergens Tidende viser Marie Alming til Inger Hagerups dikt «Sommerøya»,  der «ingen lekser» og «ingen klær» er koblet sammen. «Frihetselementet i «ingen lekser» kan all skoleungdom kjenne seg igjen i. Den samme friheten finnes i nakenheten. Det er et fritak fra hold-in-strømpebukser, merkeklær, slankepress, dårlig samvittighet og seksualisering,» skriver Alming som titulerer seg som feminist og naturist. Du kan lese artikkelen her.

Marie jobber på Høgskolen i Oslo og Akershus og var til stede da jeg holdt et foredrag med tittelen «naken og fri».  Tema var naturismens bakgrunn og historie, og om naturisme kan være et bidrag i kampen for et mer naturlig forhold til kropp. I artikkelen sin viser Marie til foredraget mitt. Det finner du her.

VG-helg har i hele vår kjørt en serie om «kroppen min». Vanlige folk avbildes nakne og forteller historien om kroppen sin. Det kan være en historie om sykdom, om alder som setter spor, om dårlig selvfølelse i forhold til kropp, men også om stolthet og glede. Første helg i juni var det min tur. Til VG-sa jeg følgende:

Da jeg var ung, tenkte jeg at jeg var for tynn og hengslete, og jeg har ikke muskler. Slike mange unge menn sikkert tenker. Men da jeg litt tilfeldig begynte å gå på naturiststrender, så jeg at folk er veldig forskjellige, og at det finnes veldig få som ligner idealet man ofte ser i media, med sixpack og sånt. Jeg har sett noen tusen nakne kropper. Så nå kan jeg slappe helt av på det. Det er veldig deilig ikke å måtte tenke på å holde inn magen.

Alle må ikke bli naturister, men jeg tror at flere arenaer hvor man ser naturlige kropper, er bra.
Nordmenns forhold til nakenhet er blitt mye snevrere på ganske få år. Ungdom ser mer pornografi enn noensinne, men de tør ikke dusje nakne i garderoben og ser ikke andre naturlige, nakne kropper.

Som naturist har jeg også sett noen tusen kvinner nakne, og det blir umulig å ta en type kropp og si: Dette er pent, sånn bør kvinner være. Noen er høye og tynne med små pupper, noen er runde med store pupper. Du ser at bare folk selv er fornøyde med kroppen sin, er det mange flotte mennesker.»

HIOAs egen nettavis Khrono hadde også et intervju med meg, der nakenhet var tema. Det finner du her

Jeg har også blitt invitert til en debatt om nakenhet og bygsel i NRK P2 Ekkoloddet, blant annet sammen med Juntafil-redaktør Tuva Feldmann som kan lage radioprogrammer om analsex, men som ikke synes det er naturlig å sove aleine uten å være påkledd.

 

Read Full Post »

naturismebad

Den beste måten å bekjempe kroppshysteri blant ungdom er å gi dem noe annet å tenke på enn kroppen sin, postulerer Mimir Kristjansson i Aftenposten 9.4. Hørt det før?  Ta en kald dusj, og hold hendene pent foldet over dyna.  I dag blir det stadig færre arenaer der vi kan se hvordan en vanlig kropp ser ut. Ungdom ser porno mer enn noensinne, men de tør ikke å dusje nakne. Mange lider av spiseforstyrrelser, adskillig flere sliter med dårlig selvfølelse. Kristjanssons medisin er å beholde klærne på.  Burka på badestranda løser alle problemene for de som gjerne vil kroppsfikseringa til livs?

Vårt forhold til nakenhet og kropp er kulturelt betinget og endrer seg over tid. I dag opplever vi at flere og flere arenaer der man kunne være naturlig naken sammen, forsvinner. Foreldre og barn som blir sjenerte overfor hverandre, folk sitter med klær på i badstue osv.

Kristjansson mener at når så mange mennesker er misfornøyd med kroppen sin, må ikke avisene vise vanlige mennesker som er fornøyd med kroppen sin, slik VG nå gjør i sitt helgebilag.  VG kjører en artikkelserie om kroppsfiksering og illustrerer det med bilder av slik folk egentlig ser ut.  Noen er frodigere enn andre, noen er tynne med små pupper, og sixpack på voksne menn ser man ikke i virkeligheten.  Det er befriende da at en artikkelserie kan illustreres med vanlige mennesker!

Holdningene til homofile er endret fordi noen sto fram og fortalte om sin legning. Det var nødvendig for å formidle at homofile er helt vanlige mennesker. Nå er kanskje tida inne for å stå fram med vanlige kropper.

Selvfølgelig er det lett å trå over. Det er mye pikanteri knyttet til nakenhet, som f.eks. kan brukes i kalendre med folk som koketterer med sin nakenhet.  Det er ikke frigjørende. Men å reagere på at en artikkelserie om kroppsfiksering illustreres med kropper, er å gå i en annen grøft. I den grøfta er det mørkt og kaldt.

Her kan du lese Mimirs innlegg

jeg var for øvrig i radiodebatt med Mimir i radio Nova om denne saken i dag. Teksten overfor er skrevet til Aftenposten som raskt sa nei til trykking. Siden innlegget handler om kropp, så illustrerer jeg det med et kroppsbilde. OK?

Read Full Post »

noegencruise_2_web_538782a

Campingturister er ikke som de var. Heller ikke naturistcampere. Hvorfor velger de naturistcamping? Hva skal til for at enda flere velger naturistcamping?  Dette drøftes i en artikkel  skrevet av noen forskere ved Universitetet i Rijeka i Kroatia. (Jurdana 1999) . Rapporten ser på situasjonen for naturist-camping-markedet i Europa og hva som kan gjøres for å utvikle markedet videre. Utfordringen er å fornye hva som ligger i begrepet naturisme hos det store publikummet.

I perioden 1998-2007 var det et fall i medlemskap i europeiske naturistforeninger på hele 22 %, hovedsakelig på grunn av et fall i medlemskap i Frankrike. Men markedet for naturistcamping har vært rimelig stabilt. Noen campingplasser har blitt tekstil-plasser, men andre nye har blitt etablert. I et land som Kroatia utgjør naturistcampingen cirka 15 % av campingmarkedet, men det er en nedgang fra hele 22 % i år 2000. Nedgangen i Kroatia skyldes at flere campingplasser som tidligere hadde tilbud til både naturister og tekstilcampere, er blitt rene tekstilcamper.

I løpet av 1980-åra foregikk det en stor utbygging av campingplasser som følge av økt reiselyst og et økt behov for et bredt utvalg av campingplasser med et økende krav om infrastruktur og kvalitet. I de seinere åra har markedet blitt ytterligere spesialisert. Hovedmotivet for camping er nærhet til natur, opplevelse og følelse av frihet.

I følge Birin ( referert i Jurdana mfl 2009)  har moderne campingturister følgende motiver:

–          Friheten til å velge. Mange campingturister flytter seg mellom vintercamping og sommercamping, men svært mange har skaffet seg bobil og er blitt svært mobile. Disse vil kompåonere sin egen ferie, bestemme når og hvor de vil reise og stoppe, og hvor lenge de vil reise.

–          Opplevelse. Hver reise i det ukjente er et eventyr og en ny erfaring. Å være sammen med andre campingturister med ligende erfaringer betyr sosialt og åndelig påfyll.

–          Endring. En livstil helt annerledes en de daglige rutinene. Det gir avslapping, fornøyelser og frihet fra tidsskjemaer.

–          Natur- Å leve nært med naturen, høre lyder og se stjernehimmelen, å kjenne dugg i gresset om morgenen.

–          Enkelthet.

–          Vektlegging av det sosiale. Camping gjør det enkelt å bli kjent med folk.

Motivasjonen for å velge naturistcamping er i følge en rapport fra 2005 at naturister mener at sosial nakenhet har mange fordeler:

–          Å la huden nyte godt av sol, luft og vann.

–          Å møte mennesker likeverdig uavhengig av kjønn, alder, rase eller klasse.

–          Å lære selv-respekt basert på å ikke skjule seg naken foran andre mennesker.

(MINTel 2005)

De kroatiske forskerne har gjennomført telefonintervjuer med ulike europeiske naturistorganisasjoner. Tillitsvalgte i foreningene ble spurt om hva de anser som suksess-faktorer for naturisme og hva som er truslene. De fleste oppgir at sommerlig og varmt klima og gode strender er suksessfaktor nummer en. Både den nederlandske , den svenske og den slovenske foreninga  legger i tillegg vekt på god service, ulike aktivitetstilbud og høy kvalitet på innkvartering/camping-tilbudet.  Den franske britiske foreninga mener at redselen for seksuelle overgrep mot barn er den største trusselen. Det peker også den svenske foreninga på, sammen med kjønns- og rasediskriminering mens den nederlandske foreninga peker på sexifisering som en trussel.

Jurdana mfl drøfter i sin artikkel utviklinga i naturistcamping kontra tekstilcamping i Kroaia. De baserer seg på to undersøkelser fra 2007 og 2008. (Tomas, 2008; Hendel 2008).  I Tomas sin undersøkelse blant 1298 familier langs hele kystregionen av Kroatia. Hendel har intervjuet 421 gjester på en naturistcamping på Istria. Undersøkelsen viser at naturist-camperne er eldre og har høyere utdanning enn andre campingturister. Det er kanskje heller ikke overraskende at mens alle campingturister bruker ulike media og internett for å orientere seg om ulike campingtilbud, så stoler naturistene i større grad enn andre på råd og anbefalinger fra venner. Naturistene har gjennomsnittlig lenger opphold enn andre. Mens tekstilcamperne legger vekt på passiv ferie – å kunne slappe av – legger naturistene større vekt på helse, frihet og kjærlighet for naturen.

Forskerne har gjennomført en såkalt CARE-analyse: C-Create dvs skape. A-Amplify dvs forsterke, R-Reduce dvs mindre av, E Eliminere, dvs fjerne

C-Create A-Amplify R-Reduce E-Eliminere
Opplevelse Kvalitet   på tjenester Hippy-image Naturisme=sex
Åndelig   side av naturisme; joga, pilates Familie-image Inntrykket   av naturisme som et umoderne tilbud til eldre folk Regelstyring   og hierarki
Sikre   omgivelser, privatliv Appell   til unge mennesker og familier Alt   for tradisjonelle aktiviteter Diskriminering   basert på kjønn, rase eller seksuell orientering
Ny   sports-aktiviteter Aktiviteter   for barn
Et   tolerant miljø Helse-   og økologi-orientering
Kroppspleie   – spatilbud, massasje, gymnastikk

(Jurdana m.fl. 2009, min oversettelse)

Det er et stort nettverk av naturistforeninger og egne reiseoperatører slik som norske VIDY-reiser som promoterer og legger til rette for naturistferier. Men mange reiser på egenhånd, og svært mange som velger naturistcamping i utlandet er ikke med i organisert naturistbevegelse i hjemme. De definerer seg ikke som naturister, men velger likevel gjerne en campingplass eller strand der de kan være nakne.. Det skyldes ofte at de knytter negative verdier til begrepet naturisme. En hovedoppgave for oss naturister  er derfor å fornye oppfatningene knyttet til naturisme. Det kan dreie seg på om en oppfatning av naturisme som noe strengt og asketisk og veldig organisert – eller det nærmest motsatte: oppfatningen av naturisme som frikete og hippy-aktig.  Det gjelder å knytte naturisme-begrepet til mer positive verdier som en moderne og sunn livsstil i trygge omgivelser, med velvære, natur og sunnhet.

Referanser:

Jurdana, D. Smolcic, I. Milohnic, J. Cvelic-Bonifacic: The features of the naturist camping market I: Tourism and Hospitality Management, vol. 15, no 2, 2009, side 177-192

MINtel International Group: Naturism in Europe, Travel & Tourism Analyst, n0 9. London: MINtel, 2005.

naturism

Read Full Post »

naken naturligvisI forbindelse med 50-årsjubileet for Norsk Naturistforbund lanserte  forbundet jubileumsboka ”Naken – naturligvis”.  Boka inneholder en
omfattende gjennomgang av naturistbevegelsen – fra de lokale  naturistforeningene til INF – den internasjonale naturistføderasjonen.
Bjørnøya Nakenbaderforening har også fått et eget kapittel.

Men  boka er atskillig mer enn en historiebok: Her finnes  kapitler om samfunnet og naturismen, om begrepet naturlig nakenhet, om
nakenhet og skam og om  nakenhet i den nordiske kunsten. I tillegg er
det omfattende kapittel over ulike ferietilbud uten klær. Det omfatter
naturist-spa,  naken-seilas i Kroatia, nakenlandsby på Lanzarote,
naturisthotell i Spania osv. Boka inneholder også en oversikt over
eiendomsselskapene Isefjær på Sørlandet samt Sjøhaug på Jeløya ved Moss og Skovly ved  Halden.

Kapitlet om nakenhet og skam er skrevet av sosiolog Kari Vik som på  90-tallet skrev sin hovedfagsoppgave som et feltarbeid blant norske
naturister. Vik viser til teoretikere som Simone de Beauvoir, Pierre
Bordieu, Norbert Elias, Sartre og Goffmann og hennes utgangspunkt er
naturisme som et skamfrigjørende prosjekt. Hun mener at naturisme på mange måter er et dannelsesprosjekt, noe en blir, for eksempel med at man lærer seg til å være mer bluferdig med blikket enn på en
tekstilstrand.

Vik har intervjuet både organiserte og uorganiserte naturister. De organiserte er snare til å påpeke at naturisme ikke har  noe med sex å gjøre,mens det ikke er så tydelig skille blant andre.

Vik registrerer sjøl at det er mange kroppsfasonger på strendene, men
at aksepten for den individuelle kroppen er større enn på andre strender. Det som kjennetegner naturistene er opprøret mot å etterleve standarder om hvordan kropper skal se ut og være. ”Vår kultur står overfor store utfordringer på mange områder som gjelder forholdet til kropp, seksualitet og dimensjonene offentlig og privat sfære og forholdet mellom kjønnene. Den refleksive moderniteten innebærer at kroppen er en stadig viktigere del av vår identitet og et område for å konstruere oss sjøl. ” skriver Vik som mener at opprøret i naturismen  kan medvirke til å danne en ny kroppens etikk som innebærer frigjøring fra skammen som disiplinerende faktor for sosial kontroll.

Boka bør være interessant lesning for flere enn de organiserte
naturistene, også folk som er opptatt av frigjøring fra det
kommersielle kroppspresset og forlikestilling. Boka kan bestilles fra
Norsk Naturistforbund
http://www.scandinavianaturist.org/NNF/nb/node/80

Read Full Post »

naturism
I dag skriver jeg om naturisme som politisk prosjekt som  kronikk i Dagbladet:
Er naturlig nakenhet i form av naturisme et botemiddel mot usunn kroppsfiksering? Er naturisme bare et personlig anliggende for de som synes det er deilig og bade og sole seg nakne?  Det er et godt tema å diskutere i sommersola og i anledning av at Norges Naturistforbund fyller 50 år i år.
Naturistbevegelsen er imidlertid mye eldre, og var i sin opprinnelse en bevegelse med et klart politisk formål.
Naturistbevegelsens historie kan spores tilbake til 1700-tallet, men fikk for alvor fart i Tyskland mot slutten av 1800-tallet og framfor alt på 1900-tallet.  Naturisme-begrepet omfattet flere bevegelser som handlet om livsstilsreform: Ny arkitektur med egne hjem, kolonihager, sunn og vegetarisk mat, ungdomsbevegelsen med selvstyrte grupper som vandra ut i naturen, reformpedagogikken og oppgjøret med autoritær oppdragelse, natur- og folkeminnevern. Dvs et oppgjør med rigide påtvungne normer, å ta tilbake styring med eget liv.
Hvorfor ble dette så kraftig akkurat i Tyskland? Jo, fordi industrialiseringen skjedde så ekstremt hurtig her. I løpet av et par tiår vokste byene sterkere enn i noe annet europeisk land, samtidig som samfunnet fortsatt var preget av Wilhelminske normer om dyrking av autoriteter, militarisme og ytre pliktfølelse.  Felles for bevegelsene var et holistisk syn på mennesket, at menneskers helse og velvære var et resultat av en sunn kropp og en sunn sjel. Sykdom ble sett på som et resultat av et ødelagt forhold mellom mennesker og natur, skapt av industrialisering og urbanisering. Målet var ikke å gå tilbake til en førindustriell tid, men å vise en alternativ vei med en kritikk av den industrielle kapitalismen.
Nakenhetsbevegelsen som i Tyskland fikk navnet Freikørperkultur – Frikroppskultur – handlet om at folk skulle komme ut av de mørke bakgårdene i storbyen. Ut i naturen, der de skulle få sunn sol på kroppen. Den borgerlige nakenhetsbevegelsen var ofte koplet til en viss grad av kroppsdyrking med felles gymnastikk, vegetarmat, avhold og ikke-røyking, mens den sosialistiske nakenhetsbevegelsen avviste de estetiske idealene og feiret heller det kroppslige mangfoldet blant nakne arbeidere.
I årene etter krigen ble nakenbading vanlig i den nye staten DDR. Det framstilles ofte som en antiautoritær protest mot partiets makt. Når folk var nakne var ingen bedre enn andre, partifolk eller ikke. Deler av partiapparatet så på nakenbading som borgerlig dekadanse, men vinnerne ble kunstnere og politiske aktivister som mente det motsatte; nakenhet var frigjørende ikke minst fra kirkas ideologiske skam-pålegg. Det hevdes at spiseforstyrrelser var ikke-eksisterende i DDR fram til murens fall. For de som frykter at naturisme skulle ødelegge sexlivet er det også vært å legge merke til at forskerne hevder at folk i DDR hadde tidligere, oftere og bedre sex enn innbyggerne i Vest-Tyskland.
Grunnleggeren av den sosialistiske nakenhetsbevegelsen i Tyskland, Alfred Koch, var en klassisk representant for livsstilsreformerne. Han mente at fysisk, mental og psykologisk helse for arbeiderne var et spørsmål som dreide seg om sosial rettferdighet. I et manifest fra 1932 skriver han at ”vår tids elendighet, arbeidets monotoni, følgene av verdenskrigen, har gjort oss til forstyrrede mennesker, både i det indre og det ytre. ”Aldri mer krig” må ikke bli et tomt slagord, men må bli et resultat av folks ærbødighet for andres kropper. Våre liv må baseres på kjærlighet for andre og gjensidig respekt. Våre barn må lære dette i ung alder. En måte å oppnå dette er å lære dem å være stolte av sine egne kropper.”
Koch ville fremme en seksualitet uten mystifisering, irrasjonalitet og kunnskapsmangel. Han kritiserte den billige vellystige erotiske sida av kapitalistisk massekultur i form av obsjøne strippeklubber og prostitusjon.  I følge Koch fremmet nakenhetsbevegelsen en ny type kjærlighet. Seksualiteten mellom menn og kvinner utviklet seg mer instinktivt, dypere og mer edel fordi den ikke bare handlet om kjønnsorganene, men om hele mennesket.
Det var altså i tråd med det politiske programmet til den sosialistiske nakenhetsbevegelsen når jeg fremmet forslag på SVs landsmøte om å legge til rette for mer naturlig nakenhet i programdelen som omfattet likestilling og kroppsfiksering. Det var et forsøk på igjen å politisere naturismen slik SV lenge har politisert spørsmålet om kropp. Det dreier seg om at folk gjennom reklamen utsettes for et uoppnåelig kroppsideal som hemmer dem, gir dårlig selvtillit og til og med psykiske lidelser.
Kan naturisme fremme et mer naturlig forhold til kropp? Eller er det slik at naturisme er dømt til å være en aktivitet for en frikete utgruppe i samfunnet? Torgeir M. Hillestad fra Universitetet i Stavanger mener at vi rett og slett er genetisk kodet til skamfølelse for nakenhet. Bluferdighet og sjenanse er det naturlige gjennom menneskehetens historie, skrev han i Dagbladet i vår. Formålet med denne genetiske kodingen er å regulere seksuallivet, skamfølelsen skal legge bånd på seksuell aktivitet og dermed styrke pardannelser. Naturisme er etter Hillestads mening et kulturelt brudd med den naturlige skamfølelsen. Til styrke for sine påstander viser han til to tyske forskere.
Hvor kommer skammen fra, spør sosiologen Gerhard Schulze som er en av de to forskerne Hillestad viser til. I en artikkel i Die Welt analyserer han grunnene til at mange reagerer på nakenscannerne på flyplassene. Hvorfor reagerer folk, vi går jo ellers nakne i sauna eller hiver oss nakne i Middelhavets bølger, skriver Schulze. Hans svar er at skamfølelsen er knytta til ulike sammenhenger. I badstua, skriver Schulze, vil skammen følge den påkledde som er annerledes enn alle de nakne og som vil bli vurdert som en kikker. På den annen side er det åpenbart skam knytta til å være den eneste nakne i en forsamling av påkledde. Denne skamfølelsen blir ikke vesentlig mindre om man ellers f eks er naturist.
Skamfølelsen er særlig knytta til situasjoner som blir seksualiserte, og selvfølgelig knytta til å være den nakne outsideren. I ulike kulturer varierer terskelen for hva som rammes av skam. I noen muslimske miljøer vil det være knytta skam til å vise håret for mennesker utover den aller nærmeste familie. I Norge har det til nå vært normalt å dusje naken i forbindelse med gymnastikk på skolen eller besøk i svømmehallen. I de fleste familier har det vært vanlig at man har sett hverandre nakne. Det vi synes å se er at disse avseksualiserte enklavene der nakenhet har vært naturlig, skrumper inn. Jeg tror ikke at det er en fordel. Med det store kommersielle presset på hvordan folk bør se ut – trenger folk å se at ingen ser ut som de 100 billedmanipulerte fotomodellene som vi ellers utsettes for.
Jeg har fått spørsmål fra flere journalister som er bekymra for at den naturlige nakenheten ville gjøre sex mindre spennende? Et betegnende spørsmål for tida vi lever i. Tidligere var bekymringa knytta til at naturisme ville føre til for mye seksualisering. Jeg kan i grunnen berolige alle, ved nettopp å vise til enklavene som Schulze snakker om. Naturiststranda der alle er nakne er ingen seksualisert arena, i motsetning til når to mennesker er nakne sammen.
For min skyld behøver ingen muslimske kvinner dekke håret sitt for å hindre at jeg ser på dem som seksualobjekter, og på stranda behøver de ikke dekke til noen ting for min del. Altså: Det interessante er ikke om det er skamfølelse knytta til kropp, men om denne skamfølelsen skal få erobre skanser som før var skamfrie? Dette har vært sentralt i naturismens historie og naturistene bør bidra til at dette igjen politiseres.

Read Full Post »

Older Posts »