Tønsberg | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

Utred ny Kanalbru!

Posted in Tønsberg, vei on mars 20, 2014| Leave a Comment »

En utredning om ny veiløsning i Tønsberg må også omfatte det såkalte Kollektiv/sykkelalternativet med ny Kanalbru parallelt med den gamle og forbindelse via Ringvei øst til Kilen. Dette foreslo SV på vegne av SV, Sp og FrP da bystyret i Tønsberg behandlet høringsuttalelse for Konseptvalgutredning onsdag. Samme kveld foreslo Felleslista SV/Rødt på Nøtterøy det samme i formannskapsmøte der.

En bro fra Kaldnes til Korten vil være svært konfliktfylt i forhold til fuglereservatet på Kilen og i forhold til Tønsbergs kulturlandskap. Det er vanskelig å tenke seg en bro med bråkete trafikk som krysser fjorden og ødelegger inntrykket av Nordbyen og Slottsfjellet.

En løsning med ny Kanalbro vil være vesentlig billigere enn en Byfjord-krysning. Den vil kunne gjennomføres vesentlig mye raskere og vil sammen med en sterk satsing på utbygging av kollektivtrafikk og ekspress-sykkelveier, være et godt alternativ. Gjennomgangstrafikken fra Nøtterøy kan sluses ut via Ringvei Øst, til Kilen og deretter via Frodeåstunnelen til Kjelle.

En helhetlig veiløsning skal etter SVs mening bygge på at biltrafikken ikke skal øke. Derfor er det ikke nødvendig å bygge større veikapasitet, men kun å bygge ut for at kollektivtrafikken skal komme raskt fram sammen med syklende og gående.

Vi oppfordret H, AP og KrF til å slutte seg til dette tilleggsforslaget slik at man ikke bandt seg til en Korten-krysning, men også tok med ny Kanalbru videre. Det lyktes ikke og det beklager vi sterkt. De bør tenke seg om på nytt. Når saken seinere kommer til Fylkestinget vil SV igjen foreslå å gå videre med en utredning av ny kanalbro. Er det håp om at AP, H, KrF og V

Read Full Post »

Ny kanalbru må også utredes

Posted in Tønsberg, vei on mars 18, 2014| 1 Comment »

Det er store konflikter knytta til bro eller tunnel fra Kaldnes til Korten, derfor må også alternativet med å bygge ny Kanalbro ved siden av dagens utredes videre. Det mener SV i Tønsberg. Når KVU-en blir behandlet i Bystyret på onsdag vil partiet fremme forslag om dette.

En tunnel under byfjorden vil ikke kunne brukes av gående og syklende. Veivesenet hevder at en ny bro med to felt kan bli like attraktiv som dagens gangbro. Det ligger likevel an til konflikter i forhold til fuglereservatet, bebyggelse og kulturlandskapet. Det er derfor tvingende nødvendig at Veivesenet også planlegger videre en ny kanalbro, bruk av ringvei Øst og Frodeåstunnelen. Det er da snakk om en ny bro for kollektivtrafikk.

SV har vært enig med KrF, H og AP om å avvise Vestfjordforbindelsen som ikke vil avlaste Tønsberg sentrum for trafikk, men tvert imot bidra til økt biltrafikk. SV mener at en Smørberg-løsning er en Vestfjord-light-løsning med de samme negative konsekvensene. SV er livredde for at Høyre vil bruke KVU’en til å gjennomføre en veipakke som den befolkningen tidligere har sagt nei til, dvs en veipakke med lite kollektivtrafikk og med økt trafikk som resultat. Dessverre har SV ikke fått de andre partiene med på noen av sine forslag om bilrestriksjoner, kollektivtrafikk, sykkel og gange. Derfor vil SV fremme en egen pakke med forslag i Bystyret.

Read Full Post »

Ønsker man mer trafikk er Vestfjorden svaret

Posted in Tønsberg on februar 13, 2014| Leave a Comment »

Lykketallet er 54, sa Ørnulf Thyberg på det store KVU-debattmøtet på Oseberg torsdag. Thyberg er en av mange tilhengere av Vestfjord-forbindelsen. De hadde mobilisert kraftig til møtet og var svært fornøyd med at Tønsbergs Blad samme dag kunngjorde at 54% av innbyggerne på Nøtterøy og Tjøme foretrekker nettopp Vestfjordforbindelsen.

Vi stoler ikke på Statens Veivesen, var gjennomgangsmelodien. Det var lett å tenke på klimafornekterne som like selvsikkert avviser FNs klimapanel fordi de ikke ser noen klimaendring når de kikker ut av vinduet. Det er nemlig ikke så lett å ta til orde for Vestfjord-forbindelsen hvis man er bekymra for klimaendringene. Det er ingen vei-alternativer som fører til mer biltrafikk. FrP-varaordfører Sevik fra Nøtterøy sa det slik: Skal jeg betale bompenger skal det ikke være for å måtte ha like dårlige forhold for bilen som i dag, da forventer jeg å kunne komme fort fram! Dermed avviste han oppdraget som han selv har stemt for, nemlig at Veivesenet ikke bare skulle utrede en ny trygg Nøtterøyforbindelse, men at den også skulle være miljøvennlig. En annen sa det enda klarere: Om trafikkløsningen er miljøvennlig eller er med å gjøre Tønsberg til en triveligere by, er helt likegyldig for meg, jeg vil bare slippe å stå i kø!

Man behøver ikke å mistenke Veivesenet for fusk, for å argumentere for Vestfjord-forbindelsen: Hvis man tenker seg at trafikken skal fortsette å øke slik den har gjort, har Vestfjord-forbindelsen noe for seg. Men i så fall trenger vi nok en løsning i tillegg, for nordre Nøtterøy til Tønsberg.

50% av klimagassutslippene i Tønsberg kommer fra biltrafikken. Skal vi oppfylle målene fra Stortingets Klimaforlik – som alle partiene sier at de vil – så skal ikke trafikken øke. Økt transport som følge av befolkningsvekst skal skje ved økt kollektivtrafikk, gåing og sykling. Da må vi ikke planlegge økt veikapasitet, fordi flere veier gir økt trafikk.

Bysentrum taper på økt trafikk. Bilen krever mye plass. Den presser bort fotgjengere og hindrer livet i gatene. Med bil blir avstandene små, slik at det er lett å kjøre til butikker utenom bysentrum der det er lett å parkere. Til slutt står vi igjen med et dødt bysentrum, og Tønsberg blir en drive-in-forstad til Oslo. Det er det vel ingen som ønsker?

En levende by krever en transportpolitikk som legger til rette for å komme til sentrum også uten bil. Enda viktigere er det med en arealpolitikk som gjør reiseavstandene mindre. Dette ligger til grunn for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og forslaget til ny kommuneplan. Befolkningsveksten krever flere tusen nye boliger. Skal vi ikke drukne i biltrafikk, må hovedparten av disse boligene komme i byen og i gangavstand fra sentrum. Her holder H, FrP og KrF på å snuble i starten gjennom forslaget om å åpne en rekke områder som ikke ligger i PRBA for boligbygging. Det vil slå beina under en styrking av sentrum, og hindre en helhetlig transportløsning slik Veivesenet foreslår.

Blant politikerne er det stor enighet om å utrede en ringveiløsning med ny forbindelse nord på Nøtterøy. Det innebærer en kryssing Kaldnes-Korten eller Ramberg-Smørberg. Smørberg-forbindelsen er en Vestfjord-light-løsning som ikke vil avlaste Tønsberg sentrum og som også vil generere mer trafikk. Grunnen til at Veivesenet likevel vil ha en Smørberg-forbindelse med videre, er at det er tvil om hvorvidt en Korten-kryssing lar seg gjennomføre. En tunnel-løsning blir dyr, en bro skaper konflikter med fuglereservatet, den bevaringsverdige bebyggelsen i Nordbyen og Slottsfjellet som kulturlandskap. Etter SVs mening er det bedre å ha Ringvei Øst i beredskap. Hvis Korten-kryssingen ikke går, må det bygges ny Kanalbro ved siden dagens, og Ringveien fra Mammutkrysset til Kilen må utbedres med bl.a. kollektivfelt.

Kommunestyrene har fattet et vedtak om at det ikke skal gjennomføres folkeavstemning. Det er et tåpelig vedtak all den tid en folkeavstemning uansett vil ligge flere år fram i tid. Noen hevder at den forrige folkeavstemninga bare handlet om for eller mot bompenger. Det er feil. Det var SV som foreslo folkeavstemningen og vi var mot veiløsningen uten kollektivsatsing. Mange Vestfjord-tilhengere sier at de stemte nei fordi de syntes de fikk for lite igjen for bompengene. Ennå gjenstår mesteparten av utredningsarbeidet. Hvis det om noen år er like stor konflikt om veiløsning som i dag, mener jeg at man må vurdere en folkeavstemning igjen. Gallupen i Tønsbergs Blad vitner om en mistillit mellom politikerne og deler av befolkningen, som burde bekymre politikerne mere. Da er ikke løsningen å overkjøre folket.

Read Full Post »

De velstående i Tønsberg kan ta det med ro, det ble ingen eiendomsskatt, bare reduserte tjenester til høyere pris!

Posted in skatt, SV, Tønsberg on desember 19, 2013| Leave a Comment »

I går var det budsjettmøte i Tønsberg Bystyre. FrP, Høyre og KrF hadde bestemt seg: Ingen forslag fra noen av opposisjonspartiene ble vedtatt. Det ble likevel en god debatt. AP og V/SP la fram forslag som å prioriterte mange av de sakene SV hadde i sitt budsjett som ble lagt fram i Formannskapet. De ble kritisert fordi deres økonomiske dekning var å la kommunen være lengre i Robek-registeret. SV fikk ros fordi vi hadde dekning, sjøl om ingen andre partier tør å tenke eiendomsskatt.

Høyres Håkon Berg argumenterte med at eiendomsskatt er å dobbeltbeskatte inntekter som allerede er beskattet. Det er feil. Folk får rentefradrag for å ta opp lån for å kjøpe hus. Begrunnelsen for rentefradraget er at verdistigningen som den gir, skal beskattes gjennom eiendomsskatt. Vi har heller ikke noen beskatning av verdistigning når du selger egen bolig. De som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, får ikke noe skattefradrag. Henning Wold – også fra Høyre – kom trekkende med bestemor Olga som bor i et stort hus og er minstepensjonist, og som ikke har råd til eiendomsskatt. Hvis hun finnes, er hun en sjelden blomst: De fleste enkene med minstepensjon som har et stort hus, har stor formue og er minstepensjonister fordi de ikke har jobbet men har hatt en velstående mann. Det er ingen skattesystemer med bedre sammenheng mellom skatte-evne og skatt, enn eiendomsskatten, på den måten at det faktisk er rike folk som sitter med store hus. I SVs forslag la vi bare opp til at mellom 30 og 40 % av boligeiendommene i det hele tatt får eiendomsskatt. Det handler om å tørre å utfordre den velstående minoriteten som har alt for mye politisk makt!

Her følger innlegget mitt i Bystyret:

Politikk handler om å velge. Folk må ikke la seg lure av de som sier at det ikke at det ikke finnes valgmuligheter, vi er nødt til å gjøre slik og slik. Politikk handler også om interesser, om å velge side.

SV legger fram sitt forslag til budsjett ikke fordi vi tror det blir vedtatt, men fordi velgerne skal vite at det finnes et alternativ.

Hovedgrepet i vårt forslag er eiendomsskatt, selv om det gir begrenset inntekt i 2014. Grunnen til at vi fremmer forslaget er først og fremst at det er det viktigste redskapet for å oppnå kommuneplanens mål om å redusere forskjeller, minske ulikheter. Vårt forslag til eiendomsskatt vil bety at den tredjedelen som sitter med de største boligene vil få eiendomsskatt. Samtidig setter vi av store midler til investering i utleieleiligheter. Det handler om at folk skal ha reell valgfrihet, de med størst boliger må være med å betale for at andre skal settes i stand til å få en bolig. I tillegg bruker vi store deler av eiendomsskatten til å redusere egenandelene som man betaler for å få kommunale tjenester. Det vil si at alle som har hjemmetjeneste, som har barn i kulturskole, SFO osv vil tjene på SVs forslag om de ikke er blant de som har de største boligene. I tillegg foreslår vi inntektsavhengig betaling i barnehagene.

Næringslivet vil også betale eiendomsskatt, og får igjen en kommune med muskler til å drive byutvikling – nesten halvparten av pengene går med til det. I tillegg en kommune som har råd til å plante blomster og feie gater.

Vi reduserer overskuddet i 2014 noe, det kan vi gjøre fordi vi skaffer kommunen betydelige inntekter i de kommende årene. I tillegg begynner vi på den politikken som KVUen anbefaler, satsing på sykkel og gange med store investeringer, men også økte inntekter fra parkering.

—

For første gang i velferdsstatens historie opplever vi at en regjering reduserer timetallet i skolen, det er riktignok kulturskoletimen som forsvinner. Fra nå av blir det bare bystyret som får frukt, skoleungene mister sin, men uten at bevilgningene til skolen øker. Vi har kjempet for en bedre skole, og øker både antallet lærere samtidig som vi igjen som eneste parti legger til rette for etter og videreutdanning for lærere. Det må jo gi FrP og Høyre samt Venstre og krF en litt emmen smak i munnen at vi fikk et statsbudsjett som reduserer bevilgningene til oss ved å kutte velferdstjenester og skolesatsing!

I Tønsberg har vi mange foreldre som har vært fortvila over at de ikke får barnehageplass. Regjeringa reduserer pappapermen, øker barnehagebetalinga, kutter to barnehageopptak i året, men øker kontantstøtta og håper at dette skal bety at flere kvinner vil være hjemme i stedet for å jobbe slik at det ikke blir barnehagekø. Det er imidlertid i hovedsak innvandrere som benytter seg av kontantstøtta, og vi har færre innvandrere, så hos oss må vi regne med at køene heller vokser. Derfor foreslår vi fortsatt barnehageutbygging, samtidig som vi mener det er nødvendig å styrke bemanninga. Ikke bare plass til alle, men også kvalitet på tilbudet er viktig for SV.

—

I forslaget til kommuneplan er folkehelsesatsing viktig med de økte livsstilssjukdommene knytta til at vi sitter for mye stille. Vi foreslår derfor økte midler til en friluftslivssatsing, men vi gjeninnfører også kanskje det viktigste tiltaket – nemlig mulighet for at ungene kommer på leirskole, som vi jo allerede har fått 1500 kr pr elev for, penger vi har brukt til noe annet. Å kutte leirskolen har vært et dårlig sparetiltak- Vi mister bl.a. 350.000 i øremerka tilskudd.

Her er budsjettforslaget fra SV:

Forslag til års- og langtidsbudsjett Tønsberg kommune

Til bystyret 18.12.2013 Fra SV

Hele tusen

Inntekter	2014	2015	2016	2017
Eiendomsskatt	30000	60000	90000	90000
Redusert overskudd	10000	-2000	-8000
Økt inntekter parkering	1000	2000	2000	2000
Redusert politikergodtgjøring	1000	1000	1000	1000

sum økte inntekter	42000	61000	85000	93000

Økte utgifter
Redusert eiendomsskatt – bunnfradrag	10000	20000	30000	30000
Redusert brukerbetaling	5000	10000	15000	15000
Byutviklingstiltak	5000	5000	5000	5000
Styrket lærerdekning skolen	3000	4000	5000	5000
Videreutdanning lærere	300	500	500	500
Økte barnehageplasser	2400	3000	3000	3500
Økt bemanning barnehager	1000	1000	1000	1000
Leirskole	250	500	500	500
Økt satsing kulturskole	1000	1000	1000	1500
Fortsatt kulturskole i SFO	540	540	540	540
Frukt og grønt i ungdomsskolen	542	600	650	650
Folkehelsekoordinatorstilling	800	1000	1000	1000
Friluftslivstiltak	300	300	500	500
Økt satsing biblioteket	500	500	1000	1000
Økt vedlikehold Bydrift, feiiing og beplantning	1000	1000	1000	1000
Kulturtiltak, frivillige organisasjoner	500	750	1000	1000
Rente og avdrag trafikksikkerhet, sykkel og gangveier	2000	2000	3000	4000
Drift av Ole 3	500	1000	1000	1000
Økt bygging/kjøp av boliger for vanskeligstilte	5000	6000	10000	10000
Økt vedlikehold kommunale boliger	2000	2000	4000	4000
Økte utgifter	41632	60690	84690	86690
Økt overskudd	368	310	310	6310

Read Full Post »

Kjøttfri mandag i Tønsberg?

Posted in Miljø, Tønsberg on desember 10, 2013| Leave a Comment »

I bystyrets møte i morgen vil jeg ta opp en interpellasjon der jeg spør ordfører Petter Berg hvordan han stiller seg til et initiativ om å fremme kampanjen «Meatless monday» også i Tønsberg. Den kan gjøres ved at folk får muligheten til å velge kjøttfrie alternativer når de spiser i kommunens kantiner eller på kommunens institusjoner. Redusert forbruk av kjøtt er både miljøvennlig og sunt.

Her følger interpellasjonen:

Det har det siste året blitt fremmet forslag om Meatless Monday i flere norske byer, resultatet er at vegetarisk mat har blitt gjort tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner i Oslo og Bergen, mens de i Trondheim i tillegg skal fremme det vegetariske alternativet én dag i uken. Nå fremmes det også sak om dette i Tromsø og Kristiansand.

NOAH arbeider gjennom sin vegetarkampanje for å øke bevisstheten rundt fordelene ved å spise mer vegetarisk, for miljø og klima, matsikkerhet, helse og dyr. Vi fremmer deriblant også den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner verden over til å ta det første skrittet mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold ved å fremme vegetarisk mat hver mandag (man trenger ikke å fjerne kjøtt fra menyen). Kampanjen er allerede utbredt mange steder i verden, og tusenvis av skoler, universiteter (deriblant Johns Hopkins, Oxford og Yale), spisesteder, sykehus og byer (blant annet Brussel, Gent, Washington D.C., San Fransisco) er med og støtter opp om dette initiativet. NOAH samarbeider med flere universiteter og høyskoler i Norge angående dette, blant andre UiO, BI, UMB og flere høyskoler i Oslo og Akershus som nå fremmer vegetarisk mat i sine kantiner hver mandag. Målet med kampanjen er å få et positivt fokus på vegetarmat og bidra til mer kunnskap om fordelene ved å spise mer vegetarisk, samtidig som utvalget økes og vegetarisk mat blir mer tilgjengelig. Målet er altså ikke at vi alle skal bli vegetarianere, men at vi med fordel kan redusere vårt forbruk av kjøtt.

Leder for FNs klimapanel har fastslått at det å spise mindre kjøtt er det mest effektive tiltaket enkeltpersoner kan gjøre for å redusere egne klimagassutslipp – husdyrproduksjon er i dag ansvarlig for minst 1/5 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (dette er mer enn hele transportsektoren til sammen). Til sammenligning gir utslipp av et kilo CO2-ekvivalenter rundt 500 gram protein fra erter og bønner, mens det bare gir 7 gram protein fra storfekjøtt. På grunn av vårt energirike kosthold med mye kjøtt beslaglegger nordmenn i dag halvparten av det dyrkede arealet vi trenger til egen mat i utlandet. Det å spise mindre kjøtt vil også ha en positiv effekt på helsen, forskning viser at et høyt inntak av mettet fett fra animalske produkter er en hovedårsak til de stadig mer utbredte livsstilsykdommene som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og Helsedirektoratet oppfordrer nå nordmenn til å spise mindre kjøtt. Ikke minst vil det begrense antall dyr som må leve sitt liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

Hvordan stiller du deg til å fremme forslag for økt satsing på bærekraftig og sunn vegetarisk mat i Tønsberg kommune? Det kan enten gjøres i form av forslaget som ble vedtatt i Oslo og Bergen («Vegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner» ) eller at «Kommunen skal fremme vegetarisk mat hver mandag gjennom å støtte Meatless Monday og oppfordre til å velge vegetarisk». Et tilbud om vegetarisk mat bør omfatte både kantiner for de ansatte, og et tilbud på kommunens institusjoner. Det er et enkelt og effektivt tiltak for å vår klimainnsats, samtidig som det er et forebyggende helsetiltak – begge deler er tiltak som har en viktig plass i forslaget til kommuneplan som nå er på høring.

Her kan du lese mer om kampanjen Meatless Monday

Read Full Post »

Budsjett i Tønsberg: Bare forslag fra SV

Posted in SV, Tønsberg on desember 3, 2013| Leave a Comment »

Heretter blir det bare frukt og grønt på bystyrets møter, og ikke i skolen

Rådmannen i Tønsberg ser ut til å være en god representant for de politiske partiene i Tønsberg. Hvis ikke det er motsatt: De politiske partiene har ingen andre meninger enn rådmannens. I hvert fall var den politiske konsensusen massiv da Utvalg for Finans, plan og næring i går behandlet budsjett for neste på. Det eneste unntaket var SV som la fram et helhetlig budsjett der vi pekte på at det finnes et politisk alternativ for mer rettferdig fordeling, satsing på barn og unge og en bedre miljøpolitikk.

Det eneste forslaget fra FrP, H og KrF var å redusere vedlikeholdet av kommunale bygg ytterligere. SV gikk i sitt forslag motsatt vei: Kommunale boliger trenger et vedlikeholdsløft. Det skal ikke være spånn at man i et bomiljø kan plukke ut hvilke boliger som eies av kommunen. SV foreslo i tillegg en storstilt satsing på bygging og kjøp av kommunale boliger. De blåblå har snakket om frihet for familier og for den enkelte. SV vil at denne friheten også skal omfatte de som ikke har råd i dag til å kjøpe egen bolig, eller frihet for de som i en periode vil bo i en utleiebolig. Kommuneplanen som nå er på høring forutsetter mye boligbygging innafor dagens bomring. Det er viktig at kommunen sørger for at dette blir boliger for alle typer folk, uavhengig av økonomi.

SVs budsjett er bygd på eiendomsskatt, mer inntekter fra parkering og reduserte politikergodtgjørelser. Eiendomsskatten er først og fremst et verktøy til mer rettferdig fordeling. Eiendomsskatten er beregna å gi 30 millioner i inntekt i 2014, hvorav ca halvparten fra boliger. Av disse 15 millionene deler SV ut 10 millioner i bunnfradrag. Skatten vil altså bare ramme den tredjeparten med de dyreste boligene. I tillegg gir SV 5 millioner til reduserte brukerbetalinger for de som trenger SFO, eldreomsorgstjenester osv. Av de 15 millionene som næringslivet må betale, bruker SV 5 millioner på byutviklingsprosjekter. Å basere byutvikling på frivillige bidrag fra næringslivet blir dyrt og dårlig. Næringslivet trenger en kommune med finansielle muskler.

Den blå-blå regjeringas statsbudsjett førte til kutt på flere millioner for Tønsberg. Blant annet forsvinner skolefrukten og kulturskoletimen i SFO. Det er nesten komisk at når høyresida har kritisert SV for at barna får gratis frukt og grønt, mens de heller ville satse på læreren, så er det bare SV som vil bevilge penger til etterutdanning og flere lærere, samtidig som vi beholder skolefrukten. Vi bevilger også penger til fortsatt barnehageutbygging, mens høyresida regner med at den økte kontantstøtta skal fjerne køene. Rådmannen måtte imidlertid innrømme at det ikke var sikkert, siden kontantstøtte i hovedsak brukes av innvandrerfamilier, mens køene i Tønsberg har vært vanlige småbarnsfamilier der begge er i jobb. Vi beholder også stillingen som folkehelsekoordinator som forsvant ut i statsbudsjettet, samtidig som vi innfører igjen at ungene skal få dra på leirskole. Folkehelse og friluftsliv er en sentral del i kommuneplanen som nå er på høring. Leirskole er kanskje det viktigste enkelttiltaket i så måte. SV har også funnet rom for å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner og en styrking av biblioteket.

Bystyret skal behandle budsjettet endelig senere i desember. Da har Venstre og Senterpartiet som ikke er med i UFPN varsla at de da kommer med forslag. AP varsla at de også vil komme med mindre forslag.

Read Full Post »

Transportløsning for Tønsberg: Kollektiv, gang og sykkel – og kanskje en Ringvei

Posted in Tønsberg on november 26, 2013| Leave a Comment »

Fra åpninga av Kanalbroa i 1957

Uten tiltak vil trafikken i Tønsberg sentrum øke med 51 % fram til 2024. Det skyldes først og fremst økt befolkning. Derfor er det så viktig å sørge for boligbygging innenfor bomringen. Tønsberg kjennetegnes av en høy privatbilbruk, sjøl om sykkelbruken har økt de siste åra. I Tønsberg blir nå 11% av reisene foretatt med sykkel mot landsgjennomsnittet som er 4.

Grunnlaget for Konseptvalgutredninga er å finne en beredskapsmessig sikker forbindelse fra Nøtterøy til fastlandet, samt en miljøvennlig løsning på økt trafikk i framtida. Dagens trafikk betraktes ikke som et problem av betydning. Det er et mål om at CO2-utslippene ikke skal øke.

Konseptvalgutredninga vurderer 4 konsepter for veiløsning: Vestfjordforbindelse, Ringveialternativet som innebærer en bro ellertunnel fra Kaldnes til Korten. Skal et slikt alternativ ha noe for seg må det kombineres med en tunnel fra Kolberg. Vestfjordforbindelsen avvises fordi den ikke vil avlaste bysentrum for trafikk. Det er ingen som vil kjøre via Stokke for å komme til Kilen. I tillegg er det vurdert to alternativer med utbedring av nåværende veisystem eller en sterk satsing på kollektiv og sykkel. De to siste alternativene innebærer at det bygges en bro ved siden av dagens Kanalbro for å gi økt framkommelighet for kollektivtrafikk og sykkel.

Alle konseptene er kombinert med tiltak for bedre kollektivtrafikk, bedre framkommelighet for sykkel og restriksjoner på parkering og bilbruk. Målet er en økning til at 50 % av reisene foretas med buss, sykkel eller til fots. I dag utgjør dette 38%. Det foreslås å stengeHalfdan Wilhelmsens alle og Nedre Langgate for gjennomkjøring. Dette er det viktigste for å hindre økt biltrafikk.

Ringvei-konseptets fordel er at gjennomgangstrafikken fra Nøtterøy flyttes ut av byen. Det betyr 28% færre biler i byen. Ulempen er at det koster et par milliarder mer enn Utbedrings eller Kollektiv-konseptet. Ringvei-løsningen innebærer at trafikken over Kanalbroa reduseres fra 30.000 biler til ca. 18.000 biler i døgnet. Framkommeligheten blir imidlertid ikke bedre siden forslaget også innebærer at privatbilene får to felt i stedet for dagens fire over Kanalbrua. I forhold til Teie betyr Ringveikonseptet at mye Nøtterøy-trafikk som skal til E-18 eller Kilen, kan forsvinne inn i en tunnel før Teie Torg.

Veivesenet anbefaler altså den samme Nøtterøy-kryssingen som ble avvist i folkeavstemninga om Veipakke Tønsberg. Etter at man også den gang hadde vurdert ulike løsninger sto man igjen med en, nemlig senketunnel Kaldnes- Korten. Den gang ble det påpekt at en bro som ville gå på skrå over Byfjorden foran brygga, gjestehavna og Nordbyen ville ødelegge Tønsbergs profil både mot Slottsfjellet og mot Jarlsberg-jordene. Dessuten ville trafikkstøyen bli problematisk i forhold til Ramsar-området (fugle-området) på Korten. Den gangen tenkte man en motorvei med høybro, nå tenker man en to-felts- lavbro som også skal brukes av gående og syklende. En ringvei som ikke øker veikapasiteten fra dagens 4 felt, bør ikke avvises men utredes videre.

Bro eller tunnel er ikke det viktigste i KVU-en. Veivesenets forslag er et langt skritt framover i forhold til Veipakke Tønsberg. Nå har>bilbegrensende tiltak med tilrettelegging for kollektiv, gående og syklende kombinert med restriksjoner på bilbruk, en helt annen plass. Parkeringsprisen for kunder i byen må ikke nødvendigvis økes, men antallet som jobber i byen og har tilgang på gratis parkering, må reduseres. Forslaget som sykkel-ekspressveier er også viktig. Kombinert med bedre tilgang til å sykle oss i bysentrum, vil størsteparten av befolkningen som sogner til Tønsberg aldri har mer enn 15 minutters sykkelvei til byen.

I forbindelse med utredninga har man undersøkt hvor store forsinkelsene er i rushtida. Vanligvis dreier det seg om forsinkelser mellom 2 og 18 minutter, noe som i Oslo aldri hadde blitt vurdert som et problem.

Etter min mening bør vi ikke avvise Ringveikonseptet. Det er interessant fordi det vil bidra til bedre miljø med mindre biltrafikk i bysentrum. Det er imidlertid viktig å være klar over at det neppe vil bety at folk kommer raskere fram med bil. CO2-messig er Ringveikonseptet akseptabelt, fordi det er kombinasjonen med satsing på kollektiv, sykkel, gange og bilrestriksjoner som er det viktige.

kulle noen imidlertid komme på tanken om et forenkla Ringveikonsept der vi bare bygger broa og dropper de andre bilbegrensende tiltakene, vil Ringveien bare bety en kort pause før biltrafikken inn mot sentrum har økt mer enn den var da gjennomgangstrafikken også var der.

Ingen av veiene her er riksveier, men fylkeskommunale eller kommunale. Det betyr at alt må betales med bompenger. Da er det i alle fall viktig å se på veiprising, slik at ikke de som kjører når det i dag ikke er kø, slipper å betale like mye som de som vil fram i rushtida.

Nå er det viktig å få en bred offentlig debatt og flest mulig innspill fra våre innbyggere.

Read Full Post »

1. mai i Vestfold: Kamp mot blå-blå regjering

Posted in 1. mai, arbeidsliv, SV, Tønsberg on mai 2, 2013| Leave a Comment »

Tønsberg SV inviet sin nye fane 1. mai

Det var kampen mot en blå-blå regjering som preget 1. mai-feiringene i Vestfold. Det var en vakker mai-dag med solskinn, men med en kald vind og trærne sto for første gang på flere år uten løv.

Sjøl talte jeg ved LOs arrangementer i Holmestrand, Larvik og Tønsberg – hakk i hel på justisminister Grete Faremo. Hun oppfordra folk til å stemme på AP, jeg oppfordra dem ikke til å stemme SV – for jeg synes ikke at slikt hører hjemme på fellesarrangementer på 1. mai. Men jeg la fram mine og SVs meninger – som er bedre i tråd med fagbevegelsens prioriteringer enn det de ofte finner hos den store konkurrenten.

Det var god oppslutning der jeg var. I Tønsberg var toget større enn det pleier, og ikke minst var oppmøtet på det nye torget svært bra. Der spilte Lars Martin Myhre – det trakk vel en del folk. Moro var det å se at det var mange unge i toget.

Nedenfor følger manuset til min 1. mai-tale:

Kamerater,

Stortingsvalget til høsten avgjør hvilket samfunn Norge skal være. Har du hørt det før, sier du? Når valget nærmer seg kommer politikerne på banen og skremmer med hvordan det vil gå om de andre vinner. Nå har den rød-grønne regjeringa sittet i 8 år, det kan være lurt med et skifte av og til, er det noen som sier. Ja det kan være behov for fornyelse, men det er ingen fornying med en blå blå regjering, det er en tilbakegang til en gammel oppskrift som har vært prøvd før.

Folk i Norge vil ikke ha større forskjeller, de vil ikke ha mindre rettferdighet, de går ikke i tog for å få bestemor på anbud og flere private skoler. En blå-blå regjering der Høyre utgjør venstresida er en regjering som vil skape økte forskjeller, privatisering, skattekutt for de rike og en dårligere velferdsstat.

Vi har en arbeidsløshet som er den laveste i Europa, forskjellene er redusert. Satsing på fellesskolen har gitt bedre resultater for alle elever. Investering i felles velferd har gitt barnehageplass til alle barn, bedre foreldrepermisjonsordning og mer kvalitet i helse og omsorg. Og vi har kjempet for det trygge arbeidslivet med faste ansettelser og seriøse forhold, gjennom tiltakspakker mot sosial dumping, reversering av høyresidens angrep på arbeidsmiljøloven og styrking av fagbevegelsens rettigheter. Den rød-grønne regjeringa ble skapt av fagbevegelsen som krevde en bedre arbeidslivspolitikk. Det siste året har vi hatt klare konflikter om Vikarbyrådirektivet, faste ansettelser, retten til heltid, lik lønn for likt arbeid. Her har fagbevegelsen allierte i regjeringa, mens fienden står til høyre – fortsatt er det bare fagbevegelsen kan sørge for en rød-grønn regjering.

Sjøl om det finnes mange andre problemer enn klimaproblemer, så er de helt uviktige om vi ikke klarer vi ikke å redusere utslippene av klimagasser som varmer jorda. Vi har løst store miljøproblemer før, hullet i ozonlaget, sur nedbør, forurensning fra industri.

vi kan også løse klimaproblemene, men vi har ikke så lang tid. et tidsvindu for handling vil være åpent i ti år framover, det er ikke lenge. Nasjonalt går utslippene ned, i industrien har vi klart siden 2006 å redusere utslippene med 40 % i forhold til 1990, samtidig som produktiviteten har økt med 50 prosent. Men det er to sektorer hvor utslippene vokser, det er olje og gass, og det er samferdsel.

Det internasjonale energibyrået har gjort klart at om vi skal ha mulighet til å begrense temperaturøkningen til to grader – så må to tredjedeler av den fossile energien vi vet om i dag, bli liggende under havet eller i jorda. 2 grader er også en betydelig temperaturøking, like mye som temperaturen var under forrige mellomistid da havet sto 4 til 10 meter høyere enn nå, med den forskjellen at nå skjer temperaturendringene i løpet av ti år, den gangen var det i løpet av tusener av år.

Omstillingen fra olja som har gjort oss så rike, til et samfunn som er mer bærekraftig, kan vi klare vi om vi vil, vi har gjort det før, her i Vestfold der den siste hvalfangsekspedisjonen var det samme året som vi fant olje i Nordsjøen. Det ene industrievenetyret avløste det andre.

Hvis mesteparten av olja og gassen ikke kan brukes, er det mange av oss som mener at vi må finne ut hvilke områder der vi ikke vil ha olje og gassvirksomhet. Mørebankene er verdifulle for silda, Skagerak er et område der fiskeressursene er trua, men det finnes ingen områder der konflikten mellom olje og fisk er større enn i Lofoten Vesterålen og Senja. 70 prosent av alle fiskeressurser mellom Norge, Danmark, britiske øyer, Island og Barentshavet har tilhørighet i deler av sitt liv til den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten Vesterålen og Senja, her jobber det mellom seks og ti ganger så mange i fiske og reiseliv som det kan bli jobber i olja. For mange av oss er dette et verdivalg. Det handler om varig bruk kontra kortsiktig utnytting. For sysselsetting i industri og næringsliv på land er den todelte oljeøkonomien blitt en forbannelse som hindrer verdiskaping i fastlandsindustrien og skaper press i økonomien, og blir en trussell mot muligheten f eks av å klare å bygge ferdig intercity triangelet.

Skal vi få til en grønn transportomlegging må flere bruke tog eller buss i stedet for bil, bilene må bruke mindre drivstoff eller være utslippsfrie som elbilen, vi må bo slik at vi kan gå og sykle mer enn hva vi gjør i dag. Nasjonal Transportplan som ble lagt fram nylig er en vending av norsk samferdselspolitikk i denne retninga. Vi skal bygge ferdig intercity-nettet til Skien, Halden og Lillehammer, og toget gjennom Vestfold bygges for en fart på 250 km som et første ledd i en sammenkopling til Sørlandsbanen til en ny lyntogforbindelse mellom Oslo og Stavanger. Nå har jeg en utfordring til Vestfolds politikere i fylkesting og kommuner: la oss gå sammen om en politikk for redusert bilbruk slik at også vi kan delta i konkurransen om de 26 milliardene som skal deles ut som en del av regjeringas bymiljøpakker.

mai er en dag for rettferdighet. Det kan det vel ikke bli for mye av? Om forskjellene er blitt mindre har vi en utfordring i at det fortsatt er alt for mange fattige barn. Det er i stor grad barn av innvandrere, og tiltakene mot fattigdom er at foreldrene kommer i arbeid, barna i barnehage framfor kontantstøtte – og en justering av barnetrygda som med et slag vil løse mye av barnefattigdommen.

Alle skal ha et hjem, men i dagens Norge har bolig utviklet seg til å bli et klassespørsmål. Siden 1990-tallet har prisene eksplodert. Nå er det knapt mulig for ungdom å skaffe seg sitt eget hjem uten å være avhengige av foreldrenes lommebok. Samtidig vokser befolkningen. Vi skal huse 1 million flere nordmenn frem mot 2030. Engang hadde vi boligpolitikk, nå snakker vi bare om boligmarked sa Torbjørn Jagland nylig. Vi må gjenreise boligpolitikken med sosial boligbygging som gjør at vi både får flere utleieboliger for de som bare vil leie en tid, men også slik at de med dårlig økonomi kan få langvarige lån til en billig rente slik at de også kan eie egen bolig, og ikke bare betale at andre legger seg oppverdier på deres husleie, og ikke minst at det offentlige ikke bare får et ansvar for å si ja til private som skal bygge, men at kommunene får et ansvar for at det blir bygd nok boliger.

—

Fattigdom er fornedrende – vi ønsker ikke å ha fattigdommen tett på oss, slik vi nå har når vi ser romfolket som er Europas mest forfulgte og diskriminerte minoritet – når vi ser dem sitte der med pappkoppen sin. Frp vil stoppe romfolket på grensa. Men i Norge har vi har ikke stoppet noe folkegruppe på grensa , siden vi opphevde jødeparagrafen i grunnloven i 1851 – paragrafen som forbød jøder og jesuitter adgang til riket fordi de var – fremmede. Vi kan kreve at folk som kommer til vårt land følger lover og regler, men vi kan ikke forby fattigdom, derfor kan vi ikke stenge dem ute eller forby tigginga. Vi kan hjelpe dem der de bor, vi kan møte dem med å gi dem den verdigheten som vi mener at mennesker i Norge skal ha når det handler om så enkle ting som en dusj og en do eller muligheten til et tak over hodet. Norge har ikke noe mer rom-invasjon enn noe annet Europeisk land. Første mai handler om solidaritet, da kan vi ikke snu ryggen til medmennesker som ber oss om hjelp til å kunne skape seg en framtid og et anstendig liv. Så enkelt og likevel vanskelig er det kamerater!

1 mai er vår merkedag. Det er en dag for å markere kamper vi har vunnet, og mobilisere til nye. Vi vet at ingenting kommer av seg selv. Mye av det vi tar for gitt i dag, var omstridt, radikalt, kanskje virkelighetsfjern da det først ble diskutert. I år feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. I dag er det selvfølgelig, heldigvis.

Men vi bør også minne oss på motstanden som også et slikt rimelig og rettferdig krav møtte på vegen. Da Stortinget behandlet forslaget om å utvide stemmeretten til å gjelde kvinner, marsjerte presten J.C Heuch opp på talerstolen med en flammende advarsel:

«Naar vi taler og handler som vi gjør, da gjør vi det ud fra en dypt rodfestet Overbevisning om, at enhver Kvindes deltagelse i det offentlige Liv, og da navnlig hendes Deltagelse i det politiske Liv, er signalet, saa langt fra til hendes Frigjørelse, at det tvertimod er Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgaaelig følgende Sædernes Forfald.»

Også i vår tid møter arbeiderbevegelsens krav om arbeid for alle og rettferdig fordeling av den rikdommen vi produserer i fellesskap motstand. Finanskrisen har så langt ikke blitt for «kapitalismen, det Berlinmurens fall var for kommunismen» slik den amerikanske nobelprisvinneren Joseph Stiglitz spådde i 2008. Tross massearbeidsløshet og krise, fortsetter innstrammingene, privatiseringen og markedstenkningen i land over hele verden.

Det snakkes mye om fundamentalisme i vår tid, og den skremmer oss med rette. Men de farligste fundamentalistene i 2013 går verken i Niqab eller prestekjorte. De går i dress. Og de leser verken Tora-ruller eller Koranen, men Financial Times. Og tror de lite på Gud, tror de mer på markedet.

For ofte snakkes det som om valg og politiske forskjeller i Norge bare handlet om administrasjon. Men dypest sett handler det om et veivalg: mellom de som fortsetter å tro på marked, privatisering og større forskjeller, og oss som vil styrke solidariteten, de like mulighetene og fellesskapet. Står vi sammen, vinner vi på ny.

Read Full Post »

Kirkens Bymisjon: Kaldt og brutalt fra Tønsberg kommune

Posted in Sosialpolitikk, Tønsberg on januar 21, 2013| 1 Comment »

Kirkens Bymisjon har nå fått kontrakt med Tønsberg kommune på 3 av 4 anbud som Tønsberg kommune lyste ut i fjor høst. Kirkens Bymisjon var eneste anbyder. Sjølve anbudsprosessen har nok krevd et årsverk for kommunen og Bymisjonen, anslår daglig leder I Bymisjonen, Anders Pladsen. Anbudet har ført til at Bymisjonen får mindre penger, men først og fremst har det ført til mer rigide rammer for hvordan kommunen og Bymisjonen kan arbeide sammen. Bymisjonen valgte å ikke legge inn anbud på de tjenestene som til nå har vært dekket av prosjektet AKS – Aktiv Kontakt Stoffavhengige. Dermed legges AKS ned sammen med Omsorgstasjonen for barn og unge som ikke lenger skal levere tjenester til familier og unge i Tønsberg.

I dag har jeg vært i et møte med daglig leder av Bymisjonen sammen med administrativ leder Anne Wirak Jonsrud og Per Jahnsen fra AKS. Det var ikke mye oppløftende. Bymisjonen er fortvilte over at kommunen lager så mange vanskeligheter for deres virksomhet. Det er de svake som rammes. Jeg ba om møtet for å høre mer om problemene omkring journalføring, som i følge ordføreren i Tønsberg gjør at enten må AKS bruke kommunens journalføringssystem (og betale 120.000 for å få tilgang til det), eller så må AKS legges ned. Hvis det er slik, er det etter min mening ikke i tråd med hva både fornyingsministeren og helseministeren har sagt om samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner.

Men slik er det ikke. Problemstillingen er stilt på hodet. Det er på en måte motsatt: Hvis virksomheten til AKS skulle legges om til å bli lik virksomheten til kommunens Rusteam, ville det kanskje være behov for kommunens journalføring. Men det viktige var jo å beholde AKS som et prosjekt ved siden av den mer etablerte kommunale virksomheten. – Kommunen er akkurat som fariseerne, sier Per Jahnsen, de gjømmer seg bak et lovverk.

De fleste av brukerne til AKS har inngrodd mistillit til det offentlige apparatet. De føler at det offentlige har svikta dem, sett ned på dem, at de er firkanta og rigide. Brukernes erfaring er at innfor fra journaler alltid er blitt brukt mot dem. AKS sin opppgave har vært å stå på rusmisbrukernes side mot systemet. Dermed har AKS fått stor tillit hos sine brukergrupper. – Men vi opplever også at vi har et godt samarbeid med fagansatte i kommunene, sier Jahnsen, – mye bedre nå enn da vi starta for 15 år sida. Men nå er det altså slutt.

AKS ble dratt i gang av Jon Åsheim fra KrF i Tønsberg, først som et kommunalt prosjekt. Mulighetene for å få tilskudd kom først da Kirkens Bymisjon kom inn som partner. – Det fortvilte i denne situasjonen er at Kirkens Bymisjon har stor mulighet for å kunne søke om ulike statlige og private tilskudd, tilskudd som kommunen ikke kan søke på. Men Bymisjonen vil ofte være avhengig av at kommunen er med med et lite bidrag. Nå blir det mindre penger til viktig arbeid for rusmisbrukere i Tønsberg, sier administrativ leder Anne Jonsrud.

Anders Pladsen reagerer på tonen i kontraktene. F eks betaler kommunen et tilskudd på 500.000 til Møtestedet kafe av et budsjett på 2,5 millioner. I tillegg kommer frivillig innsats og mat som gis som gaver. Samla sett betaler kommunen kanskje 5 % av budsjettet, men tillater seg likevel å ha retten til å kreve inn dagbøter om kafeen skulle være stengt en dag. Hvorfor er de opptatt av slikt, når vi nettopp har bevist vår vilje til å drive kafeen, spør Pladsen. Kommunen har lagt inn en oppsigelsesrett på 6 måneder – kontrakten referer til kommunens budsjett. Trange tider vil altså kunne bety at kontrakten sies opp, selv om man er midt inne i kontraktsperioden.

Bymisjonen har drevet prosjektet FRI i Drammen og i Tønsberg. Det er retta mot gjengangerkriminelle, politiets værstinger. 62 av 78 som har vært gjennom FRI-prosjektet i Drammen, går det nå bra med. Mens ordfører Jonstang på Nøtterøy ringte rundt og samla inn penger for FRI, konkurranseutsatte ordfører Berg i Tønsberg Boteamet, som er sjølve grunnlaget for arbeidet til FRI. Boteamet får penger fra Husbanken som mener at metodene til teamet og ikke minst boka de har laget, er et mønster for hvordan det skal jobbes med vanskeligstilte på boligmarkedet. Mens jeg sitter i møte med Bymisjonens folk, ringer Klepp kommune og vil komme på besøk med 13 personer. Det er ikke Tønsberg kommune som har henvist dem, men Husbanken.

Framtida til FRI-prosjektet er uklar. Jonstang har fått løfter om 700.000 fra næringslivet, men prosjektets budsjett er på 3,5 millioner.

Tønsberg har også kuttet støtten til Omsorgstasjonen for Barn og Unge (OBU). I fjor jobbet OBU med 270 familier og unge. De har bidratt til å løse mange problemer før de er blitt så alvorlige at de er blitts saker i barnevernet eller øvrig hjelpeapparat. Nøtterøy fortsetter sin støtte. Barnevernet fikk tilbud om å få den halve stillingen som Nøtterøy bidrar med i OBU, men de takket nei. De var mer tjent med at OBU fortsatte.

Read Full Post »

Det blir flere med trasiga skor i Tønsberg

Posted in rettferdighet, skatt, Tønsberg on januar 8, 2013| Leave a Comment »

Forrige lørdag ble 10-årsdagen for Oseberg kulturhus markert. Egentlig var 10-årsdagen i mai i fjor. Den seine markeringa hang muligens sammen med at det først nå i de rolige dagene etter nyttår var mulig å få booket lokalet til et lokalt kulturarrangement. Men det ble en særdeles vellykka konsert! Endelig ble kulturhuset fylt og avslørte den manglende garderobekapasiteten. Det var et godt grep at det nye kulturhusstyret endret den tradisjonelle nyttårskonserten til en konsert til inntekt for Kirkens Bymisjon. Takk til alle artister som stilte gratis opp for det gode formålet!

Yngve Fritjof Kristiansen gjorde Cornelis Vreeswijks ord til sine da han sang «Somliga går med trasiga skor». Hvad beror det på, spør Cornelis. Jo det kommer av et samfunn der fattigdom går i arv, der ikke nok blir gjort for å dele på godene. Det kommer av mennesker som har problemer med rus og psykiske problemer. Det har vært en utfordrende høst, sa ordfører Petter Berg i sin nyttårstale. Selv om han la mest vekt på kongebesøket i forbindelse med sjøsettinga av Saga Oseberg i juni, så han også si noe om kommunens økonomi: Når vi fikk regnskapsresultatene som viste enorme underskudd, måtte vi ta tak og foreta kutt, sa Berg.

Regnskapsunderskuddet var en varslet katastrofe. I mange år har Tønsberg slitt med manglende evne til å få balanse mellom utgifter og inntekter. Slikt sett minner situasjonen om budsjettdramatikken i USA før nyttår. Republikanerne ville kutte offentlige utgifter til helse og velferdsformål for de fattigste. Demokratene ville øke skattene for de rikeste. Til slutt fant de fram til et i hvertfall foreløpig kompromiss med noe skatteøkning, men også store offentlige kutt.

I Tønsberg bystyre var det bare SV som tok demokratenes posisjon. Det var bare oss som ville ha sterkere omfordeling ved å innføre eiendomsskatt for næringslivet og for de med de største husene. Dermed var det lite grunnlag for et kompromiss som kunne verne de svakeste. Regninga for å skaffe balanse i kommunens budsjetter ble sendt til barn og unge, funksjonshemmede, rusmisbrukere, hjelpetrengende eldre i form av reduserte tjenester og høyere brukerbetaling.

Jeg anser ikke Oseberg-konserten som et tradisjonelt veldedighetsarrangement, men som et arrangement der Tønsbergs befolkning stilte opp for Bymisjonen når Tønsberg kommune sviktet. I høst har kommunen sagt opp sine avtaler med Bymisjonen for prosjekter retta mot barn og unge, mennesker med problemer med rus og psykiatri og tilbakeføring av kriminelle. Det særdeles vellykkete prosjektet AKS (Aktiv Kontakt Stoffmisbrukere) er lagt ned. Etter høstens budsjettvedtak i Tønsberg blir det dessverre flere med trasiga sko i Tønsberg.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »