Lars Egelands blogg

Desperate Listhaug

august 9, 2017 av larsegeland

Før Sylvi Listhaug ble statsråd, jobbet hun i PR-byrået First House. Tror hun at hun jobber der fortsatt? I alle fall er hun den eneste norske politikeren som får store medieoppslag straks hun mener noe. Nå mener hun for eksempel at norske lærere skal bryte taushetsplikten og angi elever hvis foreldre har tatt dem med til hjemlandet. Hun gjør ikke det en statsråd kunne gjort: Foreslått regelendring. Nei, hun bare mener noe – og hisser selvfølgelig på seg halve Norge.

Jeg har for lenge sida slutta å la meg overraske av Sylvi Listhaug. Enten hun mener at innvandrere skal tilslutte seg det hun mener er norske verdier – som å spise svin og drikke seg full. Eller at hun mener at det må bli slutt på å hjelpe druknende flyktninger i Middelhavet. Slik er hun. Hun står for helt andre verdier enn meg: Jeg vil gjerne slåss for medmenneskelighet, toleranse og forståelse, og mindre forskjeller.

I en spørreundersøkelse Sentio har foretatt for SV, svarer hele 72 prosent at de er enige i at et samfunn med små forskjeller er bedre enn et samfunn med store forskjeller. 61 prosent mener at forskjellene har blitt for store, 79 prosent mener det er viktig at regjeringen prøver å redusere forskjellene. Hele 58% av befolkningen er misfornøyd med regjeringens innsats på området. Også i FrP er det flere misfornøyde enn fornøyde. Derfor vil de for all del unngå en debatt om forskjeller og fordeling.

Da er det fint at Listhaug kommer med et ekstremt budskap som mange reagerer med avsky på. Det er dessverre bred politisk enighet om Listhaugs asylpolitikk, med unntak av SV og MDG. Men når Listhaug blir ekstrem kan også de andre partiene late som det er stor uenighet. Og så unngår man å diskutere andre saker, slik som fordelingspolitikk.

Men når så mange reagerer på de økte ulikhetene i økonomi og makt i Norge, blir dette et tema i valgkampen. Derfor behøver man ikke å være spåmann for å forutse at det vil komme enda mer ekstreme utslipp fra Listhaug. I dag sa hun at KrFs Hareide slikker imamene opp etter ryggen. Hva kommer i morgen? Det beste vi kan gjøre er å overse Listhaugs meninger, og nøye oss med å ta henne på alvor hvis hun fremmer forslag til politiske endringer på vegne av regjeringa. Det er ikke sikkert at det skjer.

Publisert i rettferdighet, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Et mer rettferdig Norge, men hva stemte partiene?

august 9, 2017 av larsegeland

SV fremmet 30 forslag mot økte forskjeller i Norge i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni. Vi fikk ikke flertall for noen av dem, de andre partiene behandler ikke urettferdighet og økte forskjeller med det alvoret som trengs.

De fleste forslagene var såkalte utredningsforslag der Stortinget ber regjeringen fremme spesielle tiltak. Det var altså ikke forslag som innebar umiddelbare kostnader, men som pekte på måter å redusere de voksende ulikhetene på.

Det kanskje viktigste tiltaket var å be regjeringen legge fram en plan i statsbudsjettet for 2018 om hvordan barnetrygda kan økes. Den har som kjent stått stille fra 1996. En økning av barnetrygda er det viktigste tiltaket for å redusere antallet barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Det nærmer seg 100.000 – over 5000 av dem bor i Vestfold. Dette forslaget fikk ikke støtte fra noen andre partier. SV foreslo også at regjeringa skulle fjerne kuttene i barnetillegget for de uføre. Dette fikk støtte av MDG og Senterpartiet.

SV foreslo også at de som urettmessig har mistet bostøtten, skal få den igjen. Dette fikk støtte fra AP og MDG.

SV vil ha et skattesystem som skaper mer rettferdighet. Forslaget om en arveavgift for de aller rikeste fikk bare SVs stemmer. Et forslag om et skattesystem der de som tjener minst får vesentlige skatteletter mot at de rikste betaler mer, fikk bare SV og MDGs stemmer. Et forslag om å bekjempe skattekriminalitet fikk støtte fra MDG og AP.

Når det gjaldt boligpolitikk foreslo SV at det skulle lages en nasjonal boligplan for å sikre helhetlig bygging av de boligene vi trenger. Ikke noe støtte fra hverken AP eller andre partier her. Det fikk heller ikke for forslaget om et statlig boligbyggeselskap, eller for forslaget om at staten kan gå inn og hjelpe folk til å kjøpe egen bolig.

Både AP, SP og MDG støttet SVs forslag om å reversere svekkelsene i Arbeidsmiljøloven som bl.a. gir økt mulighet for midlertidige ansettelser. Men AP ville ikke støtte SVs forslag om rett til heltid. SV foreslo også en rekke tiltak for å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping – som fikk støtte fra AP, men ikke Sp.

SV fikk ikke støtte fra noen partier for at pensjonistene skal få forhandlingsrett ved trygdeoppgjøret, heller ikke for at pensjonene skal reguleres i forhold til lønnsutviklinga. Bare MDG støttet SV-forslaget om at egenandelen som ble innført for 200.000 kronikere på fysioterapi, skal fjernes. AP støttet forslaget om å gjeninnføre feriepenger for arbeidsløse, men ville ikke støtte forslaget om å gjøre sluttvederlaget for eldre arbeidstakere skattefritt igjen.

Mange partier snakker med store ord om å redusere forskjellene. Hva de stemmer i Stortinget viser hva de egentlig mener. Hva sier Vestfolds stortingsrepresentanter om sin stemmegiving?

Publisert i Forskjells-Norge, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Tannhelse: la oss tette hullet i velferdsstaten

august 9, 2017 av larsegeland

Hvis det å gå til tannlegen blir like billig som å gå til legen, så slutter folk å pusse tennene, mener Høyre. Selvsagt sier de det ikke så direkte, men det er det de mener.

«Folk ser en nær sammenheng mellom det å ta vare på egne tenner og det å ha gode resultater i form av friske tenner. Det må antas at det også har sammenheng med at manglende ivaretagelse av egne tenner får en konsekvens når man må dekke tannhelseutgiftene selv» heter det på Høyre-språk. Så moro tror ikke jeg folk synes det er å borre hull i tennene.

Hvis Høyre ville dra denne logikken videre til resten av helsevesenet blir det farlig. Det er mange som har sykdommer og lidelser som er påført av egen livsstil. Skal de ikke har krav på behandling?

Ifølge en SSB-rapport dropper mange lavtlønnede å gå til tannlegen fordi de ikke har råd, selv om de har et behov for tannbehandling. Norge er landet med minst finansiering av tannhelse til voksenbefolkningen. For mens alle over 20 som hovedregel må helfinansierte tannlegen på egen hånd har både Danmark og Sverige ordninger der man refunderer en andel av tannbehandlingen, mens tannbehandling i Finland dekkes av den nasjonale helseforsikringa.

Når vi går til legen, dekker staten det meste av regninga gjennom Folketrygda. Er det problemer med tennene, må vi betale alt sjøl.

I følge Den norske tannlegeforeningen 8 prosent av befolkningen som utsetter besøk hos tannlegen av økonomiske grunner. Av de mellom 25 og 39 år er det hele 13 prosent. Blant de med lavest inntekt utsetter en av fem nødvendige tannlegebesøk.

Det er over 100 år siden det har blitt utredet en generell tannlege-trygdeordning i Norge. I forbindelse med en revisjon av Lov om syketrygd i 1914 ble det utreda om tannbehandling skulle bli en del av det som nå heter Folketrygda. Det var flertall for dette i Sosialkomiteen på Stortinget, men den gangen motsatte tannlegene seg ordningen og politikerne var redde for at det skulle bli for dyrt.

I stedet fikk vi etter hvert gratis tannlege for barn og ungdom. Å innføre en full trygderefusjon vil fortsatt være dyrt, men tannhelsen er samtidig blitt mye bedre for de fleste. Det gjør at det kanskje nå er rette tidspunktet å komme med en tannhelsereform. Dårlig tannhelse hos noen handler om ulikhet. Å gjennomføre en reform som innlemmer tennene i resten av kroppen når det gjelder helse, er først og fremst en reform for å hindre at de fattige ikke skal kunne smile like bredt som andre! Dette vil SV gjøre noe med!

Det er betydelige prisforskjeller på tannbehandling. Et av forslagene som har vært utreda de siste åra, er en fastprisordning. Til det har tannlegene innvendt at så lenge staten ikke betaler for tannbehandlinga, kan de heller ikke bestemme prisene.

Publisert i helse og sosialpolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Mens det prates, dør kysttorsken

juli 27, 2017 av larsegeland

kysttorsk

Er det nødvendig å opprette en marin vernesone i Oslofjorden for å sikre bestanden av kysttorsk? Jeg har foreslått det, men noen synes det er litt drastisk. Vi trenger mer kunnskap om emnet, men vi kan ikke være fornøyd med at det utredes og forskes videre uten at noe skjer.

Jeg er glad for at Oslofjordfondet har gitt 3 millioner til videre forskning. Men vi må også handle. Kysttorsken i Skagerrak og Ytre Oslofjord trenger hjelp – nå, skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel – i 2015. De peker på at bestandene er blitt kraftig redusert de siste 10-20 årene.

Havforskningsinstituttet har hatt flere overvåkingsprogrammer som viser tilbakegangen. Fra 1999 til 2010 ble fangsten av småtorsk i strandnot på strekningen Hvaler- Vest-Agder redusert med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Tilsvarende viser ressursovervåkinga av større torsk på høsten en kraftig nedgang, særlig i Ytre Oslofjord hvis vi sammenligner perioden 1985-1990 med perioden 2002-2014. Havforskningsinstituttet er involvert i «Det nasjonale naturtypekartleggingsprosjektet» som viser at det er svært lite torske-egg og torskelarver i Ytre Oslofjord.

I 2006 havnet kysttorsken på Artsdatabanken rødliste med status som nær truet. I 2008 utarbeida Havforskningsinstituttet en rapport til Fiskeridirektoratet om den kritiske situasjonen for kysttorsken. Forvaltningen har altså kjent til dette i over 10 år, men lite har skjedd.

Det er ulike årsaker til krisa. Noe kan skyldes klimaendringer med høyere vanntemperatur. Men hvis ytre omstendigheter gjør levekårene vanskeligere for torsken, så må beskatningen reduseres. Merkeforsøk langs Agder-kysten viser at over halvparten av all voksen torsk fiskes opp i løpet av et år. Det er grunn til å tro at det ikke er annerledes i Oslofjorden. At det ikke er mer fisk som er to og tre år gamle, reduserer gytinga dramatisk. De unge fiskene er ikke så produktive som de eldre!

Om vi ikke kjenner alle årsakene til at fiskebestanden er i krise, så vet vi hvordan den kan økes: Ved å redusere beskatningen. Havforskningsinstituttet peker på forbud mot faststående redskap som i lokale bevaringsområder har gitt en hurtig og målbar effekt.

Havforskningsinstituttet har vært klare i sine faglige råd i rapporter fra 2008 og 2013. Skal vi redde kysttorsken har vi ingen tid å miste, sier instituttet i 2015. Føre-vàr-prinsippet krever da at vi handler nå, så kan videre forskning avgjøre om det må enda sterkere tiltak til enn det SV har foreslått gjennom en marin vernesone fra Oslo til Slagentangen med forbud mot alt fiske unntatt med snøre og stang.

Publisert i kysttorsk | Leave a Comment »

Norge må bli en fredsnasjon

juli 25, 2017 av larsegeland

6. august er det 72 år siden atombomba ble sluppet over Hiroshima. Seduko Thurlow var en av ofrene fra Hiroshima som var til stede i FNs hovedforsamling 7. juli i år da et massivt flertall på 122 land stemte for traktaten som skal forby atomvåpen. Vestfold SV vil markere Hiroshima-dagen med et åpent møte der NRKs tidligere utenrikskorrespondent Erling Borgen vil snakke. Han var til stede under forbuds-forhandlingene i New York på vegne av Nei til Atomvåpen.

Norge deltok ikke i forhandlingene. Seduko fra Hiroshima kalte det en skam: Norge kan ikke kalle seg en fredsnasjon før landet slutter seg til dette, sa hun. Men utenriksminister Børge Brende avviser at Norge skal ratifisere traktaten. Mens faren for bruk av atomvåpen i dag betraktes som større enn under den kalde krigen, bidrar utenriksministeren til å svekke en FN-traktat framforhandlet av tre firedeler av FNs medlemsland. Ikke alle land har ratifisert avtalene om forbud mot bruk av kjemiske våpen, biologiske våpen, landminer eller klasebomber. Men Norge har gjort det. Vi sto faktisk i spissen for forbudene mot landminer og klasebomber. Forbudet mot atomvåpen har som formål å gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje. Forbudet skal hindre ytterligere spredning, og bidra til å presse dagens atommakter til nedrustning.

Spørreundersøkelser viser ikke bare at folk støtter kravet om at Norge må støtte forbudet mot atomvåpen, men også at hele 77% av befolkningen mener at utenriks- og forsvarspolitikk må inn i valgkampen.

Bakgrunnen for forbudet er faktisk et initiativ tatt av den rød-grønne regjeringen, som Solberg-regjeringa har gått mot, mens AP er rimelig uklare. Derfor har SV har stilt som et krav for å støtte en ny regjering, at den må være villig til å slutte seg til forbudet.

Vi mener at Norge må bli en aktiv fredsnasjon. En rekke fredsorganisasjoner i Norge har samlet seg om 7 fredspolitiske krav som SV støtter.

Det første skrittet er å arbeide for ratifisere avtalen om atomvåpenforbud. Når 50 land har ratifisert avtalen blir den gjeldende folkerett. Dette mener jeg at Norge kan gjøre også innafor rammene av NATO.

Deretter må en ny regjering si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Norge har i hele etterkrigstida sagt nei til utenlandske baser på norsk jord. Stasjoneringa av 300 US-marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolking av denne politikken. Norge har tidligere hatt en politikk for berolige framfor å avskrekke Russland. De amerikanske soldatene på norsk jord er et skritt vekk fra dette. Med den nyvalgte amerikanske presidenten er det ikke betryggende at vi i større grad enn tidligere legger vår skjebne i amerikanske hender.

SV støtter kravet om en gransking av Norges rolle i NATOs bombing av Libya. Norge var et av de mest aktive landene. Det er flertall på Stortinget i dag for en slik gransking, så initiativet ligger hos regjeringen. Det er særlig beslutningen om deltaking og krigføringas legitimitet etter folkeretten, som må granskes.

Norge må styrke kontrollen med norsk våpeneksport og eksport av militært utstyr. Vi er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet. Sprengstoffet i dronene som brukes av amerikanerne kommer f.eks. fra Norge. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitær-retten, må ikke få kjøpe norsk militært utstyr.

SV krever også at Norge trekker tilbake sine militære bidrag i Syria. Siden 2016 har norske spesialstyrker bistått syriske opprørsgrupper i Jordan. Det folkerettslige grunnlaget for dette er tynt, og vi mener Norge kan bidra på mer fruktbare måter.

Norge har bidratt konstruktivt som fredsmekler i flere konflikter, f.eks. i Colombia. Dette arbeidet kan etter SVs mening styrkes ytterligere.

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

Rettsak mot tyrkiske journalister – risikerer 43 års fengsel

juli 24, 2017 av larsegeland

Protest in support of arrested Cumhuriyet newspaper journalists Mandag morgen startet rettsaken mot 17 journalister og medarbeidere i den venstreliberale avisa i Istanbul i Tyrkia. Det dreier seg om en av de siste uavhengige mediene i landet. Presseansvarlig i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Harlem Desir og lederen av organisasjonen Reportere uten Grenser, Christian Mihr oppfordret den tyrkiske regjeringa regjeringa til å stoppe prosessen og frigi journalistene. Beskyldningene om at journalistene har støttet terrororganisasjoner betegnet Mihr som totalt absurd, i følge den tyske avisa Tageszeitung.

Rettsaken har vakt enorm internasjonal oppsikt, ikke minst fordi den store prosessen føyer seg inn i en rekke av arrestasjoner av menneskerettsforkjempere og journalister i landet. 10 av de tiltalte har sittet i 267 dager i varetekt. De tiltalte risikerer opp til 43 års fengsel i følge Tagesschau på den tyske TV-kanalen ARD. Ved åpningen av rettsaken skulle fungerende redaktør av Cumhuriyet uttale seg til anklagene mot han. Han benytta anledningen til å protestere mot soningsforholdene der han ikke får motta brev eller informasjon utenfra, og der hans notater til forberedelse av sitt eget forsvar, ble beslaglagt.

Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel gikk ut for noen få dager siden og endret Tysklands forhold til Tyrkia. Landet er ingen rettstat, sa han, og anklagene mot journalister har bare som formål å kneble kritiske stemmer. Gabriel advarte tyskere som vil reise til Tyrkia. Det tyske utenriksdepartementets reiseråd er å «utvise ekstrem forsiktighet». Hvis folk vil reise til landet, må de registrere oppholdet ved ambassaden eller konsulat.

Mens dette skjer er det stille fra det norske utenriksdepartementet og utenriksminister Brende. Er det et nytt eksempel på den norske NATO-serviliteten?

Publisert i kunnskapspolitikk, Pressefrihet | Leave a Comment »

La Eremitt billen fra Tønsberg være et symbol i kampen for artsmangfoldet!

juli 24, 2017 av larsegeland

Lurer du på hvor du kan finne kantarell i Vestfold? En mulighet er da å gå inn i databasen Artsobservasjoner.no. Der er det daglig over 5000 rapporteringer av arter – planter – dyr – insekter, også sopp. Bak rapporteringene står mennesker som du og jeg som går tur og legger merke til hva vi ser. Amatører og ikke minst hengivne aktører fra frivillige organisasjoner.

Bak databasen står foreningene for ornitologi, botanikk, zoologi, entymologi, og sopp og nyttevekster – foreninger som samarbeider i SABIMA, som er en felles miljøorganisasjon for de biologiske foreningene. Det er en helt enestående database – den tredje største artsdatabasen i verden, til tross for at Norge kun har noen promiller av verdens arter.

Magne Flåten i Tønsberg er ansatt i Sabima med oppgave i å bistå med databasen. I tillegg er han en aktivist for biologisk mangfold og ekspert på bl.a. flaggermus. Som forkjemper for deling av kunnskap har han også skrevet tusenvis av artikler til wikipedia på ulike språk. Flåten og jeg har tatt en kopp kaffe sammen og snakket om viktigheten av å ta vare på biomangfoldet.

En av Flåtens interesser er også slektsforskning. Kona hans er nordfra og han vil gjerne ha foto av gravsteiner for å kvalitetssikre opplysninger om hennes slekt. Siden han ønsket slike bilder fra andre, ville han sjøl bidra med å fotografere gravstøtter i vårt distrikt. Halvparten av opplysningene fra kirkevergene er ikke korrekte i forhold til hva som står på gravsteinene, sier Flåten. Mens han en dag i 2008 fotograferte gravsteiner på Tønsberg gamle kirkegård, oppdaget han en eremitt bille. Andre kirkegårdsbesøkende har nok også sett denne billen, men Flåten visste hvor enestående funnet var. Før Flåten så denne billen, hadde den nemlig ikke vært sett siden slutten av 1800-tallet, til tross for iherdig leiting. Flåtens funn bidro til mer leiting, men nå har man konkludert med at billa i Norge kun lever på Tønsberg gamle kirkegård.

Eremitt-billen lever bare i vedmulden i hule gamle løvtrær og kan bare forflytte seg maksimalt 200 meter. DNA-analyser har vist at den er samme type som finnes i Sør-Sverige. Til Tønsberg kirkegård har den kommet i en tid da det store flere hundre år gamle løvtrær med maksimal avstand 200 meter hele veien fra Sverige. Det var kanskje i vikingtida. Nå er trærne hugget, unntatt på kirkegården.

Det var nære på. I Tønsberg hadde man kuttet toppen av askealleen på kirkegården mot jernbanen for å hindre at greiner falt ned på kjøreledningen. Dermed råtnet trærne og skapte gode forhold for eremitt-billa. Et halvt år etter at Flåten fant dem, var planen å fjerne trærne helt. Det skjedde heldigvis ikke. Billa var fjerna fra den såkalte rødlista over truede arter, fordi man trodde den var utrydda i Norge. Når den ble funnet tok det ikke lang tid før den ble freda av den rød-grønne-regjeringa.

Hver dag utryddes det arter i Norge, sier Flåten. Vi vet ikke betydningen av alle artene. Det er som om å sitte i et fly og plukke ut skruer av veggene. Flyet tåler sikkert at en skrue er vekk, men vi vet ikke hvilken skrue som er den som til slutt får flyet til å ramle sammen. Slik er det også med det biologiske mangfoldet. Siden datteren min ble født er vi blitt dobbelt så mange mennesker på jorda, mens antallet dyr er blitt halvert, sier Flåten. Hvis vi veier alle pattedyra i verden så er 2/3 av vekta husdyra våre, nesten en 1/3 er mennesker – bare 2 % er ville pattedyr, påpeker han og er forargret over at til og med harepus nå er blitt en truet art.

Det er arealendringer som utgjør den altoverveiende trusselen mot biologisk mangfold. Bygging av kjøpesentra, boliger, veier osv. Pressen er flink til å lage oppslag om utbyggingsprosjekter som er blitt stoppet på grunn av en sommerfugl eller en salamander. Men det er først og fremst snakk om utbyggere som ikke har gjort jobben sin. Det første de må gjøre før de starter planlegginga av utbyggingsprosjekter, er å sjekke om det finnes fredete eller rødlista arter på utbyggingsstedet.

Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering. Spesielt i disse områdene er det viktig å ta vare på naturområdene. Det betyr at boligbygging og næringsutbygging må skje på «brukt jord» i allerede etablerte sentra. At den unike eremitt-billa nettopp befinner seg i Tønsberg sentrum viser hvor viktig det er å verne biomangfoldet også i byene. Den bør bli et symbol på at vi skal stoppe utryddingen av arter, som vi har forplikta oss til skal skje innen 2020.

Eremitt-billen er en av 8 prioriterte arter i Norge. Prioriterte arter var et nytt virkemiddel som ble innført med Naturmangfoldsloven i 2009 og som ikke bare verner arten, men også leveområdene. “Noe av det viktigste jeg har gjort som miljøvernminister er å få til den nye naturmangfoldloven, « har SVs miljøvernminister Erik Solheim sagt: « Dette er den viktigste loven på 100 år!» Loven er god, men må brukes mer aktivt av myndighetene!

Skal vi ta vare på naturen og biomangfoldet, må vi lære å bli glad i den og ha kunnskap om den. Det lærer vi gjennom å bruke den. Derfor er friluftslivet så viktig, ikke bare for folkehelsa ved at vi beveger oss mer. Det daglige friluftslivet i nærmiljøet er viktigst. Kveldsturen i nabolaget. For min del betyr det turen over Slottsfjellet med bikkja om morgenen og turen ut til Holmen Våtmarksenter og fugletårnet der, på ettermiddagen. Det må tilrettelegges bedre for friluftsliv i nærhet til byer og tettsteder. Mer skog må vernes. Halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen. Vi har mye skog, men bare 2,4 % av den er eldre enn 160 år. Det er denne gammelskogen som er mest verdifull i økologisk betydning.

Publisert i biomangfold | Leave a Comment »

Ny jernbane i Tønsberg: Å grave seg ned i tide

juli 13, 2017 av larsegeland

ta toget på alvor Det er viktig å høre på lokalpolitikerne – og andre innbyggere. Derfor sendte BANE NOR forslaget til hvilke traseer de ønsker å utrede for jernbane i Tønsberg, ut på høring. Det kom en massiv tilbakemelding om at også dagens trase – Jarlsbergalternativet – burde utredes videre. Det signalet tok Bane Nor og vil inkludere dette alternativet i det videre arbeidet.

Det er Bane Nor som er utbygger. Men det er viktig at de utreder alle sider ved jernbaneutbygginga som kan gi lokale og sentrale myndigheter beslutningsgrunnlag for å bestemme hvilke trase de ønsker utbygd. Det vanlige i slike saker er at lokale myndigheter ber om mer utredning. Det spesielle i denne saken er at de krever mindre utredning, det vil si at Nøtterøykorridoren ikke skal utredes. Enda mer spesielt er det at stortingsrepresentanter/kandidater fra AP, H og FrP lover å bruke sin innflytelse overfor Samferdselsdepartementet til å hindre at Bane Nor med egne penger skal få utrede en av traseene som de ønsker å vite mer om.

Det er konflikter knyttet til alle tre traseene: Nøtterøytraseen skaper konflikt i forhold til Kanalkryssingen. Slottsfjell/Vear-traseen kan skape konflikt i forhold til bomiljø på Korten samt fuglereservatet. Jarlsberglinja skaper konflikt med tanke på kulturlandskap, samt at man evt må vrake Barkåker-tunnelen og lage ny trase over Solvang. Bane Nor legger stor vekt på oppdraget fra Stortinget om at stasjonene skal ligge i bysentrum. Det er det bare mulig med Nøtterøyalternativet. Jeg har forespurt flere eksperter på byutvikling, men ingen klarer å komme på noen byer som har lyktes med sin byutvikling gjennom å flytte jernbanestasjonen fra bysentrum. Dette blir en vanskelig avgjørelse som skal fattes når utredningene er ferdige. Det gjør at vi vil trenge mest mulig kunnskap.

Tønsbergs Blad tror at kostnadene blir for store hvis man utreder en tunnel. Det vil jo vise seg. Her er det mange muligheter: Helt eller halvt nedsenket trase langs kirkegården og det gamle jernbanesporet sørover. Så kan man se på både bro og senketunnell under kanalen. Deretter skal toget uansett inn i tunnel for å dukke opp ved en framtidig bro over Vestfjorden. Det er også pussig at en mediebedrift som TB gjør seg til talsmann for et krav om mindre kunnskap.

Vegvesenet er i gang med å utrede framtidig Nøtterøy-forbindelse for bil. Et nesten enstemmig bystyre i Tønsberg sa nei til bro fra Kaldnes til Korten. Alternativet blir likevel utredet. Da dette ble behandla brukte ikke SV kreftene på å kjempe mot en slik utredning. I stedet sloss vi – sammen med fylkesmannen – for at også kryssing ved dagens Kanalbro skulle utredes. Dessverre ble det ikke vedtatt. Det betyr at om utredningen skulle vise at en kryssing fra Kaldnes til Korten er uakseptabel, så må hele prosessen starte på nytt. Vi vil ikke at jernbanen skal lide samme skjebne! Dette er ikke en sak bare for Tønsberg, men for halve landet: En opprustet Vestfoldbane skal forhåpentligvis bli en del av SørVestbanen som gir en lyntogforbindelse fra Oslo til Stavanger – et togtilbud til halve Norges befolkning!

Publisert i jernbane, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

På tide å grunnlovsfeste allemannsretten!

juli 10, 2017 av larsegeland

Allemannsretten er en frihet, en umistelig verdi som har formet oss som individer, folk og samfunn. Av norske verdier er vel denne av de mest grunnleggende. Retten er mange hundre år gammel, men ble først festet til papir i Friluftsloven som feirer 60 år i år. Nå vil SV at allemannsretten skal inn i Grunnloven. Forslaget vekker begeistring i friluftsorganisasjonene.

Historien om dette forslaget startet med at jeg som medlem i Stortingets Miljøkomite i 2013 fremmet et forslag til SVs program om grunnlovsfesting av allemannsretten. Forslaget ble vedtatt. I 2016 fremmet Karin Andersen det for Stortinget som i 2017 vedtok at forslaget skulle gå videre til behandling i neste Storting. Jeg håper at jeg som stortingsrepresentant for Vestfold skal kunne stemme for dette forslaget i den kommende perioden.

Friluftsliv er den aktiviteten som engasjerer flest nordmenn. Slik har det en enorm betydning for både psykisk og fysisk folkehelse, enten det dreier seg om en lang fjelltur eller en liten tur i nabolaget.

Allemannsretten innebærer selvfølgelig en begrensning i grunneierrettighetene, men den er likevel en fordel også for dem. Allemannsretten gir en hytteeier i strandkanten muligheten til å gå tur langs vannet uten å bli stoppet av gjerder, men samtidig må hun selv tillate at folk ferdes over hennes eiendom. Det er en gammel norsk verdi at vi bruker naturen sammen. Hvis du eier en skog er det du som har retten til å hogge trærne, men andre kan gå tur, samle kvist til et bål, slå opp telt og plukke bær – rettigheter som ikke har svekka næringsgrunnlaget for grunneieren.

Friluftsloven § 2sier at «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Hvor mye som kan betraktes som innmark, har vært et konfliktområde. I den såkalte Sandefjorddommen slår Høyesterett fast retten til ferdsel for allmennheten på de 10 første meterne fra stranden.

Friluftsloven ble fulgt opp av Strandloven fra 1965 som skulle sikre allmennheten tilgang til 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Mange dispensasjoner har undergravd loven. Etter SVs mening må vi bli mer restriktive i slike saker, samtidig som Staten bør stille til disposisjon mer midler til oppkjøp av eiendommer i strandsonen. Ofte er det enkelthytter som ligger og sperrer for allmennhetens tilgang til større kystområder..

Liksom det var viktig å få lovfestet allemannsretten i Friluftsloven for 60 år siden, er det nå på tide å ta denne unike retten inn i Grunnloven.

Publisert i Friluftsliv, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

G20 i Hamburg: Vi lever over andres evne

juli 6, 2017 av larsegeland

Hvert tiende sekund dør et barn av sult sjøl om det er mat nok i verden til å fø langt flere enn de som lever på jorda. Nesten 800 millioner regnes som svært fattige, mens det er mer penger i verden enn noen gang før. 81% av energien kommer av forbrenning av kull, olje og gass, sjøl om dette bidrar til dramatiske klimaendringer og kunne vært erstattet av sol og vindkraft. Rikdommen i vår del av verden bygger på å utbytte andre. Vi lever over evne, over andres evne.Fredag og lørdag samles de politiske lederne som har hovedansvaret for dette. Det er G20-møte i Hamburg.

20.000 politifolk er utkommandert til å passe på statslederne. 38 kvadratkilometre av byen er blitt en forbudssone. 40 konvoier med opptil 60 biler hver skal kjøre uten stans mellom flyplassen og messeområdet der møtet holdes. Man venter også opp mot 100.000 demonstranter. Det startet da jeg var i Hamburg sist søndag: Fredelige markeringer med kultur og moro, men med et alvorlig budskap: Krav om en mer rettferdig verden.

G20-landene representerer to tredjedeler av verdens befolkning, tre-fjerdedeler av globalt næringsliv, og fire femtedeler av globale klimautslipp. G-20 er en del av problemet, ikke en del av løsningen» sier Werner Rätz som er leder av Attac i Tyskland som organiserer protestene i Hamburg, i følge Der Spiegel. Demonstrasjonene samler folk fra mange miljøer: Kirkegrupper, fagforeninger, flyktninghjelpere, fredsbevegelse, miljøbevegelse. De protesterer mot frihandelsavtaler som TTIP og Ceta.

På høyresida er det autoritære populister som vil beskytte sin egen befolkning mot utenlandsk konkurranse. Det gir dem oppslutning blant de som taper på globaliseringen. Venstresidas globaliseringskritikere som demonstrerer i Hamburg, har et annet utgangspunkt: Vi vil ha mer rettferdighet. Vi er opptatt av en mer rettferdig verdenshandel Det er ikke rettferdig at bøndene som produserer kakaobønner i Elfensbeinkysten kun tjener en halv dollar pr dag, og at fortjenesten på deres arbeid tas av multinasjonale selskaper som tvinger afrikanske land til å konkurrere om å gi lavest skatt. G20 møtet burde diskutert og blitt enige om minimumsskatter som ingen land kan gå under. Det gjør de ikke. Thomas Friedmann i New York Times sier at de politiske lederne har på seg «en gyllen tvangsjakke» – designet av den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher. De er fanget i et system av internasjonal konkurranse, grenseløs frihandel og endeløs jakt på profitt. De hverken vil eller kan komme løs av denne jakka.

De økonomiske forskjellene i verden har aldri vært større. De ti rikeste i verden eier mer enn den fattigste halvparten av verdens befolkning. G20-møtet er i seg selv en demonstrasjon av overflod. En demonstrant kaller det «en selfi til 4 milliarder kroner». Det er hva møtet koster å arrangere. Har de ikke hørt om nettmøter? Kunne pengene bli brukt mer fornuftig?

Amerikanerne slipper ut 16,1 tonn klimagass hvert år pr innbygger. Tallet for Norge er 11 tonn. Klimaforskerne anslår at jorda bare tåler 2 tonn pr innbygger. Politikerne sverger til klimakvoter som verktøy. I Europa koster en kvote på et tonn utslipp ca 5 Euro. Hvis klimakvotene skal virke må prisen være mellom 40 og 80 dollar.

Verdenssystemet knaker i sammenføyningene. Det blir en skjerpet kamp om økonomisk og klimamessig rettferdighet. Da gjelder det å stå på rett side av barrikaden.

Publisert i Internasjonal solidaritet, klima | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »