Lars Egelands blogg

Økt barnetrygd best mot fattigdom

september 7, 2016 av larsegeland

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt. Bilde: Redd Barna

«Barn som lever i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen er et økende problem i Norge» skriver Karoline Aarvold, kommunestyrerepresentant for H i Tjøme i TB i dag. Norge har gode forutsetninger for å løse fattigdomsproblemet, skriver hun videre. Jeg kunne ikke være mer enig! Med politisk vilje kan forskjellene reduseres. Dessverre har H-FrP-regjeringa gått motsatt vei.

De aller rikeste har fått enorme skatteletter, mens vanlige folk har blitt sittende igjen med ingenting, eller til og med reduserte inntekter. Mange uføre forsørgere har tapt flere tusen kroner på at barnetillegget ble fjernet. Arbeidsløse er blitt fratatt feriepengene sine.

Hvis man ønsker å redusere antallet fattige familier med barn, så er det et tiltak som virker: Heving av barnetrygden! Barnetrygda har ikke blitt indeksregulert på 20 år. Det er en sosial treffsikker ordning selv om den er universell. Det betyr at alle barn får barnetrygd. En viktig del av å bekjempe barnefattigdom er at familiene får inntekter uten å bli sosialklienter. Det er den trygdeordninga som er billigst å administrere fordi den gis til alle. Derfor bør vi starte med å gjeninnføre søskentillegget, altså at satsene pr barn øker fra tredje barn. Dette vil hjelpe familier som nå er overrepresentert blant de fattige. Deretter bør satsene for barnetrygd indeksreguleres for alle.

Dette mener SV. Hva vil Høyre? Jo i deres forslag til nytt program foreslår man å fjerne barnetrygda som universell ytelse. Altså et viktig tiltak for å øke barnefattigdommen.

I sitt innlegg argumenterer Aarvold for at kommunene må bruke mer penger på fattige barn. Det er jeg også enig i. Det krever en politisk vilje til omfordeling. For å kunne omfordele må du ha økonomiske midler. I Tønsberg bystyre har SV flere år på rad foreslått innføring av eiendomsskatt for de med de største eiendommene. Pengene bruker vi på å redusere kommunale avgifter, SFO- og barnehagebetaling. Dermed ville de med middels og lave inntekter tjene på eiendomsskatten.

Økte forskjeller strider mot vår rettferdighetssans. Fattigdom blant barn er det mest opprørende. De kan jo ikke noe for det selv. Fattige barn har færre livsmuligheter og opplever å bli ekskludert. De har færre sjanser til å kunne utnytte sine muligheter enn andre barn. Stor barnefattigdom er dermed også en trussel mot fremtidas velferdssamfunn fordi de ikke får realisert sine talenter. Dermed risikerer vi at fattigdommen går i arv. Derfor må kamp mot fattigdom og økte forskjeller være en politisk hovedsak. Hvis Aarvold er enig med meg, har hun valgt feil parti.

Publisert i barnefattigdom, SV | Leave a Comment »

Naturistcampingplasser i Istria, Kroatia

september 6, 2016 av larsegeland

naturist-beaches-big

Med økte reisemuligheter på 1950 og 60-tallet fikk flere naturister lyst til å reise til steder der man kunne være sikker på sol og varme. I Frankrike fantes Ile du Levant som var etablert allerede i mellomkrigstida – en liten øy der alle var nakne. Og det var Cap d’Agde som ble etablert etter annen verdenskrig. Grunneierne oppdaget at det var mer penger i tilreisende naturister enn i å dyrke vin på den skrale jorda. Rudolf Halbig fra München hadde vært soldat i Jugoslavia under krigen. Han startet selskapet Miramare Reisen som så mot Istria og Jugoslavia. Ved den lille byen Vrsar lå øya Koversada som var som skapt for naturisme: man ønsket ikke luksus, men nærhet til natur. En egen liten øy passet godt.

Slik ble Koversada startet i 1961. Det ble raskt en stor suksess og førte til etablering av en hel rekke store naturist-campinganlegg på rad og rekke langs Istria-kysten. De fleste eksisterer fortsatt: Syd for Koversada – på den andre siden av inngangen til Limski Canal, ligger Valalta. 3-4 km nord for Koversada ligger Funtana. Noen kilometer enda lenger nord, ved Porec ligger Camping Ulika og Camping Solaris. På øyene i Kvarner-bukte sør for Istria ligger det også flotte naturistcampinger.

For de som ikke vil kjøre de 2000 km fra Norge, så er Istria tilgjengelig med fly til Pula. Vet man hvilken camping man skal til er ikke avstandene større enn at det går med drosje. Det østeriske firmet Gebetsroither tilbyr leie av campingvogner og/eller mobilhomes på flere av campingplassene i tillegg til at mange tilbyr leiligheter. For de som tenker at her har de funnet sitt paradis, koster det ca 160 Euro for at campingvogna blir hentet, vinterlagret og levert igjen neste sommer.

Det kan ofte være tilfeldig hvilke campingplasser folk velger. Alle er de paradiser: Det er sol og varme så man slipper å tenke på klær. Men her er likevel en beskrivelse av de campingplassene som jeg har besøkt. Beskrivelsen er preget av mine erfaringer, men jeg prøver å være saklig.

Koversada

Koversada med øya som gir navn til campingplassen. Der er det bare tillatt med telt. Ingen privatbiler, bagasjen blir kjørt over broa. På land er det plasser til campingvogner og bolier samt leiligheter

Koversada har 5 km kystlinje og plass til over 5000 gjester. Plassen ligger bare 1,5 km fra byen Vrsar der det er en masse restauranter. Det er bra, for tilbudet på plassen er ganske enkelt. Koversada gjennomgikk en fornyelse for ca 10 år siden. De mest attraktive plassene hadde fått preg av kolonihage, det vil si at det var faste plasser med blomsterbed og gjerder. De som ikke hadde fast plass ble henvist til mindre attraktive steder vekk fra sjøen. Så bestemte eierne at alle faste plasser ved og i nærheten av sjøen skulle rives. Det førte til en ny vitalitet. Sjøl om det er slik at de mest attraktive plassene i første rekke mot Adriaterhavet må bestilles et par år på forhånd i høysesongen, opplevde vi som kommer med bobil, at vi alltid har fått plass ved sjøen eller nær sjøen. Vi benytter oss av «luker» mellom reserveringene som kan være fra 3-4 dager til en uke. Etter en uke har vi alltid opplevd at en annen plass blir ledig rett i nærheten.

De siste ti årene har det ikke skjedd noen utvikling på Koversada. Plassen framstår som litt slitt. Men det viktigste er at personalet framstår som lite publikumsvennlige. Et eksempel er vår venn Kristian som hadde mistet nøkkelen til safe’n i resepsjonen. Det sa han fra om, og betjeningen ville åpne bankboksen med makt. Problemet var at de hadde registrert at Kristian hadde en annen bankboks, enn hva han mente. Til protester fra Kristian åpnet de feil boks. Noen naboer av oss fant nøkkelen som Kristian hadde mistet på veien til oss. Men Kristian måtte betale for åpningen av feil boks..

Koversada har leiligheter som er meget nedslitt, og villaer som sannsynligvis er bedre. Nytt i år var det «glamping»-tilbud på den opprinnelige Koversada-øya, dvs luksus-telt. Det så fristende ut.

Koversada er fortsatt en hyggelig campingplass. Men selskapet som driver campingplassen kan ikke regne med at gjestene kommer år etter år om de ikke gjør noe for å forbedre servicen.

Solaris

naturist-solaris-residence

Solnedgang ved stranda på Solaris. Sola går ned i havet, vakkert!

Solaris har en grunnflate på 49 HA og har campingplass til 4398 personer i tillegg til leiligheter.

Solaris var vårt førstevalg i mange år. Der kunne man fritt velge plass som ikke var parsellert. Etter hvert ble det flere og flere faste plasser. Vi som ikke hadde fast plass ble henvist til campingens utkanter. Når vi hørte at Koversada hadde fjernet de faste plassene, flyttet vi dit. I år dro vi tilbake til Solaris. Nå hadde de også fjernet de faste plassene. Hele anlegget hadde gjennomgått en oprusting med bl.a. elegante, opppussa vaskerom. Det var kildesorteringsstativer overalt, og søppelbøtter langs strendene – noe som manglet på Koversada. Men viktigst: Her var det en annen serviceinnstilling. Damene i resepsjonen smilte i stedet for å stirre i skjermen og late som om det å få lov å campe der var et uoverstigelig problem. Vi sa at vi bare skulle være noen få dager. Har dere en plass ved sjøen? Et lite øyeblikk, svarte damen og ga oss en liste over ledige plasser. På Koversada måtte vi leite opp plassene sjøl, sykle til resepsjonen og spørre hvor lenge de var ledige.

På Solaris kan man velge plasser langs vannet som er dyrest. De er utstyrt med utepeis og fast parasoll. De fleste andre plassene er parsellert, men det er også områder der man i skogen kan velge sin egen ganske usjenerte plass.

Ulempen med Solaris er at det ikke er noen by i umiddelbar nærhet, men det er det en populær fiskerestaurant i fiskerihavna som er i gangavstand. Nærmeste større by er Porec som er 10 km unna, men det går regelmessig shuttle-buss.

Camping Ulika

På den andre siden av bukta for Solaris ligger halvøya med Campingplassen Ulika.med 2,5 km kystlinje er det her plass for 3000 gjester.

Funtana

funtana

Forseggjorte plasser langs vannet på Funtana. Det finnes også mer naturlige strender.

Naturist Camping Istria ligger i den lille byen Funtana mellom Vrsar og Porec. Campingplassen er på en halvøy på 37 ha med plass for 3000 personer. Kort vei til landsbyen Funtana med flere restauranter. Funtana eies av samme firma som Solaris, og også her er det et høyt nivå på serviceen. Ikke minst var det en populær restaurant på plassen som i høyeste grad kunne konkurrere både på mat, service og pris. Her opplevde vi å bli oppsøkt av personale fra plassen som ville ha oss til å fylle ut et spørreskjema om forbedringer og hvor fornøyde vi var med ulike tjenester.

Det er strand rundt hele halvøya, så her kan man velge – om det er plass – om man vil ha morgensol eller kveldssol. Det er ikke sandstrender på Istria, heller ikke svaberg slik vi er vant med. I stedet er det ofte mange steder spisse steiner og vanskelig å komme i vannet. På Funtana var det tilrettelagt med støpte brygger som man kunne sole seg på, i tillegg til steder der det var tilrettelagt for lett å komme i vannet. Også her vurderte vi at Koversada hadde noe å lære.

Valalta

Valalta er det største naturistanlegget på Istria. Det har en kystlinje på 5 km og plass til 7000 gjester. Noen vil si at det er et flottere anlegg, andre vil si at det er mer jålete. Her er det liggestoler og parasoller på stranda, strandbarer og flere boblebad og svømmebasseng. Langs vannet er det mye faste plasser. For oss som har hund med oss, er Valalta ikke noe alternativ. De tillater ikke hunder.

Campingplassen som også har et stort leilighetsanlegg ligger 7 km fra den hyggelige byen Rovinj. Litt langt å gå eller sykle om kvelden for noen, men det finnes også shuttle-buss.

fkk-valalta-rovinj

På Valalta er det også en kunstig sandstrand

Medulin

Medulin er en liten by like ved Pula. Der finnes Camping Arena Kazela der en del av campingplassen er forbeholdt naturister.

Camping på øyene

I Kvarner-bukta ligger øyene Rab, KrK, Cres og Losinj. Om det skulle bli litt skyet eller dårlig vær på fastlandet, så er det ofte bedre på øyene. Her startet egentlig middelhavsturismen på øya Mali Losinj der østerrikerne kom om vinteren for å nyte den sunne sjølufta. Hele Istria tilhørte i sin tid Østerrike-Ungarn. I riktig gammel tid tilhørte det Venezia, som blant annet sørget for en økologisk katastrofe på øyene ved at trærne ble hugget for å brukes til skipstømmer. Ennå er øyene nærmest treløse med mye stein og karrig jord.

Øya Krk (uttales Kirk) er tilgjengelig via en bro fra fastlandet rett sør for Riejka. Ytterst på Krk ligger Campingplassen Bunculuka, eller Baska som den også kalles etter landsbyen rett ved. Området er på 20 ha og kan ta 1000 gjester. Den opprinnelige campingplassen er ved en bukt med strand med små rullesteiner. Etter hvert har campingplassen vokst opp over åsen. Det betyr at man kan risikere å få en plass med fin utsikt, men med stor stigning hjem på vei fra stranda.

buncu-luka

Stranda på Bunculuka

For å komme til Cres må man ta en kort fergetur, enten fra fastlandet, eller fra Krk. Nesten helt i sør tar man en sidevei ut til Punta Criza der Camping Baldarin ligger. Campingen som ble etablert av jugoslavene i 1966, råder over et 20 ha med oliven og furutrær. De fleste plassene er parsellert, men det finnes også mange naturplasser, særlig for de som har telt. Tyskere og nederlendere har tradisjonelt dominert på de store campingplassene på fastlandet. Sjøl om det også der er blitt flere slovenere og kroaterer, er det enda større mangfold på Camping Baldarin. Det kan ha med å gjøre at det er en litt enklere og billigere campingplass. Nydelig natur. Med kano eller kajakk kan man få fine padleturer.

baldarin

Campingplassen ligger veldig for seg sjøl, men det er en par restauranter rett ved inngangen og en liten landsby der man kan få helstekt pattegris, et par-tre kilometer vekk.

I gangavstand fra byen Cres ligger Camping Kovacine som har et tilbud til både naturister og tekstil. Campingplassene ligger i terrasser som ser ut over sjøen. Det litt pussige er at langs naturiststranda går det en mye trafikkert gangvei der folk går fra andre hotellanlegg for å komme inn til byen. Byen Cres er ellers verdt et besøk.

Været

I år var vi flere uker i Kroatia. Vi fikk et par regnskurer om natta, og kanskje en dag med litt gråvær. Ellers kunne du være sikker på sol og varme når vi sto opp om morgenen. Det er paradisisk å kunne stå opp naken, sette over kaffevannet og i mellomtida ta et morgenbad i vann med temperatur 26-28 grader.

170-camp-istra-naturism

Sykkel kan være fint å ha med!

Publisert i kropp, nakenferie, Naturisme, Naturlig nakenhet, reisebrev | Leave a Comment »

Regjeringa motarbeider klimaet – styrer mot 4 grader

september 2, 2016 av larsegeland

erna og siv

Mandag 29.8 annonserte Erna Solberg og oljeminister Tord Lien at de vil åpne 24. konsesjonsrunde. Det betyr at de inviterer oljeselskapene til å ønske seg nye områder for oljeboring. Tidligere har både Solberg og Lien tatt til orde for at tida nå også er inne for å åpne oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dermed har regjeringa gitt klarsignal for en politikk som vil hindre omstillingen fra oljeavhengighet til grønn produksjon. De områdene det er snakk om vil produsere olje og CO2-utslipp i årtier etter at Norge skal være CO-nøytralt.

Klimastiftelsen Cicero sier i en pressemelding at regjeringas oljepolitikk ikke henger sammen med klimapolitikken. I klimapolitikken har Norge sluttet seg til Paris-avtalen som forutsetter klimakutt for å redusere temperaturøkningen til 1,5-2 grader. Regjeringas oljepolitikk styrer mot en temperaturøkning på 3-4 grader. Forskjellen er ikke ubetydelig: Allerede 2 graders temperaturøkning vil gi oss store utfordringer, ved 3-4 grader har vi ikke lenger noen kontroll. Store deler av kloden vil da bli ubeboelig.

Oljebransjen peker på at norsk olje og gassindustri har svært lave utslipp pr produsert enhet. Men det er først og fremst ved forbrenning av utslippene kommer. Men også utslippene fra norsk oljeproduksjon har ikke gått ned de seinere årene, til tross for at produksjonen er redusert. Det skyldes at mange norske felt er gamle og det kreves mer energi å utvinne olja.

Skal vi ha mulighet til å nå målet om å redusere oppvarminga til 2 grader, må tre fjerdedeler av kjente fossile ressurser bli liggende i bakken. Da er det i hvert fall ikke noen grunn til å åpne nye felt! Dagens skatteregime for oljebransjen gjør det også til en risikosport for norske skatteytere. Vi har høy beskatning av inntektene på olje, samtidig som skatteyterne betaler storparten av investeringsutgiftene og utgiftene til f eks leting. Nylig ble oljeplattformnen Yme slept vekk fra norsk sokkel. Plattformen ble vraket uten noen gang å ha produsert en eneste tønne olje. Det kostet norske skatteytere omtrent det samme som samlede årsinntekter fra all formueskatt i Norge!

Videre investeringer i nye felter er et økonomisk sjansespill. Hvis verden klarer å begrense temperaturstigninga, vil etterspørselen etter olje være så lav at det ikke er penger å tjene på disse nye feltene. Hvis verden blir reddet, er altså oljeinvesteringene bortkastet. Regjeringas oljepolitikk er en spekulasjon i at vi ikke klarer å nå klimamålene.

Derfor er det så viktig at denne regjeringa blir byttet ut ved neste stortingsvalg. Men vi trenger ikke bare en ny regjering, vi trenger en ny politikk. Det er det ikke gitt at vi får med AP. Derfor er det viktig at SV blir så stort at vi kan presse AP til å si nei til nye konsesjonsrunder og si nei til å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring!

Publisert i SV | Leave a Comment »

Nå kommer resultatet av jernbanesatsinga!

august 25, 2016 av larsegeland

holm_525 Gode nyheter: Fra desember kommer det nye rushtidsavganger på Vestfoldbanen med reisetid 1 time fra Tønsberg til Oslo! Det er et konkret resultat av bygginga av det nye dobbeltsporet Holm-Nykirke som åpner i november i år.

Det er Tønsbergs Blad som lar Høyres Kårstein Eidem fortelle den gode nyheten: Julegave fra Kårstein, er overskriften. Vi som er voksne vet jo at julenissen bare er en budbringer, det er ikke egentlig han som har kjøpt julegavene. Så også her: Etter årtier med borgerlige og AP-regjeringer, startet den rød-grønne regjeringa snuoperasjonen med satsing på jernbanen. Det satt langt inne: Vi måtte kjempe hardt for igangsetting av bygging av dobbeltsporet Barkåker-Nykirke. Når det var igangsatt var det enklere å få regjeringa med på dobbeltsporet Holm Nykirke som blant annet innebærer en fantastisk ny jernbanestasjon inne i fjellet i Holmestrand. Byggestart var i 2010. I 2012 ga den rød-grønne regjeringa startsignal for igangsetting av nytt dobbeltspor Farriseidet- Porsgrunn. Denne 22,5 km lange traseen vil være ferdig i 2018 og vil innebære dramatisk kortere reisetid fra Skien.

Det som nå står igjen er traseen Nykirke-Barkåker. Her har man kommet langt i planlegginga. Trase er i realiteten valgt. Den blå-blå-regjeringa har lagt nye føringer for jernbanesatsinga der de legger mer vekt på pris og hastighet. Det innebærer at det ikke blir noen jernbane til Bakkenteigen. Det vil koste en milliard mer, men det er småpenger i forhold til at veldig mange flere mennesker ville fått et jernbanetilbud. Vi bygger jo jernbane for at folk skal reise med den!

Hva regjeringas nye føringer vil bety for den siste traseen Tønsberg-Larvik, vet vi ikke. Det kan bety at Stokke mister sin jernbanestasjon. Etter min mening er det viktig at jernbanen stopper i sentrum av byene – og her er Stokke med sin sentrumsutbygging snart å regne som en liten by.

Den blå-blå regjeringa har fulgt opp den rød-grønne jernbanesatsinga, men ikke igangsatt egne nye prosjekter. Tvert i mot er det nå kommet et forslag til Nasjonal Transportplan der ferdigstilling av dobbeltspor til Skien er foreslått skjøvet ut i det blå. Her er det viktig at hele Vestfoldsamfunnet presser på og ikke godtar noe annet enn fullt dobbeltspor innen 2030.

Foto: Jernbaneverket

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Norge støtter ikke forbud mot atomvåpen fra 2017 – men det bør SV gjøre

august 22, 2016 av larsegeland

Et flertall med 107 land gikk fredag kveld sammen om å anbefale at FN inviterer til forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i 2017. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen.

Det var i Genève under kveldens siste møte i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning at enigheten i form av en sluttrapport fant sted..

I april ba Stortinget regjeringa om å jobbe for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Regjeringen fikk «marsjordre» fra Stortinget om å delta konstruktivt, derfor er det skuffende – om ikke overraskende – at Norge ikke støtter flertallet av land som vil ha forbud. De 23 landene består av NATO-land og atomvåpenstater som ønsker status quo.

Alle norske partier sier at de er for et forbud mot atomvåpen. Det må bare ikke skje for raskt, og det må skje i samarbeid med atom-maktene. Dette har vært strategien i flere årtier, og har ikke ført til nedrustning. Nå er tålmodigheten slutt.

Hvis mange nok land slutter opp om en traktat om forbud mot atomvåpen, vil den bli folkerettslig bindende. Det var på denne måten vi har fått forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen, og traktaten mot miner. Atommaktene kan likevel la være å følge opp forbudet, men et folkerettslig forbud vil øke presset på dem. Dette er viktig, ikke minst fordi det nå er kommet nyheter om utvikling av nye atomvåpentyper og forlengelse av kjernevåpenprogrammene hos verdens ni atomvåpenstater.

I forslaget til nytt Arbeidsprogram for SV står det at SV vil arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Dette mener jeg ikke er bra nok. Erfaringa viser at nesten alle partier kan tilslutte seg en slik formulering. Det ser vi tydelig nå når Norge ikke vil støtte resolusjonen fra FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning. Daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord, og jeg har derfor i dag sendt et nytt forslag til SV der vi skriver at SV må arbeide for aktiv støtte til et snarlig folkerettslig forbud mot atomvåpen. I tillegg må det forbys å bruke utarmet uran i ordinære våpen. Vi vil også at SV skal programfeste at NATO må avvikle sine atomvåpen og endre sin strategi slik at man går bort fra en mulig førstebruk av atomvåpen, altså at man vil angripe et annet land med atomvåpen uten at man selv er angrepet med slike våpen.

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

Hvorfor jeg stiller til valg som førstekandidat for SV i Vestfold

august 17, 2016 av larsegeland

lars3 Vestfold SV setter i gang et pionerprosjekt. Som det første fylkeslaget i noe parti skal vi ha en uravstemning blant medlemmene om hvem som skal være førstekandidat til Stortingsvalget. 7 personer ble foreslått av lokallagene. Nominasjonskomiteen har gjennomført grundige intervjuer og har endt opp med at tre kandidater som det skal stemmes over. Alle som har vært medlem i Vestfold SV i 24 timer, kan stemme.

De tre kandidatene er Grete Wold fra Holmestrand, Elin Dahling som bor i Larvik – og meg. Hvorfor stiller jeg til valg?

Valget i 2017 blir viktig. Sjøl om SV i flere år har ligget lavt på meningsmålingene, er det tegn som tyder på at vi er på vei oppover. Ikke minst på grunn av at partiet har fått fornya selvtillit etter 8 år i regjering der kompromissene rådet og der det var vanskelig å få fortalt hvordan regjeringas politikk ville sett ut uten SV. Erfaringene fra regjeringstida viser oss at vi kan oppleve at vi etter valget får et nytt flertall og en ny statsminister, men ikke en ny politikk. Det er nemlig SV som er det ekte venstresidepartiet i Norge.

Klima og miljø. Norge har skrevet under Parisavtalen. Mens CO2-utslippene med nåværende regjering stiger, tror noen at det holder å snakke om CO-kutt. Nei, Parisavtalen betyr at vi må snakke om CO-fjerning. At Vestfold bør bli fossilfritt innen en tyveårsperiode. At alle bilene er utslippsfrie, at flere kjører utslippsfri kollektivtrafikk. At industrien er omstilt til utslippsfri produksjon. Det er mulig, den viktigste trusselen mot Norges framtidige velstand og mot miljøet, er at vi ikke klarer å komme oss ut av olje-bobla. At det fortsatt er noen som tror at vi i framtida kan leve av olje og gass. Det er et sjansespill når FrP, Høyre og AP, vil sette i gang storstilt oljeutbygging i Barentshavet og i Lofoten og Vesterålen der over 70% av investeringene betales av felleskassa slik det er med nåværende oljeskattregime. Jeg håper at jeg gjennom mange års innsats for miljø og klima, kan bidra til å trekke stemmer fra Vestfold-velgere som innser at vi må slute og prate og begynne å handle.

Rettferdig fordeling. Ulikhetene i Norge øker. De styrkes av et skatteforlik som gir mest til de rike og som betales av de som har minst. SV bør stille krav om en ny og mer rettferdig skattepolitikk som betingelse for å bidra til en ny regjering. Dagens regjering har gitt skatteletter til de rikeste gjennom lettelser i formueskatten og fjerningen av arveavgiften. Arbeidslinja er erstatta av arve-linja. Du må stå tidlig opp om morgenen for å arve! Det handler ikke om vanlige folks arv, men de aller rikeste. Skal det være en regjering med ny politikk, må skattepolitikken endres slik at de med minst får mest.

Som vararepresentant til Inga Marte gjennom 12 år, og ikke minst som fast representant i hennes regjeringstida, har jeg fått noe erfaring fra Stortinget som kan komme godt med når det ser ut til at det blir stor utskiftning i SVs stortingsgruppe. Kanskje den viktigste erfaringen er at jeg har lang erfaring fra kommunepolitikken. Det sitter alt for mange på Stortinget som ikke har peiling på hva som foregår ute i kommunene. Jeg tror også at noen års arbeidserfaring kan komme godt med.

Men jeg ønsker ikke å bli valgt «på ansiennitet». Jeg ønsker å bli valgt fordi jeg har stor arbeidskapasitet, brenner for SV og våre muligheter – og at jeg tror jeg kan være en som kan bidra til et godt valg for SV – sammen med et godt team av andre SVere i Vestfold.

Jeg vet godt at det er dristig å stille opp mot to kvinner i SV. På den annen side har jo SV i Vestfold oppfylt sin kvinneandel for stortingsrepresentanter – 4 år med Inger Dag Steen og 12 år med Inga Marte Thorkildsen. Jeg er forberedt på at jeg kan tape nominasjonen, og det vil jeg ikke gråte over. Det er verre om vi ikke skulle få et mandat. Da er det lov å bli deprimert et par dager. Derfor vil jeg uansett nominasjon være med å bidra til et godt valg for SV.

Biografi:

Alder 58 år.

Oppvokst på Nøtterøy med unntak av tre barneår i Alta. Flytta til Tønsberg som 18-åring.

Sivilstand gift, to barn.

Etter gymnas på Nøtterøy, jobbet jeg noen år på Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg og på Eriksbergverftet i Gøteborg. Etter militærtjeneste på russergrensa i Kirkenes begynte jeg på Eik Lærerskole og tok norsk grunnfag. Deretter vikarierte jeg som daglig leder på Rosenkrantz Bokkafe. Dette inspirerte til å ta utdanning som bibliotekar, og ikke minst til å dra i gang Munken Bokkafe i Tønsberg, som jeg var leder av i flere år. Jeg ble også leder av bokkafe-kjeden Bokkafeer i Norge som forsynte et tyvetallsbutikker med bøker. Etter noen år som vikar som barnebibliotekar i Tønsberg, sosialbibliotekar i Sandefjord og folkebiblioteksjef i Sande, fikk jeg fast jobb på Tønsberg Maritime Høgskole. I mellomtida hadde vi tatt til oss to fosterbarn som vi seinere adopterte. Det innebar at jeg var hjemmeværende husfar en tid, for deretter å arbeide i redusert stilling.

Den maritime høgskolen slo seg sammen med Horten ingeniørskole, som deretter slo seg sammen med Eik Lærerhøgskole og Sykepleierhøgskolen. Jeg fulgte med på lasset og ble bibliotekleder ved høgskolen. I 2003 begynte som avdelingsdirektør i ABM-utvikling, statens direktorat for arkiv, bibliotek og museum. Der var jeg inntil jeg flyttet over til Høgskolen i Oslo og Akershus og lederjobben for Læringssenter og bibliotek der.

Politiske verv: Jeg ble valgt inn i Tønsberg Bystyre som 21-åring og har vært bystyremedlem siden, med diverse verv i kommunale utvalg: Skolestyremedlem, medlem av teknisk utvalg, kulturstyret og i flere perioder i Tønsberg Formannskap som gruppeleder for SV. Ved valget sist ønsket jeg å trekke meg, men ble kumulert opp til 1. vararepresentant. Er nå leder i kommunens kontrollutvalg.

Har sittet i fylkesstyret for Vestfold SV i mange år, men gikk av på årsmøtet i 2014. Hadde da vært leder og landsstyremedlem i flere år. Har vært medlem i SV fra starten av dvs fra 1972. Var ansatt som valgsekretær i SV i 1977 og var førstekandidat i 1981 som ungdomskandidat.

Ble valgt inn som vararepresentant for Inga Marte Thorkildsen til Stortinget i 2001. Har møtt i ulike komiteer i kortere perioder, mens den siste perioden fram til valget i 2013 var jeg først inne på Stortinget under Inga Martes mammaperm, deretter som fast medlem i hennes tid som statsråd. Har dermed erfaring fra Finanskomiteen der jeg hadde stor nytte av erfaringa fra kommunepolitikken, og deretter i Miljø- og Energikomiteen.

Jeg har vært særlig opptatt av miljøpolitikk. Tok bl.a. initiativ en rapport fra Tønsberg SV om Økobyen Tønsberg på 1980-tallet som endte med at Tønsberg ble den første kommunen i Norge som innførte full kildesortering av avfallet. Engasjement når det gjelder jernbane- og vegløsning i Tønsberg-distriktet følger av miljø-engasjementet.

Er nå nestleder i Norsk Bibliotekforening som er en interesseforening for norske fag- og folkebibliotek samt bibliotekinteresserte enkeltpersoner. Det gir meg en bred kontaktflate også utenfor SV i kulturmiljøer.

Var med å laget utkast til SVs nye kulturprogram i fjor.

Jeg er også medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen og har engasjert meg mye i freds- og nedrustningsarbeid bl.a. gjennom nasjonal markering av 30-årsdagen for atomulykken i Tsjernobyl.

Jeg er også medlem i Norges Naturistforbund og er opptatt av at det er godt for folkehelsa om vi kunne få et mer naturlig forhold til nakenhet. Jeg skriver jevnlige artikler i naturistforbundets medlemsblad, samt på bloggen min.

På bloggen min vil du finne 500 artikler som jeg har skrevet de siste åra om lokalpolitikk, nasjonal politikk, kroppspolitikk og kunnskaps og kulturpolitikk: Se https://larsegeland.com/

Publisert i stortinget, SV, vestfold | Leave a Comment »

Et forsvar for badevakta i Kumla

juli 30, 2016 av larsegeland

bikini

VG har tidligere skrevet om bikini på småbarn. Her er en unge med bikini fra Lindex. Her om dagen kunne Dagbladet fortelle nyheten om badevakta i Kumla som ba en mor sørge for at hennes 5 år gamle datter hadde på seg en bikini-overdel. Mange har reagert, og synes det var et overgrep fra badavakta. Alle vet jo at barn i 5-årsalderen ikke har bryster som er annerledes enn guttenes. Badevaktas opptreden vitner om et kroppspress på små barn, som gjør dem ufrie. Bikinioverdeler til barn i denne alderen er jo et av de mest meningsløse plaggene man kan tenke seg. La dem få være barn, tenker vi. Det er et ledd i å frarøve små barn barndommen – og føyer seg inn i en utvikling der småjentene ikke bare skal se ut som små voksne, men som tilgjorte jålete kvinner. Det er også interessant å tenke over at det det faktisk ikke er så mange år siden at det var helt naturlig at barna lekte og badet helt uten klær.

Kumla-badets sjef var raskt ute og sa at badevakta hadde «overtolket» reglementet. Det er foreldrene selv som skal få bestemme om småbarna skal ha på overdel. Så da sitter badevakta igjen som skurken. Når han har bedt moren om å ta på datteren overdel, er det sannsynligvis et uttrykk for at slik går nesten alle de andre barna kledt. Sånn sett var det helt unødvendig å gripe inn fra badevaktas side. Presset fra de påkledte – presset om å være lik alle andre, hadde trolig raskt ført til at 5-åringen hadde mast på at mora skulle kjøpe bikinioverdel også til henne.

I stedet for å reagere på badevakta som ga uttrykk for det som tydeligvis er praksis, burde vi diskutere om vi ønsker den økte sexfikseringa på små barns kropper. Burde Kumla-badet og andre badesteder ha en politikk på å motarbeide kroppspresset. Jeg har ikke noen tro på noe forbud. Men i stedet for at badevakta skulle passe på at barna har på overdel, burde kanskje badevaktene kunne informere foreldrene om at av hensyn til barna så vil vi helst ikke at de skal ha på bikinioverdeler før de er 10 år gamle? All ære til mora til 5-åringen i Kumla, men jeg tror mange foreldre synes det er vanskelig å motstå det kommersielle kroppspresset rettet mot småbarna.

Dette innlegget er skrevet i skyggen på en naturiststrand i Kroatia, der det er fullt av lykkelige barn og unge som bader og koser seg sammen med foreldrene, helt uten klær. Det er en praksis som gir et naturlig forhold til kropp, og som burde innlemmes i Folkehelsas anbefalinger på lik linje med mosjon, ikke-røyk og lavt sukkerforbruk.

(innlegget ble skrevet til Dagbladet som ikke ville ha det)

Publisert i Naturlig nakenhet | 1 Comment »

Byfornying: Folkelig initiativ trengs for å stagge Høyre

juli 27, 2016 av larsegeland

anders madsensgate

Eksempel på hva Høyre mener er god byfornying i historiske Tønsberg

Det er blitt revet mye i Tønsberg. Mye av det kan vi angre på i dag. Heldigvis er noe blitt bevart, det er det ingen som angrer på. Det er disse bevarte bygningene og delene av byen som vi synes gir Tønsberg sitt særpreg. Ordfører Petter Berg priser det folkelige initiativet for bevaring. Det har vært nødvendig, for Høyre har alltid vært på parti med den som har villet rive.

Høyre har representert utbyggernes interesser. De har representert næringslivsinteresser som ikke synes det er økonomisk med små enkle hus, men som mener framtida ligger i effektive bygg med mange etasjer. Arbeiderpartiets folk har ikke sett romantikken i fattigdommen, men har ønsket en byfornying som sørget for at utedoer ble erstatta med leiligheter med varme i badegulvet. Denne kombinasjonen av AP og H har ikke alltid vært like heldig for kulturminnevernet.

Men heldigvis har vi hatt ildsjeler og organisasjoner som har kjempet for bevaring. Og ikke minst: Heldigvis har disse aktivistene kunnet stole på partier som SV som i bystyret har talt kulturminnevernets sak. I Tønsbergs Blad nevnes Villa Møllebakken som en av de bygningene som skulle rives. Villa Møllebakken ble bevart fordi SV satt i formannskapet og kunne ta opp saken der kvelden før bygningen skulle jevnes med jorden.

I Fjerdingen ønsket både AP og H på 1970-tallet å bygge en ny bydel som skulle inneholde et enormt parkeringshus, med boliger på toppen. I mange år kjempet beboerne mot riving. Når turister nå blir tatt med på guidede turer gjennom Fjerdingen er det ikke for å beundre det som ble bygd etter at deler av bydelen ble revet. Høyrepolitikerne så ingen arkitektonisk verdi i bygningene som raskt var blitt oppbygd etter brannen i 1881. De støttet planene til Oslo-firmaet som hadde stor tro på økonomisk gevinst på sanering av Fjerdingen. Arbeiderpartiet hadde politikere som var vokst opp i bydelens trange, utette leiligheter med utedo. De ønsket moderne leiligheter med både varmt og kaldt vann innlagt. Dette er bakgrunnen for uttalelser fra Kolbjørn Hogsnes, den tidligere AP-ordføreren som Tønsbergs Blad refererer: Det minner om fattigdom, riv hele dritten!

I forbindelse med byggingen av Quality Hotell Oseberg kjempet SV mot Høyre om bevaring av de to bygningene som i dag er en integrert del av hotellet. Vi vant, i god allianse med Fortidsminneforeningen. SV sloss for bevaring av bygningene på Brygga, og ville ha små butikker og verksteder inn der i stedet for bare skjenkesteder. Også når det gjaldt Søsterhjemmet, ønsket Høyre først riving. I Anders Madsensgate, hvor det nå skal bygges boliger, ønsket Høyre en storstilt utbygging som totalt ville overskygge de fredete nabobygningene . SV og AP kjempet imot. Heldigvis løste dette seg ved at Frikirken tok til fornuft og droppet sin deltakelse i utbyggingen.

Konflikten om bevaring og fornying er ikke over. Gang på gang oppstår det konflikt omkring utnyttelsesgrad, utforming, farger og materialvalg der utbyggerne har en legitim interesse i å bygge størst mulig. Da er det viktig at politikerne ikke bare snakker med utbyggerne, men at de også representerer byens innbyggere som har meninger om hvordan byen deres skal være. Dette har SV prøvd å gjøre. I mange saker har vi lyktes i å lage så mye oppmerksomhet at Høyres representanter har blitt tvunget til å snu i sin iver etter å rive og bygge høyt. Det er disse prosjektene som Høyre nå trykker til sitt hjerte.

Mange av konfliktene omkring bysentrum vil i framtida dreie seg om biltrafikk. Økt privatbilbruk har vært den faktoren som har endret byen mest. Vi mener byen både blir sunnere og hyggeligere med mindre biler. Vi vil ha et aktivt sentrum og ikke et drive-in-kjøpesenter. Nå har Høyre – med AP på laget – sagt nei til å utrede en østlig forbindelse slik at det nå jobbes med å utrede en bro foran deler av sentrum og bevaringsverdige Nordbyen. Så Petter Berg har rett: Det vil trengs aktivister også i framtida for å stagge Høyre.

Publisert i Byutvikling, Kulturminnevern, Tønsberg | Leave a Comment »

Tøffe bibliotekarer i Timbuktu reddet kulturskatt

juni 21, 2016 av larsegeland

Framveksten av radikal islam har vært en katastrofe for kulturvernet der islamistene har fått makta. Det så vi bl.a. i Afghanistan der Taliban ødela kjempebuddhaene i Bamiyan og ødela den historiske byen Mosul i Irak i 2014. Derfor er det godt å høre om de modige bibliotekarene i Timbuktu som har sikret uerstattelige gamle manuskripter fra å bli ødelagt av jihadistene i Mali.

Historien om de tøffe bibliotekarene bli fortalt av Joshua Hammer i boka «The Bad-Ass Librarians of Timbuktu: And their Race to Save the Worl’s Most Precious Manuscripts»

Historien begynner i 2012, da bibliotekaren Abdel Kader Hadaira kom tilbake til Timbuktu fra en reise. Han hadde i mange år reist rundt og samlet historiske manuskripter i Nord-Afrika og Mdit-Østen. Etter Gaddafis fall i Libya hadde jihadistene i regionen fått nye krefter. Den svake maliske hæren hadde kollapset og over 1000 bevæpnede islamske krigere fra Al Qaida in det islamske Maghreb hadde okkupert Timbuktu. Blant dem var Mokthar Belmokhtar som vi husker fra angrepet på Statoil-anlegget i Sør-Libya.

Timbuktu var en gammel universitetsby med et aktivt intellektuelt liv. Viktige karavene-ruter gikk gjennom byen. Nå vaiet svarte flagg vaiet fra bygningene. Hadaira fryktet at byens biblioteker som bl.a. oppbevarte over 200.000 sjeldne arabiske manuskripter, skulle bli plyndret. Ikke minst fryktet Haidaras for sin egen samling som vars oppbevart i Mamma Haidaras minne-bibliotek. Der var f eks en koran fra 1200-tallet skrevet på pergament laget av fiske-skinn med arabiske bokstaver i skinnende blått illustrert med dråper av gull. Samlingen inneholdt også mange sekulære bøker og manuskripter om astronomi, poesi, matematikk, okkulte vitenskaper og medisin. Mange av manuskriptene viser at islam var en tolerant religion, sier Haidari til Hammer. Det var også bøker om sex og samliv, bl.a. en bok som anbefalte at man stønnet profetens navn under orgasmen for å forsterke den. Slikt likte ikke jihadistene.

Bare få dager etter at jihadistene hadde okkupert Timbukta, lagde Haidara et møte med kolleger I Timbuktus Bibliotekforening. Vi må redde manuskriptene ut av husene og hjemme dem i privathus, mente Haidara. Sammen med frivillige kjøpte Haidara i hemelighet inn kasser av tre eller metall, lagde beholdere av gamle bensinfat og de organiserte en liten hær av bærere som i ly av nattemørket fikk manuskriptene fraktet på eselrygg til nye gjemmesteder.

Andre fase i redningsoperasjonen startet noen måneder seinere. Nå ble kassene med de gamle manuskriptene fraktet 600 km gjennom ørkenen. Transporten gikk på enkeltkjøretøy som var i stadig bevegelse hele veien til Bamako, Malis hovedstad i sør. Etter at den franske hæren gikk inn i Mali ble det for farlig å transportere bøkene på veiene som jihadistene kontrollerte. Løsningen ble å frakte bøkene på elever opp langs elva Niger i retning Bamako, for så å laste dem over i taxier. Operasjonen foregikk over flere måneder, rett under nesa til jihadistene.

I følge Joshua Hammers bok blir nå alle dokumentene lagret I Bamako. Her blir skadede dokumenter restaurert og et stort digitaliseringsprosjekt er startet. Haidara håper at bøkene og manuskriptene en gang kan komme tilbake til Tilbuktu, men nå er det viktigste at de er trygge for ettertida. Det har vært terrorangrep også i Bamako, men foreløpig regner Haidara ikke med at jihadistene vil kunne innta byen. Takk til de tøffe bibliotekarene i Timbukta, et godt eksempel for oss alle!

Publisert i Bibliotek | Leave a Comment »

Bibliotekets bidrag for økt studiekvalitet

juni 21, 2016 av larsegeland

Det finnes mange fine ord om bibliotek i tidligere meldinger: «Fag- og forskningsbibliotekene er grunnsteiner i kunnskapsformidlingen innenfor høgre utdanning» sto det i meldinga «Fra visjon til virke» fra 1990-91. Men vi bør også kunne svare på kritiske spørsmål: Hvis du som leder innenfor høyere utdanning har ti millioner ledig for å styrke studiekvaliteten, burde du da bruke det på bibliotek? Hva finnes av forskning på dette området?

Utviklingen av brukervennlige søkesystemer gjør at mange brukere er fornøyd med å finne informasjon uten å bruke bibliotekets ressurser eller bibliotekets personale. Har Google utkonkurrert biblioteket? Jeg har fått et slikt kritisk spørsmål, og har gått til de kvalitetssikrede forskningskilder for å undersøke. Denne artikkelen er bygd på kilder som jeg har fått tilgang til gjennom at biblioteket har kjøpt rettigheter. Kun en rapport fra The Association of College & Research Libraries (ACRL) er åpen tilgjengelig for alle. Jeg kunne finne mye av det ved å søke på Google Scholar, men også da ville jeg kun få tilgang fordi Google Scholar vet at jeg kommer fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Ved HiOA har vi hatt «smile-automater» som mange vil kjenne fra flyplasser. Her kan brukerne med et tastetrykk gi uttrykk for om de var fornøyd med dagens bibliotekbesøk. Tilfredsheten ligger på oppunder 95%. De som var misfornøyde var brukere ved stengetid, dvs brukere som ble bedt om å forlate biblioteket. Dette var tilbakemeldinger som gjør at vi har utvidet åpningstiden på fredager, og er i ferd med å innføre meråpent bibliotek.

Ved årets Studiebarometer kom biblioteket ved HiOA ut ørlite grann lavere enn gjennomsnittet for bibliotek i høyere utdanning. Det var interessant at det skyldes lave scoringer fra Sandvika-studentene som ikke har noe bibliotek. Ellers har vi tall som viser at ca 2/3 av studentene og de ansatte er aktive lånere i biblioteket. Gjennomsnittlig laster hver enkelt student/ansatt ned 26 ebøker og elektroniske artikler årlig. Hver dag har vi 3200 besøkende. Men bibliotekenes samfunnsnytte kan i lengden ikke måles gjennom populariteten blant brukerne. Det må finnes mer håndfaste resultater.

Hva er det vi vil måle? Hva vi ønsker å måle, vil til en viss grad være avhengig av den enkelte institusjons egne mål. Institusjonsledere vil være opptatt av karakterer, frafall, gjennomføringstid. I tillegg kommer det som heter inntakskvalitet, dvs nivået på studentene som søker seg til institusjonen. Det finnes undersøkelser fra USA som tyder på at et godt bibliotekstilbud er en viktig faktor for å gjøre et enkelt universitet mer attraktivt for søkere. Samtidig vil vi være interessert i hvor egnet studentene er for jobb etter ferdige studier, og hva slags karriere våre studenter får. Ferdigheter som å kunne tilegne seg informasjon, å kunne samarbeide er viktig i arbeidslivet. Bibliotekets betydning for at studentene har slike ferdigheter, kan være viktig.

Bak tall om karakterer og gjennomføring, ligger det at studentene må ha et sett akademiske ferdigheter slik som å kunne være kritiske, kunne tilegne seg informasjon og bruke den på en forsvarlig måte. Dette har vært en hovedoppgave for bibliotek i høyere utdanning. Det er en stadig pågående diskusjon om i hvilken grad karakterene egentlig måler studentenes læring. I hvilken grad kan man måle om biblioteket bidrar til deres læring? Her vil det ikke minst være store variasjoner mellom bibliotek, akkurat som det er store variasjoner mellom institusjoner og fag med hensyn til om undervisningen er studentaktiv, eller lærersentrert.

Det er altså nok av fallgruver hvis man vil bevise effektiviteten i bruk av bibliotek for at institusjonene skal oppnå sine mål. Det er ikke mangel på forskning. Fra 1960- og 70-tallet er det mange undersøkelser som viser en positiv sammenheng mellom studenters karakterer i forhold til om de har lånt bøker på biblioteket. Etter internett er dette ikke nok.

Målinger og evalueringer kan deles inn i 3 områder:

Bibliotekets bidrag til læring: Gjennomstrømming, karakterer, frafall, opplevelse av å lære og oppnå ferdigheter og akademiske verdier, samt bibliotekets bidrag til å gjøre lærernes undervisning bedre og mer oppdatert.
Bibliotekets bidrag til forskning: Økt produktivitet for forskerne gjennom rask tilgang til kunnskapskilder.
Bibliotekets bidrag til institusjonens omdømme: Som akademisk symbol for institusjonen som bidrar til bedret rekruttering av studenter og ansatte.

ACRL og verdi av bibliotek. Behovet for mer handfaste tall som begrunnelse for bibliotek, var bakgrunnen for at den amerikanske Association for College and Research Libraries i 2009 lanserte et prosjekt for å få utredet verden av fagbibliotekene (“value for academic libraries-initiative, Oakleaf 2011) Prosjektet resulterte i en omfattende rapport som ble publisert i 2010 (Oakleaf 2010).

Rapportens formål er å oppmuntre bibliotekledere til å ta i bruk målemetoder for å dokumentere bibliotekets verdi overfor beslutningstakere i høyere utdanning. Boka inneholder en oversikt over kvalitative og kvantitative litteratur, metoder og «best practice» inkludert en gjennomgang av gjennomførte undersøkelser.

Grunnbok om bibliotekmålinger. Joseph R. Matthew har gitt u ten rekke bøker om brukerundersøkelser I bibliotek. I boka «Library assessment in higher education» som kom i 2. utgave I 2015 – etter ACRLs rapport – gir han en bred oversikt over verktøy for å måle effect av bibliotekbruk, samt en gjennomgang av en del eksempler. Han påpeker at bibliotekene i sine evalueringer har vært alt for fokusert på tradisjonelle service-målinger mens han mener det er nødvendig å gå inn på å måle de effektene som institusjonen og samfunnet etterspør. (Matthews 2015)

Re-konseptualisering av bibliotek. Undersøkelser av verdien av bibliotek må ta utgangspunkt i studentene, forskerne og institusjonseierne. Bibliotekarene er ikke en viktig målgruppe. Verdimålinger henger sammen med en re-konseptualisering av biblioteket. Selv om man i høytidelige stunder sier at «biblioteket er institusjonens hjerte» mener mange at det egentlig er et litt for dyrt lager av bøker som brukes lite. Man ser på biblioteket som en infrastruktur- eller støtteorganisasjon. Bibliotekene har mislyktes i å forklare utenverdenen at det har endret karakter til en aktiv faglig virksomhet for læring og forskning.

Biblioteksbruk og karakterer. Ved University of Minnesota ble det gjennomført en undersøkelse blant 30.000 lavere grads studenter. Data ble samlet gjennom automatisk registrering av studenter som logget seg inn på bibliotekets databaser, lånte bøker og bestilte fjernlån eller brukte bibliotekets PCer. I tillegg bygde man opp lister over deltakere på workshop’er, informasjonskompetanse-kurs undervisning integrert i fagene og løpende veiledning. Blant første års studenter fant de at 71,3 % hadde brukt en eller flere bibliotekstjenester. Bibliotekbrukerne ble sammenlignet med ikke-brukerne og det ble justert for en rekke demografiske karakteristika som kjønn, etnisitet, internasjonal status, hvorvidt studentene hadde fått stipend, om de var første-generasjon med akademisk utdanning eller hadde status som krigsveteraner. Deres konklusjon er:

«This study provides evidence for the importance of libraries in first-year students’ academic achievement and retention: first-year students who used libraries in their first semester had higher grade point averages and retention when controlling for additional factors.» (Soria, 2014)

Undersøkelsen viste at av de som hadde brukt biblioteket minst en gang var det en drop-out på 2,9%, mens den var 4,3 for studenter som ikke brukte biblioteket. Det var 1,54 ganger mer sannsynligheten at førsteårsstudenter skulle møte opp til tredje semester, hvis de hadde brukt biblioteket første år. (Matthew, 2015)

Wollongong University, Hope College og Stamford University har gjort undersøkelser av sammenhengen mellom bruk av bibliotekets databaser og karakterer og fant en positiv sammenheng. (Matthews, 2015)

En undersøkelse fra University of Maryland (Mallincrodt 2009) undersøkte faktorer som påvirket gjennomføringsgrad av studier. De identifiserte følgende faktorer som viktigste for at studenter ikke falt fra:

At de deltok i sosialt liv på campus
Bruk av bibliotek for å lese
Bruk av biblioteket til forskning
antall timer brukt i biblioteket pr uke
at man spiste i studentkantine
arbeid som studentmentor

Konklusjonen var altså at det eneste akademiske tiltaket som førte til økt studiegjennomføring, var bruk av universitetsbiblioteket. At undervisning ikke er med på lista skyldes vel at man regner med at de fleste studentene deltar der. Det er likevel interessant at veiledning fra lærere ikke er med. For svarte studenter var biblioteket den viktigste faktoren ved siden av sport og friluftsliv.

Return of investment (ROI). Hva er verdien av penger bevilget til bibliotek? Dette er en metode der man spør brukerne hva de vil betale for en tjeneste og sammenligner hva tjenesten koster i virkeligheten. Slike undersøkelser brukt i folkebibliotek kan gi avkastning flere ganger verdien av bevilgede midler. Men det er også metodiske problemer. Ansatte i uh-institusjoner er f.eks. villig til å betale 6 ganger så mye for en tjeneste hvis institusjonen betaler, i forhold til om de skulle betale av egen lomme. For studenter er ofte problemet at de har vanskelig for å prissette verdien av informasjon som de ikke kjenner.

Ved Cornell University beregnet man verdien av bibliotekets tjenester til litt over 90 millioner dollar i 2008/2009. Oviatt Library ved California State University kom til 32 millioner dollar i 2008, langt mer enn bibliotekenes budsjetter. (Oakleaf 2010, s49). Det er krevende og ofte mindre nyttig å beregne verdien av hele bibliotekstjenesten. Da er det lettere å beregne verdien av enkelttjenester, f eks tilgang til digitale kunnskapskilder. Dette er gjort ved flere institusjoner der man har spurt faglige ansatte hva de ville gjøre om de ikke hadde fått tilgang gjennom biblioteket til den siste artikkelen de artikkelen de hadde lest. Det viste at biblioteket digitale tilbud sparte både penger og faglige årsverk og ga en «return of investment» på mellom 3 og 5 kr pr investert krone. (Oakleaf 2010, s 50)

Læringsanalyse i Norge. Tore Hoel ved Læringssenter og bibliotek ved HIOA har vært norsk representant i det såkalte LACE-prosjektet som avsluttes i sommer. Lace står for Learning Analytics Community Exchange og er et EU-prosjekt under det 7. rammeverk-programmet. Læringsanalyse er definert som «måling, samling, analyse og rapportering av data om lærende og deres omgivelser, med formål å forstå og optimalisere læring og omgivelsene der læring oppstår» (Definisjon fra Society of Learning Analytic Research, min oversettelse). Det handler om å bruke data fra LMS-systemer, annen internett-bruk, studentadministrative systemer osv for å forbedre læringen. Bruk av «big data» for å forbedre læring.

I Norge er det under etablering et norsk senter for læringsanalyse ved Universitet i Bergen. SLATE (Center for Science of learning & Technology) er finansiert av Kunnskapsdepartement og UiB. Senteret er lokalisert ved Det psykologiske fakultet. 9. juni i år arrangerer de en åpningskonferanse.

Ved innføringen av Alma har fagbibliotekene fått uprøvde muligheter til ny kunnskap om brukerne. Ved LSB Hioa ser vi at vi trenger hardtslående fakta. Vi bruker mange millioner på innkjøp av databaser, men vi vet lite om hvem som bruker dem: Hvor stor er bruken blant studentene? Kan vi koble data om bruk mot studentadministrativt system og avdekke om bruk av databaser gir utslag på karakterer? I hvor stor grad brukes de av forskerne? Hva er sammenhengen mellom antall nedlastinger og forskernes publisering? Dette vil etablere et prosjekt for å se nærmere på.

Referanser:

Kingma, B.B., McClure, K.k (2015). Lib-value: Values, Outcomes and Return of Investment of Academic Libraries, Phase 3: ROI of the Syracuse University Library. College & Research Libraries, 76(1) 63-80
Mallincrodt, Brent & Sedlacke, W. (2009) Student retention and the use of campus facilities by Race. I: NASPA Journal 46(4), s 566-72
Matthews, Joseph R: Library assessment in higher education. Second edition. Santa Barbara, Ca: Libraries Unlimited, 2015.
Menchaca, F (2014) Start a New Fire: Measuring the Value of Academic Libraries in Undergraduate Learning. I: Libraries and the Academy, 2014, Vol.14(3), p.353-367 [Fagfellevurdert tidsskrift]
Oakleaf, M: (2010) The value of academic libraries: a comprehensive review and report. Chigago: The Association of College and Research Libraries, 2010. 182 s.
Oakleaf, M (2011): WHAT’S THE VALUE OF AN ACADEMIC LIBRARY? THE DEVELOPMENT OF THE ACRL VALUE OF ACADEMIC LIBRARIES COMPREHENSIVE RESEARCH REVIEW AND REPORT I: Australian Academic & Research Libraries, 2011 Mar, Vol.42(1), pp.1-13 [Fagfellevurdert tidsskrift]
Norge. I St.meld. nr. 40 (1990-91) Fra visjon til virke. Om høgre utdanning.
Soria, Krista M; Fransen, J; Nackerud,S : Library use and Undergraduate Students Outcomes : New Evidence for Students’ Retention and Academic Success I : Libraries and the Academy, Vol. 13, number 2. Pp 147-164.