Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Middelalderfestivalen fikk en bismak for Steinar Høiback. Han sier ikke hva slags bismak, men det kan virke som den var ganske ekkel. En bismak av noe så ekkelt som politikk.

Det er min skyld. Høiback er dannet og nevner ingen navn i sitt innlegg i avisa, som om vi hadde noe å være flaue over. Jeg skulle gjerne beklaget overfor Høiback at han fikk festivalopplevelsen redusert. Men det kan jeg ikke. De som får en vond bismak av politikere, har et problem siden demokratiet er bygd på at vi har politikere.

Etter min mening bør politikerne også møte folket, så mye som mulig. Ikke bare sitte på kontoret i Stortinget, eller møte ordførere og bedriftssjefer på reise, men også snakke med vanlige folk. Derfor reiste jeg hele Norge på langs med bobil i en måned i fjor, jeg reiste rundt og sto på stand i et par uker i Vestfold i fjor høst, jeg har hospitert på arbeidsplasser. Jeg har møtt folk som er enige med meg, og folk som er uenige. Det har aldri vært noe problem før jeg møtte Steinar Høiback.

Det vil si: Møtte og møtte. Jeg tror ikke Steinar Høiback passerte standen vår. Hans ergrelse er nok basert på at noen har fortalt at vi sto der. Men Høiback og jeg hilste på hverandre inne på festivalen, uten at han da sa noe om hva som plaget han.

Det alvorlige i saken er måten Steinar Høiback ser på politikere og politikk på: Som noe møkkete og nedrig som ødelegger et ellers hyggelig samvær. Slike holdninger skaper politikerforakt og er farlig for demokratiet.

I respekt for Middelaldeerfestivalen sto vi på stand i middelaldertøy. SV fantes selvfølgelig ikke i middelalderen, men det har til alle tider vært folk som har kjempa for rettferdighet. Vi hadde laget en middelalderbrosjyre r vi tok til orde for å la kvinner og barn få flere rettigheter og at ikke husets herre skulle bestemme alt. Og vi tok til orde for at hesteskyssen måtte erstattes med transport på skinner. For å vise at vi kom fra SV hadde vi med vår store SV-fane.

Vi møtte bare hyggelige folk. Men det er riktig at noen trodde vi var der fra festivalen, da forklarte vi dem hvor de kunne kjøpe billetter, at det var mulig å betale med kort på festivalen osv. Jeg har mange ganger tatt i mot løpesedler i byen som jeg trodde var politikk, og så viste det seg at det var reklame. Det er en misforståelse jeg klarer å leve med.

Høiback skriver at det ikke var gitt noen tillatelse. Nei, Middelalderfestivalen kan vel neppe gi tillatelse utenfor sitt eget område. Men vi hadde spurt festivalledelsen på forhånd om det var greit at vi kom, og vi hadde fått svar at det ikke var noe problem.

20130609-091056.jpg

genistreken_kart

Sammenkopling av Vestfold- og Sørlandsbanen – den såkalte Genistreken –  har vært en viktig sak for SV  i Vestfold og Telemark. Etter intenst arbeid i den rød-grønne storfraksjonen i Transportkomiteen er det nå enighet om å utarbeide en Konseptvalgutredning (KVU) for den såkalte Grenlandsbanen som er en 59 km lang ny jernbane for å kople saman Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Strekninga var ikkje med i det opprinnelige forslaget til Nasjonal Transportplan frå regjeringa.

Da lyntogutredninga frå Jernbaneverket kom arrangerte vi felles seminar med SV-lagene i Agder-fylkene. Der fikk vi støtte til å satse på rask utbygging av Vestfoldbanen for deretter å kople den til Sørlandsbanen. Den såkalte Sørvestbanen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold vil betjene halve Norges befolkning. Grenlandsbanen vil redusere reisetida mellom Vestfold og Kristiansand med en time. Banen skal planlegges for en hastighet på 250 km/t som de øvrige strekningane i Vestfold. Når det står ferdig en ny Sørlandsbane vil Sør-vest-banen være en lyntogstrekning som bare bruker litt meir enn tre timer frå Oslo til Stavanger.

Vestfold har i dag et ubrukbart tog-tilbud mot Sørlandet. Grenlandsbanen vil rette på det. Da blir det mulig rast å komme til Kristiansand der alternativet i dag er bil eller buss, og til Stavanger der alt for mange bryker fly i dag.

tran3

Tran er sunt året rundt. På verdens miljødag – som er i dag 5. juni – kan det være god grunn til å ta en skje med fornybar olje fra Lofoten.  En daglig dose tran gir oss helse til å fortsette kampen for miljøet og en fornybar framtid!

Tran er foredla, fornybar olje fra verdens siste store torskestamme – skreien! Fersk skrei fra Lofoten, Vesterålen og Barentshavet foredles til helsebringende tran. Alt råstoff benyttes, null avfall. Kravene til bærekraftighet og renhet er knallharde. Olje fra Lofoten skaper mange  arbeidsplasser, i fiskebåtene, ved trandamperiene i Lofoten og Vesterålen, og industriarbeidsplasser i Oslo. Vi må få fart på fornybare næringer.

Havforskningsinstituttet la nylig fram en omfattende rapport som konkluderer med at Lofoten og Vesterålen er blant de mest verdifulle og sårbare havområdene i hele verden. 70 prosent av all fisk som fanges i havområdene mellom Norge, Danmark, de britiske øyer, Island og Polhavet har tilknytning til den smale sokkelen mellom Lofoten og Senja. Sintef sier i en rapport at norsk sjømatnæring om noen tiår kan bli større enn oljenæringen.

 

Det Internasjonale Energibyrået har slått fast at skal vi ha mulighet til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader, så må 2/3 av de fossile ressursene som vi kjenner til i dag, forbli ubrukt i bakken og under havet. Det haster! Vi har fått en forsmak på klimaendringene i form av flommen som har herjet Sør-Norge de siste dagene. Selvfølgelig har vi hatt flom før. Det nye er at vi framover kommer til å få flom oftere og sterkere enn tidligere. Vi må regne med opptil 50% økning i nedbør over deler av Sør-Norge, i tillegg vil det bli flere dager med ekstrem-nedbør  som lager flom!

 

Når det er slik at mesteparten av olja ikke kan brukes, må vi finne ut hvilke områder som bør forbli petroleumsfrie. Lofoten, Vesterålen og Senja peker seg da ut som det mest produktive havområdet i verden når det gjelder fisk. I tillegg bør vi sørge for at Skagerak forblir oljefritt!

 

Det har blitt økt oppmerksomhet omkring den todelte økonomien som oljeindustrien fører med seg. Oljeindustrien tapper Norge for krefter og energi. Ingeniører, arbeidere og kapital suges over i oljeindustrien som har råd til å betale lønninger som ingen andre kan konkurrere med. Jeg var nylig på besøk på Alcoas aluminiumsfabrikk i Mosjøen. Ved hjelp av rein norsk kraft produserer Alcoa et metall som verden vil trenge mer av, til å produsere alt fra sykler til vindmøller. Alcoa produserer nesten uten å slippe ut forurensning. Utslippene av CO2 er blitt kraftig redusert. Ingen kan lage mer miljøvennlig aluminium enn vi klarer i Norge. Men nå fortalte verkssjefen at de for første gang opplevde vanskeligheter med å rekruttere ansatte, som heller går til oljeindustrien på Helgeland.

 

Derfor er SV glade for at vi fikk gjennomslag i regjeringen for å øke skatten på oljeinvesteringer med tre milliarder kroner, penger som brukes for å redusere skatten for fastlandsindustrien. Endringene i avskrivingsreglene for oljeindustrien vil gjøre det litt mindre lønnsomt å bygge ut såkalte marginale felter. Det vil bidra til å redusere presset på økonomien samtidig med at det er god klimapolitikk.

 

Vi er blant verdens rikeste land på grunn av oljeinntektene. Det gir oss økonomiske muskler til å være først i omstillinga fra en fossil industri, til et næringsliv basert på fornybar energi.

heltidFortsatt er det sånn at mange, spesielt i helse og i varehandel, må regne med at en deltidsstilling er det som er oppnåelig. For alle som ønsker å jobbe heltid gir det mindre trygghet for at regningen kan betales og mindre forutsigbarhet for når man må på jobb. I dag endrer Stortinget arbeidsmiljøloven og gir deltidsarbeidende økt rett til hel stilling.

 

Dette er blant det jeg sa i debatten: I dag stemmer SV for å innføre en ny rettighet. Regjeringspartiene er enige en «mertidsparagraf», det betyr at man skal ha rett til å få kontrakt på det man faktisk jobber dersom man, gjennom 12 måneder, jobber mer enn det kontrakten sier. I dag ligger det ute en annonse for en 61 prosent stilling som hjelpepleier på Gullstøltunet i Fyllingsdalen. Den som får jobben vil kanskje fylle på med ekstravakter for å få en hel inntekt. Om hjelpepleieren har jobbet 75 prosent i gjennomsnitt, når ekstravaktene telles med, i stedet for avtalte 61 skal hun kunne kreve kontrakt på de 75 hun faktisk jobber.

 

Vedtaket blir gjort mot stemmene til H, FrP og V som heller ikke har noe alternativt forslag. Mertidsparagrafen er en sak SVs Karin Andersen har kjempet fram, også internt i den rød-grønne fraksjonen. I dag var hun syk. Fagforbundet og LO møtte opp på Stortinget med bløtekake til AP, det synes jeg var smålig! Det var kanskje uttrykk for at det var en større bragd at AP gikk inn for denne lovendringa, enn SV som fagbevegelsen alltid har hatt på sin side i denne saken.

Sosial_dumping_4605028a

I dag vedtar Stortinget en sak SV har kjempet for lenge – nemlig kollektiv søksmålsrett. Det skjer  mot stemmene fra Høyre og FrP. Kollektiv søksmålsrett gir fagbevegelsen et nytt og kraftig virkemiddel for å slå ned på ulovlig innleie, dette vil endre maktforholdet i  arbeidslivet i riktig retning, sa jeg i mitt innlegg i debatten. Jeg sa at jeg ikke kunne forstå den kunstige bekymringa for rettsikkerheten som høyrepartiene har gitt uttrykk for. Det fikk Høyres Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetszchner til å reagere. – Dette er ikke en kunstig bekymring, den deles av både Advokatfirmaet Hjort og Advokatforeningen, sa Røe Isaksen. – Det er et grunnleggende rettsprinsipp at det er den som selv blir berørt som skal avgjøre om en sak skal rettsforfølges, sa Tetzchner. – Selv om Advokatforeningen er bekymra, så deles ikke denne bekymringen av landets fremste eksperter på rabeidsrett med professor dr. juris Henning Jakhelln i spissen, og enda mindre deles bekymringen av de som vet hvor skoen trykker. Det er de SV vil representere, de som rundt på arbeidsplassene  er opptatt av sine egne og sine arbeidskameraters arbeidsforhold, sa jeg.

Sivilrettslig har jeg ikke noe problem i å være enig i prinsippet om at den som utsettes for overgrep som sosial dumping, skal være den som skal klage. Men realiteten i dag er at mange utenlandske arbeidstakere ikke har noen reell mulighet til å ta opp sin egen sak, fordi prossen tar lang tid, ofte vil de være sagt opp  og tilbake i hjemlandet før saken kommer opp. Maktforholdene er slik at den enkeltes klageadgang blir teoretisk, – det retter vi på ved å gi fagbevegelsen søksmålsrett.

Å bevare dagens rettstilstand slik H og FrP vil, er å bevare en situasjon med rettsløshet for mange arbeidstakere. Mikael Tetzchner påpekte av SV ville flytte makta, og han mente det var galt å gi fagbevegelsen mer makt. Men Tetzchner var ikke opptatt av hva makta skulle brukes til? Tetzchner vil la lovbrudd forbi upåtalt, mens SV vil flytte makt for å stoppe lovbrudd. Det er det den kollektive søksmålsretten handler om.

Flom_i_Kvam_LB_267680cIgjen er det flom på Østlandet og i Trøndelag. Våre tanker går til de som er ramma. Det er ikke slik at vi med sikkerhet kan si at flommen skyldes klimaendringene. I umindelige tider har været variert og gitt flom enkelte år. Men vi vet at klimaendringene gjør at vi må regne med at  slikt vær ikke lenger er ekstraordinært, men blir vanlig. Norge blir varmere og våtere. Ikke minst vil vi få flere dager med ekstrem nedbør som gir flom. Dagens flom er en forsmak.

Dette handler ikke om hvordan det kan bli om klimaet går amok. Vi må sette alle krefter inn på å hindre det, men det er likevel allerede sluppet ut så mye CO2 at vi ikke kan hindre en stigning opp mot minst 1,5 grad. Derfor må vi tilpasse samfunnet til en virkelighet med økt nedbør..

I regjeringas Klimatilpasningsmelding som nå er til behandling hos oss i Energi- og miljøkomiteen står det følgende beskrivelse av været vi må forberede oss på:

«Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i alle landsdeler og for alle årstider i løpet av dette århundret. Årsmiddeltemperaturen i Norge anslås å øke med 2,3 til 4,6 grader Celsius mot slutten av dette århundret, sammenliknet med normalperioden 1961 – 1990. Framskrivningene indikerer en økning i gjennomsnittlig årsnedbør med 5 – 30 prosent innen 2100 sammenliknet med perioden 1961 – 1990. Landsgjennomsnittet for middelframskrivningen viser en ventet nedbørøkning på om lag 20 prosent høst, vinter og vår, og om lag 10 prosent økning i sommersesongen. Framskrivninga viser 25 prosent økt vinternedbør på Østlandet og i indre strøk i Trøndelag.

Nedbørsframskrivningene viser store forskjeller mellom høy og lav framskrivning i hele landet. Middelframskrivningen viser en trend som ligger nær den observerte utviklingen i det 20. århundret.

Den høye framskrivningen ligger tettere opptil den utviklingen vi har sett de siste 20 – 30 årene. Den høye framskrivningen for nedbør gir i mange områder mer enn 50 prosent økning i enten høst-, vinter- eller vårnedbør. Framskrivningene viser at antall dager med mye nedbør vil øke utover i århundret. Også nedbørsmengdene disse dagene vil kunne bli større.»

VG skriver om en fortvilt familie som er rammet av flom, rett etter at de var ferdige med å pusse opp huset etter forrige flom.  Nå står vi overfor en virkelighet der slik flom ikke er en sjelden ulykke, men en regelmessig virkelighet. Derfor må vi jobbe med tilpasning mot flom, oversvømmelser og havstigning. Det betyr bedre kartlegging fra NVE, strengere regler fra kommunene om hvor og hvordan man kan bygge osv.  det er den nye virkelighet vi må ta inn over oss.   Det vil kreve mye penger som vil kreve sterke kommuner og en sterk stat. Å sikre oss mot klimaendringene som kommer gir ikke rom for skatteletter.

 

tjernobyl1

Sunniva Rose har en blogg der hun skriver  om „kjernefysikk og forskning og sånn“. http://rose-blogg.blogspot.no/

Hun lurer på om jeg har tatt tall fullstendig ut av lufta når jeg i en artikkel i Aftenposten sier at kjernekraft er en del av miljøproblemene, ikke løsninga. Jeg peker på at det diskuteres hvor mange som døde av Tsjernobyl – og at tallet varierer fra 50.000 til 2 millioner.

Det er ekstremt varierende anslag på antall døde som følge av Tsjernobyl. 40 mennesker døde umiddelbart av stråling. Det såkalte Tsjernobyl-forumet som består av en rekke FN-organisasjoner samt russiske myndigheter, har beregnet 4000 dødsfall. Det er dette tallet Sunniva Rose mener er korrekt. Men Tsjernobyl-forumet har blitt møtt med sterk kritikk, som blant annet resulterte i „The other report on Chernobyl“ (TORCH-rapporten) av de to britiske forskerne Ian Fairlie og David Summer.

Det internasjonale Atomenergibyrået regner med 9000 dødsfall.

Greenpeace har gått gjennom en rekke dokumenter og studier og har konkludert med 93.000 kreftofre.

Leger mot Atomkrig (International Physicians angainst Nuclear war – IPPNW http://www.ippnw.org/) er de som har operert med de høyeste tallene for dødsofre. De viser blant annet til at latensperioden for mange kreftformer etter stråling er 25-30 år. I tillegg til å se på dødsfall som følge av stråling, mener de at Tsjernobyl-ulykken har medført en rekke misdannelser og blant annet 100-200.000 aborter i Vest-Europa. De peker også på at barnedødeligheten i Sverige, Finland og Norge økte med signifikante 15.6% i perioden 1976-2006.  (Se rapporten Health effects of Chernobyl: 25 years after the reactor catastrophe, IPPNW, april 2011). http://www.ippnw.org/pdf/chernobyl-health-effects-2011-english.pdf

Etter min mening er det imidlertid meningsløst å diskutere hva som er det korrekte antall dødsofre for Tsjernobyl, det vil være så avhengig av hvordan man regner. Det viktige er å ta inn over seg at dette var den værste sivile katastrofen i moderne tid, og at folk fortsetter å dø av strålingen som reaktor-katastrofen medførte. Det må være en påminner ved risikoen ved kjernekraft.

https://larsegeland.wordpress.com/2011/06/03/atomkraft-nei-takk/

ekofisk_webStatistisk Sentralbyrå har lansert tall for klimautslipp i Norge i 2012. De viser en nedgang på en halv million tonn, 0,8% som er bra, men ikke tilstrekkelig for SV. Vi må doble dette om vi skal nå 30 % kutt innen 2020 slik Klimameldingen la opp til. Men, nedgangen i 2012 var før vi fikk effekt av noen av tiltakene i Klimameldingen og Klimaforliket.

Tallene fra SSB viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene. Vi har to store suksesshistorier å vise til: Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg har gått ned med over 46% siden 1990, og hele 11 % siste år. Utslippene fra industri og bergverk har gått ned 38% siden 1990 til tross for en produktivitetsøkning på 50%.

Men utslippene fra olje og gassindustrien har økt med 76 % siden 1990, men viser en liten nedgang i 2012. Samferdselsektoren (veitrafikk, luftfart, sjøfart) har økt sine utslipp med 30% siden 1990 og går fortsatt ikke tilbake. Energisektoren har hatt en ekstrem øking på nesten 400 % siden 1990, det skyldes at det i tillegg til at vi produserer rein elektrisk kraft, også er satt i gang gasskraft. Redusert kjøring av gasskraft i 2012 har bidratt sterkt til utslippsreduksjonene.

Skal vi nå klimamålene våre må vi altså kutte utslipp i olje- og gass-sektoren og i samferdsel. Det er disse to områdene som er hovedsaker for SV i valgkampen: Redusert oljeutvinning og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja – og en grønn samferdselsomlegging.

Klimagassutslippene kan kuttes med langt over en million tonn om vi lykkes med vår storstilte satsing på utbygging av jernbane og kollektivtrafikk, ikke minst i byene. I løpet av de siste åra har vi lykkes i å redusere utslippene pr kjørt kilometer fra biler – gjennom satsing på elbiler der vi er blitt verdensmester, og gjennom å endre avgiftene slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Da de rød-grønnene overtok regjeringsmakten slapp nybiler som ble solgt i Norge ut mer enn snittet i Europa. Så la Kristin Halvorsen om avgiftene og vi har redusert utslippene fra nye biler fra 177 gram/km i 2005 til 127 g/km i april i år. Nå ligger vi under snittet i Europa. Og vi skal ned til 85 gram i 2020. Det er mer enn en halvering – på mindre enn 15 år. Når dette likevel ikke har ført til at utslippene fra samferdselssektoren går ned, er det fordi vi kjører og flyr mer for hvert år. Dette må snus gjennom jernbane og kollektivtrafikk og en arealpolitikk for byområdene som reduserer behovet for transport.

 

Endringene i skattereglene for avskriving i oljesektoren som kom på søndag, er et bidrag til å dempe veksten og dermed utslippene i olje og gassindustrien. Men det er ikke nok: SV vil også ha lavere oljeutvinning og sier blant annet nei til utbygging av olje og gass i Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen. Sist men ikke minst må vi dempe bruken av gasskraft og få rensing av gasskrafta på Mongstad og elektrifisering av Snøhvit, sier Lars Egeland som er miljøpolitisk talsperson for SV. Han understreker at 2012-tallene er før tiltakene som ble vedtatt i Klimameldinga har fått virke.

http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07

IMG_2113Over Jotkajavre

Å gå på ski over Finnmarksvidda er en anderledes og flott opplevelse for «søringer» – både med tanke på naturen, hyttene og det samværet med hyggelige folk. Turen kan gjennomføres på fire dager inkludert flyreisa fra Oslo til Alta.

Vi tok turen den siste helga i april. Det er 6. gang jeg har tatt denne turen, og nå hadde vi full flaks med været: Solskinn hver dag, og til og med vindstille over Iešjávri. Vi fulgte snøskuterløypa som er tydelig merka. Det er fint å slippe å finne veien, men det er stort sett ikke noen fordel å gå på ski i snøskutersporene som ofte er en 100 meter bred trase. Da var det bedre å gå på skaresnøen ved siden av sporene, så lenge skaren holder. Sjøl om det nesten var mai-måned var det 10 kuldegrader om natta, så det var hardt og isete snø om morgenen.

Det er greit å ta morgenflyet eller formiddagsflyet fra Oslo – både Norwegian og SAS flyr omtrent samtidig. For oss var Jotka fjellstue første stopp. Tradisjonelt har den ligget en dagsmarsj fra der veien til de berømte Skiferbruddene i Tverrelvdalen stoppet. Men nå er veien ført videre opp til demningen til det omstridte Alta-kraftverket. Da kan man selv avgjøre hvor lang første etappe skal være, ved å starte fra Skiferbruddene, fra nordenden av Jotkajavri eller redusere turen til noen få kilometer ved å starte fra Tutteberget. Men man har behov for transport fra Alta, men er man flere som går sammen blir det ikke alt for dyrt med en maxi-taxi.

IMG_2115Jotka fjellstue

Jeg startet torsdag med morgenflyet som lander kl 11 i Alta. Da rakk jeg også innom Kåfjord – en sidearm av Altafjorden. Der hadde det på mandagen blitt oppdaget at fjorden kokte av rømt oppdrettsfisk. Myndighetene åpnet for tre dagers fritt fiske med stang og garn i håp om å få fisket opp mest mulig av den rømte fisken. Fiske av vill-laks i Alta-elva har hatt stor økonomisk betydning for Alta i mange hundre år. Skrekken var nå at oppdrettsfisken ville blande seg med villfisken og forringe det genetiske materialet til villfisken. Etter min mening viser slike rømminger at vi er nødt til å få sikrere oppdrettsanlegg – og da er det lukkede mærer som er løsningen.

IMG_2104
Her er jeg sammen med Vilde Danielsen som er tredjekandidat for Finnmark SV, samt en rømt oppdrettsfisk som er fanga

Etter å ha besøkt fiskerne i Kåfjord og Hasse Kjeldsberg i Altaelvens lakseinteressentskap, kjørte vi oppover Tverrelvdalen og fikk en fin kveldstur i solskinn inn til Jotka fjellstue. Jotka er en av 3 gjenværende Statens Fjellstuer som tilbyr overnatting på rom med 4 – 6 køyer. En kan stelle egen mat  på rommet, men vertskapet tilbyr også full pensjon som det er dumt å gå glipp av: Rykende varm reinsdyrbuljong, margbein og store mengder kokt reinkjøtt og mindre mengder poteter og gulrøtter. Til frokost er det gjerne både multesyltetøy og røykt laks.

IMG_2122

IMG_2126

IMG_2154

Statens Fjellstuer ble etablert i 1840 hovedsakelig for at statens folk som prest, lensmann, lege, kemner osv. skulle ha en overnattingsplass i sine ærender over vidda. Den personen som styrer fjellstua kalles oppsitter og er en stilling som går i arv fra familie til familie. I dag er det Steinar Kristensen med sin kone Lisa og tre barn, som bor og driver Jotka. På Øvre Mollisjokk er det Margit Eriksen Opgård som er oppsitter.  Hun er vokst opp på vidda, men det var broren Klemet som ble oppsitter mens Margit havna i fast jobb i Alta. Men da Klemet døde for tre år siden, takket Margit ja da Reindriftsforvaltningen spurte om hun ville bli ny oppsitter. På Ravnastua er det Oskar Eriksen som er oppsitter. Familien hans kom til Ravnastua i 1947 da alt var brent ned av tyskerne. Moren dreiv fjellstua til hun gikk av med pensjon i 1989, deretter dreiv Oskar et par år før søsteren og mannen hennes overtok. I 2001 var Oskar tilbake og har ingen planer om å forlate Ravnastua.

IMG_2170Oskar Eriksen klar med frokost

I Nord-Troms og Finnmark er det lov med rekreasjonskjøring med snøskuter i merkede løyper. Nå har Finnmark over 5000 km slike løyper, mer enn det er veier. Ofte er det flere snøskutergjester på hyttene, enn det er skiløpere, – men ved overnatting prioriteres skiløperne. For de som vil, er det mulig å få sendt ryggsekkene fra hytte til hytte med skuter. Kapasiteten på overnatting er ikke så stor, så det er lurt å melde fra på forhånd at man kommer.

IMG_2142

Fredag morgen startet turen mot Mollisjokk. Dette er kjernen av Finnmarksvidda.  Turen går over vannet Iešjávri som er ti kilometer langt. Du kan velge å gå til Øvre Mollisjokk som er eid av Statens Fjellstuer, eller 5 km lenger  til Nedre Mollisjokk som er privat og drevet av Per Edvard Johnsen. Vi dro dit. Der var de travelt opptatt med å forberede vårvinterens store happening på vidda. 30. april var det utekonsert  med bl.a. heavyjoik-bandet Intrigue. Flere hundre gjester var venta fra Alta, Karasjok, Lakselv og Kautokeino.  Vi møtte 71-grader-nord klubben, en jentegjeng fra Alta som de siste 13 åra har gjennomført minst to fjellturer i året. Det var spreke jenter som la ut seinere enn oss fra Jotka, men som kom susende forbi oss på seige ski-skøyte-tak og som hadde god fyr i badstua da vi ankom.

IMG_2149Mitt reisefølge – Inge – og jeg fotografert foran Øvre Mollisjokk fjellstue

3 og en halv mil med ryggsekk uten løype merkes i kroppen. Varmt hadde det også vært i sola uten vind. Derfor var det deilig å komme i badstua på Nedre Mollesjokk. Badstue er det på alle hyttene, å gå i badstua er en del av turopplevelsen. På Øvre Mollesjokk var elva åpen så der ble det også isbading for badstubaderne. På Nedre Mollesjokk var det laget ny badstue med flislagt dusj og glassdører, nesten for moderne. Hos Oskar på Ravnastua er det tradisjonell gammeldags badstu, en stor Brodahl-ovn som fyres fra naborommet der folk kler av seg. Der varmes også vann slik at man kan få hivd en bøtte over seg etter badstua. Det er gjerne kjønnsdelt badstu som etter hvert blir lett blanda.

IMG_2152Badstua på Øvre Mollisjokk

IMG_2156Nedre Mollisjokk fjellstue

Lørdag gikk turen til Ravnastua. Det er en litt kortere tur, men med en stigning over den såkalte Hundevidda der det alltid blåser. På veien opp kom vi over en flokk på over 800 reinsdyr som var på vei mot sommerbeitet på kysten. Det er et flott syn. Midtveis satt det noen folk og rastet med medbrakt gass-apparat og steikepanne. Vi ble vinket borttil og fikk smake på reinsdyrpølse, som var laget i Sandefjord! En av forskjellene til å gå på ski i fjellet i Sør-Norge, er at her setter du deg ikke ned aleine og raster. Som en sa: – Vi er så få at vi må sitte sammen! Og praten går, og man finner alltid felles kjente..

IMG_2159Felles-rast

Denne dagen var føret upåklagelig med en utrolig glid på vår-råtten snø. Dermed kom vi tidlig fram til Ravnastua der Oskar allerede hadde varm badstu. Det var så fullt med gjester så kameraten min og jeg ble forlagt i en liten hytte et par hundre meter fra fjellstua. Etter badstua var det middag med margbein og reinkjøtt, før vi alle samla oss i stua som Oskar har innredet i låven. Oskar spilte trekkspill, blant gjestene var det en profesjonell  musiker, hun underholdt med opera på vidda!

IMG_2167Ravnastua fjellstue

Siste etappe er turen fra Ravnastua til Assebakhti som ligger ved innlandsriksvegen. Nedkjøringa til elva og veien er bratt, men dette året var det fortsatt snø og mulig å ploge seg ned. Ellers er det ofte lurt å ta skia i henda de siste par kilometrene.

lars på vidda

Så gjaldt det å komme tilbake til Alta. Vanligvis har jeg møtt Altafolk på Ravnastua som har tilbudt skyss med maxi-taxi, men dette året var det ingen andre som skulle den veien. Men sammen med Hammerfestingene spleiset vi på en taxi de få kilometrene inn til Karasjok der det går buss via Lakselv, Olderfjord, Skaidi og Alta. En flott busstur, men den tar tid. Bussen korresponderer med kveldsflyet fra Alta.

(Artikkelen har også støtt i Vestfold Blad)

olsrød5Slottsfjellskolen er nå til salgs. Bystyret har tidligere stemt ned SVs forslag om å kjøpe bygget. På den annen side stemte Bystyret også ned SVs forslag om å feie gatene til våren, et innsparingsforslag som ordføreren droppet når han måtte innse hvor dumt det var. Eiendommen Løkken som også grenser mot Slottsfjellet ble kjøpt for noen år tilbake, på initiativ fra ordføreren i Tønsberg og Fylkesordføreren – men uten politisk behandling. Etter min mening er det minst like viktig at Slottsfjellskolen er i offentlig eie.

Mens man ennå sliter med å finne noe å bruke Løkken til, så vil det være mye enklere med Slottsfjellskolen. SV har tidligere foreslått å tilby lokaler til at Vestfold Bildende Kunstnere kan flytte sine utstillingslokaler til Slottsfjellskolen, de vil kunne få et bedre lokale og kommunen slipper å gi tilskudd til en dyr leie i andres lokaler. I dag har jeg vært ute på Olsrød og sett på den gamle husmorskolen. I dag er det 27 kunstnere som leier lokaler der, og det står flere i kø som ønsker å leie. Lokalene skal egentlig rives og tomta selges til boligbygging, så lokalene leies ut helt midlertidig i påvente av riving. Slottsfjellskolen vil kunne huse både amatørkunstnere, profesjonelle kunstnere, utstillingsmuligheter og andre kulturaktiviteter.

Vi har fått Støperiet som en konsertarena, men vi trenger et kulturelt allhus som kan gi rom for kunstnere, kulturaktiviteter av mange slag, og kontorer for kulturvirksomheter. Det er en kjempeverdi for Tønsberg om byen kan preges av et aktivt kulturliv, med sete sentralt i byen!

olsrød2

Hemmeligheten ligger i at man må beholde skolen i stor grad slik den er. Hvis man begynner en grunnleggende opp-pussing vil nye byggeforskrifter gjøre at at verdien av bygget sannsynligvis blir negativ. Men etter min mening er bygget verneverdig og bør ikke rives. Det bør bli stående som et symbol på den tida da man satset på kunnskap og bygde en skole som det lyste av, plassert på høyden over de fattigslige trehusene i Fjerdingen.

Det skal ikke bli lett å få solgt Slottsfjellskolen fordi en ombygging vil koste så mye og fordi reguleringsformålet er allmennnyttig. Og det må ikke endres på en så sentral tomt i byen!

Ordfører Berg bør derfor ta initiativ til samtaler med sin partifelle, fylkesordfører Per Eivind Johansen, om å sikre at Slottsfjellskolen blir i offentlig eie. Det er en strategisk eiendom som det er viktig å ha, mye viktigere enn både Olsrød og Eik Lærerhøgskole som kommunen har kjøpt – også der uten å ha planene klare for hva man skulle bruke dem til.

olsrød1