Lars Egelands blogg

1. mai i Vestfold: Kamp mot blå-blå regjering

mai 2, 2013 av larsegeland

Tønsberg SV inviet sin nye fane 1. mai

Det var kampen mot en blå-blå regjering som preget 1. mai-feiringene i Vestfold. Det var en vakker mai-dag med solskinn, men med en kald vind og trærne sto for første gang på flere år uten løv.

Sjøl talte jeg ved LOs arrangementer i Holmestrand, Larvik og Tønsberg – hakk i hel på justisminister Grete Faremo. Hun oppfordra folk til å stemme på AP, jeg oppfordra dem ikke til å stemme SV – for jeg synes ikke at slikt hører hjemme på fellesarrangementer på 1. mai. Men jeg la fram mine og SVs meninger – som er bedre i tråd med fagbevegelsens prioriteringer enn det de ofte finner hos den store konkurrenten.

Det var god oppslutning der jeg var. I Tønsberg var toget større enn det pleier, og ikke minst var oppmøtet på det nye torget svært bra. Der spilte Lars Martin Myhre – det trakk vel en del folk. Moro var det å se at det var mange unge i toget.

Nedenfor følger manuset til min 1. mai-tale:

Kamerater,

Stortingsvalget til høsten avgjør hvilket samfunn Norge skal være. Har du hørt det før, sier du? Når valget nærmer seg kommer politikerne på banen og skremmer med hvordan det vil gå om de andre vinner. Nå har den rød-grønne regjeringa sittet i 8 år, det kan være lurt med et skifte av og til, er det noen som sier. Ja det kan være behov for fornyelse, men det er ingen fornying med en blå blå regjering, det er en tilbakegang til en gammel oppskrift som har vært prøvd før.

Folk i Norge vil ikke ha større forskjeller, de vil ikke ha mindre rettferdighet, de går ikke i tog for å få bestemor på anbud og flere private skoler. En blå-blå regjering der Høyre utgjør venstresida er en regjering som vil skape økte forskjeller, privatisering, skattekutt for de rike og en dårligere velferdsstat.

Vi har en arbeidsløshet som er den laveste i Europa, forskjellene er redusert. Satsing på fellesskolen har gitt bedre resultater for alle elever. Investering i felles velferd har gitt barnehageplass til alle barn, bedre foreldrepermisjonsordning og mer kvalitet i helse og omsorg. Og vi har kjempet for det trygge arbeidslivet med faste ansettelser og seriøse forhold, gjennom tiltakspakker mot sosial dumping, reversering av høyresidens angrep på arbeidsmiljøloven og styrking av fagbevegelsens rettigheter. Den rød-grønne regjeringa ble skapt av fagbevegelsen som krevde en bedre arbeidslivspolitikk. Det siste året har vi hatt klare konflikter om Vikarbyrådirektivet, faste ansettelser, retten til heltid, lik lønn for likt arbeid. Her har fagbevegelsen allierte i regjeringa, mens fienden står til høyre – fortsatt er det bare fagbevegelsen kan sørge for en rød-grønn regjering.

Sjøl om det finnes mange andre problemer enn klimaproblemer, så er de helt uviktige om vi ikke klarer vi ikke å redusere utslippene av klimagasser som varmer jorda. Vi har løst store miljøproblemer før, hullet i ozonlaget, sur nedbør, forurensning fra industri.

vi kan også løse klimaproblemene, men vi har ikke så lang tid. et tidsvindu for handling vil være åpent i ti år framover, det er ikke lenge. Nasjonalt går utslippene ned, i industrien har vi klart siden 2006 å redusere utslippene med 40 % i forhold til 1990, samtidig som produktiviteten har økt med 50 prosent. Men det er to sektorer hvor utslippene vokser, det er olje og gass, og det er samferdsel.

Det internasjonale energibyrået har gjort klart at om vi skal ha mulighet til å begrense temperaturøkningen til to grader – så må to tredjedeler av den fossile energien vi vet om i dag, bli liggende under havet eller i jorda. 2 grader er også en betydelig temperaturøking, like mye som temperaturen var under forrige mellomistid da havet sto 4 til 10 meter høyere enn nå, med den forskjellen at nå skjer temperaturendringene i løpet av ti år, den gangen var det i løpet av tusener av år.

Omstillingen fra olja som har gjort oss så rike, til et samfunn som er mer bærekraftig, kan vi klare vi om vi vil, vi har gjort det før, her i Vestfold der den siste hvalfangsekspedisjonen var det samme året som vi fant olje i Nordsjøen. Det ene industrievenetyret avløste det andre.

Hvis mesteparten av olja og gassen ikke kan brukes, er det mange av oss som mener at vi må finne ut hvilke områder der vi ikke vil ha olje og gassvirksomhet. Mørebankene er verdifulle for silda, Skagerak er et område der fiskeressursene er trua, men det finnes ingen områder der konflikten mellom olje og fisk er større enn i Lofoten Vesterålen og Senja. 70 prosent av alle fiskeressurser mellom Norge, Danmark, britiske øyer, Island og Barentshavet har tilhørighet i deler av sitt liv til den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten Vesterålen og Senja, her jobber det mellom seks og ti ganger så mange i fiske og reiseliv som det kan bli jobber i olja. For mange av oss er dette et verdivalg. Det handler om varig bruk kontra kortsiktig utnytting. For sysselsetting i industri og næringsliv på land er den todelte oljeøkonomien blitt en forbannelse som hindrer verdiskaping i fastlandsindustrien og skaper press i økonomien, og blir en trussell mot muligheten f eks av å klare å bygge ferdig intercity triangelet.

Skal vi få til en grønn transportomlegging må flere bruke tog eller buss i stedet for bil, bilene må bruke mindre drivstoff eller være utslippsfrie som elbilen, vi må bo slik at vi kan gå og sykle mer enn hva vi gjør i dag. Nasjonal Transportplan som ble lagt fram nylig er en vending av norsk samferdselspolitikk i denne retninga. Vi skal bygge ferdig intercity-nettet til Skien, Halden og Lillehammer, og toget gjennom Vestfold bygges for en fart på 250 km som et første ledd i en sammenkopling til Sørlandsbanen til en ny lyntogforbindelse mellom Oslo og Stavanger. Nå har jeg en utfordring til Vestfolds politikere i fylkesting og kommuner: la oss gå sammen om en politikk for redusert bilbruk slik at også vi kan delta i konkurransen om de 26 milliardene som skal deles ut som en del av regjeringas bymiljøpakker.

mai er en dag for rettferdighet. Det kan det vel ikke bli for mye av? Om forskjellene er blitt mindre har vi en utfordring i at det fortsatt er alt for mange fattige barn. Det er i stor grad barn av innvandrere, og tiltakene mot fattigdom er at foreldrene kommer i arbeid, barna i barnehage framfor kontantstøtte – og en justering av barnetrygda som med et slag vil løse mye av barnefattigdommen.

Alle skal ha et hjem, men i dagens Norge har bolig utviklet seg til å bli et klassespørsmål. Siden 1990-tallet har prisene eksplodert. Nå er det knapt mulig for ungdom å skaffe seg sitt eget hjem uten å være avhengige av foreldrenes lommebok. Samtidig vokser befolkningen. Vi skal huse 1 million flere nordmenn frem mot 2030. Engang hadde vi boligpolitikk, nå snakker vi bare om boligmarked sa Torbjørn Jagland nylig. Vi må gjenreise boligpolitikken med sosial boligbygging som gjør at vi både får flere utleieboliger for de som bare vil leie en tid, men også slik at de med dårlig økonomi kan få langvarige lån til en billig rente slik at de også kan eie egen bolig, og ikke bare betale at andre legger seg oppverdier på deres husleie, og ikke minst at det offentlige ikke bare får et ansvar for å si ja til private som skal bygge, men at kommunene får et ansvar for at det blir bygd nok boliger.

—

Fattigdom er fornedrende – vi ønsker ikke å ha fattigdommen tett på oss, slik vi nå har når vi ser romfolket som er Europas mest forfulgte og diskriminerte minoritet – når vi ser dem sitte der med pappkoppen sin. Frp vil stoppe romfolket på grensa. Men i Norge har vi har ikke stoppet noe folkegruppe på grensa , siden vi opphevde jødeparagrafen i grunnloven i 1851 – paragrafen som forbød jøder og jesuitter adgang til riket fordi de var – fremmede. Vi kan kreve at folk som kommer til vårt land følger lover og regler, men vi kan ikke forby fattigdom, derfor kan vi ikke stenge dem ute eller forby tigginga. Vi kan hjelpe dem der de bor, vi kan møte dem med å gi dem den verdigheten som vi mener at mennesker i Norge skal ha når det handler om så enkle ting som en dusj og en do eller muligheten til et tak over hodet. Norge har ikke noe mer rom-invasjon enn noe annet Europeisk land. Første mai handler om solidaritet, da kan vi ikke snu ryggen til medmennesker som ber oss om hjelp til å kunne skape seg en framtid og et anstendig liv. Så enkelt og likevel vanskelig er det kamerater!

1 mai er vår merkedag. Det er en dag for å markere kamper vi har vunnet, og mobilisere til nye. Vi vet at ingenting kommer av seg selv. Mye av det vi tar for gitt i dag, var omstridt, radikalt, kanskje virkelighetsfjern da det først ble diskutert. I år feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. I dag er det selvfølgelig, heldigvis.

Men vi bør også minne oss på motstanden som også et slikt rimelig og rettferdig krav møtte på vegen. Da Stortinget behandlet forslaget om å utvide stemmeretten til å gjelde kvinner, marsjerte presten J.C Heuch opp på talerstolen med en flammende advarsel:

«Naar vi taler og handler som vi gjør, da gjør vi det ud fra en dypt rodfestet Overbevisning om, at enhver Kvindes deltagelse i det offentlige Liv, og da navnlig hendes Deltagelse i det politiske Liv, er signalet, saa langt fra til hendes Frigjørelse, at det tvertimod er Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgaaelig følgende Sædernes Forfald.»

Også i vår tid møter arbeiderbevegelsens krav om arbeid for alle og rettferdig fordeling av den rikdommen vi produserer i fellesskap motstand. Finanskrisen har så langt ikke blitt for «kapitalismen, det Berlinmurens fall var for kommunismen» slik den amerikanske nobelprisvinneren Joseph Stiglitz spådde i 2008. Tross massearbeidsløshet og krise, fortsetter innstrammingene, privatiseringen og markedstenkningen i land over hele verden.

Det snakkes mye om fundamentalisme i vår tid, og den skremmer oss med rette. Men de farligste fundamentalistene i 2013 går verken i Niqab eller prestekjorte. De går i dress. Og de leser verken Tora-ruller eller Koranen, men Financial Times. Og tror de lite på Gud, tror de mer på markedet.

For ofte snakkes det som om valg og politiske forskjeller i Norge bare handlet om administrasjon. Men dypest sett handler det om et veivalg: mellom de som fortsetter å tro på marked, privatisering og større forskjeller, og oss som vil styrke solidariteten, de like mulighetene og fellesskapet. Står vi sammen, vinner vi på ny.

Publisert i 1. mai, arbeidsliv, SV, Tønsberg | Leave a Comment »

Lovendring vedtatt i dag: Det skal ikke være lov å oppfordre til drap – heller ikke på internett

april 23, 2013 av larsegeland

2. august i fjor avviste Høyesterett en anke på en kjennelse fra Gulating lagmannsrett som mente at publisering på internett ikke var offentliggjøring. Å oppfordre til drap på internett ble av Høyesterett ikke oppfatta som en offentlig publisering som om det hadde vært trykt på papir. Det var en snever tolking av lovens bokstav, i strid med allminnelig rettsoppfatning og sikkert også i strid med intensjonene bak de som lagde straffeloven i 1902. I dag vedtok Stortinget en lovendring som sidestiller publisering på internett med andre trusler og påstander framsatt i det offentlige rom.

Begrepet «offentlig» vil ikke bare gjelde dokumenter som er tilghjengelig for alle. Også trusler framsatt i internettdokumenter som har en tilgang begrenset av pasord, betaling eller en type medlemskap vil rammes. Det betyr f eks at facebook-kommentarer er offentlige og vil kunne omfattes av straffeloven om man framsetter trusler. Det er etter min mening et helt riktig lovvedtak som er helt nødvendig når vi ser hvordan internett er blitt brukt til å spre hatpropaganda, fordommer og trusler.

Lovendringen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i dag.

Nedafor følger mitt innlegg i stortingsdebatten:

President

Denne lovendringen har sin bakgrunn i at Høyesteretts ankeutvalg 2. august i fjor forkasta anken over Gulating lagmannsretts kjennelse om at en blogg ikke kan anses som offentlig etter straffeloven. Saken gjalt bloggeren Eivind Berge som var siktet for offentligh å ha oppfordret til drap på polititjenestemenn.

Kjennelsen fra Gulating lagmannsrett og fra Høyesterett var i strid med Straffeloven av 2005 som ikke er trådt i kraft, en rimelig tolking var nok også at kjennelsen var i strid med intensjonene til lovgiverne av Straffeloven av 1902, i hvertfall ble den oppfattet som i strid med det som i dag er gjeldende oppfatting av hva som er offentlig – det var en kjennelse i strid med folks rettsfølelse.

Det var derfor viktig at Justisdepartementet raskt sendte ut et forslag til lovendring på høring. Det ville etter SVs mening være en uholdbar rettssituasjon at ytringer på internett er unntatt fra det ansvar som gjelder for ytringer på papir. Innlegg på blogger og andre kanaler på internett har et potensiale til offentlighet som er større enn papir, og internett er en kanal som har vært brukt til å spre hatpropaganda – og i dag slår vi utvetydig fast at det skal rammes av straffeloven. Det var nødv på tide!

Publisert i media | Leave a Comment »

Ny bistandspolitikk: Dele for å skape – eller: Høye lønner, høy skatt, fagforeninger

april 15, 2013 av larsegeland

Regjeringa har økt u-hjelpa slik at vi nå har nådd målet om å gi mer enn 1% av bruttonasjonalinntekten. Men nærmere 1000 milliarder dollar går ulovlig ut av utviklingsland hvert år, et beløp ti ganger størrelsen på all internasjonal bistand. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Men mange land opplever sterk økonomisk vekst, og har gått fra å være lavinntektsland til mellominntektsland. Likevel forsvinner ikke fattigdommen. Forskjellene øker mellom fattige og rike mennesker innad i landene. I 1990 bodde 93 prosent av verdens aller fattigste mennesker i lavinntektsland. I dag bor 70 prosent av verdens fattigste i mellominntektsland. Vi må derfor ta et oppgjør med forestillingen om at vekst aleine er nok til å skape en bedre verden for alle. Verden trenger politisk vilje for rettferdig fordeling. Dette er hovedbudskapet i stortingemeldinga ”Dele for å skape” som utviklingsminister Heikki Holmås fra SV nylig la fram.

Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz sier det slik: ”Før trodde vi at om vi bare skapte rikdom i et samfunn, så ville den automatisk sildre ned, komme alle til gode og gjøre slutt på fattigdommen. Nå vet vi at det var komplett nonsens.”

Da Holmås la fram meldinga satt jeg i møte i Marrakesch med representanter for stater og folkelige bevegelser i Nord-Afrika. Møtet var i regi av NATOs parlamentarikerforsamling der jeg har overtatt Holmås sin plass. Vårt tema var nettopp hva som skal til for å skape demokrati og utvikling i Midt-Østen/Nord-Afrika-regionen. Jeg siterte Holmås: Høye lønner, høye skatter, fagforeninger! Dette har vært oppskriften på hvordan vi i Norge har skapt et samfunn med god fordeling som er en forutsetning for vår høye produktivitet. SVs gamle slagord om ”del godene” er ikke bare et slagord for mer rettferdighet, men også et slagord for et samfunn som setter mange i stand til å bidra, og som øker produksjonen. Hvordan vi innretter vår bistandspolitikk bør bli en del av det lokale, offentlige ordskiftet – f eks i Tønsbergs Blad.

Regjeringa vil vri bistanden over til land som viser vilje til omfordeling. Programmet ”Skatt for utvikling” skal sikre at land får økte skatteinntekter, slik at de får mer penger å bruke på helse og utdanning. Regjeringen vil også støtte ordninger med direkte pengeoverføringer som folke- eller barnetrygd til utsatte grupper. Erfaring også fra vårt eget land viser at direkte pengeoverføringer til fattige er effektivt for å bekjempe fattigdom og ulikhet. Brasil har innført slike direkte pengeoverføringer, der penger overfører direkte til mødre. Dette omfatter 25 prosent av befolkningen. Prislappen er på 0,46 prosent av BNP, mens resultatet er at ekstrem fattigdom er redusert med 40 %.

Et anstendig arbeid med en lønn å leve av er viktigst i kampen mot fattigdom. For å få det til er retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger viktig. Derfor vil regjeringen bl.a. støtte oppbygging av fagforeninger. En ny utfordring for fagbevegelsen i mange land er at arbeidsgiversiden, som følge av globaliseringen, stadig oftere er representert av ressurssterke internasjonale selskap.

Mange fattige land har store naturressurser som blir utnytta av internasjonale selskaper og landets egen elite. Derfor er det viktig å øke bistanden til land som tar grep for at naturressurser forvaltes til befolkningens beste. Demokratisk utvikling og god fordelingspolitikk skal telle mer når det tas beslutninger om hvilke land vi samarbeider med. Sivilsamfunnet og folkelig deltakelse er viktig for demokratiet i alle land. I land der utviklinga går i gal retning vil regjeringa støtte opp om demokratiets støttespillere i sivilsamfunnet framfor å støtte myndighetene.

Korrupsjon og skatteunndragelser skaper fattigdom, og er et ran av fellesskapet. Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt bindene regler for økonomisk åpenhet, for eksempel en åpenhetskonvensjon med en garanti som skal kunne brukes av myndighetene i fattige land for å sikre at relevant informasjon fra selskaper blir tilgjengelig. I dag stopper som regel skattemyndighetenes innsyn når pengene fra selskapets aktivitet forlater landet. Åpenhetsgarantien skal hjelpe skattemyndigheter.

Å bidra til bedre miljø og mindre klimagassutslipp er også et viktig mål. Støtten til utbyggingen av fornybar energi skal økes, og målet er at også de fattige skal ha tilgang til strøm til en overkommelig pris. Subsidier på fossile brensler, for eksempel bensin, er skadelig for miljøet og dårlig fordelingspolitikk. Vi vil derfor lage en strategi for et internasjonalt samarbeid som skal fremme reform av subsidier til fossile brensler.

Publisert i bistand | 1 Comment »

Nasjonal transportplan som gir kutt i klimagassutslipp

april 12, 2013 av larsegeland

Det var en svært ambisiøs nasjonal transportplan som ble offentliggjort i dag. Den vil bli krevende å gjennomføre og lar seg i alle fall ikke kombinere med skatteletter. Planen innebærer en historisk vridning av samferdselspolitikken fra å være klimagassdrivende, til å medføre nedgang i klimagassutslipp. Jernbanebevilgningene øker med 62 % mens veibevilgningene øker med 41%, inkludert den store satsinga på bymiljøpakker (26,1 milliarder) og sykkelsatsing.

Etter SVs mening kunne veibevilgningene gjerne vært mindre, men det viktige var at vi fikk gjennomslag for nok til jernbane. Klimaberegningene viser at klimagassreduksjonene som følge av jernbaneutbygginga og sykkelsatsinga vil innebære kutt som er tre ganger så store som effekten av de nye veiene. I tillegg har bymiljøpakkene et potensiale til å bety kutt på en million tonn CO2 – det samme har den fortsatte omlegginga av bilavgiftene som medfører stadig lavere utslipp fra nye biler.

Jernbaneinvesteringene øker med 80 prosent til 9,2 mrd. kroner. Fra den rødgrønne regjeringa overtok for blå regjering har vi – med ny transportplan- økt jernbaneinvesteringene med 384 prosent!

For Vestfold betyr det at reisetida blir en time fra Tønsberg-Oslo i 2024 med togavganger hver halvtime og kvartersavganger i rushet. Allerede fra 2026 vil vi få samme kapasitetsfordobling helt fra Skien. Dobbeltsporet på hele Østlandet skal stå ferdig i 2030.

Jernbanesatsinga blir ikke begrenset til intercity: Det blir også store satsinger på Bergensbanen inkludert oppstart av Ringeriksbanen og dobbeltspor på strekningen Bergen-Arna. Dette vil kunne bety en times redusert reisetid Oslo-Bergen. Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres og moderniseres. Det skal investeres for å få opp kapasiteten i Ofotbanen, og det settes i gang utredninger for å planlegge elektrifisere Rørosbanen og Solørbanen og dobbeltspor på Jærbanen mellom Sandnes og Egersund.

Det blir også satt av betydelig mer penger til drift, vedlikehold og fornyelse av hele jernbanenettet. Det er viktig for å unngå forsinkelser, vinterdriftsproblemer og brudd i trafikken – slik at togene er i rute på stadig bedre skinner og infrastruktur.

Mye av disse jernbaneprosjektene var lekket ut i media på forhånd. Om det er mulig å gjennomføre dem, vil avhenge av om vi får nye finansieringsløsninger for jernbane, var det mange som sa. Dette har vært et grunnleggende krav for SV. Nå legger NTP opp til fullfinansiering av store prosjekter fra oppstart med garanterte bevilgninger. Men ingen jernbaneutbygging på avbetaling slik Høyre foreslår. De som har kjøpt TV på avbetaling fra Thorn vet hvor mye det kostet.

Høyhastighetsbaner

Regjeringen vil ikke gå videre nå med planene for bygging av lyntoglinjer mellom landsdelene. Men det slås fast at alle nye linjer i storbyregionene skal bygges for 250 km/ timen, dersom det ikke blir betydelige kostnadsøkninger og lav nytte sammenlignet med 200km/ timen. Derfor vil de nye strekningene som bygges bli de første lenkene i framtidige lyntoglinjer mellom landsdelene.

Sparte kostnader for næringslivet. Til nasjonal transportplan er det gjennomført analyser som viser at næringslivets transportkostnader blir redusert med 78 milliarder kroner i perioden, mye takket være mindre kø og venting, og raskere kjøretid for gods og personer.

Miljøvennlig godstransport styrkes

Det bygges ut dobbeltspor i høyt tempo, og andre utbedringer av jernbanenettet som også vil øke kapasiteten for gods på bane.

Kapasitetsøkende tiltak på jernbane blir nær tredoblet sammenlignet med 2013 til 11 milliarder i hele perioden. Av dette skal 8 milliarder kroner gå direkte til gods på bane. Pengene går til terminaler og kryssingsspor. Hvilke nye kryssingsspor som skal bygges og når de nærmeste åra, avklares senere i år.

Godsknutepunktet Alnabru i Oslo skal bygges ut, i første omgang en mer moderat utbygging av terminalen på Alnabru for 3,5 milliarder.
Samtidig skal det settes av mye ressurser til å utvikle en offensiv, nasjonal godsstrategi som avgjør hvordan godsknutepunktene, terminalene skal bygges ut mest effektivt slik at så mye gods som mulig kan overføres fra veiene: Derfor vil også ulike terminalløsninger for Alnabru, eventuelt i kombinasjon med andre terminaler bli vurdert.

Jernbanesatsingen vil gi kapasitet til å øke mengden gods på bane med inntil 50 prosent de neste ti åra.

Kollektiv i byområdene – gode bruksveier i distriktene

Det blir en formidabel satsing på veier over hele landet. Men investeringene vris fra storbyområdene og det sentrale Østlandet der det satses desto mer på tog og kollektivtrafikk.

Særlig vil økningen i investeringer bli kraftig i Midt- g Nord- Norge sammenlignet med de siste åra.

Det skal for eks gjennomføres utbygginger i Nord- Norge for 26 milliarder kroner på vei og bane. 22 av milliardene er statlige bevilgninger.

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Haster med hjelp til flyktninger fra Syria

april 4, 2013 av larsegeland

Opprøret i Syria går inn i sitt tredje år. Dette er ingen borgerkrig, men en krig mot langs borgere, sier Salam Kawakibi fra organisasjonen Initiative for a new Syria. Kawakibi var en av innlederne på et møte i Marrakesh i regi av NATOs parlamentarikerforsamling i samarbeid med Marokkos nasjonalforsamling. I tre dager har vi diskutert ulikenkonflikter i MENA-regionen (Midlle East and North Africa)

Kawakibi fortalte at opprøret i Syria startet med skoleelever som skrev slagord på vegger på skolene. De ble arrestert og torturert. Det første halvåret var det bare snakk om fredelige protester for mer demokrati, som ble møtt av stadig søkere vold fra Assad-regimet. Nå har 100 000 mistet livet og millioner interne og eksterne flyktninger.

Opprøret i Syria startet på 1980-tallet, da som et politisk, ikke-religiøst opprør. Utenverdenen var helt stille når regimet med sterk støtte fra USA slo ned opprøret. Assad har i stor grad lyktes i å gi inntrykk av at hans regime er sekulært, mens opprørerne er jihadister, sa Kawakibi som mente at dette var feil: Det blir ikke overskrifter i vestlige medier uten jihadister, det blir ikke oppslag om alle protestene som er fredelige, sa han.

Dr Christopher Phillips fra University of London advarte sterkt mot å væpne opprørerne. Det betyr å helle bensin på bålet, da må Iran trappe opp sin militære hjelp til Assad, og Hisbollah i Libanon vil sende flere soldater. Assad kommer ikke til å gi opp, sa Phillips som var ganske pessimistisk: Det vil bli gatekamper i Damaskus på samme måte som i Stalingrad, sa han. Iran og Hisbollah støtter Assad fordi de tenker at anarki i Syria er bedre enn at opposisjonen vinner. Russland har til nå trodd at Assad ville bety stabilitet i regionen. Borgerkrigen vil fortsette sjøl om opposisjonen vinner, mente Phillips.

Det var en klar holdning blant alle som uttalte seg at det ikke er mulig å finne en militær løsning i Syria. Erfaringene fra Libya gjør at det også er vanskelig å håndheve et flyforbud uten full krig. Det betyr at vi står ganske handlingslammet tilbake: Vi må jobbe for å begrense forsyningene av våpen til landet, og styrke det humanitære arbeidet for flyktningene. Det internasjonale samfunnet dekker bare 15 % av utgiftene til humanitært arbeid. Belastningene på Jordan er så store at det truer landets stabilitet, sa representanten fra Jordan. Det samme gjelder Libanon. Det haster derfor med å få økonomiske bidrag fra det internasjonale samfunnet!

I slutten av januar arrangerte FN en giverlandskonferanse i Kuwait der de ba om 1, 5 milliarder dollar for å hjelpe flyktninger fra Syria. Norge forpliktet seg til 210 millioner. Det betyr at vi samlet har gitt 425 millioner siden konflikten startet. 60 millioner skal øremerkes hjelp til Libanon.

Fra flere arabiske land ble det framholdt at krigen i Syria var en konsekvens av angrepet på Libya. Fra Marokko ble det framholdt at en løsning på Palestina-konflikten også ville bidratt til en stabilitet som ville gjort det lettere å handle i Syria.

Publisert i NATO | 1 Comment »

SVs program for fiskeoppdrett: Lukkede anlegg

mars 19, 2013 av larsegeland

I arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode stiller SV strenge bærekraftskrav til oppdrettsnæringa. Programmet peker på truslene som oppdrettsnæringa utgjør for villaksbestanden og mener at næringa – riktig gradvis – må over i lukka anlegg. Programmet peker også på den manglende bærekraften i at så mye fisk importeres for å bruke til for i oppdrettsnæringa. Her er hva programmet sier:

Villaksbestanden i mange vassdrag er truet. Laksesykdommer, oppdrettsnæringen, regulering av elver, sur nedbør og fremmede arter er blant de viktigste truslene. SV vil stille oppdrettsnæringen til ansvar for rømt laks, og forby alle former for fiskeoppdrett i nasjonale laksefjorder, samt i ferskvann. SV mener at oppdrett gradvis bør fases over i lukkede anlegg i sjø eller på land eller at det tas i bruk andre teknologier som i sammenlignbar grad ivaretar miljøhensynene. Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner kan tillates. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses.

Havbruk er en av våre største eksportnæringer med stor betydning for mange lokalsamfunn. Oppdrettsnæringa skaper imidlertid store miljøproblemer som lakselus, rømming og smittsomme sykdommer, noe som virker negativt inn på villaksen og de lokale økosystemene. Den skaper også store ressursutfordring. Det brukes mye fisk til fiskeproduksjon. Dette fører til at Norge er en stor importør av fisk til fôr, dette er en vesentlig utfordring.

• Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses.

• Innføring av arealavgift, og/eller mulighet for kommunene til å ilegge eiendomsskatt, for oppdrettsanlegg.

• At nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige, men falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk.

• At regjeringen skal ta initiativ til en internasjonal avtale mellom de største oppdrettsnasjonene for å regulere minstestandarder, styrke og sikre ivaretakelse av arbeidstakere, urfolks og lokalbefolkningens rettigheter.

Publisert i oppdrettsfiske, villaks | 1 Comment »

Å se vanlige folk er blitt unormalt

mars 19, 2013 av larsegeland

Dagbladets Geir Ramnefjell kommenterer naturist-saken fra SV-landsmøtet i dagens Dagblad. Ramnefjellforteller hvordan naturisme har vært et yndet objekt for feature-reportasjer i Dagbladet. Noen av oss husker Arne Hestenes på naturiststrand i Danmark, som skapte slagordet: Dagbladet alltid foran!

Ramnefjell påpeker at naturismeforslaget mitt ble for mye for SV, men legger til: «Hadde de tenkt seg om en gang til, ville de kanskje skjønt hvorfor Egelands forslag faktisk var ganske smart.» Ramnefjell påpeker at for de fleste er naturismen et eksotisk fenomen. «Det elegante i Egelands forslag er at han lader fenomenet politisk, og dermed gir naturimen en helt ny dimensjon.»

Ramnefjell viser til at mange har et forkvakla forhold til sex og nakenhet, et eksempel er Paradise Hotel med sex for åpent kamera. Sjøl forteller Ramnefjell at han befant seg i den andre enden av skalaen for et par uker siden, på et offentlig bad. Han fikk sjokk da han sto midt blant en mengde nakne menn: «Svære, feite, nakne folk. Tynne raringer. Jeg aspirerer ikke til å bli naturist, men det kan ikke være tvil om at Egeland har et poeng: vi er så omgitt av perfekte kropper i offentligheten at det å se vanlige folk blir unormalt».

Jeg sier takk for støtten. Jeg har fått støtte fra mange hold de siste dagene. Jeg legger merke til at man understreker, som Ramnefjell, at han «ikke aspirerer til å bli naturist». Nei, men det bør være lov å prøve uten at noen setter noen merkelapp på deg.

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet | 1 Comment »

Lofoten, Vesterålen og Senja – verdens mest sårbare fiskeriområde

mars 19, 2013 av larsegeland

I dag presenterte Havforskningsinstituttet siste nytt fra havet. Mest interesse knyttet det seg nok til presentasjonen av ny kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja. Rapporten som ble lagt fram bekrefter med data ikke bare at Lofoten, Vesterålen og Senja er viktig for verdens største torskestamme. Rapporten viser at området er like viktig for de andre fiskeartene som sild, lodde, torsk, brosme, lange, uer, øyepål. Det neste funnet er at fiskeeggene og fiskelarvene fra disse artene hovedsakelig lever i eller rett under havoverflata og lever av alger som lever i overflata. Det betyr at de er særdeles utsatt for forurensing, f eks i form av olje.

– Lofoten er vår regnskog, sa forsker Svein Sundby som presenterte rapporten. Mens fisken f eks langs Afrika gyter hele året, er vår fisk avhengig av å gyte i løpet av et par måneder. Det finnes ingen andre områder i verden som er så viktig for verdens fiskeressurser som områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – sa Sundby.

Den mørke delen av havet er havdypet utafor kontinentalsokkelen, der det ikke lever fisk sol torsk og sei, havstrømmene går opp langs kysten og langs kontinentalsokkelen og møtes i Lofoten der kontinentalsokkelen er smal, før fisken sprer seg ut i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet har undersøkt havstrømmene langs kysten. Silda gyter på bunnen utenfor Møre, larvene føres opp i to strømmer: Kyststrømmen og den såkalte Atlanterhavsstrømmen eller Golfstrømmen som går langs kanten av kontinentalsokkelen. Silda gyter i disse dager. I juli er den framme ved Røst. Slik er det også med de andre fiskeartene.

Vi kan diskutere om Lofoten, Vesterålen og Senja skal regnes til Barentshavet eller til Norskehavet. Sannheten er at Lofoten er motor og nav for begge havområdene, sa Knut Sunnanå. Produksjonen av biomasse i Barentshavet, de britiske øyer, Nordsjøen, Norskehavet er 800 millioner tonn i året. Av dette høster vi 3 millioner tonn fisk. 70 % av denne har egg, larve eller yngelfase i Lofoten, Vesterålen eller Senja.

Oljeutvinning i dette området gjør altså at vi setter fisket i hele Nordsjø, Norskehavet og Barentshavet i spill!

Det lille skraverte området ved Lofoten er navet for 70% av fiskeressursene som finnes i disse havområdene

Publisert i fiskeripolitikk, Vesterålen og senja | Leave a Comment »

Kropp er politikk: ja til naturlig nakenhet

mars 17, 2013 av larsegeland

Mye oppstyr om naturisme etter Dagbladets oppslag i dag, der jeg er intervjuet og ikke minst fotografert mens jeg hopper i bassenget. Sånn er den tabloide virkeligheten: Det hadde ikke blitt noe oppslag uten bilde, og bildet får mest plass. Vi får håpe noen leser intervjuet også.

Dessverre ble ikke forslaget om ”å legge til rette for mer naturlig nakenhet, for eksempel ved å støtte naturisme” vedtatt på SV-landsmøtet. Jeg er likevel optimist: Kropp som politikk er satt på dagsordenen og forslaget blir nok vedtatt ved neste anledning. Det var nødvendig med to avstemninger, mange stemte for, men ikke nok, og det var også mange avholdende stemmer.

Det er helt sikkert noen som reagerer negativt på Dagblad-oppslaget, men jeg har bare mottatt positive tilbakemeldinger. Ikke minst er det mange som rister på hodet over at ikke forslaget ble vedtatt. På den annen side: At SV unnlater å programfeste en positiv holdning til naturisme, betyr ikke at man er negativ. Det var en som påpekte at SV er for både homser og transer, men å støtte naturister er visst å gå litt for langt.. Men Audun Lysbakken avsluttet landsmøtet med å si at SV er et mangfoldig parti med rom for alle – fra fisker Ingebrigtsen i nord til naturister i bobil (to eksempler, men de er vel ikke ytterpunkter?)

Jeg håper vi kan få en offentlig debatt om det økende kroppspresset og fremmedgjøringa av kroppen i tida framover, jeg skal bidra så langt jeg kan.

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet, SV | 1 Comment »

SV må programfestet Framtidsombud

mars 15, 2013 av larsegeland

Verden lider av spillegalskap. Putt penger på automaten og forvent øyeblikkelig gevinst. Få investerer med tanke på verdiskapning for kommende generasjoner. Kostnadene ved kortsiktig politikk skybves over på framtidige generasjoner.

Det skulle være politikernes oppgave å se langsiktig. Men de tvinges til å tenke i årsbudsjetter. Hvert 4. år frir de til velgerne med løfter om økt velstand på bekostning av framtidige generasjoner.
Daglig leder av Utviklingsfondet, Dag Hareide, forteller om en indianerstamme som hadde valgt et råd som hadde vetorett overfor stammens ledere når de vedtok noe som gikk ut over «den 7. generasjon». De ble valgt fordi de ble antatt å ha lengre tanker og større visdom enn de aktivistiske lederne. Mange tidligere politikere – fra Kåre Willoch via Erik Solheim, og dagens miljøminister Bård Vegar Solhjell – har påpekt politikkens kortsiktighet. Professor Jørgen Randers har reist spørsmålet om demokratiets evne til å løse klimaproblemene. Han mener at «selv rike velgere ikke er villige til å stemme for løsninger som innebærer en kostnad i det korte løp – selv om dette er nødvendig for å sikre et bedre liv for våre barnebarn.»

Mange har etterlyst mer modige politikere som tør å ta kontroversielle og langsiktige standpunkter. Et tiltak for å hjelpe slike politikere er lansert av Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire. De foreslår opprettingen av et Framtidsombud som skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grundige rettigheter for våre etterkommere.
Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) er statens direktorat som skal ha kompetanse innafor klimaspørsmål og miljø. Framtidsombudet skal ikke bli et nytt Klif, men være uavhengig og ikke noe nytt ekspertorgan. Framtidsombudet skal heller ikke bli en ny miljøstiftelse som driver lobbyvirksomhet mot politikere. Framtidsombudet skal kun være et uredd talerør for framtidige generasjoner og for langsiktig tenking i politikken, en riksrevisor for framtida.

Jeg vil kjempe for at oppretting av framtidsombud kommer inn i SVs program som skal vedtas på landsmøtet i helga. Jeg håper at det kan tas opp også i andre partier på deres landsmøter utover våren.

Publisert i klima, Miljø, SV | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »