Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Oslofjorden er fortsatt i live, men trenger livreddende førstehjelp

februar 29, 2024 av larsegeland

Det er nesten konkurranse om å uttrykke bekymring og omsorg for den kriseramma Oslofjorden. Fjorden blir ikke frisk av bekymring. Det som trenges nå er konkret politisk handling. Derfor satte Vestfold SV ned en «Oslofjord-gruppe» som har arbeidet med en uttalelse. Med i gruppa har vært Stein Vidar samuelsen fra fylkesstyret. Stein Vidar har jobba med strandsone og fjordbevaring i mange år. I tillegg var Bergljot Styrvold med. Hun er tidligere bonde, landbruksutdannet og jobber nå i landbruksforvaltninga i tillegg til å være sekretær for Bonde- og småbrukarlaget i Vestfold. Lisa Agathe Winther var med som gruppeleder i fylkestinget. Jeg var med som miljøpolitisk leder.

Stein Vidar Samuelsen, Lisa Agathe Winther og gruppeleder i Larvik kommunestyre for SV, Gunnar Eliassen på besøk på Likllevik renseanlegg i Larvik. De er i gang med å prosjektere en utvidelse for nitrogenrensing.

Lars Egeland og stortingsrepresentant Grete Wold på besøk på Lillevik renseanlegg.

Uttalelsen har vært drøftet med en rekke miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner som har gitt gode innspill. Søndag 25. februar ble den vedtatt på Vestfold SVs årsmøte. Meninga er nå at uttalelsen skal foreslås for landsstyret i partiet for å danne grunnlag for nasjonal politikk. Her er uttalelsen:

Intensjonen er at uttalelsen skal vedtas av landsstyret i partiet så det blir offisiell SV-politikk å redde Norges mest folkerike og også mest forurensa fjord. Så langt har ingen nasjonale partier villet forplikte seg på å redde fjorden. SV skal bli det første til å forplikte seg på det.

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Fisken forsvinner, koraller dør, det er algeoppblomstring, tilslamming, og store deler av fjorden er nærmest død. De store synderne er nitrogenforurensing fra kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Tilførsel av miljøgifter og langvarig overfiske blant annet med bunntrål påvirker også miljøet i havet. I tillegg kommer nedbygging og privatisering av strandsonen, og utfylling som skader strandnære oppvekstområder for fisk.

Tiltaksplanen for redning av Oslofjorden, som ble vedtatt i 2021, har ingen forpliktende krav, har ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp med hverken penger eller handling, men ble overlatt til den enkelte kommune, jordbruker, grunneier og private. Oppfølging av planen er mangelfull, langsom og svak. Tilstanden i fjorden har ikke bedret seg de siste årene.

Nitrogenrensing av avløp og utslipp fra skip og båter
Oslofjorden har stor betydning for mange mennesker og næringer, og er en vesentlig nasjonal transportvei for handel, produksjon og turisme. Kommunene langs fjorden har fått pålegg om nitrogenrensing fra 2030. Arbeidet med å etablere nye renseanlegg er omfattende og dyrt. Prinsippet om at kostnadene skal dekkes av befolkningen langs fjorden med skyhøye VAR-avgifter, virker urimelig da nitrogenutslipp via kloakk fra kystkommunene bare er en del av problemet. Våre naboland innførte krav om nitrogenrensing på et tidspunkt norske myndigheter ikke syntes det var nødvendig. Det var en feilvurdering, en kostnad staten mener kommunene nå skal ta alene.

I Statsbudsjettet for 2024 fikk SV inn økt satsing på nitrogenrensing (22 millioner NOK). Det er bra, men det er et langt stykke igjen. Et renseanlegg i en kommune koster opp mot en milliard NOK. Det vil også være mangel på kompetanse og teknologi når alle skal bygge samtidig.

SV vil:

  • at staten tar ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing med statlig tilskudd til planlegging
  • Det må settes krav om høyest mulig rensegrad av nitrogen.
  • Alle næringsstoffene bør kunne resirkuleres til plantetilgjengelig gjødsel.
  • at det etableres et fond for tilskudd og lån for bygging av selve renseanleggene
  • at krav om nitrogenrensning må gjelde hele nedbørsområdet for Oslofjorden, og at man ser på mer lokale og biologisk baserte løsninger
  • at utslipp av kloakk direkte til fjorden fra skip og lystfartøy må forbys, og Oslofjorden må få samme særskilte krav om rensing som gjelder for Østersjøen

Avrenning fra jordbruket
En vesentlig del av landets matproduksjon foregår i tilknytning til fjorden. Vassdragene med størst vannføring i Norge har utløp i Oslofjorden. Nedbørsområdet strekker seg fra Røros/Dovre i nord til vannskillet mot Vestlandet på Hardangervidda. Dette omfatter 118 kommuner. Derfor må fjordens helse være et nasjonalt anliggende. Vi viser til innsatsen i Mjøsa på 1970-tallet med statlige bidrag. Frivillige tiltak gjennom tilskudd er ikke nok for at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Det må også stilles juridiske krav.

SV vil:

  • jobbe for å innføre forpliktende miljøkrav i jordbruket via regionale forskrifter for hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med hjemmel i jordloven
  • jobbe for at det stilles juridiske krav som forbud mot høstpløying, og større kantsoner
  • at man gjennom jordbruksforhandlingene fortsetter å øke nivået på øremerkede midler til vannmiljøtiltak
  • styrke landbrukskontorene, slik at bøndene får veiledning og opplæring, samt ressurser til kontroll
  • jobbe for mer sirkulære løsninger uten så stor bruk av kunstgjødsel

Vern av økosystemet og artsmangfoldet ved og i sjøen
Områder med naturlig vegetasjon er vesentlig for å opprettholde artsmangfold, dyre- og fugleliv samt at det bidrar til å rense overvann. Det har vært byggeforbud i strandsonen siden midt på 1960-tallet. Likevel er strandsonen bygd ned i alt for stor grad. Vi er nå inne i FNs ti-år for naturrestaurering. Det må få betydning. Studier viser at tilgang til grøntareal bedrer folks generelle helse.

SV vil:     

  • jobbe for atskillig større fredningsområder, spesielt for torsk
  • at all fiskefangst utenom med snøre og stang må forbys, inntil fiskestammene er blitt bærekraftige
  • at antallet hummerfredningssoner må utvides.
  • at det settes stopp for at kommunene kan godkjenne utbyggingstiltak ved elver, innsjøer eller ved sjøen som omfatter forbud mot privat mudring som skader ålegressenger
  • ha krav om 10 % naturrestaurering i strandsonen i Oslofjorden innen 2030

SV mener at det er en nasjonal oppgave å berge Oslofjorden. Til det trengs det innsats med statlige midler, det trengs strengere juridiske krav og større fart i arbeidet.

Lars Egeland. Miljøpolitisk leder Vestfold SV
Lisa Agathe Winther. Gruppeleder fylkestingsgruppa Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Styremedlem Vestfold SV
Bergljot Styrvold. Kommunestyremedlem Larvik for SV

Vedtatt på årsmøtet 2024

Publisert i Miljø, naturvern, Oslofjorden, SV | Leave a Comment »

Klima- og naturkrisa kan ikke settes på vent

februar 29, 2024 av larsegeland

Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.

Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.

I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune.  Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.

Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.

Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.

Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten.  Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.

Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.

Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre

Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg

Publisert i klima, naturvern, Tønsberg | Merket med | Leave a Comment »

Hvordan når vi målet om tilnærma nullutslipp i 2050?

januar 19, 2024 av larsegeland

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Publisert i klima, SV | Merket med , , , | Leave a Comment »

KrF avgjør framtida for romfolkene på Trettepletten

desember 21, 2023 av larsegeland

Det var nære på at vi fikk flertall i kommunestyremøtet 13. desember for å fortsette å gi et tilbud til rom-folk på Trettepletten. Til slutt ble det KrF som avgjorde at det ble nedleggelse, men først 1. juni. Christina Grefsrud Halvorsen, Cristine Andersen og jeg har sendt et innlegg til Tønsbergs Blad om saken.

Av Christina Grefsrud Halvorsen, gruppeleder SV, Christine Andersen Cederborg, medlem for Sv i Råd for personer med funksjonsnedsettelse og Lars Egeland, kommunestyremedlem SV i Tønsberg

Kommunestyrets avstemning om nedlegging av tilbudet til rom-folk på Trettepletten, ble mer spennende enn det så ut før møtet. Før møtet hadde MDG, Rødt og INP varslet at de ville støtte SVs forslag om å opprettholde tilbudet. Under møtet snudde Venstre og ville støtte forslaget. Arbeiderpartiet varslet om at deres gruppe var delt. Etter et gruppemøte kom Høyres Lena Fahre på talerstolen og sa at også flere i Høyre ville stemme for opprettholdelse. Det holdt likevel ikke, siden KrF – av alle partier – stemte for nedlegging.

Da tilbudet til rombefolkningen ble opprettet i 2014 var det også splittelse i mange partier, men altså med motsatt resultat. I Tønsbergs Blad ser vi blant annet at tidligere ordfører Petter Berg kaller det et trist vedtak.

Kristelig Folkeparti argumenterte med at det innebar en forfordeling av rom-folkene å gi dem et eget tilbud, når mange andre får mindre hjelp. Vi var mange som reagerte på at man på den måten satte vanskeligstilte grupper opp mot hverandre. KrF foreslo riktignok at tilbudet ikke skulle nedlegges 1. januar slik kommunedirektøren hadde foreslått, men at vi skal vente til 1. juni. De mente det var umenneskelig å hive folk på gata i vinterkulda. Hva med neste vinter da, spurte vi fra SV?

Det fikk vi ikke noe svar på. Men det er åpenbart at flertallet som stemte for nedlegging av tilbudet, mener at det er mulig for rom-folkene å finne andre alternative overnattingsplasser, bare de får litt tid på seg. Det er nok temmelig naivt. Dette er ikke folk som kommer til å kunne leie seg leiligheter eller som har råd til å bo på campingplasser. Det er også naivt å tro at om Trettepletten blir nedlagt, så slutter de å komme hit.

Rom-befolkningen er blant de mest utsatte i Europa. De har vært, og er fortsatt utsatt for rasisme. De har dårlige levekår, ofte vanskeligheter med å få jobber og deres kultur som reisende har man forsøkt å knuse. Forfølgelsen av rom-befolkningen tok ikke slutt med Hitler-regimet som prøvde å utrydde dem.

De har ikke krav på støtte fra kommunen. Men å vise medmenneskelighet med folk som oppholder seg her, er noe helt annet. Det er ikke et luksustilbud på Trettepletten. Vi burde ikke sette hjelp til romfolket opp mot andre hjelpetrengende. Dessuten vil det å gi et tilbud på Trettepletten i stor grad være en hjelp til oss selv ved at vi unngår villcamping og forsøpling som var noe av bakgrunnen for at tilbudet ble oppretta.

Tønsbergs Blad skriver på lederplass at kommunen har kjøpt seg tid, ved at avviklinga først skal skje 1. juni. Kommunedirektøren skriver i sin saksutredning at tilbudet kan opprettes på nytt om det viser seg at det er behov for det. Vår sterke oppfordring er at om flertallet i kommunestyret fortsatt står på at tilbudet bør nedlegges, så bør det kun «fryses», slik at ingen tiltak blir gjort som hindrer raskt gjenåpning. Dette er et ansvar som spesielt hviler på KrF som er på vippen i denne saken, og som ellers er et parti som snakker mye om medmenneskelighet.

Publisert i SV, Tønsberg | Leave a Comment »

SV sitter med nøkkelen til ny Vestfoldbane

november 13, 2023 av larsegeland

Sosialistisk Venstreparti sitter med nøkkelen til åpning av en moderne Vestfoldbane innen rimelig tid. Det er Høyre-politikeren Bjørn Hoelseth som konstaterer dette. Bakgrunnen er selvfølgelig at SV gjennom mange år har prioritert jernbane-utbygging, samt at SV er forhandlingspartner for AP/Sp-regjeringa om statsbudsjett.

Gjennom åra er det mange som har sviktet Vestfoldbanen. For bare å se på de siste åra, så sørget KrF-leder og samferdselsminister Hareide for at traseen Sandefjord-Larvik ble tatt ut av Nasjonal Transportplan. Også traseen fra Tønsberg til Stokke er lagt død, men her bidro stortingspolitikere og lokalpolitikere godt ved å skyte ned Bane Nors forslag til trase.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2024 mangler det midler til god framdrift på planlegging av traseen Stokke-Sandefjord. Bjørn Hoelseth er bekymret for om SV vil gjøre noe med det. Omtrent samtidig med Hoelseths innlegg la SV fram sitt alternative statsbudsjett. Der er det stor ekstra-satsing på vedlikehold av jernbanen, midler til elektrifisering av strekninger som ennå har diesel-lok – og 90 millioner til planlegging av traseen Stokke-Sandefjord. SVs alternative statsbudsjett danner grunnlaget for SV i forhandlingene med regjeringa som starter denne uka.

Tønsberg er en viktig stasjon på Vestfoldbanen. I jernbanekretser sprer det seg en tanke om at vi må nøye oss med dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg. Det er også kommet forslag om at Sørlandsbanen bør legges ned. Trafikkgrunnlaget der svikter på grunn av at veiene er blitt så gode. Sånn tenker ikke SV: Vi vil ha dobbeltspor på hele strekninga til Skien, og vi vil ha en forbindelse over til Sørlandsbanen. Slik kan vi få en moderne jernbane fra Oslo til Stavanger som betjener halvparten av Norges befolkning.

Til våren kommer det et nytt forslag til Nasjonal Transportplan. SV vil gjerne lage en avtale med regjeringa om denne planen, og håper at vi på den måten kan sørge for å få hele Vestfoldbanen inn i planen igjen. Vi skal gjøre vårt, men også andre partier, organisasjoner og foreninger må opp på barrikadene sammen med oss.

Publisert i SV | 1 Comment »

Det finnes virkelig naken-biblioteker

oktober 18, 2023 av larsegeland

I 2022 hadde Lillestrøm bibliotek en nyhet at de ville begynne med et eget tilbud til naturister i form av at biblioteket i deler av åpningstida skulle være forbeholdt nakne brukere. Det var selvsagt en aprilspøk. Nå lanserer Lillestrømbibliotekene i stedet naturist-kino i samarbeid med oslo Naturistforening. Om du ikke kan gå naken på bibliotek i Norge, så er det i USA  5 bibliotek som er forbeholdt nakne brukere. Bibliotekene er laget for å være et tilbud til forskere som vil ha kunnskap om naturistbevegelsen og nakenhet, og de befinner seg på ulike naturist-leire rundt i USA. Det er ikke alle som synes det er like greit å gå nakne i biblioteket. Derfor planlegges det nå å lage et nytt bibliotek som skal være et tilbud også til påkledde brukere.

 Det er stiftelsen B.E.A.C.H.E.S som planlegger å lage et åpent naturistmuseum og bibliotek i Miami. Biblioteket vil være i nærheten av den store og kjente nakenstranda Haulover Beach, men vil ligge på den «påkledde» delen av Miami Beach. I tillegg til museum og bibliotek vil det også være mulighet for workshoper, arrangementer og undervisning. Det vil være et tilbud til allmennheten, offentlige myndigheter og de flere millioner nakenbadere som hvert år besøker Haulover Beach, sier Andrew L. Lluberes som er styremedlem i stiftelsen. I biblioteket vil de kunne granske og oppleve den rike naturist-historien gjennom dokumenter, kunst og fotografier.  

B.E.A.C.H.E.S. er en forkortelse for Beach Education Advocates for Culture, Health, Environment and Safety. Utover å propagandere for nakne strander jobber stiftelsen med tilgang for funksjonshemmede til strender, samt bevaring av biologisk mangfold og naturmiljø.

Fire av de andre naturist-bibliotekene i USA er tilknyttet regionale naturistforeninger. Det femte er knyttet til Naturist Education Foundation, som er en nasjonal stiftelse som har sitt utspring i  Free-Beach-bevegelsen på 1980-tallet som ikke kjempet for å ha egne naturist-steder, men som kjempet for retten til nakenbading på alle offentlige strender.

De fem bibliotekene er alle medlemmer i den amerikanske bibliotekforeningen. De har også etablert et eget konsortium – The Nudist Research Library Consortium. Der samarbeider de om digitalisering og tilgjengeliggjøring av bibliotekenes analoge materiale. Den canadiske naturistforeningen har nylig besluttet at deres bibliotek også skal tilslutte seg konsortiet. Bibliotekene blir mye brukt av forskere fra flere fagmiljøer – historikere, antropologer, sosiologer, samt forskere innen medisin og helse. En gruppe forskere har etablert «Professors & Researchers Special Interest Group of The Naturist Society. De har selv utarbeidet mye dokumentasjon om naturisme, i tillegg til at de har jobbet for å bedre forsker-tilgangen til de etablerte naturist-bibliotekene.

Brian Hoffmann som er professor i medisinsk historie, ga i 2015 ut boka Naked: A Cultural history of American Nudism. Han brukte American Nudist Research Library i Florida i arbeidet med boka. «Mens man ellers blir bedt om å ta på seg hvite hansker for å bla i de gamle dokumentene, ble jeg her bedt om å ta med et håndkle å sitte på», forteller han. Han hadde blant annet gått inn i dokumentene i kampanjen mot den amerikanske naturisten Maurice Parmelee som ble beskyldt for uamerikansk virksomhet. Parmelee hadde i 1931 publisert boka «Nudism in modern life». Flere kongressmenn var oppbrakt over at boka inneholdt et bilde av en naken kvinne som kastet spyd, fotografert forfra. Problemet var bare at dette bildet var tatt ut av boka i kongressbiblioteket. Jeg bestilte fjernlån, bare for å oppdage at jeg da også fikk et eksemplar av boka der dette bildet var fjernet. Det var tydeligvis ettertrakta av kongressmenn og bibliotekbrukere. Et uskadd eksemplar fantes imidlertid i naturist-biblioteket i Florida.

Det omstridte bildet i Maurice Parmalees bok fra 1930

Når det gjelder Europa så er det etablert et Dokumentasjonssenter for naturisme for Øst- og Sentral-Europa i Athen. I Tyskland har Biblioteket ved Institutt for Sportsvitenskap ved Universitetet i Hannover et eget ansvar for naturisme, mens i Frankrike drifter Universitetsbiblioteket ved Descartes-universitetet i Paris et eget senter for naturist-dokumentasjon.

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet | 1 Comment »

Kan energiparken på Rygg gjenvinningsstasjon produsere sin egen strøm med sol- og vind?

oktober 18, 2023 av larsegeland

På Rygg har Vestfold-kommunene en enestående miljøpark som produserer utslippsfri biogass til busser, renovasjonsbiler og andre tunge kjøretøy. Avfallsselskapet Vesar har arbeidet med planer om å bli selvberget med rein elektrisk energi gjennom vind- og sol. Dette støtter SV og vi vil fremme forslag om mer energiproduksjon på Rygg fra Tønsberg kommune. Slike tiltak er helt nødvendig når Statkraft har nedlagt etableringsforbud mot ny næringsvirksomhet som krever strøm de neste 12 åra.

Hva slags vind- og solenergiproduksjon som kan være aktuelt på Rygg, må utredes og fremmes som byggesak i Tønsberg kommune. Vi må få vurdert om det er miljø- eller naturkonflikter knyttet til dette.

Tønsberg SV har fått vedtatt at Tønsberg skal bli Norges største solenergikommune. Tønsberg har ingen egen kraftproduksjon i dag, men gode forutsetninger for solenergi. Da må vi få en helhetlig oversikt over egnede steder før vi tar avgjørelser. Tønsberg SV ønsker i første rekke at solcelleanlegg skal komme på hustak og allerede utbygde tomter. Andre forslag for solceller er på store parkeringsplasser, langs E18 etc.

Vi trenger utredning på mange steder, også på miljøparken på Rygg.

Hafslund har i 2023 igjennom sitt solselskap Solway sett beregnet solenergi fra takflater på Rygg Miljøpark og har anslått 1,2 GWh i året. I tillegg kan man vurdere områder på bakken som kan egne seg til solceller. Potensialet for solceller er ikke nok til å forsyne Miljøparken med strøm, men kombinert med vindkraft er det nok.

Hafslund har i 2023 beregnet at en til to vindmøller plassert på Rygg vil kunne generere opp til 30 GWh/år. Det er ikke konflikter knytta til friluftsliv ved en plassering tett på Miljøparken. At toppen av vindmølla blir synlig fra E18 kan være en viktig markedsføring av Rygg Miljøpark og av Tønsberg som en kommune med ambisjoner for miljø og klima.

Den Magiske Fabrikken har nå et strømforbruk på ca. 11 GWh/år i forbindelse med produksjon av biogass på 110 GWh/år, det vil si 11 millioner Nm3 Biometan. Strømmen går hovedsakelig til hygieniseringsprosessen, men også noe til flytendegjøring av biogass og andre prosesser som forbehandling mm

Det betyr at med sol og vind kan man produsere mer rein elektrisk strøm enn anlegget i dag bruker. Det er nødvendig fordi det er store utviklingsmuligheter på Rygg som vil kreve mer energi.

Men man kan lagre strøm i biogassen. Da konverteres overskuddselektrisitet fra vindmøller til biogass med bruk av elektrolyse av vann. Dette innebærer å bruke elektrisiteten til å splitte vann (H2O) inn i hydrogen (H2) og oksygen (O2). Hydrogenet kan deretter brukes som en kilde til biogassproduksjon.

Hydrogenet som er produsert gjennom elektrolysen, kan blandes med karbondioksid (CO₂) og brukes som råstoff i en biogassreaktor. Gjennom anaerob nedbrytning av organisk materiale i biogassreaktoren, produseres biogass, som hovedsakelig består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Biogassen kan da gjøres flytende og lagres for distribusjon og salg slik som det er muligheter for i dag.

Økt sirkulær matproduksjon: Den Magiske fabrikken har over 11.000 tonn grønn Co₂ som det er viktig å utnytte, som bør gå til norsk sirkulær matproduksjon i stor skala, f.eks. 200 mål med sirkulære veksthus på areal som er satt av på Rygg Miljøpark istedenfor at det omdannes til biogass sammen med produsert hydrogen fra elektrolyse for å lagre strøm når det er overproduksjon. Dette vil skape størst klimaeffekt og flest arbeidsplasser gjennom å etablere storskala industrielle veksthus med bruk av grønn Co₂ og biogjødsel fra Den Magiske Fabrikken.

Tønsberg er aksjeeier i Vesar og grunneier på Rygg, og er derfor i en nøkkelposisjon for å realisere sol og vind på Rygg. SV vil derfor gjennom Tønsberg kommune ta initiativ til å stille krav om utbygging av sol- og vindenergi på Rygg! Vi ønsker å fremme saken overfor Vesar, deretter må den gå gjennom vanlig byggesaksbehandling i Tønsberg som sikrer medvirkning.

Publisert i energi, solenergi, vindkraft | Leave a Comment »

Alarm om stans i det grønne skiftet og for nytt næringsliv

oktober 18, 2023 av larsegeland

Nettselskapet Lede og Statkraft har varslet full etableringsstans for industri og næringsvirksomhet i Vestfold de neste 12 åra – altså fram til 2035.

Problemet er for dårlig nettkapasitet og for lite lokal energiproduksjon. Nyhetene setter en stopp for muligheten til å nå klimamålene ved å erstatte den halvparten av dagens energiproduksjon som er fossil, med rein elektrisk kraft. Vi har ikke tid til å vente på nettutbygging. Vi må gjøre et krafttak for å øke den lokale energiproduksjonen og for å spare strøm der det er mulig.

Økt lokal energiproduksjon vil i praksis i Vestfold si solenergi eller vindkraft. Statnett mener at ny produksjon av strøm må komme i tilknytning til nytt forbruk, og nytt forbruk må legges tett til ny energiproduksjon. Altså at næringsvirksomhet som skal etableres må produsere energien der næringsvirksomheten skal pågå. Det betyr at skal vi få omstilling og ny næringsvirksomhet, må energiproduksjonen skje i bakgården.

Ifølge Statnett kan Grenland og Vestfold bli flytta fra dagens prisområde NO2 til prisområde NO1 og danne et isolert høyprisområde sammen med Oslo, Akershus og Østfold.

Varselet fra Lede og Statkraft er et alarmsignal til de nye kommunestyre- og fylkespolitikerne om å handle. Skal vi ha noen sjanse til å erstatte den halvparten av energiforbruket som er fossilt, med elektrisitet – må vi ha storstilt energiøkonomisering – men også ny lokal energiproduksjon. Det er nødvendig med utbygging av nettet, men vi kan ikke sitte å vente.

Kommunestyret i Tønsberg fattet før valget en prinsippbeslutning om at man ønsket å bli Norges største solenergikommune. Kommunens administrasjon utreder hva dette innebærer. Det var vi i SV som fremmet forslaget. Vi ser for oss at kommunen må jobbe tett med selskaper innen solbransjen for å få til storstilt utbygging. Det er minst kontroversielt å bygge ut på såkalte «grå områder». Det betyr takflater eller allerede disponert grunn.

Problemet er at det er over fire ganger så dyrt å produsere solenergi på tak, som det er å produsere fra bakkemonterte anlegg. Trolig må vi gjøre begge deler. Bakkemonterte solenergi betyr ikke varig omdisponering av grunnen. Det skal ikke legges asfalt, bare monteres solenergipaneler som til og med kan monteres slik at jorda kan brukes til beitedyr og grasproduksjon.

Vi er spent på oppfølgingen av det ambisiøse solenergivedtaket. Det var SV som fremmet forslaget. Vi ser for oss at kommunen sammen med selskaper innen solbransjen legger til rette for storstilt utbygging av takflater i store områder. Samtidig mener vi at kommunen må kartlegge områder som kan være egna for bakkemontert solenergiproduksjon.

(innlegget har også stått i Tønsbergs Blad)

Publisert i energi, solenergi, SV | Leave a Comment »

En lykke for Tønsberg og Færder at det har vært diskutert fastlandsforbindelse i 40 år uten at noe er bygd

august 29, 2023 av larsegeland

Kanalbroa da den var ganske ny. Fra Lokalhistoriewiki.

Et viktig argument for tilhengerne av Ramberg-Smørberg-brua er at vi har krangla så lenge at nå må vi få ut fingeren å få veien bygd. Det gjelder bl.a. Høyre-kandidatene Pål Ese og Gunstein Sundene som skriver dette i TB. Jeg mener det er en lykke at man ikke bygde ny fastlandsforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy for 40 år siden. Hadde man gjort det, hadde trafikken i dag vært mye større enn den er. Vi hadde da trolig diskutert om vi skulle bygge enda en ny fastlandsforbindelse og ringvei for å avlaste den som ble bygd for 40 år siden.

Forskere fra Transportøkonomisk Institutt har bl.a. studert effektene av veibygging i Oslo og Ålesund. De konkluderte med at utbyggingen førte til flere biler på veien og like lange køer. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Transportation research i 2020. Den nye kapasiteten ble gradvis fylt av nye biler. Etter hvert gikk trafikken like sakte som før i rushtiden og det var flere bilister i køen, sier forskningsleder ved TØI, Aud Tennøy til Forskning.no.

Hvorfor kan det være at nye veier med plass til flere biler ikke reduserer køene? Svaret er byspredning, sier TØI-forskerne. Altså at byen sprer seg utover som greinene på et tre. Det blir større avstand mellom der folk bor, arbeidsplasser og sentrum. Men den foreslåtte Ramberg-Smørberg-forbindelsen som gjør at folk må kjøre via Jarlsberg for å komme til byen, vil vi risikere nettopp det.

I de første planene om ny fastlandsforbindelse, opererte Vegvesenet med anslag om stor trafikkvekst. Hadde planene da blitt bygd, hadde vi fått trafikkveksten. Nå har Stortinget vedtatt at byer som Tønsberg skal basere seg på nullvekst, det vil si at trafikken ikke skal øke – vekst skal tas med sykkel og gange. I Bypakka er det en del tiltak for å fremme sykkel og gange. Mange av disse tiltakene er kommet nettopp for å redusere trafikkveksten som veibygginga vil føre til.

I SV anerkjenner vi behovet for en trygg forbindelse mellom Tønsberg og Færder. Men den må ikke føre til økt transport slik Smørberg-Ramberg vil føre til. Tvert i mot bør vi planlegge for redusert biltrafikk i framtida. Køer fjernes ikke med nye veier, men med kollektivtransport. Vi trenger ingen ny vei Ramberg-Smørberg for å fjerne biltrafikk i sentrum av Tønsberg. Nedre Langgate kan stenges for gjennomkjøring i dag. I dag er det lite trafikk gjennom tunnelen fra Kilen til Kjelle. Det er rett og slett fordi alt for mange tenker at det er raskere å stå litt i kø gjennom byen, enn å ta omveien som ringveien og tunnelen er. Derfor må Mammutkrysset bygges om slik at gjennomgangstrafikken sluses ut på Ringveien. Og en enkel ny parallelbru bør utredes. Det var det politisk flertall for i Tønsberg, inntil Tønsberg FrP ga etter for presset fra grunneiere på Stensarmen som ønsket at båndlegginga skulle oppheves. Siden FrP da hadde samferdselsministeren ble Østalternativet skrinlagt. FrP må dermed ta ansvaret for at befolkningen i Tønsberg og Færder skal belastes med store bompengeutgifter i 15 år.

Publisert i Bypakke Tønsbergsregionen | Leave a Comment »

Avfall er en ressurs – som vi kan bli enda flinkere til å bruke

august 23, 2023 av larsegeland

SVs førstekandidat Christina Grefsrud Halvorsen og jeg på besøk på Vesar på Rygh. I bakgrunenn skimtes Tone Kalheim fra Felleslista i Færder.

Nå er jeg så lei av maset ditt, Egeland, kan du komme til kontoret mitt så kan vi bli enige? Det var budskapet fra ordfører Erik Carlsen i Tønsberg, etter et bystyremøte en gang på 1990-tallet. Den gangen brukte vi etternavn. SV hadde laget en rapport om miljøtiltak i Tønsberg, og vi hadde mast om kildesortering. Nå var Carlsen lei. I tillegg tror jeg at kona hans maste om det samme hjemme.

Tønsberg kommune eide fyllplass på Rygh. Den var verdifull. Å lage en ny fyllplass ville koste mye penger. Fordi vi også mottok avfall fra andre Vestfold-kommuner var vi redde for at fyllplassen snart ville bli full. Det var behov for å redusere avfallsmengden, ikke minst av mat-avfall som også førte til store utslipp av metan-gass.

Etter at Carlsen og jeg hadde pratet sammen, innkalte Carlsen de politiske gruppelederne til et møte. Siden han og jeg allerede var enige, var det lett å få bred enighet om at Tønsberg skulle innføre kildesortering med utsortering av mat. Vi ble enige om at det skulle skje, og om en stram tidsplan sjøl om vi ikke visste hvordan det skulle skje. Vi lagde ekskursjon til Moss som hadde hatt et omfattende forsøk med kildesortering, og vi lagde studietur til Tyskland med deltakere fra de fleste Vestfold-kommunene. Tønsberg endte på å velge en modell der matavfallet skulle gå til dyrefor. Det gikk i noen år, inntil det ble problematisk fordi det ble ansett som farlig å la dyra ete matrestene våre. En tid ble matavfallet kjørt til Trøndelag der det ble omdanna til fiskefor. I dag brukes matavfallet sammen med gjødsel fra husdyr til miljøvennlig biogass som er drivstoff for busser og søppelbiler i hele Vestfold.

For SV var innføringa av kildesortering en stor seier. Jeg fikk Petter Punktums fat fra Tønsbergs Blad og fikk tilnavnet Øko-Lars som jeg var veldig stolt av. Det var sjelden kost den gang at en SVer fikk skryt av Tønsbergs Blad. Men det usedvanlig raske vedtaket om kildesortering i Tønsberg skyldtes at arbeidet ble forankra hos alle de politiske gruppelederne, og ikke minst at ordføreren stilte seg i spissen. At kommunens fremste leder stiller seg i spissen for miljø og klimatiltak er suksessfaktor som alt for ofte ikke er til stede.

Hva som i ettertid har skjedd på fyllplassen på Rygh, er et eventyr. Gjennom årene har jeg vært der mange ganger med gjester fra både inn- og utland som er blitt imponert. Det viser at politikk nytter. I dag var jeg der på nytt på Vesars gjenvinningsdag der de ønsket å få politikernes fokus på avfallsgjenvinning og avfallsreduksjon.

En av årsakene til at vi fikk til kildesorteringa var altså bekymringa for at fyllplassen skulle bli full, og at det ville bli dyrt å etablere en ny fyllplass. Ingen ville jo ha en fyllplass i sitt nabolag. I dag er det knapt deponering av avfall, fordi det meste går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. Tønsberg fyllplass er blitt til et industriområde med mange arbeidsplasser involvert i å bruke avfall som en ressurs. Etableringa av Den Magiske fabrikken som produserer biogass til drivstoff og økologisk gjødsel til landbruket er en drivende kraft i dette. Siden biogassproduksjonen også skaper noe CO2, har de til og med etablert et drivhus der CO2-en brukes i produksjonen av tomater. Vegg i vegg med drivhuset er det etablert et undervisningssenter som gir barn og unge opplæring i fotosyntesens hemmeligheter og hva som skjer med avfallet.

Fortsatt er Vestfold på Norges-toppen i gjenvinning av avfall. Men likevel går ca 40% til forbrenning, og det bør reduseres.

Husstandene i Vestfold kildesorterer mat som går til biogass, papir/papp, plast, metall og glass som går til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning – det vil si at det brennes f.eks. på Norcems sementfabrikk i Brevik som trenger varmen i sin produksjon av sement. Men det er bedre å materialgjenvinne eller ombruke avfallet enn bare å brenne det. Vesar skal i gang med et prosjekt der bl.a. hageavfall omdannes til biokull som kan brukes som gjødsel og som i tillegg binder CO2. Det er spennende og nytenkende.

Men det kan gjøres mer for ombruk. For eksempel er det vel og bra å ha innsamling av plast, men det er enda bedre om folk reduserer bruken av plastposer. Her ligger det utfordringer for framtida: Ombruk av hvitevarer, sykler som hives og ikke minst bygningsmaterialer. Dert bør være mulig å bygge med brukte materialer. Det har jeg sjøl gjort på hytta mi, men det var vanskelig å få tak i. Ofte har jeg stått ved siden av containeren for treavfall på gjenvinningsstasjonen, og ønska at jeg kunne ta med meg materialer hjem. Foreløpig er det ikke noe system for slik ombruk – det bør det bli!

Publisert i avfall, Miljø, SV | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »