Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

Klimamålene for Tønsberg er vraket, i all stillhet

Posted in klima, Tønsberg on desember 18, 2025| Leave a Comment »

Vi er redd at det koster penger å nå klimamålene, derfor stemte vi nei til å få en sak om hvordan klimamålene kan nås. Dette sa Jill Eirin Undem da Tønsbergs Blad inviterte til debatt om Tønsberg-budsjettet på Apollon onsdag 16. desember. Med det kan vi regne kommunens klimamål for avblåst.

lkke akkurat noe klimabrøl fra flertallspartiene i Tønsberg. Bildet er fra 2019

Budsjettet til kommunen er nemlig ikke bare en oversikt over utgifter og inntekter. Det er også et klimabudsjett. Av det framgår det at Tønsberg må kutte 100.000 tonn klimagasser fra nå og fram til 2030 om kommunen skal nå sine egne klimamål. Budsjettet inneholdt tiltak som vil gi kutt på ca 400 tonn fram til og med 2029. Hva med de resterende 99.600 tonnene?

De store utslippskildene er veitrafikk som står for 80.000 tonn, samt avløp og avfall som står for 40.000 tonn i kommunens utslippsoversikt. Skal vi nå klimamålene, må disse to utslippene sannsynligvis nærme seg null.

Da må vi vite mer om utslippskildene. Utslippene fra avløp og avfall er nasjonale tall som bare er stipulert til hva man tenker at utslippene er i Tønsberg. Vi vet altså svært lite. Kanskje er utslippene større, men det kan også være gode grunner til at de er mindre. I Tønsberg har vi Den magiske fabrikken som lager utslippsfri drivstoff av matavfall og dyregjødsel, og som til og med bruker CO2-en fra produksjonen til å produsere magisk gode tomater. Nå er vi i gang med å planlegge nitrogen-rensing av avløpene. Hva vil det bety for klimautslippene?

Derfor foreslo SV i budsjettet at Kommunedirektøren skulle legge fram en sak om klimautslippene i kommunen og om hvilke tiltak som kan bidra til at vi når klimamålene. Det stemte alle de nye budsjettkameratene imot: FrP, Høyre, KrF, V, AP, SP, INP. Og det var ikke første gang: jeg har prøvd å få vedtatt et lignende forslag også i Utvalg for Teknikk, næring og miljø tidligere.

Sjøl om mange synes av kommunestyrets budsjettdebatt tar lang tid, så er det strenge taletidsbegrensninger også. Det betyr at mange forslag ikke blir debattert i det hele tatt. Klimaforslaget fra SV var et av dem som ingen uttalte seg om. Derfor benyttet jeg anledningen til å spørre Jill Eirin Undem på Tønsbergs Blads debattmøte. Det korte og greie svaret var at budsjettkameratene var redd det ville koste penger. De var ikke interessert i år bruke penger på klima i budsjettperioden fram til 2029. Undersforstått: Kommunens klimamål er endelig lagt døde!

Det er trolig riktig at mange klimatiltak vil koste penger. Men det er også mange tiltak som handler om politikk, mer enn om penger. F.eks: Skal Tønsberg ha en politikk for å fase ut drosjer som ikke er nullutslipp? Hva blir klimaeffekten av en politikk som sakte faser ut muligheten av å parkere med fossilbil i bykjernen? Slike tiltak kan det bli strid om, men de koster ikke penger.

Det finnes til og med klimatiltak som kan gi økte inntekter til kommunen. Tønsberg har noen elbil-ladeplasser. Jeg trodde i min naivitet at det handlet om klimapolitikk, men det handler om at kommunen er pålagt å ha noen ladeplasser. Derfor har de sørget for å prise lading så dyrt at ingen bruker det. Når du hurtiglader koster det fra 4-6 kr pr kwh. På Tønsbergs gamle ladeplasser koster det 15 kr for strøm og du får kun litt over 2 kwh i timen. I tillegg må du betale for parkering. Derfor foreslo SV at prisen settes ned slik at den blir billigere enn hurtiglading, sjøl om den fortsatt vil være dyrere enn hjemmelading. Om elbil-plassene blir brukt like mye som andre parkeringsplasser, ville kommunen kunne ta inn en halv million kr mer enn i dag. Det er ikke nødvendig å si at budsjettkameratene stemte mot dette og.

Jeg søkte i artikler i Tønsbergs Blad om hva politikere i Tønsberg har sagt om lokale klimautslipp. Da fikk jeg bare opp artikler fra SV og MDG. Man må nesten ti år tilbake for å finne noe annet. Da var Aps Lisbet Johansen en brennende tilhenger av klimatiltak og klimaregnskap og ordfører Petter Berg var optimist i å nå offensive klimamål. Så blei det altså stille. En rungende stillhet, vil noen av oss kalle det.

Read Full Post »

Det lønte seg å gå en runde til med Statsbudsjettet

Posted in klima, statsbudsjett, SV on desember 3, 2025| Leave a Comment »

Nå kan julefreden snart senke seg. Endelig ble det flertall for neste års statsbudsjett. Det viste seg at SV fikk rett i at det lønte seg å gå en runde til med forhandlinger. I stedet for at statsbudsjettet skulle bidra til økte klimautslipp, får vi nå et budsjett som tar utslippene nedover og som innebærer større satsing på klima!

Uenighetene gikk først og fremst på klima. SV og MDG kunne ikke være med på å forhandle et budsjett som økte klimautslippene, i stedet for å redusere dem slik SV har fått til i alle de 8 tidligere budsjettene vi har forhandla.

På Klimatoppmøtet i Brasil var Norge blant de landene som ville at landene skulle lage planer for utfasing av fossil energi. Å si det samme her hjemme, var politisk mye vanskeligere. Nå vil det bli satt ned en kommisjon som skal se på omstillinga fra oljeproduksjon til nye grønne arbeidsplasser. Det er vanskelig å tenke at noen kan være mot det. Jeg tenker alltid på da oljeraffineriet på Slagentangen ble lagt ned og mange mistet arbeidet. Mange sa at det kom som et sjokk, mens det jo var åpenbart at man burde vært forberedt på at det ville skje før eller siden. Oljeforbruket går ned, Slagentangen var et dyrt raffineri. Det ville bli nedlagt på et tidspunkt. Det ville vært en fordel å ha en strategi for hva man da skulle gjøre. Slik er det også med den øvrige oljeproduksjonen i Norge. De har mye kompetanse som vi må sørge for blir brukt til det grønne skiftet.

I siste runde fikk SV også inn at det skal utredes Norgespris på solenergi fra tak. Det er bra av to grunner: Norge trenger mer rein energi, og solenergibransjen står i knestående etter innføringen av Norgespris. Med Norgespris på solenergi skal de som leverer strøm fra taket sitt bli garantert en minimumspris som gjør det lønnsomt å legge solenergi på taket. Dette var et forslag som vi i SVs miljøpolitiske utvalg utviklet for noen uker siden. Vi mente at prisen bør være på 75 øre pr kwh. Det vil gi inntekter til solenergiprodusentene fordi produksjonen er størst i sommerhalvåret når spotprisen er lav. Solenergibransjen er betydelig i Norge, med faktisk flere arbeidsplasser enn i ferrolegeringsindustrien som har fått stor oppmerksomhet i det siste. Solenergibransjen trenger også støttetiltak.

SV fikk også inn en halv milliard ekstra til klimainvesteringsfondet, penger som var forhandlet inn av SV tidligere, men som Rødt, AP og Sp fjernet da de lanserte budsjettet sitt. Ikke minst fikk vi økt pengene til frivillig skogvern med hele 600 millioner.

Gruvedrift på havbunnen, som var en seier SV fikk til i forrige stortingsperiode, blir videreført i hele denne stortingsperioden. Budsjettet innebærer 1 milliard til å dekke prisøkningene i driften av kollektivtrafikk. I tillegg kommer en reduksjon i månedskort på 100 kr neste år.

SV fikk mye kjeft da vi ville fortsette forhandlingene på forrige lørdag. Mange kommentatorer sa at de skjønte at MDG brøt, fordi de bare var opptatt av klima. Men de sa at de ikke skjønte SV som pekte på at helheten i budsjettet var for dårlig. Partiet ville ikke peke på noen enkeltkrav, siden vi mente at det fortsatt var mulighet for forhandling. Rødts Mimir Kristjansson ble utropt til statsmann. Nå har vi resultatet som viste at det lønte seg å gå en runde til. Budsjettet ble bedre gjennom en rekke tiltak for bedre sosial fordeling og for miljø og klima.

Read Full Post »

Eventyrfortelling at Norge er best på klimakutt

Posted in klima on oktober 23, 2025| Leave a Comment »

Klimamålene er bare en eventyrforelling, skriver INP-leder Øistein Høksnes i TB. Norge tror de skal redde verden, skriver han. Mens virkeligheten er helt annerledes: Verden skal ikke redusere utslipp, vi skal kutte nesten alle utslipp. Innen 2030 skal vi ha kuttet 55% – for å ta vår andel av nødvendige utslippskutt i verden. Her er dessverre ikke Norge i bresjen, men langt bak sammenlignbare land. Eventyrfortellingen er at noen sier at Norge er blant de beste til å kutte utslipp.

Innen 2050 skal CO2-utslippene være nesten borte. Klimakutt er som å fylle et badekar: Hvis du lar krana stå helt åpen, blir badekaret fort fullt og du må stenge krana for å unngå oversvømmelse. Hvis vi ikke hadde tappa badekaret så fort fullt, hadde vi hatt bedre tid før vi må skru helt igjen. Det ville gitt oss bedre tid. Nå tyder dessverre alt på at vi må forberede oss på at mye vann vil renne ut.

Høksnes peker på at Norge er verdensledende på fornybar kraft. Men elektrisk kraft utgjør samtidig bare halvparten av energibruken i Norge – den andre halvdelen er fossil. Vi er et av de landene som har størst klimaavtrykk som følge av den store olje og gassproduksjonen. Vi har hatt en nedgang i utslipp på 12,4 % siden 1990. Det betyr at vi ligger håpløst etter våre egne klimamål – mens EU ser ut til å kunne nå målet om 90% innen 2050. Hvis Norge fortsetter som nå når vi målet først i 2067. I Tyskland har utslippene gått dramatisk ned takket være fornybar energi som erstatter kullkraft. Utslippene er nå  tilbake på 1950-nivå, 48% lavere enn i 1990.

Høksnes kan gjøre seg morsom med at Norge bare utgjør 0,068% av verdens befolkning. Samtidig er vi blant verdens rikeste land, med de største utslippene pr innbygger. Er det gode argumenter for at Norge bør fortsatt få slippe ut det vi vil?

De beskjedne utslippskuttene Norge har fått til skyldes hovedsakelig to tiltak: Elektrifisering av oljesektoren samt overgang til elektriske biler. Begge deler er saker som SV har kjempet igjennom. Men vi står overfor minst to store problemer: Det er vanskelig å få til en overgang fra fossil energi til elektrisk når vi nesten ikke klarer å bygge ny elektrisk kraft. SV har tatt til ordet for at oljeindustrien sjøl må skaffe seg elektrisk kraft gjennom å bygge ut havvind. Og sjøl om nesten alle personbiler som kjøpes nå er elektriske, er flertallet av biler som selges fortsatt fossile. Det skyldes varebiler og lastebiler som i liten grad er nullutslipp.

Det ser ut til at regjeringa vil oppnå Norges klimamål ved å kjøpe utslippskvoter. Vi skal altså kutte 23,6 millioner tonn CO2. Hvis vi i 2030 må kjøpe 20 millioner tonn utslippskvoter vil det koste 22 milliarder pr år ved en kvotepris på 100 Euro tonnet. Hvis prisen er 150 Euro, må vi betale 33 milliarder. Å kjøpe kvoter betyr bare en utsettelse av målet om kutt. Det er som å kjøpe seg retten til å ha transporten basert på hest og vogn når de andre gikk over til bil. Vi betaler da for at andre omstiller seg. Det er motsatt av hva som har gjort Norge til et rikt land, som nettopp har vært evnen til å tenke framover og omstille næringslivet.

Read Full Post »

Er dragevann løsning på natur- og klimakrisa?

Posted in energi, klima, naturvern on februar 7, 2025| Leave a Comment »

Forskningsstiftelsen SINTEF er involvert i det spennende prosjektet DESCRAMBLE i Italia. Nå dreier det seg om å bore 3 km ned i jordskorpa der det finnes såkalt superkritisk vann. Første prøveboring planlegges i 2026. Vannet har 374 grader men et trykk på 218 ganger lufttrykket på overflaten. I en fantasy-serie ville nok det superkritiske vannet fått navnet dragevann, sier fysiker Roar Nybø ved Sintef. Vannet klarer å transportere ti ganger mer energi enn vanlig vann og damp. Klarer forskerne å temme kreftene uten at teknologien bryter sammen, kan det bli en månelanding i jordas indre, skriver Gemini som utgis av NTNU og Sintef.

Det er spennende forskning. Det har vært gjort forsøk før på å temme dragevannet, men man har ikke lyktes. Det er utfordrende med elektronikk som skal tåle over 300 graders varme. Så hvorfor har vi det så travelt med å bygge ut annen rein energi i dette landet, når vi kan få energi fra dragevannet, spør Roar Langlete fra Motvind Vestfold i Tønsbergs Blad.

Svaret er åpenbart: Vi trenger å bygge ut ny energi nå, for å erstatte fossile brennstoffer som er i ferd med å ødelegge klimaet og som er den største trusselen mot naturen og dyrelivet i vårt land og i andre land. Halvparten av energien vi bruker er fortsatt fra fossile kilder. Vi trenger forskning og innovasjon ikke minst når det gjelder jordvarme. Men vi kan ikke kjøpe dette skinnet før bjørnen er skutt. Det er langt igjen til at dette er gjennomførbart, ikke minst at det er økonomisk mulig å få energi på denne måten. Det betyr at om vi skal ha håp om å stoppe klimaendringene og redde naturen, må vi ha fokus på å skaffe oss mer rein energi fra kilder som i dag er teknologisk modne: Det betyr utbygging av sol-energi, vindkraft til havs eller i områder som ikke har sårbar natur, tradisjonell jordvarme og bioenergi og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. En av disse energiformene er dessverre ikke nok – vi må benytte oss av alle.

Å drømme om andre energiformer betyr nå bare at vi utsetter å nå klimamålene til det er for seint. Det tjener ikke naturen eller dyrelivet.

Les mer i Gemini her: https://gemini.no/2015/10/skal-sette-verdensrekord-i-jordvarme/

Read Full Post »

Vi må stå opp for ny rein energi skal vi nå klimamålene.

Posted in energi, klima, vindkraft on januar 27, 2025| Leave a Comment »

Skal vi nå klimamålene, trenger vi å erstatte den fossile energien med rein, elektrisk kraft. Energikommisjonen anbefaler et mål om 60 TWh ny kraft, der 40 er nybygging og 20 er energieffektivisering. Men de siste årene har utbyggingen av ny elektrisitet stoppet helt opp. «Faktisk er det grunnlag for å si at stortingspolitikerne helt siden 2018 har prioritert å gjøre fornybar kraft og klimatiltak upopulært i befolkningen. Når våre lovgivende folkevalgte kappes om å appellere til motstandere av klimamålene, blir det vanskelig å oppfylle klimamålene innen 2030» skriver Ådne Naper som har analysert 2500 spørsmål, interpellasjoner og representantforslag fra Stortinget om kraftrelaterte saker, fra 1988 til 2024.

Den negative bølgen mot ny energi er anført av FRP og Rødt, særlig i spørsmål om vindkraft på land og til havs, elektrifisering av olje og gass, men også av transport, og ikke minst kraftutveksling med utlandet. De to partiene har hatt stor makt gjennom at de skremmer partier som Høyre og AP fra å stå opp for bygging av ny energi. Forskjellene mellom de to partiene er at FrP i realiteten avviser klimamålene, mens Rødt ennå ikke har sagt det åpent.

Lokalt har vi sett at Rødt stilte seg i spissen mot havvindprosjekt i Oslofjorden og f.eks. mot solkraftparken på Sem. De mobiliserte motstand som fikk andre partier til å bli stille. Lokalt har det vært SV som var kritisk til dette. Napers undersøkelse viser hvor viktig det er å ikke bli stille og la de som er negatuive til ny energi, få dominere. De må stilles til veggs som de som hindrer oss i å nå klimamålene.

Det samme ser vi nå med krisen om ny energi i regjeringen. Senterpartiet vil gå inn i en valgkamp der de risikerer angrep fra FrP og Rødt, hvis de sier ja til de tre fornybardirektivene. EU-motstandere har laget en historie om at dette handler om å miste kontroll med vår egen kraft. Dermed blir også EU-motstanderne ofre for sin egen historiefortelling. Regjeringa foreslår ikke å innføre det omstridte Fornybardirektivet fra 2023, men det gamle fornybardirektivet fra 2018. Det er ikke slik at dette stiller krav som gjør en ansvarlig konsesjonsbehandling av vindkraft eller solkraft umulig. Kravet er at en konsesjonsbehandling ikke skal ta lenger enn tre år. Det burde vi kunne klare. Kommunene har fortsatt vetorett. Sverige har innført direktivet, der sa kommunene nei til 12 av 15 søknader om vindkraft. I to tilfeller sa Forsvaret nei, bare en ble godkjent.

Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen, har støttet regjeringa når det gjelder direktivene. De tre direktivene representerer ingen trussel mot norsk natur eller kraftpris, men økt trygghet for at energisparing faktisk skjer, skriver han i Klassekampen.

Jeg kan våkne om natta og tenke at alt går til helvete og at vi ikke klarer klimamålene, og at det er på grunn av folk i Rødt som avviser alle former for ny energi. Det er jo slik at det ofte er populært å si nei til alt nytt. Men da påtar man seg et alvorlig ansvar for framtidige generasjoner.

Naper påpeker altså at det skjedde et skifte på Stortinget fra 2018 der ny energi blir omtalt negativt, og ikke som en løsning på klimakrisa. For vindkraft og elektrifisering er det tydelige og brå skifter i oppslutningen, fra solid positiv til solid negativ. Man skulle tro at de økte strømprisene vil føre til et press på utbygging av ny energi. Men det skjedde heller ikke. Spesielt er det Rødt som ikke ser ut til å anerkjenne noen sammenheng mellom kraftproduksjon og strømpriser. «Det har vært knyttet større prestisje i motstanden mot vindkraft, elektrifisering og kraftutveksling, enn i kravet om å nå klimamålene,» skriver Naper. «De som er imot klimatiltak engasjerer seg aktivt, mens de som er for klimatiltak forholder seg i større grad i ro. «

Kan være et bilde av vindmølle

Read Full Post »

Hvorfor er Tønsberg så elbilfiendtlige?

Posted in elbil, klima, Tønsberg on mars 27, 2024| Leave a Comment »

Tønsberg sliter med å oppnå målene om klimakutt. En hovedårsak er biltrafikken. Selv om mange kjøper elbil, er de aller fleste bilene fortsatt fossilbiler som slipper ut klimagasser. Vi må øke andelen som tar kollektivtrafikk og som går og sykler. Men det enkleste er å legge til rette for at flest mulig synes det er attraktivt med elbil. Derfor er det tragisk at Tønsberg framstår som en elbil-uvennlig kommune.  Det vil ikke det borgerlige flertallet endre.

For noen år siden var det vanlig at det var gratis lading og parkering for elbiler i de fleste kommunene. Stortinget vedtok at det ikke skulle være lov å ta mer enn 50% betaling fra elbiler, men det ble gjort som en anbefaling og ikke et lovpålegg. Da vedtok Tønsberg kommune at i vår kommune skulle det være full pris.

Da strømkrisa kom med høye priser, økte kommunen påslaget for å stå på ladeplass fra 6 kr timen til 15 kr timen. Etter at strømprisen har gått ned, krever kommunen samme pris fra elbilistene.

85% av elbilistene lader hjemme. Å lade et 40 kw batteri koster da cirka 30 kr. Men ikke alle kan ha hjemmelading fordi de f.eks. leier p-plass fra kommunen eller andre som ikke tilbyr lading. Det er i stor grad tilfelle for mange som bor i byen og som har beboerparkering eller boligsoneparkering eller som parkerer gratis på kommunens parkeringsplasser på ettermiddag og kveld. Etter SVs mening er det en kommunal oppgave å sørge for at disse bilistene har mulighet til lading på kommunale ladeplasser. Hurtiglading er et supplement til langsomladingen som kommunen bør tilby, siden det hverken er bra for bilen å bare hurtiglade, og fordi den begrensa nettkapasiteten i vårt distrikt gjør det krevende å bygge ut mange hurtigladestasjoner.

Tønsberg har få ladere og de er konsentrert i en del av byen. Siden kommunen ikke har investert i utstyr som gjør det mulig å betale for strømmen, tar de i stedet betalt pr time du står på ladeplass. I dag står ofte disse plassene tomme på dagtid fordi elbilister som har lademulighet hjemme, synes strømmen er alt for dyr. For de som bor i byen og som da ofte har annen parkeringsplass på dagtid, er lading om natta aktuelt. Det som gjør det  aller dyrest er at du må betale for å stå på ladeplasser også når du er fullada. Eller du kan stå opp f.eks. kl 3 om natta og flytte bilen. Å parkere bilen kl 8 til lading og hente den kl 8 neste morgen koster 180 kr. Mens du bare bruker strøm i 4-6 timer. Dette ble tatt opp i Tønsbergs Blad av en beboer i bysentrum i fjor sommer. Han påpekte da at hvis han skulle parkere bilen på kvelden og hente den neste morgen, ble strømmen ofte dyrere enn å ha bensinbil. Det oppmuntrer ikke til skifte til elbil, men det bekymrer ikke flertallet av politikerne.

I Utvalget for Miljø, Næring og Teknikk fremmet jeg et forslag om å få en sak der kommunen utredet muligheten for å ha en makspris for lading om natta. Det kunne f.eks. være at om du betalte for 5 timer så kunne du stå hele natta fram til vanlig parkeringsgebyr påløpte kl 9 neste morgen. I løpet av 5 timer vil de aller fleste bilene være fulladet. Høyre mente at et slikt forslag hadde økonomiske konsekvenser og måtte behandles i forbindelse med budsjettet. Posisjonspartiene følte ikke behov for å vite om de økonomiske konsekvensene fordi de var mot forslaget uansett.  

Heller ikke AP støttet SV-forslaget. Det forundret meg, men deres gruppeleder mente at det å bestemme en makspris mente de var noe kommunalsjefen kunne gjøre uten at det måtte en saksutredning og et vedtak til. Problemet er at kommunaldirektøren ikke viser noen vilje til å gjøre det.

Sammenligner vi med andre kommuner kommer Tønsberg dårlig ut. Både Sandefjord og Horten er mye billigere. Horten har dessuten en ordning med natt-takst slik SV ville ha i Tønsberg. Oslo er også rimeligere. Det nye borgerlige byrådet har i tillegg foreslått et tilskudd på 20% av kostnadene ved å etablere ladeplasser på private parkeringsplasser/p-hus.

Seinere i vår kommer kommunens parkeringsstrategi til behandling. SV har kommet med innspill om en mer elbilvennlig politikk. Etter vår mening bør det legges til rette for flere ladeplasser over hele byen. Det bør være en teknisk løsning som gjør at du betaler for strømmen, og ikke for parkering. Tilbudet bør være så omfattende at det er tilstrekkelig også om parkeringsplassene brukes av folk som ikke lader. En parkeringsplass i Tønsberg sentrum er attraktiv, derfor må vi sørge for at den ikke står tom på dagtid fordi det er krav om at du lader.

Formålet med å gi fordeler til elbilister, er å få flere til å gå vekk fra fossilbiler slik at klimautslippene reduseres. Det er også en fordel for fossilbilistene. Tenk deg hvor dyre bensinavgiftene måtte være i Norge hvis vi bare hadde fossilbiler og samtidig skulle kutte utslippene med 50%? Men overgangen til nullutslipp går altså ikke fort nok. En mer offensiv elbilpolitikk vil hjelpe.

Read Full Post »

Klima- og naturkrisa kan ikke settes på vent

Posted in klima, naturvern, Tønsberg, tagged on februar 29, 2024| Leave a Comment »

Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.

Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.

I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune.  Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.

Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.

Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.

Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten.  Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.

Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.

Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre

Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg

Read Full Post »

Hvordan når vi målet om tilnærma nullutslipp i 2050?

Posted in klima, SV, tagged , , , on januar 19, 2024| Leave a Comment »

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Read Full Post »

Hva kan vi lære av hvalfangsten?

Posted in klima, klimatilpasning on august 10, 2023| Leave a Comment »

I dag er de fleste store hvalarter totaltfredet som følge av tidligere tiders overbeskatting av hvalstammen i Sørishavet. Det var i stor grad folk fra vårt eget fylke Vestfold som var engasjert i hvalfangsten. Kosmos-ekspedisjonen i 1966/67 ble den siste ekspedisjonen fra Vestfold til Antarktis. Det innebar slutten på den første norske olje-eventyret. Noen få måneder etterpå begynte det andre: Lille julaften 1969 ble det funnet olje i drivverdige forekomster på Ekofisk i Nordsjøen.

Mange Vestfoldinger – meg selv inkludert – er stolte av vår hvalfangst-forhistorie. Men i ettertidas lys må vi erkjenne at det etter hvert utviklet seg til en grisk rovdrift på en begrenset ressurs. Vi må også erkjenne at Vestfoldingene ikke slutta med hvalfangsten før den sluttet av seg sjøl ved at det nesten ikke var hval igjen. Vi sluttet ikke før vi ble tvunget av andre land som innførte et forbud.

Nå går det andre norske olje-eventyret mot slutten. Det er fortsatt olje igjen, men alle eksperter er enige om at klimaet ikke tåler at vi brenner mer fossil energi som slipper ut CO2. Verden har fått merke klimaendringene med hetesommer og tørke. Det er avdampinga fra hetesommeren som vi nå har fått i hodet som styrtregn som skaper vannmengder som vi aldri før har opplevd.

Men på samme måte som Vestfoldingene var seg selv nærmest ved å forsvare hvalfangsten, er Norge nå på topp når det gjelder klimafornektere. En EU-studie fra i fjor sammenlignet holdninger til klima i en rekke europeiske land. Ingen andre land hadde så mange som fornektet at klimaendringene er menneskeskapte, som Norge – hele 24%. Nordmennene er også klart minst bekymra for konsekvensene av klimaendringene for seg selv personlig, for landet og for verden.

Når uværet Hans feier over sør-Norge, er det noen som hevder at det er et medieskapt uvær. – Vi har hatt større flommer før, sier de og viser til Storofsen i 1789 og storflommen i 1860. Men det er feil. Dagens flom er større enn tidligere flommer, men heldigvis har vi lært oss bedre å sikre oss mot flom. Men likevel blir skadene store fordi flommen blir større enn vi likevel hadde forestilt oss.

Det er fristende å stikke hodet i sanda og si at klimaendringene ikke skyldes oss, eller at våre klimautslipp er så minimale i forhold til andre land, at det ikke er noen vits for oss å kutte dem. Men i stedet for å kjempe for en forlengelse av en næring som er dømt til å dø, bør vi se virkeligheten i øynene og kaste kreftene inn for en omstilling.

På det meste var det 11.000 vestfoldinger ansatt i hvalfangsten. Det skapte velstand. Men vi klarte omstillinga uten at vi ble kastet ut i fattigdom. Omstilling betyr ikke å begynne med noe helt nytt: Hvalfangsten var en kunnskapsnæring i den betydning at de utviklet ny teknologi og nye produksjonsmetoder. I Vestfold utviklet det seg en rekke bedrifter som var basert på teknologiutvikling til hvalfangsten: Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg, Framnes i Sandefjord. Jotun ble startet som fargehandel og skipsrekvisitaforretning og leverte produkter til hvalfangstflåten. I dag er det en kunnskapsintensiv bedrift med virksomhet på mange kontinenter. Herdet, raffinert hvalolje ga starten til den norske fettherdingsindustrien med bedrifter som De-No-Fa Lilleborg og Jahres Kjemiske Fabrikker i Sandefjord. Et annet eksempel er Tønsberg Harpunfabrikk som typisk nok var fortsettelsen av en hestesko-fabrikk!

På samme måte må vi bruke kunnskapen fra det andre olje-eventyret til et grønt skifte. Det kommer ikke til å bety at vi må kle oss i sekk og aske, men vi må erkjenne at det er nødvendig at alle – også vi – erkjenner at vi må slutte å slippe ut klimagasser som fører til naturkatastrofer som dem vi nå har fått en forsmak på.

Read Full Post »

Rødt uten troverdig svar på natur- og klimakrisa

Posted in klima, vindkraft on februar 1, 2022| Leave a Comment »

Dette er et svar til leder i Vestfold og telemark Rødt, Maren Njøs Kurdal, i en debatt i Tønsbergs Blad – der hun svarer på et tidligere innlegg fra meg.

Rødt har dessverre ikke et troverdig svar på natur- og klimakrisa når de prinsipielt avviser havvind. I innlegget sitt skriver Maren Njøs Kurdal at selv om Rødt ville akseptert havvind, ville de gå mot prosjektet Vidar – altså at det er mye verre enn andre havvindprosjekt. Jeg tror vi trenger å få utredet både Vidar og mange flere havvindprosjekter før vi kan velge hvor det bør bygges ut og hvor vi bør la det være.

Jeg innrømmer at jeg ser store muligheter i vindkraft. Norge har et potensiale som er beregnet til å være på 100 ganger det vi i dag produserer av vannkraft. Så mye havvind tror jeg ikke vi skal bygge ut, fordi det er områder som dårligere enn andre  f.eks. fordi miljøkonfliktene vil være større. Om området der Vidar foreslås, er dårligere egnet enn andre områder, vet jeg ikke. Det trenger vi å få mer kunnskap om.

Det som taler for Vidar er at den foreslås i et område der det forbrukes mye kraft, men produseres lite. Området ligger 40 km fra fastlandet. Det betyr at det betraktes som kystnært, grensen her er ofte satt til 60 km. Men det er vanskelig å bygge en vindpark i Skagerak som er 60 km fra fastlandet på alle kanter. Da kan alternativet være å bygge ut i Nordsjøen. Ulempen med det er at det krever lange kabler til land – kablene er en viktig negativ faktor i klimaregnskapet for vindkraftproduksjon. Det vil i tillegg kreve stor overføring av strøm fra Vestlandet eller Sørlandet til Østlandet – nye monstermaster på land som er en belastning på natur og miljø.

Jeg har sagt at dette er komplisert og at vi trenger mer kunnskap. Maren Njøs Kurdal kaller det en innrømmelse når jeg sier at jeg mangler kunnskap. Hun mener at jeg kunne fått kunnskapen jeg mangler om jeg hadde lest høringsinnspillet fra Store Færder Ornitologiske stasjon. Jeg har lest det.  Jeg har også lest rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning som sier at vindmøller ikke ser ut til å ha konsekvenser for bestanden av fugler. Selv om vindmøller er negativt for fugler, er det ingenting i forhold til hva norske katter dreper i løpet av et år. Jeg har snakka med forskere på Havforskningsinstituttet som etterlyser forskning og datainnsamling over tid.  Det er ikke jeg personlig som mangler kunnskap. De som skal avgjøre framtida for havvind i Norge trenger mer kunnskap. Det er bare Rødt som vet nok. 

Men det er ting som tyder på at havvind er den energiproduksjonen som lager minst konflikter med natur og miljø. Kan vi da tillate oss å si nei til mer kunnskap om havvind? Tenk hvis havvind kunne gi oss mulighet til å tilbakeføre norske vassdrag som i dag er ødelagt av kraftproduksjon? Og hvordan skal vi ellers skaffe energi til å løse klimakrisa?

Vi vet at halvparten av energien vi bruker i Norge i dag, kommer fra fossile kilder. I løpet av seinest 30 år – helst 20 – skal all fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I tillegg er det noen av oss som mener at en storstilt satsing på ikke-fornybar industri er et nødvendig alternativ til arbeidsplassene som vi i dag har innen olje og gass. Det vil ytterligere øke behovet for elektrisk energi. Det betyr at vi trolig har behov for å doble produksjonen av fornybar strøm i Norge. Hvordan gjør vi det?

Jo, vi vi kan satse på energiøkonomisering. Utbygging av solenergi gir lite miljøkonflikter så sant vi holder oss til hustak og ikke bygger store solenergiparker på land. Men da blir energigevinsten tilsvarende mindre. Vi kan forbedre turbiner i eksisterende vannkraftanlegg. Potensialet her er også forholdsvis lite, om vi ikke satser på å legge vann som nå er vernet i rør. Vi kan redusere behovet for ny kraft ved at vi sier nei til elektrifisering av gasskraftverkene på sokkelen. Det innebærer samtidig at vi må sørge for at oljeindustrien er avvikla i god tid før vi skal være fossilfrie i 2050. En slik dato vil Rødt ikke sette. Dermed står Rødt uten troverdig svar på både naturkrisa og miljøkrisa. Da får vi sette vår lit til ungdommen, dvs Rød Ungdom som ikke deler moderpartiets nei til havvind. 

Read Full Post »

Older Posts »