Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

Miljøforslag stemt ned av De Grønne

Posted in SV, Tønsberg on desember 19, 2015| 1 Comment »

 

Det er mange år siden det har knyttet seg noe spenning til budsjettbehandlingen i Tønsberg Bystyre. I år var det annerledes ved at Miljøpartiet De Grønne er på vippen og kan sørge for at miljø-forslag fra opposisjonen kan bli vedtatt. Ville de få rett som hevdet at MDG ville være et haleheng til H og FrP, eller ville partiet markere seg som miljøparti?

anette

SVs Anette Viken fikk ikke flertall for forslag om at Nedre Langgate skulle bli kollektivgate og at det skulle bli sambruksfelt i Nøtterøyveien.

For Tønsberg-politikerne var det viktigste nå å komme ut av Robek-registeret. Derfor var det bare SV som fremmet et alternativ budsjett til rådmannens. Tradisjonen tro foreslo partiet eiendomsskatt. Selv med et bunnfradrag på tre millioner hadde partiet dermed råd til både å redusere betalinga i SFO og eldreomsorg, styrke tjenestene og sørge for at kommunens overskudd økte.

 

I mangel av forslag om budsjettendringer, var det en rekke tekstforslag. Opposisjonen håpet at mange av deres forslag skulle bli vedtatt med støtte fra Miljøpartiet De Grønne.

Opposisjonen foreslo at det skulle opprettes ny fergeforbindelse mellom Husøy og Husvik. Posisjonen – H,FrP, KrF og MDG ville at rådmannen bare skulle utrede samme sak. Siden også opposisjonens forslag ville kreve en utredning, ble alle enige om et felles forslag. Det betyr at vi vil få en nye Ole-ferge, sannsynligvis betalt over Havnekassas budsjett.

Venstres Suzy Haugan foreslo på vegne av opposisjonen – V,Ap, SV og SP – at det skulle settes av 50.000 til å lage en hundelufteplass i sentrum. Pengene skulle tas fra budsjettposten «Lekeplasser og aktivitetsparker» som er på hele en million. Men Miljøpartiet ville ikke ta penger derfra, til tross for at Suzy Haugan iherdig påpekte at en hundelufteplass jo faktisk er en aktivitetspark. I stedet foreslo MDG en utredning uten penger avsatt til å gjøre noe. Dermed er det usikkert om det blir noe av det som var en av MDGs kampsaker – hundelufteplass. Det er en viktig lærdom at skal man gjennomføre noe, må pengene hentes et sted fra.

Venstre hadde også et forslag om et prosjekt de kalte «yourstreet». Det er en måte å ruste opp nærmiljøer der innbyggerne selv blir engasjert. De beste forslagene til opprusting i nærmiljøet blir realisert. Dette ble utvikla som metode i Cape Town og har siden spredt seg til Europa, også til flere norske byer. Også her foreslo opposisjonen å bruke penger fra «Lekeplasser og aktivitetsparker», men MDG foretrakk at kommunens administrasjon skulle forvalte disse pengene i stedet for å engasjere innbyggerne.

Aps Lisbeth Johansen foreslo at alle kommunens virksomheter skulle miljøsertifiseres i 2016. Det er egentlig et tiltak som i følge kommunens Klimaplan skulle vært gjennomført i 2015. – Det vil være for dyrt, mente Høyre. Lisbeth Johansen som selv har jobbet med miljøsertifisering, mente at det kunne skje uten bruk av eksterne konsulenter, men at det ville kreve en del tid fra kommunens ansatte. Men mye vil gå lettere hvis vi starter arbeidet samtidig i alle virksomheter, mente Johansen som påpekte at posisjonens sine mange utredningsforslag jo også ville kreve mye arbeidstid. Mange ville tenke at et forslag om miljøsertifisering ville være noe MDG åpenbart ville stemme for. Men nei, forslaget ble nedstemt med MDGs stemmer på vippen.

Stenging av Nedre Langgate og prioritering av gata til kollektivtrafikk. Kollektivspor i Nøtterøyveien. Bybuss. Dette var elementer i et forslag som SVs Anette Viken fremmet. Forslaget var hentet fra miljøplattformen som opposisjonspartiene hadde forhandlet fram. Dette var tiltak som AP tidligere ikke har støttet, men der man nå var klar. Det var det mest konkrete forslaget på mange tiår i Tønsberg Bystyre om tiltak for å fremme kollektivtrafikk på bekostning av privatbilisme, som faktisk hadde sjans til å bli vedtatt. Skuffelsen var derfor stor da MDG snudde tommelen ned for også dette forslaget. MDG satte sin lit til utredningen om bypakke som nå foregår. Bypakka basererer seg på bru over Byfjorden som MDG tidligere har sagt nei til. Muligheten av å komme med i regjeringas bymiljøsatsing er avhengig av at byene fatter vedtak om å fremme kollektivtrafikk på bekostning av privatbiler. Nå sa Bystyret igjen nei til et slikt forslag.

Det kan se ut som den viktigste endringen etter at MDG kom inn i Bystyret på vippen, er at AP har snudd seg i mer miljøvennlig retning, men at det likevel ikke påvirker politikken som ligger fast med et flertall av FrP, H, KrF – denne gang med MDG på laget. MDG lovte at miljøet skulle være det viktigste for dem uansett hvilken blokk de gjorde avtale med. Det står det fortsatt igjen for partiet å vise.

 

 

Read Full Post »

FrP+H+KrF og MDG i Tønsberg: Gjennombrudd for miljø og klima?

Posted in klima, Tønsberg on september 28, 2015| Leave a Comment »

anette-viken

SV vil ha utredning om Bybane. Det kan bli vedtatt om MDG stemmer for det

Alt blir ved det vanlige i Tønsberg: Petter Berg fortsetter som ordfører. Etter fire år med varaordfører fra KrF, gjør FrP comeback med Bent Moldvær. De kan takke Miljøpartiet De Grønne for hjelpen.

Det tok ikke mange dagene etter valget før Miljøpartiet kunne offentliggjøre at de hadde inngått en intensjonsavtale med H, FrP og KrF. – «Dette betyr et gjennombrudd for klima og miljø», erklærte partiets generalsekretær Lars Gaupset på Twitter. Hva slags gjennombrudd snakker vi om?

I valgkampen har MDG erklært at de blokkuavhengige. Om de kom på vippen skulle de bruke makta , til å gå i samtaler med både høyre- og venstresida. Så skulle de velge dem som ga mest miljøpolitikk. I Tønsberg valgte MDG bare å snakke med høyre-sida. Vi vil aldri få vite hva MDG kunne ha fått til om de hadde forhandlet med V, SV, Ap og SP. Det er ingen tvil om at FrP, H og AP ikke er de fremste miljøpartiene. I praksis vil det være vanskelig for må partier og hevde miljøpolitikk overfor disse partiene. I Bystyret vil MDG, V og SV bare utgjøre 6 stemmer. Derfor er det så viktig å få konkrete løfter når de store partiene trenger de små, altså ved forhandlingene om ordførermakta i kommunene eller regjeringsmakta for landet. Det var slik SV og V hver sin gang har berget Lofoten og Vesterålen mot oljeboring, til tross for et massivt flertall for oljeboring på Stortinget. Har MDG vunnet tilsvarende seire i sin miljøpolitiske avtale i Tønsberg?

Det er en omfattende avtale FrP, H, KrF og MDG har laget. Men den består stort sett av uforpliktende formuleringer som man allerede finner i kommunens klimaplan og kommuneplan. Vi har ennå til gode å se at velmente formuleringer har redusert klimautslippene. Snarere tvert i mot: De av oss som har kjempet for et miljøpolitisk skifte i Tønsberg, har nettopp måtte sloss mot fine miljøformuleringer som tildekker mangel på handling. Mens biltrafikken jevnt og trutt har økt, har kommunene i mange år hatt målsettinger om det motsatte.

Det er tre konkrete nye innspill i avtalen. I valgkampen SV lanserte grønne tak og solenergi. Det ble avvist av Petter Berg, men er nå med i miljøavtalen. Venstre har lansert ideen om en hundelufteplass. Nå har MDG fått det inn i avtalen med de andre partiene. Det er bra. Det viktigste er at ferga mellom Husvik og Husøy skal gjenopprettes i løpet av fireårsperioden. Den åpenbare mangelen ved avtalen er forpliktende mål om klimagassutslipp og trafikk i Tønsberg.

Det står heller ikke noe om flyktninger. Var det fordi de andre partiene ikke ville være med på å ta i mot flere? Eller stilte ikke MDG noe krav om dette? På riksplan har både KrF og MDG stått skulder ved skulder med SV og V om å ta i mot flere flyktninger. Men ikke i Tønsberg. Her har KrF vært den mest restriktive. Mens KrFs stortingsrepresentanter har holdt taler for flere flyktninger og asylbarn, mente Anne May Hogsnes da hun satt i Bystyret for KrF at nye flyktninger tok boligene vekk fra andre vanskeligstilte. Nå er Anne May Hogsnes kumulert inn for FrP sammen med Inger Lexow – en annen FrP-er som er overbevist om at muslimene har en hemmelig plan om å overta landet. I mai i år stemte Bystyret mot et forslag fra SV om at vi skulle forberede oss på å ta i mot flere flyktninger. De som stemte mot dette forslaget var nettopp de fire partiene som nå skal styre Tønsberg: FrP, H, KrF og MDG. SV har sagt at de vil ta opp saken på nytt i Bystyret etter valget. AP, V, SP og SV vil stemme for at Tønsberg skal ta i mot flere. Vil MDG støtte dem? Det håper jeg.

MDG ble den store seierherren ved valget, båret fram på en begeistring for å få miljø- og klimaspørsmål på dagsordenen. De andre miljøpartiene hadde jo ikke lyktes. SV f.eks. inngikk i sin regjeringstid mange kompromisser med AP, der den miljøpolitiske gevinsten ikke var stor nok for de som visste hva som skal til av handling for å begrense klimaendringene. Sjøl var jeg i heftig radiodebatt med MDGs Rasmus Hansson som angrep SV for å akseptere oljeboring i Barentshavet. Mitt forsvar om at vi hadde fått berget Jan Mayen mot oljeboring, vant ikke gehør. Nå er det MDG som over hele landet inngår i maktposisjoner der de også vil tvinges til kompromisser. Det vil være krevende også for dem å ikke miste målet av synet og begynne å hylle de ørsmå seirene som «gjennombrudd for miljø og klima».

Dessverre er det heller ikke slik at jo flere miljøpartier vi har, desto større blir mulighetene for å lykkes. Til syvende og sist er det bare langt og iherdig arbeid som må til. I det arbeidet er det å håpe at miljøpartiene MDG, SV og V kan samarbeide til tross for andre politiske uenigheter.

AP, SV, V og Sp har framforhandlet en avtale om fordeling av posisjoner. AP har vært storsinna. Det er også blitt enighet om noen politiske saker partiene står sammen om. De sakene er mer et uttrykk for et minste politisk multiplum, enn et resultat av harde dragkamper. Men SV har fått gjennomslag for at barna i Tønsberg skal få leirskole igjen. Hvis det blir flertall for det. Det er også en sak MDG vil avgjøre. Det politiske grunnlaget innebærer også at SVs forslag om en bybane skal utredes i forbindelse med Vegpakka, samen med vannmetro og superbuss. Dette er også en sak MDG vil kunne avgjøre.

Read Full Post »

Miljøpartiet berger fortsatt klimafiendtlig H- og FrP-styre i Tønsberg

Posted in Miljø, SV, Tønsberg on september 16, 2015| 4 Comments »

mdgI  kveld er det blitt klart at det blir fortsatt H/FrP-styre i Tønsberg. Det er Miljøpartiet De Grønne som sørger for at Petter Berg og Bent Moldvær fortsetter i posisjon. Lene Lauritzen Kjølner brøt i forrige bystyreperiode ut av Høyre. Gjorde hun det for å komme tilbake å berge Høyre og FrP under dekke av miljø?

Nasjonalt framstår Miljøpartiet som høye og mørke på miljøets vegne. Hvordan skal de innfri sine valgløfter ved å ikke samarbeide med V og SV, men med FrP?

Valgresultatet i Tønsberg åpnet for en mulighet for en satsing på miljøpolitikk i Tønsberg ved at AP kunne få ordføreren gjennom samarbeid med de tre miljøpartiene SV, Venstre og MDG. Nå bryter MDG ut av det som kunne vært en miljøpolitisk blokk som kunne ha oppnådd mye i forhandlinger med AP.

For SVs del har vi allerede diskutert hvilke politiske krav vi ville stille for å stemme for en AP-ordfører. Det viktigste gjelder det som kommer til å bli den største miljøsaken i distriktet i åra som kommer, nemlig ny veiløsning. AP, SV og MDG har programfesta en at vi ønsker utredet en såkalt østlig forbindelse dvs en parallell Kanalbro. Garanterer nå MDG en politisk ledelse som motarbeider en slik løsning? Som kjent sier FrP og Høyre nei til en østlig forbindelse. Et sentralt krav til en potensiell allianse MDG-V-SV-AP er å slå fast at veiløsning ikke skal føre til kapasitetsøkning for privatbilisme på veiene. Det betyr at en ny bro med to felt, betyr at to felt over Kanalbroa skal bli kollektivfelt. Får MDG FrP med på slike løfter? Betyr MDGs valg at muligheten for en fire-felts motovei over Byfjorden rykker nærmere?

Hva med Bybane? MDG-V-SV kunne stått sammen om kravet om å få utredet en Bybane som en del av et samarbeid med AP. Får MDG til en slik avtale med H og FrP?

Avklaringen om å støtte FrP og H kom raskt. Tønsbergs Blad har skrevet at det er Venstre som var på vippen i Tønsberg. Kanskje var MDG så redd for å miste sin nøkkelrolle at de ikke hadde tid til å snakke med Venstre eller SV. Eller kanskje er det rett som det er sagt at MDGs største redsel var å komme i den miljøpolitiske skyggen av SV og V. MDG liker jo å gi inntrykk av at det er de som er miljøpolitisk mest på offensiven, da passer det seg ikke at SV i realiteten overgår dem. Mange velgere håpet på ny vind i seilene for miljøpolitikken i Tønsberg med et nytt parti. De må føle seg utrolig skuffet i dag. Vi er blokkuavhengige, sier Rasmus Hansson – vi snakker med begge sider og velger den sida der vi får mest miljøpolitikk. Slik er det ikke i Tønsberg, der gikk man rett til miljøverstingene.

Read Full Post »

Folk flest vil tjene på eiendomsskatt

Posted in eiendomsskatt, Tønsberg, tagged , on august 29, 2015| 2 Comments »

eiendomsskatt

Det er ikke mer sannsynlig at AP skal innføre eiendomsskatt i Tønsberg, enn at FrP gjør det. Slikt sett kan de rike puste lettet ut, det er fortsatt de med minst penger i Tønsberg som skal betale gjennom økte brukeravgifter og dårligere kommunale tjenester.

Det kan se ut som den politiske debatten i Tønsberg er kokt helt tørr, når Tønsbergs Blad gir FRPs Moldvær og Hogsnes to sider til å forsøke å skremme folk med at Tønsberg AP kan komme til å innføre eiendomsskatt. Når flere kommuner tar i bruk eiendomsskatt, er det fordi de er i økonomisk krise – og da er det like mye H/FRP-kommuner som AP-kommuner som innfører dette. Samtidig er det slik at hvis man ikke innfører eiendomsskatt har man heller ingen muskler til å gjøre politiske endringer, dermed later FrP, H og AP som de er veldig uenige, men i hovedsak er det bare på overflaten. Når partiene fremmer sine budsjettforslag er de nesten like.

Når SV gjennom flere år har foreslått eiendomsskatt, er det først og fremst for å omfordele velstand. Slik vi har utformet vårt forslag, vil skatten omfatte den tredjedelen av befolkningen som har størst boliger. Inntektene har vi brukt til å opprettholde kommunale tjenester som blir foreslått kuttet, slik som kulturskole, svømmeundervisning, leirskole og gratis skolefrukt. Men også til å redusere brukerbetalinga i eldreomsorgen, skolefritidsordning og barnehage. Det betyr at for de av Tønsbergs innbyggere som bruker kommunens tjenester, ville de fleste tjene økonomisk på at eiendomsskatten blir innført. Ved sist budsjettbehandling i Tønsberg foreslo vi å gjennomføre inntektsavhengig betaling i barnehagene, gjennom redusert betaling for de med lavest inntekter. Dette var egentlig et forslag fra Høyre, men uten eiendomsskatt hadde de ingen mulighet til å gjennomføre sin egen politikk.

Mens Høyre og FrP har kjempet mot eiendomsskatt, har de ikke hatt skrupler med å øke festetomtavgiftene. Økningen overgår langt hva eiendomsskatten vil bety for den enkelte. Det er mange som har festetomter, men kanskje ikke de mest velstående som FrP og H vil verne. Og som AP gjennom sitt manglende mot til å gå for eiendomsskatt, også verner i praksis. Det gjør at det er SV som framstår som den politiske opposisjonen i Tønsberg, mens de andre partiene er like maktesløse.

Som regionsenter har Tønsberg en oppgave å tilrettelegge for næringsliv og handel. Eiendomsskatten på næringseiendommer gjør at bedrifter som ikke betaler skatt til byen, må betale for at det skal tilrettelegges med veier, gatelys, byfornying. Tønsberg trenger utvikling av byen, da kan vi ikke ha en fattig kommune i Robek-registeret. Store deler av eiendomsskatten fra næringslivet har vi foreslått brukt til byfornying, men også til å bygge og vedlikeholde boliger til de som ikke eier egen bolig, og som aldri fikk de rentefradragene som eiendomsskatten er en tilbakebetaling av.

Read Full Post »

Alle har rett til en bolig

Posted in Byutvikling, SV, Tønsberg on august 3, 2015| Leave a Comment »

boliger

av Anette Viken, førstekandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg og Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre

De siste ti årene har Tønsberg vokst med ca 550 innbyggere i året. Boligbygginga har knapt holdt tritt med veksten i folketallet. For de neste tjue årene forventes det en vekst på rundt 1000 innbyggere årlig. Vi hverken kan eller bør nekte folk å flytte til Tønsberg. Vi ønsker også at barn og unge som er vokst opp i kommunen skal kunne bo her som voksne. Det betyr at vi må legge til rette for en økt boligbygging som ikke ødelegger naturområder og landbruksjord eller fører til økt trafikk. Det betyr at mesteparten av boligbygginga må skje på «brukt» jord slik som Kaldnes, Ørsnes, bysentrum og bynære boligområder som har et potensiale til utbygging og fortetting.

De siste fem årene har boligprisene steget med nesten 30% i Tønsberg. Det betyr at flere og flere har vanskeligheter med å kunne kjøpe seg en bolig. Nesten halvparten av de som defineres som vanskeligstilte, leier boligen de bor i. Med økt tilflytning må vi også sørge for at ikke Tønsbergs egne unge blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi må sørge for at også de med lav inntekt kan skaffe seg bolig. Blant dem er det mange som er syke og trygdede, ikke minst er det mange barn som vokser opp i trange kår i familier som aldri har råd til å kjøpe en bolig i Tønsberg. Dette er et problem som det frie markedet ikke kan løse, men som er et kommunalt ansvar.

Boligmarkedet i Tønsberg kjennetegnes ved at det er relativt få, men store lokale utbyggere som opererer med store fortjenestemarginer i sine byggeprosjekter. Kommunen er en stor grunneier og mange kommersielle utbyggingsprosjekter er avhengig av samarbeid med kommunen. Det er ikke slik at om kommunen selger tomter billig, så blir prisene lavere for kjøperne. Kommunen må derfor ta sin del av beregnet verdi når man selger en tomt. Men pengene må øremerkes til billige utleieleiligheter og førstegangsleiligheter for vanskeligstilte. Slike utbyggingsprosjekter i kommunal regi må være en del av alle kommersielle utbyggingsprosjekter. Det bidrar også til en differensiert boligbygging.

Kommunen må øke boligbygging i egen regi eller gjennom stiftelser og borettslag som har som formål å stille rimelige boliger til disposisjon for de med lav inntekt. Boligprosjektet som nå skal settes i gang i Anders Madsensgate er et eksempel på det vi vil ha mer av og som nå kommer i gang etter at planene for bolig og næring, som Høyres kjempet for i siste kommunevalgkamp, ble stoppet.

Vi vil ha stedstilpassede boliger, med stor tetthet, men med respekt for historien i Tønsberg. Gjennom flere år har Bystyret i Tønsberg vedtatt boligsosiale handlingsplaner. Det ser ikke ut til å ha virket, for antallet mennesker som er bostedsløse eller har dårlige boliger har ikke gått ned. Dessuten har kommunen lagt seg på en svært snever definisjon av hva det er å være vanskeligstilt. Det er flere enn psykiatriske pasienter, rusmisbrukere og flyktninger som har vanskelig for å komme inn i boligmarkedet. Kommunen må derfor innse at markedet ikke løser problemet. Den må være mer aktiv i selv å utvikle boligprosjekter. Man behøver ikke å vente på at en av Tønsbergs boligutbyggere kommer med sine planer, men utvikle egne planer og gjerne invitere utbyggere fra andre deler av landet, der man er vant til å nøye seg med mindre fortjeneste.

Ved siden av å ha et fleksibelt boligmarked med et større tilbud på rimelige utleieboliger, trenger vi systemer som gjør at folk kan gå fra å leie til å eie boligen de bor i. I stedet for å gjøre utleier rik, må verdistigninga komme leietakeren til gode. Det kan bare skje når kommunen er utleier.

At vi vi vil ha rimelige boliger, behøver ikke å bety at vi ikke skal stille miljøkrav. Tvert imot er det både økonomisk og miljømessig rett å stille krav om nøkterne boliger med lavt energiforbruk laget av naturlige materialer. Solenergi bør bli regelen på nye tak. For boliger i sentrum bør vi gi slipp på krav om at boligen også må ha parkeringsplass. Nesten halvparten av de som bor i bysentrum i dag, har ikke bil. Vi skal ikke langt utenfor sentrum før det er over én bil pr husstand. Sosial boligpolitikk er et begrep som nesten har forsvunnet fra den politiske debatten. Etter SVs mening må det bli en viktig diskusjon i den kommende valgkampen!

Read Full Post »

Bybane i Tønsberg – alternativ til dyr veiutbygging?

Posted in SV, Tønsberg, vei on august 2, 2015| 1 Comment »

anette viken

Anette Viken fotografert av Tønsbergs Blad i forbindelse med at de skrev om saken

SVs førstekandidat i Tønsberg, Anette Viken og jeg har skrevet en kronikk der vi tar til orde for å få en utredning om bybane i Tønsberg.

Over Kanalbroa i Tønsberg er det en årsdøgntrafikk som er på høyde  med trafikken i  Bergen, da man vedtok å bygge Bybanen. Samtidig vet vi at Tønsberg vil vokse med nesten 1000 innbyggere i året. Det er et mål at størsteparten av denne veksten skal komme i sentrum og de sentrumsnære områdene. Samtidig har Stortinget vedtatt et klart mål om at økt trafikk som følge av vekst i byene, skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. I de nye planene for veiløsning i Tønsberg har Veivesenet ikke forutsatt økt veikapasitet. I stedet er det foreslått en ekspress-sykkeltrase fra Borgheim, Aula, Eik og Kilen i tillegg til bedre tilrettelegging for buss. SV vil at man også skal vurdere en Bybane.

Forslaget om å bygge Bybane i Bergen var lenge kontroversielt. Det ble foreslått flere ganger av SV på 60- og 70-tallet. I 1980-åra fikk prosjektet økt støtte som en løsning på de økte trafikkproblemene og forslag om enorme vei-investeringer – en situasjon helt parallelt med Tønsberg. I år 2000 fattet Bergen bystyre vedtak om bygging av banen under forutsetning av at det kom statlig finansiering. Den var på plass med rødgrønn regjering i 2005. Byggestart for første byggetrinn var i 2008 og 9,8 km  bane ble åpnet i 2010. Det er like langt som Borgheim – Eik. Prisen var 2,25 milliarder. I 2013 var byggetrinn 2 ferdig, til sammen 13,2 kilometer. Nå jobbes det med å forlenge banen helt til Flesland.

Fra Borgheim til Bakkenteigen er det 25 km. Da Høgskolen i Bergen fikk Bybane til sitt nye Campus på Kronstad kunne de redusere antallet parkeringsplasser fra 500 til 150. Mens det før aldri var ledige p-plasser, er det nå plasser nok.

Bybanen i Bergen kjører i egen trase med dobbeltspor. Makshastigheten er 70 km/t og gjennomsnittshastigheten er 29, 5 km/t. Overført til vårt område betyr det at det vil ta 14 minutter fra Borgheim til Tønsberg sentrum. Særlig i rushtida da mange reiser, vil dette være særdeles konkurransedyktig tid. Bybanen har avganger ca hvert 4 minutt. Det betyr at uten å måtte tenke på rutetider vil man ha en reisetid Borgheim-sentrum på under 20 minutter.

Samferdselsplanleggerne bruker et begrep de kaller for skinnefaktoren som et uttrykk for at folk foretrekker skinnegående transport framfor buss. Skinnefaktoren er selvsagt avhengig av standarden og komfort, men et eksempel som trekkes fram er den tyske byen Bielefeld der en bussrute ble oppgradert til bybane og der man opplevde en trafikkøkning på 58,5 %. Skinnegående transport har som oftest bedre komfort, i tillegg til bedre kapasitet i rushtida.

Problemet med Bybane er selvfølgelig at det krever atskillig mer investeringer enn å sette inn ekstra busser på eksisterende veinett. Sammenligner man Bybane med å lage egne buss-traseer er prisforskjellen vesentlig mindre. Skal kollektivtrafikken bli effektiv, nytter det ikke å ha busser som stanger i kø med bilene. Mens veiutbyggingsplanene i Tønsberg nærmest må full-finansieres med bompenger, har regjeringa garantert at Bybanene vil få dekket halvparten av investeringene fra Staten. Selv om dagens kollektivtrafikk i Tønsberg-distriktet er liten, er vi nødt til å tenke langt framover i å lage et tilbud som skal dekke opp for økt trafikk. Hvis Bybanen kan være et alternativ til veiutbygging, vil den kunne framstå som økonomisk bærekraftig. I Oslo jobber man med nye veitraseer der firefeltsveier skal gjøres om til traseer med to kjørefelt for bil, og egen trase for trikk og sykkel. Når vi likevel skal planlegge sykkel-ekspressveier bør vi også vurdere kombinasjonen med Bybane.

Nylig har FrP i Tønsberg gått bort fra støtte til å utrede også en østlig løsning for ny Nøtterøyforbindelse. Det kan skje at regjeringen også går inn for bare å utrede alternativene tunell eller bro over Byfjorden foran bysentrum. Samtidig har Tønsberg Bystyre enstemmig sagt nei til lang bro. Det betyr at vi kan komme i samme situasjon som på begynnelsen av 1990-tallet da Nøtterøy og Tønsberg kommuner var uenige om veiløsning gjennom Tønsberg. Den uenigheten sparte Veivesenet for mye penger siden det betydde at det ikke ble bygd noen vei. Som plaster på såret fikk vi Sykkelbyen Tønsberg-Nøtterøy med stor støtte til sykkelveiutbygging. Om det nå ikke blir enighet om ny Nøtterøyforbindelse, kan kanskje en Bybane bli en løsning? Uansett mener SV at det er på tide å ta et slikt alternativ alvorlig og innlemme det i de videre utredningene.

Read Full Post »

SV vil ha solenergi, men det vil ikke Tønsberg-ordføreren

Posted in solenergi, Tønsberg, tagged on juni 22, 2015| Leave a Comment »

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Bystyremøtet forrige onsdag hadde jeg en interpellasjon der jeg spurte ordfører Petter Berg (H) om muligheten av å ha solfangere eller solceller på taket på det nye rådhuset som skal bygges i forbindelse med Byfogdløkka. – Det er for seint og kan utsette prosjektet med opp til 2 år, fordi det kan kreve ny reguleringsplan, mente Berg. Det er skuffende både med hensyn til muligheten av et pilotprosjekt nå, men det er også skremmende om ordføreren mener at om taket på et bygg blir dekt med solfangere eller solceller så skulle det kreve ny regulering.

Bakgrunnen for spørsmålet er den nye Klima-planen fra Vestfold Fylkeskommune hvor det settes mål om økt produksjon av fornybar energi i Vestfold. Samtidig pekes det på at det er nettopp solenergi det ligger best til rette for i Vestfold. – Vi har hatt så mange planer og så lite handling, sa jeg. Kan vi nå for en gang skyld gjøre mer enn å prate?

Petter Berg pekte på at rådhuset skal tilsluttes fjernvarme. Men strøm fra solcelleanlegg vil det likevel være behov for til PC-er og belysning. Eller kanskje til lading av elektriske biler om kommunen skulle finne på å ønske å gjennomføre sin egen Klimaplan? Ellers blir solfangere brukt som energileverandør til mange fjernvarmeanlegg. Solfangere betyr at man fanger varmen fra sola, uten å omgjøre den til elektrisk energi. Det er mer energieffektivt, sjøl om det er siolenergi som vokser mest siden omdanning til elektrisk energi gjør at energibruken blir mer fleksibel.

Det påstås ofte at solenergi er så dyrt. Men prisen er blitt halvert flere ganger de siste åra. Hans Ivar Nesse i Naturvernforbundet i Vestfold forteller at den delen av hans solfangeranlegg som ligger på taket koster 20 000 kr for 10 m2, og det erstatter kostbar takstein.

Han sier videre: I tillegg trengs en lagertank (vanntank) og et distribusjonssystem for varmen (f.eks. radiatorer). I de fleste bygninger som bygges i dag (det gjelder garantert rådhusfløyen) skal det være vannbåren varme, og da trengs sannsynligvis en lagertank for varmt vann hvis det ikke er overflødig ved bruk av fjernvarme. Poenget mitt er at solvarme er billig der det likevel skal være vannbåren varme. Det er distribusjonssystemet som koster mest.

I interpellasjonen min pekte jeg på at i Frankrike er det nå vedtatt at tak på større kommersielle bygg, enten skal være solenergi/solfangere eller såkalte grønne tak – altså beplantning som bidrar til å regulere lufta i byene: Trekker til seg vann ved store regnskyll og gir fra seg fuktighet ellers.  Jeg sa i interpellasjonen min at SV mener at regelen nå må bli at også nye bygg i Tønsberg bygges på samme måte, men det svarte ikke ordføreren på.

Read Full Post »

Hva kan Tønsberg by på?

Posted in kommunepolitikk, Tønsberg on mars 5, 2015| Leave a Comment »

færder

Tjøme må beholde sine to skoler, barnehage, bibliotek. Dette er blant kravene Tjømes ordfører John Martiniussen stiller til en kommunesammenslåing! Skulle bare mangle! Hverken Tjøme, Nøtterøy eller Tønsberg bør begi seg inn i en sammenslåing hvis det skulle føre til at innbyggerne får et dårligere tjenestetilbud.

Marthiniussens forhandlingsutspill kan gi debatten om kommunestruktur i Tønsberg-distriktet ny vitalitet. Nå kan vi kanskje begynne å snakke om hva saken egentlig gjelder? Tønsberg kommune har vært beskyldt for å være arrogante. Det har jeg hatt vanskelig for å skjønne, men det skyldes sikkert at jeg er Tønsberg-politiker. Men det som har er åpenbart er at Tønsberg har vært for passive i å klarlegge konsekvensene av en kommunesammenslåing. I stedet for dyre og omfattende utredninger fra konsulentfirmaer og administrasjon, burde vi ha gjort som Sandefjord, Stokke og Andebu: Politikerne burde tatt ledelsen og laget en framforhandlet avtale. Når innbyggerne der, gjennom innbyggerundersøkelser fikk valget mellom dagens kommunestruktur, eller den framforhandlete avtalen, var oppslutningen stor om den nye kommunen. I vårt distrikt har innbyggerne ikke visst hva som var alternativet til dagens kommuner.

 

Nå har Nøtterøy sagt nei til videre utredning og eventuelle forhandlinger. Tjøme ønsker å snakke båe med Nøtterøy og Tønsberg. I løpet av våren bør derfor Tønsberg bystyre beslutte hva vi tenker bør være vårt tilbud til nabokommunene.

 

Min foreløpige skisse er slik:

Tjenestetilbudet for innbyggerne skal ikke reduseres i noen områder av den nye kommunen. Alle skoler og barnehager må opprettholdes. Tjøme skal ikke bare beholde sitt bibliotek, men biblioteket skal vær en fullverdig avdeling av den nye kommunens bibliotektjeneste. Det betyr at de tilbudene som biblioteket i Tønsberg byr sine brukere, også skal tilbys på Tjøme. Likeverdige tilbud til alle innbyggerne i den nye kommunen, må være grunnlaget.

 

Det vil være en del tjenester som naturlig ikke finnes i omegnskommunene, men som finnes i byen. Likeverdig i tjenestetilbud betyr selvsagt ikke at det skal bygges helårs fotball-hall eller kunstisbane i alle deler av den nye kommunen, men det skal bety at alle innbyggere og idrettslag i den nye kommunen skal ha samme rettigheter.

 

Tønsberg kommune har nå solgt rådhuset sitt og bygger i stedet et mindre påbygg på administrasjonsbygget Byfogdløkka. Det betyr at det ikke er rimelig å tenke seg at en ny kommune må ha ikke bare publikumsservice i dagens rådhus på Nøtterøy og Tjøme, men det er også rimelig å tenke seg at antallet arbeidsplasser i kommunal virksomhet i dagens kommuner opprettholdes på tilnærma dagens nivå. I tillegg må det være slik at de mange som bor i dagens Nøtterøy og som har kortere og lettere avstand til Tønsberg rådhus enn til Tinghaug, får utført sine tjenester der de selv ønsker det.

 

Færder Nasjonalpark omfatter kommunene Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. Det er felles oppgave å utvikle et stort og flott nasjonalparksenter på Verdens Ende.

 

Det bør være et felles mål å få til en arealpolitikk som sparer strandsone, natur og friområder og reduserer behovet for transport. Det betyr at de etablerte sentrene på Nøtterøy, Tjøme og i Tønsberg kommune må styrkes med nødvendige tjenestetilbud for de som bor, eller sogner, til disse sentrene. Det må være enkelt å flytte mellom deler av den nye kommunen når livssituasjonen endrer seg, om man vil bo «på landet» eller i sentrum der det f eks er lettere å klare seg uten bil.

 

Tønsberg må rydde opp i sine økonomiske problemer før en ny kommune etableres. Det er fullt ut mulig. Tønsberg har en god skatteinngang, men tilbyr i dag bedre tjenester til sine innbyggere enn mange av nabokommunene. Kommunen har lite gjeld pr innbygger, og har gått med overskudd i flere år, men sliter altså med å dekke opp et tidligere års underskudd.

 

Om diskusjonen kan dreie seg om slike saker, kan innbyggerne i de tre kommunene få klarhet i hva de har å velge i, når det gjelder en debatt om endret kommunestruktur.

(innlegget sto i Tønsbergs Blad 6. mars 2015)

Read Full Post »

Nybygging i Tønsbergs gamle boligområder: Politikere som sår vind, må ikke klage

Posted in Byutvikling, Tønsberg on februar 4, 2015| Leave a Comment »

danakleven før

Slik så det opprinnelige forslaget til bebyggelse i Anders Madsensgate ut.

danakleven

Slik var prosjektet som ble vedtatt i Bystyret i kveld

Dette har vært en lang prosess – dette er reguleringsplaner vi har knadd og flikka på i mange år, sa Høyres gruppeleder Svein Konrad Rui da Bystyret i kveld behandla to reguleringsplaner i Fjerdingen.  Rui advarte derfor sterkt mot at noen skulle blande seg inn nå.

Jeg blei litt opphissa over at Rui tok rollen som den som har arbeidet lenge for å få den beste løsninga. Fakta er at Tønsberg kommune med støtte av det politiske flertallet brukte skattebetalernes penger til å utarbeide et forslag til utbygging som provoserte alle som er glad i gamle Tønsberg. Kommuneplanen har klare bestemmelser om hvordan det skal tas historiske hensyn i Tønsbergs gamle bydeler – hvis flertallet hadde vært villige til å bruke bestemmelsene. Etter min mening hadde det vært en enkel sak å lage et forslag som hadde fått tilslutning fra alle med en gang – kanskje med unntak av utbyggere som alltid vil være opptatt av sterkest mulig utnytting av tomta. Også SV er opptatt av at det skal bygges tett i sentrum. Vi var blant de første som tok til orde for boligbygging på byens sår – tomtene etter tidligere boliger som i dag blir brukt til parkering. Men – politikernes rolle er å ta hensyn til allmennheten og sette grenser for utbyggerne. Det som har voldt besvær for Rui er at han aldri har klart å sette grenser for utbyggerne – og i Anders Madsensgate var det til og med kommunen som var utbygger. Han burde ha satt foten ned i starten da kommunen brukte mye penger på å lage det første forslaget som heldigvis aldri ble realisert.

Men det er grunn til å spørre om Rui har lært noe av  den lange prosessen i Anders Madsensgate, Det opprinnelige prosjektet ble nemlig ikke skrinlagt fordi H og Rui snudde, men fordi Frikirka ikke ønska å være part i et byggeprosjekt som provoserte så mange Tønsberg-innbyggere.

Den andre reguleringsplanen som ble vedtatt var på tomta Hertug Guthormsgate 1. SV protesterte iherdig sammen med Fjerdingen Velforening da førsteutkastet til reguleringsplan ble fremmet. Nå er også dette prosjektet blitt mye bedre, men fortsatt noe for høyt. Derfor foreslo vi å tilpasse prosjektet til dimensjonene på de omkringliggende boligene – noe som innebar å senke maks byggehøyde med noe over 2 meter .

Read Full Post »

Ny Kanalbru kan bli god løsning for Stensarmen og Træleborg

Posted in Bypakke Tønsbergsregionen, SV, Tønsberg, vei on desember 13, 2014| Leave a Comment »

stensarmen

Spillet om bru kan stanse utviklingen, roper Tønsbergs Blad over hele første side. Avisa har snakket med utbyggere som er bekymra for at en utredning om en veiløsning med en ny bro fra Nøtterøy til Stensarmen, vil føre til at utviklingen på Stensarmen stopper opp. Bakgrunnen er at alle partiene i Tønsberg sier nei til å gå videre med å utrede en bro på tvers foran byen med landing på Korten. Da står vi igjen med bare et alternativ til utredning: Tunnel under Byfjorden. Utredningen skal foregå i flere år. De som trodde at vi nå skulle bli endelig enige om ny Nøtterøy-forbindelse, må smøre seg med tålmodighet. Det er imidlertid svært risikabelt å nøye seg med å utrede et alternativ. Hvis det viser seg å være tekniske, økonomiske eller andre store hindre ved en tunnel-løsning vil man være satt tilbake til start, om man ikke samtidig har vurdert andre løsninger. Derfor tok SV til orde for å utrede både tunnel og ny Kanalbro i øst, allerede da Bystyret behandlet saken i mars. Når Høyre, KrF og AP har snudd og sier nei til å utrede bro foran byen, ser det ut til at Kanalbroa likevel blir vedtatt å utrede slik at vi fortsatt har to alternativer.

Nylig ble det lansert en spennende byutviklingsplan for Stensarmen. Der er det tegnet inn en ringvei, samt en fortsettelse av Nedre Langgate som en bygate for den nye bydelen. Om man skulle samle seg om prinsippene i denne planen betyr det at hele området skal bebygges på nytt. Det skal blant annet etableres nye grøntområder der det i dag er handelsvirksomhet og asfalt. Det betyr at det passer svært godt samtidig å vurdere nye løsninger for en parallell Kanalbro og en eventuelt utvidet ringvei når man likevel skal se på bydelen på nytt. Derfor kommer vedtaket om å utrede ny Kanalbro helt i rette øyeblikk!

Træleborg velforenings leder er bekymret for at veifokuset flyttes fra sentrum og Nordbyen til Træleborg. Det er lett å skjønne at man er engstelig for mer trafikk og støy. Samtidig kan det bety noen muligheter når vi skal se på Ringveien på nytt. Kan dagens Ringvei erstattes med en vei i miljøtunnell som fjerner biltrafikken og støyen? Det vil gi også kunne muligheter til boligtomter på lokket over Ringveien, eller at det blir mulighet til å krysse for fotgjengere fra Træleborg og rett inn i friområder i fuglereservatet. Det vil bidra til at Træleborg blir enda mer attraktivt som bo-område!

Samtidig er det viktig å minne hverandre om formålet med utredningen. Det er at Nøtterøy skal få en trygg fastlandsforbindelse om det skulle bli problemer med dagens Kanalbro. Den samlede trafikken skal ikke økes, men det er et mål å få gjennomgangstrafikken ut av byen, dvs vekk fra Nedre Langgate og Stoltenbergsgate. En ny Kanalbru er mye billigere enn alle andre alternativer, men det kommer utgifter til tiltak både på Nøtterøy-sida og evt på Stensarmen, Træleborg og på Kilen. Der er Veivesenet bekymret for at rundkjøringene ikke er dimensjonert til å ta gjennomgangstrafikken som skal videre til Frodeåstunnellen og ut på E-18. Muligens må det bygges planfrie kryss der Nøtterøy-trafikken som skal rett til E-18 kjører over rundkjøringene for trafikken inn til byen. Når det gjelder transport inn til byen skal det legges til rette for at flere tar buss, sykkel eller går – samtidig som vi skal ha et bosettingsmønster som gjør at flere bor slik at det blir mindre behov for bil. Allerede i dag er det slik at 40% av husstandene i bysentrum ikke har bil, mens vi ikke skal langt ut fra sentrum før biltallet pr husstand overstiger 1.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »