Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

Fredag reiste jeg til Tønsberg og Holmen Natursenter med den gode nyheten om at Holmen er valgt ut som et av fire steder i Norge til å være et nasjonalt våtmarksenter.  Direktoratet for Naturforvaltning (DN) hadde behandlet de 15 søknadene som var kommet inn, men Miljøverndepartementet hadde tatt den siste beslutningen. Det var flere ting som telte for Holmen: Natursenteret ligger nært til Tønsberg, med godt besøk og potensiale for en enda sterkere økning, det er et lavkostnadsprosjekt, det er godt samarbeid mellom fylkesmann og kommune, de tenker nytt, har utviklet mange spennende tjenester som feks fugleweb-kameraet, de har et nært samarbeid med Statens Naturoppsyn.

Fredag ettermiddag klokka tre var det samlet folk fra fylkesmannen, fra Naturoppsynet, greven og grevinnen av Jarlsberg osv – på Holmen. På vegne av Bård Vegar Solhjell kunne jeg fortelle de gode nyhetene. Jeg la vekt på tre forhold: Kulturminne, våtmarkenes betydning og Holmen som et fint mål for friluftsaktivitet.

Holmen har en lang historie. Sønde Holmen er kjent som en av 30 husmannsplasser under greveresidensen Stamhuset Jarlsberg. Den første husmannen vi kjenner fra Søndre Holmen var Peder Rytter som døde i 1716. Husmannsplassene er en viktig del av historien om Stamhuset, greven slo ikke engene sjøl..  men var avhengig av arbeidskrafta fra husmennene. Plassen opphørte å være husmannsplass i 1940. Men som mange fra Tønsberg vil huske, så fortsatte Holmen å være bolig i enda endel år. I 1984 ble det underskrevet festekontrakt mellom Stamhuset og Fylkesmannen i Vestfold om leie av Søndre Holmen. Fire år etterpå åpnet Holmen som natursenter. Kulturminnene knytta til bygget og kulturlandskapet rundt er en viktig del av Natursenteret som nå blir Våtmarksenter.

Holmen ligger i naturreservatet  Ilene som sammen med og Presterødkilen utgjør et norsk Ramsarområde, dvs. våtmark av internasjonal viktighet. Gjennom å gi områdene denne statusen, har Norge forpliktet seg til å opprettholde den økologiske balansen i områdene. Ramsarkonvensjonen inneholder et klart regelverk for den nasjonale oppfølgingen av konvensjonen. Ramsarkonvensjonen har ikke alltid vært like populær blant lokale politikere. Det har stått strid om utbygging både på Ilene og Presterødkilen /Stensarmen. Ikke minst i de seinere åra da det har vært planlagt store veiprosjekter.
‘Men det er ikke tilfeldig at så mange byer ligger inneklemt mellom våtmarker. Våtmarkene ligger kobla til rikt jordbruksland, det er stort biomangfold og våtmarkene bidrar til godt klima i byen. De visste hva de gjorde, de som begynte byggingen av Tønsberg som by midt mellom de to våtmarkene. At Holmen blir et våtmarkssenter og noe Tønsberg kommune kan være stolt av, bidrar til å sikre vernet av våtmarkene og skape forankring lokalt. Ramsarkonvensjonen har i sommer vedtatt nye regler som skal bidra ti å gjøre våtmarkene mer tilgjengelig for turistene på en bærekraftig måte. I Tønsberg planlegges en gangsti ut i fuglereservatet, det håper jeg snart kan komme på plass.
Grevestien går fra Korten via Holmen til fugletårnet og videre til Gullkronene ved Jarlsberg hovedgård. Jeg bruker å gå på tur her med bikkja, og møter stadig folk. Det er flott å ha en slik sti og et slikt friluftsområde så tett inn på bykjernen.  Her er det fortsatt stort potensiale i å utvikle stier og turløyper. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er viktig – her er det et gratis 24 timer tilgjengelig treningsstudie, der du setter reglene om hvordan du vil bruke det!
At Holmen nå blir nasjonalt Våtmarksenter betyr at de får 750.000 kr i 2012, og deretter 800.000 i økt tilskudd de neste åra. I tillegg gir det en status som forhåpentligvis vil gjøre det lettere å få andre tilskudd og prosjektmidler!

Read Full Post »

En underlig debatt har oppstått: Trenger vi en ny folkeavstemning for å kunne vedta en ny samferdselsløsning i Tønsberg? Bakgrunnen er at Statens Veivesenet er i gang med en såkalt Konseptvalgutredning for å se på en»robust og miljøvennlig» veiløsning i distriktet.

Om vi vil trenge en ny folkeavstemning vil selvfølgelig være avhengig av hva som foreslås som veiløsning. Det vet vi ikke ennå. Men det er tydelig at enkelte – blant annet ordfører Jonstang på Nøtterøy – tenker at dette er muligheten til å få gjennomført de veiplanene som ble vraket i folkeavstemninga om Veipakke Tønsberg. Dette må ikke kompliseres gjennom en folkeavstemning, tenker Jonstang. Han og mange andre forbereder nå grunnen for å få vedtatt en veipakke til flere milliarder, betalt av bompenger. Han har konkludert før utredningen er ferdig.

Vegvesenets hodepine er at de skal lage et forslag som innebær en robust veiløsning mellom Nøtterøy og Tønsberg. Det betyr en veiløsning som ikke innebærer at Nøtterøy kan avskjæres fra fastlandet ved at Kanalbrua ikke lar seg lukke, eller på annen måte settes ut av spill. Samtidig understreker Klimaforliket fra i vår, der alle partier uten FrP var med, at transportøking som følge av økt folketall i byene, skal tas med kollektivtrafikk og gange framfor økt biltrafikk. Det er altså ikke behov for å planlegge for mer biltrafikk, samtidig som Veivesenet vet at nye veier alltid fører til mer biltrafikk.

Vi er derfor mange som venter i spenning på Veivesenets konklusjoner. Samtidig vet vi at det er mange bilkåte politikere som allerede har bestemt seg og vil ha et stort nytt veiprosjekt, sjøl om det fører til økt biltrafikk og store utgifter for bilistene.

En av de gamle Veipakke-tilhengerne er tidligere raffinerisjef Sverre Brydøy. Han synes det er udemokratisk at folk som ikke har bil skal være med å bestemme samferdselspolitikken i distriktet. Det betyr at han forutsetterat dette handler om veibygging og ikke om kollektivtrafikk. Brydøy skriver i TB at «Resultatet av en eventuell meningsmåling blant bilister som daglig står i kø for å komme over Kanalbrua er temmelig opplagt, og det er tross alt de som må betale regningen.» Brydøy har rett i at veiutbygging stort sett handler om å gjøre det enklere for de som står i rush-køen om morgen og ettermiddag. Men tenker han at det bare er rushtidsbilistene som skal betale? Det vil i så fall bety enorme bompenger. Virkeligheten blir vel at en ny vei stort sett skal betales av det store flertallet som ikke har spesiell stor fordel av veien, nemlig alle de som kjører utenom rushtida når det ikke er noen kø, heller ikke i dag.

Behovet for folkeavstemning vil avhenge av av graden av enighet om ny samferdselsløsning. Hvis KVU-utredningen konkluderer med enkle tiltak for å bedre framkommeligheten på veien, muligens kombinert med en ny kanal- kryssing og satsing på kollektivtrafikk, vil det etter min mening være en oppfølging av forrige folkeavstemning. Men hvis politikerne ender med å anbefale en samferdselsløsning som ligner på Veipakke Tønsberg, vil det ikke være mulig å oppnå bred enighet. Da vil det være nødvendig med en ny folkeavstemning.

20121110-110808.jpg

Read Full Post »

Det planlagte p-huset skal ha innkjøring mot Villa Møllebakken, fra St.Olavsgate.

Onsdag skal Bystyret behandle spørsmålet om det kommunale selskapet Tønsberg Parkering skal gå inn på eiersida med private interessenter for å bygge et parkeringshus under Haugar. P-huset vil bety inntil 6000 bilder flere pr. dag i Stoltenbergsgata og i boliggata St. Olavsgate. Går vi til Kommuneplanen og Klimaplanen, så er målet å redusere trafikken. Men i Tønsberg er det ikke sammenheng mellom miljøpolitiske mål og praktisk politikk.

Som i mange andre saker i Tønsberg, begynner man i feil ende. Etter min mening ville det være naturlig å vurdere p-huset i forbindelse med den nye Kommuneplanen. Vi ønsker flere kunder til byen. Men kan vi legge til rette for at de kan komme seg til sentrum på annen måte enn ved å bruke bil? Hva vil økningen i trafikk si for køene i rushtida? Muligens kunne det likevel være et poeng å få bilene inn i fjellet, hvis det samtidig kunne fattes vedtak som sikret at antallet p-plasser ikke økte, men at vi fikk frigitt tomter på bakkeplan som i dag brukes til p-plasser?

Politikerne stiller ikke disse spørsmålene, men vedtar i stedet at kommunens selskap skal gå inn på eiersida i p-huset. Når det er brukt tilstrekkelig mye offentlig midler i å utrede prosjektet, skal det sendes en søknad til kommunen som planmyndighet. Først da skal kommunen vurdere om man ønsker et p-hus. Jeg frykter at svaret da er gitt på den måten at politikerne ikke vil si nei til en søknad som det er brukt så mye offentlige midler på å utrede. Det er slike vedtak som gjør at Tønsberg ligger på toppnivå i landet når det gjelder antallet p-plasser, stor bilbruk og lite buss, sykling og gåing. Derfor gikk SV mot p-planene da saken ble behandla i Utvalg for Plan og Finans.

Diskusjonen i Plan og Finans-utvalget handla om den økonomiske risiskoen ved å gå inn i et slikt prosjekt. Den største risikoen er at Tønsberg får politikere politikere som faktisk tar sine egne miljømål på alvor. Foreløpig er det lite som tyder på at det skal skje.

 

Read Full Post »

Så er budsjettmøtet i Tønsberg Bystyre over og julefreden kan snart senke seg. Høyre, KrF og FrP samarbeidet som vanlig om et budsjettforslag. Men denne gangen hadde også AP invitert seg med. Forslaget ble lagt fram på møtet. Det var ikke veldig forskjellig fra rådmannens forslag. Det var to grep på inntektsida: Økt foreldrebetaling i SFO og redusert vedlikehold på hele 10 millioner på kommunens eiendommer. APs gruppeleder forsvarte samarbeidet med FrP med at «verktøykassa var tom, siden vi har programfesta å ikke gå inn for eiendomsskatt». Det valg- løftet var vel det eneste posisjonspartiene holdt i dagens budsjettdebatt.

Flere talere viste til den vanskelige situasjonen i Europa. Det gjorde jeg også da jeg presenterte SVs politikk under debatten om kommunalkomiteens budsjett på stortinget forrige fredag. I Norge diskuterer vi hvor mange flere milliarder kommunene skal ha, mens i resten av Europa skjer det dramatiske kutt i offentlige budsjetter. Jeg påpekte at Stortingets bevilgning til kommunene ikke er så mye å feire. Det er vekst, men den er liten. Jeg pekte på at vi ikke rammes av den økonomiske krisa fordi vi har hatt orden i statens økonomi.

I Tønsberg har man ikke hatt orden i økonomien. Man har levd over evne fordi kommunen i mange år ikke har hatt balanse mellom inntekter og utgifter. Når nå pengekassa er tom, så løses problemet ved å stikke hodet i sanda kombinert med å la de med minst inntekter betale – mens man lar de rike slippe. Slik er det den greske løsninga Tønsberg nå har valgt.

Typisk er forslaget om å kutte vedlikehold på kommunale bygg med 10 millioner. I stedet for å gå for en eiendomsskatt for de rikeste, lar man de eiendomsløse betale. Det blir ikke reduserete husleier for de som leier av Tønsberg Kommunale Eiendom, men beboerne får mindre igjen – det blir mindre vedlikehold på boliger som ofte fra før er for dårlig holdt vedlike. Jeg er redd for å få slumtilstander for kommunale bygg.

Det som var moro var at budsjettdebatten kom til å dreie seg om SVs forslag om eiendomsskatt. En gjenganger i debatten var Olga på nitti år som visstnok er minstepensjonist men som bor i et dyrt hus. Hun vil bli rammet av eiendomsskatten, mente Høyres Henning Wold. Jeg trur hun vil være mer interessert i å få lavere brukerbetaling for hjemmehjelp, sa jeg.  Dessuten trur jeg hun vil være mer bekymra om hun får nok hjelp, eller om tjenestetilbudet er kutta for kraftig ned.

Dette er hva jeg sa i hovedinnlegget mitt:

Er dette bare et spill? Vi vet at forslaget fra Høyre, KrF, FrP og AP blir vedtatt. Representanter for disse partiene har sittet på bakrommet og snekra sammen et felles forslag som ikke er blitt lagt fram for offentligheten før nå i dag. Min definisjon – dvs det er vel egentlig Habermas sin – er at det er demokratiske beslutninger når vedtakene har legitimitet gjennom en offentlig debatt. Bystyremedlemmene har legitimitet gjennom valg, men her har man ikke legitimitet gjennom at forslaget har vært kjent og utsatt for debatt. De fire partiene viser overraskende lite respekt for byens innbyggere ved at de ikke har fremmet budsjettforslaget tidligere. Innbyggerne har ingen mulighet til å påvirke.

Bystyrerepresentantenes legitimitet henter de fra valget for tre måneder siden, etter en valgkamp der partiene viste sine forskjeller, og ikke minst AP prøvde å distansere seg fra FrP. Lite visste velgerne at det første de skulle gjøre var en allianse om budsjettet med nettopp hovedmotstanderne FrP og Høyre, og at dette skulle handle om en politikk der de fattigste skal betale for tønsbergs økonomiske krise, der rådhuskameratene står skulder ved skulder for å skjære ned på barnehager, skoler, eldreomsorg. Var valgkampen bare et spill?

SV legger fram et helhetlig annet forslag. Vi gjør det for å illustrere at politikerne har et valg. Det er ikke slik at det politiske handlingsrommet er slutt, nå må vi bare skjære ned. Tønsberg kan gjøre som flertallet av norske kommuner, de kan innføre eiendomsskatt. Det er et redskap for å styrke kommunens økonomi, men det er samtidig et redskap for å omfordele fra velstående til fattige – kall det en solidaritetsskatt.

Vi foreslår en meget forsiktig eiendomsskatt og beregner inntekter på halvparten av gjennomsnittlig inntekt for eiendomsskatt i norske kommuner. Vi foreslår et bunnfradrag for egen bolig tilsvarende gjennomsnittlig nivå på husbankfinansierte boliger i Tønsberg, det er for tida 2,5 millioner kr. Har du en liten eller gjennomsnittlig bolig vil forslaget om eiendomsskatt ikke berøre deg. Du skal opp i verdier på over 10 millioner før eiendomsskatten blir på høyde med renovasjonsavgifta. Bare økningen som er vedtatt i kommunale avgifter er større enn eiendomsskatten for et hus verdt 4 millioner. Eiendomsskatt har ikke moms, slik som kommunaltekniske avgifter.

Vi vil bruke eiendomsskatten til omfordeling. Vi reduserer utgiftene for SFO, vi innfører ny differensiert betaling med lavere betaling for de med dårligst råd, det samme gjør vi på barnehageavgiftene. Vi reduserer også kostnadene for egenbetaling i eldreomsorgen, for eksempel trygghetsalarmer. I tillegg sørger vi for at det ikke blir nedskjæringer i barnevernet, skolen, i SFO, i barnehagene og i eldreomsorgen. Vi gir over 4 millioner tilbake i reduserte avgifter, mest til de med dårligst råd. I tillegg følger vi opp våre løfter om mer til kultur.

Mange har kommet med prinsipielle innvendinger mot eiendomsskatt. De kaller det dobbeltbeskatning. Det er feil. I Norge får alle som eier eiendom fordelen av et rentefradrag for å skaffe seg egen bolig. Eiendomssskatten er at det offentlige beskatter denne subsidieringa, det er rettferdig på vegne av dem som ikke eier egen bolig og aldri fikk fordelen av rentefradraget. Eiendomsskatt er en sosial treffsikker skatt. Hvis du har mye penger kan du sette dem i eiendom, redusere formuen din effektivt fordi skatteverdien gjerne er en fjerdedel av salgsverdien, i tillegg får du rentefradrag. Det er bra hvis det er til egen vanlig bolig derfor foreslår vi bunnfradraget, som ikke skal omfatte de som eier andres bolig. Finansnæringas hovedorganisasjon gikk nettopp ut og anbefalte mer eiendomsskatt framfor Finanstilsynets nye krav om egenfinansiering ved kjøp av bolig. Norge er et unntaksland uten eiendomsskatt og med bekymringsfylt stort låneopptak pr innbygger.

Eiendomsskatt er rettferdig og miljøvennlig fordi det bidrar til å redusere presset på å få store boliger. Vi foreslår også eiendomsskatt på næringseiendommer. En stor del av dette bruker vi til byutvikling. Byutviklinga er for viktig til å være avhengig av frivillige bidrag fra næringslivet. Næringslivet er først og fremst opptatt av og interessert i en kommune som kan tilrettelegge for at de kan tjene penger på næringa si gjennom aktiv byutvikling.

Det finnes altså et politisk og økonomisk handlingsrom- Vi er ikke dømt til nedskjæringer og økte avgifter på de som er avhengig av kommunens tjenester. Det går an å være Robin Hood litte grann også i dag, det er viktig at det ikke bare er Sheriffens av Nottingham sine etterkommere i denne salen.

Read Full Post »

På begynnelsen av 1970-tallet sto det strid om riving av Fjerdingen. Her skulle det bygges parkering og nye leiligheter i moderne stil og med høy utnytting. Takket være innsats fra beboere og vernere ble det meste av Fjerdingen revet. Taktskiftet kom med reguleringsplanen for vestsida av Hertug Guttormsgate i 1979. Her ble det bygget nye, moderne men stedstilpassa hus både med hensyn til  materialer, høyde og takform. Hadde hele Fjerdingen vært revet i dag om Petter Berg hadde vært ordfører den gangen? Er det håp for at Petter Berg og Høyre vil snu når det gjelder utbyggingen i Anders Madsensgate?

Kommuneplanen slår fast at området der Anders Madsensgate ligger, er det mest bevaringsverdige i Tønsberg – mitt i en trebyggelse med den verneverdige gamle almueskolen Anders Madsensgate 3 på den ene sida og den fredete Kockegården på den andre sida. Men selvsagt har ordfører Berg rett når han peker på at Slottsfjellterrassene og Trygdegården også ligger i området. Det gjør også Kristina-kvartalet. Dermed behøver vi ikke bygge trehusbebyggelse tilpasset de verneverdige byggene, mener Berg. Hvis vi aksepterer argumentene hans har de gyldighet over hele byen. Det er ingen områder i vår historisk maltrakterte by der det ikke finnes noen moderne bygg som f.eks. Kristinakvartalet i nærheten. Bergs argumentasjon gjør at alle kommuneplan-formuleringer om tilpasning til historisk bebyggelse blir meningsløse!

Kulturstyret har vedtatt en gigantisk plan for opprusting av Slottsfjellområdet. Blant annet skal den historiske ringmuren gjenoppbygges, noe SV har kjempet for. Da er det spesielt at man i området rundt Slottsfjellet bidrar til å ødelegge aksen Nordbyen-Fjerdingen. Bergs argument er på en måte at det er så ødelagt fra før. Jeg mener at Tønsberg fortsatt har historiske kvaliteter som kan videreutvikles, på Slottsfjellet og i Fjerdingen!

Bildet: TKE har endret fargen på bygget. laget et bilde med litt større avstand til bygget og litt flere mennesker i håp om å selge det inn. Men det passer fortsatt like dårlig til nabobygget, den gamle allmueskolen.

Vi vet at det var opposisjon mot Anders Madsen-prosjektet i Høyre og FrPs gamle bystyregrupper. Per Brun fra FrP går nå kraftig ut mot prosjektet. Han kunne bidratt til at reguleringsplanen ikke hadde fått flertall før valget. Hva mener de nye bystyrerepresentantene? En stemme vil avgjøre denne saken. Er det mulig å snu? Politikerne snudde til slutt i spørsmålet om riving av Fjerdingen. Er det slik at vi kan være glade for at Berg ikke var ordfører den gangen? Hadde da hele Fjerdingen vært borte for alltid?

Her kan du lese mer om kampen mot riving av Fjerdingen på 1970-tallet.

Read Full Post »

 

 Det blir dyrere for de med dårligst råd å ha unger i Tønsberg-barnehagene. Fotograf Sigurd Fandango Kapperud/SV

Ingen kan være uenige i hvem som må betale for Tønsbergs dårlige økonomi om rådmannen får sitt budsjettforslag vedtatt: Skolen, barnevernet, rus- og eldreomsorgen blir dårligere mens egenbetalingene innen de samme tjenestene øker. Den inntektsgraderte betalinga for barnehageplass endres slik at de med dårlig råd må betale mer. Andre egenbetalinger er ikke gradert, slik at de rammer de med dårligst økonomi mest. Sosiale tiltak som Aktiv sommer for barn og unge skal nå betales fullt ut av brukerne.

Budsjettet innebærer ingen dramatiske kutt. Men tendensen går etter SVs mening i feil retning: Dårligere kommunale tjenester og høyere egenbetaling. Vinnerne er de sunne og friske som ikke har barn – de som ikke trenger de kommunale tjenestene, eller som har råd til å betale for det.

Når SV kommer til å fremme et forslag til budsjett for Tønsberg som inneholder eiendomsskatt, er det for å vise de andre politikerne at de har et alternativ. Det er ikke nødvendig at de svakeste må betale når kommunen har dårlig økonomi. Vi mener at eiendomsskatten er et middel for omfordeling, fra de rike til de fattige. Det blir meningsløs når de andre politikerne kaller dette usosialt.

Vi vil foreslå eiendomsskatt med et bunnfradrag tilsvarende verdien av en Husbankbolig i vårt distrikt. Hvis du eier et hus som er verdt 4 millioner vil ligningsverdien være 1 million, minus bunnfradraget på 625.000. Da står man igjen med en skattbar verdi på 375.000. Vi vil foreslå eiendomsskatt på 2 promille av verdien, dvs 750 kr i skatt. Hvis du eier et hus til en verdi av 10 millioner vil ligningsverdien være 2,5 millioner minus bunnfradraget på 625.000, dvs en skattbar verdi på 1,875.000. 2 promille av dette utgjør 3750 kr. De nye skateinntektene vil vi bruke til å styrke skolen, eldreomsorgen, rusomsorgen, barnevernet og ikke minst redusere prisen på barnehage og SFO for de som har minst inntekt.

Read Full Post »

Vi lever i et overflodssamfunn – i hvert fall mange av oss. Søppelmengdene øker. Ofte hiver vi fullt brukbare ting. Da er det fint at det finnes sånt noe som loppemarkeder. Det som jeg ikke lenger trenger, kan gjenbrukes av andre. De som ellers ikke opplever at de lever overflodssamfunnet kan få ting de trenger til en billig penge.  I tillegg kan det bidra til inntekter for frivillige organisasjoner. Foreldre i fotballklubber og musikk-korps stiller opp og kjører rundt og henter hjemme hos folk. Dette er samfunnsnyttig på alle vis.

Det eneste problemet er at når loppemarkedet er over, så må restene – det som ikke lar seg selge – leveres til fyllplassen som søppel. Du og jeg kan kjøre gratis og levere avfall på Tønsberg fyllplass så lenge vi sorterer avfallet. Det vil si, gratis er det egentlig ikke: Vi har betalt for det gjennom renovasjonsavgiften. Men de frivillige organisasjonene må betale. Det virker bakvendt når de har bidratt til samfunnsnytte ved å redusere avfallsmengden ved at mye av det som ellers blir søppel, kjøpes og gjenbrukes.

I Fjerdingen Velforening hadde vi for mange år siden en ordning der vi leide en kontainer til grovavfall. En helg i året sto kontaineren der slik at folk kunne komme med ting de ikke trengte eller hadde plass til lenger. Mye skiftet eier. Det som ingen ville ha endte i kontaineren og ble kjørt til fyllplassen. I tråd med dette tok SV initiativ til innsamlingen av grovavfall som vi har i Tønsberg. To ganger i året kan alskens grovavfall settes ut på gata og blir hentet og kjørt til fyllplassen. Mange kommuner tok etter oss, men i dag er det bare Tønsberg som har ordningen. Den er gratis på den måten at hver og en av oss betaler for den gjennom høyere renovasjonsavgift. Det store problemet med ordningen er imidlertid at alt det folk setter ut på gata blir hentet med komprimatorbil. Det betyr ikke bare at nyttige gjenstander ikke kan gjenbrukes. Men for å få plass til alt folk setter ut, kvernes avfallet slik at det også blir helt umulig å sortere til gjenvinning. Det er lite miljøvennlig.

En langt bedre løsning ville det være om pengene som dagens grovavfallsinnhenting koster innbyggerne i Tønsberg, kunne bli brukt til å bygge ut systemet med frivillige organisasjoner som henter til loppemarkeder. Dermed kunne brukbare gjenstander få nytt liv. Avfallsmengden ville bli redusert. Miljø og penger spart. Etter loppemarkedet må de frivillige organisasjonene kunne levere restene gratis til fyllplassen, sortert etter avfallsfraksjon. Økt gjenvinning gir mindre avfall. Enda bedre for miljøet og enda mere penger spart. Det gjelder å kunne ha flere tanker i hodet samtidig: En mer fornuftig måte å bruke renovasjonsavgiften. En bedre løsning for miljøet, mer penger til frivillige organisasjoner, gode gjenbruksprodukter til de som ikke har mest penger. Dette bør kommunen se nærmere på. Det vil SV foreslå.

 


					

Read Full Post »

For første gang på mangfoldige valgperioder ble det ikke noe teknisk samarbeid om posisjoner for opposisjonspartiene i Tønsberg. Etter en lovende start med møter mellom AP, SV, SP og Venstre lukket AP døra med et smell.

Nyvalgt gruppeleder for AP, Per Martin Åmot, grunnga snuvendingen i vedtak på medlemsmøtet i AP. Godtroende som jeg er, trodde jeg på en slik forklaring. Jeg spurte Åmot om medlemsmøtet skjønte at deres krav om
posisjoner til AP ville føre til brudd med de partiene AP alltid har søkt å lage allianse med. Det bekreftet Åmot. Seinere har jeg fått høre en annen versjon som lyder mer troverdig: Bystyregruppas ledelse fikk det handlingsrommet de ba om fra medlemsmøtet. Per Martin Åmot var interessert i SV for å ha oss i ryggen i et forsøk på å lokke KrF over til Aps side. En slik blokk ville ha flertallet i ryggen. Når KrF ikke ville, ble mellompartiene og SV uinteressante for Aps ledelse. Jeg skriver Aps ledelse, fordi jeg tror at også mange av APs bystyremedlemmer, tillitsvalgte og ikke minst velgere, gjerne ville ha en felles opposisjon mot KrF-FRP-Høyre-flertallet.

Kjøpslåinga om posisjoner etter et valg er ikke den vakreste sida av politikken.  Ofte har småpartier i sentrum fått en nøkkelrolle som de har utnyttet til å få maksimalt med posisjoner.  For eksempel fikk KrF 6 utvalgsplasser med to bystyremedlemmer og en valgoppslutning mindre enn SV som fikk to utvalgsplasser. Jeg har alltid ment at kalkulatoren bør vike for en rimelig rettferdig fordeling av verv, basert på oppslutning.

Om SV og V hadde valgt å samarbeide aleine, hadde vi fått representanter i alle utvalg. Da ville SP stå igjen med et bystyremedlem og ingen utvalgsplass. Det er helt urimelig. AP overlot til SV og V å gi SP utvalgsplass fra sin kvote. Sjøl ville AP ha alle plasser som de matematisk fikk uttelling for, dvs at 13 AP-bystyremedlemmer skulle gi 20 utvalgsplasser samt en rekke andre verv, mens  SV/V/SP skulle ha 6 utvalgsplasser.  Å samarbeide likeverdig med et parti som mener at egne stemmer er mer verdt enn andres, hadde
vi ingen interesse av.

Før valget sa jeg at SV hadde to mål for valgresultatet: At Høyre og FrP mistet sitt rene flertall i bystyret, og at det heller ikke ble noe eget flertall av AP og FrP.  SV og AP kan samarbeide om mye, men vi har ulikt syn på arealpolitikk der FrP og AP i flere saker har funnet hverandre. Det var denne alliansen som først åpnet opp for detaljhandel  på Kilen, noe mange mener har vært det alvorligste slaget mot et levende bysentrum.  Valget førte til at Høyre og FrP mistet flertallet. FrPs tilbakegang gjorde også at det heller ikke var flertall for AP og FrP.  For SV, Venstre og SP var det
viktig at dette viste seg også i UBA, Bygningsrådet.   Vi kunne derfor ikke bytte bort vår plass i UBA mot andre utvalgsplasser fra AP.  Jeg skjønner at dette var belastende på APs samarbeidsvilje.

Når vi kom til valgene i Bystyret var det tydelig at AP hadde regnet med å få to representanter til fylkesforsamlingen av KS. Da hadde de regnet med støtte fra SV, V og SP. Den var vi villig til å gi dem, hvis de var villige til å snakke med
oss. Det var ikke Aps gruppeledelse. Dermed mistet de en representant til KS, og vil miste en representant ved alle valg framover der det skal velges 4.

I posisjonen er det politiske skiller mellom KrF og FrP, f.eks. når det gjelder privatisering i eldreomsorg.  Et annet flertall er KrF, Høyre, Venstre, SP og SV – f.eks. i arealpolitikk, i miljøsaker eller kulturpolitikk. Et tredje flertall er AP,
KrF, Venstre, SP og SV.  Det kan bli en spennende 4 årsperiode i Tønsberg Bystyre.  AP er sultne på makt. Kanskje viser avvisingen av SV, V og SP at deres strategi er på sikt å orientere seg mot Høyre?

Read Full Post »

Ordfører for en dag..

Man blir ikke profet i eget land, sies det. Men jeg ble ordfører for en dag, eller i hvertfall noen timer sist fredag. Da var jeg i Speyer i Tyskland sammen med varaordfører Bent Moldvær, opposisjonsleder Brith Fjalestad, Høyres Svein Konrad Rui, samt administrasjonens tre utsendte.

Anledningen var en konferanse i Mecine nettverket, som er et samarbeid mellom mellomstore byer i Europa. Det gjelder samarbeid om tre hovedlinjer: Smart growth – samarbeid mellom universitet/høgskole og kommune.  Sustainable growth – bærekraftig utvikling med hensyn til miljø. Inclusive growth – inkludering av innvandrere, funksjonshemmede – det å lage et samfunn der vi kan bruke alle. Som dere skjønner burde det være mye for Tønsberg å lære i dette nettverket.

Fredag var det «Mayors panel» – taler ved ordførerne. jeg holdt talen på vegne av Tønsberg. Talene gikk over i en høytidelig signeringseremoni av avtale om samarbeid for de neste 4 år. Jeg skreiv under den også.

Avisa som var til stede refererer hva Bent Moldvær sa om hvordan vi skal møte tida etter terroren 22. juli med mer åpenhet og demokrati, og jobbe for mer inkludering, ikke utestenging.  Det er jeg enig i, for det var jeg som sa det.

Read Full Post »

Like lenge som Kristin Halvorsen har vært partileder har Ellen Kielland og Per Jahnsen vært på gata i Tønsberg for å hjelpe rusmisbrukere. Aktiv Kontakt Stoffmisbrukere (AKS) er et enestående prosjekt. Ellen Kielland er ansatt av Tønsberg Kommune, Per Jahnsen er ansatt av Kirkens Bymisjon. De har drevet sin virksomhet på de rusavhengiges side, vært hjelpere inn i resten av hjelpeapparatet. SV vil ha flere slike prosjekter!

SVs valgthriller-buss besøkte Tønsberg tirsdag ettermiddag. Ombord var hele partiledelsen med Kristin Halvorsen i spissen. De er på vei Norge rundt for å mane til
oppslutning om SV. Som gode Svere reiser de kollektivt, i en buss som selvfølgelig har høyeste miljøklarering – sjøl om VG spekulerer i noe annet. Der de ankommer illustrerer de SVs politikk ved at Kristin overrekker solsikker til noen menensker som lokallaget har foreslått. I Tønsberg var det Per og Ellen – som har vært i et
fornuftsekteskap i 14 år til fortjeneste for rusmisbrukere i byen.

Regnet flommet ned da overrekkelsen skulle ha skjedd på Farmannstorget. Som mange rusmisbrukere tvinges til å gjøre, søkte vi ly for vannet under musikkpaviljongen i Stoltenbergsparken.

Tønsberg har nettopp vedtatt en rusplan som det vil koste 14-16 millioner å gjennomføre. Det er penger som kommunen ikke har. Tvert i mot legger det politiske
flertallet opp til kutt på 4 millioner innen rusfeltet. Valget kan derfor komme til å stå mellom eiendomsskatt til de rikeste, og å berge livet og framtida for rusmisbrukere i Tønsberg. For SV er dette et klart valg: Vi står på de svakes side.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »