6. august er det 72 år siden atombomba ble sluppet over Hiroshima. Seduko Thurlow var en av ofrene fra Hiroshima som var til stede i FNs hovedforsamling 7. juli i år da et massivt flertall på 122 land stemte for traktaten som skal forby atomvåpen. Vestfold SV vil markere Hiroshima-dagen med et åpent møte der NRKs tidligere utenrikskorrespondent Erling Borgen vil snakke. Han var til stede under forbuds-forhandlingene i New York på vegne av Nei til Atomvåpen.
Norge deltok ikke i forhandlingene. Seduko fra Hiroshima kalte det en skam: Norge kan ikke kalle seg en fredsnasjon før landet slutter seg til dette, sa hun. Men utenriksminister Børge Brende avviser at Norge skal ratifisere traktaten. Mens faren for bruk av atomvåpen i dag betraktes som større enn under den kalde krigen, bidrar utenriksministeren til å svekke en FN-traktat framforhandlet av tre firedeler av FNs medlemsland. Ikke alle land har ratifisert avtalene om forbud mot bruk av kjemiske våpen, biologiske våpen, landminer eller klasebomber. Men Norge har gjort det. Vi sto faktisk i spissen for forbudene mot landminer og klasebomber. Forbudet mot atomvåpen har som formål å gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje. Forbudet skal hindre ytterligere spredning, og bidra til å presse dagens atommakter til nedrustning.
Spørreundersøkelser viser ikke bare at folk støtter kravet om at Norge må støtte forbudet mot atomvåpen, men også at hele 77% av befolkningen mener at utenriks- og forsvarspolitikk må inn i valgkampen.
Bakgrunnen for forbudet er faktisk et initiativ tatt av den rød-grønne regjeringen, som Solberg-regjeringa har gått mot, mens AP er rimelig uklare. Derfor har SV har stilt som et krav for å støtte en ny regjering, at den må være villig til å slutte seg til forbudet.
Vi mener at Norge må bli en aktiv fredsnasjon. En rekke fredsorganisasjoner i Norge har samlet seg om 7 fredspolitiske krav som SV støtter.
Det første skrittet er å arbeide for ratifisere avtalen om atomvåpenforbud. Når 50 land har ratifisert avtalen blir den gjeldende folkerett. Dette mener jeg at Norge kan gjøre også innafor rammene av NATO.
Deretter må en ny regjering si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.
Norge har i hele etterkrigstida sagt nei til utenlandske baser på norsk jord. Stasjoneringa av 300 US-marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolking av denne politikken. Norge har tidligere hatt en politikk for berolige framfor å avskrekke Russland. De amerikanske soldatene på norsk jord er et skritt vekk fra dette. Med den nyvalgte amerikanske presidenten er det ikke betryggende at vi i større grad enn tidligere legger vår skjebne i amerikanske hender.
SV støtter kravet om en gransking av Norges rolle i NATOs bombing av Libya. Norge var et av de mest aktive landene. Det er flertall på Stortinget i dag for en slik gransking, så initiativet ligger hos regjeringen. Det er særlig beslutningen om deltaking og krigføringas legitimitet etter folkeretten, som må granskes.
Norge må styrke kontrollen med norsk våpeneksport og eksport av militært utstyr. Vi er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet. Sprengstoffet i dronene som brukes av amerikanerne kommer f.eks. fra Norge. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitær-retten, må ikke få kjøpe norsk militært utstyr.
SV krever også at Norge trekker tilbake sine militære bidrag i Syria. Siden 2016 har norske spesialstyrker bistått syriske opprørsgrupper i Jordan. Det folkerettslige grunnlaget for dette er tynt, og vi mener Norge kan bidra på mer fruktbare måter.
Norge har bidratt konstruktivt som fredsmekler i flere konflikter, f.eks. i Colombia. Dette arbeidet kan etter SVs mening styrkes ytterligere.
Mandag morgen startet rettsaken mot 17 journalister og medarbeidere i den venstreliberale avisa i Istanbul i Tyrkia. Det dreier seg om en av de siste uavhengige mediene i landet. Presseansvarlig i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Harlem Desir og lederen av organisasjonen Reportere uten Grenser, Christian Mihr oppfordret den tyrkiske regjeringa regjeringa til å stoppe prosessen og frigi journalistene. Beskyldningene om at journalistene har støttet terrororganisasjoner betegnet Mihr som totalt absurd, i følge den tyske avisa Tageszeitung.
Lurer du på hvor du kan finne kantarell i Vestfold? En mulighet er da å gå inn i databasen 
Det er viktig å høre på lokalpolitikerne – og andre innbyggere. Derfor sendte BANE NOR forslaget til hvilke traseer de ønsker å utrede for jernbane i Tønsberg, ut på høring. Det kom en massiv tilbakemelding om at også dagens trase – Jarlsbergalternativet – burde utredes videre. Det signalet tok Bane Nor og vil inkludere dette alternativet i det videre arbeidet.
Allemannsretten er en frihet, en umistelig verdi som har formet oss som individer, folk og samfunn. Av norske verdier er vel denne av de mest grunnleggende. Retten er mange hundre år gammel, men ble først festet til papir i Friluftsloven som feirer 60 år i år. Nå vil SV at allemannsretten skal inn i Grunnloven. Forslaget vekker begeistring i friluftsorganisasjonene.
Hvert tiende sekund dør et barn av sult sjøl om det er mat nok i verden til å fø langt flere enn de som lever på jorda. Nesten 800 millioner regnes som svært fattige, mens det er mer penger i verden enn noen gang før. 81% av energien kommer av forbrenning av kull, olje og gass, sjøl om dette bidrar til dramatiske klimaendringer og kunne vært erstattet av sol og vindkraft. Rikdommen i vår del av verden bygger på å utbytte andre. Vi lever over evne, over andres evne.Fredag og lørdag samles de politiske lederne som har hovedansvaret for dette. Det er G20-møte i Hamburg.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer å bosette 170 000 kvoteflyktninger i løpet av 2017. Dette er basert på de kvotene som statene har meldt inn at de tar imot, og er kun 14 prosent av behovet. Samtidig har ikke antallet asylsøkere som kommer til Norge vært lavere på 20 år. I 2016 søkte 3 460 personer om beskyttelser. I år ser det ut til at denne trenden fortsetter med kun 1 593 asylsøknader på de fire første månedene. Grunnen til at så få kommer er massive tiltak for å hindre dem i å passere grensene inn i Europa. I tillegg til at Norge har en så ekstrem returpolitikk at andre europeiske land har vegret seg for å bruke retten til å returnere folk til Norge. Det betyr ikke at behovet har forsvunnet.
SV vil ha en grønn samferdselspolitikk. Vi legger fram et forslag til Nasjonal Transportplan innenfor samme rammer som regjeringen, men omdisponerer fra forurensende motorveier til kollektivtrafikk og jernbane. Vestfoldbanen blir framskyndet med 5 milliarder ekstra i første planperiode, samt 8 milliarder ekstra til dobbeltspor Tønsberg-Larvik i andre planperiode.
Lars Egelands blogg 