Lars Egelands blogg

Nei til Norge i Syria

februar 7, 2017 av larsegeland

av Lars Egeland og Hiam al Chirout

Norges Fredsråd har tatt initiativ til et opprop hvor man krever at Norge kaller hjem soldatene fra Jordan/Syria og stanser all militære støtte til fortsatt krigføring der. Vestfold SV vedtok på sitt årsmøte forrige lørdag en uttalelse der vi støtter dette kravet. I stedet må Norge støtte opp om forsøkene på å få til en politisk løsning på konflikten, ta avstand fra andre staters innblanding, og yte sivil humanitær hjelp.

Krigen i Syria er inne i sitt sjette år uten løsning. Krigen har drevet 11 millioner mennesker på flukt. De fleste er internt fordrevne, mens mange har flyktet til nabolandene Jordan, Libanon, Tyrkia og Irak. Over 13 millioner syrere trenger akutt humanitær hjelp. FN har sluttet å telle antallet drepte, men beregningene tilsier at mellom 300.000 og 400.000 mennesker har blitt drept i Syria i løpet av krigen.

Alle analyser av utviklingen i Syria peker i gal retning. Opptrapping av volden øker faren for oppsplitting av landet etter religiøse og etniske skillelinjer. Assads regjeringsstyrker fortsetter sin bombing av sivile med våpen som er forbudt i henhold til internasjonal rett. Den brutaliteten som Assad og IS påfører det syriske folk, framstår som verdens største trussel mot demokrati og menneskerettigheter.

Russland og Iran har vært de syriske styresmaktenes viktigste våpenleverandører, mens USA, Saudi-Arabia og vesten støtter opposisjonen i Syria, som er splittet i ulike fraksjoner. Norge bidrar til trening av militsgrupper med ukjent formål og ingen langsiktig strategi.

Vi krever derfor at:

• Norge straks avslutter sitt militære engasjement i regionen og trekker soldatene hjem og avslutter all støtte til krigføring.

• Norge tar avstand fra alle fremmede makters innblanding i Syria, herunder USA, Russland, Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran. Vi krever at Norge må arbeide aktivt for total våpenembargo og bidra til å lindre den humanitære krisen.

• Krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter i Syria overføres til Den Internasjonale Straffedomstolen.

• Våpen må ikke selges til Assad eller andre grupper som begår overgrep, og at Assad-regimets midler i utlandet fryses.

Vi må vise solidaritet med det syriske folk. Alle parter i Syria må stoppe overgrep mot sivilbefolkningen, og det internasjonale samfunnet må utøve større politisk press på Assads regjering og dets internasjonale støttespillere.

Hvor lenge skal det syriske folk tåle stillheten? Nei til Norge i Syria! nei-til-norge-i-syria

Publisert i Syria | Leave a Comment »

En helhetlig skoledag – bra for barna

februar 1, 2017 av larsegeland

nettsidebanner_skole_ny Av Lars Egeland og Elin Dahling, 1. og 3. kandidat til Stortinget for SV

«Etter å ha tilbrakt store deler av dagen på skolen, blir barna gitt ekstra arbeid som de skal gjøre ferdig hjemme. Det er egentlig ganske pussig, hvis man stopper for å tenke på det. Men enda pussigere er det at så få nettopp stopper for å tenke over det. Enda mer pussig blir det om man ser det i lys av tre fakta: De negative konsekvensene av hjemmelekser er velkjente. De positive effektene er bare myter. Til tross for dette får barna stadig mer hjemmelekser.»

Det er den kjente amerikanske skoleforskeren Alfie Kohn som skriver dette (vår oversettelse). Han utdyper de negative virkningene av hjemmelekser i boka The Homework Myth: Why Our Kids Get Too Much of a Bad Thing (Da Capo Books, 2006). Da Kohn gjennomgikk 300 forskningsprosjekter i USA og andre vestlige land, var konklusjonen at hjemmelekser har få eller ingen positive effekter.

Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) angriper SVs forslag om en helhetlig skoledag uten hjemmelekser, men der elevens eget arbeid skal utføres på skolen med lærer til stede. Tyvand kaller det en heldagsskole og er redd for at det skal føre til at barna mister tid med foreldre og til fritidsaktiviteter. Men det er det motsatte som er ideen: I stedet for å måtte gå til SFO etter skolen fordi foreldrene ikke er hjemme, og måtte bruke ettermiddagen til skolearbeid, skal ungene og ungdommene nettopp få lov til å ha fri når de kommer hjem.

SV peker på at forskning viser at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at hjemmelekser ikke gir god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. En analyse av en spørreundersøkelse i Nederland som Marte Rønning har foretatt, viser at skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

Effekten med sosial forskjell bekreftes også av NOVAs store Ungdata-undersøkelse fra 2016, omtalt bl.a. i Tønsbergs Blad 2.5.16 av professor Anett Arntzen fra Høgskolen i Sør-Øst Norge. Hun skriver at «utdanningsfeltet er et område der de sosiale forskjellene er spesielt omfattende. Ungdom fra høyere sosiale lag har foreldre som involverer seg i skolearbeider, de trives bedre på skolen og føler at de passer inn der. De bruker mer tid på lekser og har i større grad planer om å ta høyere utdanning enn ungdom fra lavere sosiale lag.» Ungdata-undersøkelsen viser at en del ungdom har et konfliktfylt forhold til foreldrene som involverer seg lite i leksene deres. Dette gjelder særlig unge jenter. Hvis vi er opptatt av å gi alle unger like muligheter, er det logisk å legge til rette for lekser på skolen i stedet for hjemme.

Etter vår mening er det altså rimelig tungt basert på forskning å være kritisk til hjemmelekser. Tyvand ber om dokumentasjon på om en lengre skoledag fører til økt læring. Det har vært et premiss i norsk skole at man lærer ved å oppholde seg på skolen. Det er selvsagt grenser for hvor lang en slik skoledag skal være. SVs poeng er at skoledagen må være variert. Vi vil ha en skoledag som inneholder god undervisning, fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt måltid og tid til elevarbeid sammen med lærer. Det er et av hovedpoengene til Kohn at leksene på kvelden gjør ungene frustrerte slik at vi risikerer at de mister interesse for læringa.

Publisert i skolepolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

februar 1, 2017 av larsegeland

sosial-dumping

Sjømannsorganisasjonene sammen mot sosial dumping: Forbundsleder Johnny Hansen (Sjømannsforbundet), Hans Sande (Sjøoffisersforbundet) og Hege-Merethe Bengtsson (Maskinistforbundet). (Foto: Vibeke Ekeland Grønn, Dnmf)

700 norske arbeidsplasser på Kiel-fergene er truet når regjeringa nå foreslår at de kan registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det betyr at man kan ansette utenlandske sjøfolk med en lønn som gjør det umulig å bo i Norge.

Forslaget er en oppfølging av det såkalte fartsområdeutvalgets innstilling fra 2014. Men dette utvalget foreslo også at norske lønns- og arbeidsvilkår skulle gjelde i norske farvann. Det vil bety mye i kampen mot sosial dumping, men denne delen av innstillinga følger ikke regjeringa opp.

Siden Color Line truet med utflagging til Danmark (DIS) slik Fjord Line har gjort, har tilskuddsordningen for sjøfolk blitt bedret slik at Color Line nå mottar 300 millioner årlig. Color Line har god økonomi. Derfor er det uforståelig at regjeringa vil ofre 700 arbeidsplasser for at rederiet skal tjene enda mer. Selskapet tjener flere hundre millioner kr på tax-free salg om bord.

Etter SVs mening bør det være mulig for norske sjøfolk å jobbe på skip i fast fart fra norsk havn. Det er ikke mulig om rederiet får flagge ut til NIS.

Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »

«En ny giv i miljøpolitikken»

januar 23, 2017 av larsegeland

SV mener ikke at Solberg-regjeringa gjør for lite for å kutte i klimautslippene. De kutter ikke i det hele tatt, de øker dem! Når klimautslippene i Norge øker under den blå-blå-regjeringa er problemet altså ikke at den grønne omstillinga går for sakte, men at det ikke er noen vilje til grønn omstilling.

Dette er ikke bare noe SV påstår. 20. mai 2016 skrev Statistisk sentralbyrå at «etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser, økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014» Halvveis i regjeringsperioden har H/FrP-regjeringen ikke «forsterket klimaforliket» som de lovte. Solbergs utsagn fra valgkampen i 2013 om at «det trengs en ny giv i miljøpolitikken» er sannere enn noensinne!

2016 er det varmeste året som noen gang er registrert på jorda siden målinger startet i 1880. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder. Årsmiddeltemperaturen i Norge lå 1,5 grader over normalen I august fikk vi et sterkt regnskyll på Østlandet som ødela for over 100 millioner kr. Vi merker klimaendringene allerede.

En av de virkelig store miljøseirene var klimaavtalen i Paris. Men enn så lenge har avtalen ikke hatt nevneverdig betydning for regjeringens politikk for de to største utslippssektorene i Norge, transport og oljesektoren. Regjeringa ser ut til å ha gitt opp målet om å ta 2/3 av utslippskuttene på 30% i Norge innen 2030. I stedet satser man på 40% kutt innen 2040. Da kreves en helt annen innsats.

SV starter den lange valgkampen med en aksjonsuke om klimapolitikk denne uka. Vi lanserer en omfattende rapport om regjeringens miljøpolitikk og våre alternativer. Etter vår mening går det et skille mellom partier som vil kjøpe CO2-kvoter i andre land, og SV som mener at bare vi må få til store utslippskutt slik at vi blir et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene må reduseres med 50% innen 2030 og det må lages mål for at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040. I dag slipper vi ut 9 tonn CO2 pr innbygger. I Mosambik er tilsvarende tall 0,1 tonn, mens verdens 1% rikeste mennesker har et personlig utslipp tilsvarende 200 tonn. Klimautslipp og sosial ulikhet henger sammen. De 10% rikeste er ansvarlig for nærmere halvparten av verdens utslipp. Vi har to utfordringer: Å redde jorda fra en ødeleggende temperaturøkning og det kan bare skje om vi også reduserer forskjellene.

SV vil ha nullutslipp i transportsektoren: Da må vi ha en helt annen utbygging av jernbane og annen kollektivtrafikk. Lyntog må erstatte mye av flybruken. I dag er 3 av Europas 15 mest trafikkerte flystrekninger i Norge – mellom byer som kunne betjenes med tog. Utbygging av Vestfoldbanen med dobbeltspor og sammenkopling til Sørlandsbanen, vil gi et togtilbud til halve Norges befolkning som vil kunne konkurrere med fly Oslo-Stavanger, Oslo-Kristiansand. Bilparken må erstattes med biler som kjører på el eller annet nullutslipps-drivstoff. Vi var på god vei med økt salg av elbiler, men nå reduseres dette salget som følge av regjeringas nye bilavgifter.

Vi må stoppe åpning av nye oljefelter. Selv om vi stoppet all bruk av kull, tåler ikke klimaet at vi bruker alle olje og gass som allerede er oppdaget. Da er det meningsløst å bygge ut Lofoten, Vesterålen eller Barentshavet!

Oljefondet må trekke seg ut av investeringer i fossil-industrien. Fondets investeringer bidrar til å motarbeideklimamålene. Dette er krav som SV vil stille til en ny AP-regjering!

Vi må ta bedre vare på naturen! Den blå-blå-regjeringen har redusert skogvernet. SV vil øke bevilgningene til frivillig skogvern, det gjelder også i Vestfold der lite skog er vernet. Vi må si nei til dumping av gruveavfall i lakse-fjorder slik regjeringa nå har åpnet for i Førde-fjorden og Repparfjord. Det er forbudt i de fleste land. Unntaket er Tyrkia og et par latinamerikanske land.

Publisert i klima, Stortingsvalget 2017, SV | Leave a Comment »

Fiskeoppdrett i Oslofjorden: Hensynet til miljøet må telle mest!

januar 12, 2017 av larsegeland

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger! Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

Publisert i Miljø, Oslofjorden, Stortingsvalget 2017, SV | 3 Comments »

Ut av boligkrisa!

januar 11, 2017 av larsegeland

I fjor økte prisene på bolig med rundt 12% i Norge. SV har lansert en boligpakke med tiltak som vil dempe prisveksten i boligmarkedet, og gi flere nordmenn råd til å bo i eget hus.

Boligmarkedet er i krise. Prisene har steget kraftig. Det er negativt for alle som skal kjøpe sin første bolig, eller som aldri får råd til å kjøpe. For oss som eier vår egen bolig, har boligprisveksten ikke mye å si. Skal vi selge, får vi mer penger, men det koster også mer å kjøpe en annen bolig. De eneste som tjener på prisstigninga er de som eier flere boliger. Vi ser nå at drømmen om å eie egen bolig glipper for folk med vanlige inntekter.

SV mener at vi bør få en nasjonal boligplan, der vi finner ut hvor det mangler boliger og hva som må bygges. Dessuten må vi satse på offentlige boligbyggerselskap.

For å sikre at folk med vanlige inntekter kan kjøpe sin første bolig, vil SV prøve ut en modell med delt eierskap. I dag er det mange med vanlige inntekter som fint kunne betjent et boliglån, som ikke får lån likevel, på grunn av kravet om 15 prosent egenkapital. Dette skaper et enormt klasseskille i boligmarkedet. Folk er avhengig av mamma og pappas bank for å få lån. Delt eierskap betyr at Husbanken går inn som medeier i en bolig tilsvarende egenkapitalkravet for dem som ikke kommer inn på boligmarkedet, men kan betjene et boliglån.

SV foreslår også å sørge for flere profesjonelle utleieboliger og studentboliger for å gjøre leiemarkedet bedre for dem som må leie.

I tillegg vil SV også innføre en nasjonal eiendomsskatt for å dempe prispresset. Vi må vri skattesystemet slik at det blir mindre attraktivt å spekulere i bolig, det kan vi gjøre ved å flytte skatt fra arbeid til bolig. I dag er systemet rigget for spekulasjon, og det vil SV gjøre noe med. Eiendomsskatten skal først og fremst ramme de som eier flere boliger, altså sekundærboligene.

Inntektene fra eiendomsskatten bruker SV bl.a. til å bedre bostøtta, øke Husbankens låneramme til vanskeligstilte, og gi støtte til bygging av ikke-kommersielle utleie-leiligheter.

Du kan lese hele SVs boligpakke her:

https://www.sv.no/wp-content/uploads/2017/01/161114-De-første-stegene-ut-av-boligkrise-3.pdf

Publisert i Stortingsvalget 2017, SV | Leave a Comment »

Stoltenbergs politiske visjoner: Stabilitet og sosialøkonomi

januar 2, 2017 av larsegeland

jens

Stoltenbergs bok er ikke egentlig en selvbiografi. Han starter riktignok ganske selvbiografisk med å fortelle om barndom, ungdom og AUF-tid som raskt brakte han inn i varmen i Aps ledelse. Deretter beskriver han noen viktige politiske saker som han har vært opptatt av i sin statsministerperiode. Det blir en beretning om Jens Stoltenberg ganske aleine. Alle andre personer blir statister rundt Stoltenberg som statsminister.

Han viktigste politiske prosjekter er at han klarte å snu AUF til å være for NATO. Han var også hele tida for EU, men der fikk han ikke ungdomsorganisasjonen med seg. Han er han stolt av noen viktige prosjekter fra hans første statsministerperiode: Å delprivatisere Telenor og Statoil. Han skjønner ikke hvor oppfatningen kommer fra at det var en høyreorientert AP-regjering. Hans viktigste argumenter for privatiseringa var å dele risiko med private, men at det samtidig betød at man mistet muligheten til å styre Statoil på en annen måte enn som redskap for mest mulig profitt, det nevner han ikke. Å ta sjukehusene fra fylkene og selskaps-organisere dem er også en stor seier i Stoltenbergs politiske liv.

Suksessene har alltid mange fedre. Derfor skal man vel ikke la seg overraske over at Jens betrakter like rettigheter for homofile til å gifte seg, som en stor Jens-seier. Og full barnehagedekning. For det er jo rett at dette var prosjekter som ikke kunne gjennomføres uten støtte også fra AP. Men det tok tid, og han er lite romslig overfor SVs pådriverrolle. Når det gjelder klimapolitikk er Jens skuffa over at det ikke er bygd mange gasskraftverk i Norge. Det var SV som sa nei til gasskraft uten CO2-rensing, deretter ble vi tvunget til å si ja til oppstart på Kårstø med løfte om CO2-rensing. Hele den historien om «månelandinga» ble ingen suksess, mens Jens er fornøyd med teknologisenteret. Han skriver at det var teknologiutvikling som var viktig for han, ikke sjølve rensinga.

Boka er interessant lesning. Det gir et innblikk i hvordan Aps sentrale politiker de siste ti-åra tenker. Han er en broiler i et lite miljø av folk som lever av politikk. Det er de samme navnene som gjentar seg gjennom flere ti-år, i ulike funksjoner, men i politisk ledelse. Han synes at SV er rimelig håpløse, av flere grunner: Forhandlerne må «forankre» bakover og tør ikke ta avgjørelser. De er amatører når det gjelder det som er politisk mulig, samtidig som Jens forteller om hvordan han kjempet i mot omfattende regjeringsavtaler mellom partiene – som jo nettopp var det eneste som Sp og SV kunne slå i bordet med i løpet av stortingsperiodene. Han skriver at han ikke er religiøs. Han dypeste overbevisning er keynesianisme – troen på sosialøkonomien og Keynes sine teorier. Det tror jeg.

Stoltenberg ble kritisert for at han forhandlet fram en spesiell god forfatteravtale for boka, og ikke brukte de kollektive avtalene. Etter å ha lest boka tenker jeg at det ikke var en glipp.

Han forteller at både lederne i SV og Sp av og til hadde med seg andre fra partiet til politiske møter med Stoltenberg. Det var for å vise fram for andre hvor fæl han egentlig var, skriver han. Det kan jeg også tro.

Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »

Nyttårsforsett: Vær mer kildekritisk!

desember 30, 2016 av larsegeland

Som førstekandidat for SV i Vestfold vil jeg slåss for å få Vestfolds utjamningsmandat i året som kommer. Det betyr at jeg vil bruke både avisspaltene og sosiale medier. Men jeg håper mange vil ha det samme nyttårsforsettet som meg: Pass på kildekritikken, la ikke fakta og sannhet bli underordna i valgkampen i 2017!

Noen sier at vi har gått inn i en postfaktuell tid. Med det mener de at fakta, kunnskap og sannhet er blitt uvesentlig. Falske nyheter sprer seg på rekordtid på sosiale medier. Vi er alle deltakere når vi deler eller liker nyheter og oppslag uten å tenke oss om: Stemmer dette virkelig, hvem er kilden til denne påstanden? Kan det være Abraham Lincoln som advarer mot sitater på internett? Hvordan vet Carl I. Hagen at det var varmere i vikingtida enn i dag?

For mange mennesker er Facebook blitt deres viktigste kilde til nyheter. Internasjonalt har vi sett at det er firmaer som produserer falske nyheter som er sjokkerende og opprivende. De får rask stor spredning, og gir store reklameinntekter til firmaene som står bak. Dette er åpenbart kriminell virksomhet. I tillegg finner vi en rekke nyheter som blir vridd på slik at det skal fremme en spesiell politisk holdning. Et eksempel på det finner vi i Sverige der facebook-brukere gikk nærmest amok over nyheten om at det av hensyn til muslimene ikke skulle være lov å ha julebelysning utendørs. Bakgrunnen for nyheten var vegmyndighetene som sa nei til julebelysning på lysestolper langs veiene, av hensyn til trafikk-sikkerheten.

Det finnes mange slike eksempler også fra Norge. Da jeg var i audiens med kronprinsesse Mette Marit på vegne av Norsk Bibliotekforening, viste hun til eksempler der det som var ment som satire ble tatt bokstavelig og utløste rasende kommentarer i sosiale medier. Som bibliotekar er jeg ekstra opptatt av kildekritikk, men jeg har også dumma meg ut ved å dele nyheter som jeg etterpå har angret på. Det er for eksempel oppslag der talsmenn for regjeringen kommer med håpløse utsagn, for der jeg etterpå ar oppdaget at det er gamle nyheter som resirkuleres i en ny sammenheng.

I Norge fikk vi vår første eksempel på en falsk nyhet med nyheten om at Venstres Trine Skei Grande beklaget at det ikke ble noe av forslaget om 2 års etterlønn til stortingspolitikerne. En slik nyhet kunne ved første øyekast virke troverdig, Venstre hadde tross alt først gått inn for forslaget. Men det var en falsk nyhet. Nyheten vakte så mye raseri at Grande måtte ha politibeskyttelse. Det er alvorlig at noen produserer en slik falsk nyhet, men ansvaret hviler like mye på de som delte den.

På Facebook er vi ikke lenger bare lesere. Når vi deler og liker er vi også utgivere, det vil si at vi publiserer en nyhet videre til andre. Da må vi være sikre at vi kan innestå for nyheten. Mitt råd til meg sjøl og til alle andre er at i 2017 skal jeg tenke meg om en ekstra gang før jeg deler en nyhet. Jeg skal spørre meg sjøl: Stemmer dette virkelig? Hva er formålet med å spre denne nyheten nå?

Det er også viktig å tenke over hvordan man formulerer seg på sosiale nettverk og i avisenes kommentarspalter. Jeg har sans for spissformuleringer og kvikke kommentarer. Men også slike kommentarer er digitale publiseringer på linje med artikler og kronikker.

Facebook er opptatt av at vi som brukere skal få det vi ønsker som vi kan dele videre. Derfor får jeg i nyhetstrømmen min stort sett opp meldinger som jeg er enig i. Jeg har mange Facebook-venner som er Høyre-politikere. Har de helt sluttet å skrive meldinger, har jeg lurt på. Det har de selvfølgelig ikke. Men Facebook har sluttet å vise meg meldingene deres. Det at vi bare møter innlegg fra folk som vi er enige med, svekker motforestillingene. Det svekker også den politiske debatten, om vi mener at den skal foregå på Facebook. Derfor har avisenes debattspalter fortsatt en viktig rolle som møtested for alle synspunkter.

Publisert i kunnskapspolitikk, Stortingsvalget 2017 | Leave a Comment »

Jorda er flat, sier Carl I. Hagen

desember 21, 2016 av larsegeland

Det var to grader varmere i vikingtida, da var det ingen som kjørte dieselbil. Det viser at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer, sa Carl I. Hagen. Og så la han til: Dessuten er de fleste forskere er enige om at jorda er flat!

Det siste er løgn. Carl I. Hagen sa ikke det. Men ikke mer løgn enn den første påstanden. Den blir heller ikke sannere om den gjentas mange ganger. Også Morten Stordalen, stortingsrepresentant for FrP i Vestfold er en av dem som benekter menneskeskapte klimaendringer.

Stordalen og Hagen er ikke aleine. En undersøkelse utført av Infact i 2014 viser at 20% av befolkningen mener at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes. Norge er et av de landene der klimaskepsisen er størst. Hvorfor? Jo, fordi tror vi har mest å tjene på å ikke ta klimatrusselen på alvor. Da kan vi fortsette å pumpe olje og gass, kjøre bil så mye vi vil og fyre med olje. Ikke minst kan vi forsyne oss grovt av oljefondet uten å ha bekymringer for framtida til barn og barnebarn.

Men tenk deg at det ikke var framtida vi gamblet med, men våre egne liv: Tenk deg at du skal gå om bord i et fly. Forskerne sier at det er over 90% sannsynlighet for at flyet vil styrte, men Stordalen og Hagen sier at det bare er påstander laget av statsfinansierte forskere som vil hindre deg å fly billig. Det går helt sikkert bra, sier Hagen som viser til at han har lest en bok av en journalist som avslører de falske påstandene om flysikkerhet. Tar du sjansen? Setter du deg i flyet, eller tar du hensyn til tvilen?

Det er nesten håpløst å argumentere mot klimaskeptikerne. Det handler ikke om fakta, men om tro. Det er det vi kaller en konspirasjonsteori – en teori i strid med hva som er «samfunnets beste kunnskap». Konspirasjonsteorier må avvise denne kunnskapen ved å mistenkeliggjøre de som står bak: Historisk sett har det vært jødene, for Hagen er det statsbetalte venstreorienterte forskere som skal begrunne økte skatter som rammer DEG! Dermed kan han også avvise å høre på profesjonelle forskere, og bare høre på ubetalte amatører.

Jeg var har deltatt i debatt med en del klimaskeptikere, men har vært i tvil om det har noen hensikt. Kanskje får de bare ekstra oppmerksomhet. Vi bruker tross alt ikke mye spalteplass på å diskutere med de som mener at Hitlers gasskamre ikke fantes. Men jeg tror ikke klimaskepsisen lenger kan overses. De har lært av Trump at det går an å føre en valgkamp der løgnene presenteres på løpende bånd. Derfor må vi faktisk fortsette å fortelle de grunnleggende fakta om klimaet.

Klimastiftelsen Cicero har presentert noen fakta som kan være et godt utgangspunkt. Det første faktum er at verden har blitt en grad varmere på hundre år. Det vet vi fordi vi har målt. Vi har ingen målinger fra vikingtida, men hvis vi bruker dagens data til å beregne den tidas temperatur så var det i hvertfall ikke varmere enn i dag, heller kaldere. Det passer med arkeologiske funn. En grad varmere på 100 år er mye: Funn av pollen, sedimenter osv viser at forrige istid var fire grader kaldere enn i dag. Etter det har klimaet vært stabilt fram til nå.

Over 99% av forskerne mener temperaturøkninga bare kan skyldes drivhuseffekt. Det mener de fordi de har sjekket alle muligheter. Variasjoner i havstrømmer, solstråling eller månens plassering er ikke sterke nok til å forklare økninga. Drivhuseffekten er et gasslokk som legger seg utapå jorda og hindrer at varmen slipper ut. Dette kan bare skyldes bruk av fossil brensel. Forskerne har sjekket alle mulige bidrag fra mange ulike gasser. Men det er bare CO2 som har hatt noen vesentlig økning. Konsentrasjonen av CO2 har vært stabil de siste ti tusen årene, men har økt med 40% siden 1850.

Vi vet også at det ikke bare er temperaturen som endres, men også regn og storm, havtemperatur, isbreer som smelter. Det vet vi fordi det måles.

Landbruket i verden er utviklet i et stabilt klima. Uår har blitt erstattet med gode år. Nå vil uårene bli permanente og sterkere. Det vil bety at det vil bli vanskeligere å skaffe mat til verdens befolkning. Men temperaturøkninga betyr dommedag. Men det betyr at vi må tilpasse oss til endringer mye fortere. Norge er ikke det landet som vil bli mest plaget av klimaendringer sjøl om mange vil savne snøen. Men det er en trussel også for oss om USA blir ubeboelig på grunn av varme og tørke, om store deler av Asia oversvømmes. Og det blir dyrt og farlig. Allerede nå har utbetalingene i naturskadeerstatninger økt. Det er langt billigere og enklere å stoppe klimaendringene ved å stoppe CO2-utslipp, enn å tilpasse oss til et forverra klima.

Det er mye vi kan diskutere om klimapolitikk, men noen grunnleggende fakta kan ikke overses.

Publisert i klima, klimatilpasning, Stortingsvalget 2017 | 1 Comment »

Stortinget vil gjøre norske fagtidsskrifter tilgjengelige for alle

desember 21, 2016 av larsegeland

open-access1 I debatten om budsjett for utdanningsområdet vedtok Stortinget 17. desember:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at norske fagtidsskrifter konverteres til Open Access-tidsskrifter som gjøres tilgjengelig for alle, og å vurdere hvilke finansielle løsninger som best kan bidra til dette.» Forslaget ble fremmet av AP, Sp, V og SV.

I merknaden fra komiteen står det:

«K o m i t e e n viser til innstillingen fra det såkalte Brekke-utvalget om «Retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater», som ble levert i juni 2016. K o m i t e e n mener at åpen tilgang til forskningsre-sultater er prinsipielt viktig av hensyn til demokrati, like muligheter og av hensyn til at åpen tilgang vil fremme den kritiske oppmerksomheten rundt forskning. EU har satt et mål om åpen tilgang innen 2020, og Norge bør etter k o m i t e e n s syn ikke være mindre ambisiøse.»

Venstre og SV skriver i en tilleggsmerknad:

«Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten av at norske faglige og vitenskapelige tids-skrifter går over fra abonnementsfinansiering til åpen tilgang. Forskningsrådet har stilt krav om at de humanistiske tidsskriftene som fortsatt ønsker publiseringsstøtte fra Forskningsrådet, må konvertere til åpen tilgang innen 2017. Det betyr at det haster å finne finansieringsløsninger som ikke svekker tidsskriftenes kvalitet. Disse medlemmer vil peke på at det kan være hensiktsmessig, både av hensyn til å sikre realisering og effektiv bruk av samfunnets midler, å fremme Open Access gjennom statlige midler som kan inngå i en finansieringsmodell sammen med midler fra Forskningsrådet og publiseringsfond fra forskningsinstitusjonene.»

SV er det partiet som går lengst i å støtte open access:

Komiteens medlem fra S osialistisk Ve n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 20 mill. kroner utover regjeringens forslag for tilskudd til opprettelse av flere offentlige- og nærings-ph.d.-er, samt 5 mill. kroner til Open Access.»

Det Stortinget har vedtatt er det samme som var vårt budskap fra Norsk Bibliotekforening da vi var i budsjetthøring tidligere i høst. Så det er jeg veldig fornøyd med!

Publisert i kunnskapspolitikk | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »