Lars Egelands blogg

Karbonavgift til fordeling – en vei ut av fossil-økonomien.

februar 9, 2014 av larsegeland

James Hansen sammen med Erik Solheim. I 2010 mottok Hansen Sofieprisen for sin innsats for klimaet

Nedafor følger en uttalelse som Vestfold SV vedtok på sitt årsmøte lørdag 8. februar. Uttalelsen skapte debatt. Noen mente at å gi folk tilbake pengene som følge av en økt CO2-avgift, smakte av FrP-politikk. Skal vi komme noen vei i klimapolitikken, så må det idealisme og selvpining til! Flere av delegatene med bakgrunn i fagbevegelsen mente at det var slike tiltak som må til for å klare å kombinere store klimakutt med god fordeling. Men nesten alle var enige om at dette er et forslag som fortjener å bli diskutert. Som økososialistisk parti har vi en plikt på å peke på tilstrekkelige tiltak til å komme oss ut av klimakrisa. Dagens politikk er ikke tilstrekkelig og kvotehandelen har spilt fallitt.

Her er uttalelsen:

James Hansen, en av verdens mest kjente klimaforskere, har lansert et forslag som kombinerer en økende CO2-avgift med rettferdig fordeling. Hans «karbonavgift til fordeling» er skreddersydd for folkelig oppslutning. Vestfold SV mener at SV må vurdere dette systemet når vi nå skal finne en vei ut av karbonsamfunnet.

Systemet går i all enkelhet ut på at inntektene av økte CO2-avgifter utbetales til innbyggerne. Hansen har for eksempel foreslått en økt avgift på en dollar pr gallon i USA, dvs 1,5 kr pr liter. Det vil i 2020 gi en utbetaling på 18.000 kr pr person i USA. Den enkelte kan da velge om han vil kjøpe det dyre drivstoffet for pengene, eller bruke pengene på produkter og tjenester som er bærekraftige og billige. Hansen har beregnet at to tredjedeler av befolkningen i USA vil tjene på dette. De rike er de som forbruker mest drivstoff, og vil derfor tape. Den rikeste femtedelen bruker fem ganger så mye drivstoff som de fattige, og de flyr også mest.

Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist.

Det er klart at et land som innfører Hansens avgift, vil svekke sin konkurranse-evne. Internasjonale handelsregler tillater såkalt “border tax adjustment”-dvs. en toll som tilsvarer nasjonale avgifter, inkl. en CO2-avgift. På den måten kan land som innfører CO2-avgift presse andre land til også å innføre en CO2-avgift. En trenger ikke en altomfattende internasjonal avtale fra dag én.

Hansens forslag er utprøvd i Alaska der oljeinntektene utbetales direkte til innbyggerne. Ordningen er svært populær. I motsetning til et kvotesystem, som er komplisert, ikke dekker alle næringer, hvor næringslivet får penger i form av gratis utslippskvoter som de kan selge, som preges av veldig svingende priser og følgelig egner seg for spekulanter så er et karbonavgiftsystem lett å forstå. Avgiften stiger forutsigbart og prisen på for eksempel drivstoff stiger jamt og forutsigbart samtidig som man hver måned får sin del av avgiftsinntektene på kontoen.

Med Hansens forslag vil “folk flest” få materiell interesse av å skattlegge fossil energi.

Med en stadig økende avgift, vil fornybar energi bli konkurransedyktig i forhold til fosssile brensler, og ikke et subsidiesluk. Det er få ting som setter slik fart i teknologisk utvikling som kraftige prisendringer.

Hansens forslag er interessant for sosialister som både er opptatt av fordeling og av å redusere bruken av fossil energi. Vestfold SV vil at dette utredes videre.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Kielerfreden 200 år: Opptakten til Grunnloven

januar 15, 2014 av larsegeland

14. januar var det to hundre år siden Kieler-traktaten ble undertegnet. Den innebar en nyordning av Skandianavia og en åpning for en begynnende demokratisering i Norge – til tross for at traktaten innebar at Norge blitt gitt bort som «en flokk umælende kyr». Kielerfreden la grunnlaget for en stabil fred mellom de nordiske landene, men innebar også en ny politisk geografi der havet ikke lenger bandt sammen, men heller markerte grensene.

Jubileet ble markert ved at Riksarkivet arrangerte flytende historieseminar med over 400 nordmenn fra Oslo til Kiel, fullspekket av foredrag. I Kiel har traktatens betydning for Skandinavia vært lite kjent. Nå åpnet bymuseet utstillingen Kielfreden 1814 – skjebneår for Norden og plassen ved siden av museet fikk navnet «Platz des Kielerfriedens».

For 200 år siden var det ingen nordmenn i Kiel. Det tok ti dager før nyheten om fredsavtalen nådde Norge. Kiel var okkupert av svensker og kosakker. Napoleon hadde tapt folkeslaget i Leipzig i oktober 1813 der over en halv million soldater var med. Allerede da skjønte danskekongen Fredrik den 6 at han var nødt til å få til en fredsavtale med anti-Napoleon-koalisjonen. Det var også viktig for svenskenes kronprins Karl Johan, som i strid med sine koalisjonsforpliktelser hadde fulgt de tilbaketrekkende danskene opp mot i Slesvig-Holstein i stedet for å jakte Napoleon.

Sverige mistet Finland til Russland i 1809. Tre år etter sto den nye kronprins Karl Johan for en total nyorientering av svensk utenrikspolitikk, i følge professor Ola Mestad: Sverige burde skaffe seg Norge og la Finland fare. Han startet hemmelige forhandlinger med russerne og inngår St. Petersburgtraktaten der tsaren garanterer at Sverige skal få Norge mot at de skal etablere en felles front mot Frankrike. Målet er ikke å erobre Norge, men å erobre deler av Danmark slik at danskekongen tvinges til å frasi seg Norge.

Napoleon står foran Moskvas porter og Russland har nok med å forsvare seg sjøl. Sverige pleier derfor også sitt forhold til Storbritannia, som resulterer i Stockholmstraktaten fra 1813. Det britiske parlamentet lover støtte til en union Sverige-Norge for å fremme Norges lykke, som det heter i vedtaket.

Med fredsforhandlingene i Kiel hadde Karl Johan nådd sitt mål. Danmark kom heller ikke så dårlig ut. Landet fikk beholde sine kolonier i Karibien og India, samt de gamle norske skattlandene Island, Grønland og Færøyene. Dette var ikke interessant for stormaktene. Men Danmark overtok også Svensk Pommern og øya Rugen. Det mistet de riktignok under stormaktenes Wienerkongress året etter. Men i stedet fikk de fyrstedømmet Lauenburg og beholdt Slesvig og Holstein. Det innebar at Danmark befestet elva Elben som sin sydgrense. Bortfallet av Norge og nytt land i sør innebar at Danmarks tysk-språklige befolkningen økte fra 25 til 40%.

Med Kieler-avtalen frasa den danske kongen seg suvereniteten over Norge som han hadde fått ved at norske stormenn lovet danskene troskap. Suvereniteten ble gitt, ikke til Sverige, men til Kongen av Sverige. Norge ble omtalt som egen nasjon dvs Kongeriket Norge. Men var det ikke slik at når kongen frasa seg suvereniteten til Norge, så måtte det innebære at den falt tilbake til dem han hadde fått den fra, nemlig det norske folket? Det ble den folkerettslige tolkingen i Norge, som lå til grunn for ideen om at Norge selv skulle velge egen konge og lage sin egen grunnlov.

Carsten Anker dro til Storbritannia for å skaffe støtte for selvstendighet. Det oppnådde han ikke. Norge gikk fra et eneveldig despoti til en selvstendig konstitusjon, da fikk man være fornøyd med at det ble under svensk konge. På mange måter ble Norge tvunget til å akseptere det en fremmed stat definerte som vår lykke. På den annen side ble Karl Johan tvunget til å godta grunnloven for å beholde sitt internasjonale image.

Riksarkivets seminar markerte starten på Grunnlovsjubileet. Seminaret sto i kildenes tegn, mye nytt arkivmateriale ble presentert. Historien om Grunnloven er ikke ferdigskrevet. Teaterhistoriker Anette Storli Andersen kunne for eksempel fortelle at halvparten av Eidsvollsmennene var medlemmer i et Dramatisk selskap, selskap for framføring av skuespill der medlemmene hadde spilleplikt. Å lage lover for selskapets virksomhet og å revidere dem, var en viktig for teaterselskapene. Det er en analogi mellom det store selskapet Staten og det lille borgerlige teaterselskapet, sa Andersen – i tillegg til at teaterselskapene ga opplæring i patriotisme! Ved siden av foredrag om de dramatiske dagene, fikk vi også høre historier om fattigdom, sjukdom og nød hos vanlige folk. Som dramalærer Anne Elsebeth Skogen sa det: Mange blir huska fra disse dagene i 1814, men mange flere er blitt glemt, men i arkivene ligger også deres historie!

Bente Engelsen fra Riksarkivet hadde jobbet med programmet for seminaret, her er hun på utstillingen i Bymuseet i Kiel

Publisert i historie | Leave a Comment »

Papirboka taper for eboka

desember 19, 2013 av larsegeland

Nedenfor følger et innlegg jeg hadde i dagens Klassekampen:

Hvis vi virkelig vil gå inn i teksten, hvis vi vil gjøre det ordentlig, da er den fysiske boka best, skriver Bjørgulv Braanen i KK 17.12. Han viser til tidsskriftet Prosa der avtroppende redaktør Per Olav Solberg refererer til en kanadisk undersøkelse om at studenter foretrekker bøker på papir framfor på skjerm. Hvor vil man hen ved å slå et slag for papirboka?

La meg ta et par eksempler fra arbeidsplassen min, Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hos oss øker fortsatt utlånet av papirbøker – i 2012 med 2,5 %. Men lån av e-bøker og nedlasting av elektroniske artikler øker dobbelt så mye. Dette er en utvikling som akselerer. Færre og færre tidsskrifter er tilgjengelig i papirutgave, mens det digitale tilbudet øker. I tillegg til kjøpte kunnskapskilder øker også såkalt open-access-publisering, dvs fagfellevurderte tidsskrifter som gjøres tilgjengelig på nettet for alle – enten i vårt eget forskningsarkiv eller i digitale tidsskrifter som biblioteket drifter. Papirboka blir altså ikke borte foreløpig, men den blir mindre viktig. Kunnskapssamfunnet betyr at mengden kunnskapskilder som benyttes øker.

Grensesnittene for elektroniske kilder endrer seg stadig. Vi snakker ikke om å lese artikler på en nettside full av distraherende reklame og linker, men nedlasting av en pdf- eller epub-bok som legger seg inn i din digitale bokhylle på laptop’en, nettbrettet eller telefonen. Det er mange som nå foretrekker lesebrettet som gjør at man til enhver tid har med seg et helt bibliotek – som husker hvor du var når du sovnet og hvor du selv kan bestemme skriftstørrelse osv. Og de som vil kan selvfølgelig gjøre som Braanen, å skrive ut på papir. Men den digitale utgaven vil være originalen. Det effektive med digital form er ikke bare leseformatet, men ikke minst den effektive distribusjonen. Å flytte og lagre papirbøker blir stadig dyrere. Brukerne forventer at boka eller artikkelen kan leveres elektronisk dvs i løpet av minutter, uavhengig av hvor de selv befinner seg.

Der det skjer minst endringer er når det gjelder pensumlitteratur. Her er det digitale tilbudet dårlig, og grensesnittene ofte enda verre. En av grunnene er at fagbøkene som i dag publiseres i stor grad er skrevet av ansatte i høyere utdanning som sørger for at boka blir pensumbok. Det sikrer salget for forlaget, og inntektene til forfatteren, men motiverer ikke til overgang til ebøker. Hva som blir pensumlitteratur bestemmes i stor grad av faglærere som kunne ha valgt digitalt materialel, men som i stedet velger kjente kilder på papir. Forlagene må ikke regne med at det vil fortsette slik.

Det er rett at «læring ikke bare sitter i hodet, den sitter også i kroppen». Noen sliter med å få en konkret oppfattelse av den digitale boka. Vi er vant med å vurdere tykkelsen på en bok for å vite hvor mye det er å lese. Men etter hvert er det mange som synes at papirboka er primitiv som ikke forteller deg at du nå har lest 34% av boka og har 18 minutters lesing igjen av kapittelet og 11 timer igjen av boka. Læring er å handle selv, for eksempel ved å skrive om det man leser. Nå publiseres slike skriverier ofte på studentenes blogg. Dermed øker læringa gjennom at man ikke bare er konsument men også selv produsent av kunnskap.

Det er en spennende tid med viktige politiske diskusjoner knytta til endringene. Ikke minst er det utfordringer i å etablere en opphavsrettspolitikk som gir tilgang og åpner for bearbeiding og viderebr

Publisert i ebøker, kunnskapspolitikk | Leave a Comment »

De velstående i Tønsberg kan ta det med ro, det ble ingen eiendomsskatt, bare reduserte tjenester til høyere pris!

desember 19, 2013 av larsegeland

I går var det budsjettmøte i Tønsberg Bystyre. FrP, Høyre og KrF hadde bestemt seg: Ingen forslag fra noen av opposisjonspartiene ble vedtatt. Det ble likevel en god debatt. AP og V/SP la fram forslag som å prioriterte mange av de sakene SV hadde i sitt budsjett som ble lagt fram i Formannskapet. De ble kritisert fordi deres økonomiske dekning var å la kommunen være lengre i Robek-registeret. SV fikk ros fordi vi hadde dekning, sjøl om ingen andre partier tør å tenke eiendomsskatt.

Høyres Håkon Berg argumenterte med at eiendomsskatt er å dobbeltbeskatte inntekter som allerede er beskattet. Det er feil. Folk får rentefradrag for å ta opp lån for å kjøpe hus. Begrunnelsen for rentefradraget er at verdistigningen som den gir, skal beskattes gjennom eiendomsskatt. Vi har heller ikke noen beskatning av verdistigning når du selger egen bolig. De som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, får ikke noe skattefradrag. Henning Wold – også fra Høyre – kom trekkende med bestemor Olga som bor i et stort hus og er minstepensjonist, og som ikke har råd til eiendomsskatt. Hvis hun finnes, er hun en sjelden blomst: De fleste enkene med minstepensjon som har et stort hus, har stor formue og er minstepensjonister fordi de ikke har jobbet men har hatt en velstående mann. Det er ingen skattesystemer med bedre sammenheng mellom skatte-evne og skatt, enn eiendomsskatten, på den måten at det faktisk er rike folk som sitter med store hus. I SVs forslag la vi bare opp til at mellom 30 og 40 % av boligeiendommene i det hele tatt får eiendomsskatt. Det handler om å tørre å utfordre den velstående minoriteten som har alt for mye politisk makt!

Her følger innlegget mitt i Bystyret:

Politikk handler om å velge. Folk må ikke la seg lure av de som sier at det ikke at det ikke finnes valgmuligheter, vi er nødt til å gjøre slik og slik. Politikk handler også om interesser, om å velge side.

SV legger fram sitt forslag til budsjett ikke fordi vi tror det blir vedtatt, men fordi velgerne skal vite at det finnes et alternativ.

Hovedgrepet i vårt forslag er eiendomsskatt, selv om det gir begrenset inntekt i 2014. Grunnen til at vi fremmer forslaget er først og fremst at det er det viktigste redskapet for å oppnå kommuneplanens mål om å redusere forskjeller, minske ulikheter. Vårt forslag til eiendomsskatt vil bety at den tredjedelen som sitter med de største boligene vil få eiendomsskatt. Samtidig setter vi av store midler til investering i utleieleiligheter. Det handler om at folk skal ha reell valgfrihet, de med størst boliger må være med å betale for at andre skal settes i stand til å få en bolig. I tillegg bruker vi store deler av eiendomsskatten til å redusere egenandelene som man betaler for å få kommunale tjenester. Det vil si at alle som har hjemmetjeneste, som har barn i kulturskole, SFO osv vil tjene på SVs forslag om de ikke er blant de som har de største boligene. I tillegg foreslår vi inntektsavhengig betaling i barnehagene.

Næringslivet vil også betale eiendomsskatt, og får igjen en kommune med muskler til å drive byutvikling – nesten halvparten av pengene går med til det. I tillegg en kommune som har råd til å plante blomster og feie gater.

Vi reduserer overskuddet i 2014 noe, det kan vi gjøre fordi vi skaffer kommunen betydelige inntekter i de kommende årene. I tillegg begynner vi på den politikken som KVUen anbefaler, satsing på sykkel og gange med store investeringer, men også økte inntekter fra parkering.

—

For første gang i velferdsstatens historie opplever vi at en regjering reduserer timetallet i skolen, det er riktignok kulturskoletimen som forsvinner. Fra nå av blir det bare bystyret som får frukt, skoleungene mister sin, men uten at bevilgningene til skolen øker. Vi har kjempet for en bedre skole, og øker både antallet lærere samtidig som vi igjen som eneste parti legger til rette for etter og videreutdanning for lærere. Det må jo gi FrP og Høyre samt Venstre og krF en litt emmen smak i munnen at vi fikk et statsbudsjett som reduserer bevilgningene til oss ved å kutte velferdstjenester og skolesatsing!

I Tønsberg har vi mange foreldre som har vært fortvila over at de ikke får barnehageplass. Regjeringa reduserer pappapermen, øker barnehagebetalinga, kutter to barnehageopptak i året, men øker kontantstøtta og håper at dette skal bety at flere kvinner vil være hjemme i stedet for å jobbe slik at det ikke blir barnehagekø. Det er imidlertid i hovedsak innvandrere som benytter seg av kontantstøtta, og vi har færre innvandrere, så hos oss må vi regne med at køene heller vokser. Derfor foreslår vi fortsatt barnehageutbygging, samtidig som vi mener det er nødvendig å styrke bemanninga. Ikke bare plass til alle, men også kvalitet på tilbudet er viktig for SV.

—

I forslaget til kommuneplan er folkehelsesatsing viktig med de økte livsstilssjukdommene knytta til at vi sitter for mye stille. Vi foreslår derfor økte midler til en friluftslivssatsing, men vi gjeninnfører også kanskje det viktigste tiltaket – nemlig mulighet for at ungene kommer på leirskole, som vi jo allerede har fått 1500 kr pr elev for, penger vi har brukt til noe annet. Å kutte leirskolen har vært et dårlig sparetiltak- Vi mister bl.a. 350.000 i øremerka tilskudd.

Her er budsjettforslaget fra SV:

Forslag til års- og langtidsbudsjett Tønsberg kommune

Til bystyret 18.12.2013 Fra SV

Hele tusen

Inntekter	2014	2015	2016	2017
Eiendomsskatt	30000	60000	90000	90000
Redusert overskudd	10000	-2000	-8000
Økt inntekter parkering	1000	2000	2000	2000
Redusert politikergodtgjøring	1000	1000	1000	1000

sum økte inntekter	42000	61000	85000	93000

Økte utgifter
Redusert eiendomsskatt – bunnfradrag	10000	20000	30000	30000
Redusert brukerbetaling	5000	10000	15000	15000
Byutviklingstiltak	5000	5000	5000	5000
Styrket lærerdekning skolen	3000	4000	5000	5000
Videreutdanning lærere	300	500	500	500
Økte barnehageplasser	2400	3000	3000	3500
Økt bemanning barnehager	1000	1000	1000	1000
Leirskole	250	500	500	500
Økt satsing kulturskole	1000	1000	1000	1500
Fortsatt kulturskole i SFO	540	540	540	540
Frukt og grønt i ungdomsskolen	542	600	650	650
Folkehelsekoordinatorstilling	800	1000	1000	1000
Friluftslivstiltak	300	300	500	500
Økt satsing biblioteket	500	500	1000	1000
Økt vedlikehold Bydrift, feiiing og beplantning	1000	1000	1000	1000
Kulturtiltak, frivillige organisasjoner	500	750	1000	1000
Rente og avdrag trafikksikkerhet, sykkel og gangveier	2000	2000	3000	4000
Drift av Ole 3	500	1000	1000	1000
Økt bygging/kjøp av boliger for vanskeligstilte	5000	6000	10000	10000
Økt vedlikehold kommunale boliger	2000	2000	4000	4000
Økte utgifter	41632	60690	84690	86690
Økt overskudd	368	310	310	6310

Publisert i skatt, SV, Tønsberg | Leave a Comment »

Kjøttfri mandag i Tønsberg?

desember 10, 2013 av larsegeland

I bystyrets møte i morgen vil jeg ta opp en interpellasjon der jeg spør ordfører Petter Berg hvordan han stiller seg til et initiativ om å fremme kampanjen «Meatless monday» også i Tønsberg. Den kan gjøres ved at folk får muligheten til å velge kjøttfrie alternativer når de spiser i kommunens kantiner eller på kommunens institusjoner. Redusert forbruk av kjøtt er både miljøvennlig og sunt.

Her følger interpellasjonen:

Det har det siste året blitt fremmet forslag om Meatless Monday i flere norske byer, resultatet er at vegetarisk mat har blitt gjort tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner i Oslo og Bergen, mens de i Trondheim i tillegg skal fremme det vegetariske alternativet én dag i uken. Nå fremmes det også sak om dette i Tromsø og Kristiansand.

NOAH arbeider gjennom sin vegetarkampanje for å øke bevisstheten rundt fordelene ved å spise mer vegetarisk, for miljø og klima, matsikkerhet, helse og dyr. Vi fremmer deriblant også den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner verden over til å ta det første skrittet mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold ved å fremme vegetarisk mat hver mandag (man trenger ikke å fjerne kjøtt fra menyen). Kampanjen er allerede utbredt mange steder i verden, og tusenvis av skoler, universiteter (deriblant Johns Hopkins, Oxford og Yale), spisesteder, sykehus og byer (blant annet Brussel, Gent, Washington D.C., San Fransisco) er med og støtter opp om dette initiativet. NOAH samarbeider med flere universiteter og høyskoler i Norge angående dette, blant andre UiO, BI, UMB og flere høyskoler i Oslo og Akershus som nå fremmer vegetarisk mat i sine kantiner hver mandag. Målet med kampanjen er å få et positivt fokus på vegetarmat og bidra til mer kunnskap om fordelene ved å spise mer vegetarisk, samtidig som utvalget økes og vegetarisk mat blir mer tilgjengelig. Målet er altså ikke at vi alle skal bli vegetarianere, men at vi med fordel kan redusere vårt forbruk av kjøtt.

Leder for FNs klimapanel har fastslått at det å spise mindre kjøtt er det mest effektive tiltaket enkeltpersoner kan gjøre for å redusere egne klimagassutslipp – husdyrproduksjon er i dag ansvarlig for minst 1/5 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (dette er mer enn hele transportsektoren til sammen). Til sammenligning gir utslipp av et kilo CO2-ekvivalenter rundt 500 gram protein fra erter og bønner, mens det bare gir 7 gram protein fra storfekjøtt. På grunn av vårt energirike kosthold med mye kjøtt beslaglegger nordmenn i dag halvparten av det dyrkede arealet vi trenger til egen mat i utlandet. Det å spise mindre kjøtt vil også ha en positiv effekt på helsen, forskning viser at et høyt inntak av mettet fett fra animalske produkter er en hovedårsak til de stadig mer utbredte livsstilsykdommene som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og Helsedirektoratet oppfordrer nå nordmenn til å spise mindre kjøtt. Ikke minst vil det begrense antall dyr som må leve sitt liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

Hvordan stiller du deg til å fremme forslag for økt satsing på bærekraftig og sunn vegetarisk mat i Tønsberg kommune? Det kan enten gjøres i form av forslaget som ble vedtatt i Oslo og Bergen («Vegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner» ) eller at «Kommunen skal fremme vegetarisk mat hver mandag gjennom å støtte Meatless Monday og oppfordre til å velge vegetarisk». Et tilbud om vegetarisk mat bør omfatte både kantiner for de ansatte, og et tilbud på kommunens institusjoner. Det er et enkelt og effektivt tiltak for å vår klimainnsats, samtidig som det er et forebyggende helsetiltak – begge deler er tiltak som har en viktig plass i forslaget til kommuneplan som nå er på høring.

Her kan du lese mer om kampanjen Meatless Monday

Publisert i Miljø, Tønsberg | Leave a Comment »

Per Sandberg: Mot min vilje, ikke nødvendig å kjøpe, lån den på biblioteket!

desember 4, 2013 av larsegeland

Tøff mann fra folkedypet, slår i bordet når det er nødvendig (og det er nesteen hele tida), sliten av mye jobb, mye intern motstand, forfulgt av media, men elsket av folket. Mannen som kaller en spade for en spade og som berget valgresultatet for FrP. Her har du konseptet bak selvbiografien til Per Sandberg. Alt som skrives fra historien om besteforeldrene til i dag bygger opp om dette bildet av Sandberg. Etter hvert blir det litt kjedelig. I en hver situasjon vet du hva som vil skje, det minner litt om en dårlig western-bok.

Boka forteller om oppvekst, om hvordan han ble med i FrP, om hvordan det var i havne på Stortinget krydret med noen historier fra komitereiser osv. Og selvsagt historien om da han tok ordet på Stortinget etter å ha tatt noen drammer for mye. Her er det ikke mye rom for sjølkritikk. Neste del heter «Oppklaring» som er Sandbergs syn på store saker eller skandaler i FrP. Det kan oppsummeres som at han aldri ville beklage noe: Siv skulle aldri harr antydet etter 22. juli at ikke alle uttalelser og ordbruk fra FrP før 22.juli var like heldig. FrP skulle aldri ha gått inn på Birkedal-saken og laget regler for tillitsvalgte med hensyn til sex osv. Det holder med norsk lov som sier hva som er forbudt! FrP skulle vært tøffere i innvandringssaker, nå er de blitt for politisk korrekte!

Siste del handler om å forsvare hvorfor han sa nei til ministerplass. I deler av denne delen står han i fare for å ta seg sjøl litt for alvorlig. Men det høres ikke ut som noe hyggelig parti han er medlem av. Men vi kommer ikke riktig under huden på de enkelte konfliktene, bare at Sandberg blir forbanna og sier ting rett ut og er en redelig mann. Det blir ikke helt nok.

Men for all del: Boka er lett å lese. Hvis man hopper over noen av de politiske utlegningene går det fort å lese den. Jeg ville kanskje ikke spandert penger på å kjøpe boka. Dette er en bok som er godt egna til å låne på biblioteket.

Publisert i stortinget | 1 Comment »

Budsjett i Tønsberg: Bare forslag fra SV

desember 3, 2013 av larsegeland

Heretter blir det bare frukt og grønt på bystyrets møter, og ikke i skolen

Rådmannen i Tønsberg ser ut til å være en god representant for de politiske partiene i Tønsberg. Hvis ikke det er motsatt: De politiske partiene har ingen andre meninger enn rådmannens. I hvert fall var den politiske konsensusen massiv da Utvalg for Finans, plan og næring i går behandlet budsjett for neste på. Det eneste unntaket var SV som la fram et helhetlig budsjett der vi pekte på at det finnes et politisk alternativ for mer rettferdig fordeling, satsing på barn og unge og en bedre miljøpolitikk.

Det eneste forslaget fra FrP, H og KrF var å redusere vedlikeholdet av kommunale bygg ytterligere. SV gikk i sitt forslag motsatt vei: Kommunale boliger trenger et vedlikeholdsløft. Det skal ikke være spånn at man i et bomiljø kan plukke ut hvilke boliger som eies av kommunen. SV foreslo i tillegg en storstilt satsing på bygging og kjøp av kommunale boliger. De blåblå har snakket om frihet for familier og for den enkelte. SV vil at denne friheten også skal omfatte de som ikke har råd i dag til å kjøpe egen bolig, eller frihet for de som i en periode vil bo i en utleiebolig. Kommuneplanen som nå er på høring forutsetter mye boligbygging innafor dagens bomring. Det er viktig at kommunen sørger for at dette blir boliger for alle typer folk, uavhengig av økonomi.

SVs budsjett er bygd på eiendomsskatt, mer inntekter fra parkering og reduserte politikergodtgjørelser. Eiendomsskatten er først og fremst et verktøy til mer rettferdig fordeling. Eiendomsskatten er beregna å gi 30 millioner i inntekt i 2014, hvorav ca halvparten fra boliger. Av disse 15 millionene deler SV ut 10 millioner i bunnfradrag. Skatten vil altså bare ramme den tredjeparten med de dyreste boligene. I tillegg gir SV 5 millioner til reduserte brukerbetalinger for de som trenger SFO, eldreomsorgstjenester osv. Av de 15 millionene som næringslivet må betale, bruker SV 5 millioner på byutviklingsprosjekter. Å basere byutvikling på frivillige bidrag fra næringslivet blir dyrt og dårlig. Næringslivet trenger en kommune med finansielle muskler.

Den blå-blå regjeringas statsbudsjett førte til kutt på flere millioner for Tønsberg. Blant annet forsvinner skolefrukten og kulturskoletimen i SFO. Det er nesten komisk at når høyresida har kritisert SV for at barna får gratis frukt og grønt, mens de heller ville satse på læreren, så er det bare SV som vil bevilge penger til etterutdanning og flere lærere, samtidig som vi beholder skolefrukten. Vi bevilger også penger til fortsatt barnehageutbygging, mens høyresida regner med at den økte kontantstøtta skal fjerne køene. Rådmannen måtte imidlertid innrømme at det ikke var sikkert, siden kontantstøtte i hovedsak brukes av innvandrerfamilier, mens køene i Tønsberg har vært vanlige småbarnsfamilier der begge er i jobb. Vi beholder også stillingen som folkehelsekoordinator som forsvant ut i statsbudsjettet, samtidig som vi innfører igjen at ungene skal få dra på leirskole. Folkehelse og friluftsliv er en sentral del i kommuneplanen som nå er på høring. Leirskole er kanskje det viktigste enkelttiltaket i så måte. SV har også funnet rom for å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner og en styrking av biblioteket.

Bystyret skal behandle budsjettet endelig senere i desember. Da har Venstre og Senterpartiet som ikke er med i UFPN varsla at de da kommer med forslag. AP varsla at de også vil komme med mindre forslag.

Publisert i SV, Tønsberg | Leave a Comment »

En framtid der ekstremværet kommer hvert år

november 29, 2013 av larsegeland

Tyfonen som feiet over Filipinene knekte palmetrærne. Det tar ti år å få nye kokospalmer. Men nytter det hvis det kommer nye tyfoner før trærne har fått vokse opp? Tyfoner og orkaner har det alltid vært. Nå vil de komme så ofte at man tvinges til å finne noe annet å leve av eller til å flytte. Alternativer som ikke finnes for mange, og som vil skape voksende desperasjon.

Per Brekke fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, skriver i dagens VG at det globalt sett dør færre av naturkatstrofer, til tross for at det blir flere av dem. Det skyldes at mange land har styrket sin beredskap for katastrofer som tyfoner og orkaner. Brekke nevner blant annet Cuba, der DSB nå er til stede ved åpningen av et kompetansesenter for forebygging av naturutløste katastrofer. Det er et samarbeid som SV arbeidet sterkt for i regjering. Orkanen Sandy var den første på mange år som tok liv på Cuba. Orkanen Katrina feide over landet uten at mennesker ble drept, mens 3000 menneskeliv gikk tapt når den rammet New Orleans.

Cuba er et velorganisert land med en infrastruktur som gjør det mulig å varsle og evakuere folk. Men Cuba er også et fattig land som ikke har råd til sementen som trengs for å bygge opp etter orkanenes herjinger. De opplever å få nye ødeleggende orkaner før de har gjenoppbygd etter den forrige.

Da jeg besøkte FMNL i El Salvador i sommer besøkte vi varslingssenteret som er bygd opp i Miljøverndepartementet. Vi besøkte også lokale varslingsstasjoner i kommunene. Første prioritet er å redde liv.

Men neste prioritet er å ha penger til å bygge opp igjen – på en slik måte at man er rustet mot nye orkaner. De pengene har ikke Cuba, heller ikke El Salvador. Kostnadene ved siste års orkan der tilsvarte 5 % av BNP. Sårbarheten i El Salvador hadde ikke bare med at de er svært utsatt for både jordskjelv (som ikke skyldes klimakatastrofen), oversvømmelser (som i hyppighet skyldes global oppvarming). Sårbarheten forverres av at de pga av kapitalistisk utbytting og fattigdom har en mindre robust natur. Jordskred følger av avskoging. Oversvømmelser blir værre av regulering av elver. Det er en viktig lærdom som også gjelder Norge: Når vi nå er mer sårbare for ekstremvær enn tidligere skyldes det ikke bare at norske kommuner har tillatt husbygging på rasutsatte steder. Steder som før var trygge blir nå rasutsatt fordi været blir villere, men også fordi vi har mindre områder med uberørt natur som bremser ekstremvær.

I 1991 var jeg på øya Savaii i Western Samoa i Stillehavet. Året før hadde orkanen Val feid over landet. Enda var det stille i skogen. Fuglene var feid på havet av stormen. Det var «The silent spring» som Rachel Carson kalte sin store miljøbok, men den skyldtes ikke plantegifter, men storm. Det var et stort øyeblikk da vi delte den første papayaen som var moden etter stormen.

Katastrofen på Filipinene kom samtidig med Klimatoppmøtet i Warsjava. 16000 mennesker var samla til det som blei en ny flopp. Jeg beundrer innsatsen til de av forhandlerne som jobber for å få noe til. De er som brannvesenet som prøver med et sukk å slukke helvetet, for å bruke en strofe fra Harald Sverdrup. Men de manglende resultatene viser at vi ikke kan sitte stille og vente på en internasjonal avtale. Vi må handle i hvert land. Men det viser også svakheten ved å bli enige om markedsmekanismer. Spørsmålet er hvor lenge noen rike land skal få lov til å sabotere enighet. I El Salvador møtte jeg representanter fra miljøbevegelsen som mente at det var like godt at forhandlingene brøt kraftig sammen, slik at de fattige landene kunne samle seg i å kreve klimarettferdighet i stedet for ørsmå skritt fra rike land. Da vil Norge bli stilt på prøve med tanke på hvem vi vil være solidarisk med.

Markedet vil aldri kunne løse klimaproblemene. Politisk styring er det eneste alternativet. Derfor er jeg også helt enig med Heikki Holmås fra SV som sier at de som kjemper for økt norsk oljeutvinning også har et ansvar for katastrofen på Filipinene – og alle katastrofene som kommer.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Transportløsning for Tønsberg: Kollektiv, gang og sykkel – og kanskje en Ringvei

november 26, 2013 av larsegeland

Fra åpninga av Kanalbroa i 1957

Uten tiltak vil trafikken i Tønsberg sentrum øke med 51 % fram til 2024. Det skyldes først og fremst økt befolkning. Derfor er det så viktig å sørge for boligbygging innenfor bomringen. Tønsberg kjennetegnes av en høy privatbilbruk, sjøl om sykkelbruken har økt de siste åra. I Tønsberg blir nå 11% av reisene foretatt med sykkel mot landsgjennomsnittet som er 4.

Grunnlaget for Konseptvalgutredninga er å finne en beredskapsmessig sikker forbindelse fra Nøtterøy til fastlandet, samt en miljøvennlig løsning på økt trafikk i framtida. Dagens trafikk betraktes ikke som et problem av betydning. Det er et mål om at CO2-utslippene ikke skal øke.

Konseptvalgutredninga vurderer 4 konsepter for veiløsning: Vestfjordforbindelse, Ringveialternativet som innebærer en bro ellertunnel fra Kaldnes til Korten. Skal et slikt alternativ ha noe for seg må det kombineres med en tunnel fra Kolberg. Vestfjordforbindelsen avvises fordi den ikke vil avlaste bysentrum for trafikk. Det er ingen som vil kjøre via Stokke for å komme til Kilen. I tillegg er det vurdert to alternativer med utbedring av nåværende veisystem eller en sterk satsing på kollektiv og sykkel. De to siste alternativene innebærer at det bygges en bro ved siden av dagens Kanalbro for å gi økt framkommelighet for kollektivtrafikk og sykkel.

Alle konseptene er kombinert med tiltak for bedre kollektivtrafikk, bedre framkommelighet for sykkel og restriksjoner på parkering og bilbruk. Målet er en økning til at 50 % av reisene foretas med buss, sykkel eller til fots. I dag utgjør dette 38%. Det foreslås å stengeHalfdan Wilhelmsens alle og Nedre Langgate for gjennomkjøring. Dette er det viktigste for å hindre økt biltrafikk.

Ringvei-konseptets fordel er at gjennomgangstrafikken fra Nøtterøy flyttes ut av byen. Det betyr 28% færre biler i byen. Ulempen er at det koster et par milliarder mer enn Utbedrings eller Kollektiv-konseptet. Ringvei-løsningen innebærer at trafikken over Kanalbroa reduseres fra 30.000 biler til ca. 18.000 biler i døgnet. Framkommeligheten blir imidlertid ikke bedre siden forslaget også innebærer at privatbilene får to felt i stedet for dagens fire over Kanalbrua. I forhold til Teie betyr Ringveikonseptet at mye Nøtterøy-trafikk som skal til E-18 eller Kilen, kan forsvinne inn i en tunnel før Teie Torg.

Veivesenet anbefaler altså den samme Nøtterøy-kryssingen som ble avvist i folkeavstemninga om Veipakke Tønsberg. Etter at man også den gang hadde vurdert ulike løsninger sto man igjen med en, nemlig senketunnel Kaldnes- Korten. Den gang ble det påpekt at en bro som ville gå på skrå over Byfjorden foran brygga, gjestehavna og Nordbyen ville ødelegge Tønsbergs profil både mot Slottsfjellet og mot Jarlsberg-jordene. Dessuten ville trafikkstøyen bli problematisk i forhold til Ramsar-området (fugle-området) på Korten. Den gangen tenkte man en motorvei med høybro, nå tenker man en to-felts- lavbro som også skal brukes av gående og syklende. En ringvei som ikke øker veikapasiteten fra dagens 4 felt, bør ikke avvises men utredes videre.

Bro eller tunnel er ikke det viktigste i KVU-en. Veivesenets forslag er et langt skritt framover i forhold til Veipakke Tønsberg. Nå har>bilbegrensende tiltak med tilrettelegging for kollektiv, gående og syklende kombinert med restriksjoner på bilbruk, en helt annen plass. Parkeringsprisen for kunder i byen må ikke nødvendigvis økes, men antallet som jobber i byen og har tilgang på gratis parkering, må reduseres. Forslaget som sykkel-ekspressveier er også viktig. Kombinert med bedre tilgang til å sykle oss i bysentrum, vil størsteparten av befolkningen som sogner til Tønsberg aldri har mer enn 15 minutters sykkelvei til byen.

I forbindelse med utredninga har man undersøkt hvor store forsinkelsene er i rushtida. Vanligvis dreier det seg om forsinkelser mellom 2 og 18 minutter, noe som i Oslo aldri hadde blitt vurdert som et problem.

Etter min mening bør vi ikke avvise Ringveikonseptet. Det er interessant fordi det vil bidra til bedre miljø med mindre biltrafikk i bysentrum. Det er imidlertid viktig å være klar over at det neppe vil bety at folk kommer raskere fram med bil. CO2-messig er Ringveikonseptet akseptabelt, fordi det er kombinasjonen med satsing på kollektiv, sykkel, gange og bilrestriksjoner som er det viktige.

kulle noen imidlertid komme på tanken om et forenkla Ringveikonsept der vi bare bygger broa og dropper de andre bilbegrensende tiltakene, vil Ringveien bare bety en kort pause før biltrafikken inn mot sentrum har økt mer enn den var da gjennomgangstrafikken også var der.

Ingen av veiene her er riksveier, men fylkeskommunale eller kommunale. Det betyr at alt må betales med bompenger. Da er det i alle fall viktig å se på veiprising, slik at ikke de som kjører når det i dag ikke er kø, slipper å betale like mye som de som vil fram i rushtida.

Nå er det viktig å få en bred offentlig debatt og flest mulig innspill fra våre innbyggere.

Publisert i Tønsberg | Leave a Comment »

Aktivhus – boliger for framtiden!

november 8, 2013 av larsegeland

Aktivhus i Stokke, tegnet av Gaia arkitekter, 2010

Passivhus som ble vedtatt som standard i Klimameldingen, er utviklet for lavt energiforbruk. Det er ikke nok for Rolf Jacobsen fra Gaia Arkitekter. Han vil ha Aktivhus som både har lavt energibruken, laget av sunne og fornybare materialer med naturlig ventilasjon. Onsdag 6. november fortalte han om dette på det første møtet i serien Naturlig onsdag som Naturvernforbundet arrangerer den første onsdagen i hver måned, på det nye Litteraturhusbiblioteket i Tønsberg.

Rolf Jakobsen er arkitekt i Gaia arkitekter på Tjøme. De har kontor i et hus laget av halm og leire. Men de fleste økohusene han har tegnet er bygd i tre, ofte av firmaet Timber i Tønsberg som kan det å bygge tre-konstruksjoner. De forsøkte for noen år siden å vinne anbudet om å bygge Tønsberg brygge i naturlig trevirke i stedet for trykkimpregnert. Det var SV som hadde fått bystyret med på at brygga skulle lages av miljøvennlige materialer. Dessverre var det likevel bare pris som talte.

Jakobsen har tegnet noen økohus som typehus som er satt over hele landet. De siste åra har han vært spesielt opptatt av prosjektet Økolandsby Hurdal. Her skal det bli over 150 husstander som bor i eneboliger eller to og fire-mannsboliger. Noe av poenget med økohus er at de skal være arealøkonomiske, det er ikke noe mening i å bygge hus med lavt energiforbruk om man bygger de desto større. I Hurdal skal det også være økologisk landbruk og mye fellesskap. Arbeidsplasser er det lite av. Grenda ligger heller ikke akkurat i nærheten av en kollektivtrafikk-trase. Jeg spurte Jakobsen om det blir slik at beboerne kommer til å pendle til Oslo? Da vil vel kanskje noe av vinninga gå opp i spinninga? Jakobsen medga at mange nok ville pendle i bebgynnelsen, men at erfaringene fra økolandsbyer i andre land tydet på at de som slår seg til der samtidig er ressurssterke folk som skaper sine egne arbeidsplasser. Slikt sett kan Økolandsby Hurdal bli en viktig vekstfaktor i kommunen.

Tønsberg er en kommune som venter kraftig befolkningsvekst de neste åra. Det er viktig at veksten skjer på allerede «brukt» jord i bysentrum, både for å hindre at vi beslaglegger Norges beste landsbruksjord som utgjør 70 % av kommunen. Men også for å skape kort avstand til kollektivknutepunkter og annen service for å redusere transportbehovet. Her bør vi kunne lage en Øko-grend! Når vi har ekspertise som gaia Arkitekter i vårt område bør vi benytte oss av det!

Her finner du mer informasjon om Gaia Arkitekter:

http://www.gaiaarkitekter.no/

Her finner du mer informasjon om økolandsbyen i Hurdal:

http://hurdalecovillage.no

Her har jeg skrevet om Norges første pluss-hus:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/11/rekkehus-fra-1964-rehabilitert-til-energi-plusshus/

Riksantikvaren har hatt en konferanse om rehabilitering av gamle hus. Der ble det hevdet at gamle hus er like «grønne» som nye, og at det mest miljøvennlige ofte er å bevare det gamle:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/05/det-gronneste-huset-er-gammelt-like-gront-som-nytt/

Publisert i Miljø | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »