Feeds:
Innlegg
Kommentarer

IMAG0198Arbeidsmåter i endring: Fra et ecampus-seminar på HIOA: Foreleseren sitter i England og er synlig øverst til høyre på skjermbildet. Han viser en presentasjon der han påpeker hvordan studenter tar notater gjennom å fotografere presentasjonen. Jeg fotograferer skjermen som viser studentene som fotograferer.

Linjært fjernsyn er på vei ut. Første episode av  Karsten og Petra var  et historisk vendepunkt med mer enn tre ganger så mange seere på nett som da den ble sendt direkte på TV (441 000 mot 135 000), fortalte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen da han holdt foredrag på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse 30-31. oktober.

–          Kampen om fjernkontrollen er over, sa Eriksen, – alle kan ha sin skjerm og de vil i stadig større grad selv velge når og også hvor, de vil se programmer. Det er faktisk slik at folk vil ha to skjermer. De som fulgte NRKs sending på valgnatta, var samtidig de som brukte nett-tjenestene mest. De over 60 år er mest trofaste mot linjært fjernsyn. Norge er sammen med Sør-Korea verdens mest innovative mediemarked fordi vi har kjøpekraft som gjør at folk har råd til å kjøpe digitale dippedutter, sa Eriksen

–          Da barneTV ble flytta fra NRK1 er tilbudet til barn blitt tidobla i sendetid. Vi er større enn Disney Channel i sendetid. 88% oppgir at de hver dag bruker et NRK-tilbud daglig. Hvis vi skulle tape markedsandel, så vil det ikke være til andre norske kanaler, men til utenlandske. NRK er lisensfinansiert. Men hele 69% oppgir at de synes at de får valuta for lisenspengene. Det er gode tall, mente Eriksen, som ikke trodde at like mange ville mene at de får full valuta for veiavgiften.

Endringene på mediemarkedet skjer fort. I dag er 16% av husstandene i Norge abonnenter på Netflix, mens for 1 år siden hadde nesten ingen hørt om det.  En av endringene vil være at NRK ikke lenger vil være distributør at utenlandske programmer på samme måte som i dag. Produsenter av utenlandske serier vil velge å tilby seriene – som Games of Thrones fra HBO – direkte til husstandene. Det betyr at NRK i større grad må produsere selv. Vi må frigjøre mer penger til innhold, mente Eriksen.

Eriksens innlegg var et av de mest interessante og  matnyttige på Biblioteklederkonferansen. Utviklinga i mediemarkedet er selvfølgelig viktig for bibliotekene.  Fjernsynet har jo i noen år vært et av de «dummeste» elektroniske verktøyene vi omgir oss med: At informasjonen sendes linjært slik at alle må benke seg foran fjernsynet akkurat når noe foregår der. For å kompensere på dette har det vært utvikla måter som vi har kunnet «ta opp» fjernsynsprogrammer hjemme. Det te blir nå annerledes: Gjennom nett-Tv kan vi sjøl bestemme når vi vil se fjernsynsprogrammet, og for så vidt på hvilken plattform: Fjernsyn, nettbrett, mobil. At vi sjøl kan bestemme betyr at vi får tilgang til et arkiv  eller et bibliotek av TV-programmer.

Når NRK vil gå fra å være en leverandør av linjært fjernsyn til en leverandør av egenprodusert materiale gjennom et bibliotek, vil vi som undervisningsbibliotek ha en oppgave i å være leverandør av multimedialt innhold produsert i våre institusjoner, for eksempel forelesninger. Også her vil brukerne kreve at de i større grad skal kunne velge tidspunkt og sted for å se forelesningene sjøl. Det gjør ikke bibliotekrommet mindre viktig som et sted for de menneskelige møtene for å diskutere og videreutvikle det man har opplevd på skjermen.

Eriksens påpeking av bruken av second screen – to skjermer, er også viktig. Jeg tar meg i det sjøl hjemme, at jeg ser på TV og griper ipaden som ligger på bordet for å sjekke nærmere et eller annet som blir sagt på TV. Bruken av PCer i undervisning er også under debatt. Før gjømte studentene seg bak store PC-skjermer. Nå sitter de med laptop eller nettbrett. Selvfølgelig er det mange som sjekker facebook og ikke følger forelesningen, men bare om forelesningen framstår som ikke viktig! Jeg supplerer ofte møter opg forelesninger med å sjekke nærmere via ipaden. Eirik Newth har spådd at nettbrettet forsvinner om et par år. Framtida ligger i mobilen, sa Eriksen. Det er vanskelig å samle inn studenters mobiler før forelesninga. Hva når armbåndsuret får funksjoner som ligger på dagens nettbrett? Skal vi forby armbåndsur? Nei, løsninga ligger nok i å endre den tradisjonelle forelesninga, nettopp ved å benytte seg av de mulighetene som ligger i at studentene er on-line.

Som NRK står bibliotekene overfor store endringer. Jeg er enig med Thor Gjermund Eriksen: Alle medarbeidere er viktig, men ikke alle oppgaver er like viktige.

noegencruise_2_web_538782a

Campingturister er ikke som de var. Heller ikke naturistcampere. Hvorfor velger de naturistcamping? Hva skal til for at enda flere velger naturistcamping?  Dette drøftes i en artikkel  skrevet av noen forskere ved Universitetet i Rijeka i Kroatia. (Jurdana 1999) . Rapporten ser på situasjonen for naturist-camping-markedet i Europa og hva som kan gjøres for å utvikle markedet videre. Utfordringen er å fornye hva som ligger i begrepet naturisme hos det store publikummet.

I perioden 1998-2007 var det et fall i medlemskap i europeiske naturistforeninger på hele 22 %, hovedsakelig på grunn av et fall i medlemskap i Frankrike. Men markedet for naturistcamping har vært rimelig stabilt. Noen campingplasser har blitt tekstil-plasser, men andre nye har blitt etablert. I et land som Kroatia utgjør naturistcampingen cirka 15 % av campingmarkedet, men det er en nedgang fra hele 22 % i år 2000. Nedgangen i Kroatia skyldes at flere campingplasser som tidligere hadde tilbud til både naturister og tekstilcampere, er blitt rene tekstilcamper.

I løpet av 1980-åra foregikk det en stor utbygging av campingplasser som følge av økt reiselyst og et økt behov for et bredt utvalg av campingplasser med et økende krav om infrastruktur og kvalitet. I de seinere åra har markedet blitt ytterligere spesialisert. Hovedmotivet for camping er nærhet til natur, opplevelse og følelse av frihet.

I følge Birin ( referert i Jurdana mfl 2009)  har moderne campingturister følgende motiver:

–          Friheten til å velge. Mange campingturister flytter seg mellom vintercamping og sommercamping, men svært mange har skaffet seg bobil og er blitt svært mobile. Disse vil kompåonere sin egen ferie, bestemme når og hvor de vil reise og stoppe, og hvor lenge de vil reise.

–          Opplevelse. Hver reise i det ukjente er et eventyr og en ny erfaring. Å være sammen med andre campingturister med ligende erfaringer betyr sosialt og åndelig påfyll.

–          Endring. En livstil helt annerledes en de daglige rutinene. Det gir avslapping, fornøyelser og frihet fra tidsskjemaer.

–          Natur- Å leve nært med naturen, høre lyder og se stjernehimmelen, å kjenne dugg i gresset om morgenen.

–          Enkelthet.

–          Vektlegging av det sosiale. Camping gjør det enkelt å bli kjent med folk.

Motivasjonen for å velge naturistcamping er i følge en rapport fra 2005 at naturister mener at sosial nakenhet har mange fordeler:

–          Å la huden nyte godt av sol, luft og vann.

–          Å møte mennesker likeverdig uavhengig av kjønn, alder, rase eller klasse.

–          Å lære selv-respekt basert på å ikke skjule seg naken foran andre mennesker.

(MINTel 2005)

De kroatiske forskerne har gjennomført telefonintervjuer med ulike europeiske naturistorganisasjoner. Tillitsvalgte i foreningene ble spurt om hva de anser som suksess-faktorer for naturisme og hva som er truslene. De fleste oppgir at sommerlig og varmt klima og gode strender er suksessfaktor nummer en. Både den nederlandske , den svenske og den slovenske foreninga  legger i tillegg vekt på god service, ulike aktivitetstilbud og høy kvalitet på innkvartering/camping-tilbudet.  Den franske britiske foreninga mener at redselen for seksuelle overgrep mot barn er den største trusselen. Det peker også den svenske foreninga på, sammen med kjønns- og rasediskriminering mens den nederlandske foreninga peker på sexifisering som en trussel.

Jurdana mfl drøfter i sin artikkel utviklinga i naturistcamping kontra tekstilcamping i Kroaia. De baserer seg på to undersøkelser fra 2007 og 2008. (Tomas, 2008; Hendel 2008).  I Tomas sin undersøkelse blant 1298 familier langs hele kystregionen av Kroatia. Hendel har intervjuet 421 gjester på en naturistcamping på Istria. Undersøkelsen viser at naturist-camperne er eldre og har høyere utdanning enn andre campingturister. Det er kanskje heller ikke overraskende at mens alle campingturister bruker ulike media og internett for å orientere seg om ulike campingtilbud, så stoler naturistene i større grad enn andre på råd og anbefalinger fra venner. Naturistene har gjennomsnittlig lenger opphold enn andre. Mens tekstilcamperne legger vekt på passiv ferie – å kunne slappe av – legger naturistene større vekt på helse, frihet og kjærlighet for naturen.

Forskerne har gjennomført en såkalt CARE-analyse: C-Create dvs skape. A-Amplify dvs forsterke, R-Reduce dvs mindre av, E Eliminere, dvs fjerne

C-Create A-Amplify R-Reduce E-Eliminere
Opplevelse Kvalitet   på tjenester Hippy-image Naturisme=sex
Åndelig   side av naturisme; joga, pilates Familie-image Inntrykket   av naturisme som et umoderne tilbud til eldre folk Regelstyring   og hierarki
Sikre   omgivelser, privatliv Appell   til unge mennesker og familier Alt   for tradisjonelle aktiviteter Diskriminering   basert på kjønn, rase eller seksuell orientering
Ny   sports-aktiviteter Aktiviteter   for barn
Et   tolerant miljø Helse-   og økologi-orientering
Kroppspleie   – spatilbud, massasje, gymnastikk

(Jurdana m.fl. 2009, min oversettelse)

Det er et stort nettverk av naturistforeninger og egne reiseoperatører slik som norske VIDY-reiser som promoterer og legger til rette for naturistferier. Men mange reiser på egenhånd, og svært mange som velger naturistcamping i utlandet er ikke med i organisert naturistbevegelse i hjemme. De definerer seg ikke som naturister, men velger likevel gjerne en campingplass eller strand der de kan være nakne.. Det skyldes ofte at de knytter negative verdier til begrepet naturisme. En hovedoppgave for oss naturister  er derfor å fornye oppfatningene knyttet til naturisme. Det kan dreie seg på om en oppfatning av naturisme som noe strengt og asketisk og veldig organisert – eller det nærmest motsatte: oppfatningen av naturisme som frikete og hippy-aktig.  Det gjelder å knytte naturisme-begrepet til mer positive verdier som en moderne og sunn livsstil i trygge omgivelser, med velvære, natur og sunnhet.

Referanser:

Jurdana, D. Smolcic, I. Milohnic, J. Cvelic-Bonifacic: The features of the naturist camping market I: Tourism and Hospitality Management, vol. 15, no 2, 2009, side 177-192

MINtel International Group: Naturism in Europe, Travel & Tourism Analyst, n0 9. London: MINtel, 2005.

naturism

Bredbånd til besvær

trådløstI et år har jeg betalt for en internett-tilkopling som ikke har virka. Det beklager Canal Digital, men siden jeg har betalt og ikke mast mer enn jeg har gjort, vil de ikke refundere kostnadene mine.

Jeg har kabelTV fra Canal Digital, mens bredbånd har jeg fra en annen leverandør via en tynn telefonlinje som jeg har lagt til arbeidsrommet mitt der det står en trådløs ruter.  Canal digital fristet stadig med at jeg kunne få et raskt bredbånd via dem. I oktober i fjor slo jeg til. Modem som jeg kopla til antenneledningen fikk jeg fra Canal Digital, men trådløs ruter kjøpte jeg sjøl. Utstyret ble installert og virka! Jeg fikk til og med kopla til IP-telefonen min!

Dessverre varte lykken bare i få minutter før nettverket stoppet. Utstyret ble resatt og prøvd på nytt: Virka! Men bare i noen minnutter! Heldigvis hadde jeg ikke sagt opp den gamle bred båndtilkoplinga mi fra Nextgentel. Jeg fortsatte å bruke det, mens jeg innimellom prøvde å få den nye internett-tilkoplinga til å virke lenger enn noen minutter av ganga. I februar ble jeg ringt opp av Canal Digital til en velkomstprat. Om jeg var fornøyd med utstyret mitt? Erru gæren, sa jeg, det virker jo ikke? Virker det ikke, nei da skal vi sende en installatør som ser på hva som er feil.  Det som var dumt var at Canal Digital loggførte at jeg var svært fornøyd med tjenesten,  selv om den altså var ikke-eksisterende men kostet 399 kr i måneden.

Så gikk nå dagan. Installatøren kom ikke. Regningene ble betalt via autogiro.  Jeg var travelt opptatt på Stortinget, og når jeg kom hjem hadde jeg jo det gamle bredbåndet fra Nextgentel. Med jevne mellomrom tenkte jeg at nå er det på tide å purre på installatøren fra Canal Digital, men jeg gjorde ikke noe.

Ikke før dagen etter valget. Da ringte jeg og klaget.  Dagen deretter ble jeg oppringt av en installatør som i løpet av få minutter var hjemme hos meg. Han kunne konstatere at bredbåndet ikke var brukt. Han installerte på nytt, sjekket og mente at jeg nå hadde en ypperlig forbindelse.  Jeg satte meg til med PCen straks han var gått: Ingen forbindelse.  Siden installatøren hadde ringt meg, hadde jeg nummeret hans. Jeg ringte han og han kunne konstatere at det ikke var nett-tilgang. – Det er noe galt med modemet ditt, sa han, vi sender et nytt. Dagene gikk. I forgårs hadde det gått en måned og jeg tok kontakt med Canal Digital igjen. De hadde tidligere lovet at jeg skulle vurdere refusjon av det jeg hadde betalt.

Nå var jeg blitt litt grinete. Da Canal Digital tilbød tre måneders refusjon av nettleie, syntes jeg ikke det var nok. Jeg fikk det opp i fire måneder, men jeg mente at jeg i allefall burde få refundert kostnadene fra mars av, siden jeg i februar ble lovet at en installatør skulle komme innom. – Det har vi ikke lovet, etter våre notater, sa Canal Digital. Men jeg vet jo ikke hva dere noterer etter samtaler med meg, sa jeg, sjøl har jeg i hvertfall gått og venta på installatøren.

Canal Digital beklaget at de ikke hadde sendt modemet. Nå gikk det fort. To dager etter hadde jeg nytt modem, som ble installert samme kveld. Alt virka! Ganske lenge! Men også dette nettet falt etter hvert ned. Jeg hadde tre samtaler med teknisk hjelp fra Canal Digital samme kveld. Den siste karen jeg snakka med spurte om modemet og ruteren so langt fra fjernsynet? Cirka 5 cm sa jeg. – Det må du endre, det må stå minst en meter unna. Det ordna jeg, riktignok ikke med kabelen fra Canal Digital for den var ikke lang nok. Likevel fikk jeg ikke nettet til å holde mange minuttene. Klokka ett om natta ga jeg opp. Neste morgen ringte jeg Canal Digital og ba om at en installatør skulle komme. – OK, han kommer om en måned, ble det svart. Da kasta jeg inn håndkleet, sa opp abonnementet på Canal Digital, ringte Nextgentel og tegnet nytt abonnement som jeg fikk med økt kapasitet og redusert pris. Da monterte jeg også opp IP-telefonen som jeg også hadde betalt for et år – riktignok til Telio, som jo ikke var skyld i at jeg ikke hadde et fungerende nett. Så nå er jeg igjen tilgjengelig på fasttelefon!

Så nå får jeg refundert 4 måneder fra Canal Digital. Dvs to måneder tilbake og 2 måneder framover!

 

IMG_2768På bobil-oasen på Rügen

 

Etter å ha gjort klar bobilen starta vi fra Tønsberg søndag 22. september. Det fine ved å ikke ha noen fergeavtaler er at man kan bruke den tida man trenger til å gjøre klar bilen, pakke den, tømme kjøleskapet hjemme og sørge for at det er mat til katta osv. Og når alt er klart, er det bare å kjøre. Søndag gikk turen via Bastøferga til Østfold, kort handlestopp på svensk side av Svinesund og overnatting på stranda ved Frillesås sør for Gøteborg. Målet for hele turen var Wroclav i Polen der nevø Matias skulle gifte seg med sin Jagoda. Vi hadde en snau uke til reisa nedover og en drøy uke hjemover.

Wanås skulpturpark

wanås2

Fra Wanås skulpturpark

wanås5

Mandag var det nydelig vær. Første mål var Warnås skulpturpark i Skåne. For noen år siden hadde den svenske klesdesigneren og klesbutikkeiereren Gudrun Sjøden tatt bilder til sin katalog der, det så ut til å være verdt et besøk! Det var det: I hagen rundt den gamle herregården var det satt ut over 50 ulike installasjoner og skulpturer. Et av dem var et ønsketre i regi av Yoko Onos stiftelse. På to trær kunne man henge opp lapper om hva man ønsket seg. Med jevne mellomrom ble lappene plukket ned, men ønskene blir tatt vare på for evigheten! Ønskene varierte fra et barn som ønsket å se pappa sin i himmelen til en som ønsket seg oralsex!

oralsex– jeg ønsker meg oralsex i framtiden – et av mange ønsker på Ønsketreet

Etter lunsj i bilen kjørte vi til Trelleborg for å kjøpe billett med ferga til Sassnitz på Rügen. Vi hadde egentlig bomma litt og ikke fått med oss at det ikke var noen ettermiddagsseiling, det var bare om sommeren. Så vi fikk en kveldsseiling som først var framme på Rügen halv to, men som på den annen side bare kosta 400 kr. I mellomtida tok vi oss en pause og en rusletur på Smygehuk, Sveriges sydligste punkt.

Tidligere har vi overnattet på bobilplass i Binz på Rügen, den eksisterte ikke lenger, så vi dro til den såkalte bobiloasen som lå ved Prora, mellom Sassnitz og Binz og Prora. Prora er et enormt ferieboliganlegg – blant verdens største boligblokkanlegg laget i strandkanten mellom 1936 og 1939 i regi av det nazistiske Kraft durch Freude. Bygningen ble aldri tatt i bruk som ferieanlegg på grunn av krigen, men ble brukt bl.a. til flyktninger fra bombinga av Hamburg. Etter krigen ble det brukt av DDRs arme og var et «hemmelig» område. Etter Murens fall har det vært uklart hva Prora skulle brukes til. Nå blir det bygd noen ekslkusive ferieleiligheter i deler av anlegget, mens mye blir brukt til all slags museer og utstillinger, men fortsatt er det enorme ubrukte lokaler.

binz

Vi sykla til Binz og hadde en deilig rusletur i byen som er prega av opprustede gamle strandhoteller og ferieleiligheter. Vi valgte en lunsj med røykt fisk på stranda.  Det hele tar alltid litt lenger tid enn man tenker, så når vi hadde sykla hjem til bobilen, orka vi ingen ny tur til Prora eller Binz, sjøl om Prora bare ligger en halvannen kilometer fra bobilplassen og Binz ca 5 km. Men på bobilplassen var det en liten restaurant – Omas strandoase – som var hyggelig nok.

  1. IMG_2790I Binz kan man gifte seg i denne «UFO’en» fra DDR-tida, som nå drives som «Aussenstelle»for Standesamt»

Jeg tar gjerne en joggetur med hunden Balder om morgenen mens Maren kler seg og ordner bobilen etter natta. Tirsdag jogga jeg på skogsveier inn mot Jasmunder bodden – innlandshav på Rügen. Dette er grunnen til at den berømte sjørøveren Størtebeker ikke ble funnet, på Rügen var det plenty av steder der han kunne gjemme seg med skipet sitt. Før vi forlot bobilpassen fikk vi en nydelig sykkeltur gjennom den mektige skogen med bøketrær, eiketrær og noe bjørk og furu.

IMG_2809Seebrycke i Usedom

Vi satte kursen mot Ahlbeck på Usedom som er ei øy som ligger mellom Stettin og Swinemünde, nord for Stettiner haff som også er et innlandshav , som er utløp for Oder. Vi var på Usedom tidlig på 1990-tallet, da var det slitne bygninger som ble solgt av tyske Treuhand for et par D-mark for de som ville overta dem. Nå er det også her eksklusive strandhoteller og ferieleiligheter. Vi fant en fin bobilpass hos en eldre kar som hadde åpna hagen sin. Om kvelden sykla vi til Usedom-therme som var liten, men hyggelig 3 badstuer og et fint lite utebasseng tilknytta sauna-landskapet.  Der traff vi blant annet en dame som fortalte at hun hadde norsk mor, som hadde giftet seg med en tysk soldat under krigen og var blitt i DDR etterpå. Maren fortalte at hun også var tysk, men hadde flytta til Norge på 60-tallet. Vår nye venninne grunna litt npå det. Så sa hun: Men hvordan kom du deg ut? Vi som ikke har vokst opp i DDR har lett for å glemme at det å være innesperret har vært en del av virkeligheten for dem fram til 1990.

Torsdag ble en transportetappe til Wroclau via Swinemünde. Bryllupet vi var invitert til var på Art Hotell mitt i sentrum, rett ved det store torget. Ingen etablerte bobilplasser i Wroclav, men vi fant et fint sted å parkere rett ved hotellet, rett over Oder, nærmest i vannkanten. Etter et nydelig måltid på en restaurant ved torget, hadde vi en rolig natt i bobilen.  Om kvelden satt det noen slitne karer å delte noen øl, om morgenen sto det folk og fiska i Oder.

Wroclav med bryllup

IMG_2841

Fra markedsplassen i Wroclav

Fredag møtte vi resten av familien som hadde kommet med fly til Poznan kvelden før. Så det ble det sight seeing i Wroclav. Vi var spente på hvordan byens historie ville bli framstilt. Folkeforflyttingene som følge av nazismen og annen verdenskrig gjorde at folk fra Lvov (Lemberg) og Vilnius ble flyttet til Breslau som ble Polsk mens Polen mista områder i øst til Litauen, Ukraina og Hviterussland. Marens mor er fra Kolberg som i dag er polsk. Der var de tidligere veldig opptatt av å framstille områdets polske historiske røtter, som de trakk langt. Guiden i Breslau var stolt av byens  tyske røtter, og understreket viktigheten av samarbeide med Tyskland. Breslau ble mye ødelagt de siste månedene av krigen, på grunn av bombardement fra sovjetrusserne, sa guiden vår.  Jeg ville legge mer av skylda på nazistene som erklærte byen som «Festung Breslau», der lokalbefolkningen og byen ble ofret i en siste kamp mot russerne. Breslau ble først overgitt 4. mai 1945.

Nå er byen blitt stylet og pusset opp, i hvert fall bysentrum, sjøl om det også er noen bygninger igjen fra kommunist-perioden. Absolutt vært et besøk, med et vakkert og hyggelig bysentrum!

 

Om kvelden var det polsk alkohol som sto på programmet. Lørdag var dagen for bryllupet som var borgerlig. Det finnes ingen seremoni for borgerlig ekteskapsinngåelse i Polen, du er giftnår du har fått brevet som bekrefter at du er gift. Men Matias og Jagoda hadde lagt opp til en nydelig seremoni ved en bro der elskende fester låste hengelåser og kaster nøklene i vannet. Der holdt en tidligere rektor ved London School of Economics en ekteskapsseremoni hvor de sa ja til hverandre, ga hverandre ringer og beseglet det med et kyss før de låste fast en hengelås og hev nøklene. Matias og Jagoda traff hverandre mens de var studenter ved LSE.

 

Etter seremonien dro vi til hotellet der vi ventet på at ekteparet skulle ankomme. Da de kom fikk de brød og salt og vodka som de drakk på styrten og hev glasset over skulderen og i gata. Så bar det inn til flere retters middag, taler, deretter en stor buffet med sild og fisk og alle mulige godsaker.

Søndag morgen dro vi til hotellet der vi hentet gavene som Matias og Jagoda hadde fått, for å ta dem med i bobilen til Norge. Ikke lett å ta med seg jerngryter og andre agaver i kofferten på Wizz Air.

Spreewald

IMG_3057På Kahnfart i Spreewald

Vi satte kursen mot Spreewald som er et særegent og romantisk elve- og kanalområde i den sydlige delen av delstaten Brandenburg,  sør for Berlin. Her bor sorberne og wenderne som er egne folkegrupper med egne språk som ble beskyttet som minoritetsspråk i DDR-tida. I Obersoreewald i sør bor wenderne mens sorberne bor i det nordlige Unterspreewald. Vi har tidligere vært i Lübben i Nord, nå dro vi til Burg i sør, der vi fant en campingplass/bobilplass med egen Kneipp-kur-anlegg. Kneipp-kur betyr at man går i kaldt vann som skal være svært sunt! Det var strålende vær og lunt da vi var der, så det frista til å ta av seg skjorta, men litt for kaldt for kneipp-kur.

IMG_3046

Vi ble i Spreewald i to dager. Første kvelden tilbrakte vi på den hyggelige kneipa på campingplassen, neste kveld gikk vi i Spreewald-thermen og hadde deilig badstu og bad. På dagen var vi på sykkeltur og kahnfart  – dvs på tur med lange og smale båter som blir drevet fram av en kar som staker dem fram. En flott og helt nødvendig måte å oppleve Spreewald på!

Berlin

brechtBobilplassen i Chauseestrasse er ikke langt fra Dorothea-kirkegården der Brecht og kona Helene Weigel ligger gravlagt.

Tirsdag dro vi til Ludwigsfelde som også ligger sør for Berlin, men nærmere byen. Der er det et stort thermeanlegg som i sin helhet er FKK, dvs der vi kan gå nakne. Vi hadde vært der på dagsbesøk en gang tidligere da vi var i Berlin. Da likte vi oss ikke fordi det var en blanding av folk med badetøy og folk uten. Men det er bare på søndag og onsdag at det er adgang også for folk med badetøy, sjølsagt med unntak av badstuene. Kristalltherme i Ludwigsfelde er et stort anlegg med solebad, dvs bad med hølyt saltinnhold, natronbad mm som man kan svømme i både ute og inne. I tillegg en rekke ulike badstuer, dampbad, hammam osv. Det sto i Stellplatz-boka vår at det skulle være en bobilplass der, men den fant vi ikke fordi det var stor byggevirksomhet med utvidelser av anlegget.  Vi spurte i resepsjonen og de bekrefta at det ikke var noen ordentlig bobilplass, men vi var hjertelig velkommen til å stå der over natta hvis vi klarte oss uten vann og strøm. Det gjorde vi!

berlinNasjonaldagsfeiring på Strasse der 17. juni i Berlin

Onsdag dro vi inn til Berlin, til en stellplatz i Chaussestrasse i sentrum av byen. Utrolig å finne en bobilplass kun tre kilometer fra Brandenburder Tor! Det var et par hyggelige damer som dreiv plassen som hadde service med vann, avløp og do-tømming, dusj osv. Torsdag var det Tag der Deutschen Einheit – den nye nasjonaldagen for Tyskland. Det var folkefest på 17.juni-gata fra Brandenburger Tor og til seieresmonumentet med Gull-Else. Mye pølser, øl, men også hornmusikk!

berlin2Her får man svin stekt på spidd. I bagrunnen skuer sovjetsoldaten ned – fra minnesmerket som hele tida lå inne i vest-sektoren, men som likevel var under sovjet-herredømme.

Mecklenburgiske Seeplatte

mekpom

 På sykkeltur i Müritz Nasjonalpark

Lørdag dro vi til Mecklenburger See-platte som er et område med en masse innsjøer nordøst i Tyskland.  Sammen med  Masuren og Pommern i Polen er dette de tre største sjøområdene syd for Østersjøen. Det er ypperlige områder for sykling, padling, bading og sjøturer både om sommeren og om høsten slik vi opplevde. Vi fant en helt ypperlig bobilplass på havna i Waren/Müritz, rett ved den historiske bykjernen. I Waren var det fiske-festival med ulike arrangementer og stort party-telt der kokker fra regionen serverte sine retter – billig og godt – mens byens blåseorkester spilte. Søndag dro vi på en flott sykkeltur i Müritz nasjonalpark, en av Tysklands ganske få nasjonalparker. Den ble oppretta gjennom det siste vedtaket som DDRs folkeforsamling gjorde i 1990 før de oppløste seg sjøl. I nasjonalparken og i tilgrensa verneområder er det et yrende fugleliv, blant annet med havørn som ellers er meget sjeldent i Tyskland. I tillegg lander tranene her på vei nord og sørover. Det kan være opp til 8000 traner som hviler sammen her!

Mandag kjørte vi til Rostock for å ta ferga over til Gedser. Bobilen vår er 5,99 lang, men med sykler på stativet bak er vi langt over 6 meter. Vi kjøpte felles billett Rostock-Gedser og Øresund. Prisforskjellen med og uten sykler var på 70 Euro. For den prisen var det verdt å ta syklene av stativet og ha dem inne i bilen. Det gikk ganske greit, men det hadde sikkert ikke vært nødvendig fordi det var god plass på ferga og ingen som sjekka.  Vi var litt usikker på hvor vi skulle stille opp på fergeanlegget, jeg mente vi hadde tatt lastebil-avkjøringen fra hovedvegen og at vi måtte ut på hovedvegen for å ta en annen avkjøring. I forsøket på å finne den avkjøringen var vi plutselig på vei under elva Warna der det var bompenger. Jeg spurte pent om vi kunne snu siden vi hadde kjørt feil, men dama i pengebua gjorde klart at det vi kunne var å betale 9 Euro, kjøre fram, snu og betale 9 Euro til.  Jeg blei litt sur og hadde lite lyst til å betale to ganger. Alternativet var å finne en annen vei, det tok oss litt over en time, så det var kanskje ikke så god økonomi like vel. Men vi nådde ferga og kom oss til Danmark og til den fine danske bobilplassen på Falsterbo.

Dagen etter strålte sola. Nå var det transport-etappen hjem som sto igjen via København, Øresund, opp gjennom Sverige, Svinesund, østfold, Bastøferga og hjen der vi var ved åtte-tida.

sundsbøOla Borten Moes personlige rådgiver, Svein Sundsbø innleder på NITOs klima- og oljemøte. Han mener at at norsk olje og gass er svaret nå og i framtida.

Der Horten Verft tidligere lå, arbeider nå 260 mennesker i en avdeling av Aker Solution der de har spesiell kompetanse på hydraulikk. Ulikt utstyr blir laget til boreplattformer, ikke minst kraner. I tillegg arbeider de med å bruke kunnskapen om hydraulikk til å konstruere et jekkesystem for utplassering av havvindmøller. Her brukes kompetansen fra olje og gass-industrien til det som kan bli et nytt norsk industri-eventyr, nemlig produksjon av store mengder fornybar kraft fra vindmøller til sjøs. Foreløpig er møllene for dyre, derfor leites det etter enklere og billigere måter å produsere dem og sette dem i arbeid. Sammen med finske Wärtsilä har Aker laget planer om et jekkeskip som i nærmest all slags vær kan sette ut vindmøller forankranka i havbunnen.

Prosjektet ble presentert da NITO inviterte til møte om energipolitikk og klimaendringer på Bakkenteigen 19. september. Møtet ble arrangert i forbindelse med Forskningsdagene som har hav og vann som tema.

Salen var stort sett full av ingeniører, men sjøl om de har stor tro på teknologiforbedringer, var de også opptatt av olje og gasspolitikken. Svein Sundsbø – Ola Borten Moes politiske rådgiver – innledet om norsk olje og gasspolitikk nå og i fremtiden. Han la vekt på at Norge er en stor energinasjon som årlig produserer rundt 2300 Twh energi – olje, gass og elektrisistet, mens vi bare forbruker ca 400 twh. Hans tese er at norsk energi er nødvendig for å løse verdens fattigdomsproblemer og u-landas behov for energi, samtidig som norsk gass kan bidra til å fase ut kull og dermed få ned klimagassutslippene.  Sundsbø mente at løsninga på klimaproblemene er å få til en riktig prising av karbonutslipp, det vil først og fremst ramme kull, men også olje, men bety at Norge har store muligheter med sin fornybare energi og gassen vår.

Asbjørn Torvanger fra CICERO var mer bekymret for den finansielle risikoen i både olje- og gassinvesteringer om man får til en prising av karbonutslipp som er tilstrekkelig for å begrense klimaendringene. Torvanger brukte ikke målet om 2 grader, fordi han trodde at det ville være svært vanskelig å begrense temeperaturøkingene så mye.  Ved siden av de klimapolitiske grunnene til å redusere olje- og gassproduksjonen, viste Torvanger bl.a. til IMF som advarer og sier at Norge er farlig avhengig av olje. Han var derfor opptatt av å få til en myk landing for oljeindustrien, en overgang og ikke en kræsjlanding.

De politiske partiene var invitert til møtet, men bare SV møtte opp. Vi hadde endog flytta på representantskapsmøtet vårt for at jeg skulle ha anledning til å stille på møtet. Jeg pekte på SVs klimahandlingsregel, dvs at vi ikke skal foreta noen disposisjoner som gjør at vi iversetter politikk som gjør det vanskelig fra norsk side å nå 2-graders målet. Analysefirmaet Rystad Energi har levert en rapport til Miljøverndepartementet der de mener at en slik klimahandlingsregel vil kreve at Norge ikke åpner nye oljefelt eller setter nye oljefelt i produksjon

lars med inga martePå vei til Tønsbergs Blads valgvake med Inga Marte under armen.

 

SV unngikk såvidt å havne under sperregrensa. Nettstedet Poll of Polls gir Hordaland SV og Audun Lysbakken æren for de to tusen stemmene som brakte oss over 4%, hadde Hordaland SV fått samme tilbakegang som SV ellers i landet ville hele partiet ha havna under sperregrensa. I Vestfold har vi de siste valgene vært vant med et resultat over landsgjennomsnittet. Men denne gangen havna vi på 3,8%. Det var uventet både i forhold til lokale målinger og alt fokuset som var på Inga Marte og hennes kandidatur i Vestfold.

 

Resultatet ved stortingsvalget blir sammenligna med forrige stortingsvalg. Hvis vi derimot sammenligner med sist kommunevalg ser vi at det er temmelig likt, med den eneste forskjellen at Høyre gjorde et litt dårligere valg og FrP litt bedre nå. Valgresultatet 2013 var også temmelig likt gallupene i juni i år, noe som er vært å legge merke til for de som mener at valgkampen endret mye.

 

Selv om SV fikk samme resultat som ved kommunevalget, kan alle være enig om at det var dårlig. Det har starta en diskusjon om regjeringsdeltakinga vår. En slik diskusjon kan lett bli destruktiv. Det rød-grønne regjeringsalternativet tvang seg fram i 2005 for å stanse en aggressiv høyrepolitikk fra Bondevik-regjeringa med Solberg i spissen for kommunaldepartementet. Vi blei svekka i 2009, men ville ha svikta vårt løfte til velgerne om vi hadde valgt å gå ut av regjeringa. Mange har pekt på saker der vi kunne ha satt hardt mot hardt og gått ut av regjeringa. Det måtte i så fall vært forberedt politisk ved at vi hadde opparbeida en opinion som ville forstå en slik handling. Det gjorde vi ikke.

 

For store deler av det sentrale partiapparatet som befant seg i eller tett på regjeringa, er det ikke rart at det var fascinerende å ha mulighet til å oppnå konkrete politiske mål. De fleste politiske analytikere vil være enige om at SV oppnådde mye i regjering i forhold til sin størrelse. Men velgerne har tydeligvis ment noe annet, og det er de som sitter med fasiten i saken.

 

Vi har oppnådd en rekke små og litt større resultater. Mens opposisjonen førte en valgkamp med hva de ville gjøre, første vi en valgkamp som var sterkt prega av å skryte av resultatene våre og av den påvirkninga vi hadde i regjeringa. AP hadde ingen ambisjoner for hva de ville gjøre i neste stortingsperiode, annet enn å styre trygt – å ta Norge videre.  Høyre lanserte ikke ideologisk ny politikk, men fridde til de som synes den rød-grønne regjeringa hadde bestemt alt i for lang tid. Mange ville ha nye friske krefter til, og tenkte kanskje ikke så mye på at de vil få høyrepolitikk på kjøpet.

 

Når det gjelder miljøpolitikk var det krevende for oss å formidle til velgerne at vi allierte oss med en av de tre værste miljøpartiene, AP som ble kåret til klimaværstinger sammen med H og FrP. Det ga lekkasje til Miljøpartiet de Grønne.

 

SVs størrelse har alltid hengt sammen med hvor radikalt AP framstår. I forhold til Stoltenberg 1-regjeringa framsto AP som radikalt, og vi hadde vanskelig for å avkle dem radikalismen siden vi var i regjering sammen. Vi gikk til valg på et program der alle konkrete løfter var blitt fjerna for at vi ikke skulle møte oss sjøl i døra med valgkampløfter vi ikke klarte å innfri. Så blei resultatet at vi framsto som for tannlause.

 

Vi må forstå bakgrunnen for hva som hendt, men snarere enn å grave oss ned i en diskusjon om historien, er det viktig å diskutere hva vi skal gjøre framover.

SV har hatt innflytelse i regjering, men har mista mye av innflytelsen på den offentlige debatten der vi har reist nye politiske krav og vært talerør for utenomparlamentariske bevegelser inn på Stortinget. Vi må gjenreise vår rolle i den offentlige debatten. Når det gjelder miljøpolitikk må vi framstå som tydelige økososialister. I økososialist-begrepet legger jeg kapitalismekritikk, politisk styring som alternativ til marked, det gode liv som alternativ til kapitalistiske vekst – og alt dette kombinert med økologisk politikk.   Vi har i stor grad demobilisert folk ved å framstille det slik at klimaproblemene først og fremst kan løses gjennom teknologi, og det er det staten som skal sørge for.

Det har vært mye krampaktig begeistring som kompensasjon for god kommuniserbar politikk, akkurat som historien om presten som skrev i margen til prekenen si: Her er logikken svak, snakk høyt!

Vi må lansere radikale grep for likere fordeling, krav som reduserer kapital- og markedsmakta. Velferdsstaten har ikke nådd sine grenser, vi kan lansere nye radikale reformer. Tannhelsereform kan være en slik. Å erstatte egenandelskortet med honnørkortet, kan være en annen – altså at det ikke skal være egenandeler i helsevesenet for trygdede og pensjonister.

 

Jeg forsvarer at vi har vært i regjering. Men med flere tiårs erfaring i opposisjon som kommunepolitiker, avviser jeg at ikke vi har stor innflytelse også i opposisjon ved å beherske det offentlige ordskiftet der politikk skapes. Den jobben gleder jeg meg til å ta fatt på sammen med andre sosialister. Jeg er enig med Stein Ørnhøi i at det ikke er aktuelt for SV å gå i regjering på nytt før vi er minst tre ganger så store som i dag, og vet konkret hvilke store saker som vi vil ha gjennomført og hvilke visjoner vi har for en ny regjering.

På onsdag skal Vestfold SVs representantskap ha sitt første møte med oppsummering av valget, før SVs landsstyre diskuterer det samme til helga.

kabotasje_5064905a

Omfanget av utenlandske selskaper som kjører gods og turbusser øker så mye at det utgjør en trussel mot den norske transportbransjen. Lørdag gikk arbeidstakere og arbeidsgivere sammen om en rullende demonstrasjon gjennom Vestfold. SV støtter kravene fra bransjen.

Det må bli enklere å få allmenngjort tariffavtaler. Det regulerer lønns- og arbeidsvilkår i Norge, sjøl om den enkelte ansatte ikke er fagorganisert eller ansatt i en bedrift med tariffavtale.

Et annet tiltak er strengere regler for såkalt kabotasje som er at utenlandske transportører tar oppdrag i Norge som i realiteten handler om intern transport, men uten at norske lønnsvilkår gjelder. Samferdselsdepartementet har lagt fram regler som skulle stoppe kabotasje, men de ble stoppet på grunn av at overvåkingsorganet ESA mente de kunne være i strid med EØS-avtalen. SV vil utfordre dette synspunktet, og mener at vi må ha rett til å fastsette norske regler. NHO må også bli enige om hva de mener: NHO Transport støtter tiltakene, mens NHO reiseliv går i mot. En av løsningene kan være å innføre regler som Finland har gjort, der utenlandske transportører kan losse og laste en gang i Finland pr tur.

Den sosiale dumpingen inne transportområdet har mange negative virkninger: Utenlandske arbeidere utnyttes, norsk transportnæring utkonkurreres, sikkerheten på veiene svekkes, og mer gods presses fra bane til vei.

 

Lars Egeland, stortingskandidat for SV

SV ved stupet?

Nei-til-olje!-Framtida-er-fornybar_billboard

Når AP står fritt stemmer de med Høyre i 7 av 10 saker. Når de har vært i regjering med SV er avstanden nesten doblet. Da har AP bare stemt med Høyre i 4 av 10 saker.

Det er tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste som viser dette. Tallene bekrefter at SV drar AP til venstre i regjering. På den måten har vi bl.a. oppnådd tidenes utbygging av barnehager med lovfesting av rett til plass, samtidig som prisen er blitt redusert med over en tredjedel. Vi har to ganger berget Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljeutbygging. Vi har tredoblet satsinga på jernbane og vi har åpnet 11 nye nasjonalparker og en rekke verneområder som til sammen utgjør et like stort areale som Buskerud fylke. Vi har satt i gang verdens største enkeltstående klimatiltak – regnskogsatsinga –  hvor tiltakene i Brasil aleine har redusert utslippene like mye som tysklands totale utslipp. SV fikk Norge ut av krigsdeltakinga i Irak, og deltakelse i Enduring Freedom-styrkene i Afghanistan. De økonomiske forskjellene i Norge har gått ned.

Nå slåss SV mot sperregrensa. Valget handler ikke lenger bare om hvilken regjering vi skal ha, men om Norge skal bli et land uten en slagkraftig venstreside. Om vi skal ha et storting uten en eneste sosialist, for første gang på mer enn 40 år.

Mange vil glede seg om SV faller under sperregrensa. Men det vil også ramme mange. Det vil bety en dramatisk høyredreiing både fordi det betyr at H/FrP vil vinne og fordi et AP uten et alternativ til venstre vil gli mot høyre.

Mange grupper i samfunnet vil bli stående uten en alliert på Stortinget: Kvinnebevegelsen, radikale tillitsvalgte fra fagbevegelsen, EØS-motstandere, miljøbevegelsen og fiskerne i Lofoten, freds- og solidaritetsbevegelsen og alle som er opptatt av at den utenrikspolitiske debatten ikke skal dø hen.

Mye står på spill: kampen mot privatisering av skolen, mot markedsstyring av helsevesenet, fedrekvote, barnehagepriser settes på spill. En rausere politikk overfor asylbarna eller Ernas strengere innvandringspolitikk. Et flertall som sier nei til Brüssel når det trengs – f eks når EU vil privatisere norsk jernbane eller andre direktiver som truer norsk arbeidsliv. Uten SV er disse kampene tapt. Derfor appeller vi til SVs venner om å slutte opp om partiet. I Vestfold står kampen også om å få inn en av landets dyktigste kvinnelige politikere, Inga Marte Thorkildsen.

fivh

Knut Einar Rosendal fra SSB legger fram rapporten

I dag lanserte Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i Våre Hender en ny rapport der forskere fra Statistisk  Sentralbyrå har sett på hva som vil skje om Norge kutter i sin produksjon av olje og gass. Konklusjonen er entydig: Det vil bidra til globalt reduserte klimautslipp, og det vil ikke ramme energiforsyninga i lavinntektsland.

 

Den norske olje- og gasslobbyen støtta av Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Ola Borten Moe har vært skråsikre når de har hevdet det motsatte: Å kutte norsk olje og gass vil bidra til mer kull og økte klimautslipp, har de hevdet. Å redusere norsk olje og gassproduksjon vil ta fra fattige land muligheten for tilgang på energi, har de lagt til. Rapporten fra Kirkens Nødhjelp og FIVH slår fast at dette er feil, sjøl om man er usikker på hvor stor gevinsten av olje- og gasskutt vil være.

 

Norsk olje og gassproduksjon utgjør bare 2% av verdensproduksjonen. En halvering av norsk oljeproduksjon vil bety en prisoppgang på ca en prosent noe som vil ha liten betydning for lavinntektslandenes energi. Samtidig visrer rapporten at for hver prosent norsk oljeproduksjon faller vil det globale CO2-utslippet bli redusert med en million tonn som tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp. Et fall i norsk oljeproduksjon vil trolig bli møtt med at andre øker sin produksjon, men ikke tilsvarende bortfallet av norsk olje, – er forskernes konklusjon.

 

Markedet for olje er et globalt marked fordi prisen på transport av olje er så lav – ca en dollar pr tonn. Når det gjelder gass er det imidlertid annerledes. Redusert norsk gasseksport vil stort sett ramme det europeiske gassmarkedet. På den ene sida konkurrerer gass med kull der overgang til gass vil føre til reduserte CO2-utslipp. Men gass konkurrerer også med fornybar energi, og hvis gass fortrenger vind- og sol-kraft er CO2-regnskapet negativt. Redusert norsk gasseksport vil ha beskjeden effekt på globale klimautslipp. EUs kvotesystem gjør at nettoeffekten av norsk gasseksport er tilnærma null. Men ser vi på husholdningssektoren og de fleste andre næringer som ikke er omfatta av kvotesystemet, vil vi kunne se at redusert gassforbruk kan erstattes med elektrisk kraft, dermed vil klimautslippene falle.

 

Mye av diskusjonen da rapporten ble lagt fram, er om overgang til gass for deretter å gå til fornybar energi, er en god klimastrategi. Jeg pekte på at om USA erstatter all sitt kullforbruk med gass, så vil det føre til 20% redusert klimautslipp. Det er bra, men det er fortsatt 15 ganger så høyt som USA kan tillate seg om vi skal sikte på FNs mål om en maksimal oppvarming på 2 grader. De beslutningene vi gjør i Norge de nærmeste åra, vil ikke føre til en umiddelbar tilgang på gass, men vil ofte bety at vi investerer i en produksjon som skal starte om 15-20 år. Om 20 år må vi ha kommet mye lengre i omlegging fra fossil energi, enn å lansere gass som en løsning av et klimaproblem. Enten så lykkes vi i våre klimapolitiske mål om å begrense temperaturstigninga og da er det dårlig økonomi i å investere i framtidig gass. Hvis vi tjener penger på gass om 20 år så er gassforbruket så høyt at vi har mislyktes i klimapolitikken!

hallHvorfor er et rød-grønt  økososialistisk parti som SV,  et bedre miljøparti enn de som ikke tør å ta standpunkt mot kapitalismen?  .

Den tidligere talsmannen for Det Green Party i England og Wales, Derek Hall, har skrevet en bok om framveksten av det grønne venstre (Hall: The Rise of the Green Left, Pluto Press, 2010) . Der gjennomgår han økososialistiske bevegelser i hele verden, ikke minst i Latin-Amerika hvor de vokser sterkt, men også i Europa der SV er en del av denne bevegelsen. Tidligere har vi hatt såkalte realsosialistiske land (Øst-Europa)  der miljøpolitikken ikke ble satt høyt. Samtidig har vi fått moderne kapitalistiske stater som har satt kraftige reguleringer for forurensning, miljø-ødeleggelser og klimagassutslipp. Økososialismen som var grunnlaget for SV med politikere som Harvtig Sætra (Populismen i norsk sosialisme) og Ottar Brox framstår i dag som en bevegelse som blander sosialisme, økologi og kritikk av markedskrefter og globalisering. Hvorfor kan denne økososialistiske bevegelsen løse klimakrisene og ikke mer ”upolitiske” grønne partier som MDG som ikke tør velge mellom blått og rødt?

Kapitalismen er et komplekst globalt system men der vekst er en forutsetning. For å fortjeneste må nye varer og tjenester bli oppfunnet og markedsført. Det kapitalistiske samfunnet – som Norge – er bygd på at vi skal produsere og forbruke stadig mer. Det er en økonomi som er bygd på forskjeller og på privat eiendomsrett. Det er ingen garanti for at veksten reduserer fattigdom eller bidrar til å tilfredsstille menneskenes behov bedre. Men det er åpenbart at vekst-filosofien er i konflikt med økologien. Mens kapitalismen er bygd på en ide om stadig mer, trenger vi et alternativ til markedet som handler om politiske beslutninger om hva som er godt nok og innafor naturens bærekraft. Et ”upolitisk”  miljøparti som De Grønne kan fort bli nyttige idioter for en politikk som går på å få mer oppmerksomhet om miljøet som et nytt markedssegment for kapitalismen.

Grønne eller rød-grønne partier har i Europa alltid som inngått i koalisjoner som mindretall.  For de Grønne i Tyskland innebar det at all deres anti-kapitalistiske retorikk opphørte. De har som Hansson påpeker vært i koalisjon regionalt også med fridemokrater og kristendemokrater, men nå påpeker deres spisskandidat Jürgen Trittin at et miljøparti som ikke står på venstresida, ikke har troverdighet. Dermed har de kastet seg inn i kampen for å bytte ut Merkel. Forestillingen om at man som mindretallsparti i en større koalisjon på kort tid kan endre politikken, er urealistisk. Det har både de Grønne i Tyskland og SV i Norge fått erfare, sjøl om begge partier kan vise til at vi har fått til mer enn vår styrke ved valget egentlig skulle tilsi.

Arbeiderpartiet er ikke et anti-kapitalistisk parti, men står likevel for en politikk som skaper rom for å regulere kapitalismens utvekster i større grad enn FrP og Høyre. Om det blir en ny rød-grønn regjering er det ikke et flertall for økososialismen i Norge, men en seier for noe mer antikapitalistisk politikk. Derfor er det ikke uten betydning hvilken politisk blokk et miljøparti bekjenner seg til. Men SV får man økososialisme, dvs miljøpolitikk og antikapitalisme, med MDG vet vi ideologisk ikke hva vi får.