Lars Egelands blogg

I dag vedtar Stortinget med massivt flertall åpning for oljeboring i Barentshavet Sør-øst. SV har kjempet i mot i regjeringa. Vi tapte slaget om Barentshavet, men vi klarte å hindre at det samtidig ble vedtak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen, som er et enda mer sårbart område.

KrF og Venstre inntar et mellomstandpunkt – de vil sette begrensninger som i realiteten blir en åpning av halve Barentshavet.

Vi diskuterte også andre små klimatiltak i Stortinget i dag, slik som krav om landstrøm til skip, miljøvennlig drivstoff til drosjer osv. Det er også viktige ting, som regjeringa jobber med. Men slike tiltak betyr ingen ting i forhold til en politikk som handler om å åpne mest mulig av havområdene våre for oljeboring.

V og KrF er misfornøyd med regjeringas klimainnsats. Tror de at det blir bedre om nåværende regjering med klimaværstingen AP (Karakter 3 på en skala fra 1-6 fra Klimavalg 2013) og SV (Best av stortingspartiene, sammen med Venstre med karakter 6-.) erstattes med en regjering med verstingen H (3-) og klimafornekterne i FrP (2-)?

Skal vi vinne klimakampen må vi sørge for at flere blir opptatt av klimapolitikk, og at de stemmer på de klimavennlige alternativene i de to mulige regjeringsblokkene, enten V eller SV.

Nedenfor følger hovedinnlegget mitt i debatten:

President,

I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på det Internasjonale Energibyrået som har sagt at om vi skal ha noen mulighet til å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, men også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga.

Denne saken kunne ha vært en sak om åpning av både havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Slik ble det ikke, det var det miljøministeren kalte 1-1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk i mot både åpning av jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Både klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved jan Mayen, vi er tilfreds at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjonene advarer også mot oljeboring i Barentshavet sørøst. KLIF og Norsk polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen og at mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig, økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning.  Det påpekes at også denne delen av Barentshavet er svært produktivt, og viktig gyte-, beite-, og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for effektiv oljevernberedskap minimale. Tenk et utslipp;  langt nord for finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. «Føre var» er prinsippet vi skal følge.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark.

Da Forvaltningsplanen ble laget var det ikke aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at Forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ced iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Dette vil være et miljøfaglig arbeid. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde. I tillegg vil det være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten: Definisjonen er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelsen de siste 10 år, som vil være lenger nord. KrF legger til grunn unntaksåret 2003 da iskanten gikk langt inn i åpningsområdet. Ulempen med definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon som har som resultat at bare halve området blir åpnet. En slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og den har heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinninga. Det svekker vår klimapolitikk, og er et åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg avslutte med å understreke at vedtaket i dag betyr at Jan Mayen som opprinnelig var tenkt åpnet, ikke åpnes i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.

Read Full Post »

Statistisk Sentralbyrå har lansert tall for klimautslipp i Norge i 2012. De viser en nedgang på en halv million tonn, 0,8% som er bra, men ikke tilstrekkelig for SV. Vi må doble dette om vi skal nå 30 % kutt innen 2020 slik Klimameldingen la opp til. Men, nedgangen i 2012 var før vi fikk effekt av noen av tiltakene i Klimameldingen og Klimaforliket.

Tallene fra SSB viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene. Vi har to store suksesshistorier å vise til: Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg har gått ned med over 46% siden 1990, og hele 11 % siste år. Utslippene fra industri og bergverk har gått ned 38% siden 1990 til tross for en produktivitetsøkning på 50%.

Men utslippene fra olje og gassindustrien har økt med 76 % siden 1990, men viser en liten nedgang i 2012. Samferdselsektoren (veitrafikk, luftfart, sjøfart) har økt sine utslipp med 30% siden 1990 og går fortsatt ikke tilbake. Energisektoren har hatt en ekstrem øking på nesten 400 % siden 1990, det skyldes at det i tillegg til at vi produserer rein elektrisk kraft, også er satt i gang gasskraft. Redusert kjøring av gasskraft i 2012 har bidratt sterkt til utslippsreduksjonene.

Skal vi nå klimamålene våre må vi altså kutte utslipp i olje- og gass-sektoren og i samferdsel. Det er disse to områdene som er hovedsaker for SV i valgkampen: Redusert oljeutvinning og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja – og en grønn samferdselsomlegging.

Klimagassutslippene kan kuttes med langt over en million tonn om vi lykkes med vår storstilte satsing på utbygging av jernbane og kollektivtrafikk, ikke minst i byene. I løpet av de siste åra har vi lykkes i å redusere utslippene pr kjørt kilometer fra biler – gjennom satsing på elbiler der vi er blitt verdensmester, og gjennom å endre avgiftene slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Da de rød-grønnene overtok regjeringsmakten slapp nybiler som ble solgt i Norge ut mer enn snittet i Europa. Så la Kristin Halvorsen om avgiftene og vi har redusert utslippene fra nye biler fra 177 gram/km i 2005 til 127 g/km i april i år. Nå ligger vi under snittet i Europa. Og vi skal ned til 85 gram i 2020. Det er mer enn en halvering – på mindre enn 15 år. Når dette likevel ikke har ført til at utslippene fra samferdselssektoren går ned, er det fordi vi kjører og flyr mer for hvert år. Dette må snus gjennom jernbane og kollektivtrafikk og en arealpolitikk for byområdene som reduserer behovet for transport.

Endringene i skattereglene for avskriving i oljesektoren som kom på søndag, er et bidrag til å dempe veksten og dermed utslippene i olje og gassindustrien. Men det er ikke nok: SV vil også ha lavere oljeutvinning og sier blant annet nei til utbygging av olje og gass i Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen. Sist men ikke minst må vi dempe bruken av gasskraft og få rensing av gasskrafta på Mongstad og elektrifisering av Snøhvit, sier Lars Egeland som er miljøpolitisk talsperson for SV. Han understreker at 2012-tallene er før tiltakene som ble vedtatt i Klimameldinga har fått virke.

–

http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07

Read Full Post »

Oljeindustrien tar feil. Mer oljeboring vil øke klimaproblemet – og samtidig svekke livsviktige næringer som Norge skal leve av etter oljealderen.

«Verden trenger alt vi kan produsere. Norsk olje og gass bidrar til å løse klimaproblemene», hevder oljebransjen og blir kraftig heiet på av Ola Borten Moe. Norsk petroleumsforenings store oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord fporrige uke ble åpnet med ordene: «Det er ingen skyer i horisonten».  Direktør Haugane i Den norske Oljeselskap fikk salen med i en rungende latter når han pekte på at det er noen tullinger som er skeptiske til tempoet i oljeutvinninga. «Vi skal pumpe olje etter at sola har slokna» proklamerte hevdet han.

Høy norsk olje og gassproduksjon i mange tiår framover vil definitivt øke mengden CO2 i atmosfæren, og dermed bidra til å forsterke klimaendringene. Om Norge bestemmer seg for å bore etter olje til siste dråpe , må andre land få rett til å gjøre det samme. Og da blir konsekvensene svært dramatiske. Det er en oppskrift til livsfarlige klimaendringer. I tillegg gambler vi med verdifulle og sårbare havområder dersom oljeboringen også skal skjer med høy risiko i svært verdifulle og sårbare områder som Lofoten, Arktis og Skagerak.  Samtidig er oljeindustrien i ferd med å bli en gjøkunge i norsk økonomi, som suger til seg ingeniører og fagfolk, og driver opp et norsk kostnadsnivå som truer de næringene Norge skal leve av etter oljealderen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at  vinduet for å nå FNs togradersmål vil lukkes om få år. At ¾ av alle kjente fossile ressurser må ligge om vi skal nå målet.

I 2010 økte CO2-utslippene økte i verden med 4,6 % i følge IEA. Industrialiserte land slipper ut større mengder CO2 enn gjennomsnittet.  Men det er først og fremst i tidligere u-land at utslippene øker. Kina økt sine utslipp pr innbygger mer enn 2,5 ganger det siste tiåret.  India har doblet sine utslipp.  De vil også ha den velstandsøkinga vi har oppnådd. Det er en krevende oppgave å nå målet togradersmålet, men realiteten er at vi står overfor enda større utfordringer om vi ikke klarer det. I dag styrer verden mot 6 graders oppvarming. Mange forskere mener at det aldri vil skje fordi landenes økonomier vil bryte sammen lenge før. Det burde også bekymre oljebransjen.

Fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel legger til grunn at den globale utslippsveksten må stanses senest i 2015, og at utslippene deretter reduseres med 50-85 % innen 2050 i forhold til 2020-nivå. Kan dette kombineres med den norske olje og gassindustriens ambisjoner? Lar det seg gjøre å kutte opp mot 85 % ved at vi erstatter kull med gass? Eller at vi bruker en olje som er produsert med lavere utslipp enn annen olje? Svaret er nei.

Hovedvekten av utslipp er ikke knytta til utvinningen, men til forbrenningen.  Forbrenningen av fossil energi må reduseres.  Når nærmere halvparten av den brukes til å produsere strøm og varme, finnes det i stor grad bærekraftige  og fornybare alternativer. Dette er avgjørende når ikke bare skal kutte klimautslipp, men også  sørge for at verdens fattigste får økt tilgang til energi. Å  erstatte  kull med gass, er  ikke nok. Løsningen ligger i det enorme potensialet i utvikling av  rein energi fra vann, vind og ikke minst sol.

Å oppnå universell tilgang til strøm og rene kokemuligheter til alle som mangler det, vil i følge IEA kreve store investeringer, men ikke på norsk sokkel: I IEAs regnestykker vil 70 prosent av energien som skal gi strøm til de fattigste være fornybar, 27 prosent kull og litt diesel. Naturgass er ikke med i IEAs energibilde for de fattigste i det hele tatt.  Økningen i globalt klimautslipp for å gi alle mennesker strøm og kokemuligheter, blir på beskjedne 0,7 prosent!

Også NHO er opptatt av den økende todelingen av økonomien, men har ingen oppskrift til å gjøre noe med problemet.  Norge er et lite land, og en forvokst oljeindustri fungerer stadig mer som en gjøkunge i forhold til næringsliv og velferdsjenester som ikke er koblet til oljeøkonomien.

Allerede nå opplever mange norske bedrifter at oljeindustrien suger til seg kompetanse, at kostnadsnivået i Norge drives så høyt at det gjør det vanskelig å konkurrere ute i verden.

Bokstavlig talt livsvikte næringer mister også mange hode til oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle like etter nyttår.  «Radiumshospitalets genomsenter er fødestue for norske selskaper innen kreftmedisin. Men primus motor for senteret Ola Myklebost sliter med at mange av de beste bioinformatikerne og IT-folkene blir lokket til oljebransjen.. Der får de tredoblet lønna.»

Ingen vil avvikle norsk olje og gassindustri over natta. Samtidig må vi innse at det ikke lar seg gjøre å pumpe til siste dråpe. Vi har kompetansen og de økonomiske musklene til å starte oppbyggingen av det vi skal leve av etter olja, om vi ikke venter for lenge.

(innlegget er lett omarbeidet fra et tilsvar til kronikk av Gro Brækken i Norsk Olje og Gass – som jeg prøvde å få på trykk i Aftenposten)

Read Full Post »