Lars Egelands blogg

Statoil er det største utenlandske selskapet involvert i utvinning av skifergass I USA. Tirsdag var Tanyette Colon fra grasrotgruppa Mothers United for Sustainable Technologies på besøk i Norge der hun møtte Alf Holmelid og meg på Stortinget.

Tanyette Colon ble engasjert I kampen mot skifergass som foregår i hennes naboområde i det såkalte Marcellus-feltet som dekker store deler av New York State og Pennsylvania. Hun er bekymra for forurensing av drikkevann, ikke bare for de som bor i området, men Marcellus-området er også drikkevannkilde for New York by.

Under møtet vårt kopla vi oss opp via Skype til Jeff Zimmerman some er advokat for miljøgruppa Damascus Citizens for Sustainability. Zimmerman.

I mai hadde den rød-grønne fraksjonen I Energi og miljøkomiteen et møte med Statoils amerikanske ledere om nettopp skifer-gass, ressurser som til nå har vært kjent som ukonvensjonelle ressurser og som også omfatter tjæresand. Statoil ser et stort marked i skifer-gass og mener at det er avdekket gassressurser i USA for 100 års drift. I følge Colon er dette anslaget nå blitt kraftig nedjustert. I tillegg har prisen på gass i USA også sunket mye, slik at det kan stilles spørsmålstegn ved også om dette er fornuftige langsiktige binvesteringer.

På Marcellus-feltet samarbeider Statoil med Chesapeake. I Eagle Ford-feltet I Texas samarbeider de med selskapet Talisman og på Bakken-feltet I Nord-Dakota har de kjøpt oss selskapet Brigham Exploration. Statoil har stor tro på skifer-gass og har som plan å ekspandere slik at USA blir deres største marked utenom kontinentalsokkelen I Norge.

 Jeg har tidligere også vært i møte med Statoils konsernsjef Helge Lund. Hans og Statoils tankegang er slik: Vi  går inn I de markedene der det er mulig å tjene penger. Når vi går inn I virksomhet som skifergass og tjæresand bidrar vi til å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Når vi påpeker at om alle gjorde som Statoil så er det ikke mulig å nå 2-graders målet for global oppvarming – Statoil styrer mot minst 6 graders oppvarming I sine strategier. Da svarer Lund at de retter seg etter politiske vedtak, men de regner ikke med at det kommer vedtak som vil begrense deres virksomhet.

Det som opprører både Tanyette Colon og oss i SV er selvfølgelig at Statoil er eid med mer enn 50 % av den norske staten. Statoil profilerer seg som et selskap som ønsker å ta samfunnsansvar.  Men det gjør de ikke på egen hånd. De gjør det når de får beskjed fra ulike lands regjeringer. Eller hvis Staten bruker sin eiermakt. På Statoils generalforsamling nylig så vi at flertallet av de som stemte og talte, gikk i mot engasjementet i tjære-sand. Men de representerte få aksjer. Statens representant som satt med flertallet, satt musestille og lot konsernledelsen få viljen sin.

I følge Aftenposten i dag (21.6) trues nå Chesapeake/Statoil med en rekke søksmål fra husstander i Pennsylvania som mener at drikkevannet deres er blitt forurenset. Statoil mener at de introduserer en ny teknologi der de beskytter drikkevann ved at borehullene blir tettet med flere lag stål og betong. Vannet som brukes til å presse opp gass fra skiferlagene, skal renses og gjenbrukes i produksjonen. Problemet – i følge Zimmerman – er at det kan virke i dag, men brønnhullene blir stående i årevis etter at gassen er tatt opp.

Zimmerman og Colon brakte inn et nytt moment: Radon-forurensing. Radon er en radioaktiv gass som betraktes som den største årsaken til kreft etter røyking. Gassen fra Marcellus-feltet er mangfoldige ganger mer radon-rik enn gassen fra Gulfen. I løpet av få timer vil den fraktes til New York. Radon skilles ut hvis gassen kjøles til flytende LNG, men fra Marcellus skal gassen gå i rør til New York og vil fortsatte inneholde radon. I følge Marvin Resnikoff, Ph.D., Senior Associate at Radioactive Waste Management Associates, så vil 11,9 millioner mennesker bli berørt via 4,4 millioner gassovner I New York. Resnikoff har beregnet en økt dødelighet av lungekreft som følge av gass fra Marcellus I et bredt spekter fra 1,182 til over 30.000.-

Budskapet til både Zimmerman og Colon var klart: Statoil må ut av denne virksomheten. Løsningen er ikke enda mer gass som det allerede er for mye av i USA, løsningen er å finne bærekraftige alternativer i form av energi fra vann, vind, sol. Det ønsket de støtte for i Stortinget. SV vil gjøre sitt for å påvirke andre partier til å bruke aksjeflertallet i Statoil til å snu politikken både med hensyn til skifergass og tjæresand.

Framtida er ikke fossil. Det er allerede i dag avdekket større forekomster av gass og olje enn vi kan utnytte med tanke på at vi må begrense utslippene av farlige klimagasser. Dermed bør Statoil bruke sin kompetanse til å utvikle fornybar energi framfor å stirre seg blind på fossil energi.

Read Full Post »

Det tok fire timer å diskutere Klimameldinga. Det skulle også bare mangle at ikke Stortinget brukte tid på å diskutere den viktigste politiske saken i vår tid.  Nå er Klimameldinga vedtatt. Den blir en grunnplanke for norsk klimapolitikk i åra som kommer. Men SV vil samtidig ha ambisjoner om nye klimaløft.  I debatten fikk miljøorganisasjonene skryt for at de sørget for et politisk press for enighet etter at det ble brudd mellom partene i Energi og klimakomiteen for litt over en uke siden. (bildet – Lars Halbrekken fra Naturvernforbundet og Silje Lundberg – Natur og ungdom).

SV får ta sin del av skylda for at det tok tid. Det var mange som tok ordet. Jeg holdt hovedinnlegg, deretter fulgte miljøminister Bård Vegar Solhjell, og så kom SVere på løpende båmnd gjennom debatten: partileder Audun Lysbakken, Geir Ketil Hansen fra Nordland som snakka om miljøvennlig samferdsel utafor de store byene, Hallgeir Langeland som snakka om tog, Snorre Valen som snakka om hvordan Trondheim har fått til nedgang i bilbruk ved hjelp av kollektivsatsing kombinert med restriktive tiltak for bil som rushtidsavgift. Alf Holmelid holdt et engasjert innlegg om klima og næringsliv. Teknologisatsinga er et Kinderegg, sa Holmelid: Vi kutter CO2-utslipp her hjemme, vi utvikler industrien vår og gjør at den blir konkurransedyktig også i framtida, vi kan selge norsk teknologi og dermed bidra til større kutt internasjonalt enn hjemme.

Det ble heldigvis en debatt som handla om klimatiltak og ikke bare om FrP. Per Willy Amundsen fra FrP var sur for at de ikke fikk bli med på klimaforliket. På den annen side synes dere jo at klimaforliket bare inneholder tull, repliserte Audun Lysbakken. Amundsen brukte mesteparten av sin taletid til å klage over at de ble holdt utenfor, og deretter til å peke på at han ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. han sammenligna seg sjøl med galileo Galilei som talte Paven og de etablerte sannhetene midt i mot. Jeg pekte på at Galileo baserte seg på fakta, det motsatte av hva FrP gjør.

FrP mente at de kunne bli med på et forlik sjøl om de ikke trur på menneskeskapte klimaendringer. Jeg påpekte at de jo heller ikke deler våre mål om hvor mye som skal kuttes. De heler heller ikke ideen om at forurenser skal betale. Tvert i mot vil de bruke gulrot både for klimavennlig atferd og for det motsatte. Også bilbruk skal bli mye billigere. At også Høyre mener mye av det samme, er så – men i forhandlingene om forlik satte vi stopp for alle forsøk på å svekke norsk klimapolitikk.

Nedafor følger hovedinnlegget mitt og et innlegg om FrP og klimapolitikk:

Hovedinnlegg i Klimadebatten

Menneskeskapte temperaturøking er den største trusselen i verden i dag. Det finnes derfor ingen politisk sak som er viktigere enn hva vi kan gjøre for å redusere CO2-utslippene for å hindre klimaendringer med mer storm, tørke, ubalanse i økologiske systemer som rammer matproduksjon og levekår for folk.

Derfor er jeg veldig glad for at det lyktes oss å skape en bred enighet som skal ligge til grunn for klimapolitikken de neste årene. I SV sammenligner vi det med barnehageforliket som var vår til da største seier, nå har vi vunnet en langsiktig klimapolitikk. En god klimamelding er blitt enda bedre ved at vi har fått en enighet som ikke svekker klimapolitikken som lå i meldinga, men som forsterker noen av forslagene i meldinga. Partiene er enige om at klimameldinga med flertallsmerknadene skal ligge til grunn for klimapolitikken i denne og neste stortingsperiode, på en slik måte at politikken i meldinga og i merknadene, ikke kan svekkes – men bare ytterligere forsterkes.

 SV er svært fornøyd med gjennomslag for at målene for Klimaforliket står ved lag: 30 % kutt i klimautslipp, hvorav 2/3 hjemme. Klimameldinga er den mest konkrete og omfattende tiltaksliste for klimakutt noen norsk regjering har lagt fram. Likevel reises det spørsmål ved om tiltakene er dosert kraftig nok. Det er viktig at målene tas på alvor slik at tiltakene kan justeres opp om målene ikke nås.

 Skal vi nå målene må vi ha kutt i utslipp i alle sektorer, slik Klimameldinga legger opp til.

Regjeringa foreslo et grep for omstilling av industrien med et Klimafond på 50 milliarder. Forslaget har fått god mottakelse både i Industrien og i fagbevegelsen. Etter komitebehandlinga vil vi få en enda raskere oppfylling av fondet som skal hindre at vi får karbonflukt, og sette oss i stand til å møte en karbonnøytral framtid uten å ha en steinalderindustri. Internasjonalt sett har vi en industri med lave utslipp, nettopp fordi vi har stilt krav som ikke alltid andre land har stilt men som har stimulert til omstilling,  kombinert med støtte.

 På petroleumssektoren er grepet å få til elektrisk kraft på sokkelen som det nå settes ytterligere press på.

Framover må vi også se på tempoet i oljeutvinningen, av flere grunner: Vi er blitt for avhengig av en industri som er en solnedgangsindustri, vi må bruke den kunnskapen som finnes i denne industrien til å utvikle fornybar energi i stedet.

 Om Fremskrittspartiets rolle

President,

Elektrisiteten i Norge er fornybar energi, men likevel er det slik at bare halvparten av energiforbruket i Norge er fossil-fritt. Vi har en stor oppgave i å erstatte den fossile energibruken med fornybar energi. Det skal skje gjennom at vi sparer strøm – den beste strømmen er den som ikke brukes, det vil skje gjennom en utbygging av fornybar energi fra vannkraft, vind, sol og bølger – på en måte som tar vare på biomangfoldet, og ved å fase ut fossil energi på plattformer, i industrien, i boliger og i biler.

Klimameldingen inneholdt målet om utfasing av fossil energi i bygg fra 2020, nå er det spesifisert gjennom at regjeringa skal komme tilbake med et forbud. Samtidig skal staten vise veg ved å fase ut sin bruk av fossil energi allerede i 2018.

Klimameldinga slår fast at Norge skal være internasjonalt i front for el-biler. Det foreligger ingen planer om å endre avgiftsfordelene for el-biler, til nå har det vært et gjeldt forholdsvis få biler. Men vi venter at salget av el-biler tar av – det er regjeringas politikk. Derfor er avgiftspolitikken konkretisert til at avgiftsfordelene skal garanteres ut neste stortingsperiode.

President, det er med virkelig stor glede at jeg kan være med å anbefale flertallsmerknadene vedtas i denne saken.

Read Full Post »

Hva innebærer enigheten om Klimameldinga av endringer? Hvorfor var det vanskelig å bli enige? Et problem var faktisk at Klimameldinga var så god, SV og miljøbevegelsen hadde allerede fått stort gjennomslag slik at det var mindre rom i Stortinget. Opposisjonen har alltid mer penger enn regjeringa. Men i disse forhandlingene handlet det ikke bare om overbud, men like mye om forsøk på å svekke norsk klimapolitikk ved å dra grunnen vekk under en politikk for redusert bilbruk. Vi var opptatt av å få til forbedringer og konkretisering. Det har vi fått til på viktige punkter: Det bevilges mer penger til belønningsordninga for kollektivtrafikk allerede fra neste år. Pengene skal fortsatt tildeles på basis av tiltak for å begrense biltrafikken og få flere til å gå, sykle eller ta kollektivtrafikk i storbyene. Klimafondet som skal omstille norsk industri blir fylt opp raskere. Klimameldinga slår fast at vi skal få en tidfesting av når intercity-strekningene på Østlandet skal stå klart, når Nasjonal Transportplan legges fram neste år. Nå slår Stortinget fast at det skal være en rask fremdrift. Avgiftsfordelene for elektriske biler garanteres ut neste stortingsperiode dvs ut 2017. Utfasinga av oljefyr i offentlige bygg og husholdninger styrkes ved at det innføres forbud mot fyring med fossil olje fra 2020. Staten skal gå foran med å fase ut oljekjelene innen 2018.

Det var bare tida og veien med tanke på å bli enige om klimapolitikken. Klimameldinga er satt opp til behandling i Stortinget på førstkommende mandag. Vi må avgi innstilling i rimelig tid før behandlingen. FrP som ikke er med på klimaforliket må også ha en sjanse til å legge inn sine merknader. De er jeg spent på! Da vil det vise seg om de virkelig har endra politikk den siste uka.

Etter min mening hadde vi aldri nådd fram til et forlik om FrP hadde sittet ved bordet. Deres klimapolitiske utgangspunkt er så spesielt, og det hadde gått med så mye tid på å diskutere deres saker at forhandlingene ville kræsjet. For forhandlingene har vært krevende og har tatt mye tid. De to siste ukene har det bare handla om klimaforhandlinger. Først har vi måttet avklare enighet i storfraksjonen i Energi og miljøkomiteen, så har vi gått til de tre partilederne, til regjeringas underutvalg og berørte departementer for å forankre våre forslag. Det har selvfølgelig tatt tid. Deretter har det vært forhandlinger med de andre fraksjonslederne i Energi og miljøkomiteen. Disse forhandlingene brøt sammen forrige fredag da Høyres Nikolai Astrup mente at vi ikke hadde lagt fram noe som gjorde det mer interessant å snakke.

I løpet av helga starta miljøorganisasjonene et opprop for å kreve at politikerne skulle kunne sette seg sammen og få til en enighet. De fikk blant annet bred støtte fra kirkens folk. Fra SVs side ønska vi nye forhandlinger. Politisk bevegelse i opposisjonspartiene ga grunnlag for fornya optimisme. De parlamentariske lederne kom på banen. SV, AP, SP inviterte KrF, H og V til forhandlinger. De stilte opp, og dermed var vi i gang igjen på tirsdag.  Fra da av har det gått rimelig i ett, med usikkerhet om hvorvidt det var mulig å oppnå enighet. I natt var det imidlertid rimelig klart at dette burde gå bra. Etter diverse møter i dag, var enigheten oppnådd ved halv-tre tida i dag. Etter at pressa ble orientert i Stortingets vandrehall, inviterte SV miljøbevegelsen til felles feiring med champagne og bløtkake på Audun Lysbakkens kontor. Stemninga var stor. Klimaforliket er SVs barnehageforlik. I årene framover vil vi ha en klimapolitikk som SV har satt et sterkt preg på. Det er morsomt å ha vært med på å skape slik politikk.

Bildet: Aslak M. Eriksrud fra TV2, Erling Sande som er komiteleder i Energi og miljøkomiteen, fraksjonsleder for SP og meg i Stortingets Vandrehall.

Read Full Post »

”Eg er djupt såra og vonbroten” er en klassisk uttalelse fra Kjell Bondevik, etter at han følte seg lurt i et politisk spill. Slik føler jeg det også etter at det ble brudd i samtalene mellom de rød-grønne partiene og opposisjonen i dag. Vi har brukt mange lange dager på å forberede hva vi kunne tilby opposisjonen, vi har sittet i felles drøftinger i mange timer. Litt over kl 16 gjorde fraksjonsleder Nikolai Astrup det klart at han mente vi ikke hadde noe mer å snakke om. Da hadde de allerede spredt nyheten om at vi ikke kom til enighet.

Nå fortsetter arbeidet med Klimameldingen som ordinært meldingsarbeid, med frist for avgivelse av innstilling på torsdag. Fra vår side la vi på bordet klimatiltak som flyttet på milliarder, men det var ikke nok for  opposisjonen som opererte med en uprioritert liste til flere hundre milliarder. Men det vanskeligste var kanskje for opposisjonen å kunne bli enige om det også må være begrensninger og restriksjoner som reduserer klimautslippene. På flere områder fremmet Venstre, KrF og H forslag som svekket regjeringas klimapolitikk, noe som var umulig for oss å akseptere. Det var vanskelig for opposisjonen å binde seg til utslippsreduserende restriksjoner også i neste stortingsperiode.

Det er mulig at det hele var spill for galleriet fra opposisjonens side. For klimapolitikken hadde det vært bra å hatt en forutsigbar klimapolitikk som kunne stå seg over tid. Det fikk vi ikke, og det er en side ved det politiske spillet som skuffa meg.

Regjeringa la fram en god klimamelding. I stortinget skal vi sikre at det blir flertall for den.

Read Full Post »