Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

Valget 2013: Hvorfor gikk det som det gikk?

Posted in SV on september 16, 2013| Leave a Comment »

lars med inga martePå vei til Tønsbergs Blads valgvake med Inga Marte under armen.

 

SV unngikk såvidt å havne under sperregrensa. Nettstedet Poll of Polls gir Hordaland SV og Audun Lysbakken æren for de to tusen stemmene som brakte oss over 4%, hadde Hordaland SV fått samme tilbakegang som SV ellers i landet ville hele partiet ha havna under sperregrensa. I Vestfold har vi de siste valgene vært vant med et resultat over landsgjennomsnittet. Men denne gangen havna vi på 3,8%. Det var uventet både i forhold til lokale målinger og alt fokuset som var på Inga Marte og hennes kandidatur i Vestfold.

 

Resultatet ved stortingsvalget blir sammenligna med forrige stortingsvalg. Hvis vi derimot sammenligner med sist kommunevalg ser vi at det er temmelig likt, med den eneste forskjellen at Høyre gjorde et litt dårligere valg og FrP litt bedre nå. Valgresultatet 2013 var også temmelig likt gallupene i juni i år, noe som er vært å legge merke til for de som mener at valgkampen endret mye.

 

Selv om SV fikk samme resultat som ved kommunevalget, kan alle være enig om at det var dårlig. Det har starta en diskusjon om regjeringsdeltakinga vår. En slik diskusjon kan lett bli destruktiv. Det rød-grønne regjeringsalternativet tvang seg fram i 2005 for å stanse en aggressiv høyrepolitikk fra Bondevik-regjeringa med Solberg i spissen for kommunaldepartementet. Vi blei svekka i 2009, men ville ha svikta vårt løfte til velgerne om vi hadde valgt å gå ut av regjeringa. Mange har pekt på saker der vi kunne ha satt hardt mot hardt og gått ut av regjeringa. Det måtte i så fall vært forberedt politisk ved at vi hadde opparbeida en opinion som ville forstå en slik handling. Det gjorde vi ikke.

 

For store deler av det sentrale partiapparatet som befant seg i eller tett på regjeringa, er det ikke rart at det var fascinerende å ha mulighet til å oppnå konkrete politiske mål. De fleste politiske analytikere vil være enige om at SV oppnådde mye i regjering i forhold til sin størrelse. Men velgerne har tydeligvis ment noe annet, og det er de som sitter med fasiten i saken.

 

Vi har oppnådd en rekke små og litt større resultater. Mens opposisjonen førte en valgkamp med hva de ville gjøre, første vi en valgkamp som var sterkt prega av å skryte av resultatene våre og av den påvirkninga vi hadde i regjeringa. AP hadde ingen ambisjoner for hva de ville gjøre i neste stortingsperiode, annet enn å styre trygt – å ta Norge videre.  Høyre lanserte ikke ideologisk ny politikk, men fridde til de som synes den rød-grønne regjeringa hadde bestemt alt i for lang tid. Mange ville ha nye friske krefter til, og tenkte kanskje ikke så mye på at de vil få høyrepolitikk på kjøpet.

 

Når det gjelder miljøpolitikk var det krevende for oss å formidle til velgerne at vi allierte oss med en av de tre værste miljøpartiene, AP som ble kåret til klimaværstinger sammen med H og FrP. Det ga lekkasje til Miljøpartiet de Grønne.

 

SVs størrelse har alltid hengt sammen med hvor radikalt AP framstår. I forhold til Stoltenberg 1-regjeringa framsto AP som radikalt, og vi hadde vanskelig for å avkle dem radikalismen siden vi var i regjering sammen. Vi gikk til valg på et program der alle konkrete løfter var blitt fjerna for at vi ikke skulle møte oss sjøl i døra med valgkampløfter vi ikke klarte å innfri. Så blei resultatet at vi framsto som for tannlause.

 

Vi må forstå bakgrunnen for hva som hendt, men snarere enn å grave oss ned i en diskusjon om historien, er det viktig å diskutere hva vi skal gjøre framover.

SV har hatt innflytelse i regjering, men har mista mye av innflytelsen på den offentlige debatten der vi har reist nye politiske krav og vært talerør for utenomparlamentariske bevegelser inn på Stortinget. Vi må gjenreise vår rolle i den offentlige debatten. Når det gjelder miljøpolitikk må vi framstå som tydelige økososialister. I økososialist-begrepet legger jeg kapitalismekritikk, politisk styring som alternativ til marked, det gode liv som alternativ til kapitalistiske vekst – og alt dette kombinert med økologisk politikk.   Vi har i stor grad demobilisert folk ved å framstille det slik at klimaproblemene først og fremst kan løses gjennom teknologi, og det er det staten som skal sørge for.

Det har vært mye krampaktig begeistring som kompensasjon for god kommuniserbar politikk, akkurat som historien om presten som skrev i margen til prekenen si: Her er logikken svak, snakk høyt!

Vi må lansere radikale grep for likere fordeling, krav som reduserer kapital- og markedsmakta. Velferdsstaten har ikke nådd sine grenser, vi kan lansere nye radikale reformer. Tannhelsereform kan være en slik. Å erstatte egenandelskortet med honnørkortet, kan være en annen – altså at det ikke skal være egenandeler i helsevesenet for trygdede og pensjonister.

 

Jeg forsvarer at vi har vært i regjering. Men med flere tiårs erfaring i opposisjon som kommunepolitiker, avviser jeg at ikke vi har stor innflytelse også i opposisjon ved å beherske det offentlige ordskiftet der politikk skapes. Den jobben gleder jeg meg til å ta fatt på sammen med andre sosialister. Jeg er enig med Stein Ørnhøi i at det ikke er aktuelt for SV å gå i regjering på nytt før vi er minst tre ganger så store som i dag, og vet konkret hvilke store saker som vi vil ha gjennomført og hvilke visjoner vi har for en ny regjering.

På onsdag skal Vestfold SVs representantskap ha sitt første møte med oppsummering av valget, før SVs landsstyre diskuterer det samme til helga.

Read Full Post »

SV ved stupet?

Posted in SV, valg 2013 on august 21, 2013| Leave a Comment »

Nei-til-olje!-Framtida-er-fornybar_billboard

Når AP står fritt stemmer de med Høyre i 7 av 10 saker. Når de har vært i regjering med SV er avstanden nesten doblet. Da har AP bare stemt med Høyre i 4 av 10 saker.

Det er tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste som viser dette. Tallene bekrefter at SV drar AP til venstre i regjering. På den måten har vi bl.a. oppnådd tidenes utbygging av barnehager med lovfesting av rett til plass, samtidig som prisen er blitt redusert med over en tredjedel. Vi har to ganger berget Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljeutbygging. Vi har tredoblet satsinga på jernbane og vi har åpnet 11 nye nasjonalparker og en rekke verneområder som til sammen utgjør et like stort areale som Buskerud fylke. Vi har satt i gang verdens største enkeltstående klimatiltak – regnskogsatsinga –  hvor tiltakene i Brasil aleine har redusert utslippene like mye som tysklands totale utslipp. SV fikk Norge ut av krigsdeltakinga i Irak, og deltakelse i Enduring Freedom-styrkene i Afghanistan. De økonomiske forskjellene i Norge har gått ned.

Nå slåss SV mot sperregrensa. Valget handler ikke lenger bare om hvilken regjering vi skal ha, men om Norge skal bli et land uten en slagkraftig venstreside. Om vi skal ha et storting uten en eneste sosialist, for første gang på mer enn 40 år.

Mange vil glede seg om SV faller under sperregrensa. Men det vil også ramme mange. Det vil bety en dramatisk høyredreiing både fordi det betyr at H/FrP vil vinne og fordi et AP uten et alternativ til venstre vil gli mot høyre.

Mange grupper i samfunnet vil bli stående uten en alliert på Stortinget: Kvinnebevegelsen, radikale tillitsvalgte fra fagbevegelsen, EØS-motstandere, miljøbevegelsen og fiskerne i Lofoten, freds- og solidaritetsbevegelsen og alle som er opptatt av at den utenrikspolitiske debatten ikke skal dø hen.

Mye står på spill: kampen mot privatisering av skolen, mot markedsstyring av helsevesenet, fedrekvote, barnehagepriser settes på spill. En rausere politikk overfor asylbarna eller Ernas strengere innvandringspolitikk. Et flertall som sier nei til Brüssel når det trengs – f eks når EU vil privatisere norsk jernbane eller andre direktiver som truer norsk arbeidsliv. Uten SV er disse kampene tapt. Derfor appeller vi til SVs venner om å slutte opp om partiet. I Vestfold står kampen også om å få inn en av landets dyktigste kvinnelige politikere, Inga Marte Thorkildsen.

Read Full Post »

Det store verdivalget

Posted in innvandring, kvinnefrigjøring, minoritetspolitikk, SV on august 5, 2013| Leave a Comment »

IMG_2566Hiam al Chirout og jeg er i ulike folkedrakter, men vi er begge norske

Hiam står på 3. plass på SVs stortingsvalgliste, og jeg på annen plass. Sammen har vi skrevet innlegget nedenfor:

Det står en verdikamp i landet vårt. «Norske verdier er under stadig sterkere press. Islamiseringen er i full gang», sa Siv Jensen da hun snakket til Oslo Fremskrittspartis årsmøte i 2010. Hun lot ikke noen være i tvil. Norske verdier er truet, og Fremskrittspartiet er disse verdienes fremste forsvarer. Hvilke verdier mener hun egentlig? Det må bli slutt på at Fremskrittspartiet forsøker å ta monopol på å representere de norske verdiene.

I virkeligheten er vi svært mange nordmenn som har et helt annet verdigrunnlag enn Siv Jensens parti. I virkeligheten har venstresidens verdier om små forskjeller, likestilling og mangfold bidratt til å skape det Norge vi har i dag. Disse verdiene har gjort Norge til et bedre land å leve i for svært mange mennesker.

For SV er høstens valg et verdivalg. Vi vil bygge Norge videre på de verdiene som har gjort at vi er et samfunn med mer likestilling og mindre sosial ulikhet enn andre. Vi er ivrige forsvarere av toleranse og mangfold. Vi stoler på vitenskap, det er en viktig verdi, og mener derfor at kampen mot katastrofal global oppvarming er vår tids viktigste spørsmål. Vi mener miljø og rettferdighet, likestilling og mangfold er de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Og vi vil kjempe for dem.

Det finnes ikke noe sett med uforanderlige norske verdier, som ett parti kan ta monopol på. Det finner hele tiden sted en kamp om hva slags samfunn Norge skal være. I den kampen er SV og Fremskrittspartiet motpolene. Mediene fremstiller det ofte som om det ikke finnes særlig store forskjeller i norsk politikk. Ikke la deg lure. Med Fremskrittspartiet rundt Kongens bord vil mange av verdiene vi vanligvis tar for gitt stå i fare.

 

 

 

Lars Egeland og Hiam al Chirout, stortingskandidater for SV

 

 

Read Full Post »

En vond bismak av politikk?

Posted in SV on juni 9, 2013| 2 Comments »

Middelalderfestivalen fikk en bismak for Steinar Høiback. Han sier ikke hva slags bismak, men det kan virke som den var ganske ekkel. En bismak av noe så ekkelt som politikk.

Det er min skyld. Høiback er dannet og nevner ingen navn i sitt innlegg i avisa, som om vi hadde noe å være flaue over. Jeg skulle gjerne beklaget overfor Høiback at han fikk festivalopplevelsen redusert. Men det kan jeg ikke. De som får en vond bismak av politikere, har et problem siden demokratiet er bygd på at vi har politikere.

Etter min mening bør politikerne også møte folket, så mye som mulig. Ikke bare sitte på kontoret i Stortinget, eller møte ordførere og bedriftssjefer på reise, men også snakke med vanlige folk. Derfor reiste jeg hele Norge på langs med bobil i en måned i fjor, jeg reiste rundt og sto på stand i et par uker i Vestfold i fjor høst, jeg har hospitert på arbeidsplasser. Jeg har møtt folk som er enige med meg, og folk som er uenige. Det har aldri vært noe problem før jeg møtte Steinar Høiback.

Det vil si: Møtte og møtte. Jeg tror ikke Steinar Høiback passerte standen vår. Hans ergrelse er nok basert på at noen har fortalt at vi sto der. Men Høiback og jeg hilste på hverandre inne på festivalen, uten at han da sa noe om hva som plaget han.

Det alvorlige i saken er måten Steinar Høiback ser på politikere og politikk på: Som noe møkkete og nedrig som ødelegger et ellers hyggelig samvær. Slike holdninger skaper politikerforakt og er farlig for demokratiet.

I respekt for Middelaldeerfestivalen sto vi på stand i middelaldertøy. SV fantes selvfølgelig ikke i middelalderen, men det har til alle tider vært folk som har kjempa for rettferdighet. Vi hadde laget en middelalderbrosjyre r vi tok til orde for å la kvinner og barn få flere rettigheter og at ikke husets herre skulle bestemme alt. Og vi tok til orde for at hesteskyssen måtte erstattes med transport på skinner. For å vise at vi kom fra SV hadde vi med vår store SV-fane.

Vi møtte bare hyggelige folk. Men det er riktig at noen trodde vi var der fra festivalen, da forklarte vi dem hvor de kunne kjøpe billetter, at det var mulig å betale med kort på festivalen osv. Jeg har mange ganger tatt i mot løpesedler i byen som jeg trodde var politikk, og så viste det seg at det var reklame. Det er en misforståelse jeg klarer å leve med.

Høiback skriver at det ikke var gitt noen tillatelse. Nei, Middelalderfestivalen kan vel neppe gi tillatelse utenfor sitt eget område. Men vi hadde spurt festivalledelsen på forhånd om det var greit at vi kom, og vi hadde fått svar at det ikke var noe problem.

20130609-091056.jpg

Read Full Post »

1. mai i Vestfold: Kamp mot blå-blå regjering

Posted in 1. mai, arbeidsliv, SV, Tønsberg on mai 2, 2013| Leave a Comment »

1 mai

Tønsberg SV inviet sin nye fane 1. mai

Det var kampen mot en blå-blå regjering som preget 1. mai-feiringene i Vestfold. Det var en vakker mai-dag med solskinn, men med en kald vind og trærne sto for første gang på flere år uten løv.

Sjøl talte jeg ved LOs arrangementer i Holmestrand, Larvik og Tønsberg – hakk i hel på justisminister Grete Faremo.  Hun oppfordra folk til å stemme på AP, jeg oppfordra dem ikke til å stemme SV – for jeg synes ikke at slikt hører hjemme på fellesarrangementer på 1. mai. Men jeg la fram mine og SVs meninger – som er bedre i tråd med fagbevegelsens prioriteringer enn det de ofte finner hos den store konkurrenten.

Det var god oppslutning der jeg var. I Tønsberg var toget større enn det pleier, og ikke minst var oppmøtet på det nye torget svært bra. Der spilte Lars Martin Myhre – det trakk vel en del folk. Moro var det å se at det var mange unge i toget.

holmestrand 1 mai

Nedenfor følger manuset til min 1. mai-tale:

Kamerater,

Stortingsvalget til høsten avgjør hvilket samfunn Norge skal være. Har du hørt det før, sier du? Når valget nærmer seg kommer politikerne på banen og skremmer med hvordan det vil gå om de andre vinner. Nå har den rød-grønne regjeringa sittet i 8 år, det kan være lurt med et skifte av og til, er det noen som sier. Ja det kan være behov for fornyelse, men det er ingen fornying med en blå blå regjering, det er en tilbakegang til en gammel oppskrift som har vært prøvd før.

Folk i Norge vil ikke ha større forskjeller, de vil ikke ha mindre rettferdighet, de går ikke i tog for å få bestemor på anbud og flere private skoler. En blå-blå regjering der Høyre utgjør venstresida er en regjering som vil skape økte forskjeller, privatisering, skattekutt for de rike og en dårligere velferdsstat.

Vi har en arbeidsløshet som er den laveste i Europa, forskjellene er redusert. Satsing på fellesskolen har gitt bedre resultater for alle elever. Investering i felles velferd har gitt barnehageplass til alle barn, bedre foreldrepermisjonsordning og mer kvalitet i helse og omsorg. Og vi har kjempet for det trygge arbeidslivet med faste ansettelser og seriøse forhold, gjennom tiltakspakker mot sosial dumping, reversering av høyresidens angrep på arbeidsmiljøloven og styrking av fagbevegelsens rettigheter. Den rød-grønne regjeringa ble skapt av fagbevegelsen som krevde en bedre arbeidslivspolitikk.  Det siste året har vi hatt klare konflikter om Vikarbyrådirektivet, faste ansettelser, retten til heltid, lik lønn for likt arbeid. Her har fagbevegelsen allierte i regjeringa, mens fienden står til høyre – fortsatt er det bare fagbevegelsen kan sørge for en rød-grønn regjering.

Sjøl om det finnes mange andre problemer enn klimaproblemer, så er de helt uviktige om vi ikke klarer vi ikke å redusere utslippene av klimagasser som varmer jorda. Vi har løst store miljøproblemer før, hullet i ozonlaget, sur nedbør, forurensning fra industri.

vi kan også løse klimaproblemene, men vi har ikke så lang tid. et tidsvindu for handling vil være åpent i ti år framover, det er ikke lenge. Nasjonalt går utslippene ned, i industrien har vi klart siden 2006 å redusere utslippene med 40 % i forhold til 1990, samtidig som produktiviteten har økt med 50 prosent. Men det er to sektorer hvor utslippene vokser, det er olje og gass, og det er samferdsel.

Det internasjonale energibyrået har gjort klart at om vi skal ha mulighet til å begrense temperaturøkningen til to grader – så må to tredjedeler av den fossile energien vi vet om i dag, bli liggende under havet eller i jorda. 2 grader er også en betydelig temperaturøking, like mye som temperaturen var under forrige mellomistid da havet sto 4 til 10 meter høyere enn nå, med den forskjellen at nå skjer temperaturendringene i løpet av ti år, den gangen var det i løpet av tusener av år.

Omstillingen fra olja som har gjort oss så rike, til et samfunn som er mer bærekraftig, kan vi klare vi om vi vil, vi har gjort det før, her i Vestfold der den siste hvalfangsekspedisjonen var det samme året som vi fant olje i Nordsjøen. Det ene industrievenetyret avløste det andre.

Hvis mesteparten av olja og gassen ikke kan brukes, er det mange av oss som mener at vi må finne ut hvilke områder der vi ikke vil ha olje og gassvirksomhet. Mørebankene er verdifulle for silda, Skagerak er et område der fiskeressursene er trua, men det finnes ingen områder der konflikten mellom olje og fisk er større enn i Lofoten Vesterålen og Senja. 70 prosent av alle fiskeressurser mellom Norge, Danmark, britiske øyer, Island og Barentshavet har tilhørighet i deler av sitt liv til den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten Vesterålen og Senja, her jobber det mellom seks og ti ganger så mange i fiske og reiseliv som det kan bli jobber i olja. For mange av oss er dette et verdivalg. Det handler om varig bruk kontra kortsiktig utnytting. For sysselsetting i industri og næringsliv på land er den todelte oljeøkonomien blitt en forbannelse som hindrer verdiskaping i fastlandsindustrien og skaper press i økonomien, og blir en trussell mot muligheten  f eks av å klare å bygge ferdig intercity triangelet.

Skal vi få til en grønn transportomlegging må flere bruke tog eller buss i stedet for bil, bilene må bruke mindre drivstoff eller være utslippsfrie som elbilen, vi må bo slik at vi kan gå og sykle mer enn hva vi gjør i dag. Nasjonal Transportplan som ble lagt fram nylig er en vending av norsk samferdselspolitikk i denne retninga. Vi skal bygge ferdig intercity-nettet til Skien, Halden og Lillehammer, og toget gjennom Vestfold bygges for en fart på 250 km som et første ledd i en sammenkopling til Sørlandsbanen til en ny lyntogforbindelse mellom Oslo og Stavanger. Nå har jeg en utfordring til Vestfolds politikere i fylkesting og kommuner: la oss gå sammen om en politikk for redusert bilbruk slik at også vi kan delta i konkurransen om de 26 milliardene som skal deles ut som en del av regjeringas bymiljøpakker.

  1. mai er en dag for rettferdighet. Det kan det vel ikke bli for mye av?  Om forskjellene er blitt mindre har vi en utfordring i at det fortsatt er alt for mange fattige barn. Det er i stor grad barn av innvandrere, og tiltakene mot fattigdom er at foreldrene kommer i arbeid, barna i barnehage framfor kontantstøtte – og en justering av barnetrygda som med et slag vil løse mye av barnefattigdommen.

Alle skal ha et hjem, men i dagens Norge har bolig utviklet seg til å bli et klassespørsmål. Siden 1990-tallet har prisene eksplodert. Nå er det knapt mulig for ungdom å skaffe seg sitt eget hjem uten å være avhengige av foreldrenes lommebok. Samtidig vokser befolkningen. Vi skal huse 1 million flere nordmenn frem mot 2030. Engang hadde vi boligpolitikk, nå snakker vi bare om boligmarked sa Torbjørn Jagland nylig. Vi må gjenreise boligpolitikken med sosial boligbygging som gjør at vi både får flere utleieboliger for de som bare vil leie en tid, men også slik at de med dårlig økonomi kan få langvarige lån til en billig rente slik at de også kan eie egen bolig, og ikke bare betale at andre legger seg oppverdier på deres husleie, og ikke minst at det offentlige ikke bare får et ansvar for å si ja til private som skal bygge, men at kommunene får et ansvar for at det blir bygd nok boliger.

—

Fattigdom er fornedrende – vi ønsker ikke å ha fattigdommen tett på oss, slik vi nå har når vi ser romfolket som er Europas mest forfulgte og diskriminerte minoritet – når vi ser dem sitte der med pappkoppen sin. Frp vil stoppe romfolket på grensa. Men i Norge har vi har ikke stoppet noe folkegruppe på grensa , siden vi opphevde jødeparagrafen i grunnloven i 1851 – paragrafen som forbød jøder  og jesuitter adgang til riket fordi de var – fremmede. Vi kan kreve at folk som kommer til vårt land følger lover og regler, men vi kan ikke forby fattigdom,  derfor kan vi ikke stenge dem ute eller forby tigginga. Vi kan hjelpe dem der de bor, vi kan møte dem med å gi dem den verdigheten som vi mener at mennesker i Norge skal ha når det handler om så enkle ting som en dusj og en do eller muligheten til et tak over hodet. Norge har ikke noe mer rom-invasjon enn noe annet Europeisk land.  Første mai handler om solidaritet, da kan vi ikke snu ryggen til medmennesker som ber oss om hjelp til å kunne skape seg en framtid og et anstendig liv. Så enkelt og likevel vanskelig er det kamerater!

1 mai er vår merkedag. Det er en dag for å markere kamper vi har vunnet, og mobilisere til nye. Vi vet at ingenting kommer av seg selv. Mye av det vi tar for gitt i dag, var omstridt, radikalt, kanskje virkelighetsfjern da det først ble diskutert. I år feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. I dag er det selvfølgelig, heldigvis.

Men vi bør også minne oss på motstanden som også et slikt rimelig og rettferdig krav møtte på vegen. Da Stortinget behandlet forslaget om å utvide stemmeretten til å gjelde kvinner, marsjerte presten J.C Heuch opp på talerstolen med en flammende advarsel:

«Naar vi taler og handler som vi gjør, da gjør vi det ud fra en dypt rodfestet Overbevisning om, at enhver Kvindes deltagelse i det offentlige Liv, og da navnlig hendes Deltagelse i det politiske Liv, er signalet, saa langt fra til hendes Frigjørelse, at det tvertimod er Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgaaelig følgende Sædernes Forfald.»

Også i vår tid møter arbeiderbevegelsens krav om arbeid for alle og rettferdig fordeling av den rikdommen vi produserer i fellesskap motstand. Finanskrisen har så langt ikke blitt  for «kapitalismen, det Berlinmurens fall var for kommunismen» slik den amerikanske nobelprisvinneren Joseph Stiglitz spådde i 2008. Tross massearbeidsløshet og krise, fortsetter innstrammingene, privatiseringen og markedstenkningen i land over hele verden.

Det snakkes mye om fundamentalisme i vår tid, og den skremmer oss med rette. Men de farligste fundamentalistene i 2013 går verken i Niqab eller prestekjorte. De går i dress. Og de leser verken Tora-ruller eller Koranen, men Financial Times. Og tror de lite på Gud, tror de mer på markedet.

For ofte snakkes det som om valg og politiske forskjeller i Norge bare handlet om administrasjon. Men dypest sett handler det om et veivalg: mellom de som fortsetter å tro på marked, privatisering og større forskjeller, og oss som vil styrke solidariteten, de like mulighetene og fellesskapet. Står vi sammen, vinner vi på ny.

Read Full Post »

Kropp er politikk: ja til naturlig nakenhet

Posted in Naturisme, Naturlig nakenhet, SV on mars 17, 2013| 1 Comment »

naturist skjorte

Mye oppstyr om naturisme etter Dagbladets oppslag i dag, der jeg er intervjuet og ikke minst fotografert mens jeg hopper i bassenget. Sånn er den tabloide virkeligheten: Det hadde ikke blitt noe oppslag uten bilde, og bildet får mest plass. Vi får håpe noen leser intervjuet også.

Dessverre ble ikke forslaget om ”å legge til rette for mer naturlig nakenhet, for eksempel ved å støtte naturisme” vedtatt på SV-landsmøtet. Jeg er likevel optimist: Kropp som politikk er satt på dagsordenen og forslaget blir nok vedtatt ved neste anledning. Det var nødvendig med to avstemninger, mange stemte for, men ikke nok, og det var også mange avholdende stemmer.

Det er helt sikkert noen som reagerer negativt på Dagblad-oppslaget, men jeg har bare mottatt positive tilbakemeldinger. Ikke minst er det mange som rister på hodet over at ikke forslaget ble vedtatt. På den annen side: At SV unnlater å programfeste en positiv holdning til naturisme, betyr ikke at man er negativ. Det var en som påpekte at SV er for både homser og transer, men å støtte naturister er visst å gå litt for langt.. Men Audun Lysbakken avsluttet landsmøtet med å si at SV er et mangfoldig parti med rom for alle – fra fisker Ingebrigtsen i nord til naturister i bobil (to eksempler, men de er vel ikke ytterpunkter?)

Jeg håper vi kan få en offentlig debatt om det økende kroppspresset og fremmedgjøringa av kroppen i tida framover, jeg skal bidra så langt jeg kan.

Read Full Post »

SV må programfestet Framtidsombud

Posted in klima, Miljø, SV on mars 15, 2013| Leave a Comment »

framtidsombudVerden lider av spillegalskap. Putt penger på automaten og forvent øyeblikkelig gevinst. Få investerer med tanke på verdiskapning for kommende generasjoner. Kostnadene ved kortsiktig politikk skybves over på framtidige generasjoner.

Det skulle være politikernes oppgave å se langsiktig. Men de tvinges til å tenke i årsbudsjetter. Hvert 4. år frir de til velgerne med løfter om økt velstand på bekostning av framtidige generasjoner.
Daglig leder av Utviklingsfondet, Dag Hareide, forteller om en indianerstamme som hadde valgt et råd som hadde vetorett overfor stammens ledere når de vedtok noe som gikk ut over «den 7. generasjon». De ble valgt fordi de ble antatt å ha lengre tanker og større visdom enn de aktivistiske lederne. Mange tidligere politikere – fra Kåre Willoch via Erik Solheim, og dagens miljøminister Bård Vegar Solhjell – har påpekt politikkens kortsiktighet. Professor Jørgen Randers har reist spørsmålet om demokratiets evne til å løse klimaproblemene. Han mener at «selv rike velgere ikke er villige til å stemme for løsninger som innebærer en kostnad i det korte løp – selv om dette er nødvendig for å sikre et bedre liv for våre barnebarn.»

Mange har etterlyst mer modige politikere som tør å ta kontroversielle og langsiktige standpunkter. Et tiltak for å hjelpe slike politikere er lansert av Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire. De foreslår opprettingen av et Framtidsombud som skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grundige rettigheter for våre etterkommere.
Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) er statens direktorat som skal ha kompetanse innafor klimaspørsmål og miljø. Framtidsombudet skal ikke bli et nytt Klif, men være uavhengig og ikke noe nytt ekspertorgan. Framtidsombudet skal heller ikke bli en ny miljøstiftelse som driver lobbyvirksomhet mot politikere. Framtidsombudet skal kun være et uredd talerør for framtidige generasjoner og for langsiktig tenking i politikken, en riksrevisor for framtida.

Jeg vil kjempe for at oppretting av framtidsombud kommer inn i SVs program som skal vedtas på landsmøtet i helga. Jeg håper at det kan tas opp også i andre partier på deres landsmøter utover våren.

Read Full Post »

Intercity-utbyggingen: En ny tidsalder for norsk jernbane

Posted in jernbane, SV on mars 12, 2013| Leave a Comment »

Lyntog_c3 Vedtaket om å bygge ut intercitystrekningene på Østlandet innebærer en ny tidsalder for norsk jernbane. For SV er dette transportpolitikkens svar på barnehageløftet.

Regjeringen har lagt frem ambisjoner for å ferdigstille hele intercity-triangelet innen 2030. Innen 2023 skal kapasiteten Oslo-Tønsberg dobles dvs med halvtimesavganger og kvartersavganger i rushtida. Allerede fra 2026 vil dette bli utvida til å omfatte hele strekningen Skien-Oslo. Fra 2024 blir reisetida Oslo-Tønsberg 1 time, mens Oslo-Skien blir redusert med over 40 minutter til ca 2 timer. Enda raskere vil det gå i 2030 når hele Vestfoldbanen har fått dobbeltspor.

Skulle du ønske å reise fra Skien til Lillehammer vil du få en reisetid i 2030 på litt over 3 timer, nesten en og en halv time kortere enn i dag!

Da Jernbaneverket lanserte sin intercity-utredningen sa de at de mente at hele intercitytriangelet kunne være bygd ut innen 2023. Samtidig anbefalte de å bruke noe lengre tid for å få en optimal byggeprosess og en fornuftig bruk av penger. Om SV hadde fått bestemme helt aleine kunne vi nok  fått en sluttdato før 2030, men alle innser nok at 2013 er helt urealistisk. Dessuten må man ikke se seg blind på sluttdatoen: Det viktigste er at vi kan ta ut gevinstene av jernbaneutbygginga før 2030 i form av økt kapasitet og kortere reisetid.

Dette er en stor dag for alle oss som kjemper for jernbanen. Vi får nå en grønn togrevolusjon med en kraftig forbedring av togtilbudet på Østlandet.

Standardhastigheten for de nye dobbeltsporene skal være 250 km i timen. Det har SV kjempa hardt for! Det betyr kanskje ikke så mye når du kjører tog i Vestfold, men når Vestfoldbanen skal bli en del av Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger er det avgjørende at hastigheten blir så høy at du kan kjøre Oslo-Stavanger på rundt 3 timer. 3 timer regnes gjerne som den reisetida som gjør at de fleste heller vil velge tog enn fly!

For SV er intercityutbyggingen jernbanepolitikkens svar på løftet om full barnehagedekning.  Tidsplanene er ambisiøse, men troverdige. Det er satt sluttdatoer for alle utbygginger på Østlandet og for når vesentlige tilbudsforbedringer skal skje.

SV vil presse på for å få fullført hele utbyggingen så raskt som mulig. Vi er opptatt av at titusener av togpendlere skal få det tilbudet de fortjener og at vi kan møte befolkningsveksten på en miljøvennlig måte. Vi er på vei mot en fremtid der folk kan reise raskere, tryggere og mer miljøvennlig.

Siden SV kom i regjering er investeringene i nye toglinjer blitt firedoblet.  Hvis vi hadde videreført de elendige jernbanebudsjettene som var før SV kom i regjering, ville vi brukt 130 år på å fullføre dobbeltspor på intercitystrekningene på Østlandet. Det har vi ikke tid til. Nå får vi gjennomført satsingen i vår tid.

 

 

Read Full Post »

Et krafttak for folkebibliotekene

Posted in Bibliotek, SV on mars 11, 2013| Leave a Comment »

OLYMPUS DIGITAL CAMERARannveig Kvifte Andresen som er  stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for SV og jeg har et innlegg i dagens Klassekampen om at nå må vi satse på folkebibliotekene.

Folkebibliotekene er blitt den store kultur-taperen det siste ti-året. Mens det rød-grønne kulturløftet har betydd enorme økninger i budsjettene for den statlig finansierte kulturen, har de kommunalt finansierte folkebibliotekene opplevd å bli salderingspost. Ikke bare har de gått glipp av økningene, bevilgningene har faktisk gått tilbake med 35 kroner pr innbygger i reine tall. Bibliotekenes andel av kulturbudsjettet har gått ned fra 14,2 % i 2001 til 11,1 % i 2011. Det er dramatisk. Derfor vil SV nå prioritere folkebibliotekene på topp.

Folkebibliotekene er sjølve grunnmuren i kulturlivet, sa Anne Enger da hun la fram evalueringa av kultursatsinga.  De reduserte bevilgningene gir seg utslag i redusert bruk. Men fortsatt er folkebibliotekene den viktigste og mest brukte kulturinstitusjonen for folk flest. I 2004 besøkte 54 % av befolkninga biblioteket, mens i 2008 var dette gått ned til 51 %.

Den digitale utviklinga vil ikke erstatte bibliotekene. Bibliotekene vil sjøl være spydspisser for demokratisk tilgang til digitale ressurser.  At bibliotekene har tilbudt alle tilgang til PC og Internett, har hatt stor betydning i mange år. Sjøl om folks tilgang til Internett har økt, er det fortsatt viktig at alle kan komme på nett på biblioteket. Det som er blitt viktigere, er hvilke kunnskapsressurser du får tilgang til på nettet: Her har bibliotekene en rolle i å skaffe tilgang til kunnskapskilder som man ikke ellers får gratis tilgang til. Dette blir en viktigere og viktigere oppgave ettersom flere og flere kilder lukkes for gratis bruk og ettersom behovet for kunnskapskilder øker. Den norske bokbransjen har endra seg slik at bokhandlerne i større og større grad blir et sted for salg av nye bøker, mens biblioteket er det eneste stedet som også gir tilgang til de bøkene som er mer enn noen måneder gamle. Uten bibliotekene ville de fleste norske forfattere være utilgjengelige for publikum.

Hele 57 % av innvandrerbefolkninga bruker bibliotekene. Det er flere årsaker til dette; dels er det et klassespørsmål som gjør at de med lavest inntekt har mest nytte av et gratis tilbud som biblioteket. Dels er det at bibliotekene har vært flinke til å gi innvandrerne tilgang til informasjon og kunnskap fra hjemlandet. Det handler også om at mange innvandrere er ivrige etter å tilegne seg kunnskap som skal til for å lykkes i arbeidsliv og sosialt liv i det nye landet – da er biblioteket løsninga. Biblioteket oppfattes som et trygt tilbud som det er akseptert i alle innvandrermiljøer at alle bruker. Slik sett er biblioteket en suksesshistorie for integrering. Reduksjonen i bevilgninger har imidlertid mange steder nettopp rammet tilbudet til innvandrerne.

Også barna er storforbrukere av bibliotek. Dette har stor betydning for å gi alle barn like muligheter. Biblioteket gir barna tilgang til opplevelser og læring. Finlands store satsing på bibliotek og skolebibliotek framstilles ofte som forklaringa på hvorfor landet ligger på topp i leseferdigheter hos barn.

Kvinner bruker bibliotekene mer enn menn. Det er selvsagt fordi kvinner leser mer enn menn, samtidig tar kvinnene ofte ansvar for sine menns lesning ved å låne hjem bøker til dem.  En svekking av bibliotekene rammer altså kvinnene, samtidig som det vil føre til at menn leser enda mindre.

Bibliotekenes rolle som demokratiske møtesteder er blitt tydeligere de siste åra. Mange steder er det bibliotekfilialen som konstituerer lokalsamfunnet som det eneste felles møtestedet etter at alle andre offentlige institusjoner er lagt ned. På større steder er biblioteket stedet der folk møtes på tvers av aldre, klasser og utdanning.

Undersøkelser viser at folk verdsetter biblioteket langt høyere enn hva som i dag bevilges. Også de som ikke selv bruker biblioteket, mener det er viktig at nabogutten bruker biblioteket, mens de selv tenker at de skal bli bibliotekbrukere bare de får mer tid. Hvorfor er bibliotekene da blitt hengende etter? Hovedforklaringa er pressa økonomi i kommunene kombinert med manglende kunnskap om biblioteket hos mange politikere. Mange politikere ser på biblioteket som en koselig ”kan-ha”-tjeneste for lesehester, i stedet for å se på biblioteket som en ryggrad for demokratisk mulighet for tilegnelse av kunnskap og opplevelser.  Hvis kompetanse er det vi skal leve av i framtida, er den frie tilgangen til kunnskapskilder i biblioteket, sammen med skolevesenet, vårt fremste konkurransefortrinn.

Hva må gjøres?

Statlige infrastrukturbevilgninger til bibliotekformål må økes kraftig. Det betyr at staten frikjøper tilgang til kunnskapskilder som tidsskrifter, databaser, bøker i fulltekst elektronisk – og tilbyr dette til alle landets bibliotekbrukere.

Da folkebibliotekenes eget direktorat Statens Bibliotektjeneste ble nedlagt og ABM-utvikling ble oppretta i 2003, ble det lovet ”monalege prosjektmidler” til utvikling av arkivene, bibliotekene og museene. Disse midlene kom aldri. I stedet ble ideen om samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer skrinlagt.  Ansvaret for utvikling av folkebibliotekene ble i 2010 lagt til Nasjonalbiblioteket som er en viktig nasjonal aktør, men som ofte har egne interesser som kan gå på tvers av folkebibliotekenes. Nå etterlyser Enger-utvalget en klarere styring og vilje til utvikling fra Kulturdepartementet. Det må komme på plass, enten ved styrking av KDs bibliotekkompetanse eller gjennom oppretting at et nytt direktorat. Samtidig må Staten faktisk innfri sine løfter om utviklingsmidler for å utvikle de enkelte bibliotekene og felles tjenester mot innbyggerne.

Bibliotekloven sier at alle kommuner skal ha et bibliotektilbud. Men loven sier ikke noe om nivået på tjenesten. Vi kan ikke sitte stille og se på at kommunene bruker folkebibliotekene som salderingspost. SV kjemper for en bedre kommuneøkonomi, men det er viktig at disse pengene også brukes på å gi et likeverdig bibliotektilbud over hele landet. Det betyr at vi må ta opp diskusjonen om økt bruk av øremerkete tilskudd eller å vurdere andre tiltak som minimumsnormer for bevilgninger i forhold til antallet innbyggere i kommunen.

Read Full Post »

Vil SV fremme naturlig nakenhet?

Posted in Naturisme, Naturlig nakenhet, SV on februar 11, 2013| 5 Comments »

Naturister_bader

Det var et fullt påkledd årsmøte i Vestfold SV som lørdag enstemmig vedtok SV at «SV vil fremme naturlig nakenhet f eks ved tilrettelegging for naturisme». Det er et tilleggsforslag til kapittelet om likestilling, feminisme og valgfrihet i partiets program. Der er det et underkapittel om kommersialisering som handler om kjøpepress, kroppspress og seksualisering – som er nettopp det naturister vil bekjempe.

I formålsparagrafen for Norsk Naturistforbund heter det:

«Forbundets formål er å arbeide for å legge forholdene til rette for naturismen i Norge. Naturisme defineres som en livsstil i harmoni med naturen. Dette uttrykt ved felles nakenhet uten skille mellom kjønn med den hensikt å øke selvrespekten, respekten for andre mennesker og andres meninger, og respekt for miljøet.»

I formålsparagrafen for en av lokalforeningene, Asker og Bærum Naturistforening, står det: «Foreningens formål er å fremme naturismen gjennom naturlig nakenhet i sosialt fellesskap, uten hensyn til kjønn, religion, politikk eller sosiale skillelinjer. Foreningen skal arbeide for at dens medlemmer skal gis anledning til å praktisere naturisme.»

Vedtaket på årsmøtet betyr selvsagt ikke at forsamlingen er blitt naturister, men at de vurderer naturismen som positiv med tanke på å bekjempe unaturlig kroppspress. Så vidt jeg vet er det første gang at naturismen settes inn i en slik politisk sammenheng av noe parti. Å velge naturisme er selvfølgelig et personlig valg, om man skal være positiv til naturismen fra samfunnets side er et politisk valg. Det kan handle om å legge til rette for steder der det går an å bade nakne i naturlig sammenheng, og det kan være å legge til rette for nakenbading i offentlige svømmeanlegg.

I norsk offentlighet er det fortsatt noe pikant ved naturisme og naturister. Virkeligheten er imidlertid ikke slik: På naturiststranda ser man at mennesker er vakre slik de er, enten de er tykke eller tynne, korte eller lange, store pupper eller små – det kommersielle kroppsidealet blir helt irrelevant på en naturiststrand. Derfor er det også at mange mennesker som ikke tør å stille seg til skue på en tekstilstrand (der man må ha på tøy), heller kommer til naturiststranda.

Jeg er overbevist om at det er bra for oss som samfunn om vi har mindre kroppspress og mer naturlig nakenhet. Det er i dag et paradoks at norske ungdommer aldri har sett mer porno – mer enn ungdommer flest i Europa – samtidig som de ikke tør å kle av seg i dusjen på skolen. Norge er blitt et av de landene hvor det er mest sjenanse og engstelse knytta til kropp og nakenhet.

Naturisme handler om å lage trygge arenaer der alle er nakne og ingen hverken stiller seg fram eller er der for å kikke – alle er like og kan derfor være trygge.

Gjennom historien har det selvfølgelig vært naturlig med nakenhet i familien, nakenhet ved bading – badetøy er noe som hører industrialiseringa til. Religionen har ofte bekjempet naturlig nakenhet. Den organiserte naturistbevegelsen startet i Tyskland der naturisme blir kalt FKK – Freikørperkultur. I 1898 ble den første FKK-klubben stiftet i Essen. Rundt 1900 oppsto det spom ble kalt «Svenske bad» i Berlin, ved Nord- og østersjøen. Bevegelsen spredde seg til Frankrike. Den politiske bakgrunnen for FKK-bevegelsen var sunnhet, ut av de grå bakgårdene, opp mot sola! En naken kropp er ikke noe skamfullt! FKK-bevegelsen var sterkt knytta mot ganske asketisk livsstil, avholdsbevegelse og sunt kosthold – vegetarianisme. De første nakne olympiske leker ble arrangert i Sveits i 1939. Hitlers maktovertakelse innebar at naturistorganisasjonene ble forbudt.

Etter krigen ble de startet opp igjen. Liberaliseringen på 60-70-tallet innebar en ny vekst for naturismen. Spesielt i DDR ble naturisme populært. Det skyldes mange forhold: En mer sekulær utvikling, mindre kommersiell kroppsfiksering (det påstås at spiseforstyrringer var ukjent i Øst-Tyskland inntil murens fall!) – og at folk kant sammen i et fellesskap der partiet ikke hadde kontroll.

Her til lands ble Norsk Naturistforbund startet for 50 år siden. 3. august er det offisiell feiring på Sjøhaug Feriesenter på Jeløya utafor Moss.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »