Lars Egelands blogg

Et av SVs forslag er å innføre bysykler

SV var det eneste partiet som fremmet forslag da utvalget for Plan, finans og næring behandlet rådmannen budsjettforslag mandag 24. november. Rådmannen la fram konsekvensene av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og V og KrF. De hadde blant annet fått gjennomslag for flere barnehageplasser og bedre skolehelsetjeneste. Men SV var aleine om å ta til orde for å bruke pengene på disse formålene, mens de andre partiene ville sette ekstrainntektene på fond.

SV foreslo som tidligere å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt på boliger vil gi oss inntekter på ca 15 millioner. 10 av disse millionene bruker SV på et bunnfradrag som gjør at det i praksis bare blir de med de aller dyreste boligene som må betale eiendomsskatten. Resten av eiendomsskatt-inntektene fra boliger, bruker SV på å redusere egenandelene som kommunens innbyggere må betale for eldreomsorg og andre kommunale tjenester. Inntektene fra eiendomsskatt på næringsbygg, bruker SV bl.a. til å styrke skolene med ekstra lærere. Gjennom flere år har antallet elever i skolen økt uten at det er blitt ansatt flere lærere. I tillegg bruker SV penger på å gjeninnføre leirskole-tilbud samt å styrke tilbudet til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Da høyre-partiene gikk inn for å gi tillatelse til at Wang idretts-ungdomsskole skulle få etablere seg, argumenterte de nettopp med behovet for mer fysisk aktivitet. Dette vil SV skal være et tilbud også i den kommunale ungdomsskolen.

SV styrker også hjemmetjenesten for eldre. Brukerne i eldreomsorgen får i dag mindre hjelp enn eldre i sammenlignbare kommuner, det vil SV endre. I SFO betaler nå foreldrene så mye at kommunen snart får mere inntekter enn utgifter. SV vil redusere foreldrebetalingen med en million samlet.

Sammenlignet med andre kommuner, satser Tønsberg svært lite på kulturskolen. I mange år har høyre-partiene lovt at det skal endres, men SV har blitt aleine om å foreslå økninger. Økning av kulturskolen er med også i dette budsjettet, sammen med et eget gratis ungdomskort som skal gi vanskeligstilte tilgang til kultur og andre fritidsaktiviteter. SV styrker de frivillige kulturorganisasjonene og øker bevilgningene til biblioteket bl.a. slik at det kan holde åpent om søndagene.

SV foreslår å innføre bysykler, øke vedlikeholdet av sykkelstiene og investere i nye låsbare sykkelstativer.

Da Bystyret tidligere i år diskuterte mottak av flyktninger, sa flertallet nei til å ta i mot 10 flyktninger fra Syria. Argumentet var at det var vanskelig å skaffe boliger. SV foreslår derfor penger til å bygge eller kjøpe flere boliger for vanskeligstilte, samt bedre vedlikehold av de boligene kommunen har.

I sist bystyremøte ble SV stående aleine om at det skulle bli billigere å innløse festetomt i Tønsberg. Alle da andre partiene gikk for maksimal pris, dvs at festerne kan kjøpe sin egen festetomt til 40% av markedsverdien.

SVs forslag ble først fremmet i Utvalg for Plan,  finans og næring, der det var den eneste saken der det ble diskusjon og avstemning. AP signaliserte at de var usikre og ville vurdere om de skulle støtte SVs forslag. Derfor foreslo Per Martin Åmodt fra AP at saken skulle gå til Bystyret. Tønsbergs Blad var til stede på FPN-møtet, men har ikke omtalt saken. Jeg sendte et leserbrev om saken 1. november, men det har ikke kommet på trykk. Derfor bruker jeg bloggen til å informere der lokalavisa svikter.

Tønsberg har litt i overkant av 1000 festetomter. De siste åra har 250 personer henvendt seg til kommunen med forespørsel om å få kjøpe sin egen tomt. Flertallet av de som har spurt, har syntes at prisen var for dyr, slik at bare 100 tomter er solgt. For større tomter har man brukt den modellen som bystyret nå har vedtatt skal omfatte alle. Av disse tomtene er det bare 4 som er solgt.

Alle partiene i bystyret mener at vi bør kvitte oss med festetomtene. Festetomt-instituttet er nærmest en rest fra husmannsvesenet. Men det er altså all grunn til å tro at bystyret nå har lagt seg på en pris som vil redusere salget av festetomter ytterligere ved at markedet synes er for dyrt, selv om representanter fra Høyre mente at dette fortsatt var rasende billig.

For SV handlet det ikke bare om markedstilpasning, men at vi faktisk synes det er urimelig at festerne må betale så mye. Går vi noen tiår tilbake var det slik at når man kjøpte et hus, så var det ingen prisforskjell mellom hus på selveiertomt og festetomt. Festetomtene var blitt tilbudt for å få til boligbygging, ikke for at kommunen skulle tjene penger på dem. Når festeavtalene nå utløper ser vi at festeavgiften øker fra noen hundrelapper til mange tusen i året. Det er derfor folk vil kjøpe tomtene sine, men selvfølgelig må prisen også da bli oppfatta som rettferdig og rimelig.

Steinar Gullvåg stiller viktige spørsmål om kommunesammenslåinger, men gjør ingen forsøk på å svare på dem. I stedet viser han til at det pågår utredninger. Nøtterøy AP vil vente med å ta standpunkt til Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg inntil utredningene er ferdige. Problemet er at utredningene i stor grad handler om hvordan kommunene kan slå seg sammen, ikke hvorfor.

Det blir som om Steinar og jeg ble enige om å bygge et hus sammen. I stedet for å diskutere hvorfor akkurat vi skulle bygge hus sammen, kan vi utrede hvordan huset skal bli. Hvis Steinar da hadde trukket seg etter et par års utredning fordi utredningen gikk ut på at vindus-listene skulle males hvite, så hadde jeg nok trukket i tvil om han egentlig noen gang ønska et felles hus.

Gullvåg avviser forslaget om en mulig sammenslåing Horten-Tønsberg-Nøtterøy-Tjøme. Det er et forslag som griper forstyrrende inn i utredningen om Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme. Dessuten er det usikkert – ifølge Gullvåg – om Nøtterøy og Tjøme vil slå seg sammen med Tønsberg. Eller «gå inn i Tønsberg» som Gullvåg uttrykker det.   Denne usikkerheten burde det være viktig å få avklart så fort som mulig. Om Nøtterøy avviser Tønsberg, kan et samarbeid Horten-Tønsberg være aktuelt fordi det er to byområder som er i ferd med å vokse sammen. Med en bybane mellom de to byene via høgskolen, vil en fremtidig Jarlsberg-kommune bestående av Tønsberg og Horten være et alternativ om Færder-kommunen med Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme ikke lar seg realisere.

Jeg tror vi allerede nå kan svare på noen hvorfor-spørsmål. Gullvåg spør: Vil kommunen bli billigere å drifte? Sannsynligvis ikke. Undersøkelser viser at det man kan spare på å slå sammen kommuner i Norge, er ganske ubetydelig. Ønsket om å spare penger er et dårlig argument for kommunesammenslåing. Vil tjenestene og de ansattes kompetanse bli bedre? Både Nøtterøy og Tønsberg er i dag store nok kommuner til å kunne bygge opp gode kompetansemiljøer. De trenger ikke å slå seg sammen for å sikre dette. Vil en sammenslåing føre til sentralisering av administrasjon og tjenester? Svaret er mer avhengig av hvilke vedtak politikerne gjør enn av om det blir sammenslåing. Etter min mening bør velferdstjenester til innbyggerne ligge nærmest der de bor, enten det er skoler, barnehage eller eldreomsorg. Vi kan få en økt desentralisering gjennom å få mer hensiktsmessige kommunegrenser. Vedtaket om å legge ned Hogsnes skole og sende barna til Sem, skyldtes en slik uhensiktsmessig grense. Nå er Stokke usikre på om de kan opprettholde Vear skole. Hadde dette bomiljøet tilhørt samme kommune, ville det garantert vært et skoletilbud i nærmiljøet. Tilsvarende situasjoner kan man finne på Kaldnes-Teie-området der kommunegrensa går midt i det som er byområdet på Nøtterøy-sida av kanalen.

Blir lokaldemokratiet styrket eller svekket? 40% av Norges befolkning bor i kommuner som er større enn Tønsberg. Det er ikke lavere valgdeltakelse eller politisk aktivitet i disse kommunene. Større avstand til lokalpolitikere kan være et argument i geografisk store kommuner med et lite folketall. Men det gjelder hverken Tønsberg eller Nøtterøy. Mange interkommunale samarbeidsordninger svekker lokaldemokratiet. I en felleskommune bør vi vedta å ha et stort kommunestyre for å sørge for at det blir rom for mange lokalpolitikere med ulik geografisk og politisk bakgrunn.

Gullvåg viser til at det kan være store kulturelle forskjeller som taler mot kommunesammenslåing. Jeg er sjøl oppvokst på Nøtterøy, men flyttet til byen når jeg skulle etablere meg. Det var ingen kulturendring! Jeg hadde alltid følt at Tønsberg var min by samtidig som Fjærholmen og Hella var mine badestrender! Men Gullvåg har rett i at sammenslåinga Tønsberg-Sem satte sitt preg på kommunen i et par perioder. Derfor må vi tenke langsiktig. Sammenslåings-toget går nå, og det er det toget som skal kjøre både barn og barnebarn i mange tiår framover. Til tross for omkostningene ved å slå sammen Tønsberg og Sem, er jeg glad for at det skjedde. Ellers hadde Tønsberg i dag vært en by der 6-7000 innbyggere skulle bestemme over utviklinga i det som reelt ville være byen for et oppland opp mot 100.000 innbyggere.

Hvorfor slå sammen Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme? Svaret ligger i arealpolitikken. TB har skrevet at de inneklemte byene trenger større arealer. Jeg tenker motsatt. Utfordringen nå er å styre bosetting og arbeidsplasser slik at vi kan ta vare på de unike verdiene som ligger i naturen på øyene. Befolkningen i området trenger et bysentrum med vekstkraft både når det gjelder næring og kultur. Da vil byen også trenge at flere bor der. Den største trusselen mot friområder og landbruksjord er at veksten skjer i form av spredt, bilbasert bebyggelse uten arealpolitisk samordning. Dette er kjent stoff på Nøtterøy. Tønsberg vil bygge mange tusen boliger i bysentrum på «brukt jord». Da vil byen ha behov for at omegnskommunene samordner sin boligbygging med byen, uten at man sloss om å få innbyggere som betyr inntekter til kommunen. Men Tønsberg kommune har også livskraftige lokalsentra utenfor byen, slik det må det selvfølgelig også være i en sammenslått framtidig kommune.

(innleget er sendt Tønsbergs Blad i begynnelsen av oktober 2014, men det har ikke vært mulig å få klarhet i om de ville trykke det, men jeg antar at det nå ikke blir trykt, derfor spres det via bloggen!)

Tønsberg Bystyre har vedtatt å forlenge ordningen med bruk av private firmaer i hjemmetjenesten for de eldre. Ordningen kalles fritt brukervalg og innebærer at brukerne kan velge private firmaer eller kommunal tjeneste.  SV foreslo at ordningen skulle opphøre ved at ikke flere brukere skulle få tilbud om private firmaer. Det fikk bare SVs stemmer. I tillegg foreslo vi opprettet et brukerutvalg for tjenester i hjemmet – det fikk stemmene til SV, AP og SP. Også forslaget vårt om at private firmaer skulle ha lønns- og pensjonsbetingelser på linje med kommunen ble stemt ned av H, KrF og FrP.

I de siste par åra har antallet som har valgt private firmaer økt sterkt, fordi kommunens tjeneste er omorganisert på en måte som brukerne ikke ønsker. Etter min mening er det skandaløst at det politiske flertallet har sittet og sett på at brukerne har gått til private firmaer framfor å endre den kommunale tjenesten tilbake i tråd med hva brukerne ønsker. Det er særlig to ting brukerne har vært misfornøyd med: At kommunen ikke kan organisere hjelpen slik at samme person kommer hjem hver gang, og at kommunen har begynt å sende to personer som gjør rent på halve tida. Det skaper bare stress, synes brukerne. Da velger de heller privat.

Her er innlegget som jeg holdt i Bystyret:

Fritt brukervalg – praktisk bistand i hjemmet – tjenestekonsesjon

Nåværende avtale om fritt brukervalg løper ut i februar 2015 for såkalt fritt brukervalg. Det betyr at vi nå må velge om vi vil fortsette med denne ordningen.

Begrunnelsen for et fritt brukervalg er at dette gir brukerne større valgfrihet. Valgfrihet betyr at om de er misfornøyd med tjenesten, kan de velge en annen tjenesteyter. Jeg har ikke vanskelig for å se at det kan betraktes som en fordel. Men det har også noen andre sider: Det reduserer brukerne til kunder i stedet for borgere som omfattes med kjærlighet og omsorg. Det forutsetter at brukerne er i stand til å agere som kunde på et marked, noe som ikke alltid vil være tilfellet med pleietrengende eldre.

Det frie brukervalget i Tønsberg har vært kombinert med et for dårlig fokus på å la brukerne få innflytelse over den kommunale tjenesten. Det er vanvittig når det står i saken at andelen som ønsket privat hjelp gjorde et hopp da kommunen la om tjenesten slik at alle hjelp ble samlet til en sentral og at det skulle komme to ansatte i stedet for en. Dette likte ikke brukerne. Nå skal det visst gjøres om, det er på tide.

Misnøye med kommunens tjeneste handler ofte om misnøye med omfanget av tjenesten. Det problemet løses ikke ved å velge en privat anbyder. Tvert i mot: Fritt brukervalg innebærer en storstilt byråkratisering i form av at det må være et byråkratisk apparat som kan inngå avtaler, kontrollere kvaliteten på avtalene, samt at det blir vanskelig å dimensjonere bemanninga i den kommunale virksomheten. Den betydelige overgangen til private tjenesteytere har kostet oss mange millioner ved at de fortsatt har våre ansatte, samtidig som vi har måttet betale private firmaer.

Jeg er ikke kjent med hvilke firmaer som nå opererer på det private markedet. At saken nå kommer opp er vel også for å invitere andre firmaer. Det er i hvertfall slik at denne bransjen er en av de bransjene der det er mest problemer med hensyn til sosial dumping og kriminell utnytting av arbeidstakere. Jeg var selv i kontakt med et par firmaer som tilbyr privat reinhold til en timepris som tilsvarer det som nevnes i denne saken. De ansatte fikk mindre enn en fjerdedel av denne timeprisen i lønn, langt under det som er lovlig. Dessverre bryr hverken skattemyndigheter eller arbeidstilsyn seg med dette. Det er derfor nødvendig at den som inngår kontrakten tar ansvar. Et annet eksempel er å se til de private barnehagene i Tønsberg som har vesentlige mye lavere pensjonskostnader enn kommunen har i sine barnehager.

Tønsberg kommune er i en dramatisk vanskelig økonomisk situasjon. Da bør vi avslutte dette ideologiske eksperimentet som vi har kalt fritt brukervalg, og konsentrere kreftene om å gi våre brukere et godt tilbud i offentlig regi, bruke årsverk og penger på hjelp og omsorg og ikke byråkrati. For å sikre medinnflytelse foreslår vi opprettet et brukerutvalg.

Skulle vårt primære forslag falle, foreslår vi at vi stiller krave til de private firmaene vi engasjerer om at de skal konkurrere på kvalitet på tjenesten, ikke på lønns- og pensjonsvilkår.

Forslag fra SV:

1. Kommunen yter selv all bistand. Fritt brukervalg avvikles ved at det ikke tilbys nye brukere.
2. Det opprettes et eget brukerråd for bistand i hjemmet for å sikre brukernes medvirkning i hvordan tjenesten ytes.

Tilleggsforslag:

Ansatte i private firmaer som gjør avtale med Tønsberg kommune skal ha samme lønns- og pensjonsbetingelser som de ansatte i den kommunale hjemmetjenesten.