Lars Egelands blogg

Ny kanalbru må også utredes

mars 18, 2014 av larsegeland

Det er store konflikter knytta til bro eller tunnel fra Kaldnes til Korten, derfor må også alternativet med å bygge ny Kanalbro ved siden av dagens utredes videre. Det mener SV i Tønsberg. Når KVU-en blir behandlet i Bystyret på onsdag vil partiet fremme forslag om dette.

En tunnel under byfjorden vil ikke kunne brukes av gående og syklende. Veivesenet hevder at en ny bro med to felt kan bli like attraktiv som dagens gangbro. Det ligger likevel an til konflikter i forhold til fuglereservatet, bebyggelse og kulturlandskapet. Det er derfor tvingende nødvendig at Veivesenet også planlegger videre en ny kanalbro, bruk av ringvei Øst og Frodeåstunnelen. Det er da snakk om en ny bro for kollektivtrafikk.

SV har vært enig med KrF, H og AP om å avvise Vestfjordforbindelsen som ikke vil avlaste Tønsberg sentrum for trafikk, men tvert imot bidra til økt biltrafikk. SV mener at en Smørberg-løsning er en Vestfjord-light-løsning med de samme negative konsekvensene. SV er livredde for at Høyre vil bruke KVU’en til å gjennomføre en veipakke som den befolkningen tidligere har sagt nei til, dvs en veipakke med lite kollektivtrafikk og med økt trafikk som resultat. Dessverre har SV ikke fått de andre partiene med på noen av sine forslag om bilrestriksjoner, kollektivtrafikk, sykkel og gange. Derfor vil SV fremme en egen pakke med forslag i Bystyret.

Publisert i Tønsberg, vei | 1 Comment »

Det beste kultur og kunstpartiet?

mars 14, 2014 av larsegeland

SV skal bli det beste kultur og kunstpartiet, sa Bård Vegar Solhjell da SV hadde tromlet sammen 120 mennesker til kulturkonferanse på Stortinget i dag. 80 % var folk som representerte deler av kulturlivet, resten var SVere fra hele landet.

– Det beste kulturpartiet? Mitt naturlige oppfølgingsspørsmål må være: For hvem? SV kan ikke bare ha en god kulturpolitikk i forhold til andre partier, men vi må ha en god sosialistisk kulturpolitikk. Det betyr for eksempel at vi må være opptatt av å gi demokratisk og lik tilgang til kultur, kunnskap og opplevelser for alle. At vi selvsagt skal være opptatt av at kunstnerne skal ha gode levekår, men at vi også må være opptatt av at eiendomsretten til kunst og kultur ikke skal eies av noen få, men være mest mulig åpen.

Dag Larsen sa ved avslutningen av konferansen at han var lei av at at kulturen ble instrumentalisert, dvs at kultur er bra for sysselsetting, næringsliv osv. Kultur er bra for folk, – det holder. Det minte meg på at jeg engang var på et museum om nazistenes helse- og fritudspolitikk. Museet lå på Prora som var et svært såkalt Kraft-durch-Freude-anlegg nazistene bygde. Nazistene ville gi folk ferie for at de skulle trene, holde seg sunne slik at de kunne jobbe hele livet, – man ville unngå å ha en pensjonsalder. Mennesket ble gjort til et instrument for næringsliv og produksjonsliv. Slik skal det selvfølgelig ikke være – målet med mennesket er at mennesket skal ha det godt, leve et meningsfylt liv. Kultur bidrar til at mennesket har det godt.

Konferansen startet med en debatt om kulturens grunnmur – folkebibliotekene og kulturskolene som har tapt terreng under Kulturløftet 1. Årsaken er at disse grunnleggende kulturinstitusjonene drives av kommunene. Men det er ikke bare kommunene som har svikta folkebibliotekene. Det har også Staten. Jeg har ingen tro på øremerkede midler til folkebibliotekene utover reine forsøksmidler. Men jeg har sterk tro på at Staten bør bygge en digital infrastruktur for folkebibliotekene, med tilgang for alle til digitale kilder. Kristenn Einarsen som er leder av Forleggerforeninga trakk fram bokhylla.no som Nasjonalbiblioteket driver. Han må nesten være den eneste som er fornøyd med den tjenesten som gir så dårlig tilgang at tjenesten hverken truer forlagene eller de forlagseide bokhandlerne, samtidig som forlagene får utrolig bedt betalt av Nasjonalbiblioteket. Vi må ha større ambisjoner enn dette bokhylla.no.

Anne Marit Godal fra Store Norske Leksikon pekte på at den rød-grønne regjeringa ikke klarte å berge dette leksikonet, det ble gjort av Stiftelsen Fritt Ord. Godal mente at vi i alt for stor grad snakka med de etablerte institusjonene som alltid har egne interesser. Jeg er enig. Jeg trur for eksmepel at Forleggeforeninga ikke er en naturlig partner for å utvikle en sosialistisk kulturpolitikk. Torgeir Waterhouse fra DigIT etterlyste en sterkere digital satsing, mens Einarssen fra Forleggerforeninga minnet om at vi måtte ha momsfritak på ebøker. Det siste illustrerer godt at vi ikke klarer å tenke nytt. En ebok er en digital utgave av en papirbok, mens den viktige digitale innholdsutviklinga er bare digital og omfatter tekst, bilder, film, lyd. Vi bruker i dag mer penger på et momsfritak på papirinnhold enn vi gjør på hele det norske bibliotekvesenet. Bokbruken går bare svakt tilbake, men digital innholdsbruk øker kraftig. Er det riktig bruk av penger å bruke 15 milliarder på momsfritak der en stor del går til ukeblader og engelskspåklig innhold? Jeg har tatt til orde for en bred kulturmoms på 8 prosent, den bør være så bred at den omfatter mer enn dagens papirbøker og ebøker, slik som digitale verker som ikke utkommer på papir og som inneholder andre ytringsformer enn bokstaver. Og så mener jeg at man burde utfordre EØS ved å øremeke momsfritaket til norskspåklige ytringer. For det var hele bakgrunnen for at vi fikk dagens momsfritak på papir, nemlig å beskytte et utsatt språks litteratur og kultur.

Debatt mellom Torgeir Waterhouse i DiGit, Kristenn Einarsson i Den norske forleggerforening og Anne Marit Godal i Store norske leksikon.

Historisk sett har venstresida og arbeiderbevegelsen i Norge vært forholdsvis lite opptatt av bibliotekene, til forskjell fra våre nordiske naboland. Bibliotekene har blitt forsvart av velmenende borgerlige kulturpolitikere som har villet spre borgerlig dannelse til folket. Biblioteket er nærmest en sosialistisk oppfinnelse, der alle får lik tilgang og mulighet til å utvikle evner, ferdigheter og opplevelser. Derek Hall skriver i boka The Rise of the Green Left (Pluto Press, 2010) at kampen for folkebibliotekene og en informasjons-delingskultur må være en av de 7 prinsippene han stiller opp for et felles program for økososialistiske partier I verden. SV bør bli folkebibliotekenes viktigste forkjemper!

Publisert i Kultur, kunnskapspolitikk | Leave a Comment »

Turistbesøk på Svalbard – de kalde kysters land

mars 12, 2014 av larsegeland

Svalbardturen var en bursdagsgave til kona mi. En bursdagsgave også jeg gledet meg til. Opprinnelig var planen at vi skulle reise fredag morgen, bo på Fangstmannshotellet og reise lørdag til «Båten i isen». Det er en seilbåt som ligger innefrosset inne i Tempelfjorden, ca 60 km fra Longyearbyen. Men nå lå båten til kais i Longyearbyen. Februar hadde vært gjennomsnittlig 15 grader varmere enn normalen, og det var ikke sjøis. Om vi hadde hatt en like stor økt gjennomsnittstemperatur på Østlandet hadde vi hatt full sommer i februar! Willem Barents som oppdaget øyguppa i 1596 gav den navnet Spitsbergen etter de spisse fjellene. Seinere kom det norrøne navnet Svalbard i bruk. Det betyr landet med de kalde kystene, som altså denne vinteren ikke var så kalde likevel. Vi hadde stort sett et par minusgrader de dagene vi var der. Det var behagelig, sjøl om det jo også hadde vært spennende å oppleve ordentlig polar-kulde.

Vi bestilte hotell og tur i august. Før jul fikk vi beskjed om at vi måtte være minst to par for at turen skulle bli gjennomført. Det var ingen som hadde bestilt tur til lørdag, men et par hadde bestilt på fredag. Turen vår ble derfor flytta til fredag. Da vi kom opp fikk vi beskjeden om at det ikke ble tur til Båten i isen, men til Isfjord Radio i stedet. Det var nesten dobbelt så langt – 100 km. Det bekymra kona mi som har problemer med beina og som var skeptisk til å sitte så lenge på en skuter. Hvor lang tid tar egentlig en skutertur på 100 km? Det var det ikke greit å få noe svar på. – På snøskuter kjører du opp til 100 km i timen sa en bekjent av meg fra Finnmark. Mer realistisk er det å regne med en gjennomsnittshastighet på 25-30 km/t inkludert stopp. Jeg kjørte aldri raskere enn 60 km/t, men likte meg best mellom 40 og 50 km på flat mark.

Fredag ble en slitsom dag. Vi våkna klokka 5 i Tønsberg, tok toget klokka seks, fløy halv ti med Norwegian, landa 12.25 i Longyearbyen, tok flybussen til hotellet, rusla rundt i byen og spiste lunsj på Kroa. Klokka 5 møtte vi guiden som viste seg å være en ung mann fra Nøtterøy som var speiderkamerat av nevøen min. Ellers var det et ungt par med en kar fra Jæren og ei jente fra Australia. De skulle kjøre hver sin skuter, vi kjørte en sammen. Det tok tid med litt prosedyrer og papirer, så vi kom oss først av gårde halv sju. Da var det blitt mørkt, men det gikk greit bortsett fra at det ikke var så mye natur å se. Nordlys var det dessverre heller ikke, men etter hvert ble det stjerner. Bortimot kl 23 var vi på Isfjord Radio på Kapp Linne nord på Nordenskiøldkysten, vest på Nordenskiøldland. Der ventet deilig middag og en flaske Isfjord Radio-rødvin. Det var godt..

Isfjord radio ble opprettet i 1933. Bakgrunnen var de vanskelige is- og værforholdene som kunne skape problemer for skipsfarten til gruvebyene i Isfjorden. Et sovjetisk skipsforlis var den utslagsgivende årsaken og en bemannet radiostasjon med et fyrtårn var på plass i 1930-åreneI dag er stasjonen automatisert og fjernstyrt fra Bodø radio og Basecamp Spitsbergen leier bygningene av Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Vår guide – Oskar Birkeland – lar vår australske medreisende inspisere geværet. gevær må man ha med over alt – om man skulle treffe på isbjørn.

I mellomkrigstiden stod det her et hovedbygg, en brakke, en smie, et lagerbygg og et båtnaust. Det ble overdratt til Staten i 1933. Da Svalbard ble evakuert i 1941ble byggene revet eller brent. Rett etter at krigen var over ble radiostasjonen gjenoppbygd på samme plass som før. I 1957-58 ble stasjonen utvidet med et nytt hovedbygg og et nytt generatorrom.

Lørdag starta med at vi gikk ut på pynten nedafor radiostasjonen. Der sto det en selvskuddkasse for isbjørn. De ble gjerne utplassert på værharde steder der de ikke ble fylt av snø og is. Ideen er enkel: Et avkutta gevær med en tråd fra avtrekkeren til isbjørnåtet. Når isbjørnen stakk hodet inn for å ta åtet, gikk skuddet av.. Isbjørnen ble fredet fra 1973. Nå er det klimaendringene med smeltende sjøis som er den største trusselen mot isbjørnen. Det er på isen han finner maten, f eks sel. Når vi sto ved vannet dukket det også opp sel i det åpne vannet.

Snøskuterturen gikk først til Russekeila som er en 2 km bred bukt nord på mellom Isfjord Radio og Kapp Starostin. Her har Longyearbyen Jeger og fiskerforening en hytte, men opprinnelig har det vært en fangsthytte her der den mest berømte russiske fangstmannen er Ivan Starostin hadde 39 overvintringer. Femten av disse var i ett strekk. Han visste hva han gjorde han han etablerte seg her: Linne-elva renne ut i bukta, bare 3 km oppe i elva starter Linnevannet som er den eneste med sjø-ørret på Svalbard.

Isbre

Deretter gikk turen gjennom nydelig Svalbard-natur. Været skiftet kontinuerlig. Grå himmel ble avløst av solglimt og blått lys. Om natta hadde det snødd så det var vanskeligere å kjøre, og i en bakkehelling kom jeg ut av sporet, satt fast og skuteren veltet. Vi fikk den opp igjen og ut av løssnøen.

Vi kjører forsiktig for ikke å skremme reinsdyret som står og ser på oss

Lenin og meg i Barentsburg

Etter ca tre timers tur kom vi fram til den russiske gruvestasjonen Barentsburg der det ble nydelig russisk lunsj med soljanka-suppe, fisk og kjøttpålegg og en porsjon kjøtt og ris. I hvert fall utvendig hadde Barentsburg fått en ansiktsløfting siden siste jeg var der, for ca 8 år siden. Rart å tenke på at på 1960-tallet var det de norske som misunte russerne at de bodde i en by der det var godt med mat, gode boliger, kulturtilbud og sogar en svømmehall. Nå samler nordmennene i Longyearbyen inn klær til russerne i Barentsburg. Dvs russere: De fleste ansatte er ukrainere..

Etter lunsj bar det videre langs kysten. Det ble litt kjøring opp bakker og ned. Et par ganger gikk bakken bratt nedover mot sjøen så det så ut som vi skulle ende i havet, så viste det seg at det var en bred strandkant likevel. De siste to milene mot Longyearbyen skiftet været. Det ble tett snøvær så alt ble hvitt. Snøen la seg på vindskjermen og visiret på hjelmen og det var vanskelig å se. Men det gikk det og, og vi var framme i Longyearbyen ved 18-tida.

I Longyearbyen hadde det vært solfest. 8. mars er ikke først og fremst kvinnedagen, men Soldagen, dagen da sola kommer tilbake til byen. Fullt opp av arrangementer for barn og unge, revy på kvelden og konsert med Dum-dum-boys som hadde kommet med samme fly som oss dagen før. For oss blei det middag og en tidlig kveld.

De neste dagene brukte vi til turer, handling, kafebesøk og ikke minst besøk på museet og folkebiblioteket. Tirsdag reiste vi hjem, dessverre ikke med Norwegian som har en direkte rute til Oslo. Vi dro med SAS som mellomlandet i Tromsø. Der ble det nesten tre timers ufrivillig opphold i påvente av et uthvilt flymannskap som kom med forsinka fly sørfra.

Da vi satt på Fangstmannshotellet og venta på at flybussen skulle gå, kjøpte kona mi en bok om klima og turisme til meg. Det var dessverre ikke oppløftende lesning. De turistene som sier de er opptatt av miljø, er de som forårsaker mest klimautslipp…

Praktiske tips

Overnatting i Longyearbyen

Vi bodde på Fangstmannshotellet, eller Basecamps Trappers Hotell. Det ligger midt i sentrum av Longyearbyen. Det er et rustikt hotell der rommene er innredet som gamle fangstmannshytter. Basecamp Spitzbergen er også en stor tur-arrangør og driver bl.a. Båten i Isen og Isfjord Radio. http://www.basecampspitsbergen.no/hotell/longyearbyen

Rommet vårt på Fangstmannshotellet

Siden det ikke var plass på Fangstmannshotellet da vi kom tilbake fra Isfjord Radio, fikk vi rom på Svalbard Hotell som ligger rett over gata. Det er et lite hotell, helt nytt og moderne med svært hyggelige rom. Hvis man ikke vil betale for det rustikke miljøet på Fangsmannshotellet og like gjerne ønsker noe helt moderne, er Svalbard Hotell et alternativ. De driver også Svalbard Lodge som er små leiligheter. Frokost får du i Svalbar som ligger i første etasje på Svalbard Lodge, snause 100 meter fra Svalbard Hotell. http://www.svalbardboking.com/Overnatting/Svalbard-Hotell

Radisson-hotellet eller Polarhotellet ligger ca 300 meter fra sentrum. Et ganske tradisjonelt Radisson-hotell for de som liker det. http://www.radissonblu.no/hotell-spitsbergen

Radisson-hotellet – Polarhotellet

I næringsområdet nede ved kaia ligger Mary Anns Polarrigg http://www.polarriggen.com/. Sjøl om avstandene er små, så ligger det litt utafor sentrum. Enkel og grei innkvartering.

Nybyen

Øverst oppe i Nybyen ligger gjestehuset 102. Nybyen ble bygget i årene etter krigen for å huse gruvearbeidere. Gjestehuset er en av de gamle boligblokkene. Det er sikkert et greit alternativ, men ligger såpass langt fra sentrum i Longyearbyen at det blir en liten ekspedisjon å gå ut og ta en øl på Kroa. http://www.svalbard.net/no/Gjestehuset-102

Det er Solfest i Longyearbyen når sola skinner på den gamle sjukehustrappa 8. mars

Hva kan man gjøre i Longyearbyen?

I bydelen Skjæringa – mellom Sysselmannen og kirka og Huset ligger kirkegården som ikke lenger blir brukt

Longyearbyen er ikke stor, og det er ikke alt for mye å gjøre. Museet er absolutt verdt et besøk. Det ligger nede mot fjorden i bygget som også huser UNIS, Universitetsstudiene i Svalbard og Norsk Polarinstitutt. Flotte utstillinger, sjøl om jeg nok synes at Svalbard har mange spennende historier både om gruveslusker, fangstmenn og polarekspedisjoner som de kunne gjort mer ut av!

UNIS og Svalbard Museum

Longyearbyen Folkebibliotek som ligger i 2-. etasje i Lompen-senteret er også verdt et besøk, ikke minst for å se på den flotte Polarsamlinga som finnes der!

Ellers er det minst 5 sportsbutikker, en butikk med lærvarer, et par andre gavebutikker i tillegg til Svalbardbutikken som er stedets COOP-matbutikk med mye annet. Ikke minst er Nordpolet samlokalisert med Svalbardbutikken. Her kan du kjøpe øl, vin og brennevin til priser som er lavere enn tax-free-butikken på Gardermoen. Det er kvote på kjøp av brennevin og øl, og du må ha med billetten din for å få påført hvor mye du kjøper. Du kan kjøpe en kasse øl og en flaske brennevin pr måned. Kvoteregelen ble innført for å regulere arbeidsfolks drikkevaner. Siden funksjonærene drakk vin, kan det kjøpes uten begrensninger.

Sjøl om du bruker lang tid på både museum og butikker, er det ikke mulig å bruke mer enn en dag. Longyearbyen er derfor først og fremst en base for aktiviteter utafor byen: Hundesledekjøring, guidete fotturer, snøskuterturer. Overnattingsturer slik vi tok til Isfjord Radio er det nok nødvendig å bestille på forhånd. Andre turer lar seg ordne når du er i byen. Men vær forberedt på at billig er det ikke.

Midt i gågata mellom Svalbardbutikken og Lompen-senteret står Gruvebusen.

Spisesteder

I samme bygning som Basecamp Fangstmannshotellet ligger Kroa. Et attraktivt spisested der du gjerne må bestille bord om du skal få plass om kvelden. Like god mat – og billigere – var det egentlig på Svalbar som ligger 100 meter unna. I Lompen-senteret er det Thai-restaurant som serverer god mat om dagen, men som ikke er åpen på kvelden. Der er det også en kafe som serverer lunsj, samt Karlsberger Pub. Funken – funksjonærmessa – som ligger halvveis mellom Longyearbyen og Nybyen har også en restaurant med fransk kjøkken. Den var stengt når vi var der. Det gamle forsamlingshuset som bare heter Huset, har også restaurant som ligger øverst i dalen med en litt drøy avstand å gå.

Huset

Polarhotellet har en pub som serverer mat i løpet av dagen og en restaurant for kvelden.

Utstyr

Skal du på snøskutertur får du utlevert støvler, skuterdress, balaklava og hjelm samt votter. Det betyr at du ikke trenger å ha med deg spesielle skuterklær utover godt varmt ull-undertøy ( som du selvsagt også får kjøpt i alle sportsbutikkene i Longyearbyen). Til skuterturen kan det være greit å ha med en liten sekk som du kan ha bak på skuteren.

Den gamle Sysselmannsgården med anlegget for å ta i mot kull fra taubanen i bakgrunnen. Anlegget er ikke lenger i bruk – det er ikke lenger gruvedrift i Longyearbyen, bare i Svea.

Longyearbyen har det du trenger, både sykehus og kulturhus

Publisert i reisebrev, Svalbard | Leave a Comment »

Elektrifisering av Utsirahøyden: Glideflukt fra Høyre

februar 24, 2014 av larsegeland

Etter å ha vært tøffe i trynet i forrige stortingsperiode er Høyre i full fart bort fra forpliktelsen om elektrifisering av Utsirahøyden. Elektrifiseringa lå til grunn for Klimaforliket. Dette er investeringer i oljefelt som skal produsere olje i 50 år. Å drive feltet med forurensende gasskraft øker norske klimautslipp med 2%. Det er betydelig, når målet er en kraftig kutt. Høyres miljøminister Sundtoft gjentar til det kjedsommelig at klimaforliket ligger fast. Hvordan det skal ligge fast om klimautslippene øker i Nordsjøen, har hverken hun eller andre noen forklaring på. Den nye regjeringa har i tillegg forplikta seg til å skjerpe klimaforliket. SV med Heikki Holmås er heldigvis klare – som vi også var i forrige Stortingsperiode: Utsirahøyden skal elektrifiseres!

Stortinget har vedtatt at Utsirahøyden skal elektrifiseres når oljefeltet Johan Sverdrup bygges ut. Det betyr at feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg skal kobles til en løsning med kraft fra land fra Johan Sverdrup. Det hadde full tilslutning fra alle partier da Stortinget behandlet «Plan for Utvikling og Drift»(PUD) for Gina Krog i mai 2013.

Likevel foreslår Statoil at elektrifiseringen blir begrensa til Johan Sverdrup, og at de andre feltene som driftes av andre selskaper bl.a. svenske Lundin, skal slippe å bli kopla til rein kraft fra land. Surprise, surprise! Ingen har vært i tvil om at det foregår en kamp både innad i Statoil og mellom Statoil og f eks Lundin om elektrifisering. SV sloss hardt for å holde på forpliktelsen om elektrifisering av hele Utsirahøyden. Det var en kamp der vi måtte kjempe både mot det største regjeringspartiet og mot politisk ledelse i Oljedepartementet. Det er klart det svekka forpliktelsen om elektrifisering at Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg fikk lov å starte opp med strøm fra gassturbiner. Det betød blant annet svekka økonomi for sjølve elektrifiseringsprosjektet. Når vi påpekte dette, var både Oljedepartementet og Statoil raskt ute med å avvise at disse investeringene ville svekke elektrifiseringa. Det er for dumt om de nå likevel skal slippe unna uten elektrifisering!

Det er ikke vanskelig for Statoil å komme opp med et tall som viser at elektrifisering er for dyrt. Derfor må deres planer kvalitetssikres eksternt, f eks av noen av de som har gjennomført vellykkete elektrifiseringer som faktisk har vist seg å være lønnsomme. Det farligste er at alle holder kjeft til PUD (Plan for Utvikling og Drift) for Johan Sverdrup kommer neste år med forslag om begrenset elektrifisering. Da vil løpet være kjørt!

Publisert i klima, oljeboring | Leave a Comment »

Ønsker man mer trafikk er Vestfjorden svaret

februar 13, 2014 av larsegeland

Lykketallet er 54, sa Ørnulf Thyberg på det store KVU-debattmøtet på Oseberg torsdag. Thyberg er en av mange tilhengere av Vestfjord-forbindelsen. De hadde mobilisert kraftig til møtet og var svært fornøyd med at Tønsbergs Blad samme dag kunngjorde at 54% av innbyggerne på Nøtterøy og Tjøme foretrekker nettopp Vestfjordforbindelsen.

Vi stoler ikke på Statens Veivesen, var gjennomgangsmelodien. Det var lett å tenke på klimafornekterne som like selvsikkert avviser FNs klimapanel fordi de ikke ser noen klimaendring når de kikker ut av vinduet. Det er nemlig ikke så lett å ta til orde for Vestfjord-forbindelsen hvis man er bekymra for klimaendringene. Det er ingen vei-alternativer som fører til mer biltrafikk. FrP-varaordfører Sevik fra Nøtterøy sa det slik: Skal jeg betale bompenger skal det ikke være for å måtte ha like dårlige forhold for bilen som i dag, da forventer jeg å kunne komme fort fram! Dermed avviste han oppdraget som han selv har stemt for, nemlig at Veivesenet ikke bare skulle utrede en ny trygg Nøtterøyforbindelse, men at den også skulle være miljøvennlig. En annen sa det enda klarere: Om trafikkløsningen er miljøvennlig eller er med å gjøre Tønsberg til en triveligere by, er helt likegyldig for meg, jeg vil bare slippe å stå i kø!

Man behøver ikke å mistenke Veivesenet for fusk, for å argumentere for Vestfjord-forbindelsen: Hvis man tenker seg at trafikken skal fortsette å øke slik den har gjort, har Vestfjord-forbindelsen noe for seg. Men i så fall trenger vi nok en løsning i tillegg, for nordre Nøtterøy til Tønsberg.

50% av klimagassutslippene i Tønsberg kommer fra biltrafikken. Skal vi oppfylle målene fra Stortingets Klimaforlik – som alle partiene sier at de vil – så skal ikke trafikken øke. Økt transport som følge av befolkningsvekst skal skje ved økt kollektivtrafikk, gåing og sykling. Da må vi ikke planlegge økt veikapasitet, fordi flere veier gir økt trafikk.

Bysentrum taper på økt trafikk. Bilen krever mye plass. Den presser bort fotgjengere og hindrer livet i gatene. Med bil blir avstandene små, slik at det er lett å kjøre til butikker utenom bysentrum der det er lett å parkere. Til slutt står vi igjen med et dødt bysentrum, og Tønsberg blir en drive-in-forstad til Oslo. Det er det vel ingen som ønsker?

En levende by krever en transportpolitikk som legger til rette for å komme til sentrum også uten bil. Enda viktigere er det med en arealpolitikk som gjør reiseavstandene mindre. Dette ligger til grunn for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og forslaget til ny kommuneplan. Befolkningsveksten krever flere tusen nye boliger. Skal vi ikke drukne i biltrafikk, må hovedparten av disse boligene komme i byen og i gangavstand fra sentrum. Her holder H, FrP og KrF på å snuble i starten gjennom forslaget om å åpne en rekke områder som ikke ligger i PRBA for boligbygging. Det vil slå beina under en styrking av sentrum, og hindre en helhetlig transportløsning slik Veivesenet foreslår.

Blant politikerne er det stor enighet om å utrede en ringveiløsning med ny forbindelse nord på Nøtterøy. Det innebærer en kryssing Kaldnes-Korten eller Ramberg-Smørberg. Smørberg-forbindelsen er en Vestfjord-light-løsning som ikke vil avlaste Tønsberg sentrum og som også vil generere mer trafikk. Grunnen til at Veivesenet likevel vil ha en Smørberg-forbindelse med videre, er at det er tvil om hvorvidt en Korten-kryssing lar seg gjennomføre. En tunnel-løsning blir dyr, en bro skaper konflikter med fuglereservatet, den bevaringsverdige bebyggelsen i Nordbyen og Slottsfjellet som kulturlandskap. Etter SVs mening er det bedre å ha Ringvei Øst i beredskap. Hvis Korten-kryssingen ikke går, må det bygges ny Kanalbro ved siden dagens, og Ringveien fra Mammutkrysset til Kilen må utbedres med bl.a. kollektivfelt.

Kommunestyrene har fattet et vedtak om at det ikke skal gjennomføres folkeavstemning. Det er et tåpelig vedtak all den tid en folkeavstemning uansett vil ligge flere år fram i tid. Noen hevder at den forrige folkeavstemninga bare handlet om for eller mot bompenger. Det er feil. Det var SV som foreslo folkeavstemningen og vi var mot veiløsningen uten kollektivsatsing. Mange Vestfjord-tilhengere sier at de stemte nei fordi de syntes de fikk for lite igjen for bompengene. Ennå gjenstår mesteparten av utredningsarbeidet. Hvis det om noen år er like stor konflikt om veiløsning som i dag, mener jeg at man må vurdere en folkeavstemning igjen. Gallupen i Tønsbergs Blad vitner om en mistillit mellom politikerne og deler av befolkningen, som burde bekymre politikerne mere. Da er ikke løsningen å overkjøre folket.

Publisert i Tønsberg | Leave a Comment »

FrP på plenen: Folkeavstemning om innvandring?

februar 12, 2014 av larsegeland

Mazyvar Keshvari har fått ufortjent mye oppmerksomhet omkring sitt forslag om folkeavstemning om innvandring. Keshvari er FrPs innvandringspolitiske talsperson, altså talsperson for det partiet som er sentral i å utføre innvandringspolitikken siden de styrene både Justis og Integrerings-departementet. Etter etableringa av den rød-grønne regjeringa fikk SV mye pes for at flertallet i partiets stortingsgruppe sto på plenen utenfor Stortinget og demonstrerte mot kjøp av kampfly. SV på plenen, ble et uttrykk. Inviterer Keshvari til folkeavstemning mot regjeringas innvandringspolitikk?

Nei, det er nok ikke det han gjør. Det kommer aldri til å bli noen folkeavstemning, forslaget var aldri alvorlig ment. Keshvari har oppnådd det han ville: Forslaget ble møtt av hoderystning fra det politiske establishment og Keshvari har demonstrert at partiet står utenom establishmentet sjøl om det faktisk er de som styrer. – Ja men det kan da ikke være så galt i å la folket bestemme, sier Keshvari i trygg forvisningen om at han ikke får flertall for en folkeavstemning. Sjøl vet han ikke en gang hva avstemningen skulle handle om. Det er ikke så farlig så lenge FrPs velgere oppfatter at partiet fortsatt er mot innvandring.

Jeg er enig med FrP om at vi burde ha folkeavstemning i flere saker. Men det må selvsagt være klare avstemningstema. Når vi hører Keshvari virker det som om han tenker at folket skulle si ja eller nei til en streng innvandringspolitikk. Hvis det ble ja til en streng innvandringspolitikk, vil det da bety at dagens praksis fortsetter?

Å stemme over hvorvidt Norge fortsatt skal være med i EØS er et klart tema. Et annet kunne selvsagt være om Norge skulle si nei til EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av arbeidskraft i Europa. Det tør de ikke foreslå. Partiet står jo ikke i bresjen i kamp mot sosial dumping. De sier nei til innvandring, men vil ha husene pusset opp av billig svart arbeidskraft fra Europa.

Publisert i innvandring | Leave a Comment »

Hvorfor skal kommunene slå seg sammen?

februar 9, 2014 av larsegeland

Mange kommuner planlegger sammenslåinger. De utreder hvordan de kan slå seg sammen, i stedet for å starte med å utrede hvorfor de bør slå seg sammen. Forrige uke inviterte Re SV endel av innlandskommunene og Holmestrand til et møte der vi diskuterte sammenslåinger. Det endte med at jeg lagde et forslag til uttalelse til Vestfold SVs årsmøte som var på lørdag. I uttalelsen – som ble vedtatt – pekes det på at bare der hvor kommunens tjenester kan bli bedre, der demokratiet styrkes og der arealpolitikken fører til mindre arealbruk og mindre transport – bare der, bør kommunene slå seg sammen. Det betyr at man ikke bør tenke på etableringen av en innlandskommune i Vestfold, men heller styrke etablerte sentra og byene.

Her er uttalelsen:

Kommunesammenslåinger: Utfordringer og muligheter

I flere kommuner i Vestfold utreder man nå hvordan de kan slå seg sammen. Andre kommuner har spørsmål om forskjellige modeller for utredning oppe til politisk behandling. For SV er det viktigst først å svare på spørsmålet om hvorfor kommuner skal slå seg sammen. Sammenslåinger er for SV ikke noe mål i seg selv. Målet for SV er å ivareta vanlige folks interesser og et styrket kommunalt tjenestetilbud.

Den blå-blå regjeringa har varslet en kommunereform som foreløpig er svært uklar. Fokus er på større kommuner og økonomisk effektivitet. SV har ingen tro på at en storstilt kommunesammenslåing i seg selv vil gi noen betydelig effektiviseringsgevinst. Det er en forutsetning for SV at tjenestetilbudet og kommuneøkonomien bedres. Kommunesammenslåing kan innebære at en rekke interkommunale ordninger med svak politisk styring kan erstattes av folkevalgt styring i en felles kommune. Sammenslåinger kan også videre styrke kommunenes evne til å tilby tjenester i egen regi, imidlertid kan det være bakenforliggende motiver som handler om privatisering og konkurranseutsetting som svekker lokaldemokratiet.

For Vestfold SV er det viktig å ha en kommunestruktur som støtter opp under en arealpolitikk som fører til redusert biltrafikk og som ikke fører til omdisponering av dyrkbar jord. Da må strukturen bygge opp under den etablerte bystrukturen i fylket og legge til rette for fortetting i etablerte sentra. De ansattes situasjon må ivaretas ved at alle garanteres å beholde jobbene. Målet må være bedre tjenester og ikke privatisering og redusert tjenestetilbud.

Vestfold SV mener at kommunesammenslåinger skal avgjøres lokalt. Innbyggerne må engasjeres i prosessene og ikke minst bli tatt med i debatten om hva man vil med en eventuell sammenslåing. Etter en slik omfattende inkludering må avgjørelsene bli forankra i lokale folkeavstemninger.

Publisert i kommunepolitikk, SV | Leave a Comment »

Årsmøte i Vestfold SV

februar 9, 2014 av larsegeland

Mens årsmøtet diskuterte tok Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen OL-gull, det fikk vi med oss!

Årsmøtet i Vestfold SV dreide seg både om selvransakelse og diskusjon om veien videre for SV, og om konkret politikk. Årsmøtet vedtok uttalelse til støtte for streiken som foregår ved utsalgsstedene til Design Forum i Oslo, Asker, Lillehammer og Bodø. Bedriften har også butikk i Tønsberg. Det er Handel og kontor-organiserte som streiken for retten til en trafikkavtale. Det bør være unødvendig å måtte gå til streik for noe så grunnleggende som en tariffavtale som sikrer et ordna arbeidsliv og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, mener Vestfold SV. Partiet gir også støtte til lærernes i kampen om arbeidstida i konflikten med KS.

Årsmøtet vedtok også en uttalelse om Syria der SV krever at Norge tar i mot langt flere flyktninger fra det som er den verste humanitære katastrofen i dette år-tusenet. I en annen uttalelse krever Vestfold SV at EØS-avtalen erstattes av en moderne handelsavtale.

Det forberedes kommunesammenslåinger i en rekke kommuner i Vestfold. SV vedtok en uttalelse der partiet reiser spørsmålet om formålet med sammenslåinger. For SV er det viktig at kommunesammenslåinger må styrke demokratiet, kommunens evne til å utføre velferdstjenester i egen regi – og at det legges opp til en kommunestruktur som reduserer arealforbruk og transport. Det betyr at kommunestrukturen må bygge opp under byene i fylket, mener Vestfold SV.

I tida fram til landsmøtet i 2015 skal SV blant annet utvikle en mer konkret politikk for lavutslipps-samfunnet. Vestfold SV vedtok en uttalelse der fylkeslaget tar til orde for den amerikanske klimaforskerens James Hansens forslag om karbonavgift til fordeling. Hansen foreslår at CO2-avgiftene skal økes kraftig, men at pengene skal tilbakebetales likt til alle innbyggerne. De som forurenser lite, vil få mye penger, de som bruker bil og fly mye vil tape på en slikt økt karbonavgift om de ikke samtidig vil redusere sine egne utslipp.

Ved valget ble Olav Sanness Vika valgt som ny nestleder. Andre nye i fylkesstyret er Petter Sommervold fra Horten, Line Christin Andersen fra Lardal og Dagrun Skjelbred fra Tønsberg. Hiam al-Chirot, Anette Viken og Wenche Pettersen ble gjenvalgt som henholdsvis internasjonal, miljøpolitisk og kvinnepolitisk ledere. Raymond Marthinsen ble valgt som ny faglig-politisk leder. Lars Egeland som leder Vestfold SV, var ikke på valg.

Eva Ulland, Andebu, Stig Atle Vange, Holmestrand, Anita Myrseth Haugerud, Sande, Raymond Marthinsen, Larvik og Mie Solum Tidemann fra Sosialistisk Ungdom ble valgt som nominasjonskomite for fylkestingsvalget 2015.

SV har hatt stortingsrepresentant fra Vestfold de siste 12 årene, men ved valget i fjor høst nådde ikke Inga Marte Thorkildsen opp. Thorkildsen som holdt den politiske hovedtalen på møtet, ble takket for innsatsen. – Dette betyr at en epoke har hatt slutt, sa Lars Egeland og Thorkildsen gjorde i sin innledning klart at hun ikke kommer til å stille til valg ved neste stortingsvalg.

Uttalelsene fra årsmøtet:

Støtter streik for tariffavtale

De ansatte organisert i Handel og Kontor er i streik for tariffavtale ved seks utsalgssteder i Design Forum AS i Oslo, Asker, Lillehammer og Bodø. Bedriften har også butikk i Tønsberg.

Fylkesårsmøtet i Vestfold SV gir de streikende i Design Forum vår fulle støtte. Det bør være unødvendig å gå til streik for noe så grunnleggende som en tariffavtale. Det er bare gjennom tariffavtaler at vi kan sikre et ordna arbeidsliv og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, mener Vestfold SV.

Vestfold SV støtter lærerne i kampen om arbeidstiden

Vestfold SV merker seg at kommunenes interesseorganisasjon KS angriper lærernes kollektive arbeidstidsordninger. Lærerne har fått stadig mindre kontroll over arbeidstida si siden KS overtok etter staten som forhandlingsmotpart. SV var mot denne endringen, og den har ikke tjent den norske skolen.

KS ønsker at skoleeier (kommune og fylkeskommune) og rektor skal ha større styringsrett over lærernes arbeidstid. Drøftinger om leseplikt og arbeidstid skal foregå lokalt og ikke være gjenstand for sentrale forhandlinger som nå. I dag er lærernes årsverk fordelt over 39 uker og elevenes skoleår fordelt over 38 uker. KS vil at det skal åpnes for at lærernes arbeidstid skal spres over 45 uker. Dette vil innebære at lærerne skal bruke mindre av sin arbeidstid når elevene er på skolen og mer når elevene har ferie.

Vestfold SV støtter Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund i kampen for å sikre lærerne arbeidsvilkår som gir rom og mulighet for å være gode lærere. Dette skjer best ved å gi lærerne mer tid til for- og etterarbeid knyttet til elevenes undervisning i den tiden elevene er på skolen. Blir det bedre skole av å fjerne mer av lærernes arbeidstid fra elevenes? Nei, mener Vestfold SV og gir sin fulle støtte til lærernes kamp om arbeidstid.

Flere kvoteflyktninger fra Syria!

Borgerkrigen i Syria har rast siden våren 2011 og skal ha kostet over 130.000 liv. Flere millioner syrere har flyktet fra hjemlandet på grunn av borgerkrigen. 97 prosent av dem frister en ekstremt kummerlig tilværelse i leirer i Syrias naboland Jordan, Libanon, Irak og Tyrkia. Over halvparten av flyktningene er barn. Situasjonen i Syria er uholdbar og lidelsene er enorme.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) gikk i september ut og ba Norge om å ta imot flere syriske flyktninger. Det er bra at regjeringa tar dette på alvor ved å ta imot flyktninger fra Syria og gi dem permanent opphold. Sverige tar imot 1.000 syriske flyktninger i måneden. Det er veldig bra at regjeringen nå følger Amnesty og andre organisasjoners krav om å hente flyktninger fra Syria. Frankrike har sagt ja til 500. Norge planla under den rødgrønne regjeringa å ta imot 1000 syriske flyktninger. Den blå-blå regjeringa har halvert tallet til 500. Tilbudet fra verdens rikeste land er skammelig.

Tyskland og Sverige er de EU-landene som har tatt imot flest syriske flyktninger. I 2012 og 2013 har 14.700 syrere fått asyl i Sverige. I samme tidsrom har bare 600 syrere fått opphold i Norge, to av dem som kvoteflyktninger, viser tall som NTB har innhentet. Nå har Tyskland åpnet for å ta imot ytterligere 5.000 flyktninger. Vi krever at Norge vil følge deres eksempel.

– Hvis Norge tar imot 5.000 flyktninger fra Syria, er det bare en dråpe i havet, men likevel en viktig solidaritetshandling, sier generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp i en pressemelding. Hun foreslår å opprette en egen kvote for syriske flyktninger.

.FNs flyktningekommisær har uttalt at ”flyktningkrisen i Syria er nå den verste situasjonen verden har opplevd siden folkemordet i Rwanda i 1994”. I juli i år var 1,8 millioner registrert som flyktninger i Syrias naboland. Flyktningeleiren Zaatari er blitt Jordans fjerde største by med over 132 000 innbyggere. Fra flyktningleirene meldes det om store utfordringer når det gjelder mat, varme, reint vann, sanitærforhold, utdanning og sysselsetting.

Det er tragisk at det internasjonale samfunnet ikke har klart å presse partene til en våpenhvile, for å kunne slippe til nødhjelpsorganisasjonene i de isolerte områdene, der man mangler mat, energi og medisiner. Det er viktig å få til en politisk løsning på konflikten, der alle parter i Syria er inkludert. Forhandlingene i Sveits må, med økt press, føre til at det opprettes flyforbudssoner og humanitære korridorer , slik at befolkningen får mat, medisiner, legehjelp.

Vestfold SV krever også at regjeringen snarest mulig tar i mot ytterligere 5000 syriske flyktninger til Norge. Dersom krigen vedvarer bør det hentes flere, og de som kommer må sikres gode livsvilkår og opphold inntil det igjen er trygge og levelige forhold i Syria. Vestfold SV oppfordrer alle politiske partier til å støtte et slikt forslag.

Kommunesammenslåinger: Utfordringer og muligheter

EØS-avtalen truer faglige rettigheter og et anstendig arbeidsliv

– EØS må derfor erstattes av en moderne handelsavtale

LO-kongressen i mai 2013 vedtok at «ILO- konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang framfor EU-regler». Vedtaket krever i realiteten at Regjeringa skal settes EØS-avtalen til side på arbeidslivets område.

På kort sikt står kampen om

– veto mot EUs tredje postdirektiv. Et slikt veto ble nedlagt av den rød-grønne regjeringa, men den nye blå-blå regjeringa har varslet EU om at dette vetoet vil bli annullert, og fri konkurranse på brev under 50 gram vil bli gjennomført. Regjeringa er imidlertid ei mindretallsregjering, og er avhengig av å få flertall på Stortinget. Vestfold SV vil arbeide for at Stortinget skal opprettholde veto mot postdirektivet.

– veto mot EUs jernbanepakke 4. EU legger blant annet opp til en storstilt konkurranseutsetting og privatisering av persontransport på tog. LO-kongressen, Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet krever veto mot jernbanepakke 4.

Vestfold SV støtter fagbevegelsens kamp mot EUs privatiseringspolitikken på jernbane.

– veto mothåndhevingsdirektivet. LO-kongressen vedtok at det bør nedlegges veto mot dette direktivet dersom det hindrer den nasjonale kampen mot sosial dumping i Norge. Direktivet er ikke endelig vedtatt i EU, men det er klare signaler om at direktivet nettopp vil sette begrensninger på den nasjonale friheten til å iverksette de tiltak som ansees ønskelig i det enkelte land. Fagbevegelsen på europeisk nivå protesterer mot direktivet. Tiltak som ID-kort på arbeidsplassene, registreringsplikt for bemanningsselskap, regionale verneombude og godkjenningsplikt i renholdsbransjen, som har vært en del av tiltakspakkene fra den rød-grønne regjeringa, må det nå søkes tillatelse hos EU til å få lov å anvende. Utfallet vil være usikkert. Det samme gjelder for nye tiltak i framtida som norsk fagbevegelse måtte anse nødvendige. Kampen mot sosial dumping i Norge kan bli satt kraftig tilbake.

Alle disse problemene ville vært eliminert dersom Norge ikke var forpliktet av EØS-avtalen. Sveits, som har en tosidig handelsavtale med EU, har for eksempel ikke innført EUs postdirektiv.

I stedet for å sikre norske arbeidsplasser, ser vi at EØS-avtalen er en trussel mot norsk arbeidsliv.

Vestfold SV viser til partileder Audun Lysbakkens presise utsagn om EØS-avtalen: «EØS importerer høyrepolitikk fra EU til Norge».

Vestfold SV stiller seg bak kravet om at EØS-avtalen må erstattes av en moderne handelsavtale.

Karbonavgift til fordeling – en vei ut av fossil-økonomien.

James Hansen, en av verdens mest kjente klimaforskere, har lansert et forslag som kombinerer en økende CO2-avgift med rettferdig fordeling. Hans «karbonavgift til fordeling» er skreddersydd for folkelig oppslutning. Vestfold SV mener at SV må vurdere dette systemet når vi nå skal finne en vei ut av karbonsamfunnet.

Systemet går i all enkelhet ut på at inntektene av økte CO2-avgifter utbetales til innbyggerne. Hansen har for eksempel foreslått en økt avgift på en dollar pr gallon i USA, dvs 1,5 kr pr liter. Det vil i 2020 gi en utbetaling på 18.000 kr pr person i USA. Den enkelte kan da velge om han vil kjøpe det dyre drivstoffet for pengene, eller bruke pengene på produkter og tjenester som er bærekraftige og billige. Hansen har beregnet at to tredjedeler av befolkningen i USA vil tjene på dette. De rike er de som forbruker mest drivstoff, og vil derfor tape. Den rikeste femtedelen bruker fem ganger så mye drivstoff som de fattige, og de flyr også mest.

Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist.

Det er klart at et land som innfører Hansens avgift, vil svekke sin konkurranse-evne. Internasjonale handelsregler tillater såkalt “border tax adjustment”-dvs. en toll som tilsvarer nasjonale avgifter, inkl. en CO2-avgift. På den måten kan land som innfører CO2-avgift presse andre land til også å innføre en CO2-avgift. En trenger ikke en altomfattende internasjonal avtale fra dag én.

Hansens forslag er utprøvd i Alaska der oljeinntektene utbetales direkte til innbyggerne. Ordningen er svært populær. I motsetning til et kvotesystem, som er komplisert, ikke dekker alle næringer, hvor næringslivet får penger i form av gratis utslippskvoter som de kan selge, som preges av veldig svingende priser og følgelig egner seg for spekulanter så er et karbonavgiftsystem lett å forstå. Avgiften stiger forutsigbart og prisen på for eksempel drivstoff stiger jamt og forutsigbart samtidig som man hver måned får sin del av avgiftsinntektene på kontoen.

Med Hansens forslag vil “folk flest” få materiell interesse av å skattlegge fossil energi.

Med en stadig økende avgift, vil fornybar energi bli konkurransedyktig i forhold til fosssile brensler, og ikke et subsidiesluk. Det er få ting som setter slik fart i teknologisk utvikling som kraftige prisendringer.

Hansens forslag er interessant for sosialister som både er opptatt av fordeling og av å redusere bruken av fossil energi. Vestfold SV vil at dette utredes videre.

POSISJON	TID	INNSTILLING	REPRESENTANTER	LOKALLAG
Leder	1 år	Ikke på valg	Lars Egeland	Tønsberg
Nestleder	2 år	Velges	Olav Sanness Vika	Tønsberg
Styremedlemmer	1 år	Gjenvelges	Hiam Al-Chirot	Larvik
	1 år	Velges	Petter Sommervold	Horten
	1 år	Velges	Line Christin Andersen	Lardal
	1 år	Velges	Dagrun Skjelbred	Tønsberg
Varamedlem	1 år	Gjenvelges	Michael Bo Bergman	Horten
Fagligpolitisk leder	1 år	Velges	Raymond Marthinsen	Larvik
Internasjonal leder	1 år	Gjenvelges	Hiam Al-Chirot	Larvik
Miljøpolitisk leder	1 år	Gjenvelges	Anette Viken	Tønsberg
Kvinnepolitisk leder	1 år	Gjenvelges	Wenche Pettersen	Sande

Revisorer	1 år	Gjenvelges	Johnny Pettersen	Sandefjord
	1 år	Gjenvelges	Bergljot Styrvold	Lardal

Nom.kom. leder	1 år	Velges	Eva Ulland	Andebu
Nom.kom. medlem	1 år	Velges	Stig Atle Vange	Holmestrand
Nom.kom. medlem	1 år	Velges	Anita Myrseth Haugerud	Sande
Nom.kom. medlem	1 år	Velges	Raymond Marthinsen	Larvik
Nom.kom. medlem	1 år	Velges	Mie Solum Tidemann	Vestfold SU

Publisert i SV, vestfold | Leave a Comment »

Karbonavgift til fordeling – en vei ut av fossil-økonomien.

februar 9, 2014 av larsegeland

James Hansen sammen med Erik Solheim. I 2010 mottok Hansen Sofieprisen for sin innsats for klimaet

Nedafor følger en uttalelse som Vestfold SV vedtok på sitt årsmøte lørdag 8. februar. Uttalelsen skapte debatt. Noen mente at å gi folk tilbake pengene som følge av en økt CO2-avgift, smakte av FrP-politikk. Skal vi komme noen vei i klimapolitikken, så må det idealisme og selvpining til! Flere av delegatene med bakgrunn i fagbevegelsen mente at det var slike tiltak som må til for å klare å kombinere store klimakutt med god fordeling. Men nesten alle var enige om at dette er et forslag som fortjener å bli diskutert. Som økososialistisk parti har vi en plikt på å peke på tilstrekkelige tiltak til å komme oss ut av klimakrisa. Dagens politikk er ikke tilstrekkelig og kvotehandelen har spilt fallitt.

Her er uttalelsen:

Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist.

Med Hansens forslag vil “folk flest” få materiell interesse av å skattlegge fossil energi.

Hansens forslag er interessant for sosialister som både er opptatt av fordeling og av å redusere bruken av fossil energi. Vestfold SV vil at dette utredes videre.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Kielerfreden 200 år: Opptakten til Grunnloven

januar 15, 2014 av larsegeland

14. januar var det to hundre år siden Kieler-traktaten ble undertegnet. Den innebar en nyordning av Skandianavia og en åpning for en begynnende demokratisering i Norge – til tross for at traktaten innebar at Norge blitt gitt bort som «en flokk umælende kyr». Kielerfreden la grunnlaget for en stabil fred mellom de nordiske landene, men innebar også en ny politisk geografi der havet ikke lenger bandt sammen, men heller markerte grensene.

Jubileet ble markert ved at Riksarkivet arrangerte flytende historieseminar med over 400 nordmenn fra Oslo til Kiel, fullspekket av foredrag. I Kiel har traktatens betydning for Skandinavia vært lite kjent. Nå åpnet bymuseet utstillingen Kielfreden 1814 – skjebneår for Norden og plassen ved siden av museet fikk navnet «Platz des Kielerfriedens».

For 200 år siden var det ingen nordmenn i Kiel. Det tok ti dager før nyheten om fredsavtalen nådde Norge. Kiel var okkupert av svensker og kosakker. Napoleon hadde tapt folkeslaget i Leipzig i oktober 1813 der over en halv million soldater var med. Allerede da skjønte danskekongen Fredrik den 6 at han var nødt til å få til en fredsavtale med anti-Napoleon-koalisjonen. Det var også viktig for svenskenes kronprins Karl Johan, som i strid med sine koalisjonsforpliktelser hadde fulgt de tilbaketrekkende danskene opp mot i Slesvig-Holstein i stedet for å jakte Napoleon.

Sverige mistet Finland til Russland i 1809. Tre år etter sto den nye kronprins Karl Johan for en total nyorientering av svensk utenrikspolitikk, i følge professor Ola Mestad: Sverige burde skaffe seg Norge og la Finland fare. Han startet hemmelige forhandlinger med russerne og inngår St. Petersburgtraktaten der tsaren garanterer at Sverige skal få Norge mot at de skal etablere en felles front mot Frankrike. Målet er ikke å erobre Norge, men å erobre deler av Danmark slik at danskekongen tvinges til å frasi seg Norge.

Napoleon står foran Moskvas porter og Russland har nok med å forsvare seg sjøl. Sverige pleier derfor også sitt forhold til Storbritannia, som resulterer i Stockholmstraktaten fra 1813. Det britiske parlamentet lover støtte til en union Sverige-Norge for å fremme Norges lykke, som det heter i vedtaket.

Med fredsforhandlingene i Kiel hadde Karl Johan nådd sitt mål. Danmark kom heller ikke så dårlig ut. Landet fikk beholde sine kolonier i Karibien og India, samt de gamle norske skattlandene Island, Grønland og Færøyene. Dette var ikke interessant for stormaktene. Men Danmark overtok også Svensk Pommern og øya Rugen. Det mistet de riktignok under stormaktenes Wienerkongress året etter. Men i stedet fikk de fyrstedømmet Lauenburg og beholdt Slesvig og Holstein. Det innebar at Danmark befestet elva Elben som sin sydgrense. Bortfallet av Norge og nytt land i sør innebar at Danmarks tysk-språklige befolkningen økte fra 25 til 40%.

Med Kieler-avtalen frasa den danske kongen seg suvereniteten over Norge som han hadde fått ved at norske stormenn lovet danskene troskap. Suvereniteten ble gitt, ikke til Sverige, men til Kongen av Sverige. Norge ble omtalt som egen nasjon dvs Kongeriket Norge. Men var det ikke slik at når kongen frasa seg suvereniteten til Norge, så måtte det innebære at den falt tilbake til dem han hadde fått den fra, nemlig det norske folket? Det ble den folkerettslige tolkingen i Norge, som lå til grunn for ideen om at Norge selv skulle velge egen konge og lage sin egen grunnlov.

Carsten Anker dro til Storbritannia for å skaffe støtte for selvstendighet. Det oppnådde han ikke. Norge gikk fra et eneveldig despoti til en selvstendig konstitusjon, da fikk man være fornøyd med at det ble under svensk konge. På mange måter ble Norge tvunget til å akseptere det en fremmed stat definerte som vår lykke. På den annen side ble Karl Johan tvunget til å godta grunnloven for å beholde sitt internasjonale image.

Riksarkivets seminar markerte starten på Grunnlovsjubileet. Seminaret sto i kildenes tegn, mye nytt arkivmateriale ble presentert. Historien om Grunnloven er ikke ferdigskrevet. Teaterhistoriker Anette Storli Andersen kunne for eksempel fortelle at halvparten av Eidsvollsmennene var medlemmer i et Dramatisk selskap, selskap for framføring av skuespill der medlemmene hadde spilleplikt. Å lage lover for selskapets virksomhet og å revidere dem, var en viktig for teaterselskapene. Det er en analogi mellom det store selskapet Staten og det lille borgerlige teaterselskapet, sa Andersen – i tillegg til at teaterselskapene ga opplæring i patriotisme! Ved siden av foredrag om de dramatiske dagene, fikk vi også høre historier om fattigdom, sjukdom og nød hos vanlige folk. Som dramalærer Anne Elsebeth Skogen sa det: Mange blir huska fra disse dagene i 1814, men mange flere er blitt glemt, men i arkivene ligger også deres historie!

Bente Engelsen fra Riksarkivet hadde jobbet med programmet for seminaret, her er hun på utstillingen i Bymuseet i Kiel