Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Papirboka taper for eboka

desember 19, 2013 av larsegeland

ebok_None_fullNedenfor følger et innlegg jeg hadde i dagens Klassekampen:

Hvis vi virkelig vil gå inn i teksten, hvis vi vil gjøre det ordentlig, da er den fysiske boka best, skriver Bjørgulv Braanen i KK 17.12. Han viser til tidsskriftet Prosa der avtroppende redaktør Per Olav Solberg refererer til en kanadisk undersøkelse om at studenter foretrekker bøker på papir framfor på skjerm. Hvor vil man hen ved å slå et slag for papirboka?

La meg ta et par eksempler fra arbeidsplassen min, Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hos oss øker fortsatt utlånet av papirbøker – i 2012 med 2,5 %. Men lån av e-bøker og nedlasting av elektroniske artikler øker dobbelt så mye. Dette er en utvikling som akselerer. Færre og færre tidsskrifter er tilgjengelig i papirutgave, mens det digitale tilbudet øker. I tillegg til kjøpte kunnskapskilder øker også såkalt open-access-publisering, dvs fagfellevurderte tidsskrifter som gjøres tilgjengelig på nettet for alle – enten i vårt eget forskningsarkiv eller i digitale tidsskrifter som biblioteket drifter. Papirboka blir altså ikke borte foreløpig, men den blir mindre viktig. Kunnskapssamfunnet betyr at mengden kunnskapskilder som benyttes øker.

Grensesnittene for elektroniske kilder endrer seg stadig. Vi snakker ikke om å lese artikler på en nettside full av distraherende reklame og linker, men nedlasting av en pdf- eller epub-bok som legger seg inn i din digitale bokhylle på laptop’en, nettbrettet eller telefonen. Det er mange som nå foretrekker lesebrettet som gjør at man til enhver tid har med seg et helt bibliotek – som husker hvor du var når du sovnet og hvor du selv kan bestemme skriftstørrelse osv. Og de som vil kan selvfølgelig gjøre som Braanen, å skrive ut på papir. Men den digitale utgaven vil være originalen. Det effektive med digital form er ikke bare leseformatet, men ikke minst den effektive distribusjonen. Å flytte og lagre papirbøker blir stadig dyrere. Brukerne forventer at boka eller artikkelen kan leveres elektronisk dvs i løpet av minutter, uavhengig av hvor de selv befinner seg.

Der det skjer minst endringer er når det gjelder pensumlitteratur. Her er det digitale tilbudet dårlig, og grensesnittene ofte enda verre. En av grunnene er at fagbøkene som i dag publiseres i stor grad er skrevet av ansatte i høyere utdanning som sørger for at boka blir pensumbok. Det sikrer salget for forlaget, og inntektene til forfatteren, men motiverer ikke til overgang til ebøker.  Hva som blir pensumlitteratur bestemmes i stor grad av faglærere som kunne ha valgt digitalt materialel, men som i stedet velger kjente kilder på papir. Forlagene må ikke regne med at det vil fortsette slik.

Det er rett at «læring ikke bare sitter i hodet, den sitter også i kroppen».  Noen sliter med å få en konkret oppfattelse av den digitale boka. Vi er vant med å vurdere tykkelsen på en bok for å vite hvor mye det er å lese. Men etter hvert er det mange som synes at papirboka er primitiv som ikke forteller deg at du nå har lest 34% av boka og har 18 minutters lesing igjen av kapittelet og 11 timer igjen av boka. Læring er å handle selv, for eksempel ved å skrive om det man leser. Nå publiseres slike skriverier ofte på studentenes blogg. Dermed øker læringa gjennom at man ikke bare er konsument men også selv produsent av kunnskap.

Det er en spennende tid med viktige politiske diskusjoner knytta til endringene. Ikke minst er det utfordringer i å etablere en opphavsrettspolitikk som gir tilgang og åpner for bearbeiding og viderebr

 

Publisert i ebøker, kunnskapspolitikk | Leave a Comment »

De velstående i Tønsberg kan ta det med ro, det ble ingen eiendomsskatt, bare reduserte tjenester til høyere pris!

desember 19, 2013 av larsegeland

barnehageplasserI går var det budsjettmøte i Tønsberg Bystyre. FrP, Høyre og KrF hadde bestemt seg: Ingen forslag fra noen av opposisjonspartiene ble vedtatt. Det ble likevel en god debatt. AP og V/SP la fram forslag som å prioriterte mange av de sakene SV hadde i sitt budsjett som ble lagt fram i Formannskapet. De ble kritisert fordi deres økonomiske dekning var å la kommunen være lengre i Robek-registeret. SV fikk ros fordi vi hadde dekning, sjøl om ingen andre partier tør å tenke eiendomsskatt.

Høyres Håkon Berg argumenterte med at eiendomsskatt er å dobbeltbeskatte inntekter som allerede er beskattet. Det er feil. Folk får rentefradrag for å ta opp lån for å kjøpe hus. Begrunnelsen for rentefradraget er at verdistigningen som den gir, skal beskattes gjennom eiendomsskatt. Vi har heller ikke noen beskatning av verdistigning når du selger egen bolig. De som ikke har råd til å kjøpe egen bolig,  får ikke noe skattefradrag. Henning Wold – også fra Høyre – kom trekkende med bestemor Olga som bor i et stort hus og er minstepensjonist, og som ikke har råd til eiendomsskatt. Hvis hun finnes, er hun en sjelden blomst: De fleste enkene med minstepensjon som har et stort hus, har stor formue og er minstepensjonister fordi de ikke har jobbet men har hatt en velstående mann. Det er ingen skattesystemer med bedre sammenheng mellom skatte-evne og skatt, enn eiendomsskatten, på den måten at det faktisk er rike folk som sitter med store hus. I SVs forslag la vi bare opp til at mellom 30 og 40 % av boligeiendommene i det hele tatt får eiendomsskatt.  Det handler om å tørre å utfordre den velstående minoriteten som har alt for mye politisk makt!

Her følger innlegget mitt i Bystyret:

Politikk handler om å velge. Folk må ikke la seg lure av de som sier at det ikke at det ikke finnes valgmuligheter, vi er nødt til å gjøre slik og slik. Politikk handler også om interesser, om å velge side.

SV legger fram sitt forslag til budsjett ikke fordi vi tror det blir vedtatt, men fordi velgerne skal vite at det finnes et alternativ.

Hovedgrepet i vårt forslag er eiendomsskatt, selv om det gir begrenset inntekt i 2014. Grunnen til at vi fremmer forslaget er først og fremst at det er det viktigste redskapet for å oppnå kommuneplanens mål om å redusere forskjeller, minske ulikheter. Vårt forslag til eiendomsskatt vil bety at den tredjedelen som sitter med de største boligene vil få eiendomsskatt. Samtidig setter vi av store midler til investering i utleieleiligheter. Det handler om at folk skal ha reell valgfrihet, de med størst boliger må være med å betale for at andre skal settes i stand til å få en bolig. I tillegg bruker vi store deler av eiendomsskatten til å redusere egenandelene som man betaler for å få kommunale tjenester. Det vil si at alle som har hjemmetjeneste, som har barn i kulturskole, SFO osv vil tjene på SVs forslag om de ikke er blant de som har de største boligene. I tillegg foreslår vi inntektsavhengig betaling i barnehagene.

Næringslivet vil også betale eiendomsskatt, og får igjen en kommune med muskler til å drive byutvikling – nesten halvparten av pengene går med til det. I tillegg en kommune som har råd til å plante blomster og feie gater.

Vi reduserer overskuddet i 2014 noe, det kan vi gjøre fordi vi skaffer kommunen betydelige inntekter i de kommende årene. I tillegg begynner vi på den politikken som KVUen anbefaler, satsing på sykkel og gange med store investeringer, men også økte inntekter fra parkering.

—

For første gang i velferdsstatens historie opplever vi at en regjering reduserer timetallet i skolen, det er riktignok kulturskoletimen som forsvinner. Fra nå av blir det bare bystyret som får frukt, skoleungene mister sin, men uten at bevilgningene til skolen øker. Vi har kjempet for en bedre skole, og øker både antallet lærere samtidig som vi igjen som eneste parti legger til rette for etter og videreutdanning for lærere. Det må jo gi FrP og Høyre samt Venstre og krF en litt emmen smak i munnen at vi fikk et statsbudsjett som reduserer bevilgningene til oss ved å kutte velferdstjenester og skolesatsing!

I Tønsberg har vi mange foreldre som har vært fortvila over at de ikke får barnehageplass. Regjeringa reduserer pappapermen, øker barnehagebetalinga, kutter to barnehageopptak i året, men øker kontantstøtta og håper at dette skal bety at flere kvinner vil være hjemme i stedet for å jobbe slik at det ikke blir barnehagekø. Det er imidlertid i hovedsak innvandrere som benytter seg av kontantstøtta, og vi har færre innvandrere, så hos oss må vi regne med at køene heller vokser. Derfor foreslår vi fortsatt barnehageutbygging, samtidig som vi mener det er nødvendig å styrke bemanninga. Ikke bare plass til alle, men også kvalitet på tilbudet er viktig for SV.

—

I forslaget til kommuneplan er folkehelsesatsing viktig med de økte livsstilssjukdommene knytta til at vi sitter for mye stille. Vi foreslår derfor økte midler til en friluftslivssatsing, men vi gjeninnfører også kanskje det viktigste tiltaket – nemlig mulighet for at ungene kommer på leirskole, som vi jo allerede har fått 1500 kr pr elev for, penger vi har brukt til noe annet. Å kutte leirskolen har vært et dårlig sparetiltak- Vi mister bl.a. 350.000 i øremerka tilskudd.

 

Her er budsjettforslaget fra SV:

Forslag til års- og langtidsbudsjett Tønsberg kommune
Til bystyret 18.12.2013   Fra SV
Hele tusen
Inntekter 2014 2015 2016 2017
Eiendomsskatt 30000 60000 90000 90000
Redusert overskudd 10000 -2000 -8000
Økt inntekter parkering 1000 2000 2000 2000
Redusert politikergodtgjøring 1000 1000 1000 1000
sum økte inntekter 42000 61000 85000 93000
Økte utgifter
Redusert eiendomsskatt – bunnfradrag 10000 20000 30000 30000
Redusert brukerbetaling 5000 10000 15000 15000
Byutviklingstiltak 5000 5000 5000 5000
Styrket lærerdekning skolen 3000 4000 5000 5000
Videreutdanning lærere 300 500 500 500
Økte barnehageplasser 2400 3000 3000 3500
Økt bemanning barnehager 1000 1000 1000 1000
Leirskole 250 500 500 500
Økt satsing kulturskole 1000 1000 1000 1500
Fortsatt kulturskole i SFO 540 540 540 540
Frukt og grønt i ungdomsskolen 542 600 650 650
Folkehelsekoordinatorstilling 800 1000 1000 1000
Friluftslivstiltak 300 300 500 500
Økt satsing biblioteket 500 500 1000 1000
Økt vedlikehold Bydrift, feiiing og   beplantning 1000 1000 1000 1000
Kulturtiltak, frivillige organisasjoner 500 750 1000 1000
Rente og avdrag  trafikksikkerhet,  sykkel og gangveier 2000 2000 3000 4000
Drift av Ole 3 500 1000 1000 1000
Økt bygging/kjøp av boliger for   vanskeligstilte 5000 6000 10000 10000
Økt vedlikehold kommunale boliger 2000 2000 4000 4000
Økte utgifter 41632 60690 84690 86690
Økt overskudd 368 310 310 6310

 

 

Publisert i skatt, SV, Tønsberg | Leave a Comment »

Kjøttfri mandag i Tønsberg?

desember 10, 2013 av larsegeland

meatless

I bystyrets møte i morgen vil jeg ta opp en interpellasjon der jeg spør ordfører Petter Berg hvordan han stiller seg til et initiativ om å fremme kampanjen «Meatless monday» også i Tønsberg. Den kan gjøres ved at folk får muligheten til å velge kjøttfrie alternativer når de spiser i kommunens kantiner eller på kommunens institusjoner. Redusert forbruk av kjøtt er både miljøvennlig og sunt.

Her følger interpellasjonen:

Det har det siste året blitt fremmet forslag om Meatless Monday i flere norske byer, resultatet er at vegetarisk mat har blitt gjort tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner i Oslo og Bergen, mens de i Trondheim i tillegg skal fremme det vegetariske alternativet én dag i uken. Nå fremmes det også sak om dette i Tromsø og Kristiansand.

 

NOAH arbeider gjennom sin vegetarkampanje for å øke bevisstheten rundt fordelene ved å spise mer vegetarisk, for miljø og klima, matsikkerhet, helse og dyr. Vi fremmer deriblant også den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner verden over til å ta det første skrittet mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold ved å fremme vegetarisk mat hver mandag (man trenger ikke å fjerne kjøtt fra menyen). Kampanjen er allerede utbredt mange steder i verden, og tusenvis av skoler, universiteter (deriblant Johns Hopkins, Oxford og Yale), spisesteder, sykehus og byer (blant annet Brussel, Gent, Washington D.C., San Fransisco) er med og støtter opp om dette initiativet. NOAH samarbeider med flere universiteter og høyskoler i Norge angående dette, blant andre UiO, BI, UMB og flere høyskoler i Oslo og Akershus som nå fremmer vegetarisk mat i sine kantiner hver mandag. Målet med kampanjen er å få et positivt fokus på vegetarmat og bidra til mer kunnskap om fordelene ved å spise mer vegetarisk, samtidig som utvalget økes og vegetarisk mat blir mer tilgjengelig. Målet er altså ikke at vi alle skal bli vegetarianere, men at vi med fordel kan redusere vårt forbruk av kjøtt.

 

Leder for FNs klimapanel har fastslått at det å spise mindre kjøtt er det mest effektive tiltaket enkeltpersoner kan gjøre for å redusere egne klimagassutslipp – husdyrproduksjon er i dag ansvarlig for minst 1/5 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (dette er mer enn hele transportsektoren til sammen). Til sammenligning gir utslipp av et kilo CO2-ekvivalenter rundt 500 gram protein fra erter og bønner, mens det bare gir 7 gram protein fra storfekjøtt. På grunn av vårt energirike kosthold med mye kjøtt beslaglegger nordmenn i dag halvparten av det dyrkede arealet vi trenger til egen mat i utlandet. Det å spise mindre kjøtt vil også ha en positiv effekt på helsen, forskning viser at et høyt inntak av mettet fett fra animalske produkter er en hovedårsak til de stadig mer utbredte livsstilsykdommene som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og Helsedirektoratet oppfordrer nå nordmenn til å spise mindre kjøtt. Ikke minst vil det begrense antall dyr som må leve sitt liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

 

Hvordan stiller du deg til å fremme forslag for økt satsing på bærekraftig og sunn vegetarisk mat i Tønsberg kommune? Det kan enten gjøres i form av forslaget som ble vedtatt i Oslo og Bergen («Vegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner» ) eller at «Kommunen skal fremme vegetarisk mat hver mandag gjennom å støtte Meatless Monday og oppfordre til å velge vegetarisk». Et tilbud om vegetarisk mat bør omfatte både kantiner for de ansatte, og et tilbud på kommunens institusjoner. Det er et enkelt og effektivt tiltak for å vår klimainnsats, samtidig som det er et forebyggende helsetiltak – begge deler er tiltak som har en viktig plass i forslaget til kommuneplan som nå er på høring.

Her kan du lese mer om kampanjen Meatless Monday

 

 

Publisert i Miljø, Tønsberg | Leave a Comment »

Per Sandberg: Mot min vilje, ikke nødvendig å kjøpe, lån den på biblioteket!

desember 4, 2013 av larsegeland

sandberg

Tøff mann fra folkedypet, slår i bordet når det er nødvendig (og det er nesteen hele tida), sliten av mye jobb, mye intern motstand, forfulgt av media, men elsket av folket. Mannen som kaller en spade for en spade og som berget valgresultatet for FrP. Her har du konseptet bak selvbiografien til Per Sandberg. Alt som skrives fra historien om besteforeldrene til i dag bygger opp om dette bildet av Sandberg. Etter hvert blir det litt kjedelig. I en hver situasjon vet du hva som vil skje, det minner litt om en dårlig western-bok.

Boka forteller om oppvekst, om hvordan han ble med i FrP, om hvordan det var i havne på Stortinget  krydret med noen historier fra komitereiser osv. Og selvsagt historien om da han tok ordet på Stortinget etter å ha tatt noen drammer for mye. Her er det ikke mye rom for sjølkritikk. Neste del heter «Oppklaring»  som er Sandbergs syn på store saker eller skandaler i FrP. Det kan oppsummeres som at han aldri ville beklage noe: Siv skulle aldri harr antydet etter 22. juli at ikke alle uttalelser og ordbruk fra FrP før 22.juli var like heldig. FrP skulle aldri ha gått inn på Birkedal-saken og laget regler for tillitsvalgte med hensyn til sex osv. Det holder med norsk lov som sier hva som er forbudt!  FrP skulle vært tøffere i innvandringssaker, nå er de blitt for politisk korrekte!

Siste del handler om å forsvare hvorfor han sa nei til ministerplass. I deler av denne delen står han i fare for å ta seg sjøl litt for alvorlig. Men det høres ikke ut som noe hyggelig parti han er medlem av.  Men vi kommer ikke riktig under huden på de enkelte konfliktene, bare at Sandberg blir forbanna og sier ting rett ut og er en redelig mann. Det blir ikke helt nok.

Men for all del: Boka er lett å lese. Hvis man hopper over noen av de politiske utlegningene går det fort å lese den. Jeg ville kanskje ikke spandert penger på å kjøpe boka. Dette er en bok som er godt egna til å låne på biblioteket.

Publisert i stortinget | 1 Comment »

Budsjett i Tønsberg: Bare forslag fra SV

desember 3, 2013 av larsegeland

frukt

Heretter blir det bare frukt og grønt på bystyrets møter, og ikke i skolen

Rådmannen i Tønsberg ser ut til å være en god representant for de politiske partiene i Tønsberg. Hvis ikke det er motsatt: De politiske partiene har ingen andre meninger enn rådmannens. I hvert fall var den politiske konsensusen massiv da Utvalg for Finans, plan og næring i går behandlet budsjett for neste på. Det eneste unntaket var SV som la fram et helhetlig budsjett der vi pekte på at det finnes et politisk alternativ for mer rettferdig fordeling, satsing på barn og unge og en bedre miljøpolitikk.

Det eneste forslaget fra FrP, H og KrF var å redusere vedlikeholdet av kommunale bygg ytterligere. SV gikk i sitt forslag motsatt vei: Kommunale boliger trenger et vedlikeholdsløft. Det skal ikke være spånn at man i et bomiljø kan plukke ut hvilke boliger som eies av kommunen. SV foreslo i tillegg en storstilt satsing på bygging og kjøp av kommunale boliger. De blåblå har snakket om frihet for familier og for den enkelte. SV vil at denne friheten også skal omfatte de som ikke har råd i dag til å kjøpe egen bolig, eller frihet for de som i en periode vil bo i en utleiebolig. Kommuneplanen som nå er på høring forutsetter mye boligbygging innafor dagens bomring. Det er viktig at kommunen sørger for at dette blir boliger for alle typer folk, uavhengig av økonomi.

SVs budsjett er bygd på eiendomsskatt, mer inntekter fra parkering og reduserte politikergodtgjørelser. Eiendomsskatten er først og fremst et verktøy til mer rettferdig fordeling. Eiendomsskatten er beregna å  gi 30 millioner i inntekt i 2014, hvorav ca halvparten fra boliger. Av disse 15 millionene deler SV ut 10 millioner i bunnfradrag. Skatten vil altså bare ramme den tredjeparten med de dyreste boligene. I tillegg gir SV 5 millioner til reduserte brukerbetalinger for de som trenger SFO, eldreomsorgstjenester osv. Av de 15 millionene som næringslivet må betale, bruker SV 5 millioner på byutviklingsprosjekter. Å basere byutvikling på frivillige bidrag fra næringslivet blir dyrt og dårlig. Næringslivet trenger en kommune med finansielle muskler.

Den blå-blå regjeringas statsbudsjett førte til  kutt på flere millioner for Tønsberg. Blant annet forsvinner skolefrukten og kulturskoletimen i SFO. Det er nesten komisk at når høyresida har kritisert SV for at  barna får gratis frukt og grønt, mens de heller ville satse på læreren, så er det bare SV som vil bevilge penger til etterutdanning og flere lærere, samtidig som vi beholder skolefrukten.  Vi bevilger også penger til fortsatt barnehageutbygging, mens høyresida regner med at den økte kontantstøtta skal fjerne køene. Rådmannen måtte imidlertid innrømme at det ikke var sikkert, siden kontantstøtte i hovedsak brukes av innvandrerfamilier, mens køene i Tønsberg har vært vanlige småbarnsfamilier der begge er i jobb.  Vi beholder også stillingen som folkehelsekoordinator som forsvant ut i statsbudsjettet, samtidig som vi innfører igjen at ungene skal få dra på leirskole. Folkehelse og friluftsliv er en sentral del i kommuneplanen som nå er på høring. Leirskole er kanskje det viktigste enkelttiltaket i så måte. SV har også funnet rom for å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner og en styrking av biblioteket.

Bystyret skal behandle budsjettet endelig senere i desember. Da har  Venstre og Senterpartiet som ikke er med i UFPN  varsla at de da kommer med forslag.  AP varsla at de også vil komme med mindre forslag.

 

 

 

Publisert i SV, Tønsberg | Leave a Comment »

En framtid der ekstremværet kommer hvert år

november 29, 2013 av larsegeland

Nic-Philippines-1Tyfonen som feiet over Filipinene knekte palmetrærne. Det tar ti år å få nye kokospalmer.  Men  nytter det hvis det kommer nye tyfoner før trærne har fått vokse opp?  Tyfoner og orkaner har det alltid vært. Nå vil de komme så ofte at man tvinges til å finne noe annet å leve av eller til å flytte.  Alternativer som ikke finnes for mange, og som vil skape voksende desperasjon.

Per Brekke fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, skriver i dagens VG at det globalt sett dør færre av naturkatstrofer, til tross for at det blir flere av dem. Det skyldes at mange land har styrket sin beredskap for katastrofer som tyfoner og orkaner. Brekke nevner blant annet Cuba, der DSB nå er til stede ved åpningen av et kompetansesenter for forebygging av naturutløste katastrofer. Det er et samarbeid som SV arbeidet sterkt for i regjering. Orkanen Sandy var den første på mange år som tok liv på Cuba. Orkanen Katrina feide over landet uten at mennesker ble drept, mens 3000 menneskeliv gikk tapt når den rammet New Orleans.

Cuba er et velorganisert land med en infrastruktur som gjør det mulig å varsle og evakuere folk. Men Cuba er også et fattig land som ikke har råd til sementen som trengs for å bygge opp etter orkanenes herjinger. De opplever å få nye ødeleggende orkaner før de har gjenoppbygd etter den forrige.

Da jeg besøkte FMNL i El Salvador i sommer besøkte vi varslingssenteret som er bygd opp i Miljøverndepartementet. Vi besøkte også lokale varslingsstasjoner i kommunene. Første prioritet er å redde liv.

Men neste prioritet er å ha penger til å bygge opp igjen – på en slik måte at man er rustet mot nye orkaner. De pengene har ikke Cuba, heller ikke El Salvador. Kostnadene ved siste års orkan der tilsvarte 5 % av BNP.  Sårbarheten i El Salvador hadde ikke bare med  at de er svært utsatt for både jordskjelv (som ikke skyldes klimakatastrofen), oversvømmelser (som i hyppighet skyldes global oppvarming). Sårbarheten forverres av at de pga av kapitalistisk utbytting og fattigdom  har en mindre robust natur. Jordskred følger av avskoging. Oversvømmelser blir værre av regulering av elver. Det er en viktig lærdom som også gjelder Norge: Når vi nå er mer sårbare for ekstremvær enn tidligere skyldes det ikke bare at norske kommuner har tillatt husbygging på rasutsatte steder. Steder som før var trygge blir nå rasutsatt fordi været blir villere, men også fordi vi har mindre områder med uberørt natur som bremser ekstremvær.

I 1991 var jeg på øya Savaii i Western Samoa i Stillehavet. Året før hadde orkanen Val feid over landet. Enda var det stille i skogen. Fuglene var feid på havet av stormen. Det var «The silent spring» som Rachel Carson kalte sin store miljøbok, men den skyldtes ikke plantegifter, men storm. Det var et stort øyeblikk da vi delte den første  papayaen som var moden etter stormen.

Katastrofen på Filipinene kom samtidig med Klimatoppmøtet i Warsjava.  16000 mennesker var samla til det som blei en ny flopp. Jeg beundrer innsatsen til de av forhandlerne som jobber for å få noe til. De er som brannvesenet som prøver med et sukk å slukke helvetet, for å bruke en strofe fra Harald Sverdrup. Men de manglende resultatene viser at vi ikke kan sitte stille og vente på en internasjonal avtale. Vi må handle i hvert land. Men det viser også svakheten ved å bli enige om markedsmekanismer. Spørsmålet er hvor lenge noen rike land skal få lov til å sabotere enighet. I El Salvador møtte jeg representanter fra miljøbevegelsen som mente at det var like godt at forhandlingene brøt kraftig sammen, slik at de fattige landene kunne samle seg i å kreve klimarettferdighet i stedet for ørsmå skritt fra rike land.  Da vil Norge bli stilt på prøve med tanke på hvem vi vil være solidarisk med.

Markedet vil aldri kunne løse klimaproblemene. Politisk styring  er det eneste alternativet. Derfor er jeg også helt enig med Heikki Holmås fra SV som sier at de som kjemper for økt norsk oljeutvinning også har et ansvar for katastrofen på Filipinene – og alle katastrofene som kommer.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Transportløsning for Tønsberg: Kollektiv, gang og sykkel – og kanskje en Ringvei

november 26, 2013 av larsegeland

1222386630

Fra åpninga av Kanalbroa i 1957

Uten tiltak vil trafikken i Tønsberg sentrum øke med 51 % fram til 2024. Det skyldes først og fremst økt befolkning. Derfor er det så viktig å sørge for boligbygging innenfor bomringen. Tønsberg kjennetegnes av en høy privatbilbruk, sjøl om sykkelbruken har økt de siste åra.  I Tønsberg blir nå 11% av reisene foretatt med sykkel mot landsgjennomsnittet som er 4.

Grunnlaget for Konseptvalgutredninga er å finne en beredskapsmessig sikker forbindelse fra Nøtterøy til fastlandet, samt en  miljøvennlig løsning på økt trafikk i framtida. Dagens trafikk betraktes ikke som et problem av betydning. Det er et mål om at CO2-utslippene ikke skal øke.

Konseptvalgutredninga vurderer 4 konsepter for veiløsning: Vestfjordforbindelse, Ringveialternativet som innebærer en bro ellertunnel fra Kaldnes til Korten. Skal et slikt alternativ ha noe for seg må det kombineres med en tunnel fra Kolberg. Vestfjordforbindelsen avvises fordi den ikke vil avlaste bysentrum for trafikk.  Det er ingen som vil kjøre via Stokke for å komme til Kilen.  I tillegg er det vurdert to alternativer med utbedring av nåværende veisystem eller en sterk satsing på kollektiv og sykkel. De to siste alternativene innebærer at det bygges en bro ved siden av dagens Kanalbro for å gi økt framkommelighet for kollektivtrafikk og sykkel.

Alle konseptene er kombinert med tiltak for bedre kollektivtrafikk, bedre framkommelighet for sykkel og restriksjoner på parkering og bilbruk. Målet er en økning til at 50 % av reisene foretas med buss, sykkel eller til fots. I dag utgjør dette 38%. Det foreslås å stengeHalfdan Wilhelmsens alle og Nedre Langgate for gjennomkjøring.  Dette er det viktigste for å hindre økt biltrafikk.

Ringvei-konseptets fordel er at gjennomgangstrafikken fra Nøtterøy flyttes ut av byen.  Det betyr 28% færre biler i byen. Ulempen er at det koster et par milliarder mer enn Utbedrings eller Kollektiv-konseptet. Ringvei-løsningen innebærer at trafikken over Kanalbroa reduseres fra 30.000 biler til ca. 18.000 biler i døgnet. Framkommeligheten blir imidlertid ikke bedre siden forslaget også innebærer at privatbilene får to felt i stedet for dagens fire over Kanalbrua.  I forhold til Teie betyr Ringveikonseptet at mye Nøtterøy-trafikk som skal til E-18 eller Kilen, kan forsvinne inn i en tunnel før Teie Torg.

Veivesenet anbefaler altså den samme Nøtterøy-kryssingen som ble avvist i folkeavstemninga om Veipakke Tønsberg. Etter at man også den gang hadde vurdert ulike løsninger sto man igjen med en, nemlig senketunnel Kaldnes- Korten.  Den gang ble det påpekt at en bro som ville gå på skrå over Byfjorden foran brygga, gjestehavna og Nordbyen ville ødelegge Tønsbergs profil både mot Slottsfjellet og mot Jarlsberg-jordene.  Dessuten ville trafikkstøyen bli problematisk i forhold til Ramsar-området (fugle-området) på Korten. Den gangen tenkte man en motorvei med høybro, nå tenker man en to-felts- lavbro som også skal brukes av gående og syklende. En ringvei som ikke øker veikapasiteten fra dagens 4 felt, bør ikke avvises men utredes videre.

Bro eller tunnel er ikke det viktigste i KVU-en. Veivesenets forslag er et langt skritt framover i forhold til Veipakke Tønsberg. Nå har>bilbegrensende tiltak med tilrettelegging for kollektiv, gående og syklende kombinert med restriksjoner på bilbruk, en helt annen plass. Parkeringsprisen for kunder i byen må ikke nødvendigvis økes, men antallet som jobber i byen og har tilgang på gratis parkering, må reduseres. Forslaget som sykkel-ekspressveier er også viktig. Kombinert med bedre tilgang til å sykle oss i bysentrum, vil størsteparten av befolkningen som sogner til Tønsberg aldri har mer enn 15 minutters sykkelvei til byen.

I forbindelse med utredninga har man undersøkt hvor store forsinkelsene er i rushtida. Vanligvis dreier det seg om forsinkelser mellom 2 og 18 minutter, noe som i Oslo aldri hadde blitt vurdert som et problem.

Etter min mening bør vi ikke avvise Ringveikonseptet. Det er interessant fordi det vil bidra til bedre miljø med mindre biltrafikk i bysentrum. Det er imidlertid viktig å være klar over at det neppe vil bety at folk kommer raskere fram med bil. CO2-messig er Ringveikonseptet akseptabelt, fordi det er kombinasjonen med satsing på kollektiv, sykkel, gange og bilrestriksjoner som er det viktige.

kulle noen imidlertid komme på tanken om et forenkla Ringveikonsept der vi bare bygger broa og dropper de andre bilbegrensende tiltakene, vil Ringveien bare bety en kort pause før biltrafikken inn mot sentrum har økt mer enn den var da gjennomgangstrafikken også var der.

Ingen av veiene her er riksveier, men fylkeskommunale eller kommunale. Det betyr at alt må betales med bompenger. Da er det i alle fall viktig å se på veiprising, slik at ikke de som kjører når det i dag ikke er kø, slipper å betale like mye som de som vil fram i rushtida.

Nå er det viktig å få en bred offentlig debatt og flest mulig innspill fra våre innbyggere.

Publisert i Tønsberg | Leave a Comment »

Aktivhus – boliger for framtiden!

november 8, 2013 av larsegeland

martinsen2

Aktivhus i Stokke, tegnet av Gaia arkitekter, 2010

martinsen3

Passivhus som ble vedtatt som standard i Klimameldingen,  er utviklet for lavt energiforbruk. Det er ikke nok for Rolf Jacobsen fra Gaia Arkitekter. Han vil ha Aktivhus som både har lavt energibruken, laget av sunne og fornybare materialer med naturlig ventilasjon. Onsdag 6. november fortalte han om dette på det første møtet i serien Naturlig onsdag som Naturvernforbundet arrangerer den første onsdagen i hver måned, på det nye Litteraturhusbiblioteket i Tønsberg.

Rolf Jakobsen er arkitekt  i Gaia arkitekter på Tjøme.  De har kontor i et hus laget av halm og leire. Men de fleste økohusene han har tegnet er bygd i tre, ofte av firmaet Timber i Tønsberg som kan det å bygge tre-konstruksjoner. De forsøkte for noen år siden å vinne anbudet om å bygge Tønsberg brygge i naturlig trevirke i stedet for trykkimpregnert. Det var SV som hadde fått bystyret med på at brygga skulle lages av miljøvennlige materialer. Dessverre var det likevel bare pris som talte.

Jakobsen har tegnet noen økohus som typehus som er satt over hele landet. De siste åra har han vært spesielt opptatt av prosjektet Økolandsby Hurdal. Her skal det bli over 150 husstander som bor i eneboliger eller to og fire-mannsboliger. Noe av poenget med økohus er at de skal være arealøkonomiske, det er ikke noe mening i å bygge hus med lavt energiforbruk om man bygger de desto større. I Hurdal skal det også være økologisk landbruk og mye fellesskap. Arbeidsplasser er det lite av. Grenda ligger heller ikke akkurat i nærheten av en kollektivtrafikk-trase. Jeg spurte Jakobsen om det blir slik at beboerne kommer til å pendle til Oslo? Da vil vel kanskje noe av vinninga gå opp i spinninga? Jakobsen medga at mange nok ville pendle i bebgynnelsen, men at erfaringene fra økolandsbyer i andre land tydet på at de som slår seg til der samtidig er ressurssterke folk som skaper sine egne arbeidsplasser. Slikt sett kan Økolandsby Hurdal bli en viktig vekstfaktor i kommunen.

Tønsberg er en kommune som venter kraftig befolkningsvekst de neste åra. Det er viktig at veksten skjer på allerede «brukt» jord i bysentrum, både for å hindre at vi beslaglegger Norges beste landsbruksjord som utgjør 70 % av kommunen. Men også for å skape kort avstand til kollektivknutepunkter og annen service for å redusere transportbehovet. Her bør vi kunne lage en Øko-grend! Når vi har ekspertise som gaia Arkitekter i vårt område bør vi  benytte oss av det!

Her finner du mer informasjon om Gaia Arkitekter:

http://www.gaiaarkitekter.no/

Her finner du mer informasjon om økolandsbyen i Hurdal:

http://hurdalecovillage.no

Her har jeg skrevet om Norges første pluss-hus:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/11/rekkehus-fra-1964-rehabilitert-til-energi-plusshus/

Riksantikvaren har hatt en konferanse om rehabilitering av gamle hus. Der ble det hevdet at gamle hus er like «grønne» som nye, og at det mest miljøvennlige ofte er å bevare det gamle:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/05/det-gronneste-huset-er-gammelt-like-gront-som-nytt/

Publisert i Miljø | Leave a Comment »

Stein Ørnhøi: SVs viktigste seire utafor regjering, nå må venstresida samles om å utvikle ny politikk

november 8, 2013 av larsegeland

stein ø

SV har oppnådd sine viktigste seire utafor regjering.  To ganger har vi vært avgjørende for Nei-seier ved folkeavstemningene om EU, takket være oss er det ikke atomvåpen på norsk jord. Barnehageforliket var en seier før vi kom i regjering, regjeringa bare gjennomførte det. Skal vi holde fram en SV-seier i regjeringa er det Lofoten, Vesterålen og Senja som vi fikk stoppet to ganger. Dermed gjorde vi det umulig også for Erna Solberg ikke å verne Lofoten, sa den gamle SV-kjempen da han innledet på et åpent møte i Tønsberg 7. november.

Stein Ørnhøi er 78 år nå, og ville ha en talerstol og holde seg i. – Slik var det i gamle dager. Vi hadde en sjekk-liste før møter. En av dem var talerstol slik at taleren fikk autoritet. Nå er den god å holde seg i. Det andre punktet på sjekklista er å ikke sette ut nok stoler så du må bære inn ekstra. Det gir så god stemning, sa Ørnhøi. Dessverre hadde ikke Vestfold SV ordna talerstol, men heldigvis var det en bardisk som Ørnhøi kunne stå bak. Men vi var nødt til å bære inn ekstra stoler, for det ble fullt hus! Møtets tema var «samarbeid på venstresida», i tillegg til Ørnhøi  hadde vi invitert Ingunn Hjemdal, førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne og Ole Markus Mærøe fra Rødt.

Ørnhøi var den første som i et par kronikker tok til orde for sammenslåing av MDG, Rødt og SV. Da hadde vi vært Norges 4. største parti, framholdt Stein, mens vi står svake når vi er splittet. Invitasjonen til Rødt og MDG var møtt med en kald skulder. Poenget med invitasjonen var å få fram hvilken kritisk situasjon vi er i: Venstresida i Europa, og i Norge, er svakere enn på mange tiår. Vi må tenke helt nytt om politikk. De siste åra har vi vært verdensmestre i antall ministre og statssekretærer. Men politikken skapes andre steder: Ved bordet i brakka, i gata i møte med naboer, mellom folk.  Regjeringas oppgave er å formalisere den politikken som skapes andre steder. I 8 år har ingen utfordra AP fra venstre, den offentlige samtalen har stoppa. Hvilket parti har bpåvirka Norge mest de siste åra? Jo, FrP – og de har ikke sittet i regjering.  De som sier at SV har oppnådd mer i 8 år i regjering enn i 40 år utafor, tar feil. Vi oppnådde mer de siste 8 åra før vi gikk i regjering, enn de 8 åra i regjering, sa Stein.

–          Dette er imidlertid ingen kritikk mot at vi gikk i regjering. Ethvert parti av noen størrelse må ha ambisjon om å komme i regjering. Men nå er vi i en situasjon hvor det ikke er gitt at vi ikke fortsetter å vake rundt sperregrensa. Derfor må vi tenke nytt og få igjen troen på at det umulige er mulig, slik det var før da vi stoppe norsk medlemskap i EU og utplassering av atomvåpen.

Stein var full av vitalitet og optimisme. Vi må ha med hele venstresida, men SV tåler også godt å stå aleine, sa han.

Ingunn Emdal fra MDG avviste ikke at vi kunne samarbeide om mye, men understreka at mange av MDGs medlemmer ikke definerer seg til noen venstreside, langt mindre som sosialister. Ole Markus Mærøe ville ikke gi opp Rødt, men ville gjerne ha mer politisk samarbeide.

Sjøl pekte jeg på at det er små politiske forskjeller mellom MDG, SV og Rødt. MDG bruker andre begreper enn SV, men de er også systemkritiske i sitt program. Jeg er med i det nystarta økososialistiske nettverket av folk fra både SV, MDG og Rødt. Ikke minst er det mange der som har forlatt SV og gått til MDG fordi de er blitt oppfatta som mer radikale, mer systemkritiske enn SV. Det er en naturlig følge av regjeringssamarbeidet som har kneblet SV som det knebler alle små økososialistiske eller miljøorienterte partier som har inngått i flertallsallianser i Europa de siste åra. Slik sett var Die Grünen i Tyskland det mest ekstreme eksempelet. SV ble tvunget til å være med at Norge hadde soldater i Afghanistan, som det bare var SV som var kritisk til. Vi vant imidlertid slaget om tilbaketrekking fra Irak og spørsmålet om deltaking i Enduring Freedom i Afghanistan. Men i Tyskland var det de Grønnes utenriksminister som sto i spissen for å endre tysk etterkrigspolitikk og åpne for militært engasjement utenlands. Men poenget mitt er at det er den taktiske situasjonen som er forskjellig i og utenfor regjering, men at vi er politisk enige.

Astrid Gundersen fra Felleslista SV og Rødt på Nøtterøy tok til orde for samarbeid.  Raymond Marthinsen – faglig tillitsvalgt og SVer – var bekymra for om SV skulle bli en en-saks-parti. I pausen kom det også fram skepsis mot De Grønne fra kvinner som var bekymra for deres syn på likestilling og feminisme i forbindelse med f.eks. kontantstøtte .  Her er også erfaringene fra Tyskland interessante. Ved siden av våpen og narkotika, er prostitusjon koplet mot porno verdens 3. største industri. Tyskland er ledende, og det har utviklet seg etter at De Grønne i regjering ikke bare legaliserte prostitusjon, men likestilte det med alle andre yrker. Det gjør at politiet i dag har ingen muligheter til å kontrollere et marked der det foregpår mye menneskehandel. Nå reiser tysk kvinnebevegelse seg i kamp mot denne liberale politikken som De Grønne har stått for. De Grønnes dårlige valg i høst koples av mange også til kritikken mot at partiet vil avkriminalisere pedofili.

Jeg fastholder likevel at enigheten mellom partiene i Norge de fleste sakene er like stor som uenigheten innad i partiene. Dermed skulle vi ha mye å samarbeide om ikke minst mot kommunevalget der det er mange kommuner i Vestfold der ingen av oss er representert.

Publisert i Miljø, SV | Leave a Comment »

Statsbudsjett for de rike, miljø og barn taper

november 8, 2013 av larsegeland

thon

Olav Thon har allerede fått full uttelling for annonsekronene

Høyre og FrP-regjeringa har lagt fram sitt første statsbudsjett. De har hatt kort tid på å gjøre endringer. De endringene de har gjort viser en klar kurs: Økt bruk av oljepenger, men de brukes ikke til investeringer i infrastruktur som de lovte før valget, men til skatteletter til de rikeste.  Barnefamilier, arbeidsløse, studenter taper. Miljøsatsinga de lovte, er i stedet blitt tilbakeskritt.

Mye av dette var ventet.  Både Høyre og Frp hadde varsla at de ville ta fra ungene gratis frukt i skolen. Og at småbarnsfedre ville få redusert pappaperm og at aleineforsørgere får reduserte stønader. På andre områder svikter de sine egne løfter, som når de kutter den forrige regjeringas forslag om to barnehageopptak i året. Dermed må mange småbarnsforeldre fortsatt belage seg på å være hjemme et år lenger før de får barnehageplass.  De arbeidsløse rammes gjennom kraftige kutt i antall tiltaksplasser, også stikk i strid med hva som ble lovet før valget. Den lovede samferdselssatsinga begrenser seg til å gjøre Segway lovlig.  Vi skal videreføre den enorme satsinga på jernbane som den rød-grønne regjeringa har foreslått, heter det nå fra samferdselsminister Ketil Solvik Olsen.  Bomløftene er redusert til at Solvik Olsen er fornøyd med at en veistrekning på 9 km i Telemark blir bomfri.

De som var til stede på det store valgkampmøtet  på Høgskolen i Vestfold kan nå konstatere at hverken Høyre eller FrP er studentenes venner, siden de kutter forslaget om 11 måneders studiestøtte som lå i den rød-grønne regjeringa foreslo. Det betyr 7800 kr mindre til hver student.

Aleneforsørgere får reduserte stønader, og familier i Finnmark får kutt i barnetrygd. De arbeidsløse taper: Det blir kraftige kutt i tiltaksplasser,

Det blir ingen økning i penger fra miljøteknologifondet eller skattefradrag for ENØK-investeringer som lovet i valgkampen. I stedet går regjeringa motsatt vei og gjør lavutslippsbiler dyrere og kutter bevilgningene til Transnova som jobber med miljøvennlig samferdsel som bl.a. ladeinfrastruktur for el-biler.  De blå-blå kutter i miljøforvaltning og klimaforskning, men øker oljeforskninga.  Miljøbevegelsen var forberedt på at det ville ta tid å endre til noe bedre som lovet, nå ser de at regjeringa får til endringer men at det blir til det verre for miljøet.

I den rød-grønne regjeringa kjempa SV igjennom at 1% av BNP skulle brukes til bistand. Dette målet ryker med den blå-blå-regjeringa som kutter i bevilgninger til skogsatsinga som verdens mest vellykkede klimatiltak, kutter bevilgningene til FN og halverer antallet kvoteflyktninger fra Syria som fra før av var lite i forhold til antallet flyktninger Sverige har tatt i mot. Vi ser konturene av en mer egoistisk politikk.

Også kulturen får sine kutt.  Sandefjord kommune har satt av 21 millioner til å fornye Hvalfangsmuseet. Vi hadde fått kjempa fram at den rød-grønne regjeringa foreslo å bevilge fem millioner med en million utbetalt i 2014. Det virker bare nesten litt smålig når H og FrP har strøket denne bevilgningen.

 

Publisert i Miljø, statsbudsjett, SV | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »