Lars Egelands blogg

-Jeg bestemte meg for at jeg heller ville angre at jeg sa ja for ofte, enn å angre på at jeg sa nei, sa biblioteksjef Scott Bonner i foredraget sitt på Granitol bibliotekfestival på Gjøvik onsdag. Bonner er sjef for Ferguson Public Library som ble kåret til Årets bibliotek i USA i 2015. Biblioteket fikk offentlig oppmerksomhet for måten det støttet lokalsamfunnet etter politiskytingen av Michael Brown i august 2014. – Folk berømmer meg og biblioteket sa Bonner, !men jeg er en helt vanlig bibliotekar som gjør helt vanlig bibliotekararbeid. Arbeidet vi gjør hver dag er trening for et samfunn i krise. I en krise har jeg ett råd: Bare vær bibliotekar som før!» Besøket på Gjøvik var for øvrig Bonners første reise utenfor USA.

Ferguson er en by med 21.000 innbyggere i Missouri. Biblioteket ble etablert i 1930. Bonner er den eneste ansatte i fulltids stilling, men han har 10 deltidsansatte. Budsjettet er på 370.000 US-dollar og pengene kommer fra en egen eiendomsskatt. Biblioteket er altså helt uavhengig av kommunen og politiske myndigheter, sa Bonner på Gjøvik.

Mandagen etter at den svarte unggutten Michael Brown ble skutt av politiet, møtte Bonner opp som vanlig på biblioteket. Du har vel ikke tenkt å holde åpent, spurte an av de ansatte forskrekket. Jo, Bonner hadde tenkt det. Det var varsla store demonstrasjoner rundt politistasjonen som lå 500 meter fra biblioteket. Politiet gjorde klart at «alle andre har stengt». Da åpnet heller ikke Bonner. Personalets sikkerhet måtte gå foran. Dagen etter var det imidlertid åpent, mens skolene holdt stengt. En lokal lærer kom innom og tilbød sin hjelp. I løpet av noen få dager tok det helt av: Godt over 200 barn kom daglig i biblioteket, der jobbet over 100 frivillige, deriblant mange lærere. Egentlig var det slik at en rekke små beslutninger førte til at vi ble det sentrale stedet for lokalbefolkningen. Det var behov for et sted – et fysisk rom – som var sikkert, som ikke var kommersielt, som ikke pushet noen egen agenda hverken politisk eller religiøst. Biblioteket var «politisk nøytralt», sa Bonner. Anførseltegnene brukte han for å understreke at biblioteket hadde egne meninger, men at det var uavhengig av både myndigheter og politiske pressgrupper.

«Vi ble spurt om å være utstillingssted for en gruppe kunstnere som ville lage en utstilling som reaksjon på hendingene. Jeg sa ja», sa Bonner: » Da ble jeg straks ringt opp av folk med betydelig innflytelse og nettverk i byen, som advarte og sa nei: Hvorfor tar dere standpunkt mot politiet, spurte de. Jeg sa at det gjorde vi ikke. Vent, og se utstillingen», mente Bonner som sjøl ble engstelig når utstillingen skulle åpnes under navnet «Hands up, don’t shoot». Men utstillingen ble bra, med politisk engasjerte bilder, men det var ikke ensidig rettet mot politiet. Protestene fra etablert hold stilnet. Min lærdom er at åpenhet og ærlighet hjelper, sa Bonner.

Granitol bibliotekfestival er Norges første bibliotek-festival. Konferansen åpnet med over 200 deltakere på Gjøvik i dag, og fortsetter til fredag. Det er foredrag, stuntpoeter, musikk og besøk på Prøysen-huset.

http://www.oppland.no/fagomrader/fylkesbiblioteket/granitol-bibliotekfestival/

Read Full Post »

Nasjonalbiblioteket må ikke være et bibliotek for eliten, men for hele folket, proklamerte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre på sesjonen for nasjonalbibliotek på IFLA torsdag. For 20 år siden trodde vi at internett skulle gjøre oss visere, meir innsiktsfulle, at vi skulle utforske store kilder frå mange land. Nå vet vi hva som skjedde: Internett er blitt stedet der folk laster ned vidoer av morsomme katter.. Internett er blitt øyeblikkets medium. Vi ser hva vennene våre har gjort den siste halvtimen, vi ser hva som har skjedd i verden den siste timen.. Vi er blitt besatt av øyeblikket. Biblioteket må være et alternativ til dette.

Vi må gå fra lagring til aktiv formidling – lage historier til det norske folk om hvem vi er, vi skal lage store utstillinger, konserter. Bibliotekene over hele landet skal bli en møteplass, sa Myhre. Nasjonalbiblioteket har to store oppgaver som er blitt understreket i bibliotekstrategien som regjeringa la fram forrige uke: Et sosial møtested og et digitalt tilgangspunkt.

Ved siden av Myhre var det presentasjoner fra Canada, Nederland og Sør-Afrika. Mye er forskjellig, men mye er også sannelig likt. På kulturkvelden på tirsdag satt jeg for øvrig ved bordet sammen med den sveitsiske nasjonalbibliotekaren som ledet dagens sesjon. Han var bekymret over at han ikke trodde han klarte å uttale etternavnet til den norske nasjonalbibliotekaren. – Men det gjør kanskje ikke noe, sa han, for han er visst så ukonvensjonell at fornavn rekker? Det gjorde det.

A+B i Canada

I Canada har Nasjonalbiblioteket og Nasjonalarkivet blitt slått sammen. Det har tydeligvis vært en tung prosess som følge av både kulturforskjeller og økonomiske kutt. Men nå later det til å fungere godt, i følge Guy Bertiaume som i fjor ble utnevnt til Canadas nasjonale bibliotekar og arkivar. Bruken av felles nett-tjenester har økt – særlig fra sleksgranskerne som finner både bøker og dokumenter. Bertiaumes er historiker og hans inngang til de felles oppgavene, var veldig konsentrert om kulturarv-bevaring og formidling.

Kommunesammenslåing og færre bibliotekenheter i Nederland

Jos Debeij fra Det kongelige biblioteket i Nederland fortalte at man de siste årene har halvert antallet kommuner samtidig som antallet biblioteker har gått fra 400 til 160. Bibliotekene opplever nedgang i bruk. I dag er 4 millioner av en befolkning på nesten 20 millioner registrert som bibliotekbrukere. Nedgangen i lån har vært enda sterkere: Fra 1980 til 2013 er antallet lån halvert. – Verden endres, sa Debeij, blant annet leser folk mindre. Jeg stusset på det utsagnet: Er det virkelig riktig? Man leser kanskje færre bøker og aviser, men man leser sannsynligvis mer tekst i dag enn tidligere?

Vi trenger en felles forståelse av hva folkebibliotek skal være. Og vi trenger en ny felles digital politikk, sa Debeij. Det hørtes veldig likt med den norske bibliotekstrategien. Nederlands oppskrift er å lage en ny biblioteklov som kom i 2014. Her får det Kongelige biblioteket tre oppgaver: !. Å drifte nettverket med websider mm for alle bibliotek. 2. Å gjøre det nasjonale biblioteket digitalt tilgjengelig. 3. Å sikre tilgang til informasjonstjenester for funksjonshemmede. Det er en utfordring å slå saman folkebibliotekenes digitale tjenester og nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, sa Debeij, som viste til rapporten «The power of network» https://www.kb.nl/sites/default/files/docs/strategicplan-2015-2018.pdf

Siste taler var Rocky Ralebipi-Simela, den sør-afrikanske nasjonalbibliotekaren. Hun har nok tøffere utfordringer enn de andre innlederne. Bare 14 % av Sør-Afrikas befolkning sier at de leser bøker. Da ministeren for kunst og kultur nylig la fram et forslag i parlamentet om store bevilgninger til bibliotek, møtte det motstand fra en ung kvinne i det nye partiet EFF, fortalte Rocky. – Vi trenger ikke bibliotek, sa den unge representanten, det vi trenger er boliger og jobber. – Det er jeg enig i sa ministeren, men det er ikke gjort på en dag. Derfor må vi faktisk starte med å bygge bibliotek, for der starter kunnskapen som skal gjøre det mulig å skaffe jobber og boliger, sa han – i følge Rocky.

Jeg spurte de fire innlederne om hva slags rolle akademiske bibliotek bør spille i en nasjonal bibliotekstrategi. Hvis formålet er læring og økt digital tilgang til alle, er det vel viktig at de akademiske bibliotekene har en plass? I Sør-Afrika holder universitetsbibliotekene seg for seg sjøl, sa Rocky, de må sjøl møte opp på festen, om vi skal regne med dem. I Canada fungerer samarbeidet mellom fag- og folkebibliotek svært godt, mente den canadiske nasjonalbibliotekaren. I Norge har vi et problem med at folkebibliotek og Nasjonalbibliotek ligger under kulturministeren, mens fagbibliotekene ligger under undervisnings- og forskningsministeren, sa Aslak Sira Myhre. Det er en situasjon jeg ikkje kan endre på, sa han. Et nærliggende oppfølgingsspørsmål kunne ha vært at nettopp fordi biblioteksektoren er delt på to ministre, så trenger vi en felles nasjonal strategi. Det finnes jo en del eksempler på at hvis saken er viktig nok, så klarer man å etablere planer på tvers av departementsgrensene. Historisk sett er det en ny situasjon i Norge: I mange år hadde vi en Nasjonalbibliotekar for folkebibliotek og en Riksbibliotekar for fagbibliotek. Så ble dette slått sammen i ABM-utvikling. Deretter ble ABM-utvikling nedlagt og bibliotekansvaret overført til Nasjonalbibliotekets direktør – Nasjonalbibliotekaren som etterhvert har gjort det tydelig at han ikkje har ansvar for fagbibliotekene. Jeg tror ikkje vi fra fagbibliotekene skal kreve noen ny Riksbibliotekar, men tvert i mot jobbe fortsatt for en felles strategi og mer samarbeid.

Midnatts-bibliotekar

Komiteen for informasjonskompetanse arrangerte workshop i dag med tittelen frå ord til handling. Kva kan vi gjøre for å implementere MIL – Media og informasjonskompetanse – i hele samfunnet? UNESCOs generalforsamling vedtok i 2013 en definisjon på informasjonskompetanse, etter forslag frå IFLA: Informasjonskometanse er kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for å vite når og kva slags informasjon man har bruk for, hvordan få tilgang til den, hvordan vurdere kvaliteten på den, og hvordan bruke den på en etisk måte. (min forenklede oversetting). Det finnes ingen kvikk løsning på å gjøre folk informasjonskompetente, det krever mye hardt arbeid. Men fremfor alt er jeg overbevist om at vi må vri fokuset fra hva vi bibliotekarer mener at brukerne må kunne, til et fokus på hva brukerne mener de trenger.

Jeg satt i gruppe sammen med Shehaanah Mohammed fra Western Cape University og Hilde Kaalvik fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Shehannah fortalte om et spennende prosjekt med å implementere den amerikanske bibliotekforeningens nye retningslinjer for informasjonskompetanse på deres bibliotek. http://www.ala.org/acrl/standards/informationliteracycompetency

Shehaanah fortalte ellers om deres Midnatts-bibliotekar som hun bare hadde hørt om, men aldri møtt. Klokka fem kom det en bibliotekar på jobb som jobbet fram til stengetid ved midnatt. Midnatts-bibliotekar syntes jeg var et godt uttrykk, men det er kanskje ingen som vil ha slik jobb i Norge?

Avslutningseremoni og velkommen til Columbus

Konferansen ble formelt avsluttet i kveld. Jeg hadde håpet på et svingende kulturelt Afrika-innslag, men det ble det ikke. I stedet var det takketaler: President Sinikka Sipilä takket, ny president takket, den gamle presidenten Ingrid Paret ble utnevnt med en ærespris, den nasjonale arrangementskomiteen ble takket og det ble kåret en vinner for best kommunikasjon og informasjon blant særkomiteene og den beste poster-presentasjonen. I tillegg inviterte leder og nestleder i neste års IFLA-konferanse alle til å komme til Columbus, USA. Columbus er OCLC sin hjemby, og hjem for Ohio State University og en rekke folkebibliotek som skal pusses opp for et par hundre millioner fram til å kunne vises i august 2016.

Ordføreren i Wroclav presenterer byen som skal være vertskap for IFLA i 2017

Det mange var spent på var hvem som var blitt valgt til å være hjemby for IFLA-konferansen i 2017. Det ble Wroclav i Polen: En by som på mange måter representerer det multikulturelle Europa. Fram til 2. verdenskrigs slutt var byen en del av Tyskland under navnet Breslau. Annen verdenskrig innebar 100% utskiftning av hele befolkningen. Tyskerne ble jaget vestover, folk fra øst-Polen – dagens Hviterussland og Ukraina – ble flyttet til Wroclav. For å sette et polsk stempel på byen ble også store polske bibliotek flyttet med til Wroclav. I dag er byen stolt av sin fortid – stolt over å være en by med over 70 navn på ulike språk som har hatt tilknytning til byen.

Read Full Post »

Generalforsamling i IFLA

I dag var det generalforsamling i IFLA. Det er ikke noe dramatisk høydepunkt med tanke på bibliotekpolitikken i verden. Møtet ble ledet av avtroppende president Sinikka Sipilä. Jeg tror hun satt med et sett ferdigskrevne lapper på engelsk der det sto hva hun skal si i forbindelse med enhver avstemning. Møtet inneholdt en rapport fra presidenten om IFLAs arbeid, deretter generalsekretæren og kasserer. IFLA har et årlig budsjett på halvannen million Euro. Omtrent halvparten kommer fra medlemskontingent. Over 300.000 Euro kommer fra Bill og Melinda Gates Foundation. De siste tre årenes IFLA-konferanser er arrangert av selskapet IFLA-holding og har også gitt betydelige bidrag i IFLA-kassa. Utgiftene er hovedsakelig lønn – 1 million – men også prosjekter knytta til IFLAs prioriterte oppgaver over hele verden.

Avskjed med Sinikka Sipilä

Etter generalforsamlingen var det avskjedsmottakelse for den avtroppende presidenten. Sinikka Sipilä går ikke bare av som IFLA-president, men hun går også av fra stillingen som generalsekretær i Finlands Bibliotekforening. Hun ble takket av av lederen fra Finlands bibliotekforening som beskrev henne som en person med et ansikt som nesten inneholder et smil. Det er en god karakteristikk, som president har hun vært litt utilnærmelig. Engasjementet har vært sterkt, men ikke alltid like synlig på overflaten. Ellen Tyse som var IFLA-president to perioder tidligere, takket for støtten som hun hadde fått fra Finland og de andre skandinaviske landene som gjorde at hun ble valgt som den første afrikanske IFLA-presidenten. De skandinaviske landenes bidrag til apartheid-regimets fall var også betydelig, og Ellen Tyse takket også for det. Nå overtar amerikanske Donna Scheeder som IFLA-president.

Hypatia – bibliotekar og den siste hedning?

Sinikka Sipilä ønsker velkommen til sin avskjedsfest – NBFs Mariann Schjeide står i køen for å bli ønsket velkommen.

Hypatia regnes som en av de første store kvinnelige matematikerne, født i 355 e Kr. Hun var lærer og bibliotekar. Hun ble steinet til døde av kristne fordi hun ikke aksepterte den «Kristne overtroen» som innebar at faglig kunnskap fra tidligere kulturer skulle vrakes. Derfor er det bygd myter omrking Hypatia som den siste hedning. Richard Higgs som arbeider på University of Cape Town med informasjonsteknoligi, hadde skrevet et skuespill om Hypatia som også var bibliotekar. Hypatia kom tilbake fra dødsriket, og møtte en nyhetsreporter som rapporterte om opptøyer rundt biblioteket i Alexandria der bibliotekarene kopierte forbudt litteratur. De ble arrestert og henrettet. Mange land reagerte på henrettelsene, men bibliotekarene hadde tross alt selv brutt en viktig menenskerett, nemlig at de krenket copyright-bestemmelsene og kopierte ulovlig. Det var et tankevekkende skuespill på mange nivåer, og det var en meningsfull debatt med skuespillerne og forfatteren etterpå.

Inngangspartiet til Robben Island

Tur til Robben Island

Delegasjonen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, hadde bestilt billetter til fangeøya Robben Island på forrige lørdag. Øya ligger 11 kilometer ut i havet fra Cape Town. Da ble fergene innstilt på grunn av mye sjø. Derfor droppet vi deler av konferansen i dag for å dra til Mandelas øy. Man kan ikke være i Cape Town uten å se Robben Island! Mandela satt fanget der i 18 av sine totalt 27 år i fengsel! Det har vært en fangeøy helt siden 1600-tallet, deretter leprakoloni. Først på 1960-tallet bygde apartheid-regimet toppsikkerhetsfengselet for politiske fanger. Guidene i fengselet er alle tidligere innsatte. Mandela ble et symbol fordi han satt så lenge i fengsel, men her satt også en rekke andre viktige politiske fanger, ikke minst Walther Sisulu som var lederen av ANC. Mandela ble løslatt i 1990, i 1991 ble resten av de politiske fangene fri. Blant ANC-fangene var det leger. Advokater, historikere, – en mengde akademikere, men også folk helt uten utdanning. Parolen var å gjøre Robben Island til et universitet! Det fikk de til ikke minst på grunn av Sedick Isaacs – den ukjente anti-apartheid-helten som de sier om han i dag. Han organiserte biblioteket på Robben Island.

Det er en sterk opplevelse å se cellen der Nelson Mandela satt i 18 år, en dobøtte og et teppe på gulvet. Lange dager med arbeid i steinbruddet som ødela synet hans på grunn av de sterke refleksene fra sola. Mandelas bok «En lang veg til frihet» henter tittelen sin fra Robben Island. Fengselet lå et par hundre meter fra havna. Veien til frihet var bare et par hundre meter, men den var utenkelig lang. En fange-guid fortalte at da han ble løslatt i 1991 etter ti år, hadde han to ønsker: Å komme seg opp på Table Mountain som ligger bak Cape Town, fjellet han hadde sett på hver dag i ti år. Det neste var et måltid Kentucky Fried Chicken,

Gruppebilde av HIOA-gruppa med våre gamle venner fra Makere University Library, på Robben Island, Table Mountain og Cape Town i bakgrunnen.

Sikkerhet i Cape Town

Hvor sikkert er det å ferdes på gatene? Beskjeden til alle er ganske klar: Ta taxi! En norsk deltaker var frustrert over at hun måtte ta taxi 200 meter fra konferansestedet til hotellet der hun bodde. Jeg har stort sett gått fra og til konferansestedet og en billig Airbnb-leilighet som jeg leier lenger opp i byen. Men sikkerhetsspørsmålet er reelt. Det er mange tiggere som av og til er ganske aggressive – ofte innvandrere fra nabolandene. – De kommer opp til deg og sier at de ikke tigger, men gjerne vil at du skal kjøpe et brød til dem eller gi et tilskudd til overnatting. Turist-anbefalingen er at du ikke gir penger. I går kveld når vi kom hjem hadde vi et slik tigger på slep. Foran leiligheten vår pleier det å være en sikkerhetsmann som slipper oss inn, nå var han ikke der. Da måtte vi finne fram nøkkelen, og det gir en følelse av usikkerhet. På veg hjem fra møte klokka 20 i kveld møtte jeg en ung kvinne med en baby som ba om penger til mat. Da fikk jeg problemer med å være travel konferansedeltaker i dress. Jeg tok henne med til en liten snackbar og ga litt penger til mannen bak disken: Jenta her skal ha varer for disse pengene, sa jeg, og forsvant ut. Det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre for oss som er født med sølvskjea i munnen.

Read Full Post »

Marrakesh-avtalen innebærer et helt nytt skifte i opphavspolitikk. I hundre år har vi fått nye lover og avtaler som har begrenset tilgangen til opphavsrettslig materiale. Marrakesh-avtalen er den første avtalen som fokuserer på unntak fra opphavsretten og som åpner for full tilgang til alle mennesker med syns, hørsel eller andre lese-hemninger. Det neste må være en avtale som tar for seg unntakene som må gjelde for bibliotekene og deres brukere, sa Tobias Schonwetter fra Instituttet for kommersiell rett ved Cape Town Universitet på IFLA-sesjonen om opphavsrett i dag.

Marrakesh-avtalen ble framforhandlet og undertegnet- i Marrakesh – i 2013. Et sekstitalls land har underskrevet avtalen til nå, deriblant Norge. Å underskrive en slik avtale er å gi en støtte til avtalen, men det viktigste er at avtalen må implementeres i nasjonal lovgivning og ratifiseres. Foreløpig er det 10 land som har ratifisert, det trengs 20 for at avtalen skal bli gjeldende. Den norske regjeringa sier at de planlegger en ratifikasjon, men ofte er det prosesser som tar lang tid, mens det nå er behov for å få de første 20 til å ratifisere. Regjeringa varsla i juni at de arbeider med en total fornyelse av Åndsverksloven og at lovforslaget vil bli lagt til høring ut på høsten i år. Vil det nye utkastet bety at Marrakesh-avtalen kan implementeres?

Mange utviklede land har regelverk som ikke atskiller seg mye fra innholdet i Marrakesh-avtalen. Men det nye er uansett at hvis et dokument er gjort tilgjengelig for folk med lesehemninger i et annet land – som punktskrift, lydbok eller ebok – skal den kunne importeres uten opphavsrettslige problemer. Det har til nå vært umulig.

Marrakesh-avtalen omfatter en spesiell målgruppe som altså får retten til å få informasjon i et format som passer dem best. Men skal det være sånn at de som er definert som lesehemmede skal få informasjonen i best mulig format, mens de som ikke har en slik diagnose må nøye seg med et format som man ikke ville foretrekke? Det høres urimelig ut! Retten til å kunne få lese i et digitalt format som kan tilpasses storskrift osv – må kunne gjelde alle. Norsk Bibliotekforening ved Mariann Schjeide og Kristine Abelsnes har sendt inn et innspill til regjeringas arbeid med ny Åndsverkslov. Der tar de til orde for at loven må åpne for retten til å kunne låne ut e-bøker, og til å fjernlåne e-bøker. Dagens lov skiller egentlig ikke mellom digital informasjon og analog, slik mange tror. Det er fritt fram for bibliotekene å låne ut digital musikk eller digitale bøker, så sant det er lagret på en fysisk CD-plate. Det er bare når boka blir transportert via nettet, at lovverket ikke gir biblioteket noen unntak fra opphavsrettslovgivningen. I stedet baserer man seg på lisensavtaler. Ofte bidrar lisensavtalene til å begrense bruken av opphavsrettslig materiale mer enn det lovverket tillater. En ny åndsverkslov må derfor slå fast noen rettigheter som ikke skal kunne overprøves av lisensavtaler. Når regjeringa tenker å legge fram en helt ny lov i høst, er det viktig at bibliotekene begynner å diskutere opphavsrett og stille krav om unntak for bibliotek for alle formater.

Verdens opphavsrettsorganisasjon – WIPO – har laget en rapport som fokuserer på om de enkelte landene har implementert unntak for bibliotek i sin nasjonale lovgivning. Svært mange land har fortsatt ikke det, og enda flere land har unntak som ikke er tilstrekkelige for å sikre bibliotekbrukerne adgang til kunnskaps- og kulturkilder.

Posterutstilling

Studieverkstedet ved Læringssenter og bibliotek har en poster på IFLA der de forteller om Studieverkstedet og den dialogbaserte veiledningen ved hjelp av student-mentorer. Grethe Moen Johansen og Ingunn Nilsen forteller om mye besøk. Også Fagforbundet har poster der budskapet er at bibliotekarer må organisere seg. De deler ut buttons der det står at Knowledge is power – som lyser fra mange jakkeslag på konferansen.

Ellers er det postere om et utall temaer, mye om prosjekter for lesestimulering og aktivisering av folk i lokalsamfunnet. Sheffield University forteller om et interessant MOOC-prosjekt der biblioteket spiller en viktig rolle, akkurat som vi ønsker å gjøre på HIOA. Fagbibliotek i California presenterer et samarbeidsprosjekt der de ønsker å utvikle et felles biblioteksystem. Vi kan sukke over Bibsys mange ganger, men vi må huske på at vi er langt framme når vi i årtier har hatt et felles biblioteksystem.

Bibliotek i en krisetid

Bibliotekene er viktige når kriser rammer et samfunn. Det ble tydelig da USA var herjet av store orkaner for ti år siden. Bibliotekene bidro både i forberedelsene med å spre informasjon og å styrke samholdet i befolkningen før orkanene kom. Under krisen ble mange bibliotek brukt som redningsstasjoner og overnattingssted. Etter krisen var de samlingssteder og steder der folk fikk hjelp i forhold til forsikringskrav osv.

Bibliotek i krisertider var et tema som IFLAs komite for ytringsfrihet b(FAIFE) satte på dagsordenen, med mange innspill. Sør-Afrika hadde etter avskaffelsen av apartheid en Sannhets- og forsoningskommisjon der bibliotekene spilte en rolle som nøytrale arenaer og som fysiske steder for forsoning og dokumentasjon av overgrep. Fra IFLAs sekretariat ble det opplyst at man har utviklet en kriseliste over dokument-kulturarv som må reddes ved konflikter og katastrofer. Lista er hemmelig av gode grunner, men man ønsker innspill fra alle land.

Archie L. Dick fra Universitetet i Pretoria fortalte om motstand mot apartheid i sør-afrikanske bibliotek, og sør-afrikanske bibliotekarers kamp mot begrensinger av ytringsfrihet og tilgang til bibliotek i dagens Sør-Afrika. Det var mange historier:

Albie Sachs kom fra en jødisk familie i Litauen, men vokste opp i Sør-Afrika og ble advokat som engasjerte seg for ANC. Han fortalte Dick om hvordan han opplevde at det å ikke ha tilgang til bøker i fengselet, var det verste overgrepet. Så fikk han tilgang til bøker, gjennom en ukjent bibliotekar som forsynte han. Det reddet hans psykiske helse, sa Sachs. Dick fant fram til den ukjente bibliotekaren som selv var engasjert mot apartheid. Det var også Jill Ogilvie som vitnet i rettsaken mot en såkalt kommunistisk terrorist i 1972. All den informasjonen han er tiltalt for å skaffe seg, er tilgjengelig i mitt bibliotek, sa hun. Men ikke alt var tilgjengelig. Derfor lagde bibliotekaren Dawood Parker et undergrunnsbibliotek med forbudte bøker. Djeveltoppen – en fjelltopp mitt i Cape Town, var et hemmelig møtested der leserne møttes. På Robben Island lagde bibliotekaren Sedick Isaacs et berømt bibliotek. Han satt 13 år som fange. Der var det ikke bare kamp om å få bøker til biblioteket, men også en kamp mellom fangene om bibliotekets profil. Kommunistene stjal anti-kommunistiske bøker og omvendt. Svinnet var stort. Bibliotekaren Vincent Kolbe lagde bibliotek i township’ene. Bibliotekene var rasedelte, men bibliotekaren Leta Naude sørget for at en svart mann som var interessert i seiling fikk bøker om seiling som bare var for hvite. I 1998 ble han den første svarte mann som seilte jorda rundt solo.

I dag kjemper sør-afrikanske bibliotekarer mot korrupsjon, manglende innsyn og økt hemmelighold. Det er også et problem med opptøyer der det blir satt fyr på biblioteker på grunn av misnøye. Ofte blir bibliotek ikke lokalisert der folk har behov for dem. Derfor vokser det igjen opp undergrunnsbibliotek i fattige områder.

Seminar med CPUT

I går hadde jeg og de øvrige deltakerne fra Høgskolen i Oslo og Akershus, et eget seminar med bibliotekkolleger fra Cape Peninsula University of Technology (CPUT). Det slutter aldri å overraske hvor like mange av våre utfordringer er, selv om problemet med sult ikke er så stort blant norske studenter. Heller ikke at de unge jentene må prostituere seg for å få penger til mat. De fleste synes at det er helt forferdelig, men Amnesty mener at det er en menneskerett til vil beskytte, ikke minst sugar-daddyenes rett til å kjøpe unge fattige studenter.

Fra HIOA hadde vi presentasjoner om ulike prosjekter vi har jobbet med: Markedsføring av biblioteket, redesign av biblioteklokaler for å gjøre dem mer vennlige for studentene, informasjonsferdigheter hos studentene. En gruppe brukte anledningen til å lansere en egen MOOC med innføring for studenter i hvordan de kan bruke biblioteket. Sjøl snakka jeg om biblioteket som utgiver der HIOA-biblioteket blant annet har utviklet åpen programvare for å konvertere word-tekster til XML, pdf,htlm, epub mm. Før innebare dette mye manuelt arbeid som kunne ta opptil 12 timer, nå er det gjort på 30 minutter. Dagen ble avslutta med Ingunn Nilsen og Grethe Moen Johansen som snakket om dialog-basert skriveopplæring som brukes av Studieverkstedet ved Læringssenter og bibliotek.

Sophie Essmat fra HIOA i kaffeprat med kolleger fra CPUT

CPUT presenterte sitt program for opplæring i informasjonskompetanse der brukerne får en prøve og et sertifikat som er meget attraktivt. De snakket om tilrettelegging for funksjonshemmede, og om et prosjekt for å analysere data om studentene. Mike Molll fra CPUT-biblioteket ønsker seg et maskin-system for å finne fram til mulige drop-out-studenter. For eksempel: Dårlige karakterer, kombinert med ikke bibliotekbruk, eller dårlig bibliotekbruk – kan utløse en bekymringsmelding der studenten blir innkalt til veiledning. Han mente sjøl at det var langt igjen til et funksjonelt system. Kanskje vil det være lettere å kjøpe slike data fra Google:

Ingen databruk før kl 12, men søking på ikke-faglige sider ut over natta, samt data om innkjøp av øl= alarm om mulig drop-out?

Fellesseminaret HIOA/CPUT ble holdt i praktfulle omgivelser på CPUTs egen hotell-skole i vannkanten

Kvelden avslutta vi med afrikansk mat – kjøtt fra kudu, struts og sprinbock sammen med mais-velling – og flott levende afrikansk musikk!

I kveld er det kulturaften for hele IFLA-konferansen. – Ta med dere danseskoene, er beskjeden fra det lokale vertskapet.

Read Full Post »

IFLA-deltakere fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Velkommen hjem! Vi har venta på dere! Slik begynte årets IFLA-konferanse. Mennesket oppsto i Afrika, og vandret ut herfra og befolket hele kloden. Men vi er en stamme! Nå ønsker vi dere velkommen hjem til Afrika!

Den 81. verdenskongressen for bibliotek ble åpnet i Cape Town søndag 16. august. Bare to ganger før har konferansen blitt holdt på dette kontinentet: I Kenya i 1984 og i Durban i 2007. Det er rekorddeltaking med nesten 7000, over deltakere fra Sør-Afrika og også svært mange fra nabolandene som Namibia. Fra Norge deltar det nesten 50, hvorav 12 fra Høgskolen i Oslo og Akershus som har et samarbeid med Cape Peninsula University of Technology. Vi skal arrangere et eget seminar sammen med CPUT mandag og fredag neste uke. Deretter skal vi ha Latina sommerskole en uke, til tross for at det er vinter i Sør-Afrika.

Sør-Afrika kalles for regnbuenasjonen – det mangfoldige og fargerike landet. Her fra åpningssereminien der tusenvis av ansikter til sammen dannet bildet av den nye nasjonens store helt – Nelson Mandela.

Åpningsseremonien inneholdt et forrykende kulturelt show med sang, trommer, en danse- og sanggruppe fra Soweto som gjorde det klart at i Sør-Afrika reiste man seg og deltok både i sangen og dansen. Men også politisk var det klare taler. Mange tok utgangspunkt i konferansens slagord som er «Dynamic libraries: Access, development and transformation».

Belinda Walker fra bystyret i Cape Town fortalte en historie om hvordan private firmaer som driver fengsler i USA beregner framtidig behov for celler: Jo, de teller antallet 10-11-åringer som ikke kan eller vil lese! Behovet for antallet fengselsplasser er lik antallet funksjonelle analfabeter. Vi må skjønne at lesing ikke starter med skolegang, men ved fødselen, sa hun.

Keynote-speaker på åpningen var Rob Adams som kom fra prosjektet Ska – Square kilometre array. Jeg antar at du ikke har hørt om prosjektet, men det er et enormt forskningsprosjekt innenfor astronomi. I Karoo-ørkenen i Sør-Afrika skal det settes opp hundretusener med parabolantenner, i Australia over en million. I Cape Town skal det bygges et svært senter for å behandle data fra prosjektet som bl.a. skal gå Einsteins relativitetsteori nærmere i sømmene, vurdere teoriene om universets skapelse gjennom Big Bang, og ikke minst finne ut om vi er aleine i universet. Hvis det publiseres radio- eller tv-signaler noe sted i universet, så får vi nå tilgang til sendingene, sa Adams. Totalt vil datamengden som skal behandles være på størrelse med dagens globale internett. Det utfordrer informasjons- og bibliotekvitenskapen ved å finne ut hvordan dataene skal lagres, og ikke minst hvordan de skal gjenfinnes.

Viseministeren for kunst og kultur viste til at Sør-Afrika har store ambisjoner for sine bibliotek. De 20 årene som har gått siden landet ble demokratisk, har betydd en enorm vekst for bibliotekene. Som bibliotekar, er jeg glad for det, for du vet: Engang bibliotekar. Alltid bibliotekar, sa hun før hun ga ordet til sin sjef Nathi Mthethwa som ikke bare er kulturminister, men som også sitter i sentralstyret til ANC. Han hadde tatt initiativ til et møte i forkant av konferansen. På fredag møttes kulturministre fra hele Afrika til et møte som munnet ut i det som ble lansert som Cape Town-erklæringa. Her støtter ministrene IFLAs arbeid om at retten til informasjon skal bli et av FNs tusenårsmål. Bibliotekene må bli endringsagenter for fattigdomsreduksjon, for tilgang til framvoksende teknologier og samtidig beskytte urfolkenes gamle kunnskap, sa ministeren.

Sinikka Sipilä fra Finland har vært president for IFLA de siste to årene. Hun går nå av, både som president for IFLA og som generalsekretær for den finske bibliotekforeninga. Hun viste til at nordiske land bidro i Sør-Afrikas kamp for frihet. Finland var blant annet engasjert ved å ha bibliotekarer på Freedom College i Tanzania som African National Congress (ANC) etablerte i exil på begynnelsen av 70-tallet. Bibliotektjenesten ble avviklet i 1992 – og det var nettopp Sinikka som var den siste finske bibliotekaren som jobbet der!

Nordic caucus
De enkelte språkområdene eller landene har egne møter i forkant av konferansen: F.eks. spansktalende land, franske osv. De nordiske bibliotekforeningene har samarbeidet om et nordisk møte. I år var det den finske bibliotekforeningen som arrangerte. Carsten fra Danmark fortalte om sine IFLA-erfaringer, om engasjerte komitemedlemmer, men også om de såkalte spøkelsene – folk som var valgt inn i komiteer men som aldri viste seg. IFLA sliter med arbeidsformen som går ut på at komiteene møtes to ganger i løpet av konferansen. Ofte brukes komitemøtene til reine formaliteter. Nå foreligger det imidlertid et forslag til en strategisk plan for IFLA som bl.a. skal endre denne arbeidsformen. Planen ble veldig kort presentert av norske Maria Carme Torras-Calvo som er direktør på universitetsbiblioteket i Bergen. Hvis hun hadde fått snakke ut hadde vi skjønt bedre hva hele planen gikk ut på.

Newcomers session
Tone Hoemsnes og Silje Skogheim fra HIOA er to nykommere på konferansen, og hadde funnet veien til newcomers session søndag morgen. – Det var en nyttig oversikt over hvordan IFLA er organisert og jobber, samtidig som vi fikk mange gode tips om Cape Town og konferansen. Ikke minst ble vi satt mot i når det gjelder å delta på de ulike komiteenes møter, forteller Silje.

Tone Hoemsnes og Silje Skogheim fra HIOA, newcomers – det vil si IFLA-jomfruer

Møte med den palestinske bibliotekforeninga

Norsk Bibliotekforening og Fagforbundet har gjennom mange år støttet den palestinske bibliotekforeningen. Det gjør det blant annet mulig at Randa Kamal som er leder av bibliotekforeninga, kan delta på IFLA-konferansen. Etter åpninga av konferansen var eg med på en lunsj med Kamal. Hun mener at forholdene for bibliotekene i Palestina er betre nå enn på fleire år. Deres støsrte problem er mangelen på fagutdannet personale. De fleste som jobber i bibliotekene er selvlærte, noen få har bibliotekutdanning, men de nærmer seg pensjonsalder. Sjølv jobber Kamal på Al Quds-Universitetet i Jerusalem. De prøver å få til en palestinsk bibliotekarutdanning, og er på jakt etter en europeisk partner. Vi snakket om Norge kunne være en slik partner? Når det gjelder databaser deltar Palestina i et europeisk konsortium der de i stor grad slipper å betale for base-tilgang. Verre er det med bøker, der israelske myndigheter ikke aksepterer import av bøker fra f eks Jordan. Europeiske bøker blir liggende hos tollmyndighetene i israelske havner i månedsvis. Ikke bare blir de forsinket, men bibliotekene må også betale for lager-leie for bøkene som israelske tollmyndigheter stopper.

Leder av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, generalsekretær Ann Berit Hulthin, Randa Kamal  og Mette Henriksen Aas fra Fagforbundet.

Etter åpningsseremoni og lunsj deltok jeg på sesjonen som ble organisert av komiteen for bibliotekbygninger. Temaet var ikke mindre enn hvordan vi skal endre det 20. århundredets bibliotek til å møte behovene i det 21. århundre.
Judy C. Henning er visedirektør ved UNISA – University of South Africa som har 10 avdelinger i Sør-Afrika og en i Ethiopia og to bok.busser. De betjener blant annet 400.000 fjernstudenter med tjenester på mobil, nettbrett og PC samt at de sender bøker. De har to hovedbibliotek i Pretoria. Nå er behovene helt annerledes enn da bibliotekene ble etablert for henholdsvis 30 og 25 år siden. Hun fortalte om hvordan de har satt i gang arbeidet med å fornye bibliotekene. Utgangspunktet har vært et økt fokus på aktiviteter og endring av undervisning og læring. De startet ved å gjennomføre et forskningsprosjekt der de prøvde å klarlegge nye behov. Det endte i et diskusjonsdokument som etter en lang tid ble omformet til en spesifikasjon av behov. Først da brakte de inn arkitekt og planleggingshjelp. Endringene tok utgangspunkt i økt behov for fleksibilitet, at lokalene framstår som inspirerende, effektive arbeids- og pause.områder, mer interaktive formidlingsområder samt tilrettelegging for brukere med spesielle behov.
Ari Katz jobber for en organisasjon som heter Beyond Access – og som skal utvikle informasjonstjenester i utviklingsland. Han pekte på alle de flotte nye bibliotekene som Stuttgart bybibliotek, Nasjonalbiblioteket i Frankrike osv. De presenteres i prosjektet 49 breathtaking Libraries from all over the world http://www.buzzfeed.com/mattortile/49-breathtaking-libraries-from-all-over-the-world
Men slike bibliotek er utenkelig i de fleste utviklingsland. Likevel kan mye gjøres, mente Katz som leder et prosjekt for «moderne bibliotek, uten noe budsjett». De har laget enkle veiledninger i hvordan bibliotekene kan utvikles ut fra 4 prinsipper: Gjør det mer vennlig! Sørg for at det handler om læring! Gjør det enkelt! Gjør det tilpasningsdyktig! Ofte er det nok å male, skaffe noen brukte møbler. Bibliotekarer vil ha bøkene i hyller, min erfaring er at brukte plastkasser er like greit, mente Katz.
Overgangen var stor til Lynette Kang som presenterte Singapores planer om storstilt biblioteksbygging. Mesteparten av våre bibliotek ble bygget på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000, de er derfor 15 år gamle og modne til total fornyelse. Bibliotekene er viktig i det som er Singapores store konkurransefortrinn, en kunnskapsrik befolkning. Lynette pekte på at bibliotekets viktigste oppgave er læring og kunnskap. De går svært planmessig til verks: Først er det grundige analyser av bydelen der biblioteket ligger, bl.a. med tanke på historiske og næringsmessige fortrinn. Deretter en datanalyse av demografiske forhold, utdanning og trender, før man involverer brukerne i intervjuer og observasjoner. Fornyingen handlet om å få til enkel navigering i biblioteket, at folk finner fram. At bibliotekets tjenester og brukergrupper differensieres bedre – i forhold til lyd, aldersgrupper, tjenester. Blant annet lage de såkalt taktile gulv som er egnet til at babier og småbarn kan krabbe på gulvet i biblioteket. Ved et annet bibliotek var brukerne i stor grad unge uetablerte mennesker uten barn, her fokuserte man på kule møbler og livsstil. Det skjedde ved at man først lagde prototyper som ble prøvd ut før innredningen ble moderert og satt i produksjon.

På søndag kveld var det åpning av utstillingene med leverandører fra hele verden, og ikke minst mange sør-afrikanske bibliotek som presenterte seg. I morgen skal vi fra HIOA ha et eget seminar med kollegaene fra Cape Peninsula University of Technology, da åpner også også poster-utstillingen der Fagforbundet presenterer sitt arbeid for bibliotekarer og der HIOA har en poster om sitt studieverksted . som tilbyr studentene bredere tjenester enn tradisjonelle bibliotek.

Read Full Post »