Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Fint å være barbeint helt til hodet

juli 30, 2024 av larsegeland

Denne teksten sto i Klassekampen 30. juli 2024, med små endringer.

Av Lars Egeland, forfatter av boka «Barbeint helt til hodet», Kolofon 2024

Våre holdninger til nakenhet og kropp er et tabu i samfunnsdebatten. Riktignok skriver enkelte løssalgsaviser ofte om folk som kler seg nakne. Det er tydeligvis noe som bringer mange klikk, men heller bidra til å skjerpe holdningene om at nakenhet er noe pikant og for noen få. Dermed styrkes de holdningene som gjør at andre aviser kvier seg for å gi rom for en bredere debatt om nakenhet. De som synes det er bra å være nakne, betraktes som en liten og sær gruppe, sjøl om det ofte hører med å lage en reportasje fra en nakenstrand om sommeren.

Det er få organiserte naturister i Norge. Men likevel er det slik at nesten halvparten av den norske befolkningen sier at de helt sikkert vil bade nakne om sommeren, eller hvis anledningen byr seg.  Problemet er at anledningen byr seg alt for sjeldent, fordi det er dårlig tilrettelagt for naturlig nakenhet i Norge. Det blir sjeldnere og sjeldnere at man kan se naturlige nakne kropper.

Er dette et problem for flere enn de som veldig gjerne vil bade nakne?  Ja, hvis det er sånn at forholdet til nakenhet har betydning for mental og fysisk helse for befolkningen. Det mener jeg det har, og da er ikke spørsmålet om nakenhet noe politiske partier og beslutningstakere burde overse. Det er ikke noe privat pikant, det er politikk.

Misfornøydhet med egen kropp er den faktoren som har størst betydning for psykisk uhelse. De fleste opplever et stort press om å ha en vellykket kropp. En vellykket kropp er en kropp som ligner på dem man utsettes for i reklame og media. Idealet er en kropp som sjelden finnes i naturlig tilstand. Den generelle vekta til folk øker, og i dag betegnes flertallet av den norske befolkning som overvektige. Men ingen ser disse kroppene …  Skam over kroppen er åpenbart usunt.

De siste åra har sosialpsykologen Keon West publisert flere artikler som dokumenterer lykke-effekten av nakenhet. West er professor ved Goldsmiths, en del av University of London. Han har gjennomført en rekke eksperimenter som bekrefter at de som har deltatt i felles naken-aktiviteter er mer tilfreds med egen kropp, at de har bedre selvfølelse og at de faktisk har en bedre livskvalitet.

Hvis du er fornøyd med kroppen din, gjør det mindre om du er gammel, tykk og enslig. Negativt kroppsbilde er koplet sammen med psykisk uhelse, depresjon, usunn spising og spiseforstyrrelser. Det indikerer altså at vi i samfunnet har stor interesse av at folk er tilfredse med kroppene sine.

Seksuell helse. Fra den organiserte naturismen i Europa i mellomkrigstida – og særlig i den sosialistiske naturistbevegelsen – ble det lagt stor vekt på at felles nakenhet kunne avdramatisere noen holdninger til seksualitet og bidra til en naturligere seksualitet, som gjorde at man ble opptatt av hele mennesket og ikke bare kjønnsorganene. Det kunne bidra til mindre dobbeltmoral og større frihet. I dag ser vi at unge mennesker får sin erfaring når det gjelder kropp og seksualitet fra å se på porno. Ungdom dusjer ikke etter gymmen lenger. Det er ikke sikkert at de skal tvinges til felles nakenhet, men i dag møter de heller ikke et samfunn som mener at felles nakenhet er sunt. Dette er et politisk ansvar.

Sol er sunt

En svensk forskergruppe publiserte i 2016 en artikkel der de konkluderte med at kvinner som aktiv utsatte seg for sola, levde lenger enn kvinner som unngikk sola.  Artikkelen var basert på en stor undersøkelse der de hadde fulgt 29.518 svenske kvinner over 20 år. De som solte seg, hadde betydelig mindre risiko for hjerte- og kar-sykdommer og en samlet mindre risiko for å dø av hjertelidelser.

Det er kanskje ikke så rart at de som soler seg lever lengre: Vi blir lykkeligere av å være i sola. Kroppen får D-vitaminer og produserer betaendorfin som får oss til å slappe av, og demper smerte. Hormonet ACTH som dannes ved solskinn brukes ved behandling av multippel sklerose og leddgikt. Gassene CO og NO lages også når sola skinner på huden. De har den effekten at de øker farten i nervesignalene og utvider blodkarene og reduserer blodtrykket.

Det er altså bra med sol! Vi blir gladere, vi stresser mindre, blodtrykket synker, vi får økt motstandsevne mot sykdommer, mindre diabetes og mindre kreft. Men selvfølgelig er det viktig å følge sol-råd om å ikke blir solbrent.

Nakenhetsbevegelsen historisk

Nakenhetsbevegelsen startet i Europa på siste del av 1800-tallet. Luftbad skulle hjelpe mot tuberkulose og engelsk syke. Ideen var at huden puster på samme måte som lungene. Derfor trenger hele kroppen fri tilgang til luft. Luftbad ble populært både som element for forebyggende helse og i behandling av sykdommer. I 1848 hadde den tyske presten Sebastian Kneipp utviklet det som er blitt hetende Kneipp-kuren, som er en behandling med kaldt vann kombinert med at man går barbeint i fuktig gress.

Tyskland hadde gjennomgått en rask industrialisering. Det oppsto en motbevegelse mot keisertidas konservatisme og trange rammer. Den hadde ulike retninger, men «livsreformbevegelsen» ble et samlebegrep. Det dreide seg om ernæring, der noen tok til orde for vegetarianisme. Det dreide seg om naturlige klær, der man ville vekk fra korsett og stive snipper. Noen tok til orde for mer funksjonell arkitektur. Det handlet om en bevegelse for å komme ut i naturen – det som i Norge ble Turistforeningen. Og det oppsto en ungdomsbevegelse som var forskjellig fra den militært inspirerte Speiderbevegelsen fra Storbritannia. Her skulle ungdom lede ungdom, og begge kjønn var sammen. De skulle leve enkelt i naturen. Det var ingen nakenbevegelse, men de badet selvfølgelig nakne sammen når de var på tur. Tilhengerne av moderne dans som søstrene Duncan, mente at rytmisk dans best kunne utføres når man var naken. Fysioterapeuter som Bess Mensendieck lanserte øvelser for bedre kroppsholdning og understreket at de måtte utføres naken. Etter første verdenskrig tok nakenhetsbevegelsen av som en viktig folkehelsebevegelse: Ut av bakgårdene, ut i sola. Hundretusenvis deltok i felles naken gymnastikk og svømming. De høyeste anslagene er at det var 12 millioner som praktiserte naturisme i Tyskland i mellomkrigstida. Når nazismen kom, ble dette ødelagt.

Fra Tyskland spredte naturismen seg til Storbritannia, USA, Frankrike. Etter annen verdenskrig var det land som Frankrike og Jugoslavia som så de store kommersielle mulighetene i store naken-campingplasser. Hvert år besøker nærmere 5 millioner mennesker nakencampingplasser bare i Frankrike.

Etter krigen fikk vi en rekke bevegelser som akkurat som den tyske livsreform-bevegelsen i mellomkrigstida, ville endre samfunnet vekk fra autoritære og livsbegrensende normer: Kvinnebevegelsen, hippiebevegelsen, studentbevegelsen, fredsbevegelsen og miljøbevegelsen. Alle disse bevegelsene bidro til mer liberale samfunnsnormer og fremmet nakenhet. De begynte som bevegelser for studenter, bevisste kvinner og opprørere, men de sosiale trendene som gjorde at skrankene mot sosial nakenhet ble mindre, ble etter hvert en del av massekulturen.

Mens mange naturister var fornøyd med å få lov til å være nakne i sine kolonier, oppsto det i USA radikale bevegelser som krevde rett til nakenhet på alle strender, som gjorde opprør mot det de oppfattet som de gamle naturistene som var for innadvendte. Seinere har vi fått nye retninger for nakenhet slik som nakenyoga og nakenvandringer. Ikke minst de nakne sykkelrittene som arrangeres hvert år over hele verden i protest mot oljeindustrien eller lokal forurensning. Økofeminister tar til orde for nakenhet, mot menn som vil herske over natur og kvinner.

I Storbritannia har Victoria Bateman som er professor ved Cambridge University, påpekt at samfunn med stor grad av kyskhet er samfunn med lite økonomisk vekst og med undertrykte kvinner. Bateman har ved flere anledninger holdt sine forelesninger naken. Kyskhetskulturen er et nullsumspill, mener Bateman. Det betyr at hvis jeg skal framstå som kysk, må noen andre være ukyske. Hvis de andre kler seg med bluser uten utringing og lange skjørt, må jeg kle meg enda kyskere – f.eks. ved å også dekke håret. Det er en kultur som splitter kvinnene. Bare når kvinner står sammen kan vi frigjøre oss fra denne kyskhetskulturen som har som formål å kontrollere kvinnene, sier hun.

Holdningen til nakenhet er menneskeskapt og har variert gjennom tidene. Nakenhetsbevegelsen har aldri fått stort gjennomslag når den har vært aleine. Men når den har knyttet seg til viktige bevegelser i samfunnet, blir den relevant. I dag gjelder dette fortsatt kvinnebevegelse, natur- og miljøbevegelsen, LHBTQ-bevegelsen. Ved å bli en aktiv deltaker i disse bevegelsene kan man også presse politikere til å forholde seg til nakenhet som et tiltak for bedre folkehelse.

Nesten halvparten av den norske befolkninga vil gjerne bade nakne, ønsket om nakenhet er større blant de yngre enn de eldre. Det er ikke mitt mål at folk skal melde seg inn i en naturistforening. Men det er mitt mål at vi får et mer naturlig forhold til nakenhet og der mange flere kan oppleve friheten ved å ha et naturlig forhold til egen og andres kropp. Min oppfordring er derfor til politiske partier og folkehelsebevegelser at man må a en politikk for kropp og nakenhet – nakenhet er politisk, ikke privat. Og til hver enkelt: Bruk sommeren til å prøve å være mer nakne, enten det er hjemme, i hagen, på hytta, på en ensom strand, eller på de altfor få naturiststrendene vi har.

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet | Merket med , , | Leave a Comment »

Det finnes ikke et tiltak som aleine kan redde Oslofjorden

juli 22, 2024 av larsegeland

Det har kommet forbud for fritidsbåter å dumpe doen i Oslofjorden. Mange er kritiske til det. Det redder ikke fjorden – aleine. SV slåss for at forbudet mot dotømming også skal gjelde cruiseskip og ferger. Det vil heller ikke redde fjorden – aleine. Nå diskuteres forbud mot fiske. Forslaget om nullfiske vil ikke redde fjorden i det hele tatt, sier Jan Thomas Låhne fra Industri og Næringspartiet i Færder. Han påpeker behovet for å å rense kloakken for nitrogen.

Det har Låhne helt rett i. Et av de viktigste bidragene til den begredelige tilstanden for Oslofjorden er tilførselen av nitrogen fra renseanleggene. Det er derfor ikke noen grunn til å være uenig i at det må prioriteres. Det foregår da også utredning om etablering av nye renseanlegg som kan fjerne nitrogen. De må på plass så fort som mulig. Derfor har SV krevd at staten stiller opp med midler slik at ikke pengemangel eller bekymring for svært høye kommunaltekniske avgifter, blir et hinder for bygging av nye renseanlegg. Men sjøl med tilstrekkelig med penger vil det bli krevende fordi det er behov for kompetanse og teknisk infrastruktur. SV har derfor ment at vi snarest bør få en statlig plan for å styre rekkefølgen i etablering av renseanlegg. Oslofjorden er sluttpunktet for nedbør fra Røros til Hardangervidda. Vi må satse på nitrogenrensing i hele nedbørsområdet, men først for de store befolkningsmengdene langs fjorden.

Men fjorden blir ikke reddet når vi får på plass nitrogenrenseanleggene. Det må mere til. Det andre viktige tiltaket er å stoppe nitrogenavrenning fra landbruket. Det er et arbeid som kan starte nå. I stor grad har myndighetene lokket bøndene med tilskudd for å stoppe høstpløying eller å ha mer vegetasjon mellom bekker, elver og åker. Etter SVs mening må vi få sterkere lovgivning og forskrifter på plass og atskillig høyere ambisjoner enn det som har vært tilfelle de siste åra.

Havforskningsinstituttet kom i mai med en rapport om den økologiske situasjonen i Oslofjorden. Det som overrasket mange av oss var at det ikke var nitrogentilførsel som var på topp av verstinglista. På toppen sto nemlig fiske. Både fritidsfiske og kommersielt fiske blir av Havforskningsinstituttet rangert som den alvorligste trusselen. Jeg leser rapporten slik at fordi fjorden er i en utsatt situasjon, er også fiskebestanden utsatt. Skal den overleve, må vi redusere eller stoppe fisket. Forhåpentligvis kan det bidra til at fiskestammene overlever og igjen kan vokse om vi klarer å bedre den økologiske tilstanden i fjorden bl.a. gjennom nitrogenrensing.

Dette viser at det er umulig å rangere tiltak for å redde Oslofjorden, opp mot hverandre slik Låhne og mange andre gjør. Vi må gjennomføre tiltak over hele linja, små og store, dyre og rimeligere tiltak. Det finnes ikke et tiltak som er tilstrekkelig for å redde fjorden.

Nr 2 på Havforskningsinstituttets verstingsliste er tilførselen av miljøgifter, deretter mikroplast. Så følger fysiske tiltak i strandsonen slik som tråling, mudring, oppankring og utfyllinger. Som kommunepolitiker i Tønsberg ser jeg at alvoret i at vi må gjennomføre tiltak over en bred skala, ennå ikke har gått opp for mange politikere. Det holder ikke om vi skal greie den store jobben å gjøre Oslofjorden igjen til en livskraftig og sunn fjord.

Publisert i Oslofjorden | Leave a Comment »

Vi vil ha mer solenergi i Vestfold

mai 14, 2024 av larsegeland

Det er ikke lokalpolitisk flertall for solenergiparken på Akersmyra, skriver Rødts Christina Fjeldavli i TB: Høyere, FrP, Sp, Arbeiderpartiet og Rødt har bestemt seg for å si nei. Dette er oppsiktsvekkende. Det pågår en utredning der lokalpolitikerne har kommet med innspill om hva man trenger å få utredet. Men likevel konkluderer partiene før utredningen foreligger. En slik manglende respekt for kunnskap tror jeg ikke jeg har sett fra det politiske flertallet i Tønsberg før.

For Rødts vedkommende er det ikke overraskende. Partiet er mot å bygge ut ny rein energi. Dermed stiller partiet seg utenfor de forpliktelsene Norge har påtatt seg internasjonalt om å kutte klimagasser ved å erstatte bruk av fossil energi med rein, fornybar energi. For de andre partienes vedkommende kan det se ut som om interessen for å nå klimamålene er underordnet når det møter lokal motstand.

SV har hverken sagt ja eller nei til solenergiparken. Vi ønsker ny energi, men det må ikke gå ut over viktige natur-verdier. Derfor avventer vi konsekvensutredningen som skal komme. Akersmyra er en myr som er delvis ødelagt av grøfting. Det har vært en tre-plantasje der som nå delvis er hogd. Fra et natur-perspektiv er det et mål å få gjenskapt myra. Et av spørsmålene som skal utredes er om plassering av en solcellepark der, kan bidra til å gjenskape myra. Det er snakk om en solenergipark som skal stå der sannsynligvis litt kortere enn den tre-plantasjen som alternativt blir plantet på den drenerte myra.

Bakteppet er at vi trenger ny energiproduksjon i Vestfold. Vi trenger lokal energiproduksjon fordi nettet er fullt og vi ikke kan få ny kraft til Vestfold på mange år – de samme åra der hovedoppgaven er å erstatte den halvparten av energibruken vår som fortsatt er fossil.

I juni 2023 fikk SV flertall for at Tønsberg skal bli Norges fremste solenergikommune. Administrasjonen skulle jobbe videre med dette og har lovet en sak i høst. Et av forslagene som SV kom med, var å opprette et samarbeid med kommersielle utbyggere av solenergi som kunne gjøre at man fikk bygget ut sol på tak i et større område på en effektiv måte.

Vi var derfor spente da Høyre fremmet en interpellasjon i Fylkestinget 30. april i år, med forslag som lignet på SVs forslag i Tønsberg kommune. Forskjellen var at interpellanten ville ha etablert et eget majoritetseid fylkeskommunalt kraftselskap som skulle bygge ut solenergi, mens SV i Tønsberg nøyde seg med å foreslå samarbeid med private selskaper. Det ble påpekt at Vestfold er et av svært få fylker som ikke har egen kraftproduksjon av noe omfang, mens vi har et stort potensiale for solenergi.

Fylkesordfører Anne Strømøy svarte positivt på interpellasjonen. Hun viste til at det i april 2024 forelå 9 konsesjonssøknader om bakkemonterte solkraftverk i Vestfold og at 23 flere er planlagt. Av dette er bare et i Tønsberg – Akersmyra. Fylkesordføreren stilte seg positiv til å få en sak om etablering av et kraftselskap for solenergi i samarbeid med kommuner og/eller private aktører. Hun sa også at saken må foreligge før behandling av budsjett 2025 og økonomiplan 2025-2028.

Sjøl om det politiske initiativet i fylkeskommunen kom et år etter SVs initiativ i Tønsberg, kan det se ut som om fylkeskommunen kommer raskere i gang – ved å påpeke at det er en sammenheng mellom satsing på solenergi og fylkeskommunen/kommunens budsjett. Det er gledelig om fylkeskommunen tar ledelsen her – sannsynligvis er det en god ide at samarbeidet om utbygging av solenergi strekker seg utover den enkelte kommune.

Den eneste formen for energi som Christina Fjeldavli vil bygge ut, er solceller på tak. Det er bra at hun vil det. Men solceller på tak er dyrt, minst dobbelt så dyrt som bakkemonterte anlegg. For den enkelte huseier betyr det reint underskudd, mens naboen tjener penger ved at strømprisen synker som følge av tilgang på mer strøm. Det betyr likevel at det er et potensiale for solenergi på tak og «gråe flater». Det vil kreve mer offentlig støtte enn i dag, en stabil strømpris som ikke er alt for lav, og sterkere politisk styring.

For eksempel burde det være aktuelt å pålegge at alle nye bygg som hovedregel skal ha solceller på taket. En effektiv samordning av utbygging i områder med godt lokalt nett, kan også spare mye. Det betyr f.eks. at man kan legge solenergi på et offentlig bygg, og samtidig på alle boliger i samme område. Da kan solcellene eies av den enkelte huseier, eller kommunen kan leie taket av de som ikke selv ønsker energien.

Fra SVs side synes vi likevel at det er å gå for langt å avvise all bygging av bakke-monterte anlegg som på kort tid, til forholdsvis lav pris, kan gi oss mye energi uten varig å ødelegge natur. Og jeg tror at vi i Tønsberg må godta at elektrisk energi ikke bare er noe vi får fra andre kommuner.

Publisert i energi, solenergi | Merket med , | Leave a Comment »

Forslaget til regulering på Korten bør forkastes

mars 28, 2024 av larsegeland

Etter SVs mening må den foreslåtte reguleringsplanen for hotell og næringsbygg på Korten, forkastes. Utbyggingen er alt for stor, alt for nær sjøen og ødelegger et område som riktignok var tidligere fylling, men som kan restaureres tilbake til et fint naturområde langs vannet.

Et eksempel på hvordan det kan bli langs Grevestien på Korten, slik det i dag er langs turstien i fuglereservatet på Kilen.

I kommunedelplanen for Korten er området avsatt til kombinert formål – offentlig formål – skole, bolig, kontor og allmennyttige formål. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2009, den er altså 15 år gammel. Etter den har vi blant annet fått Naturmangfoldsloven og vi har tilsluttet oss Naturavtalen som ble framforhandlet i Montreal i 2022. Der forplikter vi oss til å verne og bevare 30% av hav og landområder og restaurere 30% ødelagt natur.

I kommunedelplanen ser man for seg en ytterligere utfylling mot sjøen. Etter dagens syn på naturvern er dette ikke lenger aktuelt. Etter at Naturmangfoldsloven kom og etter at Kommunedelplan Korten ble vedtatt, er det kartlagt svært viktig bløtbunnsområder, i tillegg til viktige ålegrasssamfunn inntil dagens kystlinje. Når kystlinja ikke legges lenger ut, må også eventuelle bygninger trekkes mer tilbake. Naturvernforbundet påpeker i sin høring at områdets nærhet til Ramsar-fuglereservatet burde tilsi en konsekvensanalyse. Dette avvises av utbygger fordi det ble foretatt en konsekvensanalyse før kommunedelplanen ble vedtatt. Men kommunedelplanen må vurderes som utdatert fordi det er kommet nye og viktige bestemmelser som skjerper kravet om hensyn til natur og dyreliv. Ikke minst vet vi at Oslofjorden er i en stor krise hvor en av årsakene skyldes utbygginger langs vannet. Den kritisk trua planta åkerrødtopp er registrert i planområdet.

Det er krevende at området som foreslås bebygget er en tidligere fylling, bl.a. med hensyn til eventuelle forurensa masser i grunnen. Men området har de seinere åra delvis blitt tatt tilbake til et naturområde. Etter SVs mening bør det legges til rette for at vi nettopp får en slik buffersone mot grensen til fuglereservatet som går rett utenfor dagens kystlinje.

I den foreslåtte reguleringsplanen flyttes Grevestien mye nærmere vannet og mye av det som oppfattes som gress og siveng mot sjøen i dag, skal bebygges. Kun en av de 5 bygningene som foreslås, ligger på et område som ikke kan betraktes som natur – nemlig dagens bobilplass. Skulle man tenke seg et slags kompromiss her, så kunne det være mulig å bygge to av de planlagte byggene som er lengst fra sjøen. Det betyr at ingen ting bygges mellom nåværende Grevestien og sjøen, dvs at byggegrensen flyttes ca 40 meter lengre fra sjøen. Alt areal mellom dagens Grevesti og sjøen må avsettes til grønstruktur og naturen må restaureres.

De to byggene lengst fra sjøen er foreslått i henholdsvis 4 og 3 etasjer. Det er flat byggegrunn og det skal tas hensyn til klimaendringer og forventede stormfloder. Det betyr i realiteten at byggenes første etasje må være bortimot en etasje over dagens grunn. Innvendingene mot høydene dreier seg om to forhold: At de vil dominere visuelt utsikten til og fra Slottsfjellet, og at det kan forstyrre fuglene. Det siste trenger vi mer kunnskap om, men det er fornuftig å redusere høyden.

Publisert i naturvern, Tønsberg | Merket med , | Leave a Comment »

Hvorfor er Tønsberg så elbilfiendtlige?

mars 27, 2024 av larsegeland

Tønsberg sliter med å oppnå målene om klimakutt. En hovedårsak er biltrafikken. Selv om mange kjøper elbil, er de aller fleste bilene fortsatt fossilbiler som slipper ut klimagasser. Vi må øke andelen som tar kollektivtrafikk og som går og sykler. Men det enkleste er å legge til rette for at flest mulig synes det er attraktivt med elbil. Derfor er det tragisk at Tønsberg framstår som en elbil-uvennlig kommune.  Det vil ikke det borgerlige flertallet endre.

For noen år siden var det vanlig at det var gratis lading og parkering for elbiler i de fleste kommunene. Stortinget vedtok at det ikke skulle være lov å ta mer enn 50% betaling fra elbiler, men det ble gjort som en anbefaling og ikke et lovpålegg. Da vedtok Tønsberg kommune at i vår kommune skulle det være full pris.

Da strømkrisa kom med høye priser, økte kommunen påslaget for å stå på ladeplass fra 6 kr timen til 15 kr timen. Etter at strømprisen har gått ned, krever kommunen samme pris fra elbilistene.

85% av elbilistene lader hjemme. Å lade et 40 kw batteri koster da cirka 30 kr. Men ikke alle kan ha hjemmelading fordi de f.eks. leier p-plass fra kommunen eller andre som ikke tilbyr lading. Det er i stor grad tilfelle for mange som bor i byen og som har beboerparkering eller boligsoneparkering eller som parkerer gratis på kommunens parkeringsplasser på ettermiddag og kveld. Etter SVs mening er det en kommunal oppgave å sørge for at disse bilistene har mulighet til lading på kommunale ladeplasser. Hurtiglading er et supplement til langsomladingen som kommunen bør tilby, siden det hverken er bra for bilen å bare hurtiglade, og fordi den begrensa nettkapasiteten i vårt distrikt gjør det krevende å bygge ut mange hurtigladestasjoner.

Tønsberg har få ladere og de er konsentrert i en del av byen. Siden kommunen ikke har investert i utstyr som gjør det mulig å betale for strømmen, tar de i stedet betalt pr time du står på ladeplass. I dag står ofte disse plassene tomme på dagtid fordi elbilister som har lademulighet hjemme, synes strømmen er alt for dyr. For de som bor i byen og som da ofte har annen parkeringsplass på dagtid, er lading om natta aktuelt. Det som gjør det  aller dyrest er at du må betale for å stå på ladeplasser også når du er fullada. Eller du kan stå opp f.eks. kl 3 om natta og flytte bilen. Å parkere bilen kl 8 til lading og hente den kl 8 neste morgen koster 180 kr. Mens du bare bruker strøm i 4-6 timer. Dette ble tatt opp i Tønsbergs Blad av en beboer i bysentrum i fjor sommer. Han påpekte da at hvis han skulle parkere bilen på kvelden og hente den neste morgen, ble strømmen ofte dyrere enn å ha bensinbil. Det oppmuntrer ikke til skifte til elbil, men det bekymrer ikke flertallet av politikerne.

I Utvalget for Miljø, Næring og Teknikk fremmet jeg et forslag om å få en sak der kommunen utredet muligheten for å ha en makspris for lading om natta. Det kunne f.eks. være at om du betalte for 5 timer så kunne du stå hele natta fram til vanlig parkeringsgebyr påløpte kl 9 neste morgen. I løpet av 5 timer vil de aller fleste bilene være fulladet. Høyre mente at et slikt forslag hadde økonomiske konsekvenser og måtte behandles i forbindelse med budsjettet. Posisjonspartiene følte ikke behov for å vite om de økonomiske konsekvensene fordi de var mot forslaget uansett.  

Heller ikke AP støttet SV-forslaget. Det forundret meg, men deres gruppeleder mente at det å bestemme en makspris mente de var noe kommunalsjefen kunne gjøre uten at det måtte en saksutredning og et vedtak til. Problemet er at kommunaldirektøren ikke viser noen vilje til å gjøre det.

Sammenligner vi med andre kommuner kommer Tønsberg dårlig ut. Både Sandefjord og Horten er mye billigere. Horten har dessuten en ordning med natt-takst slik SV ville ha i Tønsberg. Oslo er også rimeligere. Det nye borgerlige byrådet har i tillegg foreslått et tilskudd på 20% av kostnadene ved å etablere ladeplasser på private parkeringsplasser/p-hus.

Seinere i vår kommer kommunens parkeringsstrategi til behandling. SV har kommet med innspill om en mer elbilvennlig politikk. Etter vår mening bør det legges til rette for flere ladeplasser over hele byen. Det bør være en teknisk løsning som gjør at du betaler for strømmen, og ikke for parkering. Tilbudet bør være så omfattende at det er tilstrekkelig også om parkeringsplassene brukes av folk som ikke lader. En parkeringsplass i Tønsberg sentrum er attraktiv, derfor må vi sørge for at den ikke står tom på dagtid fordi det er krav om at du lader.

Formålet med å gi fordeler til elbilister, er å få flere til å gå vekk fra fossilbiler slik at klimautslippene reduseres. Det er også en fordel for fossilbilistene. Tenk deg hvor dyre bensinavgiftene måtte være i Norge hvis vi bare hadde fossilbiler og samtidig skulle kutte utslippene med 50%? Men overgangen til nullutslipp går altså ikke fort nok. En mer offensiv elbilpolitikk vil hjelpe.

Publisert i elbil, klima, Tønsberg | Leave a Comment »

Oslofjorden er fortsatt i live, men trenger livreddende førstehjelp

februar 29, 2024 av larsegeland

Det er nesten konkurranse om å uttrykke bekymring og omsorg for den kriseramma Oslofjorden. Fjorden blir ikke frisk av bekymring. Det som trenges nå er konkret politisk handling. Derfor satte Vestfold SV ned en «Oslofjord-gruppe» som har arbeidet med en uttalelse. Med i gruppa har vært Stein Vidar samuelsen fra fylkesstyret. Stein Vidar har jobba med strandsone og fjordbevaring i mange år. I tillegg var Bergljot Styrvold med. Hun er tidligere bonde, landbruksutdannet og jobber nå i landbruksforvaltninga i tillegg til å være sekretær for Bonde- og småbrukarlaget i Vestfold. Lisa Agathe Winther var med som gruppeleder i fylkestinget. Jeg var med som miljøpolitisk leder.

Stein Vidar Samuelsen, Lisa Agathe Winther og gruppeleder i Larvik kommunestyre for SV, Gunnar Eliassen på besøk på Likllevik renseanlegg i Larvik. De er i gang med å prosjektere en utvidelse for nitrogenrensing.

Lars Egeland og stortingsrepresentant Grete Wold på besøk på Lillevik renseanlegg.

Uttalelsen har vært drøftet med en rekke miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner som har gitt gode innspill. Søndag 25. februar ble den vedtatt på Vestfold SVs årsmøte. Meninga er nå at uttalelsen skal foreslås for landsstyret i partiet for å danne grunnlag for nasjonal politikk. Her er uttalelsen:

Intensjonen er at uttalelsen skal vedtas av landsstyret i partiet så det blir offisiell SV-politikk å redde Norges mest folkerike og også mest forurensa fjord. Så langt har ingen nasjonale partier villet forplikte seg på å redde fjorden. SV skal bli det første til å forplikte seg på det.

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Fisken forsvinner, koraller dør, det er algeoppblomstring, tilslamming, og store deler av fjorden er nærmest død. De store synderne er nitrogenforurensing fra kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Tilførsel av miljøgifter og langvarig overfiske blant annet med bunntrål påvirker også miljøet i havet. I tillegg kommer nedbygging og privatisering av strandsonen, og utfylling som skader strandnære oppvekstområder for fisk.

Tiltaksplanen for redning av Oslofjorden, som ble vedtatt i 2021, har ingen forpliktende krav, har ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp med hverken penger eller handling, men ble overlatt til den enkelte kommune, jordbruker, grunneier og private. Oppfølging av planen er mangelfull, langsom og svak. Tilstanden i fjorden har ikke bedret seg de siste årene.

Nitrogenrensing av avløp og utslipp fra skip og båter
Oslofjorden har stor betydning for mange mennesker og næringer, og er en vesentlig nasjonal transportvei for handel, produksjon og turisme. Kommunene langs fjorden har fått pålegg om nitrogenrensing fra 2030. Arbeidet med å etablere nye renseanlegg er omfattende og dyrt. Prinsippet om at kostnadene skal dekkes av befolkningen langs fjorden med skyhøye VAR-avgifter, virker urimelig da nitrogenutslipp via kloakk fra kystkommunene bare er en del av problemet. Våre naboland innførte krav om nitrogenrensing på et tidspunkt norske myndigheter ikke syntes det var nødvendig. Det var en feilvurdering, en kostnad staten mener kommunene nå skal ta alene.

I Statsbudsjettet for 2024 fikk SV inn økt satsing på nitrogenrensing (22 millioner NOK). Det er bra, men det er et langt stykke igjen. Et renseanlegg i en kommune koster opp mot en milliard NOK. Det vil også være mangel på kompetanse og teknologi når alle skal bygge samtidig.

SV vil:

  • at staten tar ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing med statlig tilskudd til planlegging
  • Det må settes krav om høyest mulig rensegrad av nitrogen.
  • Alle næringsstoffene bør kunne resirkuleres til plantetilgjengelig gjødsel.
  • at det etableres et fond for tilskudd og lån for bygging av selve renseanleggene
  • at krav om nitrogenrensning må gjelde hele nedbørsområdet for Oslofjorden, og at man ser på mer lokale og biologisk baserte løsninger
  • at utslipp av kloakk direkte til fjorden fra skip og lystfartøy må forbys, og Oslofjorden må få samme særskilte krav om rensing som gjelder for Østersjøen

Avrenning fra jordbruket
En vesentlig del av landets matproduksjon foregår i tilknytning til fjorden. Vassdragene med størst vannføring i Norge har utløp i Oslofjorden. Nedbørsområdet strekker seg fra Røros/Dovre i nord til vannskillet mot Vestlandet på Hardangervidda. Dette omfatter 118 kommuner. Derfor må fjordens helse være et nasjonalt anliggende. Vi viser til innsatsen i Mjøsa på 1970-tallet med statlige bidrag. Frivillige tiltak gjennom tilskudd er ikke nok for at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Det må også stilles juridiske krav.

SV vil:

  • jobbe for å innføre forpliktende miljøkrav i jordbruket via regionale forskrifter for hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med hjemmel i jordloven
  • jobbe for at det stilles juridiske krav som forbud mot høstpløying, og større kantsoner
  • at man gjennom jordbruksforhandlingene fortsetter å øke nivået på øremerkede midler til vannmiljøtiltak
  • styrke landbrukskontorene, slik at bøndene får veiledning og opplæring, samt ressurser til kontroll
  • jobbe for mer sirkulære løsninger uten så stor bruk av kunstgjødsel

Vern av økosystemet og artsmangfoldet ved og i sjøen
Områder med naturlig vegetasjon er vesentlig for å opprettholde artsmangfold, dyre- og fugleliv samt at det bidrar til å rense overvann. Det har vært byggeforbud i strandsonen siden midt på 1960-tallet. Likevel er strandsonen bygd ned i alt for stor grad. Vi er nå inne i FNs ti-år for naturrestaurering. Det må få betydning. Studier viser at tilgang til grøntareal bedrer folks generelle helse.

SV vil:     

  • jobbe for atskillig større fredningsområder, spesielt for torsk
  • at all fiskefangst utenom med snøre og stang må forbys, inntil fiskestammene er blitt bærekraftige
  • at antallet hummerfredningssoner må utvides.
  • at det settes stopp for at kommunene kan godkjenne utbyggingstiltak ved elver, innsjøer eller ved sjøen som omfatter forbud mot privat mudring som skader ålegressenger
  • ha krav om 10 % naturrestaurering i strandsonen i Oslofjorden innen 2030

SV mener at det er en nasjonal oppgave å berge Oslofjorden. Til det trengs det innsats med statlige midler, det trengs strengere juridiske krav og større fart i arbeidet.

Lars Egeland. Miljøpolitisk leder Vestfold SV
Lisa Agathe Winther. Gruppeleder fylkestingsgruppa Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Styremedlem Vestfold SV
Bergljot Styrvold. Kommunestyremedlem Larvik for SV

Vedtatt på årsmøtet 2024

Publisert i Miljø, naturvern, Oslofjorden, SV | Leave a Comment »

Klima- og naturkrisa kan ikke settes på vent

februar 29, 2024 av larsegeland

Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.

Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.

I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune.  Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.

Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.

Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.

Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten.  Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.

Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.

Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre

Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg

Publisert i klima, naturvern, Tønsberg | Merket med | Leave a Comment »

Hvordan når vi målet om tilnærma nullutslipp i 2050?

januar 19, 2024 av larsegeland

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Publisert i klima, SV | Merket med , , , | Leave a Comment »

KrF avgjør framtida for romfolkene på Trettepletten

desember 21, 2023 av larsegeland

Det var nære på at vi fikk flertall i kommunestyremøtet 13. desember for å fortsette å gi et tilbud til rom-folk på Trettepletten. Til slutt ble det KrF som avgjorde at det ble nedleggelse, men først 1. juni. Christina Grefsrud Halvorsen, Cristine Andersen og jeg har sendt et innlegg til Tønsbergs Blad om saken.

Av Christina Grefsrud Halvorsen, gruppeleder SV, Christine Andersen Cederborg, medlem for Sv i Råd for personer med funksjonsnedsettelse og Lars Egeland, kommunestyremedlem SV i Tønsberg

Kommunestyrets avstemning om nedlegging av tilbudet til rom-folk på Trettepletten, ble mer spennende enn det så ut før møtet. Før møtet hadde MDG, Rødt og INP varslet at de ville støtte SVs forslag om å opprettholde tilbudet. Under møtet snudde Venstre og ville støtte forslaget. Arbeiderpartiet varslet om at deres gruppe var delt. Etter et gruppemøte kom Høyres Lena Fahre på talerstolen og sa at også flere i Høyre ville stemme for opprettholdelse. Det holdt likevel ikke, siden KrF – av alle partier – stemte for nedlegging.

Da tilbudet til rombefolkningen ble opprettet i 2014 var det også splittelse i mange partier, men altså med motsatt resultat. I Tønsbergs Blad ser vi blant annet at tidligere ordfører Petter Berg kaller det et trist vedtak.

Kristelig Folkeparti argumenterte med at det innebar en forfordeling av rom-folkene å gi dem et eget tilbud, når mange andre får mindre hjelp. Vi var mange som reagerte på at man på den måten satte vanskeligstilte grupper opp mot hverandre. KrF foreslo riktignok at tilbudet ikke skulle nedlegges 1. januar slik kommunedirektøren hadde foreslått, men at vi skal vente til 1. juni. De mente det var umenneskelig å hive folk på gata i vinterkulda. Hva med neste vinter da, spurte vi fra SV?

Det fikk vi ikke noe svar på. Men det er åpenbart at flertallet som stemte for nedlegging av tilbudet, mener at det er mulig for rom-folkene å finne andre alternative overnattingsplasser, bare de får litt tid på seg. Det er nok temmelig naivt. Dette er ikke folk som kommer til å kunne leie seg leiligheter eller som har råd til å bo på campingplasser. Det er også naivt å tro at om Trettepletten blir nedlagt, så slutter de å komme hit.

Rom-befolkningen er blant de mest utsatte i Europa. De har vært, og er fortsatt utsatt for rasisme. De har dårlige levekår, ofte vanskeligheter med å få jobber og deres kultur som reisende har man forsøkt å knuse. Forfølgelsen av rom-befolkningen tok ikke slutt med Hitler-regimet som prøvde å utrydde dem.

De har ikke krav på støtte fra kommunen. Men å vise medmenneskelighet med folk som oppholder seg her, er noe helt annet. Det er ikke et luksustilbud på Trettepletten. Vi burde ikke sette hjelp til romfolket opp mot andre hjelpetrengende. Dessuten vil det å gi et tilbud på Trettepletten i stor grad være en hjelp til oss selv ved at vi unngår villcamping og forsøpling som var noe av bakgrunnen for at tilbudet ble oppretta.

Tønsbergs Blad skriver på lederplass at kommunen har kjøpt seg tid, ved at avviklinga først skal skje 1. juni. Kommunedirektøren skriver i sin saksutredning at tilbudet kan opprettes på nytt om det viser seg at det er behov for det. Vår sterke oppfordring er at om flertallet i kommunestyret fortsatt står på at tilbudet bør nedlegges, så bør det kun «fryses», slik at ingen tiltak blir gjort som hindrer raskt gjenåpning. Dette er et ansvar som spesielt hviler på KrF som er på vippen i denne saken, og som ellers er et parti som snakker mye om medmenneskelighet.

Publisert i SV, Tønsberg | Leave a Comment »

SV sitter med nøkkelen til ny Vestfoldbane

november 13, 2023 av larsegeland

Sosialistisk Venstreparti sitter med nøkkelen til åpning av en moderne Vestfoldbane innen rimelig tid. Det er Høyre-politikeren Bjørn Hoelseth som konstaterer dette. Bakgrunnen er selvfølgelig at SV gjennom mange år har prioritert jernbane-utbygging, samt at SV er forhandlingspartner for AP/Sp-regjeringa om statsbudsjett.

Gjennom åra er det mange som har sviktet Vestfoldbanen. For bare å se på de siste åra, så sørget KrF-leder og samferdselsminister Hareide for at traseen Sandefjord-Larvik ble tatt ut av Nasjonal Transportplan. Også traseen fra Tønsberg til Stokke er lagt død, men her bidro stortingspolitikere og lokalpolitikere godt ved å skyte ned Bane Nors forslag til trase.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2024 mangler det midler til god framdrift på planlegging av traseen Stokke-Sandefjord. Bjørn Hoelseth er bekymret for om SV vil gjøre noe med det. Omtrent samtidig med Hoelseths innlegg la SV fram sitt alternative statsbudsjett. Der er det stor ekstra-satsing på vedlikehold av jernbanen, midler til elektrifisering av strekninger som ennå har diesel-lok – og 90 millioner til planlegging av traseen Stokke-Sandefjord. SVs alternative statsbudsjett danner grunnlaget for SV i forhandlingene med regjeringa som starter denne uka.

Tønsberg er en viktig stasjon på Vestfoldbanen. I jernbanekretser sprer det seg en tanke om at vi må nøye oss med dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg. Det er også kommet forslag om at Sørlandsbanen bør legges ned. Trafikkgrunnlaget der svikter på grunn av at veiene er blitt så gode. Sånn tenker ikke SV: Vi vil ha dobbeltspor på hele strekninga til Skien, og vi vil ha en forbindelse over til Sørlandsbanen. Slik kan vi få en moderne jernbane fra Oslo til Stavanger som betjener halvparten av Norges befolkning.

Til våren kommer det et nytt forslag til Nasjonal Transportplan. SV vil gjerne lage en avtale med regjeringa om denne planen, og håper at vi på den måten kan sørge for å få hele Vestfoldbanen inn i planen igjen. Vi skal gjøre vårt, men også andre partier, organisasjoner og foreninger må opp på barrikadene sammen med oss.

Publisert i SV | 1 Comment »

« Newer Posts - Older Posts »