Lars Egelands blogg

SV vil ha klimahandlingsregel

august 7, 2013 av larsegeland

Klimahandlingsregelen innebærer at togradersmålet skal tas på like stort alvor som fireprosentsmålet i pengepolitikken. Det betyr blant annet at SV ikke vil åpne nye områder for oljevirksomhet i Norge.

SkrVi trenger en klimahandlingsregel. Regelen bør være at dersom andre land gjør Norges handlinger til sine så klarer vi å redde klodens miljø.

En ny rapport fra Rystad Energy viser at det får store konsekvenser for norsk oljepolitikk dersom Norge når de klimamålene vi kjemper for internasjonalt. Økt pris på CO2 vil føre til at mange felter som i dag ikke er i produksjon ikke vil være lønnsomme i fremtiden.

Den såkalte handlingsregelen for oljeinntektene skal sikre at vi har penger til framtidige generasjoner. Men framtidige generasjoner trenger framfor alt at vi klarer å begrense klimaendringene. SVs klimahandlingsregelen innebærer at vi må ta togradersmålet på like stort alvor som fireprosentsmålet for Oljefondet. Da må 81 prosent av alt kull, 42 prosent av all olje og 46 prosent av all gass bli liggende der den er i dag.

For at Norge og verden skal kunne nå togradersmålet går SV inn for en kraftig omlegging av norsk oljepolitikk i grønn retning. SV vil gjøre to ting: For det første skal vi ikke åpne nye områder for petroleumsvirksomhet i Norge. Det innebærer blant annet at Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt. Vi vet at mange felter i åpnede områder vil være ulønnsomme dersom verden når togradersmålet. Da er det meningsløst å starte oljekappløpet mot Nordpolen. For det andre skal vi gjøre oljefondet enda grønnere ved å trekke oss ut av oljeselskaper og klimaverstinger.

SVs klimahandlingsregel betyr at vi skal føre en olje- og gasspolitikk som er radikal nok til å redde klimaet, men samtidig sikrer en ansvarlig omlegging av norsk økonomi. Analysen til Rystad Energy viser at mesteparten av de feltene som er i produksjon kan fortsette, men vi må avstå fra å bygge ut en rekke oppdagede forekomster som ikke er satt i produksjon dersom togradersmålet skal nås. Det vi nå står overfor er et utrolig viktig veivalg der kompetansen i petroleumssektoren gradvis må flyttes over til framtidens vekstsektorer: Maritim sektor, grønn industri og fornybar energi.

Publisert i klima, oljeboring | Leave a Comment »

Det store verdivalget

august 5, 2013 av larsegeland

Hiam al Chirout og jeg er i ulike folkedrakter, men vi er begge norske

Hiam står på 3. plass på SVs stortingsvalgliste, og jeg på annen plass. Sammen har vi skrevet innlegget nedenfor:

Det står en verdikamp i landet vårt. «Norske verdier er under stadig sterkere press. Islamiseringen er i full gang», sa Siv Jensen da hun snakket til Oslo Fremskrittspartis årsmøte i 2010. Hun lot ikke noen være i tvil. Norske verdier er truet, og Fremskrittspartiet er disse verdienes fremste forsvarer. Hvilke verdier mener hun egentlig? Det må bli slutt på at Fremskrittspartiet forsøker å ta monopol på å representere de norske verdiene.

I virkeligheten er vi svært mange nordmenn som har et helt annet verdigrunnlag enn Siv Jensens parti. I virkeligheten har venstresidens verdier om små forskjeller, likestilling og mangfold bidratt til å skape det Norge vi har i dag. Disse verdiene har gjort Norge til et bedre land å leve i for svært mange mennesker.

For SV er høstens valg et verdivalg. Vi vil bygge Norge videre på de verdiene som har gjort at vi er et samfunn med mer likestilling og mindre sosial ulikhet enn andre. Vi er ivrige forsvarere av toleranse og mangfold. Vi stoler på vitenskap, det er en viktig verdi, og mener derfor at kampen mot katastrofal global oppvarming er vår tids viktigste spørsmål. Vi mener miljø og rettferdighet, likestilling og mangfold er de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Og vi vil kjempe for dem.

Det finnes ikke noe sett med uforanderlige norske verdier, som ett parti kan ta monopol på. Det finner hele tiden sted en kamp om hva slags samfunn Norge skal være. I den kampen er SV og Fremskrittspartiet motpolene. Mediene fremstiller det ofte som om det ikke finnes særlig store forskjeller i norsk politikk. Ikke la deg lure. Med Fremskrittspartiet rundt Kongens bord vil mange av verdiene vi vanligvis tar for gitt stå i fare.

Lars Egeland og Hiam al Chirout, stortingskandidater for SV

Publisert i innvandring, kvinnefrigjøring, minoritetspolitikk, SV | Leave a Comment »

Bok fra Norsk Naturistforbund: Naken – naturligvis

august 5, 2013 av larsegeland

I forbindelse med 50-årsjubileet for Norsk Naturistforbund lanserte forbundet jubileumsboka ”Naken – naturligvis”. Boka inneholder en
omfattende gjennomgang av naturistbevegelsen – fra de lokale naturistforeningene til INF – den internasjonale naturistføderasjonen.
Bjørnøya Nakenbaderforening har også fått et eget kapittel.

Men boka er atskillig mer enn en historiebok: Her finnes kapitler om samfunnet og naturismen, om begrepet naturlig nakenhet, om
nakenhet og skam og om nakenhet i den nordiske kunsten. I tillegg er
det omfattende kapittel over ulike ferietilbud uten klær. Det omfatter
naturist-spa, naken-seilas i Kroatia, nakenlandsby på Lanzarote,
naturisthotell i Spania osv. Boka inneholder også en oversikt over
eiendomsselskapene Isefjær på Sørlandet samt Sjøhaug på Jeløya ved Moss og Skovly ved Halden.

Kapitlet om nakenhet og skam er skrevet av sosiolog Kari Vik som på 90-tallet skrev sin hovedfagsoppgave som et feltarbeid blant norske
naturister. Vik viser til teoretikere som Simone de Beauvoir, Pierre
Bordieu, Norbert Elias, Sartre og Goffmann og hennes utgangspunkt er
naturisme som et skamfrigjørende prosjekt. Hun mener at naturisme på mange måter er et dannelsesprosjekt, noe en blir, for eksempel med at man lærer seg til å være mer bluferdig med blikket enn på en
tekstilstrand.

Vik har intervjuet både organiserte og uorganiserte naturister. De organiserte er snare til å påpeke at naturisme ikke har noe med sex å gjøre,mens det ikke er så tydelig skille blant andre.

Vik registrerer sjøl at det er mange kroppsfasonger på strendene, men
at aksepten for den individuelle kroppen er større enn på andre strender. Det som kjennetegner naturistene er opprøret mot å etterleve standarder om hvordan kropper skal se ut og være. ”Vår kultur står overfor store utfordringer på mange områder som gjelder forholdet til kropp, seksualitet og dimensjonene offentlig og privat sfære og forholdet mellom kjønnene. Den refleksive moderniteten innebærer at kroppen er en stadig viktigere del av vår identitet og et område for å konstruere oss sjøl. ” skriver Vik som mener at opprøret i naturismen kan medvirke til å danne en ny kroppens etikk som innebærer frigjøring fra skammen som disiplinerende faktor for sosial kontroll.

Boka bør være interessant lesning for flere enn de organiserte
naturistene, også folk som er opptatt av frigjøring fra det
kommersielle kroppspresset og forlikestilling. Boka kan bestilles fra
Norsk Naturistforbund
http://www.scandinavianaturist.org/NNF/nb/node/80

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet | 1 Comment »

Naturisme som politisk prosjekt

juli 17, 2013 av larsegeland

I dag skriver jeg om naturisme som politisk prosjekt som kronikk i Dagbladet:

Er naturlig nakenhet i form av naturisme et botemiddel mot usunn kroppsfiksering? Er naturisme bare et personlig anliggende for de som synes det er deilig og bade og sole seg nakne? Det er et godt tema å diskutere i sommersola og i anledning av at Norges Naturistforbund fyller 50 år i år.

Naturistbevegelsen er imidlertid mye eldre, og var i sin opprinnelse en bevegelse med et klart politisk formål.

Naturistbevegelsens historie kan spores tilbake til 1700-tallet, men fikk for alvor fart i Tyskland mot slutten av 1800-tallet og framfor alt på 1900-tallet. Naturisme-begrepet omfattet flere bevegelser som handlet om livsstilsreform: Ny arkitektur med egne hjem, kolonihager, sunn og vegetarisk mat, ungdomsbevegelsen med selvstyrte grupper som vandra ut i naturen, reformpedagogikken og oppgjøret med autoritær oppdragelse, natur- og folkeminnevern. Dvs et oppgjør med rigide påtvungne normer, å ta tilbake styring med eget liv.

Hvorfor ble dette så kraftig akkurat i Tyskland? Jo, fordi industrialiseringen skjedde så ekstremt hurtig her. I løpet av et par tiår vokste byene sterkere enn i noe annet europeisk land, samtidig som samfunnet fortsatt var preget av Wilhelminske normer om dyrking av autoriteter, militarisme og ytre pliktfølelse. Felles for bevegelsene var et holistisk syn på mennesket, at menneskers helse og velvære var et resultat av en sunn kropp og en sunn sjel. Sykdom ble sett på som et resultat av et ødelagt forhold mellom mennesker og natur, skapt av industrialisering og urbanisering. Målet var ikke å gå tilbake til en førindustriell tid, men å vise en alternativ vei med en kritikk av den industrielle kapitalismen.

Nakenhetsbevegelsen som i Tyskland fikk navnet Freikørperkultur – Frikroppskultur – handlet om at folk skulle komme ut av de mørke bakgårdene i storbyen. Ut i naturen, der de skulle få sunn sol på kroppen. Den borgerlige nakenhetsbevegelsen var ofte koplet til en viss grad av kroppsdyrking med felles gymnastikk, vegetarmat, avhold og ikke-røyking, mens den sosialistiske nakenhetsbevegelsen avviste de estetiske idealene og feiret heller det kroppslige mangfoldet blant nakne arbeidere.

I årene etter krigen ble nakenbading vanlig i den nye staten DDR. Det framstilles ofte som en antiautoritær protest mot partiets makt. Når folk var nakne var ingen bedre enn andre, partifolk eller ikke. Deler av partiapparatet så på nakenbading som borgerlig dekadanse, men vinnerne ble kunstnere og politiske aktivister som mente det motsatte; nakenhet var frigjørende ikke minst fra kirkas ideologiske skam-pålegg. Det hevdes at spiseforstyrrelser var ikke-eksisterende i DDR fram til murens fall. For de som frykter at naturisme skulle ødelegge sexlivet er det også vært å legge merke til at forskerne hevder at folk i DDR hadde tidligere, oftere og bedre sex enn innbyggerne i Vest-Tyskland.

Grunnleggeren av den sosialistiske nakenhetsbevegelsen i Tyskland, Alfred Koch, var en klassisk representant for livsstilsreformerne. Han mente at fysisk, mental og psykologisk helse for arbeiderne var et spørsmål som dreide seg om sosial rettferdighet. I et manifest fra 1932 skriver han at ”vår tids elendighet, arbeidets monotoni, følgene av verdenskrigen, har gjort oss til forstyrrede mennesker, både i det indre og det ytre. ”Aldri mer krig” må ikke bli et tomt slagord, men må bli et resultat av folks ærbødighet for andres kropper. Våre liv må baseres på kjærlighet for andre og gjensidig respekt. Våre barn må lære dette i ung alder. En måte å oppnå dette er å lære dem å være stolte av sine egne kropper.”

Koch ville fremme en seksualitet uten mystifisering, irrasjonalitet og kunnskapsmangel. Han kritiserte den billige vellystige erotiske sida av kapitalistisk massekultur i form av obsjøne strippeklubber og prostitusjon. I følge Koch fremmet nakenhetsbevegelsen en ny type kjærlighet. Seksualiteten mellom menn og kvinner utviklet seg mer instinktivt, dypere og mer edel fordi den ikke bare handlet om kjønnsorganene, men om hele mennesket.

Det var altså i tråd med det politiske programmet til den sosialistiske nakenhetsbevegelsen når jeg fremmet forslag på SVs landsmøte om å legge til rette for mer naturlig nakenhet i programdelen som omfattet likestilling og kroppsfiksering. Det var et forsøk på igjen å politisere naturismen slik SV lenge har politisert spørsmålet om kropp. Det dreier seg om at folk gjennom reklamen utsettes for et uoppnåelig kroppsideal som hemmer dem, gir dårlig selvtillit og til og med psykiske lidelser.

Kan naturisme fremme et mer naturlig forhold til kropp? Eller er det slik at naturisme er dømt til å være en aktivitet for en frikete utgruppe i samfunnet? Torgeir M. Hillestad fra Universitetet i Stavanger mener at vi rett og slett er genetisk kodet til skamfølelse for nakenhet. Bluferdighet og sjenanse er det naturlige gjennom menneskehetens historie, skrev han i Dagbladet i vår. Formålet med denne genetiske kodingen er å regulere seksuallivet, skamfølelsen skal legge bånd på seksuell aktivitet og dermed styrke pardannelser. Naturisme er etter Hillestads mening et kulturelt brudd med den naturlige skamfølelsen. Til styrke for sine påstander viser han til to tyske forskere.

Hvor kommer skammen fra, spør sosiologen Gerhard Schulze som er en av de to forskerne Hillestad viser til. I en artikkel i Die Welt analyserer han grunnene til at mange reagerer på nakenscannerne på flyplassene. Hvorfor reagerer folk, vi går jo ellers nakne i sauna eller hiver oss nakne i Middelhavets bølger, skriver Schulze. Hans svar er at skamfølelsen er knytta til ulike sammenhenger. I badstua, skriver Schulze, vil skammen følge den påkledde som er annerledes enn alle de nakne og som vil bli vurdert som en kikker. På den annen side er det åpenbart skam knytta til å være den eneste nakne i en forsamling av påkledde. Denne skamfølelsen blir ikke vesentlig mindre om man ellers f eks er naturist.

Skamfølelsen er særlig knytta til situasjoner som blir seksualiserte, og selvfølgelig knytta til å være den nakne outsideren. I ulike kulturer varierer terskelen for hva som rammes av skam. I noen muslimske miljøer vil det være knytta skam til å vise håret for mennesker utover den aller nærmeste familie. I Norge har det til nå vært normalt å dusje naken i forbindelse med gymnastikk på skolen eller besøk i svømmehallen. I de fleste familier har det vært vanlig at man har sett hverandre nakne. Det vi synes å se er at disse avseksualiserte enklavene der nakenhet har vært naturlig, skrumper inn. Jeg tror ikke at det er en fordel. Med det store kommersielle presset på hvordan folk bør se ut – trenger folk å se at ingen ser ut som de 100 billedmanipulerte fotomodellene som vi ellers utsettes for.

Jeg har fått spørsmål fra flere journalister som er bekymra for at den naturlige nakenheten ville gjøre sex mindre spennende? Et betegnende spørsmål for tida vi lever i. Tidligere var bekymringa knytta til at naturisme ville føre til for mye seksualisering. Jeg kan i grunnen berolige alle, ved nettopp å vise til enklavene som Schulze snakker om. Naturiststranda der alle er nakne er ingen seksualisert arena, i motsetning til når to mennesker er nakne sammen.

For min skyld behøver ingen muslimske kvinner dekke håret sitt for å hindre at jeg ser på dem som seksualobjekter, og på stranda behøver de ikke dekke til noen ting for min del. Altså: Det interessante er ikke om det er skamfølelse knytta til kropp, men om denne skamfølelsen skal få erobre skanser som før var skamfrie? Dette har vært sentralt i naturismens historie og naturistene bør bidra til at dette igjen politiseres.

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet | 1 Comment »

El Salvador: Miljø må være hovedretten, ikke desserten!

juli 4, 2013 av larsegeland

I samarbeid med SVs El Salvador-prosjekt har jeg vært på reise til – og i – El Salvador. Nedenfor følger kunnskap og inntrykk!

I følge FN er 98 % av innbyggerne i El Salvador i en sårbar situasjon som følge av klimaendringene. Landet har alltid vært utsatt for farene ved at 23 av landets 50 vulkaner er aktive samt at landet ligger i et jordskjelvområde. Nå kommer tørke, jordskred og oversvømmelser i tillegg som følge av klimaendringene. Profittjag og feil som ble gjort som følge av manglende kunnskap om naturen tidligere, styrker sårbarheten. I tillegg har landet store utfordringer med tanke på forurensing fra både industri, landbruk og fra kloakk fra husstander. Kampen om reint vann er blitt en av de viktigste miljøsakene. FMNL arbeider med å få vedtatt en egen vannlov, men de borgerlige i form opposisjonspartiet Arena gjør alt de kan for å sabotere at loven kan komme i kraft.

På besøk hos presidenten i parlamentet i El Salvador, Sigfrido Reyes fra FMNL (med blått slips).

FMNL: Geriljasoldatene som ble fredelige politiske aktivister

FMNL er en forkortelse for Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional, FMLN. Fronten ble etablert i 1980 som en paraplyorganisasjon for ulike geriljaorganisasjoner i kampen mot diktaturet i El salvador. Da fredsavtalen ble undertegnet i 1992 ble fronten omdannet til et sosialistisk parti som i dag er det desidert største i El Salvador. Omdanninga fra krigføring til fred er en suksesshistorie for demokratiet. Mange av dagens ledere har bakgrunn som geriljasoldater, det gjelder også ganske unge ledere, og også kvinner. Et eksempel er Lourdes Palicio som var geriljasoldat som 18-åring. – Det var tryggere enn å bo i landsbyen, sier hun.

70.000 mennesker ble drept under borgerkrigen og i årene før. Her er minnesmerket som FMNL har fått satt opp der navnene til 30.000 av de drepte og bortførte står. Leder av SVs El Salvador-prosjekt Thomas Johansen står sammen med sjåføren som fulgte oss. Han hadde selv mistet to brødre i kampen og hadde sittet to år i fengsel.

FMNL og miljø: det gode liv

Fra venstre Rikardo Mirando fra Bolivia til høyre Alberto Sanchez fra Cubas kommunistiske parti.

FMNL har over en tid hatt et miljøpolitisk utvalg og et miljøsekretariat sentralt. Samtidig har de arbeidet med å etablere miljøpolitiske utvalg i fylkene og kommunene. På en konferanse i San Salvador 24. og 25. juni lanserte partiet sin miljøpolitikk med brask og bram. Samtidig var representanter for Ecuador, Venezuela, Bolivia og Cuba invitert til å holde innlegg. I tillegg holdt jeg innlegg med innspill fra Norge.

Et grunntrekk i alle innledningene fra Latin-Amerika var koplingen mellom miljø og kampen for det gode livet, respekten for Moder Jord. Begrepet økososialisme hørte jeg igjen for første gang på lenge. I tillegg la alle vekt på å engasjere innbyggerne, også et element som er blitt glemt i norsk klimapolitikk.

Fra venstre Thomas Johansen, leder av SVs El Salvador-prosjekt og tolk i denne sammenhengen, Lars Egeland og til høyre Lourdes Palacio, FMNLs miljøutvalg og medlem av parlamentet.

Minister for miljø og naturressurser, Herman Rosa Chavez

Minister for miljø og naturressurser, Herman Rosa Chavez sa det slik at miljø må være sjølve hovedretten, det nytter ikke om miljøpolitikken kommer inn som en dessert når hovedretten er fortært. – Før vi overtok sa de at Miljødepartementet var korrups, nå klager de bare på at vi ikke er effektive nok, sa Chavez med et gapskratt.

På besøk hos i den FMNL-styrte kommunen San pedro Puxtla presenterte ordføreren en miljøkartlegging som de hadde gjort av kommunen. I Norge ville man ha kalt det en kommuneplan, for det var en kartlegging av økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringer i kommunen – men alt tett kopla med hensynet til naturen og miljøet.

Kloakken urensa i vannet

Sjøl hovedstadsområdet San Salvador har ingen rensing av kloakken som settes rett ut i begynnelsen av landets største vassdrag.

Vi besøkte den Arena-styrte kommunen Ahuachapan med innsjøen Laguna El Espino som lå rett nedenfor bebyggelsen og som var sterkt forurensa. Kloakken gikk i åpne grøfter ned til sjøen. Med klimaendringene med økt nedbør førte til flom slik at også kloakkrørene ned til grøftene ble fylt og kloakk spredt ut i hus og på marka. Innsjøen hadde ikke noe synlig innløp eller avløp, men det hadde visstnok vært et undersjøisk avløp som nå var tett av erosjon og søppel. Planen var derfor å grave et nytt avløp slik at vannet kunne finne veien ut ved flom. Det ville føre til av problemet med kloakkvann ble flyttet, men ikke løst. Noen planer for å hindre tilføring av kloakkvann til innsjøen, fantes ikke.

Dette ligner på slik det var da jeg vokste opp. Ingen ville så mye som dyppe stortåa i Kanalen mellom Kaldnes og byen i Tønsberg. Etter at over 50 direkte klokakkutslipp er blitt sanert, er vannkvaliteten blitt mye bedre. Akerselva i Oslo er et eksempel på det samme. Det var trøsten vår – det går altså an å tilbakeføre forurensede elver til en naturligere tilstand, men det krever at man får kontroll med både kloakktilførsel, gråvann og ikke minst bruken av pesticider i landbruket.

En av organisasjonene som jobber med vannproblemer på landsbygda er Pro Vida. Deres styrke er at de jobber tett med lokalsamfunnene med et sterkt rettferdighetsfokus. De har særlig god erfaring med å jobbe med kommuner som støtta FMNL under borgerkrigen. Pro Vida laget enkle pedagogiske hefter og programmer for å vise folk hvordan bakterier sprer seg fra do til drikkevann. De laget modeller for hvordan brønnvann må sikres, og hvordan man skal hindre at kloakk spres fra utedoer.

Kameratene fra Pro Vida viser fram modell av beskyttet brønn

Sprøytemidler

Rett før jeg dro til Et Salvador kom det fram at Mattilsynet i Norge har drevet lobbyvirksomhet for å øke EUs grenseverdier for Endosulfan som er et stygg horminhermer som det er gode grunner til at er blitt forbudt i Norge og i Europa. Endosulfan brukes som sprøytemiddel i Latin-Amerika. Den eneste grunnen til at Mattilsynet ønsker at grenseverdiene skal økes, er at det betyr at man kan kjøpe billig fiskefor fra Latin-Amerika. Det er som om Hennes og Mauritz ville avvise at arbeidsforholdene på tekstilfabrikker der de har bestilt tøy, angår dem. I El Salvador er sprøytemidler brukt i landbruket et av de største forurensningsproblemene. I landsbyen Garita Palmera som ligger ved kysten i nærheten av sukkerrørsproduksjon, er grunnvannet blitt forurenset av slike sprøytemidler. Det førte til at folk fikk nyreproblemer og at folk ned til 16-års alder døde av nyresvikt. Men det kan bli billig fiskefor av sprøytemidler!

Kampen om vannet

Grunnvannet i El Salvador lider av vannstress. Tilgjengelig vannreserver er på 1700 kubikk i året pr innbygger, krisegrensa er 1300 kubikk. Overflatevannet i innsjøer og elver er i stor grad forurenset av gifter fra landbruket og tilsig av kloakk fra mennesker.

I byområdene har de fleste innlagt vann, på landsbygda er de i større grad avhengig av vann fra brønner med ymse kvalitet. Vi besøkte blant annet et lokalsamfunn ved kysten i mangroveskogen nord i landet. Der blir drikkevannet forurenset av sprøytemidler fra sukkerrør-produksjonen. Det fører med seg nyresvikt som gjør at folk ned i 16-års alder dør.

I San Salvador-området er 60% av befolkninga avhengige av vann fra den forurensa lempa-elva. Vannet som leveres er sterkt kloret. Det er knytta store kommersielle interesser til salg av drikkevann på flasker. Flaskevann koster 1 dollar pr liter, det samme som bensinen. Kvaliteten av flaskevannet varierer sterkt. Produsentene av flaskevannet betaler ingenting for bruk av grunnvannet.

FMNL har arbeidet med å få grunnlovsfestet at retten til vann er en menneskerett. De har laget en egen Vannlovsom skal regulere utnyttelsen av vannressursene i landet. Den gir følgende prioritering: Først vann til husholdningene, deretter vann til matvareproduksjon på småbruk, vann til kommersiell matindustri, vann til industri og til slutt vann til turismenæringa. FMNL mener at vannet skal være et offentlig gode og vil stoppe ytterligere privatisering. Høyresida bruker Høyesterett til å stoppe Vannloven som var første punkt på dagsordenen enten vi møtte FMNL-folk, folk fra miljøbevegelsen eller NGOer som jobba med sosial rettferdighet

Mindre avfall utgjør en forskjell!

Avfall er et stort problem i El Salvador. Det gjelder ikke minst plastflaskene med vann. Da vi ankom til et møte der det var satt ut små vannflasker, ryddet Maria Jose Hernendez fra FMNLs miljøutvalg resolutt flaskene til side og erstattet dem med røde plastkrus som er laget som en del av kampanjen for Salvador som president. Men teksten: Dette gjør en forskjell, viser ikke bare til at Salvador vil utgjøre en forskjell, men at det også vil utgjøre en forskjell om du henter vann fra store flergangsbeholdere og drikker av krus, i stedet for å drikke fra engangs plastflasker.

I den FMNL styrte kommunen San Pedro Puxtla fortalte ordføreren at de hadde hatt store utgifter til å betale for at en lastebil mange ganger i uka skulle kjøre avfall til en fyllplass ved kysten. den var eid av en familie som hadde blitt rike på å eie fyllplassen. Det viste seg at cirka 70 % av avfallet var organisk. Derfor innførte kommunen et system med kildesortering der organisk materiale samt plast og metall som kunne selges, ble levert til en egen miljøstasjon. Nå er det bare restavfallet som blir kjørt til fyllplass. Kommunen sa opp anbudet på lastebil, restavfallet kjører de nå selv til fyllplassen. Pengene som ble spart er brukt til å ansette 6 personer på miljøstasjonen. Der sorterer de avfall og lager kompost som selges til bøndene, og som etter hvert skal brukes til å tilby innbyggerne hageparseller. I tillegg ble det penger til å ansette flere gatefeiere, slik at landsbyen nå framstår som mye reinere og triveligere. Flere arbeidsplasser, mindre utslipp av metan fra deponering av organisk materiale på fyllplassen, reinere kommune, sparte penger!

Komposten som ligger i en haug bak, må siktes manuelt. Her driver jeg og sikter sammen med den lokale parlamentsmannen fra FMNL

Hver dag ber jeg jorda mi om unnskyldning!

En av ildsjelene bak komposteringsanlegget var en bonde som drev organisk jordbruk. Han hadde begynt for 12 år siden med organisk drift fordi han ikke kunne tjene tilstrekkelig som ikke-organisk småbruker. Nå hadde han 6 kuer som melket 10 liter om dagen. Melka solgte han til mora til ordføreren som laga ost. Kuskiten ble plukket opp og brukt til gjødsel. I tillegg hadde han noen griser, gjødselen etter de ble brukt til biogass som ga han elektrisk energi. – Hver dag ber jeg jorda mi om unnskyldning for at jeg i så mange år prøvde å drepe den med sprøytemidler, sa han, men nå har jeg brakt den tilbake til livet! Han hadde hjulpet kommunen med tips i forbindelse med komposteringsanlegget, f. eks. mikroorganismer som bidro til kompostering uten av komposten måtte spavendes og planter som kunne plantes ved siden av nytteplantene for å holde insekter og skadedyr unna.

Den politiske situasjonen i El Salvador: Opposisjonen og Erna Solberg har lært av de samme spin-doktorene

Lourdes Palacio, parlamentsmedlem, medlem i FMNLs miljøutvalg, tidligere geriljekjemper.

Maurice Funes som er fra FMNL er president. I februar 2014 er det nyvalg og nåværende visepresident Salvador Ceren stiller som FMNLs kandidat. FMNL har en stor gruppe i parlamentet, men de har ikke flertall aleine.

Maurice Funes er populær ikke minst for de betydelige forbedringene vi har fått til for landets fattigste, forteller Lourdes Palacio som er parlamentsmedlem for FMNL. Men vi utsettes for en svertekampanje fra høyresida der hovedinnholdet handler manglende gjennomføringsevne og styringsdyktighet, sier hun. Det skyldes at FMNL ikke har flertall i parlamentet og er avhengig av et av høyrepartiene for å få flertall. Deres strategi har vært å blokkere, ikke minst ved bruk av Høyesterett der den tidligere Arena-regjeringen har stort støtte. Arena etterlot seg en stor utenlandsgjeld og et bruttonasjonalprodukt med en nedgang på 3,5% da de tapte valget i 2009. Dette er nå¨snudd til en vekst på 1,5%, forteller Lourdes. Høyresida er splittet og stiller med to kandidater til presidentvalget. Arena er det tradisjonelt store høyrepartiet som har vært «eid» av de 7 rikeste familiene i landet, stiller med egen kandidat. Men i tillegg har den tidligere Arena-presidenten Antonio Saca brutt ut og stiller som kandidat på vegne av et litt mer liberalt parti. Saca snakker nå positivt om sosiale reformer som FMNL har innført, og framstiller seg som en moderat sentrumskandidat. Høyresida i FMNL har hørt på de samme spin-doktorene fra USA som Moderatarne i Sverige og Erna Solberg i Norge.

FMNLs store styrke er deres organisasjon som kan kompensere på at de ikke har penger og har en presse som er fiendtlig innstilt. Partiet har økt sin oppslutning blant de fattigste som har hatt åpenbar fordel av at FMNL kom til makta. Blant annet er det innført gratis skoleuniform og utdeling av skole-sko, som avskaffer et viktig hinder for at mange barn ble sendt til skolen.

FMNLs oppslutning blant middelkassen vil avgjøre presidentvalget i februar, tror Lourdes. De ser hvilke tiltak som er gitt til de fattigste, mens f eks lærerne ikke synes at de har fått tilstrekkelig lønnsutvikling.

Ikke trygt å gå på gata

Kriminaliteten i El Salvador er høy, særlig i San Salvador. Det er rett og slett ikke trygt å gå på gata. I praksis betød det for oss at når vi kom hjem til hotellet om kvelden, måtte vi sende en taxi av gårde etter en flaske brus, til butikken som lå hundre meter lenger ned i gata. Kriminaliteten begrenser vanlige folks frihet til bevegelse veldig sterkt. I byen er det da også få fortau å se, og nesten ikke gatelykter.

Kriminaliteten skyldes i stor gtrad kamper mellom ungdomsgjenger, blir vi fortalt. Arena-regjeringens svar var å innføre det de kalte Jernhånd-politikken. Når det ikke virket innførte de Super-jernhånd-politikken. FMNL-regjeringa har svart med en rekke tiltak for å bedre forholdene for ungdom, satsing på kultur, fritidstiltak, velferdstilbud. Det ser imidlertid ikke ut til at det har hatt stor virkning. Det som også skjer er at folk venner seg til sitasjonen, og aksepterer at det er væpnede vakter og politi til stede over alt og at folk godtar at bevegelsesfriheten er begrensa.

I tillegg til El Salvadors 6 millioner innbyggere, bor det 2,5 millioner Salvadoranere i USA. Noe av ungdomsproblemene skyldes rett og slett at folk har forlatt barna sine, og overlatt dem til gata. Jeg vil tro at en sterk våpenkultur etter mange år med borgerkrig også gjør detr vanskelig å komme kriminaliteten til livs. Men det er helt nødvendig å lykkes på dette området som er så sentralt for folks livskvalitet. I tillegg er det for eksempel slik at man sliter med høy trafikk, dårlig luftskvalitet og store utslipp i byer som San Salvador. Det er jo ikke rart når det ikke er trygt å bevege seg til fots.

Kvinners rettigheter

FMNL-regjeringen har gjort mye for å forbedre kvinners forhold i El Salvador. Et av tiltakene er etablering av Ciudad Mujeres – Kvinnebyen. Det er et servicesenter for kvinner som er etablert i flere byer. Her skal man ha en inngang til å få hjelp til alt fra kvinnehelse og overgrep til jobb og utdanning. Regjeringa har foreslått og fått vedtatt en tverrsektoriell spesiallov mot vold mot kvinner. De har også fått vedtatt en likestillingslov som alle departementer har ansvar for å implementere på sine områder. Finansdepartementet lager et eget kvinnebudsjett for å synliggjøre innsats for kvinner. Det gjelder blant annet en spesiell satsing mot livmorhalskreft og brystkreft, økt antall kvinner i politiet, bedre kredittmuligheter for kvinner samt bedre sikring av kvinners rettigheter i rettssystemet. Sexistisk språkbruk er blitt forbudt.

På grunn av stor utvandring av menn utgjør kvinnene nesten 53% av befolkningen. I parlamentet er det imidlertid bare 23 % kvinner, men 60% av disse kommer fra FMNL som har kvoteringsregler som sikrer representasjon både av kvinner og yngre mennesker.

Maria Isabelle Rodriguez, Maren Büchmann og Lars Egeland i plenumssalen i parlamentet.

Rett før vi reiste til El Salvador var det oppslag i norske medier om Beatriz, en kvinne som var gravid med et barn som det var påvist at, ikke hadde noen hjerne. Barnet ville derfor dø ved fødselen, samtidig truet svangerskapet også morens helse. Men abort er forbudt i El Salvadors grunnlov, og FMNL har ikke flertall til å få forandret grunnloven. Den vevre lille 92-år gamle helseministeren Maria Isabell Rodriguez stilte seg på Beatriz sin side, og gjorde klart at om det ikke fantes andre alternativer ville hun ta Beatriz med seg til utlandet. Løsningen ble at Beatriz ble lagt inn på sykehus til overvåking. Når svangerskapet var kommet så langt at det ikke lenger kunne betegnes som abort ble barnet fjernet med keisersnitt, og moren overlevde. Vi møtte Rodriguez i parlamentet. Det var en dame som utstrålte varme, vennlighet og besluttsomhet. Det fortelles at det var hun som fikk Fidel Castro til å slutte å røyke. Da president Funes nylig innkalte til en regjeringskonferanse der alle departementer skulle kutte i sine budsjetter, ga Maria klar beskjed: Nei gutten min, jeg kutter ikke i helsetilbudet! Dermed ble det kutt i alle departementer utenom ett!

Maria Isabel Rodriguez er selv lege. Hun har ivret for familieplanlegging og prevensjon. For 10 år siden var informasjon om prevensjon forbudt. Kirka aksepterer kun avholdenhet, også som løsning på HIV/AIDS-problemet. El Salvador har en stor andel ungdomsgraviditet og svangerskap som følge av seksuelle overgrep. Dette sliter regjeringa med, men har lykkes i å nå Milleniummål 3A om å redusere mødredødeligheten som tidligere var svært høy, særlig knytta til ungdom. Det skyldes viktig lærdom fra Cuba: Risikograviditet følges opp med innlegging lenge før fødselen på sykehus.

Festival i San Pedro Masahuat i anledning av besøk fra det norske parlamentet. Jeg kvitterer med takketale oversatt av Thomas Johansen!

Risikohandtering: ikke et menneskeliv skal gå tapt

Midlertidig bro satt opp etter at den første ble tatt av oversvømmelse

I følge miljøvernministeren kostet oversvømmelsene i 2009 og 2011 tilsvarende 6% av bruttonasjonalproduktet. Fokus nå er først og fremst på å sikre varsling slik at man unngår tap av menneskeliv. I Miljøverndepartementet har de et eget beredskapssenter som overvåker jordskjelv og meterologiske data med tanke på oversvømmelser. Herfra har de tett kontakt med sivilforsvarsenheter i kommunene.

Fra krisehåndteringssentralen i Miljødepartementet.

El Salvador er sterkt kupert med høye fjell og kløfter, men med et flatt lavland i områdene langs kysten. Når det regner i høylandet øker faren for jordskred , samt for oversvømmelser i lavlandet. Vi besøkte San Pedro Masahuat kommune som hadde etablert et eget risikohandteringskontor. Der hadde de online forbindelse med Miljøverndepartementet samt radioforbindelse til lokale kontakter langs med elva. De hadde kartlagt hvilke risikoer som var mest påtrengende i de ulike områdene av kommunen. Innbyggerne var trent opp til hva de skulle gjøre ved alarm. Ved storflommen i 2011 gikk varslet klokka ett om natta, da hadde det på kort tid regnet 100 millimeter, noe som ga flom nederst mot havet. Via radiotelefoni ble kontakten i lokalsamfunnet ved sjøen varslet. Han kringkastet evakueringsvarslet via høyttalere som var plassert ved huset hans. Det hele gikk så fort at man kun hadde mulighet til å samle befolkningen på en sandbanke som var det høyeste punktet, og derfra ble de evakuert med helikopter. I ettertid er det satt opp sterkere høytalere som drives av solstrøm for å være uavhengig av om elnettet bryter sammen. Etter 14 dager gikk vannet tilbake og oppryddingen kunne starte.

Lederen av sivilforsvarsgruppa ved vannmåleren utafor huset hans. Radiotelefonen holder han i handa, den ligger på hodeputa når han sover.

Høyttalermast til varsling ved behov for evakuering

Mange hus var ødelagt ved at sandgrunnen hadde flyttet på seg. Vi besøkte et eksempel på en bygning som skal være flomsikker. Ikke bare står den på stolper et stykke over bakken, men stolpene er også fundert i en stor betongklosse som er nedgravd under huset. Det er mulig at vannet vil trenge inn i huset, men verdifulle gjenstander kan lagres under taket og dermed bli berget.

Flomsikkert hus

Varme fra jordas indre

At det meste av El Salvador er vulkansk område, har den ene fordelen at det finnes mye varme-energi som kan hentes ut av jordas indre. I Ahuachapan besøkte vi et 40 år gammelt geotermisk kraftverk.

Gjennom et tyvetalls brønner hentes damp og varmtvann med et trykk på 850 kg pr sekund. Dybden er 1000-2000 meter. Prosessen deretter er å skille vann og damp før begge deler transporteres til kraftverket og turbinene. Turbinen tar 3600 omdreiinger pr minutt med damp. Siste prosess er å transformere strømmen til høyspent dvs fra 13.800 volt til 115.000 volt for overføring. Til sammen blir det produsert 75 Mwh.

Kraftverket ble bygd som et joint venture mellom et italiensk firma og staten. Nå er det konflikt om eierskapet fordi italienerne vil eie hele kraftverket og viser til en avtale med det tidligere Arena-styret.

De synlige utslippene fra verket er noe damp som stiger opp. Det meste av dampen blir kjølt ned og kondensert. Sjølve vannet som tas ut fra jorda inneholder mye arsenikk, bor og sodium. Tidligere ble dette vannet sendt i en bekk eller kanal som overflatevann ned til havet som er mange kilometer unna. Nå injiseres det tilbake gjennom egne brønner. Det kondenserte vannet inneholder også ti ganger så mye arsenikk som drikkevann skal ha, men verksmesteren mente at det var ufarlig å bruke det til vanning av skog.

På møte med Pro Vida fikk vi høre om store miljøproblemer med et geotermisk anlegg eid av samme firma, et annet sted i landet. Folk klaget over hudproblemer, det var støy, vanndampen inneholdt så mye svovel at bølgeblikkplatene på takene gikk i stykker. Da vi tok opp disse klagene ved besøket i Ahuachapan, sa de at den viktigste forskjellene mellom de to verkene var at i Ahuachapan ble det bygd langt fra folk, men der klagene kom lå anlegget midt i et bebygd område. Det er lett å forstå at det blir konfliktfylt, for et geotermisk anlegg er forholdsvis arealkrevende. En brønn tar i hvertfall 100×100 meter plass, det er mye rørgater også. I Ahuachapan hadde de hogd ned all vegetasjon ved etablering av verket og det hele så ikke noe pent ut på bildene fra etableringa i 1975. Etterpå hadde de plantet 15.000 trær i året og nå var området tett skogkledd.

På tur i Mangroveskogen

I San Francisco kommune helt nord mot grensa til Guatemala besøkte vi tettstedet Garita Palmera som ligger på sandbanken mot havet. Derfra dro vi med båt oppover elva inn i mangroveskogen. Det vil si elv og elv. Før hadde det vært en elv, men for en del år siden var den ledet bort slik at nå var det bare små tilsig av ferskvann inn i vannveien i skogen.

Som følge av erosjon og manglende vannføring, er åpningen mellom mangroveskogen og havet blitt stengt. Når det blir flom vil den sikkert bli åpnet igjen, men i mellomtida fører det til dårlig vannutskiftning samt at vannet står mye høyere på innsida av sandbanken mot sjøen. Stiger vannet ytterligere vil det flate mangrovelandskapet bli oversvømmet.

Mangroveskogen er en buffer mot oversvømmelser, derfor er den vernet. Lovverket er på plass, men det er vanskeligere med håndhevingen. Derfor så vi ofte bare en fasade av mangroveskog mens det bak var blitt grøfta land med sukkerrør eller maisdyrking. Monokulturdyrkinga fører med seg sprøytemidler med gift og øker faren for oversvømmelser og truer derfor det lille fisker-samfunnet Guarita Palmera. Dette er altså et eksempel på feil man har gjort tidligere ved å ta bort elva – profitthunger som skaper monokultur og reduserer mangroveskogen, og dette blir nå verre på grunn av klimaendringene med økt nedbør.

Det er flott å se pelikanene fly på rad og rekke

Internasjonal solidaritet

Carmen Flor i Pro Vida

Carmen Flor var aktivist i tida før og underborgerkrigen, og ennå er hun like nrennende i engasjementet. Hun er leder av NGOen Pro Vida som vi hadde møte med.

I mai 1984 – fortalte hun – ga Norge penger til et lokalt utviklingsprosjekt i en landsby der hun var. – Sjøl Gud hadde glemt oss, men Norge huska oss! Da skjønte jeg hva solidaritet er, det er å ikke være aleine!

Carmen satt sammen med en gruppe barn og unge, fortalte hun oss. Hun tok fram en Moro-frukt som ligner på en jordklode. – Her er El Salvador, sa hun og pekte. Og her er Norge! – Fy faen, og jeg som trodde jorda var flat, spratt det ut av en gutt. – Det er derfor du trenger å være med på alfabetiseringskurset, sa Carmen. Nå er den unge gutten en voksen mann som har tatt høyere utdanning. Støtten fra Norge betydde så mye. Vi blei bomba av regjeringa, men vi trodde på en bedre framtid. Vi kjøpte kyr og bygde fjøs, og laget butikk der geriljasoldatene kunne handle det de trengte når de kom innom, fortalte Carmen.

Overalt hvor vi kom ble vi hilst varmt velkommen. til avskjed vanket det gjerne en hilsen :Lenge leve den internasjonale solidariteten!

Solidaritet er ikke gaver og økonomisk støtte, det er først og fremst at vi går sammen, at vi har felles interesser. Vi har mange problemer i Norge som er forårsaka av kapitalismen. I El Salvador er kapitalismen enda mer brutal, men deres kamp er også vår kamp!

SVs El Salvador-prosjekt

Prosjektet er et samarbeid mellom SV i Norge og FMNL i El Salvador og går ut på demokratisamarbeid. Prosjektet har fått en støtte på 2 millioner fra Norad for prosjektperioden 2012-2014. Det er utstrakt samarbeid mellom Sosialistisk Ungdom og FMNLs ungdommer. SU har blant annet vært i El salvador og trent jenter i selvforsvar. FMNL var til stede på SVs landsmøte i år, FMNL skal sende valgobservatører til valget i Norge, og SVere skal reise til valget i El Salvador neste år. Lourdes Palicio kommer på gjenvisitt til Norge i august og skal lære mer om miljøpolitikk her. Lederen for prosjektet er Thomas Johansen.

Publisert i El salvador, Internasjonal solidaritet | 1 Comment »

Oljealliansen FrP-H-Ap åpner Barentshavet Sør-øst, men ikke Jan Mayen!

juni 19, 2013 av larsegeland

I dag vedtar Stortinget med massivt flertall åpning for oljeboring i Barentshavet Sør-øst. SV har kjempet i mot i regjeringa. Vi tapte slaget om Barentshavet, men vi klarte å hindre at det samtidig ble vedtak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen, som er et enda mer sårbart område.

KrF og Venstre inntar et mellomstandpunkt – de vil sette begrensninger som i realiteten blir en åpning av halve Barentshavet.

Vi diskuterte også andre små klimatiltak i Stortinget i dag, slik som krav om landstrøm til skip, miljøvennlig drivstoff til drosjer osv. Det er også viktige ting, som regjeringa jobber med. Men slike tiltak betyr ingen ting i forhold til en politikk som handler om å åpne mest mulig av havområdene våre for oljeboring.

V og KrF er misfornøyd med regjeringas klimainnsats. Tror de at det blir bedre om nåværende regjering med klimaværstingen AP (Karakter 3 på en skala fra 1-6 fra Klimavalg 2013) og SV (Best av stortingspartiene, sammen med Venstre med karakter 6-.) erstattes med en regjering med verstingen H (3-) og klimafornekterne i FrP (2-)?

Skal vi vinne klimakampen må vi sørge for at flere blir opptatt av klimapolitikk, og at de stemmer på de klimavennlige alternativene i de to mulige regjeringsblokkene, enten V eller SV.

Nedenfor følger hovedinnlegget mitt i debatten:

President,

I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på det Internasjonale Energibyrået som har sagt at om vi skal ha noen mulighet til å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, men også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga.

Denne saken kunne ha vært en sak om åpning av både havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Slik ble det ikke, det var det miljøministeren kalte 1-1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk i mot både åpning av jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Både klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved jan Mayen, vi er tilfreds at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjonene advarer også mot oljeboring i Barentshavet sørøst. KLIF og Norsk polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen og at mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig, økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning. Det påpekes at også denne delen av Barentshavet er svært produktivt, og viktig gyte-, beite-, og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for effektiv oljevernberedskap minimale. Tenk et utslipp; langt nord for finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. «Føre var» er prinsippet vi skal følge.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark.

Da Forvaltningsplanen ble laget var det ikke aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at Forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ced iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Dette vil være et miljøfaglig arbeid. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde. I tillegg vil det være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten: Definisjonen er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelsen de siste 10 år, som vil være lenger nord. KrF legger til grunn unntaksåret 2003 da iskanten gikk langt inn i åpningsområdet. Ulempen med definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon som har som resultat at bare halve området blir åpnet. En slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og den har heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinninga. Det svekker vår klimapolitikk, og er et åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg avslutte med å understreke at vedtaket i dag betyr at Jan Mayen som opprinnelig var tenkt åpnet, ikke åpnes i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.

Publisert i klima, oljeboring | Leave a Comment »

Krever en bærekraftig havbruksnæring med høy kvalitet på fisken

juni 10, 2013 av larsegeland

I dag lyste førstesida i VG mot oss med overskriften om at barn ikke bør spise oppdrettsfisk. Det tok ikke lange tida før hele bransjen sammen med fiskeriministeren var på banen for å garantere at norsk oppdrettsfisk er sunn. Når det gjelder kostholdsråd er det ikke fiskeriministerens bord, og helseministeren vil ikke si noe.

Jeg ble intervjua av NTB og det resulterte i følgende melding:

– Oppdrettsnæringen har ekspandert raskt i løpet av meget kort tid. Det holder ikke at vi er verdens største eksportør, vi må også sette som mål at produktene er i verdensklasse. Til nå har myndighetene stilt for svake krav til oppdrettsnæringen. Hensynet til rask fortjeneste må vike til fordel for bærekraft og kvalitet, sier SVs Lars Egeland til NTB.

– Flytende kyllinger. Oppdrettsselskapene omsetter for 54 milliarder kroner i året og er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. SV-representanten spiser selv oppdrettslaks og slår fast at næringen er viktig for Norge. Men samtidig mener han det er all grunn til å ta kritikken på alvor.

– Det forekommer miljøgifter i fôret, og det inneholder også betydelige mengder vegetabilsk olje. Vi må unngå at oppdrettslaks blir flytende kyllinger som gir oss de samme livsstilssykdommene som vi ved å spise fisk nettopp ønsker å unngå, sier Egeland.

VG-oppslaget falt sammen med at Stortinget i dag diskuterte sjømatmeldinga. Jeg hadde ordet og var klar på at regjeringa må følge opp sitt eget mål om en økologisk bærekraftig havbruksnæring – som etter min mening innebærer lukkede anlegg – og en næring med god kvalitet på maten – det betyr strengere regler for for.

Her er jeg i april i Kåfjord med en fanget oppdrettsfisk som hadde rømt, sammen med Vilde Danielsen som er ungdomskandidat for SV i Finnmark

Her er innlegget mitt i salen:

President, regjeringa understreker i meldinga målet om å ha en havbruksnæring som står for en bærekraftig og effektiv matproduksjon samt å ha en havbruksnæring som ivaretar miljø- og sykdomshensyn.

President, jeg har tro på at norsk havbruksnæring har en stor framtid, men næringa har store utfordringer når det gjelder bærekraft. Fortsatt er rømminger et problem, samt spredning av lus og andre sykdommer. Det er behov for økt kontroll med produksjonsbetingelsene. Lukkede mærer gir en slik kontroll, det tror jeg vil vinne på sikt.

President, vi skal ikke bare være verdens største eksportør av oppdrettsfisk, vi må også være fremst når det gjelder kvalitet. På sikt er høy kvalitet nødvendig for næringas framtid. Jeg spiser oppdrettsfisk uten å være redd for helsa, og jeg jeg deler mattilsynets syn på at helsegevinsten ved å spise oppdrettsfisk, er større enn faren for helseproblemer med den samme fisken. Det er imidlertid ingen grunn til at man skal stoppe å arbeide for å få bort helserisiko ved oppdrettsfisk. Vi må ikke ha en situasjon der hensynet til kortsiktig gevinst går ut over hensynet til bærekraftighet eller kvalitet!

Det betyr at vi må være opptatt av foret til fisken. I dag er over 70 % av fiskeforet vegetabilsk. Andelen av Omega 3 har gått kraftig ned i fisken, på bekostning av Omega 6. Omega 6 har vi for mye av, mens begrunnelsen for å spise fisk er å få i oss Omega 3. Men fisken blir som oss, et resultat av hva den spiser. Når det gjelder fiskefor fra fisk er problemet at fisken får i seg miljøgifter. Det er kontroll med norsk fiskemat slik at det som leveres til markedet holder seg under grenseverdiene, men, president, deler av bransjen jobber mot EU for å få hevet grenseverdiene, mens jeg mener vi bør være opptatt av hvordan vi kan sikre innholdet Omega 3 i fisken – at det fortsatt er en fisk og ikke en flytende kylling – og hvordan vi kan redusere miljøgiftene ytterligere.

Publisert i fiskeripolitikk, oppdrettsfiske | Leave a Comment »

Åpen publisering – ikke for å spare penger, men for mer demokratisk tilgang til forskning

juni 10, 2013 av larsegeland

Stortinget har i dag diskutert forskningsmeldinga. En offensiv forskningsminister pekte på at Norge er det OECD-landet som bruker nest mest på forskning. Forskningsbevilgningene har økt med hele 76 %, samtidig som noen prøver å tegne et bilde av hvileskjær. – Men, man kan bli bedre, sjøl om man er god, sa Kristin Halvorsen. Hun pekte bl.a. på at meldinga innebærer at det nå skal lages forpliktende ti-års-planer for norsk forskning.

Heidi Sørensen som sitter i forskningskomiteen for SV, pekte på at FrP som sier de stiller spørsmålstegn ved sannheten om menneskeskapte klimaendringer, samtidig sier nei til midler til klimaforskning.

Sjøl holdt jeg innlegge om åpen publisering – regjeringa legger med stor støtte fra Stortinget, enda sterkere press på at norske forskningsresultater skal gjøres offentlig tilgjengelig for alle. Det er veldig bra, og det er også hyggelig at min gamle arbeidsplass Høgskolen i Oslo og Akershus, trekkes fram i meldinga for det gode arbeidet de gjør for å gjøre forskninga tilgjengelig gjennom åpne, institusjonelle arkiv. HIOA har også innført et system med økonomisk belønning til forskerne for åpen publisering.

Noen tror at åpen publisering vil spare utgifter, siden forskninga da vil være gratis tilgjengelig. Det er feil: det vil fortsatt være behov for tilgang til kommersielle databaser, og institusjonene vil ha store utgifter kopla til arbeidet med åpen publisering.

Her er innlegget som jeg holdt i salen i dag:

Grunnleggende for forskning er å bygge videre på akkumulert kunnskap, for forskeren er det nødvendig å ha tilgang til nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus. Det er krevende. Mengden av forskningspublikasjoner har økt, og fordi kunnskap er blitt en stadig viktigere drivkraft i økonomien, så har også kostnadene ved tilgang til forskning økt. Det er ikke slik at ny teknologi har redusert utgiftene til fag- og forskningsbibliotekene, det er tvert i mot slik at utgiftene har gått rett i været.

I de fleste tilfellene har forskerne interesse av å dele sin forskning med andre, – det er jo publiseringa som gir forskningsmessig status, ja de er også interessert i å dele gratis ut fra den holdningen av at hvis du får tilgang til min forskning, får jeg tilgang til din – som jeg er helt avhengig av.

Det er dette som ligger til grunn for åpen publisering. Jeg er glad for at regjeringa så klart sier i meldinga at den prinsipielt mener at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert skal være åpen tilgjengelig, og at dette får samstemmig støtte fra komiteen.

Det er viktig å understreke at åpen publisering stort sett vil komme i tillegg til etablerte vitenskapelige tidsskrifter. Fri tilgang betyr heller ikke at det blir gratis for institusjonene som bygger opp sine vitenskapelige arkiver, foreløpig ligger prisen pr publikasjon i åpne arkiver ennå over prisen pr publikasjon i abonnementsdatabaser. Forskjellen er at utgiftene i det første tilfellet belastes institusjonen som bidrar med arkivering , mens i det andre tilfellet belastes det institusjonen eller forskeren som ønsker tilgang. Begge disse to publiseringsmåtene vil leve ved siden av hver andre i en god stund.

Åpen publisering er å etablere en informasjonsallmenning ved siden av det kommersielle markedet. Det er nødvendig at kommersiell publisering får en konkurrent eller motkraft for å hindre monopolisering. At myndighetene setter strenge krav om egenarkivering i åpne arkiver vil bidra til at kommersielle utgivere vil måtte akseptere at publisering skjer parallelt.

Oppbygging av åpne arkiver er en viktig oppgave for institusjonene, dyrere jo større man er, samtidig bidrar det til å demokratisere forskninga ved å skape en bredere tilgang. I mange utviklingsland vil de være helt avhengig av andre publiserer åpent.

Siden den åpne publiseringa vil skje parallelt med fortsatt kommersiell publisering, er det viktig at det også jobbes videre med å gi forskningsinstitusjoner tilgang til elektroniske tidsskrifter og andre elektroniske forskningspublikasjoner via kommersielle databaser, gjennom fellesavtaler initiert av Cristin. Hvis vi ønsker forskning også i mindre forskningsinstitusjoner må vi bruke det vi måtte ha av markedsmakt ved at vi står sammen, for å oppnå rimelige priser og bred tilgang.

Publisert i kunnskapspolitikk | Leave a Comment »

En vond bismak av politikk?

juni 9, 2013 av larsegeland

Middelalderfestivalen fikk en bismak for Steinar Høiback. Han sier ikke hva slags bismak, men det kan virke som den var ganske ekkel. En bismak av noe så ekkelt som politikk.

Det er min skyld. Høiback er dannet og nevner ingen navn i sitt innlegg i avisa, som om vi hadde noe å være flaue over. Jeg skulle gjerne beklaget overfor Høiback at han fikk festivalopplevelsen redusert. Men det kan jeg ikke. De som får en vond bismak av politikere, har et problem siden demokratiet er bygd på at vi har politikere.

Etter min mening bør politikerne også møte folket, så mye som mulig. Ikke bare sitte på kontoret i Stortinget, eller møte ordførere og bedriftssjefer på reise, men også snakke med vanlige folk. Derfor reiste jeg hele Norge på langs med bobil i en måned i fjor, jeg reiste rundt og sto på stand i et par uker i Vestfold i fjor høst, jeg har hospitert på arbeidsplasser. Jeg har møtt folk som er enige med meg, og folk som er uenige. Det har aldri vært noe problem før jeg møtte Steinar Høiback.

Det vil si: Møtte og møtte. Jeg tror ikke Steinar Høiback passerte standen vår. Hans ergrelse er nok basert på at noen har fortalt at vi sto der. Men Høiback og jeg hilste på hverandre inne på festivalen, uten at han da sa noe om hva som plaget han.

Det alvorlige i saken er måten Steinar Høiback ser på politikere og politikk på: Som noe møkkete og nedrig som ødelegger et ellers hyggelig samvær. Slike holdninger skaper politikerforakt og er farlig for demokratiet.

I respekt for Middelaldeerfestivalen sto vi på stand i middelaldertøy. SV fantes selvfølgelig ikke i middelalderen, men det har til alle tider vært folk som har kjempa for rettferdighet. Vi hadde laget en middelalderbrosjyre r vi tok til orde for å la kvinner og barn få flere rettigheter og at ikke husets herre skulle bestemme alt. Og vi tok til orde for at hesteskyssen måtte erstattes med transport på skinner. For å vise at vi kom fra SV hadde vi med vår store SV-fane.

Vi møtte bare hyggelige folk. Men det er riktig at noen trodde vi var der fra festivalen, da forklarte vi dem hvor de kunne kjøpe billetter, at det var mulig å betale med kort på festivalen osv. Jeg har mange ganger tatt i mot løpesedler i byen som jeg trodde var politikk, og så viste det seg at det var reklame. Det er en misforståelse jeg klarer å leve med.

Høiback skriver at det ikke var gitt noen tillatelse. Nei, Middelalderfestivalen kan vel neppe gi tillatelse utenfor sitt eget område. Men vi hadde spurt festivalledelsen på forhånd om det var greit at vi kom, og vi hadde fått svar at det ikke var noe problem.

Publisert i SV | 2 Comments »

Nå blir det utredning om sammenkopling Vestfoldbanen – Sørlandsbanen

juni 6, 2013 av larsegeland

Sammenkopling av Vestfold- og Sørlandsbanen – den såkalte Genistreken – har vært en viktig sak for SV i Vestfold og Telemark. Etter intenst arbeid i den rød-grønne storfraksjonen i Transportkomiteen er det nå enighet om å utarbeide en Konseptvalgutredning (KVU) for den såkalte Grenlandsbanen som er en 59 km lang ny jernbane for å kople saman Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Strekninga var ikkje med i det opprinnelige forslaget til Nasjonal Transportplan frå regjeringa.

Da lyntogutredninga frå Jernbaneverket kom arrangerte vi felles seminar med SV-lagene i Agder-fylkene. Der fikk vi støtte til å satse på rask utbygging av Vestfoldbanen for deretter å kople den til Sørlandsbanen. Den såkalte Sørvestbanen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold vil betjene halve Norges befolkning. Grenlandsbanen vil redusere reisetida mellom Vestfold og Kristiansand med en time. Banen skal planlegges for en hastighet på 250 km/t som de øvrige strekningane i Vestfold. Når det står ferdig en ny Sørlandsbane vil Sør-vest-banen være en lyntogstrekning som bare bruker litt meir enn tre timer frå Oslo til Stavanger.

Vestfold har i dag et ubrukbart tog-tilbud mot Sørlandet. Grenlandsbanen vil rette på det. Da blir det mulig rast å komme til Kristiansand der alternativet i dag er bil eller buss, og til Stavanger der alt for mange bryker fly i dag.

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »