| Regjeringa har økt u-hjelpa slik at vi nå har nådd målet om å gi mer enn 1% av bruttonasjonalinntekten. Men nærmere 1000 milliarder dollar går ulovlig ut av utviklingsland hvert år, et beløp ti ganger størrelsen på all internasjonal bistand. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Men mange land opplever sterk økonomisk vekst, og har gått fra å være lavinntektsland til mellominntektsland. Likevel forsvinner ikke fattigdommen. Forskjellene øker mellom fattige og rike mennesker innad i landene. I 1990 bodde 93 prosent av verdens aller fattigste mennesker i lavinntektsland. I dag bor 70 prosent av verdens fattigste i mellominntektsland. Vi må derfor ta et oppgjør med forestillingen om at vekst aleine er nok til å skape en bedre verden for alle. Verden trenger politisk vilje for rettferdig fordeling. Dette er hovedbudskapet i stortingemeldinga ”Dele for å skape” som utviklingsminister Heikki Holmås fra SV nylig la fram.
Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz sier det slik: ”Før trodde vi at om vi bare skapte rikdom i et samfunn, så ville den automatisk sildre ned, komme alle til gode og gjøre slutt på fattigdommen. Nå vet vi at det var komplett nonsens.”
Da Holmås la fram meldinga satt jeg i møte i Marrakesch med representanter for stater og folkelige bevegelser i Nord-Afrika. Møtet var i regi av NATOs parlamentarikerforsamling der jeg har overtatt Holmås sin plass. Vårt tema var nettopp hva som skal til for å skape demokrati og utvikling i Midt-Østen/Nord-Afrika-regionen. Jeg siterte Holmås: Høye lønner, høye skatter, fagforeninger! Dette har vært oppskriften på hvordan vi i Norge har skapt et samfunn med god fordeling som er en forutsetning for vår høye produktivitet. SVs gamle slagord om ”del godene” er ikke bare et slagord for mer rettferdighet, men også et slagord for et samfunn som setter mange i stand til å bidra, og som øker produksjonen. Hvordan vi innretter vår bistandspolitikk bør bli en del av det lokale, offentlige ordskiftet – f eks i Tønsbergs Blad.
Regjeringa vil vri bistanden over til land som viser vilje til omfordeling. Programmet ”Skatt for utvikling” skal sikre at land får økte skatteinntekter, slik at de får mer penger å bruke på helse og utdanning. Regjeringen vil også støtte ordninger med direkte pengeoverføringer som folke- eller barnetrygd til utsatte grupper. Erfaring også fra vårt eget land viser at direkte pengeoverføringer til fattige er effektivt for å bekjempe fattigdom og ulikhet. Brasil har innført slike direkte pengeoverføringer, der penger overfører direkte til mødre. Dette omfatter 25 prosent av befolkningen. Prislappen er på 0,46 prosent av BNP, mens resultatet er at ekstrem fattigdom er redusert med 40 %.
Et anstendig arbeid med en lønn å leve av er viktigst i kampen mot fattigdom. For å få det til er retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger viktig. Derfor vil regjeringen bl.a. støtte oppbygging av fagforeninger. En ny utfordring for fagbevegelsen i mange land er at arbeidsgiversiden, som følge av globaliseringen, stadig oftere er representert av ressurssterke internasjonale selskap.
Mange fattige land har store naturressurser som blir utnytta av internasjonale selskaper og landets egen elite. Derfor er det viktig å øke bistanden til land som tar grep for at naturressurser forvaltes til befolkningens beste. Demokratisk utvikling og god fordelingspolitikk skal telle mer når det tas beslutninger om hvilke land vi samarbeider med. Sivilsamfunnet og folkelig deltakelse er viktig for demokratiet i alle land. I land der utviklinga går i gal retning vil regjeringa støtte opp om demokratiets støttespillere i sivilsamfunnet framfor å støtte myndighetene.
Korrupsjon og skatteunndragelser skaper fattigdom, og er et ran av fellesskapet. Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt bindene regler for økonomisk åpenhet, for eksempel en åpenhetskonvensjon med en garanti som skal kunne brukes av myndighetene i fattige land for å sikre at relevant informasjon fra selskaper blir tilgjengelig. I dag stopper som regel skattemyndighetenes innsyn når pengene fra selskapets aktivitet forlater landet. Åpenhetsgarantien skal hjelpe skattemyndigheter.
Å bidra til bedre miljø og mindre klimagassutslipp er også et viktig mål. Støtten til utbyggingen av fornybar energi skal økes, og målet er at også de fattige skal ha tilgang til strøm til en overkommelig pris. Subsidier på fossile brensler, for eksempel bensin, er skadelig for miljøet og dårlig fordelingspolitikk. Vi vil derfor lage en strategi for et internasjonalt samarbeid som skal fremme reform av subsidier til fossile brensler.
|
Lars Egelands blogg 