Feeds:
Innlegg
Kommentarer

bistand

Regjeringa   har økt u-hjelpa slik at vi nå har nådd målet om å gi mer enn 1% av   bruttonasjonalinntekten. Men nærmere 1000 milliarder dollar går ulovlig ut av   utviklingsland hvert år, et beløp ti ganger størrelsen på all internasjonal   bistand. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Men mange land   opplever sterk økonomisk vekst, og har gått fra å være lavinntektsland til   mellominntektsland. Likevel forsvinner ikke fattigdommen. Forskjellene øker   mellom fattige og rike mennesker innad i landene. I 1990 bodde 93 prosent av   verdens aller fattigste mennesker i lavinntektsland. I dag bor 70 prosent av   verdens fattigste i mellominntektsland. Vi må derfor ta et oppgjør med   forestillingen om at vekst aleine er nok til å skape en bedre verden for   alle. Verden trenger politisk vilje for rettferdig fordeling. Dette er   hovedbudskapet i stortingemeldinga ”Dele for å skape” som utviklingsminister   Heikki Holmås fra SV nylig la fram.

 

Nobelprisvinner   i økonomi Joseph Stiglitz sier det slik: ”Før trodde vi at om vi bare   skapte rikdom i et samfunn, så ville den automatisk sildre ned, komme alle   til gode og gjøre slutt på fattigdommen. Nå vet vi at det var komplett   nonsens.”

marrakesch

Da   Holmås la fram meldinga satt jeg i møte i Marrakesch med representanter for   stater og folkelige bevegelser i Nord-Afrika. Møtet var i regi av NATOs   parlamentarikerforsamling der jeg har overtatt Holmås sin plass. Vårt tema   var nettopp hva som skal til for å skape demokrati og utvikling i   Midt-Østen/Nord-Afrika-regionen. Jeg siterte Holmås: Høye lønner, høye   skatter, fagforeninger! Dette har vært oppskriften på hvordan vi i Norge har   skapt et samfunn med god fordeling som er en forutsetning for vår høye   produktivitet. SVs gamle slagord om ”del godene” er ikke bare et slagord for   mer rettferdighet, men også et slagord for et samfunn som setter mange i   stand til å bidra, og som øker produksjonen. Hvordan vi innretter vår   bistandspolitikk bør bli en del av det lokale, offentlige ordskiftet – f eks   i Tønsbergs Blad.

 

Regjeringa   vil vri bistanden over til land som viser vilje til omfordeling. Programmet   ”Skatt for utvikling” skal sikre at land får økte skatteinntekter, slik at de   får mer penger å bruke på helse og utdanning. Regjeringen vil også støtte   ordninger med direkte pengeoverføringer  som folke- eller barnetrygd til utsatte   grupper. Erfaring også fra vårt eget land viser at direkte pengeoverføringer   til fattige er effektivt for å bekjempe fattigdom og ulikhet. Brasil har innført   slike direkte pengeoverføringer, der penger overfører direkte til mødre.   Dette omfatter 25 prosent av befolkningen. Prislappen er på 0,46 prosent av   BNP, mens resultatet er at ekstrem fattigdom er redusert med 40 %.

 

Et   anstendig arbeid med en lønn å leve av er viktigst i kampen mot fattigdom. For   å få det til er retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger   viktig. Derfor vil regjeringen bl.a. støtte oppbygging av fagforeninger. En   ny utfordring for fagbevegelsen i mange land er at arbeidsgiversiden, som   følge av globaliseringen, stadig oftere er representert av ressurssterke   internasjonale selskap.

 

Mange   fattige land har store naturressurser som blir utnytta av internasjonale   selskaper og landets egen elite. Derfor er det viktig å øke bistanden til   land som tar grep for at naturressurser forvaltes til befolkningens beste.   Demokratisk utvikling og god fordelingspolitikk skal telle mer når det tas   beslutninger om hvilke land vi samarbeider med. Sivilsamfunnet og folkelig   deltakelse er viktig for demokratiet i alle land. I land der utviklinga går i   gal retning vil regjeringa støtte opp om demokratiets støttespillere i sivilsamfunnet   framfor å støtte myndighetene.

 

Korrupsjon   og skatteunndragelser skaper fattigdom, og er et ran av fellesskapet.   Regjeringen vil ta initiativ til internasjonalt bindene regler for økonomisk   åpenhet, for eksempel en åpenhetskonvensjon med en garanti som skal kunne   brukes av myndighetene i fattige land for å sikre at relevant informasjon fra   selskaper blir tilgjengelig. I dag stopper som regel skattemyndighetenes   innsyn når pengene fra selskapets aktivitet forlater landet.   Åpenhetsgarantien skal hjelpe skattemyndigheter.

 

Å   bidra til bedre miljø og mindre klimagassutslipp er også et viktig mål. Støtten   til utbyggingen av fornybar energi skal økes, og målet er at også de fattige   skal ha tilgang til strøm til en overkommelig pris. Subsidier på fossile   brensler, for eksempel bensin, er skadelig for miljøet og dårlig   fordelingspolitikk. Vi vil derfor lage en strategi for et internasjonalt   samarbeid som skal fremme reform av subsidier til fossile brensler.

 

Lyntog_c3

Det var en svært ambisiøs nasjonal transportplan som ble offentliggjort i dag. Den vil bli krevende å gjennomføre og lar seg i alle fall ikke kombinere med skatteletter. Planen innebærer en historisk vridning av samferdselspolitikken fra å være klimagassdrivende, til å medføre nedgang i klimagassutslipp. Jernbanebevilgningene øker med 62 % mens veibevilgningene øker med 41%, inkludert den store satsinga på bymiljøpakker (26,1 milliarder) og sykkelsatsing.

Etter SVs mening kunne veibevilgningene gjerne vært mindre, men det viktige var at vi fikk gjennomslag for nok til jernbane. Klimaberegningene viser at klimagassreduksjonene som følge av jernbaneutbygginga og sykkelsatsinga vil innebære kutt som er tre ganger så store som effekten av de nye veiene. I tillegg har bymiljøpakkene et potensiale til å bety kutt på en million tonn CO2 – det samme har den fortsatte omlegginga av bilavgiftene som medfører stadig lavere utslipp fra nye biler.

Jernbaneinvesteringene øker med 80 prosent til 9,2 mrd. kroner. Fra den rødgrønne regjeringa overtok for blå regjering har vi – med ny transportplan- økt jernbaneinvesteringene med 384 prosent!

 

For Vestfold betyr det at reisetida blir en time fra Tønsberg-Oslo i 2024 med togavganger hver halvtime og kvartersavganger i rushet. Allerede fra 2026 vil vi få samme kapasitetsfordobling helt fra Skien. Dobbeltsporet på hele Østlandet skal stå ferdig i 2030.

 

Jernbanesatsinga blir ikke begrenset til intercity: Det blir også store satsinger på Bergensbanen inkludert oppstart av Ringeriksbanen og dobbeltspor på strekningen Bergen-Arna. Dette vil kunne bety en times redusert reisetid Oslo-Bergen.  Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres og moderniseres. Det skal investeres for å få opp kapasiteten i Ofotbanen, og det settes i gang utredninger for å planlegge elektrifisere Rørosbanen og Solørbanen og dobbeltspor på Jærbanen mellom Sandnes og Egersund.

 

Det blir også satt av betydelig mer penger til drift, vedlikehold og fornyelse av hele jernbanenettet. Det er viktig for å unngå forsinkelser, vinterdriftsproblemer og brudd i trafikken – slik at togene er i rute på stadig bedre skinner og infrastruktur.

 

Mye av disse jernbaneprosjektene var lekket ut i media på forhånd. Om det er mulig å gjennomføre dem, vil avhenge av om vi får nye finansieringsløsninger for jernbane, var det mange som sa. Dette har vært et grunnleggende krav for SV. Nå legger NTP opp til fullfinansiering av store prosjekter fra oppstart med garanterte bevilgninger. Men ingen jernbaneutbygging på avbetaling slik Høyre foreslår. De som har kjøpt TV på avbetaling fra Thorn vet hvor mye det kostet.

 

 

Høyhastighetsbaner

Regjeringen vil ikke gå videre nå med planene for bygging av lyntoglinjer mellom landsdelene. Men det slås fast at alle nye linjer i storbyregionene skal bygges for 250 km/ timen, dersom det ikke blir betydelige kostnadsøkninger og lav nytte sammenlignet med 200km/ timen. Derfor vil de nye strekningene som bygges bli de første lenkene i framtidige lyntoglinjer mellom landsdelene.

 

Sparte kostnader for næringslivet. Til nasjonal transportplan er det gjennomført analyser som viser at næringslivets transportkostnader blir redusert med 78 milliarder kroner i perioden, mye takket være mindre kø og venting, og raskere kjøretid for gods og personer.

 

Miljøvennlig godstransport styrkes

Det bygges ut dobbeltspor i høyt tempo, og andre utbedringer av jernbanenettet som også vil øke kapasiteten for gods på bane.

Kapasitetsøkende tiltak på jernbane blir nær tredoblet sammenlignet med 2013 til 11 milliarder i hele perioden. Av dette skal 8 milliarder kroner gå direkte til gods på bane. Pengene går til terminaler og kryssingsspor. Hvilke nye kryssingsspor som skal bygges og når de nærmeste åra, avklares senere i år.

Godsknutepunktet Alnabru i Oslo skal bygges ut, i første omgang en mer moderat utbygging av terminalen på Alnabru for 3,5 milliarder.
Samtidig skal det settes av mye ressurser til å utvikle en offensiv, nasjonal godsstrategi som avgjør hvordan godsknutepunktene, terminalene skal bygges ut mest effektivt slik at så mye gods som mulig kan overføres fra veiene: Derfor vil også ulike terminalløsninger for Alnabru, eventuelt i kombinasjon med andre terminaler bli vurdert.

Jernbanesatsingen vil gi kapasitet til å øke mengden gods på bane med inntil 50 prosent de neste ti åra.

 

 

Kollektiv i byområdene – gode bruksveier i distriktene

Det blir en formidabel satsing på veier over hele landet. Men investeringene vris fra storbyområdene og det sentrale Østlandet der det satses desto mer på tog og kollektivtrafikk.

Særlig vil økningen i investeringer bli kraftig i Midt- g Nord- Norge sammenlignet med de siste åra.

Det skal for eks gjennomføres utbygginger i Nord- Norge for 26 milliarder kroner på vei og bane. 22 av milliardene er statlige bevilgninger.

 

image

Opprøret i Syria går inn i sitt tredje år. Dette er ingen borgerkrig, men en krig mot langs borgere, sier Salam Kawakibi fra organisasjonen Initiative for a new Syria. Kawakibi var en av innlederne på et møte i Marrakesh i regi av NATOs parlamentarikerforsamling i samarbeid med Marokkos nasjonalforsamling. I tre dager har vi diskutert ulikenkonflikter i MENA-regionen (Midlle East and North Africa)

Kawakibi fortalte at opprøret i Syria startet med skoleelever som skrev slagord på vegger på skolene. De ble arrestert og torturert. Det første halvåret var det bare snakk om fredelige protester for mer demokrati, som ble møtt av stadig søkere vold fra Assad-regimet. Nå har 100 000 mistet livet og millioner interne og eksterne flyktninger.

Opprøret i Syria startet på 1980-tallet, da som et politisk, ikke-religiøst opprør. Utenverdenen var helt stille når regimet med sterk støtte fra USA slo ned opprøret. Assad har i stor grad lyktes i å gi inntrykk av at hans regime er sekulært, mens opprørerne er jihadister, sa Kawakibi som mente at dette var feil: Det blir ikke overskrifter i vestlige medier uten jihadister, det blir ikke oppslag om alle protestene som er fredelige, sa han.

Dr Christopher Phillips fra University of London advarte sterkt mot å væpne opprørerne. Det betyr å helle bensin på bålet, da må Iran trappe opp sin militære hjelp til Assad, og Hisbollah i Libanon vil sende flere soldater. Assad kommer ikke til å gi opp, sa Phillips som var ganske pessimistisk: Det vil bli gatekamper i Damaskus på samme måte som i Stalingrad, sa han. Iran og Hisbollah støtter Assad fordi de tenker at anarki i Syria er bedre enn at opposisjonen vinner. Russland har til nå trodd at Assad ville bety stabilitet i regionen. Borgerkrigen vil fortsette sjøl om opposisjonen vinner, mente Phillips.

Det var en klar holdning blant alle som uttalte seg at det ikke er mulig å finne en militær løsning i Syria. Erfaringene fra Libya gjør at det også er vanskelig å håndheve et flyforbud uten full krig. Det betyr at vi står ganske handlingslammet tilbake: Vi må jobbe for å begrense forsyningene av våpen til landet, og styrke det humanitære arbeidet for flyktningene. Det internasjonale samfunnet dekker bare 15 % av utgiftene til humanitært arbeid. Belastningene på Jordan er så store at det truer landets stabilitet, sa representanten fra Jordan. Det samme gjelder Libanon. Det haster derfor med å få økonomiske bidrag fra det internasjonale samfunnet!

I slutten av januar arrangerte FN en giverlandskonferanse i Kuwait der de ba om 1, 5 milliarder dollar for å hjelpe flyktninger fra Syria. Norge forpliktet seg til 210 millioner. Det betyr at vi samlet har gitt 425 millioner siden konflikten startet. 60 millioner skal øremerkes hjelp til Libanon.

Fra flere arabiske land ble det framholdt at krigen i Syria var en konsekvens av angrepet på Libya. Fra Marokko ble det framholdt at en løsning på Palestina-konflikten også ville bidratt til en stabilitet som ville gjort det lettere å handle i Syria.

20130404-124944.jpg

villaks_56154

I arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode stiller SV strenge bærekraftskrav til oppdrettsnæringa. Programmet peker på truslene som oppdrettsnæringa utgjør for villaksbestanden og mener at næringa – riktig gradvis  – må over i lukka anlegg. Programmet peker også på den manglende bærekraften i at så mye fisk importeres for å bruke til for i oppdrettsnæringa. Her er hva programmet sier:

 

Villaksbestanden i mange vassdrag er truet. Laksesykdommer, oppdrettsnæringen, regulering av elver, sur nedbør og fremmede arter er blant de viktigste truslene. SV vil stille oppdrettsnæringen til ansvar for rømt laks, og forby alle former for fiskeoppdrett i nasjonale laksefjorder, samt i ferskvann. SV mener at oppdrett gradvis bør fases over i lukkede anlegg i sjø eller på land eller at det tas i bruk andre teknologier som i sammenlignbar grad ivaretar miljøhensynene. Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner kan tillates. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses.

 

Havbruk er en av våre største eksportnæringer med stor betydning for mange lokalsamfunn. Oppdrettsnæringa skaper imidlertid store miljøproblemer som lakselus, rømming og smittsomme sykdommer, noe som virker negativt inn på villaksen og de lokale økosystemene. Den skaper også store ressursutfordring. Det brukes mye fisk til fiskeproduksjon. Dette fører til at Norge er en stor importør av fisk til fôr, dette er en vesentlig utfordring.

 • Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses.

• Innføring av arealavgift, og/eller mulighet for kommunene til å ilegge eiendomsskatt, for oppdrettsanlegg.

• At nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige, men falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk.

• At regjeringen skal ta initiativ til en internasjonal avtale mellom de største oppdrettsnasjonene for å regulere minstestandarder, styrke og sikre ivaretakelse av arbeidstakere, urfolks og lokalbefolkningens rettigheter.

 

sosialistisk nakenpartiDagbladets Geir Ramnefjell kommenterer naturist-saken fra SV-landsmøtet i dagens Dagblad. Ramnefjellforteller hvordan naturisme har vært et yndet objekt for feature-reportasjer i Dagbladet. Noen av oss husker Arne Hestenes på naturiststrand i Danmark, som skapte slagordet: Dagbladet alltid foran!

Ramnefjell påpeker at naturismeforslaget mitt ble for mye for SV, men legger til: «Hadde de tenkt seg om en gang til, ville de kanskje skjønt hvorfor Egelands forslag faktisk var ganske smart.» Ramnefjell påpeker at for de fleste er naturismen et eksotisk fenomen. «Det elegante i Egelands forslag er at han lader fenomenet politisk, og dermed gir naturimen en helt ny dimensjon.»

Ramnefjell viser til at mange har et forkvakla forhold til sex og nakenhet, et eksempel er Paradise Hotel med sex for åpent kamera. Sjøl forteller Ramnefjell at han befant seg i den andre enden av skalaen for et par uker siden, på et offentlig bad. Han fikk sjokk da han sto midt blant en mengde nakne menn: «Svære, feite, nakne folk. Tynne raringer. Jeg aspirerer ikke til å bli naturist, men det kan ikke være tvil om at Egeland har et poeng: vi er så omgitt av perfekte kropper i offentligheten at det å se vanlige folk blir unormalt».

Jeg sier takk for støtten. Jeg har fått støtte fra mange hold de siste dagene. Jeg legger merke til at man understreker, som Ramnefjell, at han «ikke aspirerer til å bli naturist». Nei, men det bør være lov å prøve uten at noen setter noen merkelapp på deg.

naturism2

siste nytt fra havet

I dag presenterte Havforskningsinstituttet siste nytt fra havet. Mest interesse knyttet det seg nok til presentasjonen av ny kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja. Rapporten  som ble lagt fram bekrefter med data ikke bare at Lofoten, Vesterålen og Senja er viktig for verdens største torskestamme. Rapporten viser at området er like viktig for de andre fiskeartene som sild, lodde, torsk, brosme, lange, uer, øyepål. Det neste funnet er at fiskeeggene og fiskelarvene fra disse artene hovedsakelig lever i eller rett under havoverflata og lever av alger som lever i overflata. Det betyr at de er særdeles utsatt for forurensing, f eks i form av olje.

–          Lofoten er vår regnskog, sa forsker Svein Sundby som presenterte rapporten. Mens fisken f eks langs Afrika gyter hele året, er vår fisk avhengig av å gyte i løpet av et par måneder.  Det finnes ingen andre områder i verden som er så viktig for verdens fiskeressurser som områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – sa Sundby.

lofoten kart

Den mørke delen av havet er havdypet utafor kontinentalsokkelen, der det ikke lever fisk sol torsk og sei, havstrømmene går opp langs kysten og langs kontinentalsokkelen og møtes i Lofoten der kontinentalsokkelen er smal, før fisken sprer seg ut i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet har undersøkt havstrømmene langs kysten. Silda gyter på bunnen utenfor Møre, larvene føres opp i to strømmer: Kyststrømmen og den såkalte Atlanterhavsstrømmen eller Golfstrømmen som går langs kanten av kontinentalsokkelen.  Silda gyter i disse dager. I juli er den framme ved Røst. Slik er det også med de andre fiskeartene.

Vi kan diskutere om Lofoten, Vesterålen og Senja skal regnes til Barentshavet eller til Norskehavet. Sannheten er at Lofoten er motor og nav for begge havområdene, sa Knut Sunnanå. Produksjonen av biomasse i Barentshavet, de britiske øyer, Nordsjøen, Norskehavet er 800 millioner tonn i året. Av dette høster vi 3 millioner tonn fisk. 70 % av denne har egg, larve eller yngelfase i Lofoten, Vesterålen eller Senja.

Oljeutvinning i dette området gjør altså at vi setter fisket i hele Nordsjø, Norskehavet og Barentshavet i spill!

norskehavet

Det lille skraverte området ved Lofoten er navet for 70% av fiskeressursene som finnes i disse havområdene

naturist skjorte

Mye oppstyr om naturisme etter Dagbladets oppslag i dag, der jeg er intervjuet og ikke minst fotografert mens jeg hopper i bassenget. Sånn er den tabloide virkeligheten: Det hadde ikke blitt noe oppslag uten bilde, og bildet får mest plass. Vi får håpe noen leser intervjuet også.

Dessverre ble ikke forslaget om ”å legge til rette for mer naturlig nakenhet, for eksempel ved å støtte naturisme” vedtatt på SV-landsmøtet. Jeg er likevel optimist: Kropp som politikk er satt på dagsordenen og forslaget blir nok vedtatt ved neste anledning. Det var nødvendig med to avstemninger, mange stemte for, men ikke nok, og det var også mange avholdende stemmer.

Det er helt sikkert noen som reagerer negativt på Dagblad-oppslaget, men jeg har bare mottatt positive tilbakemeldinger. Ikke minst er det mange som rister på hodet over at ikke forslaget ble vedtatt. På den annen side: At SV unnlater å programfeste en positiv holdning til naturisme, betyr ikke at man er negativ. Det var en som påpekte at SV er for både homser og transer, men å støtte naturister er visst å gå litt for langt.. Men Audun Lysbakken avsluttet landsmøtet med å si at SV er et mangfoldig parti med rom for alle – fra fisker Ingebrigtsen i nord til naturister i bobil (to eksempler, men de er vel ikke ytterpunkter?)

Jeg håper vi kan få en offentlig debatt om det økende kroppspresset og fremmedgjøringa av kroppen i tida framover, jeg skal bidra så langt jeg kan.

framtidsombudVerden lider av spillegalskap. Putt penger på automaten og forvent øyeblikkelig gevinst. Få investerer med tanke på verdiskapning for kommende generasjoner. Kostnadene ved kortsiktig politikk skybves over på framtidige generasjoner.

Det skulle være politikernes oppgave å se langsiktig. Men de tvinges til å tenke i årsbudsjetter. Hvert 4. år frir de til velgerne med løfter om økt velstand på bekostning av framtidige generasjoner.
Daglig leder av Utviklingsfondet, Dag Hareide, forteller om en indianerstamme som hadde valgt et råd som hadde vetorett overfor stammens ledere når de vedtok noe som gikk ut over «den 7. generasjon». De ble valgt fordi de ble antatt å ha lengre tanker og større visdom enn de aktivistiske lederne. Mange tidligere politikere – fra Kåre Willoch via Erik Solheim, og dagens miljøminister Bård Vegar Solhjell – har påpekt politikkens kortsiktighet. Professor Jørgen Randers har reist spørsmålet om demokratiets evne til å løse klimaproblemene. Han mener at «selv rike velgere ikke er villige til å stemme for løsninger som innebærer en kostnad i det korte løp – selv om dette er nødvendig for å sikre et bedre liv for våre barnebarn.»

Mange har etterlyst mer modige politikere som tør å ta kontroversielle og langsiktige standpunkter. Et tiltak for å hjelpe slike politikere er lansert av Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire. De foreslår opprettingen av et Framtidsombud som skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grundige rettigheter for våre etterkommere.
Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) er statens direktorat som skal ha kompetanse innafor klimaspørsmål og miljø. Framtidsombudet skal ikke bli et nytt Klif, men være uavhengig og ikke noe nytt ekspertorgan. Framtidsombudet skal heller ikke bli en ny miljøstiftelse som driver lobbyvirksomhet mot politikere. Framtidsombudet skal kun være et uredd talerør for framtidige generasjoner og for langsiktig tenking i politikken, en riksrevisor for framtida.

Jeg vil kjempe for at oppretting av framtidsombud kommer inn i SVs program som skal vedtas på landsmøtet i helga. Jeg håper at det kan tas opp også i andre partier på deres landsmøter utover våren.

ImageRegjeringa har i dag offentliggjort en avklaring på spørsmålet om motorferdsel i utmark.  Det er et forlik mellom de tre regjeringspartiene som har hatt svært ulike meninger, i tillegg har det vært ulike meninger innad i partiene. Enigheten innebærer en forsiktig liberalisering, men ingen storstilt åpning for mer snøskuter-trafikk.

I dag er det 8 kommuner som har adgang til å regulere snøskutertraseer etter plan og bygningsloven. Regjeringa vil utvide dette til i alt 40 kommuner. Kommunene må søke om å få bli med i ordningen. Det vil bli fastsatt nærmere rammer og vilkår for planleggingen i motorferdselsregelverket, blant annet med forbud mot løyper i verneområder, nasjonalparker, villreinområder osv.

I tillegg vil det bli gjort endringer når det gjelder adgangen til næringskjøring slik at man åpner for  tur-kjøring av turister som en del av utmarksnæring. Det vil bli innført en løyveordning for slik kjøring. Det åpnes også for at kommuner som grenser til Sverige og Finland kan etablere tilførselsløyper til løypenettet der. Til slutt vil det også bli gjort noen endringer i Nord-Troms og Finnmark der løyper mellom tilgrensende kommuner skal kunne knyttes sammen og der reiselivsbedrifter skal få økt adgang til kjøring av turister til/fra reiselivsanlegg som ligger utenfor, men nær eksisterende løypenett.

Etter min mening betyr dette en viss liberalisering, men ikke noe brudd med det som har vært norsk politikk for motorferdsel: Det skal først og fremst tas hensyn til friluftsliv, naturmangfold og dyreliv.

SV er fortsatt for en restriktiv snøskuterpolitikk, men nå vil altså et utvalg kommunen få anledning til å utforme egne traseer. Formålet er å begrense den ulovlige kjøringa, ikke å øke snøskuterkjøringa. Vi ønsker ifortsatt ikke at byturister skal kunne voldta utkantkommunene med støyende snøskutere.

Lyntog_c3 Vedtaket om å bygge ut intercitystrekningene på Østlandet innebærer en ny tidsalder for norsk jernbane. For SV er dette transportpolitikkens svar på barnehageløftet.

Regjeringen har lagt frem ambisjoner for å ferdigstille hele intercity-triangelet innen 2030. Innen 2023 skal kapasiteten Oslo-Tønsberg dobles dvs med halvtimesavganger og kvartersavganger i rushtida. Allerede fra 2026 vil dette bli utvida til å omfatte hele strekningen Skien-Oslo. Fra 2024 blir reisetida Oslo-Tønsberg 1 time, mens Oslo-Skien blir redusert med over 40 minutter til ca 2 timer. Enda raskere vil det gå i 2030 når hele Vestfoldbanen har fått dobbeltspor.

Skulle du ønske å reise fra Skien til Lillehammer vil du få en reisetid i 2030 på litt over 3 timer, nesten en og en halv time kortere enn i dag!

Da Jernbaneverket lanserte sin intercity-utredningen sa de at de mente at hele intercitytriangelet kunne være bygd ut innen 2023. Samtidig anbefalte de å bruke noe lengre tid for å få en optimal byggeprosess og en fornuftig bruk av penger. Om SV hadde fått bestemme helt aleine kunne vi nok  fått en sluttdato før 2030, men alle innser nok at 2013 er helt urealistisk. Dessuten må man ikke se seg blind på sluttdatoen: Det viktigste er at vi kan ta ut gevinstene av jernbaneutbygginga før 2030 i form av økt kapasitet og kortere reisetid.

Dette er en stor dag for alle oss som kjemper for jernbanen. Vi får nå en grønn togrevolusjon med en kraftig forbedring av togtilbudet på Østlandet.

Standardhastigheten for de nye dobbeltsporene skal være 250 km i timen. Det har SV kjempa hardt for! Det betyr kanskje ikke så mye når du kjører tog i Vestfold, men når Vestfoldbanen skal bli en del av Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger er det avgjørende at hastigheten blir så høy at du kan kjøre Oslo-Stavanger på rundt 3 timer. 3 timer regnes gjerne som den reisetida som gjør at de fleste heller vil velge tog enn fly!

For SV er intercityutbyggingen jernbanepolitikkens svar på løftet om full barnehagedekning.  Tidsplanene er ambisiøse, men troverdige. Det er satt sluttdatoer for alle utbygginger på Østlandet og for når vesentlige tilbudsforbedringer skal skje.

SV vil presse på for å få fullført hele utbyggingen så raskt som mulig. Vi er opptatt av at titusener av togpendlere skal få det tilbudet de fortjener og at vi kan møte befolkningsveksten på en miljøvennlig måte. Vi er på vei mot en fremtid der folk kan reise raskere, tryggere og mer miljøvennlig.

Siden SV kom i regjering er investeringene i nye toglinjer blitt firedoblet.  Hvis vi hadde videreført de elendige jernbanebudsjettene som var før SV kom i regjering, ville vi brukt 130 år på å fullføre dobbeltspor på intercitystrekningene på Østlandet. Det har vi ikke tid til. Nå får vi gjennomført satsingen i vår tid.