Lars Egelands blogg

Til siste dråpe?

januar 30, 2013 av larsegeland

Oljeindustrien tar feil. Mer oljeboring vil øke klimaproblemet – og samtidig svekke livsviktige næringer som Norge skal leve av etter oljealderen.

«Verden trenger alt vi kan produsere. Norsk olje og gass bidrar til å løse klimaproblemene», hevder oljebransjen og blir kraftig heiet på av Ola Borten Moe. Norsk petroleumsforenings store oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord fporrige uke ble åpnet med ordene: «Det er ingen skyer i horisonten». Direktør Haugane i Den norske Oljeselskap fikk salen med i en rungende latter når han pekte på at det er noen tullinger som er skeptiske til tempoet i oljeutvinninga. «Vi skal pumpe olje etter at sola har slokna» proklamerte hevdet han.

Høy norsk olje og gassproduksjon i mange tiår framover vil definitivt øke mengden CO2 i atmosfæren, og dermed bidra til å forsterke klimaendringene. Om Norge bestemmer seg for å bore etter olje til siste dråpe , må andre land få rett til å gjøre det samme. Og da blir konsekvensene svært dramatiske. Det er en oppskrift til livsfarlige klimaendringer. I tillegg gambler vi med verdifulle og sårbare havområder dersom oljeboringen også skal skjer med høy risiko i svært verdifulle og sårbare områder som Lofoten, Arktis og Skagerak. Samtidig er oljeindustrien i ferd med å bli en gjøkunge i norsk økonomi, som suger til seg ingeniører og fagfolk, og driver opp et norsk kostnadsnivå som truer de næringene Norge skal leve av etter oljealderen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at vinduet for å nå FNs togradersmål vil lukkes om få år. At ¾ av alle kjente fossile ressurser må ligge om vi skal nå målet.

I 2010 økte CO2-utslippene økte i verden med 4,6 % i følge IEA. Industrialiserte land slipper ut større mengder CO2 enn gjennomsnittet. Men det er først og fremst i tidligere u-land at utslippene øker. Kina økt sine utslipp pr innbygger mer enn 2,5 ganger det siste tiåret. India har doblet sine utslipp. De vil også ha den velstandsøkinga vi har oppnådd. Det er en krevende oppgave å nå målet togradersmålet, men realiteten er at vi står overfor enda større utfordringer om vi ikke klarer det. I dag styrer verden mot 6 graders oppvarming. Mange forskere mener at det aldri vil skje fordi landenes økonomier vil bryte sammen lenge før. Det burde også bekymre oljebransjen.

Fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel legger til grunn at den globale utslippsveksten må stanses senest i 2015, og at utslippene deretter reduseres med 50-85 % innen 2050 i forhold til 2020-nivå. Kan dette kombineres med den norske olje og gassindustriens ambisjoner? Lar det seg gjøre å kutte opp mot 85 % ved at vi erstatter kull med gass? Eller at vi bruker en olje som er produsert med lavere utslipp enn annen olje? Svaret er nei.

Hovedvekten av utslipp er ikke knytta til utvinningen, men til forbrenningen. Forbrenningen av fossil energi må reduseres. Når nærmere halvparten av den brukes til å produsere strøm og varme, finnes det i stor grad bærekraftige og fornybare alternativer. Dette er avgjørende når ikke bare skal kutte klimautslipp, men også sørge for at verdens fattigste får økt tilgang til energi. Å erstatte kull med gass, er ikke nok. Løsningen ligger i det enorme potensialet i utvikling av rein energi fra vann, vind og ikke minst sol.

Å oppnå universell tilgang til strøm og rene kokemuligheter til alle som mangler det, vil i følge IEA kreve store investeringer, men ikke på norsk sokkel: I IEAs regnestykker vil 70 prosent av energien som skal gi strøm til de fattigste være fornybar, 27 prosent kull og litt diesel. Naturgass er ikke med i IEAs energibilde for de fattigste i det hele tatt. Økningen i globalt klimautslipp for å gi alle mennesker strøm og kokemuligheter, blir på beskjedne 0,7 prosent!

Også NHO er opptatt av den økende todelingen av økonomien, men har ingen oppskrift til å gjøre noe med problemet. Norge er et lite land, og en forvokst oljeindustri fungerer stadig mer som en gjøkunge i forhold til næringsliv og velferdsjenester som ikke er koblet til oljeøkonomien.

Allerede nå opplever mange norske bedrifter at oljeindustrien suger til seg kompetanse, at kostnadsnivået i Norge drives så høyt at det gjør det vanskelig å konkurrere ute i verden.

Bokstavlig talt livsvikte næringer mister også mange hode til oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle like etter nyttår. «Radiumshospitalets genomsenter er fødestue for norske selskaper innen kreftmedisin. Men primus motor for senteret Ola Myklebost sliter med at mange av de beste bioinformatikerne og IT-folkene blir lokket til oljebransjen.. Der får de tredoblet lønna.»

Ingen vil avvikle norsk olje og gassindustri over natta. Samtidig må vi innse at det ikke lar seg gjøre å pumpe til siste dråpe. Vi har kompetansen og de økonomiske musklene til å starte oppbyggingen av det vi skal leve av etter olja, om vi ikke venter for lenge.

(innlegget er lett omarbeidet fra et tilsvar til kronikk av Gro Brækken i Norsk Olje og Gass – som jeg prøvde å få på trykk i Aftenposten)

Publisert i klima, oljeboring | Leave a Comment »

Nominering av kurdiske Leyla Zana til Nobels fredpris

januar 30, 2013 av larsegeland

Leyla Zana (født 1961) var den første kurdiske kvinne som ble valgt inn i Tyrkias parlament i 1991. Hun valgte å avgi sin ed til parlamentet på kurdisk. Det kostet henne dyrt: I 1994 ble hun fratatt parlamentarisk immunitet og dømt til 15 års fengsel. Etter internasjonalt press ble hun løslatt i 2004 og fortsatte sitt arbeid for at kurderne skal få snakke sitt språk og undervise sine barn på kurdisk.

I 2011 ble hun gjenvalgt til parlamentet, men i fjor ble hun på nytt dømt til 10 års fengsel. Denne gangen gjelder den parlamentariske immuniteten slik at fengselet venter når hun ikke lenger har sete i parlamentet. Nå er hun nominert til Nobels fredpris av Mari Lund Arnem som er inne som vararepresentant for Heidi Sørensen fra Oslo, og meg.

Leyla Zana er en usedvanlig modig kvinne som har kjempet for å til en fredelig løsning på konflikten mellom kurderne og den tyrkiske staten. Dette er en konflikt som til nå har krevd 40.000 menneskeliv, sier Lars Egeland. Hennes utsatte situasjon etter den nye dommen i fjor gjør det ekstra viktig at hun nomineres til fredsprisen i år.

Her er brevet til Nobelkomiteen:

Nominering av kandidat til Nobels Fredspris 2013: Leyla Zana

Vi vil gjerne få nominere Leyla Zana fra Tyrkia som kandidat til årets fredspris for hennes modige innsats for en fredfull løsning på en lang og voldelig konflikt.

Hun har kjempet mot politiske drap og fengslinger, fengsel uten rettergang, og for den kurdiske minoritetens rett til å snakke og utdanne sine barn i deres eget språk. Hun har vært en modig talsperson for at vold ikke vil løse konflikten mellom kurdere og den tyrkiske staten.

Leyla Zana (født 31. mai 1961) var den første kurdiske kvinnen som ble valgt inn i det tyrkiske parlamentet i 1991. I 1994 ble hun fradømt sin immunitet som parlamentsmedlem og idømt 15 års fengsel for «separatistisk virksomhet», som bl.a. bestod i å ha diskutert kurderproblemet i tysk fjernsyn og avlagt troskapseden på kurdisk under åpningen av sesjonen i nasjonalforsamlingen. Hun ble løslatt i 2004 som følge av internasjonalt press, etter uker med sultestreik i protest mot fengslingen. Etter løslatelsen har hun fortsatt sitt arbeid for menneskeretter i Tyrkia. Ved valget i 2011 ble hun gjenvalgt som representant i det tyrkiske parlamentet fra BDP – partiet for fred og demokrati.

I 2012 ble Leyla Zana på nytt dømt til fengsel med en dom på ti år for å ha spredd såkalt terrorist-propaganda i ni ulike taler hun holdt i 2007 og 2008. Dommen vil imidlertid først gjelde når hennes periode i parlamentet er over.

Omkring 40.000 mennesker har blitt drept i konflikten mellom den tyrkiske staten og den kurdiske PKK-geriljaen.

Zana har to ganger tidligere blitt nominert til Nobels fredspris. I 1995 fikk hun Raftos minnepris og EU-parlamentets Sakharov-pris som hun ikke kunne motta før hun ble løslatt i 2004.

Lars Egeland, Stortingsrepresentant, SV, Vestfold

Mari Lund Arnem, Stortingsrepresentant, SV, Oslo

Publisert i fredspris, Nobels fredspris | 12 Comments »

Spennende tider for Vestfold-museene

januar 28, 2013 av larsegeland

Direktør ved Vestfoldmuseet, John Fredrik wallace og arkivleder Karianne Schmidt Vindenes – i de nye lokalene til Vestfoldarkivet.

125 000 – halvparten av Vestfolds befolkning besøkte et av Vestfold-museene i fjor. Jeg er en av dem som trekker opp gjennomsnittet. Det er 13 ulike visningssteder, og ikke alle er like kjente. Har du f.eks vært på Aluminiumsmuseet i Holmestrand?

Kaffelars fra Høyang aluminium , Holmestrand Aluminiumsmuseum

I dag besøkte jeg Vestfoldarkivet og samlingsforvaltningen ved Vestfoldmuseene. Samlingsforvaltningen er en fellestjeneste for de enkelte museene som ligger i et industriområde i Hinderveien i Sandefjord. Her er også fellesadministrasjonen for Vestfoldmuseene. I samlingsforvaltningens magasin kan gjenstandene lagres under trygge forhold. Når gjenstandene kommer fra museene blir de reingjort, frosset i tre døgn for å være sikker på at det ikke følger med insekter, og deretter lagret under de riktige temperaturforholdene. Det er egne magasin for tekstiler og for andre gjenstander. Samlingsforvaltningen har konservator som kan restaurere gjenstander. Alle gjenstandene blir profesjonelt fotografert. Når det gjelder fotografier blir de scannet før de oppbevares under trygge forhold.

Restaurering

I fjor åpna Vestfoldarkivet i nye lokaler i Hinderveien. Her er det plass til utvidelser. Arkivene kan kjøres rett inn fra gata, der de blir gjennomgått og reingjort før de går til ordning og magasinering. Det er også blitt plass til en lesesal for arkivets brukere. Det eneste som er synd er at arkivet ligger godt utafor sentrum slik at man er avhengig av bil for å bruke tjenestene. Det synes også arkivleder Karianne Schmidt Vindenes, men legger til at det er få spontane besøk til et arkiv slik at det nok uansett ikke ville ramle folk inn fra gata om plasseringa har vært mer sentral. At Magasinet og Arkivet kan ta i mot gjenstander og arkivmateriale betyr ikke bare bedre bevaring, men også at museene kan få frigjort plass til formidling og utstillinger. Likevel skal det ikke stikkes under en stol at museenes identitet er svært kopla til deres egne samlinger som flere ikke er så villige til å gi fra seg, sjøl om de sjølsagt kan få alle ting tilbake hvis det skal brukes i utstillinger. Et eksempel er hva som skjedde med Munchs hus der alle gjenstander ble tatt til Hinderveien etter at museet stengte i fjor høst. Her ble alt fotografert og dokumentert, reingjort og satt i stand før alt ble fraktet tilbake til museet.

Fra gjenstand-magasinet

Det blir spennende tider for museums-Vestfold framover. I april måned åpner den nye Vikinghallen eller Gildehallen ved Borrehaugene. Vestfold er med i en nominasjon til at vikingarven skal bli Verdenskulturarv. Det har foregått omfattende utgravinger ved Gokstad. I Tønsberg arbeides det med utvikling av Slottsfjellområdet. Dette er veldig avhengig av støtte fra Sparebankstiftelsen. Slottsfjellmuseet sliter med behov for økt vedlikehold av de gamle bygningene på Tallak. Bedre er det ikke blitt av at Tønsberg har redusert sin bevilgning med 600.000 kr. Tønsberg bidrar med 3 millioner, men det er samtidig Tønsberg-museene Slottsfjellmuseet og Haugar Vestfold kunstmuseum som får mest statsmidler. Direktør ved Vestfoldmuseet John Fredrik Wallace, peker på at statens bidrag bare er 38% av budsjettet, mens det i Museumsreformen ble lagt opp til at staten burde dekke 60%.

I 2017 blir Hvalfangsmuseet i Sandefjord 100 år. Det er behov for en grundig fornying av museet. Det ble opprettet som en hyllest til hvalfangsten. Nå vil Vestfoldmuseet lage nye utstillinger der vekten blir lagt på miljø, ressursforvaltning, familie og samfunn. Det er på tide å gi rom på museet også for historien om hvordan rovdriften på ressursene bidro til at hvalen ble utrydda.

Færder Nasjonalpark skal etableres på Nøtterøy og Tjøme i 2013. I forbindelse med nasjonalparken må det opprettes et formidlingssenter, og det er naturlig at Vestfoldmuseet kobles inn på dette. Samtidig er det slik at verken Nøtterøy eller Tjøme er medeiere i Vestfoldmuseet, til tross for at Nøtterøy er den største brukeren av Slottsfjellmuseet når det gjelder skolebesøk. Kanskje ville det være fornuftig at Andebu, Nøtterøy og Tjøme blir nye medeiere i Vestfoldmuseet, og at dette kan være en brekkstang til økte statlige bevilgninger?

Publisert i Kultur, Museum, vestfold | Leave a Comment »

Kysten – servering fra båtdekket i sommer?

januar 21, 2013 av larsegeland

Veteranskipet Kysten er tilbake i Tønsberg og ligger på sin gamle plass ved Honnørbrygga. Det er ikke mye å vise fram ennå. Jeg hadde invitert meg sjøl til omvis ning ombord i dag – sammen med daglig leder Petter Furuseth og styreleder Arve Wilhelmsen.

Mye skal gjøres, men skroget er tett og rustfritt. Den jobben ble gjort på Bredalsholmen Fartøyvernsenter i Kristiansand. Men motoren må overhales, salonger og lugarer må pusses opp. Styret har søkt Riksantikvaren om 3 millioner. Noe av dette skal gå som tilbakebetaling til Tønsberg kommune som forskutterte skrogarbeidet på Bredalsholmen, Resten skal gå til nytt dekk, overhaling av styrhuset, nytt varmeanlegg, strømfordelingsanlegg, vann og nytt dekk og rekkverk. Tømmermannen fra Osebergskipet, Geir Røvik er engasjert for å gjøre den jobben. Ellers er det allerede i gang en dugnadsgjeng som gjør arbeid hver uke ombord i båten. Det er fortsatt rikelig med rust som skal pikkes.

Styreleder Wilhelmsen forteller at de vil lage nye toaletter som gjør at de kan ta gjester om bord og få etablert et lukket system slik at de ikke bare må spyler alt over bord. Styret planlegger å søke om skjenkebevilling for å få ekstra inntekter til skipet, men også for å vise fram båten til Tønsbergs befolkning.

– Vi har en ambisjon om å kunne seile første tur 15. juni 2015 – sier Wilhelmsen.

Rikantikvaren vurderer fredning av skipet. Det vil gi faste inntekter når skipet er pusset opp slik at det er mulig å ha et godt vedlikehold av båten.

Vask ombord i en av lugarene

Publisert i Fartøyvern, Kysten | 1 Comment »

Kirkens Bymisjon: Kaldt og brutalt fra Tønsberg kommune

januar 21, 2013 av larsegeland

Kirkens Bymisjon har nå fått kontrakt med Tønsberg kommune på 3 av 4 anbud som Tønsberg kommune lyste ut i fjor høst. Kirkens Bymisjon var eneste anbyder. Sjølve anbudsprosessen har nok krevd et årsverk for kommunen og Bymisjonen, anslår daglig leder I Bymisjonen, Anders Pladsen. Anbudet har ført til at Bymisjonen får mindre penger, men først og fremst har det ført til mer rigide rammer for hvordan kommunen og Bymisjonen kan arbeide sammen. Bymisjonen valgte å ikke legge inn anbud på de tjenestene som til nå har vært dekket av prosjektet AKS – Aktiv Kontakt Stoffavhengige. Dermed legges AKS ned sammen med Omsorgstasjonen for barn og unge som ikke lenger skal levere tjenester til familier og unge i Tønsberg.

I dag har jeg vært i et møte med daglig leder av Bymisjonen sammen med administrativ leder Anne Wirak Jonsrud og Per Jahnsen fra AKS. Det var ikke mye oppløftende. Bymisjonen er fortvilte over at kommunen lager så mange vanskeligheter for deres virksomhet. Det er de svake som rammes. Jeg ba om møtet for å høre mer om problemene omkring journalføring, som i følge ordføreren i Tønsberg gjør at enten må AKS bruke kommunens journalføringssystem (og betale 120.000 for å få tilgang til det), eller så må AKS legges ned. Hvis det er slik, er det etter min mening ikke i tråd med hva både fornyingsministeren og helseministeren har sagt om samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner.

Men slik er det ikke. Problemstillingen er stilt på hodet. Det er på en måte motsatt: Hvis virksomheten til AKS skulle legges om til å bli lik virksomheten til kommunens Rusteam, ville det kanskje være behov for kommunens journalføring. Men det viktige var jo å beholde AKS som et prosjekt ved siden av den mer etablerte kommunale virksomheten. – Kommunen er akkurat som fariseerne, sier Per Jahnsen, de gjømmer seg bak et lovverk.

De fleste av brukerne til AKS har inngrodd mistillit til det offentlige apparatet. De føler at det offentlige har svikta dem, sett ned på dem, at de er firkanta og rigide. Brukernes erfaring er at innfor fra journaler alltid er blitt brukt mot dem. AKS sin opppgave har vært å stå på rusmisbrukernes side mot systemet. Dermed har AKS fått stor tillit hos sine brukergrupper. – Men vi opplever også at vi har et godt samarbeid med fagansatte i kommunene, sier Jahnsen, – mye bedre nå enn da vi starta for 15 år sida. Men nå er det altså slutt.

AKS ble dratt i gang av Jon Åsheim fra KrF i Tønsberg, først som et kommunalt prosjekt. Mulighetene for å få tilskudd kom først da Kirkens Bymisjon kom inn som partner. – Det fortvilte i denne situasjonen er at Kirkens Bymisjon har stor mulighet for å kunne søke om ulike statlige og private tilskudd, tilskudd som kommunen ikke kan søke på. Men Bymisjonen vil ofte være avhengig av at kommunen er med med et lite bidrag. Nå blir det mindre penger til viktig arbeid for rusmisbrukere i Tønsberg, sier administrativ leder Anne Jonsrud.

Anders Pladsen reagerer på tonen i kontraktene. F eks betaler kommunen et tilskudd på 500.000 til Møtestedet kafe av et budsjett på 2,5 millioner. I tillegg kommer frivillig innsats og mat som gis som gaver. Samla sett betaler kommunen kanskje 5 % av budsjettet, men tillater seg likevel å ha retten til å kreve inn dagbøter om kafeen skulle være stengt en dag. Hvorfor er de opptatt av slikt, når vi nettopp har bevist vår vilje til å drive kafeen, spør Pladsen. Kommunen har lagt inn en oppsigelsesrett på 6 måneder – kontrakten referer til kommunens budsjett. Trange tider vil altså kunne bety at kontrakten sies opp, selv om man er midt inne i kontraktsperioden.

Bymisjonen har drevet prosjektet FRI i Drammen og i Tønsberg. Det er retta mot gjengangerkriminelle, politiets værstinger. 62 av 78 som har vært gjennom FRI-prosjektet i Drammen, går det nå bra med. Mens ordfører Jonstang på Nøtterøy ringte rundt og samla inn penger for FRI, konkurranseutsatte ordfører Berg i Tønsberg Boteamet, som er sjølve grunnlaget for arbeidet til FRI. Boteamet får penger fra Husbanken som mener at metodene til teamet og ikke minst boka de har laget, er et mønster for hvordan det skal jobbes med vanskeligstilte på boligmarkedet. Mens jeg sitter i møte med Bymisjonens folk, ringer Klepp kommune og vil komme på besøk med 13 personer. Det er ikke Tønsberg kommune som har henvist dem, men Husbanken.

Framtida til FRI-prosjektet er uklar. Jonstang har fått løfter om 700.000 fra næringslivet, men prosjektets budsjett er på 3,5 millioner.

Tønsberg har også kuttet støtten til Omsorgstasjonen for Barn og Unge (OBU). I fjor jobbet OBU med 270 familier og unge. De har bidratt til å løse mange problemer før de er blitt så alvorlige at de er blitts saker i barnevernet eller øvrig hjelpeapparat. Nøtterøy fortsetter sin støtte. Barnevernet fikk tilbud om å få den halve stillingen som Nøtterøy bidrar med i OBU, men de takket nei. De var mer tjent med at OBU fortsatte.

Publisert i Sosialpolitikk, Tønsberg | 1 Comment »

Det er bare SV som kan stoppe oljeboring i Lofoten

januar 16, 2013 av larsegeland

Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane. Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune, middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet, ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.

Publisert i klima, Miljø, oljeboring | Leave a Comment »

Århundredets spleiselag for toget

januar 16, 2013 av larsegeland

En troverdig jernbaneplan krever så store og lange løft at det ikke kan håndteres innenfor ordinære statsbudsjetter. Utbygging av dobbeltspor og raske toglinjer er en nøkkel til å unngå køer og kaos i storbyområder i kraftig vekst, og etter hvert bindes regioner og landsdeler sammen i klimatrusselens tid. Det handler om å gjennomføre første etappe i et generasjonsskifte for norsk jernbane; å fullføre dobbeltspor på hele Østlandet og de andre storbyregionene, få til en dobling av gods på bane – og gjennomføre Klimaforliket i Stortinget.

SV vil invitere til århundrets spleiselag. Vi vil investere 200 – 250 milliarder kroner de neste ti åra i nye spor til framtida og et togtilbud som både vi og våre etterkommere blir stolte av. Spleiselaget skal bestå av en ytterligere dobling av bevilgningene over Statsbudsjettet, samt bidrag fra bompenger fra bil, tog og flypassasjerer. I tillegg mener vi det er riktig å redusere oljeinvesteringene noe og omplassere noe av oljeformuen i jernbanestrekninger.

I tillegg vil SV ha utbyggingsavtaler med lokale myndigheter der staten bidrar med milliarder til nye jernbanelinjer og der det lokalt bidras med bompenger til toget, grunneierbidrag, stasjonsutvikling og krav om en offensiv arealpolitikk – samfunnsplanlegging som konsekvent bygger opp om tog, kollektivtrafikk og sykkel.

Og SV vil ha Ringeriksbanen som en pilot for prosjektfinansiering gjennom utbyggingsselskaper og alternativ finansiering, slik som transportetatene tar til orde for i forslaget til nasjonal transportplan. Ringeriksbanen ble vedtatt for 20 år siden, utbyggingen vil korte reisetida Bergen – Ringerike – Oslo med nær en time.

SV vil holde et høyt nivå på vedlikehold – særlig forebyggende vedlikehold og fornyelse. Dette er avgjørende for å unngå forsinkelser og avbrudd i togtrafikken – og oppnå tilbudsforbedringer for folk og næringsliv også på kort sikt.

Generasjonsskiftet: Flere av våre viktigste jernbanelinjer ble bygd ut i en tid da hesten og seilskutene var alternativet til toget. Vestfoldbanen ble åpnet i 1881 og størstedelen av traseen brukes fortsatt. To tredeler av linjene er mer enn hundre år gamle, 94 prosent har enkeltspor og bare 30 prosent av linjene tåler fart på 100 km/ timen eller mer. Vestfoldbanen er den banen som ved siden av Rørosbanen har lavest hastighet.

De ansatte ved jernbanen har på en imponerende måte klart opp å holde oppe et togtilbud til tross for 40 års politiske forsømmelser før de siste års nye satsing på toget.

Norsk jernbane mangler både kapasitet og fart til å konkurrere med forurensende bil- og flytrafikk. Derfor må vi avløse gamle spor som har tjent oss lenge, med nye raske dobbeltspor som både vi og våre etterkommere vil nyte godt av de neste hundre år, og vel så det.

Første etappe de neste ti åra handler om å bygge ut dobbeltspor for minst 250 km/ timen i storbyregionene og øke godstransporten på bane. Med tanke på hvor lenge nye toglinjer vil være i bruk er det dumt å redusere farten til 200 km/t for å spare noen få milliarder. Nye Vestfoldbanen skal bli en del av en framtidig Sør-vest-bane fra Oslo til Stavanger. Skal en slik bane kunne konkurrere med fly kan ikke reisetida til Stavanger være mer enn rundt 3 timer. Da trenger vi tog som kan gå i minst 250 km/t.

Jernbanen har til nå vært utsatt for finansiell diskriminering. Mens nye motorveier bygges ut i raskt tempo med basis i en strøm av bompengeinntekter, forskuttering av statlige bevilgninger og låneopptak, mens flyplassene bygges ut med basis i statlig subsidiert taxfreesalg (en fjerdedel av Avinors inntekter, 2 – 2,5 mrd. kroner i året) – og uten politiske vedtak – er jernbanen helt avhengig av årlige rammer og bevilgninger i statsbudsjettet. Det gir lite forutsigbarhet og treg og ineffektiv utbygging av sammenhengende strekninger.

SV vil gi den mest miljøvennlige og framtidsretta transportformen de beste betingelsene for langsiktige finansiering og utbygging.

Vi går inn i en avgjørende tid for jernbanen – da trenger vi ambisjoner for toget. Den rød-grønne regjeringa har satt toget på dagsordenen og doblet bevilgningene. Nå står vi foran det store generasjonsløftet som krever politisk vilje til å satse på toget.

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Markering for asylbarna på Rjukan: Sommerfuggel i vinterland

januar 13, 2013 av larsegeland

Det var kald og klart vintervær i Rjukan på lørdag da kirka fylte seg for av folk som ville markere kravet om en rettferdig og human asylpolitikk. Det passa godt at Odd Martin landstad, Lisbet og Astri Midtgarden spilte Halvdan Sivertsens ”Sommerfuggel i vinterland”. Begge de to sakene som Høyesterett nylig avgjorde, gjelder familier fra Rjukan: Familien Delic fra Sarajevo i Bosnia ble sendt ut i fjor, etter elleve år i Norge og før saken deres var behandlet i Høyesterett. Både datteren Verona og hennes lillesøster Aurora er født i Norge.

Familien Shabazi lever fortsatt i Rjukan. De kommer fra Iran, og har konvertert til en religion som ikke er en gren av islam, heller ikke kristendom. Det er en religion som Landinfo vet lite om, derfor mener de det er trygt for familien å reise tilbake. At Iran har innført en lov med dødsstraff for konvertitter, kan man dessverre ikke ta hensyn til siden loven ble innført etter at UNE avslo søknaden om opphold sist, og siden Høyesterett bare vurderer saker ut fra det som lå til grunn da UNE fatta vedtaket sitt. Sønnen Mahdi er nesten åtte år og har også levd hele sitt liv i Norge.

Jeg var invitert til Rjukan som en av to hovedtalere, den andre var Geir Jørgen Bekkevold som er stortingsrepresentant for KrF fra Telemark. De andre stortingsrepresentantene fra Telemark var også invitert, men ønsket ikke å si noe. Det var også appell ved lederen av Telemark Venstre, Margit Karlsen-Rinde. Hun er sjøl innvandrer, fra et land der de gir statsborgerskap til alle barn som er født i landet – nemlig USA. Sterkest inntrykk gjorde appellen til Kjersti Gunleikrud fra AUF: Hun fortalte i jeg-form om ei lita jente som skulle feire 6-årsdagen med familien, da politiet kom og tok familien for å sende dem ut. Finn Arild Bystrøm fra Tinn AP som delte appellen med Kjersti, var krystallklar: Asylpolitikken må endres, dette er menneskefiendtlig! Bystrøm er lensmann i Rjukan. Han fortalte etterpå at det var nettopp det å være politimann som måtte hente barn for deportasjon fra landet, som gjorde at han ble engasjert i kampen for en human asylpolitikk.

Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant KrF, Telemark

Sokneprest Tone Anne Hvalen

Arrangøren i Rjukan var Støttegruppa – som har vært støttegruppe for flere asylanter som er blitt deportert fra Rjukan. I tillegg var Tinn Kirkelige Fellesråd medarrangør. Sokneprest Tone Anne Hvalen åpna med å si at det var en glede at så mange var kommet til kirka for å protestere mot regjeringas asylpolitikk., og for en asylpolitikk preget av kjærlighet.

Etter møtet kom Tinns ordfører som er fra Høyre, bort til meg og takket for engasjementet. – Her står hele lokalsamfunnet sammen for de lengeværende barna, sa han.

Etter arrangementet i kirka, var jeg invitert til møte med Støttegruppa i kjelleren på Rjukan bibliotek. Der befinner ”Det røde Bibliotek” seg, en samling sosialistisk litteratur samlet av Henrik Hjartøy som var biblioteksjef på Rjukan de første åra etter at biblioteket ble bygd i 1914.

Medlemmer av Støttegruppa på Rjukan. Til venstre Sanja Pasovic, ved bordenden Hossein Shabazi, nede ved bordeneden til høyre Finn Arild Bystrøm, politimannen som sloss for asylantene. Han var også gjest hos Støttegruppa.

Støttegruppa består av ulike mennesker med ulikt utgangspunkt for engasjementet sitt. En tilhørte Fremskrittspartiet, men var kommet med i arbeidet for asylantene gjennom menighetens store engasjement. En annen sa at hun hadde blitt engasjert i kampen mot abort, og at dette for henne var en forlengelse av det engasjementet. En tredje var på den helt motsatte sida, og hadde flyttet til Rjukan for fire år siden fordi hun tenkte at Rjukan sikkert var et samfunn som ikke var preget av rasisme siden de hadde asylmottak. Sanja Pasovic er leder av Tinn SV og selv flyktning fra Sarajevo. Ellers var det flere SVere og KrF-ere med i Støttegruppa. Det de har til felles er et brennende engasjement for asylantene.

Nedafor følger talen som jeg holdt i kirka:

Vi er så få her i landet, skrev Nordahl Grieg i sitt dikt 17. mai 1940, det ble tatt opp igjen og sitert etter terroren mot regjeringskvartalet og Utøya, og det har jeg også tenkt på nå: Vi er så få her i landet, hver utsendt er en bror og venn..

Om lag 500 lengeværende barn venter på å få avgjort sine saker, om de får bli i Norge eller ikke. Mer enn et barn pr kommune. I hver kommune er det en bror og venn som står i fare for å bli utsendt.. og noen er allerede blitt det.

I Rjukan har dere to familier – familien Shabazi og Delic, de to sakene som Høyesterett behandlet.

Shabazi-familien er opprinnelig fra Iran, og UNE har vedtatt at familien skal sendes tilbake dit. Familien har krevd at vedtaket gjøres om fordi de som kristne risikerer forfølgelse i hjemlandet Iran. De mener også at UNE ikke har lagt vekt på Mahdis tilknytning til Norge. Mahdi har bodd her i 7 og et halvt år.

Familien Delic har allerede blitt sendt tilbake til Sarajevo, etter elleve år i Norge. Både Verona og hennes lillesøster Aurora er født på Rjukan. UDIs første asylvedtak i Delic-saken ble fattet 18. november 2003 og den første klagen sendt til UNE 9. desember samme år.

Dagen etter Høyesteretts dom erklærte FrPs stortingsrepresentant Per Willy Amundsen, at dommen var en seier for rettsikkerheten. Han jublet over at Verona og Mahdi og familiene deres ikke får lov til å bli her hvor de føler seg hjemme. Jeg sitter i stortingskomite sammen med per Willy som jeg opplever som en hyggelig fyr, men jeg tror ikke han kjenner noen som er i situasjonen til f eks Mahdi.

Jeg kommer fra Tønsberg. Der sitter Halimi Mirza som er en ung ugurisk jente fra Kina som har vært her i 4 år. Hennes familie med to mindre søsken har fått utvisningsvedtak. Da skjer det som også har skjedd her på Rjukan hvor lokalsamfunnet slår ring om sine fordi dere kjenner dem, i Tønsberg tar Halimis venninne initiativ til å samle inn penger til familiens underhold. Venninnas far er leder av Fremskrittspartiet i byen. Det handler ikke om partitilhørighet, hvis man lærer å kjenne folk som står i fare for å bli sendt ut.

Hos noen er det slik at det at vi kjenner noen som er utvist eller står i fare for å bli utsendt, nærmest gjør oss mindre meningsberettiga, at når kjennskapet til asylsøkere betyr at vi ønsker en mer human asylpolitikk, så er vi nærmest inhabile. Sånn kan det ikke være, hjertelag er en kvalitet, det burde det også være i politikken.

Det er jo noe galt med oss om ikke vi kan forestille oss: Hva om det hadde vært mine barn? Jeg har selv barn og barnebarn som er født og oppvokst i Norge. Som hører til her. Hva om de plutselig skulle sendes ut av Norge, til et samfunn de ikke kjente, og til et sted hvor jeg ikke ville være i stand til å beskytte dem og gi dem et trygt liv? De aller fleste foreldre vil gjøre alt som står i deres makt for å trygge sine barn og gjøre det de mener er til det beste for barna. Det gjelder også for foreldrene til de lengeværende barna.

Når tiden går og barna har fått sterk tilknytning her i landet, er det helt nødvendig å skjære igjennom og la barna få bli. Barn som har vært lenge i Norge, som hører hjemme i Norge, og som har fått et liv og tilknytning til Norge – må få opphold og en trygg framtid her i landet. Den uavklarte situasjonen som barna og familiene deres lever under er helt uakseptabel. SV har stått på og vil fortsette å kjempe for å finne en løsning, og det vil vi fortsette med. En politikk som bare har til hensikt å få ned ankomsttallene og ignorerer konsekvensene kan aldri bli annet enn urettferdig. SV ønsker en rettferdig og human asyl- og innvandringspolitikk som tar mer hensyn til folk og den situasjonen de er i.

Øverst i skjemaet

Nederst i skjemaet

Høyesterett har nå sagt at det er greit at UNE ikke legger vekt på barnas tilknytning til Norge, og hva som er til barnets beste. Høyesterett har ikke vært i tvil om at det ville være til barnets beste å få bli i Norge. Men Høyesterett sier at barnekonvensjonen ikke alltid skal trumfe innvandringspolitiske hensyn.

Samtidig har retten sagt at de vurderer klagene ut fra kunnskapen og situasjonen som var der da UNE fatta sitt utvisningsvedtak, ikke hva som er situasjonen i dag.

Jeg bruker briller, når jeg får meg nye briller så vil jeg gjerne at de skal være basert på en fersk synstest, ikke basert på synstesten da jeg gikk på skolen. Slik må også retten ta hensyn til siste synstest, fakta i dag, sånn at man kan se klart.

La meg tale fra hjertet. Høyesteretts kjennelse er trist og opprørende.

De sier at UNE kan ta innvandringspolitiske hensyn. Men hva er det Høyesterett ikke sier: De sier ikke at UNE skal ta innvandringspolitiske hensyn. De forbyr ikke UNE å legge større vekt på barnets beste.

Om Høyesterett legger vekt på hva som var status ved siste behandling i UNE, så forbyr ikke Høyesterett UNE ved en ny behandling å ta hensyn til det som er barnets situasjon i dag. Det kan se ut som om Høyesterett først og fremst gir UNE støtte til å behandle sakene som de vil, Høyesterett gir ingen beskjed om forrang for Barnekonvensjonen, men overlater dette til UNE å vurdere.

Hva vil da Høyesteretts dom bety? Skal vi være ærlige så er det usikkert.

Stortinget behandla i høst meldinga om Barn på flukt. Meldinga innebar en del viktige tiltak på asylfeltet: Den slår fast at barns beste skal være et grunnleggende hensyn og at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt. Meldinga slo også fast at Utlendingsnemndas praksis har blitt gradvis strengere og at de i en del saker har lagt for mye vekt på innvandringsregulerende hensyn ,og at dette skal endres. Det skal ikke legges vekt på om barn har oppholdt seg i Norge lovlig eller ulovlig når spørsmålet om tilknytning til riket skal vurderes.

Høyesterett sier at UNE kan fortsette den strenge praksisen, men Stortinget har sagt at den skal endres. I de avslagssakene som UNE har behandlet i høst har 40 % blitt omgjort slik at familiene får bli. Sakene omfatter barn som har botid fra 4 og et halvt år opp til 10 år. Det er for tidlig å si om dette har sammenheng med meldinga, men det er i alle fall en veldig positiv utvikling! Vi fortsetter å følge sakene til de lengeværende barna nøye, og vi vil se at UDI og UNE endrer sin strenge praksis! Regjeringa forutsetter at UDI og UNE redegjør for hvordan praksis er endret.

Og så er det mange viktige endringer som vil bli iverksatt uavhengig av høyesterettsdommen. For det første skal man sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Landinfo, som innhenter mye av dokumentasjonsgrunnlaget for situasjonen i landet søkeren kommer fra, skal fremskaffe en bred dokumentasjon om barns livssituasjon i konfliktland. I tillegg skal Regjeringa kartlegge og evaluere barns situasjon på mottak med jevne mellomrom for å sikre at barn blir fulgt opp på en god måte. Det skal også iverksette en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE. Barn skal i større grad bli hørt.

Hva gjør vi nå? Den 21. januar arrangerer SV et åpent møte på Stortinget nettopp for å diskutere hvordan vi nå best skal jobbe for asylbarna. Det som i alle fall er helt sikker er at vi ikke gir opp kampen for en mer rettferdig asylpolitikk, og at SVs målsetning er et annet lovverk, som tar mer hensyn til barns beste og menneskers beste, enn det vi har i dag.

Ikke minst av hensyn til alle barna og familiene det gjelder skal vi fortsatte kampen!

Sammen skal vi stå på og opprettholde engasjementet for de enkelte barna og de enkelte familiene. Det er deres liv og framtid dette gjelder! Engasjementet i enkeltsakene må vi løfte opp på nasjonalt og prinsipielt nivå.

Det er ikke SV, V, KrF, Rødt og De Grønne som er problemet her, men de andre partiene. Derfor vil jeg avslutte med en særlig oppfordring i dag til alle dere lokalt som er aktive i AP, H, FrP og SP – reis til Oslo, til Løvebakken, til nasjonalt partikontor, og fortell dem hva slags asylpolitiske endringer dere ønsker dere!

Jeg er stolt over å ha blitt invitert hit til Rjukan, for å møte et lokalsamfunn som viser så mye solidaritet. Dere følger opp en stolt tradisjon fra massemøtet her på Rjukan i 1912 da arbeiderne gikk til streik i anledning av at utenlandske arbeidere ble utvist, og Rjukan-arbeiderne erklærte: Vi står sammen «med vore kammerater som tilfeldigvis er føtt i et andet land».

Publisert i asylpolitikk | 1 Comment »

Det blir flere med trasiga skor i Tønsberg

januar 8, 2013 av larsegeland

Forrige lørdag ble 10-årsdagen for Oseberg kulturhus markert. Egentlig var 10-årsdagen i mai i fjor. Den seine markeringa hang muligens sammen med at det først nå i de rolige dagene etter nyttår var mulig å få booket lokalet til et lokalt kulturarrangement. Men det ble en særdeles vellykka konsert! Endelig ble kulturhuset fylt og avslørte den manglende garderobekapasiteten. Det var et godt grep at det nye kulturhusstyret endret den tradisjonelle nyttårskonserten til en konsert til inntekt for Kirkens Bymisjon. Takk til alle artister som stilte gratis opp for det gode formålet!

Yngve Fritjof Kristiansen gjorde Cornelis Vreeswijks ord til sine da han sang «Somliga går med trasiga skor». Hvad beror det på, spør Cornelis. Jo det kommer av et samfunn der fattigdom går i arv, der ikke nok blir gjort for å dele på godene. Det kommer av mennesker som har problemer med rus og psykiske problemer. Det har vært en utfordrende høst, sa ordfører Petter Berg i sin nyttårstale. Selv om han la mest vekt på kongebesøket i forbindelse med sjøsettinga av Saga Oseberg i juni, så han også si noe om kommunens økonomi: Når vi fikk regnskapsresultatene som viste enorme underskudd, måtte vi ta tak og foreta kutt, sa Berg.

Regnskapsunderskuddet var en varslet katastrofe. I mange år har Tønsberg slitt med manglende evne til å få balanse mellom utgifter og inntekter. Slikt sett minner situasjonen om budsjettdramatikken i USA før nyttår. Republikanerne ville kutte offentlige utgifter til helse og velferdsformål for de fattigste. Demokratene ville øke skattene for de rikeste. Til slutt fant de fram til et i hvertfall foreløpig kompromiss med noe skatteøkning, men også store offentlige kutt.

I Tønsberg bystyre var det bare SV som tok demokratenes posisjon. Det var bare oss som ville ha sterkere omfordeling ved å innføre eiendomsskatt for næringslivet og for de med de største husene. Dermed var det lite grunnlag for et kompromiss som kunne verne de svakeste. Regninga for å skaffe balanse i kommunens budsjetter ble sendt til barn og unge, funksjonshemmede, rusmisbrukere, hjelpetrengende eldre i form av reduserte tjenester og høyere brukerbetaling.

Jeg anser ikke Oseberg-konserten som et tradisjonelt veldedighetsarrangement, men som et arrangement der Tønsbergs befolkning stilte opp for Bymisjonen når Tønsberg kommune sviktet. I høst har kommunen sagt opp sine avtaler med Bymisjonen for prosjekter retta mot barn og unge, mennesker med problemer med rus og psykiatri og tilbakeføring av kriminelle. Det særdeles vellykkete prosjektet AKS (Aktiv Kontakt Stoffmisbrukere) er lagt ned. Etter høstens budsjettvedtak i Tønsberg blir det dessverre flere med trasiga sko i Tønsberg.

Publisert i rettferdighet, skatt, Tønsberg | Leave a Comment »

5 millioner mer til fartøyvern

desember 12, 2012 av larsegeland

Bevilgningene til vern av gamle fartøy ble økt med 5 millioner utover regjeringens forslag da Stortinget behandlet Miljøverndepartementets budsjett tirsdag kveld. Til sammen bevilges nesten 49 millioner. Det var AP, SV og SP i Energi og miljøkomiteen som sto bak forslaget som ble vedtatt mot opposisjonens stemmer. I tillegg vil bevilgningen til fartøyvernsentrene bli styrket med 1 million.

Jeg er veldig glad for at vi fikk dette til. Kulturminnene knytta til små og store fartøyer er en ofte underkjent del av kulturminnefeltet. Ved utgangen av 2011 var totalt 119 av 223 fartøy som står på den nasjonale vernelista satt i stand. En styrking av fartøyvernet er nødvendig for å få satt alle fartøyene i stand. Den økte bevilgningen vil gi økt aktivitet hos fartøyvernsentrene og ofte utløse tilskudd og bidrag lokalt. Det finnes tre fartøyvernsentre i Norge, Bredalsholmen Dokk i Kristiansand, Hardanger Fartøyvernsenter i Granvin og Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen.

Regjeringen hadde ellers foreslått at fondsordningen for Kulturminnefondet skulle endres slik at det blir gitt årlige bevilgninger over Statsbudsjettet i stedet for at fondet bare skulle disponere avkastingen av kapitalen. Dette var opposisjonen lite fornøyd med, og foreslo at Kulturminnefondet skulle opprettholdes med økt fondskapital. Det betyr at opposisjonen faktisk foreslo å redusere bevilgningene til tilskudd til vernete og freda kulturminner og kulturmiljø. Forslaget om å omorganisere fondet kom nettopp fordi den lave renta ga for liten avkasting på fondskapitalen.

Publisert i Kulturminnevern | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »