Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Karlsvika naturskole ble oppretta i 1981. Gjennom åra har mange Tønsbergbarn lært om fiske, om livet i havet, om naturens egenverdi på Karlsvika naturskole. Etter
20 år i midlertidige lokaler i en buss, fikk skolen et eget bygg i 2001, reist i halm og leire som et ekte øko-bygg.

I 2009 vedtok Tønsberg Bystyre det som i realiteten var en nedlegging av skolen. SV kjempa i mot den gangen, og påpekte bl.a. at det var gitt statlige midler som måtte tilbakebetales hvis skolen ble nedlagt. Derfor ble den ikke nedlagt, men haltet videre på sparebluss. Da bystyret gjorde sitt vedtak ble vi forespeilet at det skulle inngås en avtale med Høgskolen i vestfold om bruk av bygget. Noen slik avtale er ikke kommet på plass.

Det er ikke mindre behov for at barn lærer om naturen i naturen, slik meninga var med Karlsvika. Vi har fått en stortingsmelding om en mer praktisk ungdomsskole hvor det blant annet skal innføres valgfag. Derfor mener SV at det er på tide at vi gjenåpner Karlsvika som den naturskolen den var ment å være! Vi tror at skole-elever i Tønsberg vil sette pris på tilbudet skolen kan gi. Barna kan få fine, men også barske og spennende naturopplevelser på og ved sjøen. De får videre utviklet praktiske ferdigheter og kunnskap om både skoglandskapet og havet.

I budsjettet for 2009 foreslo rådmannen at «Naturskolen vurderes gjenåpnet fra 2012». Nå må vi ta dennefantastiske skolen i full bruk igjen!

En viktig oppsummering etter 22. juli var at det er viktig å imøtegå anti-muslimske og fremmedfiendtlige holdninger der vi møter dem. Enten det er i familieselskap, blant naboer, i kommentarfelt på nettet – eller som leserbrev i TB. Derfor dette innlegget som svar til Inger Lexow og Hans W. Fürst i Tønsbergs Blad.. Selvsagt skal vi fortsatt diskutere innvandring, men vi trenger en mer faktabasert og mindre fordomsfull debatt.SV vil si fra når vi møter fremmedfiendtlighet og hets, og oppfordrer de andre aprtiene til å gjøre det samme.

Inger Lexow lanserer en blank løgn i sitt innlegg, nemlig at Jagland vil ha 100 millioner innvandrere fra Afrika til Europa. Det som derimot er sant er at Europarådet der Jagland er generalsekretær har fått laget en rapport som konkluderer det med at – til tross for dagens arbeidsledighet i mange EU-land, så vil Europa i framtida mangle 100 millioner yrkesaktive. Europas befolkning blir stadig eldre, og det vil fortsatt være behov for innvandring. I rapporten fremmes 17 forslag til hvordan vi bedre kan leve sammen. Et av tiltakene er å korrigere feilinformasjon om innvandrere. Både Lexow og Fürst mener at muslimer er en trussel mot norske verdier, og at hvis utviklingen får fortsette blir muhammedanerne i flertall. Da vil de innføre sharia-lover og avvikle demokratiet. Det er ingen ting som tyder på at det stemmer. Noen fakta om innvandring til Norge: 70 % av innvandrerne til Norge kommer fra Sverige, Polen og andre europeiske land. Statistisk Sentralbyrå beregner at folketallet i 2060 vil ha steget fra dagens 4,9 millioner til et sted mellom 5,4 og 8,2 millioner. Antall innvandrere og barn født av innvandrere vil da kunne utgjøre mellom 22 og 28 prosent, den største delen med europeisk bakgrunn. Første generasjons innvandere fra Asia og Afrika får flere barn, mens neste generasjon har samme fødselsrate som øvrige nordmenn. En vesentlige forskjell er imidlertid at annen generasjon innvandrere fra Asia og Afrika i høyere grad tar høyere utdanning enn nordmenn for øvrig. Når det gjelder ekteskap med innvandrere gjelder de fleste ekteskap etnisk norske menn som gifter seg med kvinner fra utlandet. Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som gifter seg med bosatte fra utlandet, er synkende. 62 % av innvandrere mellom 15 og 74 år er i jobb. Nye innvandrergrupper har lavere sysselsetting, ofte fordi kvinnene er hjemmeværende, mens grupper med lengre botid har høyere sysselsetting. Vi oversvømmes ikke av innvandrere, og det går bedre enn Lexow og Fürst vil gi folk inntrykk av.

Likevel er det viktig at vi diskuterer hva som bør være felles norske verdier. Etter min mening bør det være demokrati, likestilling og likeverd. Vi må forlange at folk tilslutter seg disse verdiene, enten de er innvandrere eller såkalt etniske nordmenn. Det må være lærdommen fra 22. juli. Et flerkulturelt samfunn er naturstridig, skriver Fürst. Han glemmer at vi er og alltid har vært flerkulturelle. Navnene Fürst og Lexow kan tyde på familier som tidligere har innvandret. Norge har alltid blitt videreutvikla gjennom samspill med andre kulturer. Av og til oppstår det misforståelser og konflikter, men alternativet etnisk rensing er utrolig mye verre, det er oppskriften på hat og krig.

Passer det nye huset inn mellom fredete Kockegården og verneverdige Anders Madsensgate 3 som var Tønsbergs første allmueskole? Bygget skal bygges i et område som  i følge kommuneplanen er et område med spesielle bevaringshensyn. Derfor kreves det i følge kommuneplanen”: Ny bebyggelse må dimensjoneres ihht byens målestokk og struktur og de lokale karaktertrekk i det enkelte kvartal. Ved utbygging i eller inntil bevaringsverdig bebyggelse kan et moderne uttrykk tillates dersom dette underordnes og samtidig viderefører verdifulle trekk ved bygningsmiljøets formgiving og materialbruk”.

Går det an å påstå at dette nye bygget underordnes og viderefører særpreget ved Anders Madsensgate 3 og Kockegården? Det virker utrolig, men det er det Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hevder. Hvis disse partiene får flertall ved valget blir bygget reist. Dermed har de satt  vernehensynene i kommuneplanen ut av spill. Etter dette kan enhver utbygger bare vise til eksemplet Anders Madsensgate når de møter krav fra naboer og verneforeninger om stedlig tilpasning. Det foreligger allerede andre private utbyggere som har liknende forslag.

Det er kommunen som er utbygger sammen med Tønsberg Parkering og Frikirken. Det gjør det enda mer alvorlig at det er kommunen som går foran med det dårlige eksempelet.  Tønsberg Kommunale Eiendom har gjort alt i motsatt rekkefølge: Først gikk de ut med en arkitektkonkurranse, deretter fremmes en reguleringsplan som er tilpassa bygget som vant.

SV ønsker bebyggelse på denne tomta. Vi skjønner at utbyggere veldig ofte har interesse av å bygge mest mulig på tomta si. Derfor trengs det politikere som vil styre og ta vare på fellesskapets behov. Det kan gjerne bygges moderne, men tilpasning til lokal bebyggelse i dette området betyr to etasjer med saltak og med trekledning.

I kveld arrangerte Fagforbundet i Vestfold konsert med åge Aleksandersen og Sambandet i Runar-hallen i Sandefjord. 2000 fagorganiserte ble oppildnet av Åge og lokale gode oppvarmingsartister .  Ikke minst smakebiter Fagforbundets i Vestfolds egen «Rød Tråd» med bl.a. Sandefjord Svs 3. kandidat Oddvar Myklebust.

Det var hyggelig at Fagforbundet inviterte oss rød-grønne politikere. Men sjøl var jeg sliten av jobb og valgkamp og tenkte: Er nå dette en riktig prioritering å
dra på konsert mitt i valgkampen?  Det var det. Konserten ga energi. Jeg gikk løfta ut med kampviljen på topp. Politikk er ikke bare argumenter. Politikk er kanskje først og fremst følelser. Følelser om tilhørighet. Samhold. Fellesskap. Dele godene. Dette er politiske følelser der fagforbundet og SV står sammen.

Disse følelsene er blitt sterkere etter 22. juli som appellanten fra Fagforbundet sa det: Terroraksjonen var et angrep på venstresida og den rød grønne regjeringa fra krefter som vil ha mindre mangfold i Norge. Fagbevegelsen er en del av norsk venstreside. Oppfordringen var klar: Bruk stemmeretten. Stem på de partiene som representerer fagbevegelsens verdier.

Takk til Fagforbundet for en flott kveld!  Jeg gleder meg til godt samarbeid videre på SVs vegne. På Fagforbundets Havna-konferanse i vår ble vi enige om noen politiske hovedsaker. Disse skal vi i SV kjempe for etter valget. Vi har levert vår arbeidsgivergaranti:

  • Nei til uønska deltid. Rett til  heltid for de som ønsker.
  • Nei til privatisering. I Tønsberg  vil SV si opp avtalen med Attendo Care om drift av sykehjem.
  • Bygninger som kommunen trenger  over tid, skal eies av kommunen. Skattepengene skal brukes til  omsorg, ikke til profitt til utleiere.
  • Vi skal sloss for flere  lærlingeplasser.

Syk av ulikhet

Mer likhet gir bedre liv, også for andre enn eneggete tvillinger

Høyresida påstår at sosialister bare er misunnelige og ikke unner at noen har mer enn andre. Store forskjeller stimulerer konkurranse og økt innsats, sier de. Samtidig vet vi at folk sier når de blir spurt, at de ønsker mer og ikke mindre likhet. Nå er det påvist at store forskjeller fører til at folk blir syke og ulykkelige. Det gjelder faktisk ikke bare de som har lite, men også de med middels og høye inntekter får dårligere liv når forskjellene vokser.

Det er professor Richard Wilkinson  som dokumenterer dette i boka «Ulikhetens pris» som utkom på norsk i dag. Fra før har den engelske utgaven vakt stor oppmerksomhet. Likhet har vært et politisk stridstema. Wilkinson har undersøkt effektene av ulikhet statistisk i en rekke land. I land med små forskjeller føler folk at de kan stole på hverandre, det er mindre kriminalitet og vold- Psykisk og fysisk helse er bedre, den forventede levealderen er større. Det er færre tenåringsfødsler og faktisk mindre fedme. Barna gjør det bedre på skolen.

I land med store forskjeller vil det være fattige som kan få helseproblemer av dette. Wilkinson påviser at det ikke bare gjelder de fattige. I samfunn med større forskjeller er sjansen også større for at middelkassen lider av fedme, er mindre involvert i lokalsamfunnet, mindre sunne og mer utsatt for vold, skriver Wilkinson i en kronikk i dagens Dagbladet. Urettferdigheten i forskjeller skaper dårligere levekår også for de som langt fra er fattige.

Fattigdom er relativt, og handler om forskjeller. I SVs tid i regjering har forskjellene i Norge gått ned fordi det ble innført lettelser i formueskatten for de med middels inntekter og tilsvarende øking for de rikeste. Det ble innført skatt på aksjeutbytte. Dette reduserte forskjellene og bidrar til et bedre samfunn. Men vi har fortsatt store utfordringer med f eks å redusere barnefattigdom, barn som lever i familier med mindre inntekt enn halvparten av det som er middelsinntekten i landet. Med en slik fattigdomsdefinisjon vil lønnsøkinger til de rikeste bety at det blir flere fattige. Økt skatt på de rikeste som f eks eiendomsskatt – vil også redusere
antallet fattige.

SV har alltid visst at det er bedre med små forskjeller. Nå er det påvist statistisk. I kommunen skal vi gjøre en innsats for å redusere forskjeller gjennom en rettferdig eiendomsskatt for de rikeste, lavere betaling i barnehager og SFO for de med minst inntekter, bedre kommunale tjenester til de som har minst. Vi vil innføre et aktivitetskort for barn hvor familien har lite inntekter. Aktivitetskortet skal gjøre det mulig å delta på fritidsaktiviteter som de ellers ikke har råd til. En god
integreringspolitikk som gjør at innvandrere kommer i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for mindre barnefattigdom.

Av Lars Egeland, Anette Viken og Olav Sanness Vika, toppkandidater for SV i Tønsberg

Hvis Høyre og Frp får fortsatt flertall i Tønsberg vil det vedtatte Olsgård sykehjem bli lagt ut på anbud. Om det i det hele tatt blir bygd. Kommunen har allerede en
nybygd avdeling på Eik Sykehjem som står tom. Høyre og frP sier de ikke har penger til disse sykehjemsplassene.  I tillegg har partiene over tid redusert nivået i de hjemmebaserte tjenestene og innført mer stoppeklokke-omsorg.

Allerede i dag kjøper Tønsberg 80 plasser på Marie Treschow og Maribu fra den kommersielle helsekapitalisten Attendo Care. Selskapet ble kjent da de i Oslo ga
sine ansatte beskjed om at det ikke var nødvendig å skifte bleie på beboerne på deres sykehjem hvis de bare hadde gjort litt på seg. Bleier koster penger, og Attendo care har investert i helsemarkedet for å tjene penger.

SV i Tønsberg vil stoppe  privatiseringa av det planlagte sykehjemmet. I tillegg vil vi snarest avvikle avtalene med Attendo Care. Bygningene på Maribu og Marie
Treschow eies fortsatt av den første driveren, Egil Nyland. Etter SVs mening er det ingen grunn til at kommunen ikke sjøl skal eie bygninger som man ønsker å bruke i lang tid. For utleieren kan det være en gullkantet avtale og ha en langsiktig avtale med kommunen, men kommunen har annet å bruke skattepengene til. Vi vil derfor gjøre klart at vi kan tenke oss å overta bygningene og drive sykehjem der. Alternativt vil vi bygge egne sykehjem og avvikle bruken av Maribu og Marie Treschow.  Det er lite tenkelig at det er andre interessenter til å inngå avtale om kjøp av Attendo cares helsetjenester, enn Tønsberg kommune.

Det er vanskelig å sammenligne priser mellom ulike sykehjem. Nes og Eik Bo og behandlingssenter er spesialisert på å gi tilbud til demente, en brukergruppe som
Maribu/Marie Treschow ikke ønsker. Det er derfor mest relevant å sammenligne med langtidsavdelinger på Træleborg BBS. Her er døgnprisen 1901 kr mot 2058 hos Attendo Care.  Disse pengene kunne vi brukt til mer og bedre tjenester i stedet for til profitt.

SV mener at det blir best tjenester om de ansatte har et trygt ansettelsesforhold til kommunen. At det er ordna og gode pensjonsvilkår, medinnflytelse, stabilitet og
kompetanseutvikling. Vi har levert vår arbeidsgivergaranti som går ut på å bekjempe ufrivillig deltid. Det har vi størst mulighet til om folk er ansatt i kommunen. Det gir også størst fleksibilitet mellom ulike tjenester og i forhold til de eldres ulike behov. Ikke minst gir det trygghet  mot f eks konkurs og driftsstans.

Etter valget skal bystyret behandle spørsmålet om nedlegging av Hogsnes skole. Men i budsjettet for 2011 ble det vedtatt kutt som forutsetter at skolen blir nedlagt. Det var bare SV somgikk mot dette. Vi sa at vi ikke bør selge skinnet før bjørnen er skutt. Vi må ikke beregne inntekten av en skolenedlegging før vi har vedtatt den.SV er derfor det eneste partiet som kan stemme mot nedlegging av Hogsnes skole uten å møte oss sjøl i døra.

 

SV vil ha skoler i nærmiljøet. Vi er enige med at man utreder et samarbeid med Stokke kommune om Vear skole. Hvis det ikke blir en god løsning, skal vi ikke tvinges til å legge ned Hogsnes skole fordi vi allerede har vedtatt innsparinga.

 

Det er kvaliteten på skoletilbudet som er det viktigste. Derfor forsvarer vi nærskolen. Derfor vil vi øke bevilgningene til skolen som har blitt redusert hvert eneste år med Høyre/FrP-styre.

Vi skal fortsatt kunne diskutere både innvandring og inkludering. Men etter 22- juli-terroren er det viktig ikke å fyre opp under myter og vrangforestillinger. Vi bør bygge på fakta. Derfor stusset jeg når jeg leser i FrP-kandidat Inger Lexow sitt innlegg i dagens Tønsbergs Blad at Torbjørn Jagland vil ha 100 millioner
innvandrere fra Afrika til Europa. Stemmer dette? Hva er kilden?

Det er mulig at Inger Lexow sin kilde er det innvandrerfiendtlige nettstedet Document.no der  påstanden fremmes i flere innlegg. Undersøker man videre så ser man at bakgrunnen er rapporten «Living together – combining cultural diversity and freedom». Rapporten er skrevet av en gruppe ledet av den tidligere tyske utenriksministeren Joschka Fischer i tillegg til medlemmer som EUs Javier Solana. Gruppa var nedsatt av Europarådet ved generalsekretær Torbjørn Jagland. Rapporten peker på at Europa er og har alltid vært multikulturelt. I Norge har vi relativ høy fødselsrate, men i Europa som helhet eldes befolkningen. Derfor peker rapporten på at det vil mangle opptil 100 millioner yrkesaktive i Europa i framtida. Europa er derfor avhengig av innvandrere, og vi må klare å finne måter å leve sammen på. Forfatterne av rapporten foreslår 17 tiltak for bedre integrering. Et av tiltakene er at «politikerne må ta større ansvar for å korrigere feilinformasjon og stereotypier omkring immigrasjon, og gi innbyggerne et mer realistisk bilde av situasjonen med hensyn til immigrasjon og Europas fremtidige behov» som forfatterne skriver i presentasjonen av rapporten på Europarådets hjemmesider. (Min oversetting). Altså en oppfordring til å gjøre det motsatte av det Inger Lexow gjør, nemlig å bekjempe fordommer i stedet for å fremme dem. Forfatterne skriver videre at «vi erkjenner politikernes rett og plikt til å kontrollere immigrasjonen, men vi ber også alle europeere om å behandle asylsøkere og immigranter på en rettferdig og human måte» .

Noen fakta om innvandring til Norge: 70 % av innvandrerne til Norge kommer fra Sverige, Polen og andre europeiske land. Statistisk Sentralbyrå beregner at folketallet i 2060 vil ha steget fra dagens 4,9 millioner til et sted mellom 5,4 og 8,2 millioner. Antall innvandrere og barn født av innvandrere vil da kunne utgjøre mellom 22 og 28 prosent, den største delen med europeisk bakgrunn. Første generasjons innvandere fra Asia og Afrika får flere barn, mens neste generasjon har samme fødselsrate som øvrige nordmenn. En vesentlige forskjell er imidlertid at annen generasjon innvandrere fra Asia og Afrika i høyere grad tar høyere
utdanning enn nordmenn for øvrig. Når det gjelder ekteskap med innvandrere gjelder de fleste ekteskap etnisk norske menn som gifter seg med kvinner fra utlandet. Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som gifter seg med bosatte fra utlandet, er synkende. 62 % av innvandrere mellom 15 og 74 år er i jobb. Nye
innvandrergrupper har lavere sysselsetting, ofte fordi kvinnene er hjemmeværende, mens grupper med lengre botid har høyere sysselsetting. Visst finnes det utfordringer ved immigrasjon ikke minst faren for at innvandrerne skal bli en permanent underklasse i landet på grunn av nettopp hjemmeværende kvinner som ikke jobber eller lærer seg norsk.  Det er også utfordringer når det gjelder hva som skal være felles verdier og hva som skal være forskjellig. Jeg mener at norske fellesverdier er demokrati, likestilling og likeverd. Det er også grupper i den etniske norske befolkningen som ikke vedkjenner seg disse verdiene.

Inger Lexow framstår som motstander av multikultur. Det er for seint, og det har kanskje alltid vært det. Vi er et multikulturelt samfunn. Det finnes ingen vei til et reint etnisk norsk samfunn. I så fall vil det være en vei full av ondskap, terror og krig. Alternativet er å klare å leve sammen. Som vi i Vestfold i tidligere tider gjorde med svensker og jærbuer som innvandra hit. Nå er verden større og folk kommer fra fjernere strøk, men som egentlig ikke er mer fremmede for oss enn jærbuene som kom hit for å overta bondegårder  i forrige århundre.

Inger Lexow er kandidat for Fremskrittspartiet i Tønsberg. Hvis vi ønsker å utvikle byen og gjøre den attraktiv som bosted  bør vi satse på det motsatte av Lexow sin oppskrift: Mer mangfold, ikke mindre. Det er ikke min påstand, men professor Richard Floridas. Han vurderes som en autoritet på byplanlegging og sa dette på Citisense-konferansen i Larvik i 2008.

Hele Norge er i sorg etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya. 22. juli vil bli stående som en svart dag i Norges historie. Terrorangrepet var et politisk motivert angrep på demokratiet og det mangfoldige samfunnets grunnleggende verdier. Samtidig var massakren på Utøya et hensynsløst angrep på uskyldige og forsvarsløse ungdommer.

Mitt i sorgen og sjokket ser vi også at tragedien kalte fram det vakreste i menneskelivet, nemlig evnen til empati og medfølelse.
Det var vanskelig å forestille seg at det kunne skje et angrep som på Utøya. Men man burde kanskje ha ventet vold når man har sett den økte fremmedfrykten kombinert med økende kynisme og hatefull språkbruk som har vokst fram i Norge.  Samtidig er det viktig å slå fast at bare gjerningsmannen var skyld i massakren. Det er en vesensforskjell mellom synspunkter og bomber.  Vi bør diskutere hva slags holdninger i samfunnet som ga grobunn for Breiviks hat, men det fritar ikke Breivik for ansvaret for sine handlinger.

Angrepet rettet seg mot innvandrere og flyktninger i Norge og særlig de med islamsk tro. I gjerningsmannen s forestillingsverden foregår det en “snik-islamifisering” der muslimenes mål er å overta  Europa. I hans verden er venstresidas folk – de han kaller kulturmarxistene – de verste, fordi de er forrædere mot norsk kultur. Dette er holdninger som vi som nasjon må ta et oppgjør med. Som en av de etterlatte fra Utøya sa til meg: Vi må tørre å stå opp mot rasismen. Vi må ikke la den stå uimotsagt. Ut av det vonde må det komme et bedre samfunn.
Vi må bevege det mangfoldige Norge et stykke framover. Det betyr ikke at vi skal legge hindre i veien for en åpen diskusjon. Men vi må ta et oppgjør med de som forestiller seg at vi kan leve i et rent etnisk norsk samfunn. Vi skal diskutere integrering og mangfold, men basert på fakta og toleranse. Vi må diskutere balansen mellom fellesskap og forskjellighet.  Det skal selvsagt være lov å stille krav, til nye landsmenn, men også til oss selv. Terror har ingen religion var slagordet ved minnemarkeringen i Larvik.

Internasjonalt har det vakt oppmerksomhet at den hatefulle terrorhandlingen er blitt møtt med krav om mer kjærlighet. I stedet for økt kontroll og innskrenkinger i ytringsfrihet, har vi blant annet hatt en statsminister som tidlig sa at terroren skulle møtes med mer demokrati og åpenhet. Det er flott å ha en slik statsminister. Men like flott er det at vi har et folk som har tatt i mot et slikt budskap med begeistring. Hva skyldes dette? Er nordmenn spesielt gode?  Trolig ikke. Men vi har et samfunn med stor grad av likhet. Solskinn og brød og ånd eies av alle som det heter i Nordahl Griegs dikt “Til ungdommen” som han skrev ved starten av den spanske borgerkrigen for 70 år siden. Det er små forskjeller mellom folk i forhold til mange andre land. Det betyr at vi er et land med mye fellesskap og mye tillit. Sjøl om vi ofte er innadvendte så viser undersøkelser at folk oppgir at de har flere venner enn i mange andre land.  Vi er et samfunn – en gjeng. Dette skyldes politiske valg, i motsetning til Margaret Thatchers påstand om “there is no such thing as society”. Hun mente vi står hver for oss – som vår egen lykkes smed. I Norge føler vi at vi står sammen.

Det kommer til å bli en spesiell valgkamp. Ikke minst er det krevende fordi vi nå er i en prosess hvor mange har kommet over sjokket og terroren, og føler at det er tid for hverdag igjen. Men de som ble rammet  står fortsatt mitt oppe i sorgen og den vil vare. Det blir derfor ikke bare et spørsmål om når valgkampen skal starte, men hvordan den skal være. Mange problemer  og saker er nå blitt små og ubetydelige. Jeg vil håpe at denne valgkampen kan dreie seg mer om verdier, og at kampen for mangfoldet som verdi blir viktig.

Norge har gått fra å være et land med beskjedne og nøysomme folk, til et land der fremmedfrykten står sterkere enn i noe annet land i Europa, skrev det tyske nyhetsmagasinet Stern i sin kommentar  denne uka, til hvordan det kunne skje en slik fryktelig terrorhandling i nettopp Norge. Ingen er mer ansvarlig for dette enn den tidligere partilederen Carl Ivar Hagen  som er en forløper for agitatorer som Jørg Haider og Geert Wilders, skrev bladet.Bildet: fra forrige mandags demonstrasjon mot terror ved Oslo Rådhus. Foto: Rødt nytt.

Bladet skriver skildrer et beskjedent land, kjent for fargerike hus langs blåe fjorder, flotte ull-gensere.  Her kommer min oversettelse av deler av artikkelen. Jeg utelater de delene som er en mer grundig gjennomgåelse av Breviks manifest samt beskrivelse av hva som hendte.  Jeg mener artikkelen er interessant fordi den viser hvordan vi ses på fra utlandet. Den massive oppslutningen om demonstrasjoner og minnehøytideligheter den siste uka har varmet oss. Når AUFerne har sagt at de vil møte hat med kjærlighet,  har det vært massiv støtte. Men samtidig må vi ikke lulle oss inn i en selvforståelse der vi ikke har utfordringer i å kjempe for bedre holdninger i forhold til folk med f.eks. ikke-etnisk norsk bakgrunn.

“Til og med gården der Anders Behring Breivik lagde bomben virker som tatt ut av en reisebrosjyre. Landet virker beskjedent, og det speiler selvforståelsen i et land som, som ingen andre i Europa, i de siste 50 årene har steget fra bitter fattigdom til ufattelig rikdom. Et folk av fromme fiskere og bønder som gjennom århundrer hadde vendt seg til å gjøre nød og mangler til nasjonale egenskaper med sparsomhet og solidaritet.  Den nye rikdommen har landet møtt med den samme holdningen. Ingen har uttrykt det bedre enn den tidligere statsministeren Gro Harlem Brundtland: Å være god, det er typisk norsk”.

Lenge lyktes denne strategien. Landet mellom Skagerrak og Nordkapp har hatt innflytelse når det gjelder å skape forståelse, der andre ikke får det til: Mellom palestinere og israelere, Singalesere og tamiler, Nord- og Sør-Korea. En nasjon med 10 % innvandrere, som har en utviklingsminister som sier at “ vår moralske forpliktelse til å dele vår rikdom med andre, vokser etter som velstanden vår øker.”

Nordmenn føler seg ve l i sin rolle. Det finnes et uttrykk, et lydmalerisk, nesten uoversettelig adjektiv, som fanger nordmennenes livsfølelse: Hyggelig. Ordet inneholder klang av behagelighet, fred, ro og vennlig tilfredshet og er fjernt beslektet med det engelske ordet “to hug”, å gi noen en klem.

Men siden sist fredag er ingenting mer hyggelig. Og verden spør seg: Hvordan kunne det gå så langt akkurat her?

At en som Anders Behring Breivik i Norge kunne vise slik besluttsomhet, har grunner som ikke passer inn i bildet av Norge som fredsnasjon. Men faktisk har fremmedfiendtlighet vært akseptert lengre her enn i noe annet europeisk land. Ingen har gjort mer for det enn Carl Ivar hagen, den tidligere lederen for det høyreekstreme Fremskrittspartiet – en norsk forløper for agitatorer som østerrikske Jørg Haider og nederlandske Geert Wilders. Allerede i valgkampen i 1987 holdt ikke Hagen seg for god til å lese opp et brev som var antatt å komme fra en muslimsk innvandrer: “En dag skal det bli like mange moskeer her som kirker. Dette landet skal bli muslimsk. Vi får flere barn enn dere. Og det kristne korset skal fjernes fra flagget”.

Brevet var forfalsket. Men det hadde virkning. Snart fikk Hagen popularitetstall på over 30 %. 1997 har Fremskrittspartiet 27 representanter i Stortinget, det norske parlamentet. I dag har de 22,9 % av representantene og er den nest største fraksjonen. Bare Arbeiderpartiet til statsminister Jens Stoltenberg er knapt større. “Vi må ikke oppfatte denne tragedien som en handling som en enkelt gal fanatiker er aleine om”, sier Theo Koritzinsky som er statsviter ved Høgskolen i oslo.” Det finnes rasisme i dette landet, og jeg antar at det finnes flere som Breivik”.

Breiviks biografi er tett knyttet sammen med Fremskrittspartiet. I mange år var han medlem. Som mange av hagens tilhengere holder han også doktrinen om åpenhet mot verden og solidaritet for en nasjonal katastrofe. Også han ser i denne doktrinen starten til undergangen av den nasjonale kulturen (egentlig Untergang des Abendlandes), som framfor alt er truet av muslimske innvandrere.»