Lars Egelands blogg

Så er budsjettmøtet i Tønsberg Bystyre over og julefreden kan snart senke seg. Høyre, KrF og FrP samarbeidet som vanlig om et budsjettforslag. Men denne gangen hadde også AP invitert seg med. Forslaget ble lagt fram på møtet. Det var ikke veldig forskjellig fra rådmannens forslag. Det var to grep på inntektsida: Økt foreldrebetaling i SFO og redusert vedlikehold på hele 10 millioner på kommunens eiendommer. APs gruppeleder forsvarte samarbeidet med FrP med at «verktøykassa var tom, siden vi har programfesta å ikke gå inn for eiendomsskatt». Det valg- løftet var vel det eneste posisjonspartiene holdt i dagens budsjettdebatt.

Flere talere viste til den vanskelige situasjonen i Europa. Det gjorde jeg også da jeg presenterte SVs politikk under debatten om kommunalkomiteens budsjett på stortinget forrige fredag. I Norge diskuterer vi hvor mange flere milliarder kommunene skal ha, mens i resten av Europa skjer det dramatiske kutt i offentlige budsjetter. Jeg påpekte at Stortingets bevilgning til kommunene ikke er så mye å feire. Det er vekst, men den er liten. Jeg pekte på at vi ikke rammes av den økonomiske krisa fordi vi har hatt orden i statens økonomi.

I Tønsberg har man ikke hatt orden i økonomien. Man har levd over evne fordi kommunen i mange år ikke har hatt balanse mellom inntekter og utgifter. Når nå pengekassa er tom, så løses problemet ved å stikke hodet i sanda kombinert med å la de med minst inntekter betale – mens man lar de rike slippe. Slik er det den greske løsninga Tønsberg nå har valgt.

Typisk er forslaget om å kutte vedlikehold på kommunale bygg med 10 millioner. I stedet for å gå for en eiendomsskatt for de rikeste, lar man de eiendomsløse betale. Det blir ikke reduserete husleier for de som leier av Tønsberg Kommunale Eiendom, men beboerne får mindre igjen – det blir mindre vedlikehold på boliger som ofte fra før er for dårlig holdt vedlike. Jeg er redd for å få slumtilstander for kommunale bygg.

Det som var moro var at budsjettdebatten kom til å dreie seg om SVs forslag om eiendomsskatt. En gjenganger i debatten var Olga på nitti år som visstnok er minstepensjonist men som bor i et dyrt hus. Hun vil bli rammet av eiendomsskatten, mente Høyres Henning Wold. Jeg trur hun vil være mer interessert i å få lavere brukerbetaling for hjemmehjelp, sa jeg.  Dessuten trur jeg hun vil være mer bekymra om hun får nok hjelp, eller om tjenestetilbudet er kutta for kraftig ned.

Dette er hva jeg sa i hovedinnlegget mitt:

Er dette bare et spill? Vi vet at forslaget fra Høyre, KrF, FrP og AP blir vedtatt. Representanter for disse partiene har sittet på bakrommet og snekra sammen et felles forslag som ikke er blitt lagt fram for offentligheten før nå i dag. Min definisjon – dvs det er vel egentlig Habermas sin – er at det er demokratiske beslutninger når vedtakene har legitimitet gjennom en offentlig debatt. Bystyremedlemmene har legitimitet gjennom valg, men her har man ikke legitimitet gjennom at forslaget har vært kjent og utsatt for debatt. De fire partiene viser overraskende lite respekt for byens innbyggere ved at de ikke har fremmet budsjettforslaget tidligere. Innbyggerne har ingen mulighet til å påvirke.

Bystyrerepresentantenes legitimitet henter de fra valget for tre måneder siden, etter en valgkamp der partiene viste sine forskjeller, og ikke minst AP prøvde å distansere seg fra FrP. Lite visste velgerne at det første de skulle gjøre var en allianse om budsjettet med nettopp hovedmotstanderne FrP og Høyre, og at dette skulle handle om en politikk der de fattigste skal betale for tønsbergs økonomiske krise, der rådhuskameratene står skulder ved skulder for å skjære ned på barnehager, skoler, eldreomsorg. Var valgkampen bare et spill?

SV legger fram et helhetlig annet forslag. Vi gjør det for å illustrere at politikerne har et valg. Det er ikke slik at det politiske handlingsrommet er slutt, nå må vi bare skjære ned. Tønsberg kan gjøre som flertallet av norske kommuner, de kan innføre eiendomsskatt. Det er et redskap for å styrke kommunens økonomi, men det er samtidig et redskap for å omfordele fra velstående til fattige – kall det en solidaritetsskatt.

Vi foreslår en meget forsiktig eiendomsskatt og beregner inntekter på halvparten av gjennomsnittlig inntekt for eiendomsskatt i norske kommuner. Vi foreslår et bunnfradrag for egen bolig tilsvarende gjennomsnittlig nivå på husbankfinansierte boliger i Tønsberg, det er for tida 2,5 millioner kr. Har du en liten eller gjennomsnittlig bolig vil forslaget om eiendomsskatt ikke berøre deg. Du skal opp i verdier på over 10 millioner før eiendomsskatten blir på høyde med renovasjonsavgifta. Bare økningen som er vedtatt i kommunale avgifter er større enn eiendomsskatten for et hus verdt 4 millioner. Eiendomsskatt har ikke moms, slik som kommunaltekniske avgifter.

Vi vil bruke eiendomsskatten til omfordeling. Vi reduserer utgiftene for SFO, vi innfører ny differensiert betaling med lavere betaling for de med dårligst råd, det samme gjør vi på barnehageavgiftene. Vi reduserer også kostnadene for egenbetaling i eldreomsorgen, for eksempel trygghetsalarmer. I tillegg sørger vi for at det ikke blir nedskjæringer i barnevernet, skolen, i SFO, i barnehagene og i eldreomsorgen. Vi gir over 4 millioner tilbake i reduserte avgifter, mest til de med dårligst råd. I tillegg følger vi opp våre løfter om mer til kultur.

Mange har kommet med prinsipielle innvendinger mot eiendomsskatt. De kaller det dobbeltbeskatning. Det er feil. I Norge får alle som eier eiendom fordelen av et rentefradrag for å skaffe seg egen bolig. Eiendomssskatten er at det offentlige beskatter denne subsidieringa, det er rettferdig på vegne av dem som ikke eier egen bolig og aldri fikk fordelen av rentefradraget. Eiendomsskatt er en sosial treffsikker skatt. Hvis du har mye penger kan du sette dem i eiendom, redusere formuen din effektivt fordi skatteverdien gjerne er en fjerdedel av salgsverdien, i tillegg får du rentefradrag. Det er bra hvis det er til egen vanlig bolig derfor foreslår vi bunnfradraget, som ikke skal omfatte de som eier andres bolig. Finansnæringas hovedorganisasjon gikk nettopp ut og anbefalte mer eiendomsskatt framfor Finanstilsynets nye krav om egenfinansiering ved kjøp av bolig. Norge er et unntaksland uten eiendomsskatt og med bekymringsfylt stort låneopptak pr innbygger.

Eiendomsskatt er rettferdig og miljøvennlig fordi det bidrar til å redusere presset på å få store boliger. Vi foreslår også eiendomsskatt på næringseiendommer. En stor del av dette bruker vi til byutvikling. Byutviklinga er for viktig til å være avhengig av frivillige bidrag fra næringslivet. Næringslivet er først og fremst opptatt av og interessert i en kommune som kan tilrettelegge for at de kan tjene penger på næringa si gjennom aktiv byutvikling.

Det finnes altså et politisk og økonomisk handlingsrom- Vi er ikke dømt til nedskjæringer og økte avgifter på de som er avhengig av kommunens tjenester. Det går an å være Robin Hood litte grann også i dag, det er viktig at det ikke bare er Sheriffens av Nottingham sine etterkommere i denne salen.

Read Full Post »

For første gang på mangfoldige valgperioder ble det ikke noe teknisk samarbeid om posisjoner for opposisjonspartiene i Tønsberg. Etter en lovende start med møter mellom AP, SV, SP og Venstre lukket AP døra med et smell.

Nyvalgt gruppeleder for AP, Per Martin Åmot, grunnga snuvendingen i vedtak på medlemsmøtet i AP. Godtroende som jeg er, trodde jeg på en slik forklaring. Jeg spurte Åmot om medlemsmøtet skjønte at deres krav om
posisjoner til AP ville føre til brudd med de partiene AP alltid har søkt å lage allianse med. Det bekreftet Åmot. Seinere har jeg fått høre en annen versjon som lyder mer troverdig: Bystyregruppas ledelse fikk det handlingsrommet de ba om fra medlemsmøtet. Per Martin Åmot var interessert i SV for å ha oss i ryggen i et forsøk på å lokke KrF over til Aps side. En slik blokk ville ha flertallet i ryggen. Når KrF ikke ville, ble mellompartiene og SV uinteressante for Aps ledelse. Jeg skriver Aps ledelse, fordi jeg tror at også mange av APs bystyremedlemmer, tillitsvalgte og ikke minst velgere, gjerne ville ha en felles opposisjon mot KrF-FRP-Høyre-flertallet.

Kjøpslåinga om posisjoner etter et valg er ikke den vakreste sida av politikken.  Ofte har småpartier i sentrum fått en nøkkelrolle som de har utnyttet til å få maksimalt med posisjoner.  For eksempel fikk KrF 6 utvalgsplasser med to bystyremedlemmer og en valgoppslutning mindre enn SV som fikk to utvalgsplasser. Jeg har alltid ment at kalkulatoren bør vike for en rimelig rettferdig fordeling av verv, basert på oppslutning.

Om SV og V hadde valgt å samarbeide aleine, hadde vi fått representanter i alle utvalg. Da ville SP stå igjen med et bystyremedlem og ingen utvalgsplass. Det er helt urimelig. AP overlot til SV og V å gi SP utvalgsplass fra sin kvote. Sjøl ville AP ha alle plasser som de matematisk fikk uttelling for, dvs at 13 AP-bystyremedlemmer skulle gi 20 utvalgsplasser samt en rekke andre verv, mens  SV/V/SP skulle ha 6 utvalgsplasser.  Å samarbeide likeverdig med et parti som mener at egne stemmer er mer verdt enn andres, hadde
vi ingen interesse av.

Før valget sa jeg at SV hadde to mål for valgresultatet: At Høyre og FrP mistet sitt rene flertall i bystyret, og at det heller ikke ble noe eget flertall av AP og FrP.  SV og AP kan samarbeide om mye, men vi har ulikt syn på arealpolitikk der FrP og AP i flere saker har funnet hverandre. Det var denne alliansen som først åpnet opp for detaljhandel  på Kilen, noe mange mener har vært det alvorligste slaget mot et levende bysentrum.  Valget førte til at Høyre og FrP mistet flertallet. FrPs tilbakegang gjorde også at det heller ikke var flertall for AP og FrP.  For SV, Venstre og SP var det
viktig at dette viste seg også i UBA, Bygningsrådet.   Vi kunne derfor ikke bytte bort vår plass i UBA mot andre utvalgsplasser fra AP.  Jeg skjønner at dette var belastende på APs samarbeidsvilje.

Når vi kom til valgene i Bystyret var det tydelig at AP hadde regnet med å få to representanter til fylkesforsamlingen av KS. Da hadde de regnet med støtte fra SV, V og SP. Den var vi villig til å gi dem, hvis de var villige til å snakke med
oss. Det var ikke Aps gruppeledelse. Dermed mistet de en representant til KS, og vil miste en representant ved alle valg framover der det skal velges 4.

I posisjonen er det politiske skiller mellom KrF og FrP, f.eks. når det gjelder privatisering i eldreomsorg.  Et annet flertall er KrF, Høyre, Venstre, SP og SV – f.eks. i arealpolitikk, i miljøsaker eller kulturpolitikk. Et tredje flertall er AP,
KrF, Venstre, SP og SV.  Det kan bli en spennende 4 årsperiode i Tønsberg Bystyre.  AP er sultne på makt. Kanskje viser avvisingen av SV, V og SP at deres strategi er på sikt å orientere seg mot Høyre?

Read Full Post »