Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

IMG_1435Bygging av dobbeltspor på Vestfoldbanen ble selvfølgelig et viktig tema på Vestfold SVs årsmøte, som det har vært siden Vestfold SV reiste denne saken første gang ved valget i 1989. Bevilgningene til jernbane tredobla siden den rød-grønne regjeringa overtok. Bare økningen i budsjettet fra i fjor til i år er mer enn det Bondevik-regjeringa investerte i jernbane i et helt år. Vestfold SV gjorde tog til sin hovedsak, og vi kan nå konstatere at 70 % av bevilgningene til investeringer nå brukes i Vestfold. Hadde det vært en borgerlig regjering hadde ikke det skjedd. Det hadde heller ikke skjedd om AP hadde fått styre aleine. Jeg blei stolt da jeg blei nominert på andre plass etter Inga Marte Thorkildsen og hun kalte meg Vestfoldbanens egen Lars Egeland.  Det er en hedersbetegnelse!

Årsmøtet vedtok en uttalelse om jernbanen på forslag fra meg:

Utbygging av dobbeltspor og raske toglinjer er en nøkkel til å unngå køer og kaos i områder i kraftig vekst, og etter hvert binde regioner og landsdeler sammen i klimatrusselens tid. Den store utfordringen handler om å nå målene i Klimaforliket i Stortinget, fullføre dobbeltspor i storbyregionene i et tilstrekkelig høyt tempo og få til en dobling av gods på bane i tråd med vedtatte mål.

 

Toget har vært forsømt i mange år. En troverdig jernbaneplan krever så store og lange løft at det ikke kan håndteres innenfor ordinære statsbudsjetter. Vi trenger et spleiselag der staten dobler sitt bidrag, samtidig som det brukes bompenger fra konkurrerende veier til toget sammen med avgifter fra godstrafikk på vei. Oljeinvesteringene må dempes for å frigjøre penger til investering i jernbane. Dermed kan vi stoppe diskrimineringa av toget som til nå har vært avhengig av årlige statsbudsjettmidler mens vei og flytrafikk bygges ut med lån betjent av løpende inntekter. SV vil investere 200 – 250 milliarder kroner de neste ti åra i nye spor til framtida og et togtilbud som både vi og våre etterkommere blir stolte av.

 

Vestfoldbanen ble bygd ut i en tid da hesten og seilskuta var alternativer til toget. Det meste av traseen er fra 1880-åra. Vestfoldbanen mangler både kapasitet og fart til å konkurrere med forurensende bil- og flytrafikk. Derfor må vi avløse gamle spor som har tjent oss lenge, med nye raske dobbeltspor som både vi og våre etterkommere vil nyte godt av de neste hundre år, og vel så det.  En Vestfoldbane bygd for hastigheter på 250 km i timen vil være første ledd i en Sør-vestbane fra Oslo til Stavanger via Vestfold og Kristiansand. Dette vil være en toglinje som vil kunne betjene halve Norges befolkning og som vil kunne konkurrere med flytrafikk mellom Oslo, Sandefjord, Kristiansand og Stavanger. Dette vil også kunne åpne mulighet for å reetablere godstrafikk på jernbanen.

 

Regjeringa jobber nå med nytt forslag til Nasjonal Transportplan som skal legges fram i vår. For Vestfold SV er det utenkelig å støtte en NTP som ikke innebærer en tidfesting av når et fullstendig Intercity-nett Skien-Lilehammer-Halden skal stå ferdig. Minst hele det indre intercitynettet mellom Hamar, Fredrikstad og Tønsberg må stå ferdig i neste NTP-periode. Det gjør det nødvendig med en finansiering som gjør det mulig å bygge sammenhengende og raskt.

Read Full Post »

Valgkampen er åpnet i Vestfold: I to dager har vi farta rundt i fylket og snakka med folk på stand. Neste uke fortsetter vi der vi ikke har vært nå. Carl Joachim Bøe har vært med begge dagene. SU-lederen slår fast at vi ikke er det største partiet, men at vi skal være det blideste. Det slår godt an også blant de som ikke vil ta i mot løpeseddelen vår, når Carl sier med et hjertelig smil: Men ha en god dag da!

To blide gutter: Shahriar Boluri og Carl Joachim Bøe i Svelvik

Da snur folk seg, smiler og sier takk i like måde. Bare en mann strenet sint videre og mumla at han skulle faen ikke ha noen god dag, når det var en Sver som ønsket det for han! Men stort sett har det vært en oppmuntrende tur. Folk er interessert i å snakke, de er vennlige, er med på en fleip, vi bruker galgenhumor og forteller at vi er jo nødt til å starte valgkampen så tidlig, så dårlig som det står til med partiet vårt!

Vi får stadig høre at noen velgere snur ryggen til SV fordi vi ikke er radikale nok, eller at vi ikke får nok gjennomslag for en radikal politikk i regjeringa. Vi har ikke møtt noen som sier at de ønsker en rød-grønn regjering med mindre gjennomslag for SVs politikk! Oppgaven vår er å overbevise disse velgerne som ønsker en rød-grønn regjering, om at de da faktisk må stemme SV og ikke AP – hvis de ønsker mer radikal politikk!

På OBS-senteret møtte vi en pensjonist og hobbyfisker som var bekymra for torsken utenfor Vestfoldkysten – det er vi og! Han visste hvordan det kunne ende med overfiske, for han hadde «vintra på øya» – det vil si han hadde overvintra under hvalfangst på Syd-Georgia!

Men Sandefjord er annerledes. Der er SV fortsatt så radikalt  at vi er skikkelig farlige. I Sandefjord er det ikke bare slik at mange sier nei til å ta i mot en brosjyre fra SV, men rundt 40% skal i tillegg komme med ukvemsord eller bemerkninger. Den andre 40% ser helt vettskremte på deg. Hva de er redde for vet jeg ikke. Er de redde for at det er pestbasiller vi deler ut?  Slik ser de ofte ut. Eller er de bare redde for at noen andre skal se at de tar i mot en SV-brosjyre?  Men heldigvis er det også noen som vennlig tar i mot brosjyra vår. Det er innvandrerne – både fra Øst-Europa og fra ikke-europeiske land. Det er også noen andre. Men de er svært ofte innflyttere, de og. Det er selvsagt unntak fra dette generelle bildet. Jeg skriver ikke dette for å henge ut sandefjordinger. Men jeg har en stygg mistanke om at de fleste sandefjordingene vil ta dette som en anerkjennelse.

Vi kjører rundt i bobil, fra venstre Michael Bo Bergman, Lars Egeland og Carl Joachim Bøe

Etter å ha stått litt på stand i dag i Sandefjord, fant vi ut at vi måtte avslutte et annet sted for å holde motet oppe. Så vi – Hiam, Carl og jeg – satte kursen mot Nordbysenteret i Larvik. Rett før vi kjørte inn til senteret, passerte vi to jenter som gikk på sykkelstien og VINKA TIL OSS!  Larvik er annerledes enn Sandefjord. En tydelig forskjell for oss SVere: Her er det helt bemerkelsesverdig flere som tar i mot, kommer med oppmuntrende ord og er interessert.

Hiam al Chirout (til venstre) er foreslått som tredjekandidat på SVs stortingsvalgliste. Hun skaper kontakt med alle, særlig med innvandrerbefolkningen – hun kjenner alle!

På disse to dagene har vi vært på Høgskolen i Vestfold, Bastøyferga, Horten sentrum, Holmestrand, Sande, Svelvik, rutebilstasjonen i Tønsberg, OBS-senteret utafor Sandefjord, Sandefjord sentrum, Nordbysenteret i Larvik og Andebu. I morra skal jeg en tur på jobben på Stortinget, torsdag reiser jeg til Ukraina for å være observatør i Odessa ved valget på søndag, mandag hjem, tirsdag og onsdag er det rundt i Vestfold igjen. Torsdag skal jeg til Agder-fylkene, blant annet for å være med å stifte nye SV-lag i Froland og i Kvinesdal, dalen der faren min kommer fra og hvor jeg har tilbrakt mang en sommerferie.

På stand i Andebu kom det gamle Barneombudet og min gamle pendlerkollega Reidar Hjermann innom, med kurven full av traktkantareller og med gode ord!

Read Full Post »

FrPs Christian Tybring Gjedde sier det som det er. Han skildrer ikke noe vakkert bilde av en fri markedskapitalisme, som han elsker. Økte forskjeller er nødvendig for å skape økonomisk vekst, mener Gjedde. De andre opposisjonspartiene er mer forsiktige: de kritiserer regjeringas ensidige fokus på å fordele godene…

I dag har Stortinget debattert regjeringas Fordelingsmelding. Den er igjen en oppfølging av NOU’en fra Fordelingsutvalget (2009:10) Utvalget ble satt ned av daværende finansminister Kristin Halvorsen, med oppdrag om å beskrive forskjeller og hva vi kan gjøre for å minske fattigdom i Norge. Det er tiltak som regjeringa er i gang med: Minske forskjellene gjennom mer rettferdig skatt, øke de laveste trygdene, gi gratis kjernetid i barnehager, holde barnehagesatsene lave, kutte kontantstøtta som holder innvandringsmødre hjemme og svekker inkludering og skaper varig fattigdom. Å sørge for at ungdom klarer skolen, kommer i arbeid er avgjørende for å hindre at fattigdom går i arv. Vi har mer å gjøre, men vi har ikke noe å lære fra opposisjonen. Forskjellene går ned. Sjøl om andelen fattige ikke øker, så er det pga befolkningsøkninga ikke vært noen nedgang i fattige familier.

De nye fattige er særlig våre nye landsmenn mens det før var enslige eldre. Det setter krav til inkludering, mens Tybring Gjedde spurte finansministeren om hva han syntes om at det blant fattige innvandrere var mange som likevel sendte penger til hjemlandet.  Finansministeren syntes det var hyggelig  at også innvandrere som bleir definert som fattige skal ha rett til å føle omsorg for foreldrene..

De som har vært her på Stortinget en stund, sier at det er lenge siden SV har vært så tydelig til stede i en debatt som i dag. Ny finanspolitisk talsmann Geir-Ketil Hansen holdt hovedinnlegget. Etterpå fulgte Karin Andersen opp med å snakke om fattigdomsbekjemping. Hun snakket ikke minst om opposisjonspartias dobbeltmoral når de kritiserer manglende bekjemping av barnefattigdom når de samtidig kom med forslag i budsjettet som ville rasere inntektene til tusener av de fattigste. Jeg snakka om at det faktisk er slik at vi kan fordele oss til velferd og om hvor viktig fordeling er. Alf Holmelid snakka om arbeidslivet, mens Aksel Hagen snakka om utdanningas betydning i kamp mot fattigdom. Og så var diskusjonen i gang..

Nedafor følger hva jeg sa i mitt første innlegg som jeg har manus til:

President, Vi kan ikke fordele oss til velstand sier Fremskrittspartiet som mener at økte forskjeller stimulerer veksten i økonomien. Det er bare kunstnere som blir kreative av å være fattige og sultne, alle andre stimuleres først og fremst av økonomiske incentiver. Sammen å betale for fellesskapets tjenester etter evne, kaller FrP konfiskasjon av privat eiendom. De andre opposisjonspartiene følger opp samme spor ved å kritisere regjeringas ensidige fordelingsfokus.

Jo, vi kan faktisk fordele oss til velstand. Det er dette klasse-kompromisses som kalles den nordiske modellen. Samfunn med små forskjeller er de mest produktive samfunnene. Effekten av økonomiske incentiver er sterkt overdrevet og har den samme virkning som narkotika: Du må ha stadig mer av det. Små forskjeller virker produksjonsfremmende, samtidig som folk får det bedre. Det er dette Wilkinson og Picket dokumenterer i boka ”The Spirit Level”. Norske professor Ottar Hellevik viser det samme i sine monitorundersøkelser, der de med størst inntekt har størst tendens til å mene at de har mindre enn andre og være mest misfornøyde. Likheten mellom narkotika og ulikhet er også den at har man først begynt på den galeien, er det krevende å slutte. Det har ofte en aksellerende virkning, slik vi har sett i den vestlige verden de siste 20 åra. Det er dette som skapte finanskrisa, som like gjerne kan kalles en ulikhetskrise med opphopning av formue på få hender og stagnasjon og tilbakegang hos flertallet. Norge under den rød-grønne regjeringa er et bemerkelsesverdig unntak. Vi har snudd trenden og bør ha ambisjoner om å snu den enda sterkere. Undersøkelser i Norge og andre land viser at folk ønsker mer likhet.

At fordeling også er nøkkelen til å bekjempe fattigdom, er åpenbart. Fattigdom er et relativt begrep. Det handler om de som ikke har råd til ting som vi andre betrakter som en selvfølge. Om mennesker som marginaliseres fordi andre stikker av med av rikdommene. Driverne for økt fattigdom er økte lederlønninger og økte kapitalinntekter. Slikt skaper relativ fattigdom, og må bekjempes. Samtidig må vi sørge for å øke andelen til de med lavest inntekt. Det handler selvfølgelig om å få folk i jobb, men også om å ta godt hånd om de som ikke kan jobbe. Jeg deler ikke bekymringa for at vi har mange på trygd, det viktige er at vi har høyere sysselsettingsgrad enn de fleste andre land, resten handler om hvordan vi sikrer velferden til de som ikke kan jobbe som da er færre hos oss enn i andre land.

Read Full Post »

Bildet: Terje Grennes innleder om Konseptvalgutredningen for ICE-tog.

Lørdag 18. februar arrangerte SV i Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold en konferanse om framtidas jernbanesatsing. Vi hadde fått de ypperste innlederne vi kunne få: Terje Grennes som har ledet utredningen om IC-satsing på Østlandet, Tom Stillesby som har vært leder av Lyntogutredningen – samt Hallgeir Langeland – Stortingets største tog-entusiast og SVs medlem i Transportkomiteen.

Tom Stillesby – prosjektleder for Lyntogutredninga

Hallgeir Langeland snakker om lyntog

Her finner du presentasjonene til innlederne:

20120218 KVU IC – Samferdselskonf SV til Terje Grennes

Tom Stillesby: Porsgrunn SV 18 feb 2012

Hallgeir Langeland Togkonferanse SV porsgrunn 180212

Til stede på konferansen var SV-medlemmer og tillitsvalgte fra alle de fire fylkene, samt stortingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen fra Vestfold og Alf Holmelid fra Vest-Agder.

Utredningene om IC-satsinga og lyntog går nå til høring, med en frist til i slutten av juni i år. Formålet med konferansen var å få til en enighet mellom de fire fylkene om hva vi SVere i disse fylkene synes er viktig. Det oppnådde vi. Konferansen endte i følgende oppsummering:

– Vi er enige om at utbygging av IC-dobbeltspor gjennom Vestfold til Porsgrunn må ha høyeste prioritet.

– Dernest må det bygges en sammenkopling fra Vestfoldbanen til Sørlandsbanen.

– Sammenkoplinga til Sørlandsbanen vil bety at det er etablert en Sør-vest-bane til Stavanger via Vestfold. Neste prioritet er å bygge ut dobbeltspir på denne strekninga som den første lyntogbanen i landet. Det er forbindelsen Oslo-Stavanger via Vestfold som er den fjerntogstrekninga med størst potensiale for passasjerer – 5 til 5,5 millioner dvs en million flere reisende enn noen av de andre planlagt lyntogstrekningene.  Vi samles derfor om å prioritere dobbeltspor med inntil 330 km på strekninga Sandnes-Egersund, Egersund-Kristiansand og en kystnær jernbane Brokelandsheia-Kristiansand.

Formålet med jernbaneutbygginga er å få til en effektiv og miljøvennlig samferdsel. Klimautfordringene betinger at vi tredobler togtrafikken på bekostning av bil og fly. De fire SV-laga er opptatt av at vi må få til en langsiktig finansiering som ikke gjør at prosjektene er avhengig av årlige bevilgninger over Statsbudsjettet. Det er mange måter å gjøre det på, uten å måtte ta i bruk OPS (Offentlig Privat Samarbeide) som vil fordyre utbygginga.

Read Full Post »

Lyntog for by og land: Hallgeir Langeland innleder om jernbanepolitikk

Dagens jernbane-politikk er å frakte folk mellom byer som ligger nær hverandre.  Spørsmålet er om vi skal bruke jernbanen til noe annet i framtida? Skal vi satse på at jernbanen også kan frakte folk mellom landsdelene, eller skal vi fortsatt overlate det til flyene?

Med en reisetid på rundt 3 timer kan toget konkurrere med fly.  Er det mulig å reise mellom Oslo og Stavanger, Bergen eller Trondheim på rundt 3 timer? Høyhastighetsutredningen viser at det er det, også ved å benytte seg av nye intercity-tog-traseene. Den kunstige motsetningen mellom å satse på intercity eller lyntog bør derfor nå være borte.  Særlig interessant er dette når det gjelder Vestfoldbanen.

Sammen med SV i Agder og Telemark, arrangerte Vestfold SV en jernbanekonferanse lørdag 18. februar. Vi hadde fått de ypperste innlederne vi kunne ha fått: Terje Grenness som er prosjektleder for Inter-City-utredningen på Østlandet, Tom Stillesby som har ledet Lyntogutredningen samt Hallgeir Langeland som er SVs medlem i Transportkomiteen  og Stortingets største tog-entusiast.

Grenness la fram utredningen som han hadde overlevert til samferdselsministeren to dager tidligere. Den konkluderer med et forslag om å bygge dobbeltspor i Vestfold fram til Porsgrunn innen 10 eller 13 år. I utredningen hadde Grenness og hans folk samarbeidet tett med Stillesby og hans utredere. Stillesby presenterte utredningen som inneholder flere mulige lyntog eller fjerntogtraseer.

Det som er interessant for Vestfold er at traseen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold har størst publikumspotensiale. Tog Oslo via Tønsberg til Stavanger vil kunne ha 5 til 5,5 millioner reisende i året – det er en million mer enn alle andre prosjekter.

På konferansen ble vi derfor enige om at det er dette høyhastighetsprosjektet som bør bygges ut først og som også vil støtte fullt opp under  IC-strategien. Holm- Nykirke bygges nå for en hastighet på 250 km/t. IC-strategien for Østlandet foreslår at videre utbygging skal baseres på minst denne hastigheten. Det vil si full fart på planlegging av ny trase fra Nykirke til Barkåker, ny trase fra Tønsberg og sørover til Larvik der spaden blir satt i jorda for bygging av ny Eidanger-bane seinere i år.

Bygging av ny linje med dobbeltspor er viktig for Vestfold for å kutte reisetida både mellom byene og inn til Oslo. Den er i tillegg avgjørende viktig for Telemark og Grenlandsregionen som i dag har et elendig togtilbud. Men en satsing på dobbeltspor i Vestfold er også viktig for Agder-fylkene og Rogaland, så sant intercity-satsinga kan kombineres med  framtidig lyntog: Etter at det er kommet dobbeltspor til Porsgrunn må neste skritt være sammenkopling til Sørlandsbanen ved Brokelandsheia.  Da vil den nye Sør-Vestbanen være etablert, men foreløpig med for lav hastighet fordi den kjører på Sørlandsbanens gamle spor. De må erstattes trinnvist.  For Rogaland er det viktig å starte bygging av ny trase fra Sandnes mot Egersund, samtidig som det bygges ny kystnær jernbane fra Brokelandsheia til Kristiansand – beregna for hastighet opp mot 330 km/t.

I dag stikker Vestfold av med storparten av pengene til nybygging.  Norges foreløpig største og raskeste jernbaneprosjekt er under bygging mellom Holm og Nykirke. I Holmestrand kommer det en ny stasjon inne i fjellet.  Det arbeides med å få til en heis fra toppen av fjellet ned til byen og stasjonen, det er et prosjekt som absolutt må realiseres. Når det gjelder trase-valg innad i Vestfold foreligger det flere forslag til løsning for Horten. En løsning er å ikke ha stasjon. Det ville være synd. En billigste løsningen er en trase som går i nærheten av E-18 med stasjon på Skoppum vest. Problemet med denne løsningen er at den vil få få passasjerer.  En trase som passerer Bakkenteigen med stasjon der, er den dyreste løsninga, men har samtidig det største potensialet for trafikkkvekst. Høgskolen i Vestfold samarbeider med andre høgskoler med tanke på å bli et universitet for Oslofjordområdet.  Bakkenteigen ligger sentralt , men det er utenkelig å etablere et senter for et universitet uten kommunikasjon i form av et togstopp.

I Tønsberg har jernbanesløyfa og kryssinga av Halfdan Wilhelmsens alle vært et problem som må løses når det blir 4 avganger i timen. Overraskende er det at et bypass-spor over Kjelle utenom Tønsberg vil lage store forsinkelser og problemer for togavviklinga. Eneste løsning er derfor å gå ned i bakken fra Tønsberg, i en slak bue under kanalen og Nøtterøy. Et tog som skal kunne gå i 250 km/t krever en svingradius på 4 km.  Skal vi fortsatt ha en jernbanestasjon i Stokke krever det at vi går litt ned på krav til fart mellom Tønsberg og Stokke – men ikke mer enn til 220-230 km/t. Det er sannsynligvis et lurt valg. Stokke har potensiale til utvikling som stasjonsby.

I Larvik planlegges en ny bro over Lågen og deretter en tunnel med stasjon under torget. Det høres ut som en spennende løsning. En sammenslutning til Sørlandsbanen åpner nye muligheter for godstransport på tog. I Larvik bør det derfor etableres en godsterminal  som kan ta gods som går ut og inn på Larvik havn.

SV har store ambisjoner for jernbanen.  Befolkningsvekst på Østlandet,  utvikling av et felles arbeids- og boligmarked krever bedre samferdsel. Løsningen kan ikke være økt biltrafikk. Klimautfordringene krever at vi tredobler jernbanetrafikken på bekostning av bil og fly. Da må vi få til en felles strategi for effektiv intercity-transport samtidig som vi utvikler fjerntog mellom storbyregioner med avgang hver annen time.  Dette er ikke drømmeri, men nødvendige tiltak. Sør-vest-banen bør bli den første høyhastighets fjerntogbanen.

Read Full Post »

Vestfold SV går for Lysbakken

Det var solid støtte for Audun Lysbakken som ny SV-leder på årsmøtet til Vestfold SV. 37 stemte for Lysbakken, 5 for Heikki Holmås. Mange ga uttrykk for at SV nå måtte diskutere politikk og ikke bare lederspørsmålet. Årsmøtet vedtok en uttalelse om Gjenreisining av SV, der det pekes på at SV må bygge ut alliansene med fagbevegelsen og miljøbevegelsen, og utvikle politikk på et bredt felt.  Jeg følte at det var en utålmodighet tilstede for å vise fram et friskere og mer selvstendig SV, samtidig som vi erkjenner at det vil ta tid å bygge tilliten til partiet opp igjen. Hvis det er sånn at Audun har lagt seg mer inn mot det politiske sentrum i SV for å kunne virke samlende og kunne bli valgt, så var det ikke nødvendig for SVerne i Vestfold sitt vedkommende. Flere av talerne synes lederkandidatene var for like, og ville heller ha Lysbakken som han tidligere var.

 

Vikarbyrådirektivet var en av sakene som ble diskutert. Vestfold SV mener at AP ikke kan overkjøre en samlet fagbevegelse. SV har varslet at partiet vil ta dissens i regjeringen. Vestfold SV mener at SVs landsstyre må innkalles til ekstraordinært møte om for å diskutere situasjonen om Vikarbyrådirektivet tvinges igjennom. Fylkesleder i Fagforbundet, Merete Dahl, pekte i sin hilsningstale på at SV og fagbevegelsen står sammen i mange saker, motstanden mot Vikarbyrådirektivet er den viktigste nå!

 

Stortingsrepresentant Ahktar Chaudry tok til orde for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen. Vi må si nei til et angrep på Iran som vil samle folket og muslimene i kamp mot Vesten, i stedet må vi støtte opposisjonen i Iran som sloss mot det prestestyret, mente han.

 

Sjø innleda jeg – jeg holdt på å si som vanlig –  om klima- og finanspolitikk. Hadde klimaet vært en bank, hadde det vært reddet. Jeg tok til orde for å sette CO2-avgiftspengene inn på et klimafond for å få til omstilling i norsk industri. Vi må redde klimaet og skape varige, grønne arbeidsplasser. Det vedtok årsmøtet en uttalelse om.

Ellers var det fire gjester fra Palestinerleiren i Oslo sentrum – palestinere som trues med tvangsutsending. De talte, viste film og bilder om sin situasjon. Vestfold SV vedtok en uttalelse der det kreves en mer human flyktningspolitikk, særlig der det er barn som har bodt lenge i Norge. I uttalelsen ble det også krevd at palestinerne må kunne vurderes til å få opphold i Norge.

 

Følgende delegater ble valgt til SVs landsmøte:

Anette Viken, Tønsberg

Tore Forsang, Nøtterøu

Tom Kristensen, Larvik

Nell Gaalaas-Hansen, Horten

Yngve Brurberg, Re

samt en representant for Sosialistisk Ungdom i Vestfold

 

 

Følgende uttalelser ble vedtatt:

En klimamelding som oppfyller Klimaforliket

En human asylpolitikk nå!

Norge trenger en annen avtale enn EØS-avtalen

Det handler om framtidas arbeidsliv – Veto mot vikarbyrådirektivet!

I tillegg en uttalelse om skolepolitikk og en om gjenreisning av SV.

 

En klimamelding som oppfyller klimaforliket

Vestfold SVs årsmøte krever en klimamelding som oppfyller Klimaforlikets mål og som forandrer Norge til et grønnere og mer framtidsrettet samfunn.

Klima- og miljøutfordringene og en stadig mer kriserammet kapitalisme er sammen med global fattigdom de viktigste utfordringene i vårt århundre. Global oppvarming gir flom, tørke og manglende vanntilførsel, og vil ramme alle deler av verden. Også Norge vil oppleve mer ekstremvær, rasfare, flom og andre negative følger av menneskeskapte klimaendringer.

Vi trenger en klimamelding som baner vei for framtidas arbeidsplasser, en grønnere industri, miljøvennlige transportløsninger og ytterligere utslippsreduksjoner i årene etter 2020.

Å bare kutte utenlands fordi det er billigere, betyr at klimatiltak i Norge kommer helt til sist. Det bremser nødvendig omstilling og utvikling av nye miljøvennlige arbeidsplasser. Norge vil forbli en fossil økonomi som ikke henger med på utviklingen av framtidas næringsliv. Uten satsing på miljøteknologi og en omstilling til fornybar energi kan Norge bli et samfunn uten industri når oljealderen går mot slutten. En framtidsrettet klimamelding bidrar til at Norge fortsatt har industriarbeidsplasser etter oljealderen.

SV vil ha en nasjonal dugnad for raskt å kutte klimagassutslipp. Klimapolitikken må gi folk mulighet til å velge klimavennlige løsninger i hverdagen. Kollektivsatsing, intensivert jernbaneutbygging, omstilling til lavutslippsbiler og en ambisiøs politikk for syklister er viktige forutsetninger for en klimapolitikk der alle kan bidra. Alle sektorer må bidra til utslippsreduksjoner. Uten at de store utslippskildene tar sin del av klimaansvaret er det vanskelig å mobilisere befolkningen til nødvendig innsats for å bremse klimaendringene og skape et bedre samfunn. SV vil ha sektorvise klimamål.

Utvinningstempoet på norsk sokkel må senkes betydelig. Dette vil føre til lavere utslipp, et mindre behov for energi til utvinning og bidra til en mer balansert og mindre petroleumsavhengig næringsstruktur i Norge.

For å gjennomføre omfattende klimatiltak i industrien, trengs nye virkemidler. SV ønsker et klimafond etter modell av NOx-fondet som har gitt betydelige utslippskutt. CO2-avgiften på norsk sokkel må økes som del av denne finansieringen.

Brede allianser med miljøbevegelse, fagbevegelse og industri er nødvendig for å sikre den klimameldingen miljøet fortjener. SV skal være en pådriver for økt engasjement om klima, og en klimadebatt basert på kunnskap, solidaritet og framtidstro.

Read Full Post »

Så er budsjettmøtet i Tønsberg Bystyre over og julefreden kan snart senke seg. Høyre, KrF og FrP samarbeidet som vanlig om et budsjettforslag. Men denne gangen hadde også AP invitert seg med. Forslaget ble lagt fram på møtet. Det var ikke veldig forskjellig fra rådmannens forslag. Det var to grep på inntektsida: Økt foreldrebetaling i SFO og redusert vedlikehold på hele 10 millioner på kommunens eiendommer. APs gruppeleder forsvarte samarbeidet med FrP med at «verktøykassa var tom, siden vi har programfesta å ikke gå inn for eiendomsskatt». Det valg- løftet var vel det eneste posisjonspartiene holdt i dagens budsjettdebatt.

Flere talere viste til den vanskelige situasjonen i Europa. Det gjorde jeg også da jeg presenterte SVs politikk under debatten om kommunalkomiteens budsjett på stortinget forrige fredag. I Norge diskuterer vi hvor mange flere milliarder kommunene skal ha, mens i resten av Europa skjer det dramatiske kutt i offentlige budsjetter. Jeg påpekte at Stortingets bevilgning til kommunene ikke er så mye å feire. Det er vekst, men den er liten. Jeg pekte på at vi ikke rammes av den økonomiske krisa fordi vi har hatt orden i statens økonomi.

I Tønsberg har man ikke hatt orden i økonomien. Man har levd over evne fordi kommunen i mange år ikke har hatt balanse mellom inntekter og utgifter. Når nå pengekassa er tom, så løses problemet ved å stikke hodet i sanda kombinert med å la de med minst inntekter betale – mens man lar de rike slippe. Slik er det den greske løsninga Tønsberg nå har valgt.

Typisk er forslaget om å kutte vedlikehold på kommunale bygg med 10 millioner. I stedet for å gå for en eiendomsskatt for de rikeste, lar man de eiendomsløse betale. Det blir ikke reduserete husleier for de som leier av Tønsberg Kommunale Eiendom, men beboerne får mindre igjen – det blir mindre vedlikehold på boliger som ofte fra før er for dårlig holdt vedlike. Jeg er redd for å få slumtilstander for kommunale bygg.

Det som var moro var at budsjettdebatten kom til å dreie seg om SVs forslag om eiendomsskatt. En gjenganger i debatten var Olga på nitti år som visstnok er minstepensjonist men som bor i et dyrt hus. Hun vil bli rammet av eiendomsskatten, mente Høyres Henning Wold. Jeg trur hun vil være mer interessert i å få lavere brukerbetaling for hjemmehjelp, sa jeg.  Dessuten trur jeg hun vil være mer bekymra om hun får nok hjelp, eller om tjenestetilbudet er kutta for kraftig ned.

Dette er hva jeg sa i hovedinnlegget mitt:

Er dette bare et spill? Vi vet at forslaget fra Høyre, KrF, FrP og AP blir vedtatt. Representanter for disse partiene har sittet på bakrommet og snekra sammen et felles forslag som ikke er blitt lagt fram for offentligheten før nå i dag. Min definisjon – dvs det er vel egentlig Habermas sin – er at det er demokratiske beslutninger når vedtakene har legitimitet gjennom en offentlig debatt. Bystyremedlemmene har legitimitet gjennom valg, men her har man ikke legitimitet gjennom at forslaget har vært kjent og utsatt for debatt. De fire partiene viser overraskende lite respekt for byens innbyggere ved at de ikke har fremmet budsjettforslaget tidligere. Innbyggerne har ingen mulighet til å påvirke.

Bystyrerepresentantenes legitimitet henter de fra valget for tre måneder siden, etter en valgkamp der partiene viste sine forskjeller, og ikke minst AP prøvde å distansere seg fra FrP. Lite visste velgerne at det første de skulle gjøre var en allianse om budsjettet med nettopp hovedmotstanderne FrP og Høyre, og at dette skulle handle om en politikk der de fattigste skal betale for tønsbergs økonomiske krise, der rådhuskameratene står skulder ved skulder for å skjære ned på barnehager, skoler, eldreomsorg. Var valgkampen bare et spill?

SV legger fram et helhetlig annet forslag. Vi gjør det for å illustrere at politikerne har et valg. Det er ikke slik at det politiske handlingsrommet er slutt, nå må vi bare skjære ned. Tønsberg kan gjøre som flertallet av norske kommuner, de kan innføre eiendomsskatt. Det er et redskap for å styrke kommunens økonomi, men det er samtidig et redskap for å omfordele fra velstående til fattige – kall det en solidaritetsskatt.

Vi foreslår en meget forsiktig eiendomsskatt og beregner inntekter på halvparten av gjennomsnittlig inntekt for eiendomsskatt i norske kommuner. Vi foreslår et bunnfradrag for egen bolig tilsvarende gjennomsnittlig nivå på husbankfinansierte boliger i Tønsberg, det er for tida 2,5 millioner kr. Har du en liten eller gjennomsnittlig bolig vil forslaget om eiendomsskatt ikke berøre deg. Du skal opp i verdier på over 10 millioner før eiendomsskatten blir på høyde med renovasjonsavgifta. Bare økningen som er vedtatt i kommunale avgifter er større enn eiendomsskatten for et hus verdt 4 millioner. Eiendomsskatt har ikke moms, slik som kommunaltekniske avgifter.

Vi vil bruke eiendomsskatten til omfordeling. Vi reduserer utgiftene for SFO, vi innfører ny differensiert betaling med lavere betaling for de med dårligst råd, det samme gjør vi på barnehageavgiftene. Vi reduserer også kostnadene for egenbetaling i eldreomsorgen, for eksempel trygghetsalarmer. I tillegg sørger vi for at det ikke blir nedskjæringer i barnevernet, skolen, i SFO, i barnehagene og i eldreomsorgen. Vi gir over 4 millioner tilbake i reduserte avgifter, mest til de med dårligst råd. I tillegg følger vi opp våre løfter om mer til kultur.

Mange har kommet med prinsipielle innvendinger mot eiendomsskatt. De kaller det dobbeltbeskatning. Det er feil. I Norge får alle som eier eiendom fordelen av et rentefradrag for å skaffe seg egen bolig. Eiendomssskatten er at det offentlige beskatter denne subsidieringa, det er rettferdig på vegne av dem som ikke eier egen bolig og aldri fikk fordelen av rentefradraget. Eiendomsskatt er en sosial treffsikker skatt. Hvis du har mye penger kan du sette dem i eiendom, redusere formuen din effektivt fordi skatteverdien gjerne er en fjerdedel av salgsverdien, i tillegg får du rentefradrag. Det er bra hvis det er til egen vanlig bolig derfor foreslår vi bunnfradraget, som ikke skal omfatte de som eier andres bolig. Finansnæringas hovedorganisasjon gikk nettopp ut og anbefalte mer eiendomsskatt framfor Finanstilsynets nye krav om egenfinansiering ved kjøp av bolig. Norge er et unntaksland uten eiendomsskatt og med bekymringsfylt stort låneopptak pr innbygger.

Eiendomsskatt er rettferdig og miljøvennlig fordi det bidrar til å redusere presset på å få store boliger. Vi foreslår også eiendomsskatt på næringseiendommer. En stor del av dette bruker vi til byutvikling. Byutviklinga er for viktig til å være avhengig av frivillige bidrag fra næringslivet. Næringslivet er først og fremst opptatt av og interessert i en kommune som kan tilrettelegge for at de kan tjene penger på næringa si gjennom aktiv byutvikling.

Det finnes altså et politisk og økonomisk handlingsrom- Vi er ikke dømt til nedskjæringer og økte avgifter på de som er avhengig av kommunens tjenester. Det går an å være Robin Hood litte grann også i dag, det er viktig at det ikke bare er Sheriffens av Nottingham sine etterkommere i denne salen.

Read Full Post »

Fagbevegelsen mobiliserer mot EUs vikarbyrådirektiv med full støtte fra SV.  Vikarbyråene skaffer ikke vikarer for noen som har permisjon eller er syke.  Vikarbyråene sørger for at innleid arbeidskraft erstatter at bedrifter ellers ville hatt egne ansatte. Dermed undergraver direktivet det som har vært regelen i norsk arbeidsliv, nemlig fast tilsetting.   Vi har hatt en eksplosiv vekst i bemanningsbransjen i Norge. I dag er ca 100.000  arbeidstakere tilknytta vikarbyråer. Det betyr at de ikke har fast ansettelse med de problemene det fører til, for eksempel for å få lån i banken til å kjøpe hus.  Men fortsatt er dette lite i forhold til situasjonen i mange EU-land.

 

Bemanningsbransjen er prega av mange ulovlige ansettelsesforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og dårlig fagopplæring.

 

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har sagt ja til Vikarbyrådirektivet for å få til en likebehandling av innleid arbeidskraft. Vi frykter at direktivet først og fremst vil brukes til å øke bruken av innleid arbeidskraft. Mer bruk av vikarbyråer gjør det vanskeligere å fagorganisere, folk kommer og går og folk har forskjellige arbeidsgivere. Det gjør vanlig faglig organisering og klubbvirksomhet mye vanskeligere. Det er lettere for arbeidsgivere å sørge for at ansatte som ønsker å være fagorganisert ikke blir innleid.

Flere tariffavtaler har klare begrensninger for bruk av midlertidige ansatte og drøftingsplikt for arbeidsgiverne. Direktivet gjør det klart at det også griper inn i tariffavtaler. Det er en utvidelse av EØS til å omfatte også avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

 

NHO vil gjerne ha Arbeidsmiljøloven endret  for å få til flere midlertidige ansettelser. Vikarbyrådirektivet kan være middelet for å sørge for det. Godtar vi direktivet vil EU være overordnet norsk lovgiving. I stedet for å godta direktivet bør regjeringa se på hvilke restriksjoner vi kan legge på vikarbransjen. Mandag arrangerer fagbevegelsen fanemarkering utenfor Stortinget. Der skal jeg være – forhåpentligvis sammen med mange andre!

Read Full Post »

For første gang på mangfoldige valgperioder ble det ikke noe teknisk samarbeid om posisjoner for opposisjonspartiene i Tønsberg. Etter en lovende start med møter mellom AP, SV, SP og Venstre lukket AP døra med et smell.

Nyvalgt gruppeleder for AP, Per Martin Åmot, grunnga snuvendingen i vedtak på medlemsmøtet i AP. Godtroende som jeg er, trodde jeg på en slik forklaring. Jeg spurte Åmot om medlemsmøtet skjønte at deres krav om
posisjoner til AP ville føre til brudd med de partiene AP alltid har søkt å lage allianse med. Det bekreftet Åmot. Seinere har jeg fått høre en annen versjon som lyder mer troverdig: Bystyregruppas ledelse fikk det handlingsrommet de ba om fra medlemsmøtet. Per Martin Åmot var interessert i SV for å ha oss i ryggen i et forsøk på å lokke KrF over til Aps side. En slik blokk ville ha flertallet i ryggen. Når KrF ikke ville, ble mellompartiene og SV uinteressante for Aps ledelse. Jeg skriver Aps ledelse, fordi jeg tror at også mange av APs bystyremedlemmer, tillitsvalgte og ikke minst velgere, gjerne ville ha en felles opposisjon mot KrF-FRP-Høyre-flertallet.

Kjøpslåinga om posisjoner etter et valg er ikke den vakreste sida av politikken.  Ofte har småpartier i sentrum fått en nøkkelrolle som de har utnyttet til å få maksimalt med posisjoner.  For eksempel fikk KrF 6 utvalgsplasser med to bystyremedlemmer og en valgoppslutning mindre enn SV som fikk to utvalgsplasser. Jeg har alltid ment at kalkulatoren bør vike for en rimelig rettferdig fordeling av verv, basert på oppslutning.

Om SV og V hadde valgt å samarbeide aleine, hadde vi fått representanter i alle utvalg. Da ville SP stå igjen med et bystyremedlem og ingen utvalgsplass. Det er helt urimelig. AP overlot til SV og V å gi SP utvalgsplass fra sin kvote. Sjøl ville AP ha alle plasser som de matematisk fikk uttelling for, dvs at 13 AP-bystyremedlemmer skulle gi 20 utvalgsplasser samt en rekke andre verv, mens  SV/V/SP skulle ha 6 utvalgsplasser.  Å samarbeide likeverdig med et parti som mener at egne stemmer er mer verdt enn andres, hadde
vi ingen interesse av.

Før valget sa jeg at SV hadde to mål for valgresultatet: At Høyre og FrP mistet sitt rene flertall i bystyret, og at det heller ikke ble noe eget flertall av AP og FrP.  SV og AP kan samarbeide om mye, men vi har ulikt syn på arealpolitikk der FrP og AP i flere saker har funnet hverandre. Det var denne alliansen som først åpnet opp for detaljhandel  på Kilen, noe mange mener har vært det alvorligste slaget mot et levende bysentrum.  Valget førte til at Høyre og FrP mistet flertallet. FrPs tilbakegang gjorde også at det heller ikke var flertall for AP og FrP.  For SV, Venstre og SP var det
viktig at dette viste seg også i UBA, Bygningsrådet.   Vi kunne derfor ikke bytte bort vår plass i UBA mot andre utvalgsplasser fra AP.  Jeg skjønner at dette var belastende på APs samarbeidsvilje.

Når vi kom til valgene i Bystyret var det tydelig at AP hadde regnet med å få to representanter til fylkesforsamlingen av KS. Da hadde de regnet med støtte fra SV, V og SP. Den var vi villig til å gi dem, hvis de var villige til å snakke med
oss. Det var ikke Aps gruppeledelse. Dermed mistet de en representant til KS, og vil miste en representant ved alle valg framover der det skal velges 4.

I posisjonen er det politiske skiller mellom KrF og FrP, f.eks. når det gjelder privatisering i eldreomsorg.  Et annet flertall er KrF, Høyre, Venstre, SP og SV – f.eks. i arealpolitikk, i miljøsaker eller kulturpolitikk. Et tredje flertall er AP,
KrF, Venstre, SP og SV.  Det kan bli en spennende 4 årsperiode i Tønsberg Bystyre.  AP er sultne på makt. Kanskje viser avvisingen av SV, V og SP at deres strategi er på sikt å orientere seg mot Høyre?

Read Full Post »

Valget er over. Det ble ikke noe resultat å glede seg over for SV. I Vestfold mistet vi kommunestyreplassen i Andebu, Lardal, Sande og Hof. I flere andre kommuner mistet vi representanter, sjøl om vi fortsatt er med. I Tønsberg var det anløp til dramatikk da valgkvelden begynte med resultatene fra forhåndsstemmene: Bare 1,4 % til SV! Det betød at SV lå an til ikke bare å ryke ut av bystyret, men at vi fikk en skikkelig på kjeften fordi SVerne i kommunen tydeligvis ikke hadde tillit til oss, men langt flere stemte SV på fylkestingsvalget. Tønsbergs Blad ante godt stoff og ville ha kommentar. Jeg sa at de tallene trodde jeg ikke noe på. Jeg ble imidlertid litt mer i tvil når de samme tallene også dukket opp på NRKs sentrale nett-tjeneste.

Det var bare tull. Rart at ikke de som sto for opptellingen sjøl reagerte. Så vi dt jeg nå skjønner hadde de ikke bare talt feil, men de hadde også byttet om SV og SP. Men ingen la merke til at SP så ut til å gjøre et kjempegodt valg, mens SV lå dårlig an. Uansett, når fintellinga var over steg vi fra 1,4 til 5,3. Det holdt nesten til de tre mandatene vi hadde fra før. Men vi ble større enn Venstre og KrF, og det har faktisk betydning ved fordeling av utvalgsplasser mm. Vi ble den beste SV-kommunen i Vestfold, og det må vi være fornøyd med.

Nå starter arbeidet med å gjenreise SV. Vi tapte mye til AP. Det er ikke så rart. Vi framsto som lillesøster til AP, som forsvarer av den samme politikken. I tillegg framsto AP som mer radikale, fellesskapsorienterte og ikke minst mer positive overfor innvandrere, – enn vi er vant til. Egenmtlig behøver det ikke å være så stort problem om SV taper til AP når de er radikale. AP vet at går de mot høyre igjen så vil de tape til SV. Men SV må ikke bli så lite at vi plutselig har den situasjonen at det ikke finnes noe venstresosialistisk parti på pletten når AP går mot høyre. Det kan raskt bli situasjonen. Derfor kan vi ikke bare prioritere små og store seire i regjeringa, vi må også prioritere å ha et radikalt, sosialistisk parti med en tydelig politikk og en sterk organisasjon. Og Stein ørnhøi har rett da han sa i Klassekampen at det er forskjell på posisjoner og makt. SV kan også ha stor innflytelse uten å ha flertallsposisjoner. Det vet vi som har lang erfaring som opposisjonspolitikere.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »