Lars Egelands blogg

Tenk i nye baner: Jernbanen må få forkjørsrett

juli 30, 2012 av larsegeland

Jernbanen må få forkjørsrett i norsk samferdselspolitikk. Alternativet er køer, kork og kaos i storbyområdene og stadig flere vogntog på veiene. Bygging av dobbeltspor mellom Halden, Lillehammer og Grenland må ha første prioritet

Talspersoner fra flere partier har hevdet at Norge ikke har råd til mer enn vel en tredel av togsatsinga innen 2023. Vi får håpe at det ikke er alvorlig ment. De gjentatte kjærlighetserklæringene til toget kan ikke bare være en uforpliktende flørt. Partiene må stå ved tidligere løfter også når hverdagen med de økonomiske kravene kommer.

Å doble utbyggingstiden til 20 år vil være et brudd på klimaforliket i Stortinget. Der ble partiene både enige om at trafikkveksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at Intercity-triangelet skal

bygges ut med rask fremdrift.

Vi må gjennomføre et generasjonsskifte for jernbanen, og det haster. To tredeler av dagens jernbanenett ble bygd for over hundre år siden. Bare 30 prosent av linjene tåler 100 km/ t eller mer. De siste ti årene kom over halvparten av landets befolkningsvekst i et område innefor 10-12 mil fra Oslo. De neste 14 årene er det forventet en befolkningsvekst på over en halv million i dette området. Veksten er like stor som dagens folketall i Bergen, Trondheim og Stavanger til sammen! Bare en storsatsing på tog og kollektivtilbud kan løse de gedigne trafikk- og miljøutfordringene.

Nye dobbeltspor for lokaltog, godstog og etter hvert lyntog, vil også gi helt nye muligheter til å spre noe av veksten til byer og steder langs linjene. Det vil lette presset på boligpriser, miljø og knappe arealer i storbyene. For Vestfold er det nødvendig å få ferdig et komplett dobbeltspor mellom Skien og Oslo som kan øke kapasiteten og redusere reisetida. Vestfoldbanen må deretter koples sammen med en fornyet Sørlandsbane,

For å gjennomføre en troverdig jernbaneplan bør investeringene firedobles til 20 milliarder i året. Det vil

finansiere Intercity-triangelet, viktige toginvesteringer i øvrige storbyområder og en offensiv satsing på gods på bane de neste ti åra. Det er også nødvendig at staten øker sine bidrag til T-bane, bybaner og busstraseer

i våre største byområder.

Skal Intercity-triangelet bli det store samferdselsprosjektet i vår tid, må jernbanen få en langt høyere andel av samferdselsbevilgningene. I dag diskrimineres toget. Mens nye motorveier og gigantiske undersjøiske

tunneler bygges ut i høyt tempo med bompenger, er toget avhengig av usikre bevilgninger fra år til år. Derfor må vi også tenke i nye baner når det gjelder finansieringsløsninger.

Vi har fire forslag:

1. Norge bør gjøre som fjellandet Sveits, å samle store løpende inntekter fra lastebil- og drivstoffavgifter

og statlige bevilgninger i et investeringsfond. Sveitserne har bygd ut Europas beste jernbane. En sveitser kjører tog fire ganger så mye som en nordmann.

2. Prioriterte jernbaneutbygginger bør delfinansieres med gunstige statsgarantere lån eller obligasjoner slik Vista Analyse anbefaler overfor Samferdselsdepartementet.

3. En del av oljeinntektene bør investeres i nye toglinjer. Om vi også reduserer de rekordhøye oljeinvesteringene noe, skapes det økt rom i økonomien til å investere i jernbanen.

4. Til sist bør Norge i stor skala invitere entreprenørselskap, ingeniører og fagarbeidere fra et kriserammet Europa til å ta del i utbyggingen av norsk jernbane. Da får vi kapasitet til å bygge nye toglinjer raskere og mer effektivt.

Politikk handler om å ville, men også om å velge. Det neste tiåret må vi velge toget. Hva er alternativet?

Dette blogginnlegget er basert på et innlegg hallgeir langeland og jeg har hatt i VG og i Tønsbergs Blad.

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Bobil-sommer 2012: En halvtime regn i løpet av 5 uker

juli 28, 2012 av larsegeland

Årets sommer bobil-ferie gikk via Italia til Kroatia. Mens været har vært vekslende her hjemme, kan vi ikke klage. Vi hadde en halvtime med regn i løpet av nesten 5 uker, og det var om natta.

Turen startet med St. Hansfeiring på Smørberg utafor Tønsberg. Der er det tradisjonelt stort St.Hansbål. Det var så vått at det måtte flere bøtter med brennbar væske før bålet fatta. Etter første natt i bobilen og frokost hos Jan, dro vi inn til byen og pakket de siste tingene til ferien, satte oss igjen bak rattet og kjørte til Larvik og Superspeed til Hirtshals der vi var ved halv ti tida på kvelden. Da var det fint å kjøre og vi rakk til Oeversee over grensa til Schlesvig-Holstein. Der er det en hyggelig bobilplass i hagen til et kransebinderi. Men det er ikke en krans som henger på stativet utafor døra vår når vi våkner. Der på kransestativet henger det en plastpose med ferske rundstykker, en gjestebok og et par kaffekrus som er gave fra innehaveren. Hele overnattinga koster noen få Euro.

I år var første stopp Toskana i Italia der vår venninne Torunn skulle feire sin 60-årsdag. Vi raste av gårde på motorveien i godt kjørevær – av og til litt regn, ikke så varmt, overskyet. Med et stopp i den idylliske byen Hannoversmünden, kom vi til bredden av Bodensjøen før vi slo leir ved en campingplass som også hadde bibilparkering foran porten. Dagen etter gikk turen gjennom en snipp av Østerrike og Sveits, før vi kom inn i Italia over St. Bernhardpasset som ikke oppleves som noe pass på motorveien. Om ettermiddagen var vi framme i byen Pietrasanta der Torunn og Ole jan hadde leid et hus i åssida et stykke utafor byen. Der var vi i hyggelig selskap med Sølver, Britt, Siri og etter hvert også Maja og Dag. Det var trangt i gata, men med velvillige naboer var det ikke noe problem at vi parkerte bobilen med klosser på forhjulene slik at det ble greit å overnatte midt i den bratte bakken.

En fornøyd jubilant

Vi blei i Pietrasanta fra tirsdag til fredag og hadde blant annet en hyggelig togtur til La Spezia med båt videre mot kysten Cinque Terra.

Etter en lang frokost på fredag og litt handling i Pietrasanta der Ole Jan og jeg nøt roen med en kaffe på en kafe, kjørte vi videre i retning Kroatia. Vi slo oss til for natta på en bobilplass i en liten by før Trieste. Dagen etter kjørte vi videre til naturistcampingen Koversada ved byen Vrsar på Istria-halvøya. Da vi vel var ankommet, hadde rigget oss opp, sendte jeg en melding til Leif og Inger fra Stavanger som vi har møtt tidligere på Koversada og på naturistcamping ved Balaton. Vi har akkurat ankra opp på Koversada, hvor i verden er dere, skrev jeg. Leif ringte og sa at de nettopp hadde parkert på campingplassen Valalta på den andre siden av Limski canal, dvs en campingplass som vi så lysene fra rett over vannet.

Etter at vi alle hadde roet oss lit noen dager, kom Inger og Leif med bobilen til Koversada og parkerte bak oss til stor glede for hunden vår, Balder. Et flott vennskap, vi møtes på naturistferier når det passer og hygger oss godt sammen og har flotte samtaler i noen dager.

Noen dager etterpå traff vi Kristian fra Tønsberg. Kristian er en aktiv vararepresentant i Tønsberg bystyre, som i tillegg har hatt en rekke tillitsverv i organisasjoner for funksjonshemmede. Kristian har CP og har med seg en elektrisk rullestol. Gjennom Vidy-reiser hadde han kjøpt 14 dager med reise, leilighet og halvpensjon til 13.000 kr. det er det ikke noe å si på! Vi fikk et par hyggelige kvelder sammen!

Stranda med et par som skal bade i kveldssola. 27 grader i vannet.

Å være på naturistcamping er så nærme paradis som jeg kan tenke meg. Jeg står opp ved halv åtte-åttetida og tar en joggetur med Balder. Når jeg kommer tilbake har Maren stått opp og vi er klare for et felles morgenbad. Så går dagene med sykkelturer, padleturer med vår Klepper padlebåt, bading, og ikke minst lesing i sola eller i skyggen. Temperaturene har vært slik at det ikke er nødvendig å ta på seg noe tøy med mindre vi drar på restaurant om kvelden. På restaurantene på Koversada behøver man ikke å ha på seg tøy, men man må ha noe å sitte på, dvs en sarong eller en lava-lava som vi lærte at det heter i Stillehavet. Byen Vrsar er innenfor behagelig sykleavstand om kvelden, med mange restauranter og mye folk. Da er det godt å komme hjem igjen og vrenge av seg tøyet og ta et siste glass foran bilen før vi legger oss. Ting blir så enkelt på en naturistcamping, jeg skjønner ikke de som orker å ha på seg vått badetøy og dekke seg til når man skifter.

Et par måker på toppen av dusjen på stranda på Koversada

Mange av naturistcampingene i Kroatia er dominert av folk som har faste plasser, slik det også er på mange campingplasser i Norge. Campingvogna er fast plassert og man lager litt hage og faste installasjoner rundt vogna. Dermed blir det de mindre attraktive plassene som er tilgjengelige for reisende som oss, som bare kommer og blir en stund. Men på Koversada ryddet de alle de faste plassene for noen år siden. Skal du ha fast plass på Koversada, må du ligge langt fra sjøen. Du kan riktignok bestille plass på forhånd, men bare for den viss tid. Vi har vært heldige og har funnet attraktive plasser ved sjøen i tidslukene mellom forhåndsbestillinger. Vi har riktignok måtte nytte plass en gang, men det går greit når du har bobil.

Balder syntes det ble vel varmt og søkte ofte ly under bordet i bobilen – det kjøligste stedet.

Casanova bodde på øya Koversada og i byen Vrsar. Her er jeg på Casanovas utsiktspunkt.

helstekt smågris smaker godt med kroatisk øl

Jeg holder vanligvis et høyt tempo, men på Koversada gikk dagene uten at vi gjør særlig mye. Plutselig hadde det gått tre uker og det var tid for å vende hjemover. Lørdag 21. juli pakka vi sammen og dro ved tolv tida. Det går fort å pakke sammen, men det er trist å ta på seg tøy. Jeg syntes bilen var treig på gassen, men jeg tenkte at vi var tungt lasta og at det var tre uker siden jeg hadde kjørt. Men så måtte jeg innse at det var noe galt, ikke minst når det dukka opp et symbol på dashbordet som signaliserte at det var noe feil med motoren. Vi diskuterte om vi skulle prøve å finne et verksted i Kroatia eller i Slovenia. Vi gikk for det siste, men køen på grensa var lang. Vi fant et Ford-verksted i Koper i Slovena, men da var klokka fire på lørdag og ingen på jobb. Det var et nitrist sted der vi hadde liten lyst til å tilbringe helga, så vi beslutta oss for å prøve å nå Østerrike. Bilen rulla jo og kunne på flate sletter komme opp i hundre, men det var liksom ingen kraft til akselerering. Dessuten var vi engstelige for om vi kom til å ødelegge bilen ved å kjøre videre. Klokka ni på kvelden var vi i Rosegg, der det var en bobilpass ved et hyggelig vertshus. Dagen etter sykla vi en tur rundt i området og besøkte blant annet et museum i forbindelse med et stort område med gamle gravplasser. Her lå hovedstaden til den keltiske kulturen for 2500 år siden. (http://www.keltenwelt.at/ )

I Rosegg var det ladestasjoner ikke bare for elbiler, men også for elsykler. Kärnten i Østerrike markedsfører seg stport på sykkelturisme, det er sykkelveier over alt!

Etterpå kjørte vi til Wernberg der vertshuset Fuhmann også tilbyr gratis bobilplass for gjestene sine. Vi forspiste oss på en overdådig middag og var bekymret for om vi ville klare å få opp appetitten til også å spise kveldsmat der. Vertshuset har eget slakteri og røkeri og vi ville prøve skinkene og pålegget de lagde. Jenta som tok i mot bestillingen vår mente at vi godt kunne dele en påleggsplatte, det ville være nok. Det hadde hun helt rett i. (http://www.fruhmann.at/ )

Mandag morgen sto vi opp klokka halv sju, kjøpte et par påsmurte rundstykker og noen spekepølser i Fuhmanns slakteri, før vi kjørte til Ford-verkstedet i Villach. Der kopla de en PC til bilen og satte i gang omtrent som en Microsoft feilsøking. Feilen ble funnet, det manglet en liten ring som gjorde at turboen forsvant. I løpet av 20 minutter var bilen fiksa og vi suste nordover på motorveien: Salzburg, München, Nürnberg – fram til Hannoversmünden der vi kjørte av og tok landeveien langs elva Weser. (http://no.wikipedia.org/wiki/Weser ) til Høxter der det var en fin bobilplass langs vannet. En nydelig biltur langs et vakkert landskap i fin kveldssol. Dagen etter kjørte vi via Rottefanger-byen Hameln til Steinhuder Meer. Vi hadde vært innom der også i påska, da var det ikke mye fart der. Nå myldret det av turister. Vi fikk en flott sykkeltur som riktignok ikke gikk langs vannet, men blant annet gjennom et flott naturområde med skog og myrer. Her ble det tradisjonelt skåret torv i store mengder til fyring. En mann kan skjære 1500 torvblokker på en ti timers arbeidsdag. En vinterforsyning for et hus krever minst 10 000 blokker som skal vendes og tørkes.

Solenergi har eksplodert i Tyskland. Over alt så vi hus med solenergiplater på taket, også store åkre med solenergi der sauene beitet mellom innretningene. Dert mest optiomale var blanding med biogass, solenergi og vindmøller på samme enga!

På ettermiddagen kjørte vi inn til Hannover for å få med opp Schlosspark Herrenhausen ( http://www.hannover.de/herrenhausen/Schloss_Herrenhausen/index.html ) og først og fremst Niki St. Phalles utsmykking av Grotten i Slottet. Parken og Slottet har en historie helt tilbake til 1638 som base for fyrstehuset Welfen som er familien til det engelske kongehuset. Hele slottet ble ødelagt i et bombeangrep i 1943, bare den store kaskaden – et vannfall – og Grotten ble stående igjen.

En nydelig hage

Grotta er ikke noen grotte, men tre rom ved inngangen som var utsmykket med perler, speil osv og som skulle gi kjølig skygge på varme dager. I 2002 fikk den franske kunstneren Niki de Saint Phalle oppgaven i å utsmykka Grotten. (http://en.wikipedia.org/wiki/Niki_de_Saint_Phalle )Niki er ellers kjent for sine Nana’er – frodige og fargerike kvinner. Tre av dem står utstilt i hovedgata i Hannover – de så vi i påska i år.

Nå er hele Slottet under gjenoppbygging – sterkt støttet av Volkswagen-stiftelsen som holder til i Hannover.

Fra Hannover gikk turen nordover 300 km til Fehmarn, der vi overnattet i havna Burg Staake. Det er en levende havn med fiskebåter og også et kornmottak for bøndene på øya Fehmarn som tidligere var Schleswig Holsteins kornkammer. Her er det flere fiskerestauranter og fiskerøykerier. Hvorfor er det ikke mulig å få like god fiskemat i Norge som f.eks i denne lille havna?

Utvalget av røkt fisk hos en fiskehandler i havna i Burg-Staake

Sommeren var nå omsider også kommet til Nord-Tyskland. Etter at vi hadde vært hos dyrlegen for at Balder skulle få sin obligatoriske ormekur før returen til Norge, dro vi til Wulfener Hals som er en campingplass med bobilplass, og en deilig strand – med en egen nakenavdeling. På kveldinga tok vi ferja fra Puttgarten på nordspissen av Fehmarn til Rødby i Danmark. Natta ble tilbrakt på en av Danmarks få bobilplasser på den lille øya Farø midt mellom Lolland og Sjælland.

Etter en rask frokost, dotømming og vannpåfylling kjørte vi dagen etter til Louisiana. Der er det en utstilling om nordisk arkitektur. Finnes det noe særegent nordisk? Hvordan definerer vi våre nye fellesskaper? Det var den flotteste utstillingen vi har sett på Louisiana, var vi enige om. Men det er vi stort sett enige om hver gang vi har besøkt Louisiana. (http://www.louisiana.dk/dk/Menu/Udstillinger/New+Nordic )

Etter lønsj på Louisiana kjørte vi Strandvejen opp til Helsingør, ferja over til Sverige. Litt før seks var vi ved et vernet friområde i Åsa, ca 40 km sør for Gøteborg. Vi har ofte overnattet der siste natt på sommerturene. Det er en flott lyngheilandskap og det er etablert som et område der folk bader nakne. På parkeringsplassen står det skilt om at det er forbudt å campe og bli over natta. Jeg skjønner at de ikke vil ha en stor bobilpark der, men jeg har vanskeligheter for å skjønne at folk ikke kan stå parkert og nyte naturen over en natt. Lovlydige som vi er, rygga vi ut av parkeringsplassen og sto i en veisving ti meter utafor parkeringsplassen.

Publisert i reisebrev | 1 Comment »

Gratis døgnåpent helsestudio

juli 12, 2012 av larsegeland

Alle er enige om at fysisk aktivitet er viktig for helsa. Men det er ikke nødvendigvis blod, svette og tights som er nøkkelen til god helse. Den viktigste kilden til fysisk aktivitet er hverken fotball, håndball eller spinning på helsestudioer. Viktigst er korte og lange fotturer, sykkelturer, skiturer, fisketurer osv. gKombinasjonen av fysisk aktivitet, gode naturopplevelse og miljøforandring er uslåelig for helsa og livskvaliteten vår. Vi blir mer robuste og motstandsdyktige av å være i aktivitet ute i naturen. Vi finner en avstressende ro i kropp og sjel.
Friluftsliv er den største fritidsaktiviteten her i landet. 9 av 10 nordmenn er mer eller mindre aktive friluftsbrukere. Dette er en aktivitet som omfatter alle aldersgrupper. Friluftsliv er bruk av naturen, fra hundremeterskogen i boligområdet til den sildrende fjellbekken. Friluftsliv handler om tilgang til badestrender. Om sopp- og bærplukking, fiske og jakt. Eller en park for å lufte hunden.

Vi har tatt mulighetene for friluftsliv for gitt. Naturen er der gratis og døgnåpen. Dermed har friluftslivet ikke fått den plass i offentlige budsjetter og politikk som den fortjener på bakgrunn av sin utbredelse. Friluftslivet har blitt nedprioritert i en sky av velvillighet og tomme ord.

Sterk vekst i enkelte områder utfordrer friluftslivet. Vi risikerer at både større og mindre friluftsområder blir nedbygd. Det er derfor viktig at arealplanlegginga sikrer slike områder for allmennheten.

I januar 2012 trådte Folkehelseloven i kraft. Loven gir kommuner og fylker et ansvar for å forebygge og fremme god folkehelse, samtidig som Staten har et ansvar for å støtte kommunene og fylkenes arbeid. Loven understreker at frivillig sektor må ha en rolle i folkehelsearbeidet.

Friluftslivet er ikke bygd på regler slik de fleste idretter er. Stort sett bør det ikke være nødvendig med store investeringer i utstyr for den enkelte eller for samfunnet, for å utøve friluftsliv. Men arealknapphet i enkelte områder gjør at mulighetene for friluftsliv er blitt dårligere, og mange mener med rette at idretten stikker av med alt for mye midler i forhold til friluftslivet særlig med tanke på at det er atskillig flere aktive friluftsbrukere enn idrettsfolk.

Bruk av naturen øker kunnskapen om natur og vil føre til et ønske om å ta vare på den. Økt kunnskap gir økt forståelse av sammenhenger i naturen. Bruk av naturen vil altså styrke viljen til å ta vare på den og leve i takt med naturen. Friluftsliv kan også ses på som et alternativ til materialistiske verdier – et liv i takt med naturen som alternativ til å ønske seg stadig større bil, hus osv.

I 2011 kom en ny Norsk Standard for universell utforming av uteområder som skal bidra til at flere får tilgang til friluftsliv og andre utendørsaktiviteter. Rundt 15 prosent av den norske befolkning har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Av 615 registrerte friluftsområder tilfredsstiller kun tre prosent kravene til å være godkjent for rullestolbrukere uten ledsagere eller for synshemmede. Med den nye standarden vil flere få mulighet til å delta i friluftslivets gleder og nyte godt av parker og andre opparbeidede uteområder.

Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at folks viktigste motiv for friluftsliv er det å komme bort fra stress og mas og samle nye krefter og overskudd. En undersøkelse knyttet til «Funksjonshemming, fritid og friluftsliv” påpeker at personer med nedsatt funksjonsevne oftere enn andre trekker fram dette som et viktig motiv for friluftsliv.

Universell utforming handler ikke bare om å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel for foreldre med barn i barnevogn og eldre.

Jeg håper at riktig mange benytter sommeren til en eller flere turer i naturen, kanskje for å bade, plukke bær eller sopp. Kanskje frister det til å fortsette utover høsten og vinteren for å oppleve det utrolige i skiftingene i årstidene.

Politisk er det nå viktig å sette friluftslivet på dagsordenen. Det betyr sterkere prioritering fra både kommuner og fylker med hensyn til arealpolitikk, tilrettelegging av anlegg, stier etc. For statens del må vi få større midler til frikjøp av friområder for allmennheten, og større tilskudd til drift og vedlikehold av friområdene.

Publisert i Friluftsliv | Leave a Comment »

Brenne avfall eller lage biogass?

juni 23, 2012 av larsegeland

Skal avfallet brennes for å gi energi – eller gir det bedre utnyttelse å lage bioenergi? Dette var et av temaene da Zero inviterte til konferanse om biogass 21. juni.

Konferansen starta med Ole Jørgen Hansen fra Østfoldforskning som pekte på at vi kaster 51,1 kg matvarer hver i løpet av et år, stort sett brukbar mat. Matkastinga i Europa og USA ville gitt 7 ganger tilstrekkelig mat til verdens underernærte. Bud nr 1 er: spis maten din! Dvs ikke kjøp mer mat enn du trenger!

Sjøl om matavfall kan brukes til biogass-produksjon, er det mest klimavennlige altså å redusere matsvinnet. Det teoretiske potensialet for biogass fra mat tilsvarer 14 % av drivstoff-forbruket i Norge.

Toralf Iggersrud fra Bergen var invitert for å være skurken i selskapet. I Bergen brenner de nemlig avfallet, inkludert mat. Iggersrud dro noe av avfallets historie: Renovasjonen startet i Bergen i 1881 for å hindre spredning av farlige sykdommer. Latrineavfallet ble brukt til å lage prudrett som ble brukt som gjødsel i landbruket. Etter krigen produserte hver innbygger ca 50 kg avfall i året, dette tallet er nå bortimot 400. I 1960 begynte man i Bergen med å kompostere, men dette skjedde samtidig med at plasten kom inn i avfallet og førte til at ingen ville ha komposten. Nå utreder de i Bergen om de skal tillate avfallskverner som gjør at matavfallet går i kloakken. Hvis innsparingene på avfallssektoren kunne brukes inn i kloakksektoren, vil det muligens være det beste, mente Iggersrud.

Han konklusjon var:

– Ingen behandlingsmetode av avfall løser alle problemer

– Ingen behandlingsmåte fungerer uten avsetning på slutt-produktet.

– Det finnes ingen ideell behandlingsmåte som vil være gyldig til evig tid.,

Eva Carina Aune fra Oslo presenterte Oslo kommunes satsing på optisk sortering av kildesortert avfall, og produksjon av biogass. Audun Aspelund fra Lyse Energi presenterte Lyses satsing på biogass og biogass-fyllingsstasjoner til bil. Han pekte på at ikke bare er biogass klimanøytralt, men det gir også mye mindre lokale utslipp. Pål Jahre Nilsen fra firmaet CAMBI presenterte deres løsning for mer effektiv biogassproduksjon. De skal nå levere et anlegg for over 11 millioner innbyggere i New York.

Siri Meling som er første nestleder i Energi og miljøkomiteen, og jeg, var invitert for å kommentere politisk. Jeg pekte på at Klimameldinga legger opp til at det skal komme en klimagassstrategi. Jeg mener at framtida for vanlige biler er elektrisitet, men at biogass er en god løsning for større biler. Biogass er et kinderegg, 3 gode ting i ett: Det løser et avfallsproblem fra husstander og landbruk, vi får et klimanøytralt drivstoff, og vi får en rest som kan brukes til å erstatte kunstgjødsel i landbruket.

Her finner du alle foredragene fra konferansen: http://www.zero.no/fornybar-energi/foredrag-fra-biogassmote-i-oslo

Publisert i avfall, biogass | 1 Comment »

Stopp Statoils engasjement i skifer-gass

juni 23, 2012 av larsegeland

Statoil er det største utenlandske selskapet involvert i utvinning av skifergass I USA. Tirsdag var Tanyette Colon fra grasrotgruppa Mothers United for Sustainable Technologies på besøk i Norge der hun møtte Alf Holmelid og meg på Stortinget.

Tanyette Colon ble engasjert I kampen mot skifergass som foregår i hennes naboområde i det såkalte Marcellus-feltet som dekker store deler av New York State og Pennsylvania. Hun er bekymra for forurensing av drikkevann, ikke bare for de som bor i området, men Marcellus-området er også drikkevannkilde for New York by.

Under møtet vårt kopla vi oss opp via Skype til Jeff Zimmerman some er advokat for miljøgruppa Damascus Citizens for Sustainability. Zimmerman.

I mai hadde den rød-grønne fraksjonen I Energi og miljøkomiteen et møte med Statoils amerikanske ledere om nettopp skifer-gass, ressurser som til nå har vært kjent som ukonvensjonelle ressurser og som også omfatter tjæresand. Statoil ser et stort marked i skifer-gass og mener at det er avdekket gassressurser i USA for 100 års drift. I følge Colon er dette anslaget nå blitt kraftig nedjustert. I tillegg har prisen på gass i USA også sunket mye, slik at det kan stilles spørsmålstegn ved også om dette er fornuftige langsiktige binvesteringer.

På Marcellus-feltet samarbeider Statoil med Chesapeake. I Eagle Ford-feltet I Texas samarbeider de med selskapet Talisman og på Bakken-feltet I Nord-Dakota har de kjøpt oss selskapet Brigham Exploration. Statoil har stor tro på skifer-gass og har som plan å ekspandere slik at USA blir deres største marked utenom kontinentalsokkelen I Norge.

Jeg har tidligere også vært i møte med Statoils konsernsjef Helge Lund. Hans og Statoils tankegang er slik: Vi går inn I de markedene der det er mulig å tjene penger. Når vi går inn I virksomhet som skifergass og tjæresand bidrar vi til å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Når vi påpeker at om alle gjorde som Statoil så er det ikke mulig å nå 2-graders målet for global oppvarming – Statoil styrer mot minst 6 graders oppvarming I sine strategier. Da svarer Lund at de retter seg etter politiske vedtak, men de regner ikke med at det kommer vedtak som vil begrense deres virksomhet.

Det som opprører både Tanyette Colon og oss i SV er selvfølgelig at Statoil er eid med mer enn 50 % av den norske staten. Statoil profilerer seg som et selskap som ønsker å ta samfunnsansvar. Men det gjør de ikke på egen hånd. De gjør det når de får beskjed fra ulike lands regjeringer. Eller hvis Staten bruker sin eiermakt. På Statoils generalforsamling nylig så vi at flertallet av de som stemte og talte, gikk i mot engasjementet i tjære-sand. Men de representerte få aksjer. Statens representant som satt med flertallet, satt musestille og lot konsernledelsen få viljen sin.

I følge Aftenposten i dag (21.6) trues nå Chesapeake/Statoil med en rekke søksmål fra husstander i Pennsylvania som mener at drikkevannet deres er blitt forurenset. Statoil mener at de introduserer en ny teknologi der de beskytter drikkevann ved at borehullene blir tettet med flere lag stål og betong. Vannet som brukes til å presse opp gass fra skiferlagene, skal renses og gjenbrukes i produksjonen. Problemet – i følge Zimmerman – er at det kan virke i dag, men brønnhullene blir stående i årevis etter at gassen er tatt opp.

Zimmerman og Colon brakte inn et nytt moment: Radon-forurensing. Radon er en radioaktiv gass som betraktes som den største årsaken til kreft etter røyking. Gassen fra Marcellus-feltet er mangfoldige ganger mer radon-rik enn gassen fra Gulfen. I løpet av få timer vil den fraktes til New York. Radon skilles ut hvis gassen kjøles til flytende LNG, men fra Marcellus skal gassen gå i rør til New York og vil fortsatte inneholde radon. I følge Marvin Resnikoff, Ph.D., Senior Associate at Radioactive Waste Management Associates, så vil 11,9 millioner mennesker bli berørt via 4,4 millioner gassovner I New York. Resnikoff har beregnet en økt dødelighet av lungekreft som følge av gass fra Marcellus I et bredt spekter fra 1,182 til over 30.000.-

Budskapet til både Zimmerman og Colon var klart: Statoil må ut av denne virksomheten. Løsningen er ikke enda mer gass som det allerede er for mye av i USA, løsningen er å finne bærekraftige alternativer i form av energi fra vann, vind, sol. Det ønsket de støtte for i Stortinget. SV vil gjøre sitt for å påvirke andre partier til å bruke aksjeflertallet i Statoil til å snu politikken både med hensyn til skifergass og tjæresand.

Framtida er ikke fossil. Det er allerede i dag avdekket større forekomster av gass og olje enn vi kan utnytte med tanke på at vi må begrense utslippene av farlige klimagasser. Dermed bør Statoil bruke sin kompetanse til å utvikle fornybar energi framfor å stirre seg blind på fossil energi.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Tiggerne: Å fjerne sanden i maskineriet i tide

juni 12, 2012 av larsegeland

I natt diskuterte Stortinget FrPs forslag om forbud mot tigging. Jeg siterte Jan P. Syse som i 1973 mente om løsgjengerne at «tvangsarbeid burde være en ypperlig terapi. Skal vi sikre fremskrittet må vi i tide fjerne det vi kan kalle sanden i maskineriet». Det hisset opp Andre Oktay dahl fra Høyre, som mente at hvis han skulle gå ned på mitt nivå så måtte han sitere Bresnjev og Honecker. Da måtte jeg ta Syse i forsvar – i en slik gruppe passet han ikke. Men en ting er sikkert: Hverken Honecker eller Bresnjev ville tillate tiggere offentlig.

FrPs forslag fikk bare støtte fra Høyre. Nedafor følger det første innlegget jeg hadde i debatten:

(Bildet er fra nettsida til Folk er folk -en gruppe mennesker som har sett seg lei på hvordan gruppa som går under navnene “rumenerne” “de utenlandske tiggerne” eller “sigøynerne” blir behandlet av det norske samfunnet)

President

Det er noen som synes det er greit at fattige folk skal stå med lua i handa, men som vil forby dem å sitte med koppen.

Høyrepolitiker og senere statsminister Jan P. Syse skrev i Aftensposten om tigging i 1973: «Tvangsarbeide burde være en ypperlig terapi. Skal vi sikre fremskrittet må vi i tide fjerne det vi kan kalle sanden i maskineriet.» De som ikke hadde noe å bidra med i samfunnet skulle stues bort. Fattige og tiggere ble sett på som mennesker som representerte et økonomisk, moralsk og ordensmessig problem for samfunnet. Det var det alstå Jan P. Syse som sa.

Samtidig var det faktisk Høyre som tok til orde for å oppheve Løsgjengerloven i 2005. Nå tar Høyre til orde for å innføre forbudet mot tigging igjen. Det viser den splittelsen i partiet som er i Høyre, mellom det liberale Høyre som framholder den personlige friheten og at man ikke kan forby alt man ikke liker, kontra klassestandpunktet som sier ”ta de fattigste hardest mulig.” Nå er det den siste gruppa som har flertall i Høyre.

La oss slå fast: Det er ulovlig å drive med menneskehandel, det er ulovlig å stjele, det er ulovlig å selge narkotika. Så lages det et bilde av at tiggerne er folk som allment stjeler og selger narkotika – derfor må tigging kriminaliseres. Det er en logikk som tilsier at man burde gå enda lenger, nemlig å stue dem bort bare fordi de er til. Det er heller grunn til å tro at vi får økt kriminalitet om alternativet tigging forbys.

Det er ikke hyggelig å se folk fornedre seg med å tigge. Men tigginga er først og fremst et symptom på sosial nød – i Norge eller i det Europa som vi er en del av. Tiltak må settes inn for å stoppe nøden, ikke fjerne symptomet.

Det spres myter om organisert tigging, bortsett fra at vi har lovforbud som rammer både aggressiv og organisert tigging, finnes det ikke grunnlag for å si at der er organisert tigging vi ser. Vi ser familier som hjelper hverandre. De tar vare på hverandre mer enn vi finner i de norske rusmiljøene. Men det er altså¨ikke organisert tigging der det står bakmenn bak. Årsaken er ganske enkel: det er ikke nok penger i det. Gjennomsnittlig tigger-fortjeneste i Norge ligger under gjennomsnittslønna i Romania. Historien om bakmennene er fiksjoner henta fra østeuropeisk rasistisk mytologi.

Det eneste positive med dette forslaget er at mens vi diskuterer forbud tegnes det nå arbeidskontrakter med rumenske romfolk utenfor her om salg av gatemagasinet med det gode navnet FOLK ER FOLK – for det er det de er.

Publisert i tigging | Leave a Comment »

Klimameldinga vedtatt – en grunnplanke for norsk klimapolitikk

juni 11, 2012 av larsegeland

Det tok fire timer å diskutere Klimameldinga. Det skulle også bare mangle at ikke Stortinget brukte tid på å diskutere den viktigste politiske saken i vår tid. Nå er Klimameldinga vedtatt. Den blir en grunnplanke for norsk klimapolitikk i åra som kommer. Men SV vil samtidig ha ambisjoner om nye klimaløft. I debatten fikk miljøorganisasjonene skryt for at de sørget for et politisk press for enighet etter at det ble brudd mellom partene i Energi og klimakomiteen for litt over en uke siden. (bildet – Lars Halbrekken fra Naturvernforbundet og Silje Lundberg – Natur og ungdom).

SV får ta sin del av skylda for at det tok tid. Det var mange som tok ordet. Jeg holdt hovedinnlegg, deretter fulgte miljøminister Bård Vegar Solhjell, og så kom SVere på løpende båmnd gjennom debatten: partileder Audun Lysbakken, Geir Ketil Hansen fra Nordland som snakka om miljøvennlig samferdsel utafor de store byene, Hallgeir Langeland som snakka om tog, Snorre Valen som snakka om hvordan Trondheim har fått til nedgang i bilbruk ved hjelp av kollektivsatsing kombinert med restriktive tiltak for bil som rushtidsavgift. Alf Holmelid holdt et engasjert innlegg om klima og næringsliv. Teknologisatsinga er et Kinderegg, sa Holmelid: Vi kutter CO2-utslipp her hjemme, vi utvikler industrien vår og gjør at den blir konkurransedyktig også i framtida, vi kan selge norsk teknologi og dermed bidra til større kutt internasjonalt enn hjemme.

Det ble heldigvis en debatt som handla om klimatiltak og ikke bare om FrP. Per Willy Amundsen fra FrP var sur for at de ikke fikk bli med på klimaforliket. På den annen side synes dere jo at klimaforliket bare inneholder tull, repliserte Audun Lysbakken. Amundsen brukte mesteparten av sin taletid til å klage over at de ble holdt utenfor, og deretter til å peke på at han ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. han sammenligna seg sjøl med galileo Galilei som talte Paven og de etablerte sannhetene midt i mot. Jeg pekte på at Galileo baserte seg på fakta, det motsatte av hva FrP gjør.

FrP mente at de kunne bli med på et forlik sjøl om de ikke trur på menneskeskapte klimaendringer. Jeg påpekte at de jo heller ikke deler våre mål om hvor mye som skal kuttes. De heler heller ikke ideen om at forurenser skal betale. Tvert i mot vil de bruke gulrot både for klimavennlig atferd og for det motsatte. Også bilbruk skal bli mye billigere. At også Høyre mener mye av det samme, er så – men i forhandlingene om forlik satte vi stopp for alle forsøk på å svekke norsk klimapolitikk.

Nedafor følger hovedinnlegget mitt og et innlegg om FrP og klimapolitikk:

Hovedinnlegg i Klimadebatten

Menneskeskapte temperaturøking er den største trusselen i verden i dag. Det finnes derfor ingen politisk sak som er viktigere enn hva vi kan gjøre for å redusere CO2-utslippene for å hindre klimaendringer med mer storm, tørke, ubalanse i økologiske systemer som rammer matproduksjon og levekår for folk.

Derfor er jeg veldig glad for at det lyktes oss å skape en bred enighet som skal ligge til grunn for klimapolitikken de neste årene. I SV sammenligner vi det med barnehageforliket som var vår til da største seier, nå har vi vunnet en langsiktig klimapolitikk. En god klimamelding er blitt enda bedre ved at vi har fått en enighet som ikke svekker klimapolitikken som lå i meldinga, men som forsterker noen av forslagene i meldinga. Partiene er enige om at klimameldinga med flertallsmerknadene skal ligge til grunn for klimapolitikken i denne og neste stortingsperiode, på en slik måte at politikken i meldinga og i merknadene, ikke kan svekkes – men bare ytterligere forsterkes.

SV er svært fornøyd med gjennomslag for at målene for Klimaforliket står ved lag: 30 % kutt i klimautslipp, hvorav 2/3 hjemme. Klimameldinga er den mest konkrete og omfattende tiltaksliste for klimakutt noen norsk regjering har lagt fram. Likevel reises det spørsmål ved om tiltakene er dosert kraftig nok. Det er viktig at målene tas på alvor slik at tiltakene kan justeres opp om målene ikke nås.

Skal vi nå målene må vi ha kutt i utslipp i alle sektorer, slik Klimameldinga legger opp til.

Regjeringa foreslo et grep for omstilling av industrien med et Klimafond på 50 milliarder. Forslaget har fått god mottakelse både i Industrien og i fagbevegelsen. Etter komitebehandlinga vil vi få en enda raskere oppfylling av fondet som skal hindre at vi får karbonflukt, og sette oss i stand til å møte en karbonnøytral framtid uten å ha en steinalderindustri. Internasjonalt sett har vi en industri med lave utslipp, nettopp fordi vi har stilt krav som ikke alltid andre land har stilt men som har stimulert til omstilling, kombinert med støtte.

På petroleumssektoren er grepet å få til elektrisk kraft på sokkelen som det nå settes ytterligere press på.

Framover må vi også se på tempoet i oljeutvinningen, av flere grunner: Vi er blitt for avhengig av en industri som er en solnedgangsindustri, vi må bruke den kunnskapen som finnes i denne industrien til å utvikle fornybar energi i stedet.

Om Fremskrittspartiets rolle

President,

Elektrisiteten i Norge er fornybar energi, men likevel er det slik at bare halvparten av energiforbruket i Norge er fossil-fritt. Vi har en stor oppgave i å erstatte den fossile energibruken med fornybar energi. Det skal skje gjennom at vi sparer strøm – den beste strømmen er den som ikke brukes, det vil skje gjennom en utbygging av fornybar energi fra vannkraft, vind, sol og bølger – på en måte som tar vare på biomangfoldet, og ved å fase ut fossil energi på plattformer, i industrien, i boliger og i biler.

Klimameldingen inneholdt målet om utfasing av fossil energi i bygg fra 2020, nå er det spesifisert gjennom at regjeringa skal komme tilbake med et forbud. Samtidig skal staten vise veg ved å fase ut sin bruk av fossil energi allerede i 2018.

Klimameldinga slår fast at Norge skal være internasjonalt i front for el-biler. Det foreligger ingen planer om å endre avgiftsfordelene for el-biler, til nå har det vært et gjeldt forholdsvis få biler. Men vi venter at salget av el-biler tar av – det er regjeringas politikk. Derfor er avgiftspolitikken konkretisert til at avgiftsfordelene skal garanteres ut neste stortingsperiode.

President, det er med virkelig stor glede at jeg kan være med å anbefale flertallsmerknadene vedtas i denne saken.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Fest for elbilen

juni 11, 2012 av larsegeland

Elbil Norge inviterte elbilpolitikerne på Stortinget til en markering i dag i forkant av behandlinga av Klimameldinga. I invitasjonen hadde de sagt fra at de ikke visste om det ble demonstrasjon eller feiring, det var avhengig av hva innstillinga fra Energi og miljøkomiteen sa. Det blei feiring.

Klimameldinga sier at Norge skal være i forkant internasjonalt når det gjelder å tilrettelegge for el-biler. Elbilforeninga skjønte at det var historisk når vi nå går så langt å garantere avgiftsfritakene for elbil ut neste stortingsperiode. Har det noen gang hendt at en bilavgift er blitt garantert uforandra over så lang tid? Trolig ikke.

Formålet med garantien er å få opp antallet elbiler i Norge. Foreløpig har elbilene fra fabrikk vært for dyre i forhold til ytelse. Men nå kommer de fleste bilmerkene med egne elbiler som masseproduseres. Da vil prisene falle etter hvert og behovet for avgiftssubsidiering vil falle bort. Men fortsatt skal det lønne seg å kjøre miljøvennlig i forhold til andre biler – også utover 2017.

Det andre formålet med å subsidiere elbilen er å gjøre det kommersielt interessant å bygge opp drivstoff-stasjoner, dvs. bensinstasjoner for elbiler – hurtigladestasjoner. Skal elbilen bli et alternativ også for de lange turene må det være mulig å lade underveis. Det bør være ladestasjoner på jernbanestasjonene, kommunene må pålegge ladestasjoner på parkeringsplasser og vi må få serviceanlegg langs hovedveiene med lading. Skal det bli mulig å få bygd ut et slikt nett trenger vi et kunde-potensiale.

Mens vi sto foran Stortinget og snakket med Elbil Norges representanter, kjørte 80 elbiler i en stille kortesje rundt Stortinget. At de er så stillegående er nok en fordel med elbilen. Samtidig så vi et mulig framtidig problem: Bussene sto nemlig fast i elbil-køen. Derfor sier vi i innstillinga at hvis det blir for mange elbiler må vi kunne vurdere hvorvidt de over hele landet skal få lov til å kjøre i kollektivfeltet. Det er avhengig av om elbilene kommer til erstatning for andre biler, eller om de kommer som økning i trafikken.

Publisert i elbil, klima | Leave a Comment »

Klimaforliket i havn: En god Klimamelding er blitt enda bedre

juni 7, 2012 av larsegeland

Hva innebærer enigheten om Klimameldinga av endringer? Hvorfor var det vanskelig å bli enige? Et problem var faktisk at Klimameldinga var så god, SV og miljøbevegelsen hadde allerede fått stort gjennomslag slik at det var mindre rom i Stortinget. Opposisjonen har alltid mer penger enn regjeringa. Men i disse forhandlingene handlet det ikke bare om overbud, men like mye om forsøk på å svekke norsk klimapolitikk ved å dra grunnen vekk under en politikk for redusert bilbruk. Vi var opptatt av å få til forbedringer og konkretisering. Det har vi fått til på viktige punkter: Det bevilges mer penger til belønningsordninga for kollektivtrafikk allerede fra neste år. Pengene skal fortsatt tildeles på basis av tiltak for å begrense biltrafikken og få flere til å gå, sykle eller ta kollektivtrafikk i storbyene. Klimafondet som skal omstille norsk industri blir fylt opp raskere. Klimameldinga slår fast at vi skal få en tidfesting av når intercity-strekningene på Østlandet skal stå klart, når Nasjonal Transportplan legges fram neste år. Nå slår Stortinget fast at det skal være en rask fremdrift. Avgiftsfordelene for elektriske biler garanteres ut neste stortingsperiode dvs ut 2017. Utfasinga av oljefyr i offentlige bygg og husholdninger styrkes ved at det innføres forbud mot fyring med fossil olje fra 2020. Staten skal gå foran med å fase ut oljekjelene innen 2018.

Det var bare tida og veien med tanke på å bli enige om klimapolitikken. Klimameldinga er satt opp til behandling i Stortinget på førstkommende mandag. Vi må avgi innstilling i rimelig tid før behandlingen. FrP som ikke er med på klimaforliket må også ha en sjanse til å legge inn sine merknader. De er jeg spent på! Da vil det vise seg om de virkelig har endra politikk den siste uka.

Etter min mening hadde vi aldri nådd fram til et forlik om FrP hadde sittet ved bordet. Deres klimapolitiske utgangspunkt er så spesielt, og det hadde gått med så mye tid på å diskutere deres saker at forhandlingene ville kræsjet. For forhandlingene har vært krevende og har tatt mye tid. De to siste ukene har det bare handla om klimaforhandlinger. Først har vi måttet avklare enighet i storfraksjonen i Energi og miljøkomiteen, så har vi gått til de tre partilederne, til regjeringas underutvalg og berørte departementer for å forankre våre forslag. Det har selvfølgelig tatt tid. Deretter har det vært forhandlinger med de andre fraksjonslederne i Energi og miljøkomiteen. Disse forhandlingene brøt sammen forrige fredag da Høyres Nikolai Astrup mente at vi ikke hadde lagt fram noe som gjorde det mer interessant å snakke.

I løpet av helga starta miljøorganisasjonene et opprop for å kreve at politikerne skulle kunne sette seg sammen og få til en enighet. De fikk blant annet bred støtte fra kirkens folk. Fra SVs side ønska vi nye forhandlinger. Politisk bevegelse i opposisjonspartiene ga grunnlag for fornya optimisme. De parlamentariske lederne kom på banen. SV, AP, SP inviterte KrF, H og V til forhandlinger. De stilte opp, og dermed var vi i gang igjen på tirsdag. Fra da av har det gått rimelig i ett, med usikkerhet om hvorvidt det var mulig å oppnå enighet. I natt var det imidlertid rimelig klart at dette burde gå bra. Etter diverse møter i dag, var enigheten oppnådd ved halv-tre tida i dag. Etter at pressa ble orientert i Stortingets vandrehall, inviterte SV miljøbevegelsen til felles feiring med champagne og bløtkake på Audun Lysbakkens kontor. Stemninga var stor. Klimaforliket er SVs barnehageforlik. I årene framover vil vi ha en klimapolitikk som SV har satt et sterkt preg på. Det er morsomt å ha vært med på å skape slik politikk.

Bildet: Aslak M. Eriksrud fra TV2, Erling Sande som er komiteleder i Energi og miljøkomiteen, fraksjonsleder for SP og meg i Stortingets Vandrehall.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Framtidas bil er elektrisk

juni 6, 2012 av larsegeland

Onsdag samlet SV de fremste el-bil-entusiastene og –ekspertene til et seminar på Stortinget. Fra Frankrike hadde blant annet Oliver Paturet kommet. Han er leder for Renault-Nissans nullutslippsdivisjon i Europa (bildet under).

I etasjen under satt de parlamentariske lederne og diskuterte Klimameldingen, der rammevilkår for el-bil er noe av det som diskuteres. Konferansen ble åpna av Bård Vegar Solhjell, el-bil-entusiast og miljøminister. (bildet)

Solhjell kunne opplyse at Norge nå har rett i overkant av 5700 registrerte el-biler. En fjerdedel av disse er registrert i år. Norge er det ledende el-bil-landet, takket være de subsidiene som bilen får med tanke på engangsavgifta, momsfritak, rett til parkering, gratis i bomring osv. Det er bra for norske forbrukere, det er bra for miljøet, men det er også viktig at Norge er tidlig ute i en omstilling som vi vet vil komme.

Paturet fortalte at Renault-Nissan selger mer el-biler i Norge enn noe annet land på jorda. De har solgt 13.000 elbiler siste 14 mnd i Europa, 2000 av dem i Norge, hovedsakelig Nissan Leaf (bildet i toppen av artikkelen) . Paturet pekte på at fordelene ved el-biler er langt mer enn null CO2-utslipp, i byene vil det bli bedre luft med null lokale utslipp og mindre støy. Han fortalte at de nå hadde utviklet hurtigladestasjoner som koster under 100.000 kr som kan brukes til alle el-biler som kan hurtig-lades. Renault-Nissan vil gjerne gi bort slike ladere til de som vil bygge ut lade-stasjoner eller kjøpe et stort antall el-biler.

Bernt G. Jessen er direktør for Renault og Mitsubishis norske el-bilsatsing. De selger iMiev som er Norges mest solgte elbil i småbilklassen. Hans klare spådom var at alle bilmerker vil tilby reine el-biler i løpet av et par år. Ladbare plug-in-hybridbiler vil være viktig i de neste 5 åra, deretter vil de utfases av reine el-biler som vil få utvidet rekkevidde. I dag er el-bil gjerne en bil for de som har to biler. Det vil endre seg. El-varebiler vil egne seg ypperlig i byene, mente han.

Eivind Orre er utflytta Tønsbergenser. På konferansen presenterte han den strategiske planen for ladbare biler som Civitas har laget på vegne av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland . De har anslått at det i denne regionen vil være 90.000 ladbare biler i 2020. Civitas tror at ladestasjoner vil bli bygd ut i privat regi, men med nødvendig støtte fra fylke og stat. Kommunene kan også stille krav om at det på alle parkeringsplasser skal være mulig å få ladet el-bil. Det er viktig at slike lade-parkeringsplasser kommer i stedet for andre p-plasser og ikke i tillegg. Orre mente også at el-bil-infrastrukturen ikke skal bygges ut i konkurranse med kollektivtransport. De nye ladestedene som han kalte det, bør ha tilleggstjenester som servering og sanitæranlegg. De må være fleksible i forhold til teknologi og kapasitet. Minimum må det være to hurtigladere, og høyt sikkerhetsnivå med yhensyn til feil. Man må ikke kunne risikere å komme med nesten tomt batteri til en ladestasjon som er ute av drift.

Energiselskapet i Stavanger – Lyse Energi – var først ute i Norge med offentlig stasjon for elektrisk hurtiglading og biogass. Magnar Bolme fortalte at Lyse energi satser stort på klimanøytralt drivstoff. De har nå etablert 3 ladestasjoner og har 3 nye under planlegging. Ikke minst trodde de at det var viktig å etablere ladestasjoner ved større arbeidsplasser. Bolme mente også at el-biler egnet seg ypperlig til bil-deling eller bil-pooler, siden de skal parkeres og lades i stedet for at man må fylle dyr diesel eller bensin på en bil når man skal levere den etter bruk. Jeg er overbevist om at framtida for bilen er elektrisitet. Men heller ikke el-bilen kan brukes over alt. I storbyene vil det ikke være plass til titusener nye biler hvis de kommer i tillegg til dagens biler. Men der det er nødvendig å bruke bil, vil el-bilen bli løsninga.

Publisert i elbil, klima | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »