Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Et krafttak for folkebibliotekene

mars 11, 2013 av larsegeland

OLYMPUS DIGITAL CAMERARannveig Kvifte Andresen som er  stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for SV og jeg har et innlegg i dagens Klassekampen om at nå må vi satse på folkebibliotekene.

Folkebibliotekene er blitt den store kultur-taperen det siste ti-året. Mens det rød-grønne kulturløftet har betydd enorme økninger i budsjettene for den statlig finansierte kulturen, har de kommunalt finansierte folkebibliotekene opplevd å bli salderingspost. Ikke bare har de gått glipp av økningene, bevilgningene har faktisk gått tilbake med 35 kroner pr innbygger i reine tall. Bibliotekenes andel av kulturbudsjettet har gått ned fra 14,2 % i 2001 til 11,1 % i 2011. Det er dramatisk. Derfor vil SV nå prioritere folkebibliotekene på topp.

Folkebibliotekene er sjølve grunnmuren i kulturlivet, sa Anne Enger da hun la fram evalueringa av kultursatsinga.  De reduserte bevilgningene gir seg utslag i redusert bruk. Men fortsatt er folkebibliotekene den viktigste og mest brukte kulturinstitusjonen for folk flest. I 2004 besøkte 54 % av befolkninga biblioteket, mens i 2008 var dette gått ned til 51 %.

Den digitale utviklinga vil ikke erstatte bibliotekene. Bibliotekene vil sjøl være spydspisser for demokratisk tilgang til digitale ressurser.  At bibliotekene har tilbudt alle tilgang til PC og Internett, har hatt stor betydning i mange år. Sjøl om folks tilgang til Internett har økt, er det fortsatt viktig at alle kan komme på nett på biblioteket. Det som er blitt viktigere, er hvilke kunnskapsressurser du får tilgang til på nettet: Her har bibliotekene en rolle i å skaffe tilgang til kunnskapskilder som man ikke ellers får gratis tilgang til. Dette blir en viktigere og viktigere oppgave ettersom flere og flere kilder lukkes for gratis bruk og ettersom behovet for kunnskapskilder øker. Den norske bokbransjen har endra seg slik at bokhandlerne i større og større grad blir et sted for salg av nye bøker, mens biblioteket er det eneste stedet som også gir tilgang til de bøkene som er mer enn noen måneder gamle. Uten bibliotekene ville de fleste norske forfattere være utilgjengelige for publikum.

Hele 57 % av innvandrerbefolkninga bruker bibliotekene. Det er flere årsaker til dette; dels er det et klassespørsmål som gjør at de med lavest inntekt har mest nytte av et gratis tilbud som biblioteket. Dels er det at bibliotekene har vært flinke til å gi innvandrerne tilgang til informasjon og kunnskap fra hjemlandet. Det handler også om at mange innvandrere er ivrige etter å tilegne seg kunnskap som skal til for å lykkes i arbeidsliv og sosialt liv i det nye landet – da er biblioteket løsninga. Biblioteket oppfattes som et trygt tilbud som det er akseptert i alle innvandrermiljøer at alle bruker. Slik sett er biblioteket en suksesshistorie for integrering. Reduksjonen i bevilgninger har imidlertid mange steder nettopp rammet tilbudet til innvandrerne.

Også barna er storforbrukere av bibliotek. Dette har stor betydning for å gi alle barn like muligheter. Biblioteket gir barna tilgang til opplevelser og læring. Finlands store satsing på bibliotek og skolebibliotek framstilles ofte som forklaringa på hvorfor landet ligger på topp i leseferdigheter hos barn.

Kvinner bruker bibliotekene mer enn menn. Det er selvsagt fordi kvinner leser mer enn menn, samtidig tar kvinnene ofte ansvar for sine menns lesning ved å låne hjem bøker til dem.  En svekking av bibliotekene rammer altså kvinnene, samtidig som det vil føre til at menn leser enda mindre.

Bibliotekenes rolle som demokratiske møtesteder er blitt tydeligere de siste åra. Mange steder er det bibliotekfilialen som konstituerer lokalsamfunnet som det eneste felles møtestedet etter at alle andre offentlige institusjoner er lagt ned. På større steder er biblioteket stedet der folk møtes på tvers av aldre, klasser og utdanning.

Undersøkelser viser at folk verdsetter biblioteket langt høyere enn hva som i dag bevilges. Også de som ikke selv bruker biblioteket, mener det er viktig at nabogutten bruker biblioteket, mens de selv tenker at de skal bli bibliotekbrukere bare de får mer tid. Hvorfor er bibliotekene da blitt hengende etter? Hovedforklaringa er pressa økonomi i kommunene kombinert med manglende kunnskap om biblioteket hos mange politikere. Mange politikere ser på biblioteket som en koselig ”kan-ha”-tjeneste for lesehester, i stedet for å se på biblioteket som en ryggrad for demokratisk mulighet for tilegnelse av kunnskap og opplevelser.  Hvis kompetanse er det vi skal leve av i framtida, er den frie tilgangen til kunnskapskilder i biblioteket, sammen med skolevesenet, vårt fremste konkurransefortrinn.

Hva må gjøres?

Statlige infrastrukturbevilgninger til bibliotekformål må økes kraftig. Det betyr at staten frikjøper tilgang til kunnskapskilder som tidsskrifter, databaser, bøker i fulltekst elektronisk – og tilbyr dette til alle landets bibliotekbrukere.

Da folkebibliotekenes eget direktorat Statens Bibliotektjeneste ble nedlagt og ABM-utvikling ble oppretta i 2003, ble det lovet ”monalege prosjektmidler” til utvikling av arkivene, bibliotekene og museene. Disse midlene kom aldri. I stedet ble ideen om samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer skrinlagt.  Ansvaret for utvikling av folkebibliotekene ble i 2010 lagt til Nasjonalbiblioteket som er en viktig nasjonal aktør, men som ofte har egne interesser som kan gå på tvers av folkebibliotekenes. Nå etterlyser Enger-utvalget en klarere styring og vilje til utvikling fra Kulturdepartementet. Det må komme på plass, enten ved styrking av KDs bibliotekkompetanse eller gjennom oppretting at et nytt direktorat. Samtidig må Staten faktisk innfri sine løfter om utviklingsmidler for å utvikle de enkelte bibliotekene og felles tjenester mot innbyggerne.

Bibliotekloven sier at alle kommuner skal ha et bibliotektilbud. Men loven sier ikke noe om nivået på tjenesten. Vi kan ikke sitte stille og se på at kommunene bruker folkebibliotekene som salderingspost. SV kjemper for en bedre kommuneøkonomi, men det er viktig at disse pengene også brukes på å gi et likeverdig bibliotektilbud over hele landet. Det betyr at vi må ta opp diskusjonen om økt bruk av øremerkete tilskudd eller å vurdere andre tiltak som minimumsnormer for bevilgninger i forhold til antallet innbyggere i kommunen.

Publisert i Bibliotek, SV | Leave a Comment »

SV har løfta jernbanen

februar 21, 2013 av larsegeland

jernbanegraf I jernbanepolitikken er det SV som utgjør forskjellen fra Stoltenberg I til Stoltenberg II.  Selv om alle Stoltenberg I sine jernbanepenger hadde gått til IC-triangelet  ville Norge brukt 130 år på å fullføre dobbeltsporene på Østlandet.  Med Stoltenberg eller Bondevik ville det vært våre tipp-tipp-tippoldebarn som hadde fått æren av å åpne en fullført Vestfoldbane.

Både under Stoltenberg 1-regjeringa og Bondevik-regjeringa var ambisjonene for jernbanen svært små. Det eneste partiet med ambisjoner var SV, som selvfølgelig også var det partiet som til da ikke hadde fått prøvd seg i regjering. Spørsmålet var da: Ville det være  SVs ambisjoner som ville prege den nye rød-grønne regjeringa?

Vi vet svaret nå:  De årlige bevilgningene kom opp i rundt 5 milliarder – det dobbelte av  hva AP ønsket i 2004 og omtrent på nivå med hva SV foreslo.  Det vil jeg kalle god uttelling for SV, sjøl om også SVs ambisjoner hadde økt. Landsmøtet i SV våren 2005 krevde 10 milliarder i året til jernbane.

Stoltenberg 1- regjeringa som satt fra mars 2000 til oktober 2001 leverte to statsbudsjett og den første Nasjonale Transportplanen. Stoltenberg foreslo i 2001 1 milliard til investering i  jernbane, samt en NTP-plan om årlige bevilgninger på 1,67 milliarder. Men allerede i statsbudsjettet for 2002 kuttet de i forhold til NTP og foreslo bare 1,3 milliarder.

Bondevik 2-regjeringa som hadde samferdselsminister fra Venstre  foreslo 1,4 milliarder til jernbane i sitt budsjett i 2005. I budsjettforslaget for 2006 var dette redusert til 1,35 milliarder.

Stortinget behandla Nasjonal Transportplan  2006-2015 våren 2004, året før valget som brakte den rød-grønne regjeringa i posisjon.  AP foreslo å øke investeringene med en milliard pr år. SV foreslo å øke til 4,6 milliarder i året , 3 milliarder mer i året enn  Bondevik-regjeringa foreslo, 2 milliarder mer enn AP.  SV foreslo blant annet 10 milliarder mer  til jernbaneinvesteringer på Vestfoldbanen. Det ville betydd at Vestfoldbanen  ville vært ferdig med dobbeltspor til Tønsberg nå – inkludert Kobbervikdalen og fra Nykirke til Barkåker.  SV foreslo at Holm-Holmestrand skulle forrykkes og bygges ut sammenhengende med traseen til Nykirke. Dette ble den rød-grønne regjeringas politikk. SV foreslo også 4 milliarder til  ny Grenlandsbane, dvs sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen i tillegg til å foreslå at regjeringa skulle forelegge for Stortinget « konkrete planer for en ny jernbane mellom Skorstøl (i Gjerstad kommune) og Kristiansand. Planene må foreligge før neste rullering av NTP.»

I 2013 er bevilgningene til jernbane-investeringer kommet opp på 6,1 milliarder. Allerede i 2006 var bevilgningene høyere enn Aps ambisjon for 10-årsperioden.  Mens AP ville øke jernbanebevilgningene med en milliard pr år, har investeringene blitt tredoblet mens bevilgningene  til drift er blitt doblet. I 2013 har vi bygd eller har under bygging prosjekter som gir 11 mil nye dobbeltspor. Det er en økning i dobbeltspor på 40%.

Heidi Sørensen satt i Transportkomiteen i  2004. Hun fremmet SVs forslag om en sterk økning på jernbane, samtidig som hun sa at SV ville stemme subsidiært for Aps forslag som fikk flertall blant annet sammen med FrP. Representanter for regjeringspartiene H, KrF og V harselerte over dette, men Heidi Sørensen parerte ved å si at «hva som blir realiteten når planen trer i kraft i 2006, avgjøres av valget.»   Slik vil det også være ved valget i 2013. SV skal slåss for jernbanen, sammen med politikere fra andre partier – ikke minst AP-folk lokalt. Men det er ikke nødvendig å låss mot SVs partiledelse eller SVs folk i regjering.

 

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Opphev forbudet mot blyhagl på jakt på fast mark

februar 18, 2013 av larsegeland

 Rype_rypejakt_jakt__197293s

Bør SV gå inn for å oppheve forbudet mot blyhagl over fast mark?  Det foreslår et mindretall i landsstyret bestående av Oddrun Årflot, Ola Kristian Johansen og undertegnede. Det høres rart ut at noen i et miljøparti kan ta til orde for noe slikt?

 

Bly er det materialet som er best egna som haglmateriale – det er tungt, bløtt og kan benyttes i nær sagt alle haglvåpen uavhengig av alder og type på våpenet. Det gir mindre skadeskyting og er derfor mer humant.

 

Forbudet mot blyhagl-ammunisjon ble innført 1. januar 2005. Formålet var å redusere mengden bly som ble spredd ut i naturen. Det var en redsel for at dyr og mennesker kunne bli forgiftet ved at de fikk i seg blyhagl og at blyet bidro til å forgifte naturen.

 

Intensjonen var altså god, men dessverre ikke kunnskapsbasert. Problemene med blyhagl er først og fremst knytta til våtmarksområder. Det kan forekomme at rovfugl og rovvilt kan spise skadeskutte dyr med blyhagl, men risikoen er svært liten. Når Sverige vurderte innføring av blyhagl-forbud – og avviste det – kom de fram til en spredning med 1 hagl pr 100 m2 i fjellet etter 100 års blyhagl-jakt.  Mulig helsefare ved at mennesker spiser viltkjøtt med blyhagl, ansees som svært liten. Blyhagl som ligger igjen etter jakt må ikke sammenlignes med blydeponier på skytebaner der mengden bly blir av en helt annen konsentrasjon. 80 % av haglammunisjonen brukes på skytebaner.

 

Det er Norsk jeger og Fiskerforbund som har tatt opp kampen for å få gjeninnført blyammunisjon til bruk på fastmark. De mener fortsatt at bly skal være forbudt i våtmarksområder og på skytebaner. Blyforbudet mangler faglig begrunnelse og oppleves derfor som en helt unødvendig regulering som gjør småviltjakt både vanskeligere og dyrere. Et miljøparti må være opptatt av å sikre legitimitet for de restriksjonene vi vedtar, og også å kutte ut restriksjoner som ikke er godt begrunnet.

 

Det er bare 3 land som har forbud mot blypatroner. Det er Danmark, der det meste av jakta er i våtmarksområder, Nederland og Norge. Andre land som Sverige, vurderte forbud, men avviste det fordi det ikke var god nok miljømessig begrunnelse.

Publisert i Friluftsliv | Leave a Comment »

Forpostfektinger til nasjonal transportplan: Jernbanen er på dagsordenen!

februar 12, 2013 av larsegeland

Lyntog_c3Hvordan og når vil regjeringen sikre ferdigstillelse av dobbeltspor på InterCity, og sørge for at Jernbaneverket følger Stortingets vilje og bygger ut nye spor for 250 km?  Det var blant spørsmålene Høyres Ingjerd Schou stilte samferdselsminister Arnstad i en interpellasjonsdebatt i dag. Arnstad svarte at regjeringa gjør mye, og at resten av svaret kommer når NTP blir lagt fram. Høyre ved Ingjerd Schou går høyt på banen. Jeg synes det er fint. I mange år var SV helt aleine om å snakke for toget. Regjering etter regjering av ulik farge har svikta jernbanen. Først når SV kom i regjering begynte ting å skje. Bare budsjettøkninga fra i fjor til i år er mer enn det totale beløpet regjeringa brukte på jernbaneinvesteringer da Ingjerd Schou sjøl satt i regjeringa. Men vi har større ambisjoner. SV har sagt at vi vil bruke hele 250 milliarder på jernbane de neste ti åra. Så mye er det ingen andre som vil bruke.  Men en NTP som skal ha SVs støtte må være en plan der vi får gjennomslag for betydelig jernbanesatsing.

Nedenfor følger mitt innlegg i debatten:

 

President,

Historien om jernbanen i Norge de siste 30 åra er mer svikefull enn noen kjærlighetshistorie. Regjering etter regjering sulteforet jernbanen som hvert år tapte markedsandeler til bilen. Jernbanen var ikke på den politiske agendaen. Da vi i SV i Vestfold satte dobbeltspor som en hovedsak i valgkampen i 1989 var vi det eneste partiet som snakka om jernbane. Det ble bygd dobbeltspor Skoger-Holm som åpnet i 1998, så var det stopp. Det var først da SV kom i regjering at det ble ny fart på jernbaneutbygginga.

Bevilgningene til vedlikehold er kraftig styrka, og investeringene er tredoblet. Bare økninga i investeringsbudsjettet fra 2012 til 2013 er større enn den totale investeringsramma til den regjeringa som representanten Schou var medlem i.

 

Det er fortsatt lett å tegne et dystert bilde av forholdene for jernbanen, og det er lett å være enig i at styrkinga av jernbanen ikke er tilstrekkelig, men jeg vil si at SVs store seier ikke bare er at bevilgningene har økt, men at jernbane er kommet på den politiske agendaen. Nå snakker til og med Høyre om jernbane! Dette skyldes et massivt press fra pendlere, organisasjonsliv fra miljøbevegelse via LO til NHO, et massivt  utenomparlamentariske presset for å få styrka jernbaneutbygginga.  

 

President, vi bygger lyntog i dag i mitt fylke Vestfold. Strekninga Holm-Nykirke bygges for 250 km i timen.  Utbygging av dobbeltspor på intercitystrekninga er første ledd i en framtidig sørvest-bane fra Oslo til Stavanger på rundt tre timer, en jernbanestrekning som vil dekke over halve Norges befolkning. Når resten av intercity-triangelet skal bygges ut kan det være strekninger der det er vanskelig å bygge for 250 km hastighet, men jeg forutsetter at 250 km skal være regelen slik Stortinget har forutsatt.

 

President, klimaforliket slår fast at regjeringa i NTP skal legge fram en sluttdato for ferdigstilling av hele intercity-utbyggingen, en rask ferdigstilling heter det til og med. Det må bety at utbygginga må skje sammenhengende.

 

Omstillinga av samferdselen i sentrale strøk er vesentlig for å oppnå Klimaforlikets mål om kutt i utslipp. Det er ikke nok å skape en smidigere samferdsel ved at togene får større hastighet og kapasitet – nei, vi må også vri transport fra vei til jernbane og annen kollektivtrafikk. Lyntogsatsinga har som formål å vri transport fra fly til bane. Det er passasjergrunnlag nok. Daglig går det f eks 30 fly fra Stavanger til oslo,– som kan flyttes til jernbane.

 

Det er viktig å framholde dette klimapolitiske målet, fordi jeg opplever at noen nå først og fremst er opptatt av å utvide pendlerregioner og tilrettelegge for lengre arbeidsreiser, det vil si at de bare er opptatt av å øke transportarbeidet. Hvis det er det eneste som skjer har vi mislyktes. Vi har prognoser som viser at over halvparten av den nye trafikken som genereres ved nye dobbeltspor, kan komme fra folk som bruker bilen i dag. Det betinger at vi også – president –  fastholder – og styrker – en restriktiv politikk på bilbruk i sentrale byområder.

 

 

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Vil SV fremme naturlig nakenhet?

februar 11, 2013 av larsegeland

Naturister_bader

Det var et fullt påkledd årsmøte i Vestfold SV som lørdag enstemmig vedtok SV at «SV vil fremme naturlig nakenhet f eks ved tilrettelegging for naturisme». Det er et tilleggsforslag til kapittelet om likestilling, feminisme og valgfrihet i partiets program. Der er det et underkapittel om kommersialisering som handler om kjøpepress, kroppspress og seksualisering – som er nettopp det naturister vil bekjempe.

I formålsparagrafen for Norsk Naturistforbund heter det:

«Forbundets formål er å arbeide for å legge forholdene til rette for naturismen i Norge. Naturisme defineres som en livsstil i harmoni med naturen. Dette uttrykt ved felles nakenhet uten skille mellom kjønn med den hensikt å øke selvrespekten, respekten for andre mennesker og andres meninger, og respekt for miljøet.»

I formålsparagrafen for en av lokalforeningene, Asker og Bærum Naturistforening, står det: «Foreningens formål er å fremme naturismen gjennom naturlig nakenhet i sosialt fellesskap, uten hensyn til kjønn, religion, politikk eller sosiale skillelinjer. Foreningen skal arbeide for at dens medlemmer skal gis anledning til å praktisere naturisme.»

Vedtaket på årsmøtet betyr selvsagt ikke at forsamlingen er blitt naturister, men at de vurderer naturismen som positiv med tanke på å bekjempe unaturlig kroppspress. Så vidt jeg vet er det første gang at naturismen settes inn i en slik politisk sammenheng av noe parti. Å velge naturisme er selvfølgelig et personlig valg, om man skal være positiv til naturismen fra samfunnets side er et politisk valg. Det kan handle om å legge til rette for steder der det går an å bade nakne i naturlig sammenheng, og det kan være å legge til rette for nakenbading i offentlige svømmeanlegg.

I norsk offentlighet er det fortsatt noe pikant ved naturisme og naturister. Virkeligheten er imidlertid ikke slik: På naturiststranda ser man at mennesker er vakre slik de er, enten de er tykke eller tynne, korte eller lange, store pupper eller små – det kommersielle kroppsidealet blir helt irrelevant på en naturiststrand. Derfor er det også at mange mennesker som ikke tør å stille seg til skue på en tekstilstrand (der man må ha på tøy), heller kommer til naturiststranda.

Jeg er overbevist om at det er bra for oss som samfunn om vi har mindre kroppspress og mer naturlig nakenhet. Det er i dag et paradoks at norske ungdommer aldri har sett mer porno – mer enn ungdommer flest i Europa – samtidig som de ikke tør å kle av seg i dusjen på skolen. Norge er blitt et av de landene hvor det er mest sjenanse og engstelse knytta til kropp og nakenhet.

Naturisme handler om å lage trygge arenaer der alle er nakne og ingen hverken stiller seg fram eller er der for å kikke – alle er like og kan derfor være trygge.

Gjennom historien har det selvfølgelig vært naturlig med nakenhet i familien, nakenhet ved bading – badetøy er noe som hører industrialiseringa til. Religionen har ofte bekjempet naturlig nakenhet. Den organiserte naturistbevegelsen startet i Tyskland der naturisme blir kalt FKK – Freikørperkultur. I 1898 ble den første FKK-klubben stiftet i Essen. Rundt 1900 oppsto det spom ble kalt «Svenske bad» i Berlin, ved Nord- og østersjøen. Bevegelsen spredde seg til Frankrike. Den politiske bakgrunnen for FKK-bevegelsen var sunnhet, ut av de grå bakgårdene, opp mot sola! En naken kropp er ikke noe skamfullt! FKK-bevegelsen var sterkt knytta mot ganske asketisk livsstil, avholdsbevegelse og sunt kosthold – vegetarianisme. De første nakne olympiske leker ble arrangert i Sveits i 1939. Hitlers maktovertakelse innebar at naturistorganisasjonene ble forbudt.

Etter krigen ble de startet opp igjen. Liberaliseringen på 60-70-tallet innebar en ny vekst for naturismen. Spesielt i DDR ble naturisme populært. Det skyldes mange forhold: En mer sekulær utvikling, mindre kommersiell kroppsfiksering (det påstås at spiseforstyrringer var ukjent i Øst-Tyskland inntil murens fall!) – og at folk kant sammen i et fellesskap der partiet ikke hadde kontroll.

Her til lands ble Norsk Naturistforbund startet for 50 år siden. 3. august er det offisiell feiring på Sjøhaug Feriesenter på Jeløya utafor Moss.

Publisert i Naturisme, Naturlig nakenhet, SV | 5 Comments »

Århundrets spleiselag for jernbanen

februar 10, 2013 av larsegeland

IMG_1435Bygging av dobbeltspor på Vestfoldbanen ble selvfølgelig et viktig tema på Vestfold SVs årsmøte, som det har vært siden Vestfold SV reiste denne saken første gang ved valget i 1989. Bevilgningene til jernbane tredobla siden den rød-grønne regjeringa overtok. Bare økningen i budsjettet fra i fjor til i år er mer enn det Bondevik-regjeringa investerte i jernbane i et helt år. Vestfold SV gjorde tog til sin hovedsak, og vi kan nå konstatere at 70 % av bevilgningene til investeringer nå brukes i Vestfold. Hadde det vært en borgerlig regjering hadde ikke det skjedd. Det hadde heller ikke skjedd om AP hadde fått styre aleine. Jeg blei stolt da jeg blei nominert på andre plass etter Inga Marte Thorkildsen og hun kalte meg Vestfoldbanens egen Lars Egeland.  Det er en hedersbetegnelse!

Årsmøtet vedtok en uttalelse om jernbanen på forslag fra meg:

Utbygging av dobbeltspor og raske toglinjer er en nøkkel til å unngå køer og kaos i områder i kraftig vekst, og etter hvert binde regioner og landsdeler sammen i klimatrusselens tid. Den store utfordringen handler om å nå målene i Klimaforliket i Stortinget, fullføre dobbeltspor i storbyregionene i et tilstrekkelig høyt tempo og få til en dobling av gods på bane i tråd med vedtatte mål.

 

Toget har vært forsømt i mange år. En troverdig jernbaneplan krever så store og lange løft at det ikke kan håndteres innenfor ordinære statsbudsjetter. Vi trenger et spleiselag der staten dobler sitt bidrag, samtidig som det brukes bompenger fra konkurrerende veier til toget sammen med avgifter fra godstrafikk på vei. Oljeinvesteringene må dempes for å frigjøre penger til investering i jernbane. Dermed kan vi stoppe diskrimineringa av toget som til nå har vært avhengig av årlige statsbudsjettmidler mens vei og flytrafikk bygges ut med lån betjent av løpende inntekter. SV vil investere 200 – 250 milliarder kroner de neste ti åra i nye spor til framtida og et togtilbud som både vi og våre etterkommere blir stolte av.

 

Vestfoldbanen ble bygd ut i en tid da hesten og seilskuta var alternativer til toget. Det meste av traseen er fra 1880-åra. Vestfoldbanen mangler både kapasitet og fart til å konkurrere med forurensende bil- og flytrafikk. Derfor må vi avløse gamle spor som har tjent oss lenge, med nye raske dobbeltspor som både vi og våre etterkommere vil nyte godt av de neste hundre år, og vel så det.  En Vestfoldbane bygd for hastigheter på 250 km i timen vil være første ledd i en Sør-vestbane fra Oslo til Stavanger via Vestfold og Kristiansand. Dette vil være en toglinje som vil kunne betjene halve Norges befolkning og som vil kunne konkurrere med flytrafikk mellom Oslo, Sandefjord, Kristiansand og Stavanger. Dette vil også kunne åpne mulighet for å reetablere godstrafikk på jernbanen.

 

Regjeringa jobber nå med nytt forslag til Nasjonal Transportplan som skal legges fram i vår. For Vestfold SV er det utenkelig å støtte en NTP som ikke innebærer en tidfesting av når et fullstendig Intercity-nett Skien-Lilehammer-Halden skal stå ferdig. Minst hele det indre intercitynettet mellom Hamar, Fredrikstad og Tønsberg må stå ferdig i neste NTP-periode. Det gjør det nødvendig med en finansiering som gjør det mulig å bygge sammenhengende og raskt.

Publisert i jernbane, SV, vestfold | Leave a Comment »

Lukkede anlegg må være et krav for å få grønn oppdrettskonsesjon

februar 5, 2013 av larsegeland

badestamp

Eksempel på glad laks i lukka anlegg i Vesterålen

Dagens Næringsliv har i dag et oppslag om Akvadesign i Brønnøysund som har lyktes med storskala oppdrett av laks i lukkede anlegg. Det er positiv lesning som bekrefter kunnskap vi hadde fra før. Regjeringa må legge til grunn lukka anlegg når det nå skal tildeles såkalte grønne konsesjoner på fiskeoppdrett, etter min mening.

De manglende miljøkravene til oppdrettsnæringen opptar meg, og det meste kan relateres til dagens produksjonsregime med åpne merder. Fiskeriministeren gikk offensivt ut i 2010, og var veldig tydelig på at det ikke er rom for videre vekst før næringen fikk kontroll over lakselus og rømming. I 2010 produserte næringen et volum på 944.000 tonn, i inneværende år vil volumet ligge på 1.230.000 etter de siste estimater fra næringen. Dette representerer en økning på over 30% på 2 år, og harmonerer definitivt ikke med hennes mantra fra 2010.

Biomassen som enhver tid står i sjøen er avgjørende for nivået på både luseproblematikk og rømming. Den kraftige produksjonsøkningen kan relateres til at næringen presser til enhver tid biomassetaket, og ved utslakting av fisk på deler av en lokalitet, settes det umiddelbart ut ny fisk slik at man tilnærmet stanger i dette taket

Norsk oppdrettsnæring har idag med åpne merder ikke kontroll over den viktigste produksjonsfaktoren, og det er sjøvannet. Lakselus og virus flyter fritt mellom omgivelser og merd.

Når vi skal måle et miljømessig fotavtrykk så skal totalbildet legges til grunn, og da må man også ta med eutrofiering, fiskehelse og ikke minst bruken av giftige avlusningsmidler. Den overgjødslingen som er tilstede idag, hvor ett anlegg på 3120 MTB har et avløpsutslipp tilsvarende en by på 50.000 mennesker, vil på bakgrunn av årets totalproduksjon representere kloakken fra ca 20.000.000 mennesker. Det er ingen forskjell på kloakk fra fisk og mennesker, næringssalter er næringssalter.

Med lukket teknologi kunne dette vært samlet opp, og solgt som jordforbedringsmiddel. Det er faktisk et stort marked idag for salg av gjødsel, og dette er fullt ut gjennomførbart dersom viljen er tilstede. Det er grunn til å være bekymra for nedslamming av bunnsedimentene som gir en livløs bunn både i fjorder og i kystnære områder.

Eutrofiering skaper også store problemer for fjord- og kystfiskeren, der det idag er dokumentert at innsigfisken snur på vei inn i fjordene når den eksponeres for dette overgjødslede vannet. Dette gjelder spesielt kysttorsken, som i undersøkelser i kar har vist stor ømfintlighet på området. I tillegg sliter disse fiskerne med all den fisken som står under og omkring merdene og beiter på spillfor og feces, i gjennomsnittlig 10 – 15 tonn for hver lokalitet. Får en fisker tak i denne fisken egner den seg i stor grad ikke som menneskeføde, og går fort i oppløsning. Fiskemottak langs kysten har i tillegg nektet å ta imot denne fisken, og det er på sin plass å stille seg spørsmålet hvor mye av denne fisken er syk? Det å stå passivt å beite på mat som kommer til en, får åpenbart også konsekvenser for hvor stor andel av denne fisken som etterhvert evner å klare seg i et liv i det fri. Hva slags gytesuksess har denne fisken? Fjordene våre er uansett iferd med å bli fisketomme, og i Ulsfjorden i Troms og Sjånes fjorden i Tana er det idag gjort en interessant observasjon. Der er anleggene fjernet for noen år siden, og fisket har tatt seg opp vesentlig i disse to fjordene.

Fiskehelsen er et kjempeproblem for næringen, og med en tapsprosent på 20 i sjøfasen, kan ikke dette karakteriseres som noe annet enn dyremishandling. Oppdrettsfisk er underlagt loven om dyrevelferd, og tapsprosenten representer 250.000 tonn ved dagens produksjon. Oppdrettsfisken kom iår under kategorien husdyr, hvem er det som behandler sine husdyr på denne måten? Det håpløse med dagens åpne merdeteknologi blir enda mer hinsides når vi vet at det er villfisken som kommer med mange av virussykdommene, der PD smitten er en stor utfordring. I år er over 100 anlegg smittet, og foruten villfisk så fungerer lakselusa som ligger i de frie vannmassene som en vektor for virussmitte. At anleggene ligger mer strømutsatt til gjør i denne sammenheng situasjonen ikke bedre. Lakselus fra Hardangerfjorden kan i utgangspumktet smitte anlegg som ligger i Sognefjorden, og langs norskekysten har man en kyststrøm som beveger seg i noen knops fart nordover. I dette perspektivet blir det håpløst å vedta en barriere ved Hustadvika, det ser vi idag mtp antall anlegg som har fått smitten i Møre og Romsdal samt Sør-Trøndelag det siste året. Lakselusa har en overlevelse på 150 døgngrader, ved en sjøtemperatur på 15 grader lever den ca 10 dager. Nå om vinteren derimot, med en sjøtemperatur ned mot 5 grader, så har den 30 grader på å feste seg på en vert.

Bruken av avlusningsmidler er uforsvarlig høyt, og er defintivt ikke helsekost for omgivelsene. Næringen sier at de bruker 1.5 milliarder på dette, og det er alment kjent at de har store problemer med resistens og multiresistent lus. Dette kan knyttes i stor grad til størrelsen på merdene, samt måten det avluses på. Kravet til heldekkende presenning som ble innført 1. januar 2011 blir idag ikke respektert av flere oppdrettere, og skjørt benyttes enda. Ved bruken av skjørt blir det vanskelig å gi fisken en fullgod terapeutisk dose, da laksen trekker ned i merden. Lusa får en eksponering som blir for liten, og dette er resistensdrivende. Bruk av heldekkende pressenning hvor du heiser opp bunnringen, er en prosess som byr på store utfordringer spesielt på de største merdene. De største merdene har en omkrets på 157 meter hvor det kan stå opp mot 300.000 fisk, og det skal ikke mye fantasi til å forestille seg at dette blir en krevende øvelse. Presenningen er på over 3000 kvm, og med vær og vind kombinert med det å ligge strømutsatt, har næringen satt seg i en håpløs situasjon. Resultatet får vi jevnlige påminnelser om, med alt for høye lusetall i flere fjordbassenger.

Det er verdt å merke seg at det produseres laks både i Canada og Kina med flytende anlegg liggende i sjøen frem til slakteferdig fisk, og denne teknologien er tilgjengelig idag. Anleggene skal imidlertid ikke ligge på land, da ville vi sprengt ut mye av den flotte norskekysten. Å løfte vann opp til land, eri tillegg langt mer energikrevende enn å skyve vann til vann ved hjelp av strømsettere.

Irland, Polen, Danmark og Frankrike vil levere laks fra lukkede anlegg til markedet iløpet av kort tid. Med avskrivingsmuligheter står dette regnestykket seg godt, ikke minst mtp hva de sparer i avlusningsmidler, tapsprosent forbundet med fiskehelse, rømming, samt at de får en langt mer kvalitetsmessig fisk. Den står bl.a i motstrøm som innebærer at fettprosenten blir ca 5% mot dagens 20.

Publisert i fiskeripolitikk, Miljø | 28 Comments »

En rød knapp for å bekjempe vold mot kvinner

januar 30, 2013 av larsegeland

rød knapp

Fra 1992 til 2011 har 49 171 kvinner og 36 336 barnn hatt et opphold på et av landets krisesentre. Til sammen har de overnattet 1845289 døgn for å redde liv og helse. Vi har alt for mange historier om vold, drap og trusler mot kvinner. Men volden er ikke et kvinneproblem, det er et menneskeproblem, et samfunnsproblem, et likestillingsproblem, et helseproblem, et demokratisk problem! Vi trenger handling og holdningsendringer! Vi menn har en spesiell oppgave i å si nei til vold mot kvinner!

Jeg går med en rød knapp på jakka for å  synliggjøre min vilje – personlig og politisk – til å bekjempe vold mot kvinner. Rød-knapp-kampanjen er satt i gang av Den norske kirke, Islamsk råd, Reform ressurssenter for menn, Norske Kvinners Sanitetsforening, Krisesentersekretariatet, Virke, Juridisk rådgiving for kvinner og Pensjonistforbundet.

Publisert i vold | 1 Comment »

Til siste dråpe?

januar 30, 2013 av larsegeland

oljeplattformOljeindustrien tar feil. Mer oljeboring vil øke klimaproblemet – og samtidig svekke livsviktige næringer som Norge skal leve av etter oljealderen.

«Verden trenger alt vi kan produsere. Norsk olje og gass bidrar til å løse klimaproblemene», hevder oljebransjen og blir kraftig heiet på av Ola Borten Moe. Norsk petroleumsforenings store oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord fporrige uke ble åpnet med ordene: «Det er ingen skyer i horisonten».  Direktør Haugane i Den norske Oljeselskap fikk salen med i en rungende latter når han pekte på at det er noen tullinger som er skeptiske til tempoet i oljeutvinninga. «Vi skal pumpe olje etter at sola har slokna» proklamerte hevdet han.

Høy norsk olje og gassproduksjon i mange tiår framover vil definitivt øke mengden CO2 i atmosfæren, og dermed bidra til å forsterke klimaendringene. Om Norge bestemmer seg for å bore etter olje til siste dråpe , må andre land få rett til å gjøre det samme. Og da blir konsekvensene svært dramatiske. Det er en oppskrift til livsfarlige klimaendringer. I tillegg gambler vi med verdifulle og sårbare havområder dersom oljeboringen også skal skjer med høy risiko i svært verdifulle og sårbare områder som Lofoten, Arktis og Skagerak.  Samtidig er oljeindustrien i ferd med å bli en gjøkunge i norsk økonomi, som suger til seg ingeniører og fagfolk, og driver opp et norsk kostnadsnivå som truer de næringene Norge skal leve av etter oljealderen.

 

Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at  vinduet for å nå FNs togradersmål vil lukkes om få år. At ¾ av alle kjente fossile ressurser må ligge om vi skal nå målet.

 

I 2010 økte CO2-utslippene økte i verden med 4,6 % i følge IEA. Industrialiserte land slipper ut større mengder CO2 enn gjennomsnittet.  Men det er først og fremst i tidligere u-land at utslippene øker. Kina økt sine utslipp pr innbygger mer enn 2,5 ganger det siste tiåret.  India har doblet sine utslipp.  De vil også ha den velstandsøkinga vi har oppnådd. Det er en krevende oppgave å nå målet togradersmålet, men realiteten er at vi står overfor enda større utfordringer om vi ikke klarer det. I dag styrer verden mot 6 graders oppvarming. Mange forskere mener at det aldri vil skje fordi landenes økonomier vil bryte sammen lenge før. Det burde også bekymre oljebransjen.

 

Fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel legger til grunn at den globale utslippsveksten må stanses senest i 2015, og at utslippene deretter reduseres med 50-85 % innen 2050 i forhold til 2020-nivå. Kan dette kombineres med den norske olje og gassindustriens ambisjoner? Lar det seg gjøre å kutte opp mot 85 % ved at vi erstatter kull med gass? Eller at vi bruker en olje som er produsert med lavere utslipp enn annen olje? Svaret er nei.

 

Hovedvekten av utslipp er ikke knytta til utvinningen, men til forbrenningen.  Forbrenningen av fossil energi må reduseres.  Når nærmere halvparten av den brukes til å produsere strøm og varme, finnes det i stor grad bærekraftige  og fornybare alternativer. Dette er avgjørende når ikke bare skal kutte klimautslipp, men også  sørge for at verdens fattigste får økt tilgang til energi. Å  erstatte  kull med gass, er  ikke nok. Løsningen ligger i det enorme potensialet i utvikling av  rein energi fra vann, vind og ikke minst sol.

 

Å oppnå universell tilgang til strøm og rene kokemuligheter til alle som mangler det, vil i følge IEA kreve store investeringer, men ikke på norsk sokkel: I IEAs regnestykker vil 70 prosent av energien som skal gi strøm til de fattigste være fornybar, 27 prosent kull og litt diesel. Naturgass er ikke med i IEAs energibilde for de fattigste i det hele tatt.  Økningen i globalt klimautslipp for å gi alle mennesker strøm og kokemuligheter, blir på beskjedne 0,7 prosent!

 

Også NHO er opptatt av den økende todelingen av økonomien, men har ingen oppskrift til å gjøre noe med problemet.  Norge er et lite land, og en forvokst oljeindustri fungerer stadig mer som en gjøkunge i forhold til næringsliv og velferdsjenester som ikke er koblet til oljeøkonomien.

 

Allerede nå opplever mange norske bedrifter at oljeindustrien suger til seg kompetanse, at kostnadsnivået i Norge drives så høyt at det gjør det vanskelig å konkurrere ute i verden.

Bokstavlig talt livsvikte næringer mister også mange hode til oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle like etter nyttår.  «Radiumshospitalets genomsenter er fødestue for norske selskaper innen kreftmedisin. Men primus motor for senteret Ola Myklebost sliter med at mange av de beste bioinformatikerne og IT-folkene blir lokket til oljebransjen.. Der får de tredoblet lønna.»

 

Ingen vil avvikle norsk olje og gassindustri over natta. Samtidig må vi innse at det ikke lar seg gjøre å pumpe til siste dråpe. Vi har kompetansen og de økonomiske musklene til å starte oppbyggingen av det vi skal leve av etter olja, om vi ikke venter for lenge.

(innlegget er lett omarbeidet fra et tilsvar til kronikk av Gro Brækken i Norsk Olje og Gass – som jeg prøvde å få på trykk i Aftenposten)

 

 

Publisert i klima, oljeboring | Leave a Comment »

Nominering av kurdiske Leyla Zana til Nobels fredpris

januar 30, 2013 av larsegeland

leila zanaLeyla Zana (født 1961) var den første kurdiske kvinne som ble valgt inn i Tyrkias parlament i 1991. Hun valgte å avgi sin ed til parlamentet på kurdisk. Det kostet henne dyrt: I 1994 ble hun fratatt parlamentarisk immunitet og dømt til 15 års fengsel. Etter internasjonalt press ble hun løslatt i 2004 og fortsatte sitt arbeid for at kurderne skal få snakke sitt språk og undervise sine barn på kurdisk.

I 2011 ble hun gjenvalgt til parlamentet, men i fjor ble hun på nytt dømt til 10 års fengsel. Denne gangen  gjelder den parlamentariske immuniteten slik at fengselet venter når hun ikke lenger har sete i parlamentet. Nå er hun nominert til Nobels fredpris av Mari Lund Arnem som er inne som vararepresentant for Heidi Sørensen fra Oslo, og meg.

Leyla Zana er en usedvanlig modig kvinne som har kjempet for  å til  en fredelig løsning på konflikten mellom kurderne og den tyrkiske staten. Dette er en konflikt som til nå har krevd 40.000 menneskeliv, sier Lars Egeland. Hennes utsatte situasjon etter den nye dommen i fjor gjør det ekstra viktig at hun nomineres til fredsprisen i år.

 

Her er brevet til Nobelkomiteen:

 

Nominering av kandidat til Nobels Fredspris 2013: Leyla Zana

 

 

Vi vil gjerne få nominere Leyla Zana fra Tyrkia som kandidat til årets fredspris for hennes modige innsats for en fredfull løsning på en lang og voldelig konflikt.

 

Hun har kjempet mot politiske drap og fengslinger, fengsel uten rettergang, og for den kurdiske minoritetens rett til å snakke og utdanne sine barn i deres eget språk. Hun har vært en modig talsperson for at vold ikke vil løse konflikten mellom kurdere og den tyrkiske staten.

 

Leyla Zana (født 31. mai 1961) var den første kurdiske kvinnen som ble valgt inn i det tyrkiske parlamentet i 1991.  I 1994 ble hun fradømt sin immunitet som parlamentsmedlem og idømt 15 års fengsel for «separatistisk virksomhet», som bl.a. bestod i å ha diskutert kurderproblemet i tysk fjernsyn og avlagt troskapseden på kurdisk under åpningen av sesjonen i nasjonalforsamlingen. Hun ble løslatt i 2004 som følge av internasjonalt press, etter uker med sultestreik i protest mot fengslingen. Etter løslatelsen har hun fortsatt sitt arbeid for menneskeretter i Tyrkia. Ved valget i 2011 ble hun gjenvalgt som representant i det tyrkiske parlamentet fra BDP – partiet for fred og demokrati.

 

I 2012 ble Leyla Zana på nytt dømt til fengsel med en dom på ti år for å ha spredd såkalt terrorist-propaganda i ni ulike taler hun holdt i 2007 og 2008. Dommen vil imidlertid først gjelde når hennes periode i parlamentet er over.

Omkring 40.000 mennesker har blitt drept i konflikten mellom den tyrkiske staten og den kurdiske PKK-geriljaen.

Zana har to ganger tidligere blitt nominert til Nobels fredspris. I 1995 fikk hun Raftos minnepris og EU-parlamentets Sakharov-pris som hun ikke kunne motta før hun ble løslatt i 2004.

 

Lars Egeland, Stortingsrepresentant, SV, Vestfold

 

Mari Lund Arnem,  Stortingsrepresentant, SV, Oslo

 

 

Publisert i fredspris, Nobels fredspris | 12 Comments »

« Newer Posts - Older Posts »