Lars Egelands blogg

Politisk elite forbereder ny Veipakke Tønsberg, denne gangen vil de ikke bli forstyrra av en folkeavstemning

november 10, 2012 av larsegeland

En underlig debatt har oppstått: Trenger vi en ny folkeavstemning for å kunne vedta en ny samferdselsløsning i Tønsberg? Bakgrunnen er at Statens Veivesenet er i gang med en såkalt Konseptvalgutredning for å se på en»robust og miljøvennlig» veiløsning i distriktet.

Om vi vil trenge en ny folkeavstemning vil selvfølgelig være avhengig av hva som foreslås som veiløsning. Det vet vi ikke ennå. Men det er tydelig at enkelte – blant annet ordfører Jonstang på Nøtterøy – tenker at dette er muligheten til å få gjennomført de veiplanene som ble vraket i folkeavstemninga om Veipakke Tønsberg. Dette må ikke kompliseres gjennom en folkeavstemning, tenker Jonstang. Han og mange andre forbereder nå grunnen for å få vedtatt en veipakke til flere milliarder, betalt av bompenger. Han har konkludert før utredningen er ferdig.

Vegvesenets hodepine er at de skal lage et forslag som innebær en robust veiløsning mellom Nøtterøy og Tønsberg. Det betyr en veiløsning som ikke innebærer at Nøtterøy kan avskjæres fra fastlandet ved at Kanalbrua ikke lar seg lukke, eller på annen måte settes ut av spill. Samtidig understreker Klimaforliket fra i vår, der alle partier uten FrP var med, at transportøking som følge av økt folketall i byene, skal tas med kollektivtrafikk og gange framfor økt biltrafikk. Det er altså ikke behov for å planlegge for mer biltrafikk, samtidig som Veivesenet vet at nye veier alltid fører til mer biltrafikk.

Vi er derfor mange som venter i spenning på Veivesenets konklusjoner. Samtidig vet vi at det er mange bilkåte politikere som allerede har bestemt seg og vil ha et stort nytt veiprosjekt, sjøl om det fører til økt biltrafikk og store utgifter for bilistene.

En av de gamle Veipakke-tilhengerne er tidligere raffinerisjef Sverre Brydøy. Han synes det er udemokratisk at folk som ikke har bil skal være med å bestemme samferdselspolitikken i distriktet. Det betyr at han forutsetterat dette handler om veibygging og ikke om kollektivtrafikk. Brydøy skriver i TB at «Resultatet av en eventuell meningsmåling blant bilister som daglig står i kø for å komme over Kanalbrua er temmelig opplagt, og det er tross alt de som må betale regningen.» Brydøy har rett i at veiutbygging stort sett handler om å gjøre det enklere for de som står i rush-køen om morgen og ettermiddag. Men tenker han at det bare er rushtidsbilistene som skal betale? Det vil i så fall bety enorme bompenger. Virkeligheten blir vel at en ny vei stort sett skal betales av det store flertallet som ikke har spesiell stor fordel av veien, nemlig alle de som kjører utenom rushtida når det ikke er noen kø, heller ikke i dag.

Behovet for folkeavstemning vil avhenge av av graden av enighet om ny samferdselsløsning. Hvis KVU-utredningen konkluderer med enkle tiltak for å bedre framkommeligheten på veien, muligens kombinert med en ny kanal- kryssing og satsing på kollektivtrafikk, vil det etter min mening være en oppfølging av forrige folkeavstemning. Men hvis politikerne ender med å anbefale en samferdselsløsning som ligner på Veipakke Tønsberg, vil det ikke være mulig å oppnå bred enighet. Da vil det være nødvendig med en ny folkeavstemning.

Publisert i Tønsberg, vei | Leave a Comment »

Valgkampåpning: Hva er det med sandefjordingene?

oktober 23, 2012 av larsegeland

Valgkampen er åpnet i Vestfold: I to dager har vi farta rundt i fylket og snakka med folk på stand. Neste uke fortsetter vi der vi ikke har vært nå. Carl Joachim Bøe har vært med begge dagene. SU-lederen slår fast at vi ikke er det største partiet, men at vi skal være det blideste. Det slår godt an også blant de som ikke vil ta i mot løpeseddelen vår, når Carl sier med et hjertelig smil: Men ha en god dag da!

To blide gutter: Shahriar Boluri og Carl Joachim Bøe i Svelvik

Da snur folk seg, smiler og sier takk i like måde. Bare en mann strenet sint videre og mumla at han skulle faen ikke ha noen god dag, når det var en Sver som ønsket det for han! Men stort sett har det vært en oppmuntrende tur. Folk er interessert i å snakke, de er vennlige, er med på en fleip, vi bruker galgenhumor og forteller at vi er jo nødt til å starte valgkampen så tidlig, så dårlig som det står til med partiet vårt!

Vi får stadig høre at noen velgere snur ryggen til SV fordi vi ikke er radikale nok, eller at vi ikke får nok gjennomslag for en radikal politikk i regjeringa. Vi har ikke møtt noen som sier at de ønsker en rød-grønn regjering med mindre gjennomslag for SVs politikk! Oppgaven vår er å overbevise disse velgerne som ønsker en rød-grønn regjering, om at de da faktisk må stemme SV og ikke AP – hvis de ønsker mer radikal politikk!

På OBS-senteret møtte vi en pensjonist og hobbyfisker som var bekymra for torsken utenfor Vestfoldkysten – det er vi og! Han visste hvordan det kunne ende med overfiske, for han hadde «vintra på øya» – det vil si han hadde overvintra under hvalfangst på Syd-Georgia!

Men Sandefjord er annerledes. Der er SV fortsatt så radikalt at vi er skikkelig farlige. I Sandefjord er det ikke bare slik at mange sier nei til å ta i mot en brosjyre fra SV, men rundt 40% skal i tillegg komme med ukvemsord eller bemerkninger. Den andre 40% ser helt vettskremte på deg. Hva de er redde for vet jeg ikke. Er de redde for at det er pestbasiller vi deler ut? Slik ser de ofte ut. Eller er de bare redde for at noen andre skal se at de tar i mot en SV-brosjyre? Men heldigvis er det også noen som vennlig tar i mot brosjyra vår. Det er innvandrerne – både fra Øst-Europa og fra ikke-europeiske land. Det er også noen andre. Men de er svært ofte innflyttere, de og. Det er selvsagt unntak fra dette generelle bildet. Jeg skriver ikke dette for å henge ut sandefjordinger. Men jeg har en stygg mistanke om at de fleste sandefjordingene vil ta dette som en anerkjennelse.

Vi kjører rundt i bobil, fra venstre Michael Bo Bergman, Lars Egeland og Carl Joachim Bøe

Etter å ha stått litt på stand i dag i Sandefjord, fant vi ut at vi måtte avslutte et annet sted for å holde motet oppe. Så vi – Hiam, Carl og jeg – satte kursen mot Nordbysenteret i Larvik. Rett før vi kjørte inn til senteret, passerte vi to jenter som gikk på sykkelstien og VINKA TIL OSS! Larvik er annerledes enn Sandefjord. En tydelig forskjell for oss SVere: Her er det helt bemerkelsesverdig flere som tar i mot, kommer med oppmuntrende ord og er interessert.

Hiam al Chirout (til venstre) er foreslått som tredjekandidat på SVs stortingsvalgliste. Hun skaper kontakt med alle, særlig med innvandrerbefolkningen – hun kjenner alle!

På disse to dagene har vi vært på Høgskolen i Vestfold, Bastøyferga, Horten sentrum, Holmestrand, Sande, Svelvik, rutebilstasjonen i Tønsberg, OBS-senteret utafor Sandefjord, Sandefjord sentrum, Nordbysenteret i Larvik og Andebu. I morra skal jeg en tur på jobben på Stortinget, torsdag reiser jeg til Ukraina for å være observatør i Odessa ved valget på søndag, mandag hjem, tirsdag og onsdag er det rundt i Vestfold igjen. Torsdag skal jeg til Agder-fylkene, blant annet for å være med å stifte nye SV-lag i Froland og i Kvinesdal, dalen der faren min kommer fra og hvor jeg har tilbrakt mang en sommerferie.

På stand i Andebu kom det gamle Barneombudet og min gamle pendlerkollega Reidar Hjermann innom, med kurven full av traktkantareller og med gode ord!

Publisert i SV, valg 2013 | Leave a Comment »

Konferanse i Konvensjonen om biologisk mangfold, Hyderabad: Naturen beskytter oss, om vi beskytter henne

oktober 21, 2012 av larsegeland

I natt kom jeg hjem fra konferansen COP11, det ellevte møtet i Konvensjonen om biologisk mangfold. Konferansen gikk av av stabelen i Hyderabad i India. Biologisk mangfold? Det høres kanskje ut som noe som bare interesserer nerdete sommerfuglsamlere. Men det er langt større. Dette er FNs toppmøte om vern av naturen som gir oss liv. Naturen som gir oss mat og vann, som regulerer klima og sykdommer, naturen som gir oss livsinnhold og rekreasjon. Naturen tar vare på oss, om vi beskytter den – er slagordet til konferansen.

Mens norske journalister valfarter til klimatoppmøtene, fantes det ingen i Hyderabad. Jeg var der sammen med fire andre stortingsrepresentanter, miljøminister Solhjell og statssekretær Henriette Westhrin. I tillegg er det embetsfolk fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Norad, Fiskeridirektoratet og Friftjof Nansens Institutt. Til sammen utgjorde den norske delegasjonen 27 personer. Men samlet var det hele 10.000 delegater fra bortimot 200 land. Det er den største konferansen noen gang i India.

Stortingsrepresentantene på konferansen: Fra venstre Henning Skumsvoll (FrP), Torstein Rudihagen (AP), Siri Meling (H), Lars Egeland (SV) og Oskar Grimstad (FrP)

Starten på arbeidet med en konvensjon for biologisk mangfold skjedde på den store miljøkonferansen i Rio i 1992. 193 land har tilsluttet seg konvensjonen. USA er det eneste større landet som ikke er medlem, men de er likevel her på konferansen og spiller en aktiv rolle. I forhandlingene nå står de aktivt hviskende bak Canada som er det landet som hardest kjemper mot nye internasjonale forpliktelser. Det forrige konvensjonsmøtet var i Nagoya i Japan i 2010. Der ble det utarbeidet en protokoll med 20 mål for biologisk mangfold, samt en protokoll for tilgang til genetisk materiale og rettferdig deling av inntektene som kommer fra utnytting av genmateriale. 92 land har skrevet under disse protokollene, men foreløpig er protokollen bare ratifisert av 7 land. Ratifisering betyr at den tas inn i nasjonal lovgiving og blir forpliktende. Norge har forpliktet seg til å ratifisere avtalene i løpet av det kommende halvåret.

Internasjonalt står man altså samlet om målene. På konferansen nå sto striden om hvordan de skal gjennomføres. Det dreier seg om penger. Lørdag morgen ble det endelig – på overtid – enighet om en avtale om at overføringene fra i-land til u-land skal dobles innen 2015..

Norge har en sterk posisjon når det gjelder biologisk mangfold. Det skyldes ikke minst regnskogsatsinga vår hvor vi hvert år stiller til disposisjon mange hundre millioner kroner der det kan påvises at man har bevart regnskog og på den måten stoppet klimautslipp. Det var derfor ikke tilfeldig at den eneste taleren som fikk applaus for innlegget sitt på konferansen, var Bård Vegar Solhjell. Regnskogsatsinga blir ofte betrakta som bare et klimatiltak ved at skog binder CO2. Men det er i høyeste grad et tiltak for biologisk mangfold ved at vi hindrer utryddelse av arter ved å bevare skogen. Det er også et utviklingstiltak ved at det gir lokalbefolkningen en tryggere økonomisk framtid ved at skogen bevares, enn gjennom at store internasjonale selskaper utrydder skogen og eksporterer trevirket en gang for alle.

Den klassiske måten å verne naturmangfold på, er gjennom å verne landområder gjennom fredning eller nasjonalparker. Det skjer ofte ovenfra og ned, og kan føre til at lokalbefolkningen mister inntekter og levebrød. Det er en kjent konflikt også i Norge. Derfor gjennomfører vi nå lokal forvaltning av nasjonalparkene. Man er opptatt av å finne måter som sikrer naturen nettopp gjennom å la naturbefolkningen drive sin tradisjonelle utnytting av naturressursene. Det er ofte bedre vern enn fredning.

Det er ikke slik at 10.000 delegater sitter sammen og forhandler. Forhandlingene skjer i ulike ekspertgrupper, og blant landenes delegasjonsledere. 4 statsoverhoder og 87 miljøministre er blant dem. Ved siden av forhandlingene og plenumsmøtene er det en rekke side-arrangementer arrangert av et utall organisasjoner. For mange innbyggere i Hyderabad er det en folkefest. Skole-elever strømmer til standsene som presenterer alle sider ved dyre og planteliv – hovedsakelig i India, men også mange andre steder. Øysamfunn som er truet av havstigninga promoterer seg sammen med mange andre.

40% av all næring i verden har sin bakgrunn i biomangfoldet, enten i form av landbruk, fiske eller industri som for eksempel benytter genmateriale fra naturen. I verden i dag er det dokumentert nesten 2 millioner plante- og dyrearter, men vi regner med at det finnes bbortimot 15 millioner. Hver dag er det imidlertid arter som forsvinner. Det kan være arter som har genmateriale som kunne være avgjørende for oss i framtida. Derfor er det et internasjonalt mål å stoppe utryddinga av arter innen 2020. I Norge har vi innført en streng naturmangfoldslov. Vi har en rødliste over truede arter. Mange byggeprosjekter har blitt stoppet fordi det finnes rødlistearter på området. Det kan oppleves strengt og byråkratisk, men er også nødvendig om vi skal ha en livskraftig natur også i framtida.

I tillegg til konferansen fikk vi også tid til en såkalt «field trip» der vi så på et forsøksfelt der ris ble dyrket med biologisk gjødsel laget av matavfall. Vi møtte bonden som kunne fortelle at avlingen gikk litt ned i forhold til å bruke kunstgjødsel, men han sparte jo pengene til slik gjødsel samtidig som han var med å løse et lokalt avfallsproblem. Hypotesen er at på et par-tre års sikt vil avlingene øke.

På risfeltet

Vi møtte også en kvinnekomite som består av en rekke små grupper med fra 10-15 medlemmer. Det er kvinner fra fattige familier som har fått tilbud om arbeid mot at de sjøl sparer noen få rupis i uka. Pengene brukes til mikrolån får å kjøpe såkorn, eller andre formål. En gråtende kvinne kunne fortelle at mikrolån gjorde at hun kunne få gitt medisinsk behandling til mannen hennes som hadde fått hjerneslag. Nå er det 10 millioner kvinner med i slike selvhjelpsgrupper i delstaten der Hyderabad er hovedstad. Pengene settes i banken, og kvinnene er blitt en viktig kundegruppe for bankene.

Det var sterkt å høre hvordan kvinnene på denne måten fikk familiene sine ut av fattigdommen.

På besøk hos mikrofinansgruppa utenfor Hyderabad

Publisert i biomangfold, Miljø, naturvern | Leave a Comment »

På vei til India og FN-toppmøte for å redde verdens natur

oktober 16, 2012 av larsegeland

Mandag startet det ellevte partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Hyderabad i India. Representanter fra 173 land er samlet for å diskutere bærekraftig bruk og bevaring av verdens naturmangfold. Jeg sitter nå på toget til Gardermoen for å reise til India sammen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, statssekretær Henriette Killi Westhrin og fire andre stortingsrepresentanter. Vi skal delta på høynivådelen av møtet 17.-19. oktober.

Det forrige partsmøtet var i Nagoya i japan i 2010. Da ble man enige om strategiske planen. Nå gjelder det å bli enige om hvordan denb skal settes ut i livet, og ikke minst hvordan den skal finansieres. Planen fra Nagoya slår fast at naturmangfold er avgjørende for menneskelig velferd. Planen har 20 mål for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfoldet innen 2020.

Andre viktige temaer for Norge vil være bevaring av marint naturmangfold, gjennomføring av Nagoya-protokollen om rettferdig fordeling av inntekter fra genressurser, samt sikringstiltak for naturmangfold i internasjonale klimaprosjekter med fokus på bevaring av skog (REDD+).
Bakgrunnen for konferansen er dyster. Jordklodens artsmangfold forsvinner i et urovekkende tempo. Hovedårsakene er menneskelig aktivitet og påvirkning. Det er også nødvendig å se tap av biomangfold og klimaendringer i sammenheng. Klimaendringene fører til tap av biologisk mangfold, samtidig som vi ikke må sørge for at de tiltakene som vi setter inn mot klimaendringer ikke har samme dårlige virkning på biomangfoldet. Sommerfuglbøkene kan bli tynnere i framtida.

Strategiplanen for Biologisk Mangfold 2011-2020, Aichi-målene og Nagoya-protokollen representerer et effektivt globalt veikart for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Det er ikke noe i veiene med visjonene eller målene, spørsmålet nå er om evnen og viljen til gjennomføring er stor nok.
Det er derfor avgjørende at Norge bidrar til å løfte tapet av biologisk mangfold til et enda høyere nivå på partsmøtet i India. – Norge må gå i bresjen for å sikre at alle partslandene bidrar til å stanse tapet av biologisk mangfold, både globalt og nasjonalt. Her må Norge ta en lederrolle og sikre at formålet med CBD blir fulgt opp etter beste hensikt, sier WWF i brevet til Miljøverndepartementets delegasjon.

Biomangfold og klima hånd i hånd
Ett av hovedkravene våre til delegasjonen er at tap av biologisk mangfold og klimaendringer må sees i sammenheng.Verden står ovenfor to alarmerende kriser: biomangfoldkrisen og klimakrisen. Tap av biologisk mangfold og klimaendringene må sees i sammenheng og adresseres slik at de ikke går på bekostning av hverandre.

Bevaring av biomangfold må politisk forankres internasjonalt, mens ansvaret for å gjennomføre politikken i stor grad ligger nasjonalt. Vi har også en stor utfordring i å stoppe tap av arter i Norge. Vi har rødlister over truede arter og vi har en naturindeks. SABIMA – samarbeidsrådet for biologisk mangfold, hevder at mange sektorer påynter på tallene når vi leverer data til FN, – det gjelder landbruk, fiskeri, olje og energisektoren. Sabima peker på at biomangfold er en viktig klimabuffer:

”Bevaring av biomangfold bidrar til tilpasning og bekjempelse av klimaendringer. Det er viktig å få frem denne sammenhengen mellom klima- og biomangfoldproblemet. Vi må hindre nye skogreisningstiltak, drenering og grøfting og hogst av gammel skog, og i stedet restaurere våtmarker, skjøtte kulturlandskap og bevare natur, for på den måten sikre en robust natur. Det er den beste forsikringen for fremtidige miljøendringer, som klimaendringene.”

Les mer på toppmøtets hjemmesider

Publisert i biomangfold | Leave a Comment »

Atomkraft, svovelutslipp og feiring av seieren over fascismen

oktober 14, 2012 av larsegeland

Fra 9. til 12. oktober var Stortingets Energi og miljøkomite på reise fra Kirkenes til Murmansk. Vi møtte ledelsen for Norilsk Nikel i Sapoljarni, politiske ledelse i Dumaen i Murmansk fylke, guvernøren, russiske representant for Bellona – og Statoil. På bildet står komiteen sammen med generalkonsul Øyvind Nordsletten foran atomisbryteren Lenin.

Statoil i Russland

Statoil fyller 40 år i år. Selskapet er blitt verdens største offshore-operatør. I 20 år har Statoil også vært i Russland. De har bare 50 ansatte, men er involvert i prosjekter der andre oljeselskaper er operatører. Direktør for samfunnskontakt Svein Åge Olsen fløy til Murmansk fra Moskva for å snakke til oss. Mens Bellona bare fikk møte Energi og miljøkomiteen, fikk Statoil snakke både til EMK-komiteen, Transportkomiteen og de 35 studentene ved Forsvarets Høgskole.

Statoil produserer i dag 1,8 millioner oljeekvivalenter, sa Olsaen, vå¨rt mål er å produsere 2,5 millioner i 2020. For meg er 2020 et årstall som først og fremst er kobla til at vi innen den tid skal ha redusert vår bruk av fossile brennstoff som gir klimagassutslipp, med 30 %. Hvis vi får til en internasjonal avtale skal vi redusere enda mer. Jeg kommenterte at den største trusselen mot Statoils forretningsplaner er om vi lykkes i å hindre global oppvarming, det vil si om vi lykkes i å redusere bruken av olje og gass.

Olsen fikk spørsmål om det ikke var vanskelig å arbeide i et land som Russland. – Vi leser jo blant annet om problemene som Telenor har her. – Ja, sa Olsen, det er en del vanskeligheter, men det er verdt det. For her er profitten stor, kunne han fortelle. Han valgte et eksempel som ikke gjaldt Statoil, men BP. De kjøpte for noen år siden en part i en utvinning for 6 milliarder. Nå har de tatt ut 9 milliarder i fortjeneste og har en markedsverdi på over 20 milliarder i Russland! Jeg blir ikke begeistra av slike profitter. Jeg blir skremt, både over hvor mye penger som kan tas ut av landet, og av at slike profitter blir framholdt som et eksempel til etterfølgelse!

Russlands statsreligion – atomkraft

Verdens største atomdrevne isbryter ble bygd for 53 år siden og fikk det stolte navnet Lenin. I dag ligger båten som et museum og informasjonssenter i Murmansk havn. Selskapet Atomflot har 10 atomdrevne isbrytere – 5 er i virksomhet sammen med 7 forsyningsskip. Lenin har 90.000 hestekrefter, de båtene som er i drift har noe mindre. Atomkraft er økonomisk, sier Andrey Smirnov fra Atomflot. Skipene går 5 til 7 år uten påfyll av brensel. Skulle vi erstattet atomkrafta med diesel hadde en slik båt brukt 200-300 tonn pr døgn, det ville ikke vært isbrytere, men is-tankskip.

60 % av energien i Murmansk fylke kommer fra kjernekraft. Kola Kraftverk har fire reaktorer, hvorav tre er i drift. På forhånd hadde vi hørt fra norske myndigheter at det er planer om å fase ut de to eldste reaktorene. Det fnøs Anne Kireva av. Anna er en av de ansatte ved Bellonas Murmansk-kontor. Atomkraft er den nye statsreligionen i Russland, sa hun da vi møtte henne: Dere kan være helt sikre på at levetida blir forlenget! Det ble bekrefta på møtet om bord i Lenin. De eldste reaktorene er oppgradert, ble det sagt.

Finnmark trenger kraft, ikke minst på grunn av ny aktivitet ved Sør-Varanger gruver. Statkraft ønsker å lage en ledning til Nikkel, men det har Ola Borten Moe avvist. Det blir ikke aktuell politikk å forsyne Finnmark med atomkraft fra de vi betrakter som farlige reaktorer. Russerne vil gjerne selge kraft, og bygge ny kjernekraft. De mener derfor at Norge burde bygge nett til transformatorstasjonen i Nikkel, vi må jo selge kraft for å tjene penger til å kunne stenge de eldste reaktorene og bygge nye, sier de.

Etter min mening burde det være uaktuelt å forsyne Finnmark med atomkraft, enten det er gamle eller nye reaktorer. Både Finnmark og Kola har et stort potensiale for vind- og tidevannskraft, men det er behov for å bygge ut nettet.

Norge har brukt 1,5 milliarder kroner på atomopprenskning i Nordvest-russland. 50 km fra norskegrensa ligger Andrejeva-bukta som var den russiske Nordflåtens hovedlager for atombrensel fra ubåter. Her er det blant annet lagret 20.000 brukte atombrenselstaver, 9000 tonn fast radioaktivt avfall og 5000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall. Tilstanden for dette lageret har vært skandaløs. Norge har engasjert seg i oppbygging av en infrastruktur og sikring i Andrejeva-bukta som gjør at det planlegges at atomavfallet skal flyttes i 2016 og 2017 til Majak i Øst-Russland. Russland har hogd opp 130 gamle atomubåter. Det betyr at vi nå er på bunnen med hensyn til aktive atomreaktorer i området. Men faren er at det nå stiger: Russerne planlegger 20 nye atomubåter, 3-5 nye isbrytere, 2 moderne atomdrevne kryssere, flytende atomkraftverk og utvidelse ved kola atomkraftverk. Det betyr økt fare for ulykker med sprening av radioaktivitet. I fjor var det to slike ulykker: 29. desember brøt det ut brann i en atomubåt mens den lå i dokk i Murmansk. Litt tidligere samme måned døde to av mannskapet da atomisbryteren Viggasj fra Murmansk kom i brann i Karahavet.

Fortsatt dødsskyer fra øst

Dødt landskap rundt Zapoljarni

Nær den norske grensen har firmaet Norilsk Nikel et smelteverk i byen Nikel og et briketteringsanlegg i Zapoljarni. Utslippene her er 5 ganger høyere enn de samlede norske utslippene av svoveldioksyd. Både på jarfjordfjellet og i Pasvik er det målt utslipp over grenseverdiene satt av både Norge og EU. Norge har tidligere bevilget 300 millioner kroner i tilskudd for å få redusert utslippene ned fra dagens over 100.000 tonn til ca 10.000 tonn. Russerne var lenge innstilt på å få til dette, men har nå inntatt en annen holdning. Vi forholder oss til russiske lover. Gjennom etableringa av et nytt briketteringsanlegg i Zapoljarni reduserer vi utslippene til 50-75.000 tonn. Det får være nok, mener russerne. Konsernet Norilsk Nikel går med milliardoverskudd hvert år slik at det ikke står på økonomiske muskler for å få til en slutt på utslippene. Muligens er forklaringen at konsernet egentlig ikke har et stort ønske om å drive videre i Nikel og Zapoljarni, men at russiske myndigheter ønsker at de ikke legger ned siden det er snakk om hjørnesteinsbedrifter i de to byene. Dermed får Norilsk Nikel drive videre uten å bli plaget av miljøpålegg. Vi tok dette opp med representanter for Fylkes-Dumaen, og med representanter for Norilsk Nikel. Begge viser til det de mener er stadige teknologiske utbedringer og forbedringer, men noe særlig redusert utslipp blir det ikke. Lederen for naturvern-komiteen i Dumaen tok imidlertid ordet under et møte og fortalte at hun som lege hadde jobbet med de ansattes helse i over 30 år. Det er ingen tvil om at de har dårligere helse som følge av forurensing, sa hun. Vi er derfor nødt til å se på de russiske grenseverdiene som er alt for høye, rakk hun å si før hun ble avbrutt av møtelederen.

Svovelutslippene dreper all vegetasjon. I tillegg slippes det ut store mengder tung-metaller som akkumuleres i flora og fauna. På norsk side lurer folk på om det er trygt å spise bær, sopp og kjøtt fra jakt. Mattilsynet har grenseverdier for hva som kan være innhold av tungmetaller i mat som selges, mens det finnes ingen grenseverdier for hva du selv plukker og spiser. Det må på plass, samtidig som Norge fortsatt må jobbe for å stoppe forurensingene fra Nikel og Zapoljarni.

Feiring av seieren over fascismen

25. oktober 1944 frigjorde russiske soldater Kirkenes. Det falt flere sovjetiske soldater i kampen for frigjøring av Finnmark, enn det falt nordmenn i kampen for Norge. Da tyskerne angrep Sovjetunionen i 1941, ventet de en uke før de gikk over det som den gang var grensa mellom Finland og Sovjetunionen. Det ga russerne tid til å forberede seg. De tyske soldatene slet seg gjennom myr og elv. Det minte lite om generalenes drøm om parademarsj mot Murmansk. Lange avstander i et veiløst, til tider iskaldt og goldt landskap. Stein, berg og stup, djup gjørme, strie stryk og hardnakka russiske soldater stengte veien til Murmansk. Frosten kom og kulda krøp gjennom klær og kropp. Framstøtet mot Sovjetunionen strandet i Litsadalen. Tyskerne hadde undervurdert både terrenget og den russiske motstanden. Russerne brukte terrenget bedre enn inntrengerne, og mange russere hadde erfaring fra den finsk-russiske vinterkrigen. En tre år lang stillingskrig begynte. 8. oktober 1944 brøt sovjeterne gjennom de tyske stillingene på vei mot Norge. Til sammen regner man med at tyskerne hadde tap på 35.000 mann, mens blant russerne falt over 70.000 og 130.000 ble såret.

Russerne feirer ikke freden, men seieren over fascismen. Her står jeg foran seiersmonumentet i Litsadalen.

Første kveld i Murmansk inviterte Dumaen oss på middag på restauranten ”Tsarens jakt”. Dagen etter var det det norske Generalkonsulatet ved generalkonsul Øyvind Nordsletten som var vert. Nordsletten er en veteran i diplomatiet med bl.a. 16 år som norsk ambassadør i Moskva. Så var han tre år i Irland, før lengselen etter Russland gjorde at han søkte stillingen som Generalkonsul i Murmansk. Nordsletten hadde invitert en rekke gjester fra russisk samfunnsliv i Murmansk, men også representanter for Nordflåten og ikke minst for russiske krigsveteranforeninger. På et podie sto to marinegaster parade med en gammel norsk plakat fra frigjøringsdagene mellom seg. Der sto det: Velkommen til Norge – på russisk og norsk.

Over 2000 mennesker fra Kirkenes gjemte seg i Bjørnevatn gruver i oktoberdagene 1944. Her marsjerer de ut for å møte de sovjetiske soldatene.

Publisert i energi, Miljø | Leave a Comment »

Statsbudsjettet: Sterk satsing på natur og friluftsliv

oktober 8, 2012 av larsegeland

SV er friluftpartiet og har sørget for et viktig løft for dette området i Statsbudsjettet. Natur og friluftsliv er viktig for trivsel og helse. Det er en sentral del av norsk kultur, og har stor betydning for stedtilhørighet, bosetting og næring. Gjennom friluftsliv skapes forståelse for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store miljøutfordringene. Vi kjemper for naturen og friluftslivet, og har nå vunnet en viktig seier. I Statsbudsjettet foreslår regjeringa å bevilge 1,8 milliarder til naturmangfold og friluftsliv. Det er en økning på over 200 millioner.

Å bevare den gamle skogen, la trær råtne og bli en del av karbonlageret i skogbunnen er viktig for å ta vare på artsmangfold og hindre CO2-utslipp. Samtidig gir skogen gir oss flotte muligheter til kontakt med naturen og friluftsliv. Bevilgningene til frivillig skogvern blir nesten doblet til 231,1 mill. kroner

Bevilgningene til nasjonalparker øker med 67,9 mill. kroner. Bevilgningene til lokal forvaltning i verneområder økes med 14 mill. kroner. I tillegg øker bevilgningen til Nasjonalparksentre og naturformidling. Det er også en del av friluftslivsatsinga. Nasjonalparkene er ikke bare våre grønne skattkamre, de er også en gullgruve for aktivt friluftsliv. Regjeringa foreslår også 20 friske millioner til en satsing på friluftsliv og folkehelse.

Mangel på fysisk aktivitet er i ferd med å bli vår tids største helseutfordring med milliardutgifter for samfunnet og redusert livskvalitet for enkeltmennesket. Vi kan ikke behandle oss ut av problemene. Løsningen ligger i forebygging og en aktiv friluftslivspolitikk. Friluftsliv gir fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelse, ro, mestring og gode sosiale arenaer. For SV er det et mål å gi alle reelle muligheter for friluftsliv. Vi inviterte friluftsorganisasjonenene til å gi oss innspill før sommeren. Det fikk vi, og vi lyttet til rådene. Derfor kommer det nå mer penger til friluftsliv, til forvalting av friområder og til støtte for friluftsorganisasjonenes viktige arbeid.

Publisert i Friluftsliv | Leave a Comment »

Statsbudsjettet 2012: Et grønt miljøbudsjett – godt for Vestfold

oktober 8, 2012 av larsegeland

Dette er et skikkelig miljøbudsjett med et klart SV-stempel. Nå starter overgangen til lavutslippssamfunnet der vi satser på jernbane, kollektivtrafikk, miljøteknologi, klimaforskning og internasjonalt klimaarbeid. Vi er fornøyd med at SVs langvarige kamp for jernbane og kollektivtrafikk setter sitt preg på budsjettet.

I Klimameldingen har vi lovet at trafikkveksten i de store byene skal tas med tog, buss og bane og i dette budsjettet leverer vi varene. Vi øker bevilgningene til jernbanen med nesten 15 prosent til 14,4 milliarder. Det betyr at vi har nær doblet bevilgningene til jernbanen og tredoblet jernbaneinvesteringene mens SV har vært i regjering.

Også kollektivtrafikken får et betydelig løft. Belønningsordninga for kollektivtrafikk økes med 250 millioner, dvs hele 64 prosent. Samtidig gir vi 50 millioner til satsing på sykkel og gangveier. Det betyr mindre kø, mindre forurensing og mer miljøvennlig transport i de store byene.

Miljøbudsjettet øker 11,4 %. Regjeringen foreslår en bevilgning i 2013 på 1 809,1 mill. kroner til programområdet Naturmangfold og friluftsliv. Dette er en økning på 218,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nytt skogvern med 111,1 mill. kroner, til 231,1 mill. kroner. Satsingen gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder hvor det alt er inngått avtaler om frivillig vern. Bevilgningen til nasjonalparker øker med 67,9 mill. kroner. Videre foreslår regjeringen at bevilgningene til lokal forvaltning i verneområder blir økt med 14 mill. kroner. Målet er å sluttføre innføringen av den nye forvaltningsmodellen og styrke forvaltningen av verneområdene, blant annet gjennom bedre lokal forankring. Her er det penger til nye nasjonalparksentre og naturveiledere!

Videre er det foreslått en satsing på friluftsliv og folkehelse med 20 mill. kroner. En aktiv friluftslivspolitikk er den beste investeringen i ei god folkehelse. Det er svært viktig å nå barn og ungdom og å legge til rette for lavterskeltilbud for grupper som ikke alt er aktive i friluftsliv

SV holder også den internasjonale fanen høyt gjennom store satsinger på internasjonalt miljøarbeid og fattigdomsbekjempelse. Bistandsbudsjettet øker med nesten en milliard og sørger for at Norge fortsatt bruker 1 prosent av BNP på bistand. Vi øker også regnskogssatsingen til nesten tre milliarder. Dette er et viktig og effektivt klimatiltak. Den reduserte avskogingen Norge finansierte i Brasil i fjor tilsvarer hele Tysklands C02-utslipp, avslutter Lysbakken.

Barn og unge

Budsjettet er preget av solide SV-saker som 2 uker ekstra pappaperm, 270 nye stillinger i det kommunale barnevernet og flere lærere i ungdomsskolen.

Økingen i pappapermen betyr atden totale foreldrepermisjonen øker fra 47 til 49 uker. SV har gått i spissen for en historisk utvidelse av permisjonsordningene mens vi har vært i regjering. Mens den forrige borgerlige regjeringen bare utvidet permisjonen med 1 uke har den rødgrønne regjeringen utvidet den totale permisjonstiden med 6 uker og samtidig nesten tredoblet pappapermen fra 5 til 14 uker.

Styrking av det kommunale barnevernet betyr at regjeringa i treårsperioden 2011 til 2013 har styrket det kommunale barnevernet med nær 500 mill. kroner. Dette er det største løftet i kommunalt barnevern på over 20 år.

67 nye lærerårsverk i ungdomsskoler i Vestfold

Regjeringa foreslår en opptrapping av bemanningen i skoler der det er mange elever pr lærer. Dette er begynnelsen på innføringen av en maksimalnorm elever pr lærer. I Vestfold kommer det 67 nye årsverk som fordeler seg slik:

Kommune Skole Nye årsverk

Tønsberg	Sem skole	2
Larvik	Tjodalyng barne- og ungdomsskole	2
Larvik	Mesterfjellet ungdomsskole	2
Andebu	Andebu ungdomsskole	3
Tønsberg	Byskogen skole	3
Larvik	Brunla ungdomsskole	3
Tønsberg	Kongseik ungdomsskole	3
Svelvik	Svelvik ungdomsskole	3
Horten	Borre ungdomsskole	3
Larvik	Ra ungdomsskole	3
Sandefjord	Bugården ungdomsskole	4
Nøtterøy	Teigar ungdomsskole	4
Larvik	Hedrum ungdomsskole	4
Re	Revetal ungdomsskole	4
Holmestrand	Gjøklep ungdomsskole	4
Horten	Holtan ungdomsskole	5
Sandefjord	Varden ungdomsskole	5
Nøtterøy	Borgheim ungdomsskole	5
Sandefjord	Breidablikk ungdomsskole	5

Høgskolen i Vestfold

Regjeringen foreslår å bevilge 5,8 millioner kroner til Høgskolen i Vestfold for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2009, 2011 og 2012. Det gir en økning på 60 studieplasser fra 2012 til 2013. I tillegg foreslår regjeringa en økning på 1,1 millioner kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene samt 500.000 som en engangsbevilgning til investering i vitenskapelig utstyr for vil styrke teknologi- og ingeniørmiljøene. Totalt får HIVE 445,4 millioner kroner.

I tillegg kommer at regjeringa foreslår å bevilge 18,5 millioner kroner til MARKOM2020-prosjektet som drives av Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Ålesund. Prosjektet er en oppfølging av regjeringens maritime strategi Stø kurs.

Jernbane i Vestfold

900 millioner kroner er satt av til prosjektet Holm – Holmestrand – Nykirke på Vestfoldbanen. Strekningen omfatter 14,3 kilometer dobbeltspor, med 11,3 kilometer i tunnel. Holmestrand stasjon skal anlegges i fjell, med to spor til plattform og to gjennomgående spor tilrettelagt for hastighet inntil 250 km/t på hele strekningen. Prosjektet gir økt kapasitet for framføring av tog, slik at rutetilbudet kan bedres og reisetiden mellom Tønsberg og Drammen reduseres. Anleggsarbeidet startet i juli 2010 og skal etter planen være ferdig ved årsskiftet 2015-2016.

57 millioner kroner er satt av til prosjektet Barkåker – Tønsberg. Dobbeltsporet ble tatt i bruk i november 2011. Fase 2 omfatter opprustning av Tønsberg stasjon og installasjon av nytt permanent sikringsanlegg. I 2013 gjennomføres sluttarbeider for fase 1 og planlegging av fase 2.

400 millioner kroner er satt av til prosjektet Farriseidet i Vestfold – Porsgrunn i Telemark. Strekningen Farriseidet – Porsgrunn omfatter 22,8 kilometer med dobbeltsporet jernbane, inkludert 14,5 kilometer fordelt på syv tunneler. Reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn kan bli redusert fra 34 minutter til 12 minutter. Prosjektet legger også til rette for å utvikle et bedre utviklet tilbringersystem fra Grenlandsområdet til Sandefjord lufthavn, Torp. Anleggsarbeidene startet i september 2012, og prosjektet er planlagt ferdig sommeren 2018.

Vestfoldmuseene

Tilskuddet til Vestfoldmuseene øker med 2 millioner kroner. Museet får økte ressurser for å styrke forvaltning og formidling av Munchs hus i Åsgårdstrand i forbindelse med Munchs 150-årsjubileum i 2013. I tillegg kommer et investeringstilskudd på 2,5 millioner kroner i forbindelse med byggearbeidene på Haugar Vestfold kunstmuseum.

Andre Vestfold-saker

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 11,5 millioner kroner til regional utvikling. Inkludert er en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmet der Vestfold deltar.

Luftforsvarets stasjon på Mågerø og Luftforsvarets programmeringssenter videreføres i 2013, men stasjonen er besluttet lagt ned og virksomheten flyttes til Sørreisa og Reitan innen utgangen av 2016.

Det gjennomføres tiltak for å effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Vestfold med målsetting om å redusere energiforbruket med 30 prosent i 2016 ift. 2006.

I 2013 videreføres investeringsprosjekt for lager og verksted på Karljohansvern i Horten.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg styrkes med 45 millioner kroner. Styrkingen skal gå til økt analyse-, øvings- og tilsynsaktivitet og tiltak for å begrense tilgang til kjemikalier.

Publisert i statsbudsjett | Leave a Comment »

Nordisk folkecenter har 100 % fornybar energi og trenger ikke norsk vannkraft!

oktober 7, 2012 av larsegeland

Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!

På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:

– 14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.

– 15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.

– Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.

– Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!

– Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.

– Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.

– Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.

– En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.

Historiske vindmøller.

– På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.

– På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.

Trenger ikke norsk strøm

Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind, i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.

Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark, skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.

Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk. Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.

Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.

Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.

Publisert i energi, klima, Miljø | Leave a Comment »

Thisted – Europas første kommune med 100 % fornybar energi?

oktober 7, 2012 av larsegeland

Thisted kommune på Jylland har satt seg som mål å bli karbonfri. Ikke i 2020 eller 2050, men snart. Jeg besøkte kommunen på fredag og ble imponert.

De er ikke så langt fra målet. Thy Mors Energi er nettselskapet i Thisted. I Danmark er nettselskapene eid av folket, et kooperativ med innbyggerne som medlemmer. Nettselskapet eier i tillegg noen små kraftverk, men hovedsakelig kommer kraften fra 348 vindmøller som produserer 187 MW strøm. I tillegg produseres det strøm ved kommunens fjernvarmeanlegg. I det siste er det bygd ut mye privat solenergi. Bølgekraft er under utvikling. Mange av vindmøllene er små, men blir etter hvert byttet ut med større som kan produsere nesten 4 Mw.

I løpet av de siste par årene har 5 % av kundene installert solkraft. Det er en utfordring for nettet som ble bygd for å selge kraft, ikke motta kraft. Nettsjefen sier at det går freit i dag, men at nettet vil bryte sammen når 30% av kundene produserer solkraft. Da satser han på å ha utviklet smart-grid – smart-nett – der kundene i større grad kan bruke overskuddsenergien selv. Det kan være aktuelt å bruke elektrisk overskuddskraft til å varme fjernvarme, men best vil det være om man kan lagre noe av energien for eksempel i batteriene til elektriske biler.

Innkjøring til søppelforbrenningsanlegget. Det er helt luktfritt!

Thisted har et varmekraftverk basert på avfallsforbrenning. Dette startet de med allerede på 70-tallet, før det var aktuelt med kildesortering. Så her brennes alt avfall usortert. På 1990-tallet fikk de en ny ovn som ikke bare gir varme til fjernvarmeanlegget, men som lager damp som driver el-turbiner, etterpå varmer dampen opp vannet i fjernvarmeanlegget. Det er et avansert system for å rense både asken fra brenninga og røyken fra ovnen. Flygeaske som tas ut fra røyken sendes til Langøya i Vestfold. Asken ellers brukes som fyllmasse.

I kontrollrommet sitter en operatør og mater forbrenningsovnen med søppel samtidig som han ser ovnen på video-overføring.

Det finnes også et eget biobrenselanlegg som brenner halm. I tillegg henter de 42 graders varmt vann på 1200-meters dybde som også varmer fjernvarmevann før det injiseres i bakken igjen. Det siste som nå skal prøves ut er store speil som samler solenergi til å varme vann. Det skal normalt bare være effektivt i Sahara, men man har tro på at det kan være effektivt i Danmark også. (Det øverste bildet)

Borgermesteren i Thisted, Lene Kjelgård Jensen, forteller at de ved hjelp av vindmøllene eksporterer elektrisk energi fra kommunen. Fjernvarmeanlegget står for 80 % av oppvarmingen. Utfordringen som de nå skal ta fatt på er de resterende 20 % oppvarming samt fossilt brensel til transport som må erstattes med biogass og elektriske biler. Kommunen har elektriske biler, det leies ut elbiler for turistene og det er ladepunkter både i tettstedene og på parkeringsplassene ved de vernede naturområdene i kommunen.

Publisert i avfall, energi, Miljø | Leave a Comment »

Oss innvandrere imellom

oktober 3, 2012 av larsegeland

En million innvandrere. Er det skremmende, eller betyr det at innvandrere er som folk flest?

Fremskrittspartiets stortingsgruppe har SSB til å lage tall over hvor mange innvandrere vi er i Norge. Svaret er 1.1 millioner. Vi er alle innvandrere som har en bestefar eller bestemor som ikke er født i landet. Jeg som har en mor som var dansk er selvfølgelig også innvandrer. Jeg har aldri tenkt på meg sjøl som innvandrer, men jeg er enig i at det har vært en berikelse.

Men hvorfor sette grensen ved besteforeldre? Hvis man hadde krevd etnisk norske oldeforeldre ville tallet bli enda større, hvis det var det man ønsker?

FrPs innvandringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen mener at det er viktig å ha riktige tall over antall innvandrere, ikke minst med tanke på hvor mye som skal bevilges til integrering i kommunene. For egen del kommer jeg ikke til å delta på noe integreringsprogram, men for all del: kan det bidra til bedre økonomi i kommunene så kan jeg gjerne bli telt med.

SSBs tall viser at vi har vært og er et flerkulturelt samfunn. Impulser fra utlandet beriker Norge, enten det er innvandrende kongefamilie eller steinhuggere fra Bohuslen.

Publisert i innvandring | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »