Lars Egelands blogg

En riktig museumspåske.. Louisiana, Hannover, Bremen.

april 10, 2012 av larsegeland

En av Niki de Saint Phalle’s Nana-er i Hannover

Påskeferie betyr som oftest for meg noen dager i Tyskland. Med vår lille bobil. Været denne påska gjorde at det blei en museumspåske. Vi hadde med sykler, men det var kald og sur vind sjøl når sola av og til glimta fram. Blant annet besøkte vi Louisiana i Humlebæk utafor København. De viste en utstilling av avantgardens kvinner fra 1920 og 40-åra. Etterpå dro vi til Sprengelmuseet i Hannover, som også er vel verdt et besøk. Der var det de etablerte mennene som dominerte, også mennene til Louisiana-kvinnene. Blant få kvinner i Hannover var Niki Saint Phalle, som jeg synes er kjempeflott.

Avantgarde i Louisiana

Avantgardens kvinner vises fram til 28. mai. Utstillingen viser arbeider av 8 kvinner som bidro til estetisk fornyelse i årene etter første verdenskrig. Det er kvinner som bekjente seg til –ismer som dadaismen, surrealismen og konstruktivismen. Kvinnene er ikke kjente for den vanlige museumsgjest som jeg sjøl betrakter meg som. Men utstillingen var vel verdt å ta veien til København for. Kvinnene kom til kunsten via håndverket f eks som designere. Utstillingen inneholdt også et kart over forbindelsene mellom kvinnene, venner, kolleger osv – et kart over utviklingen av ulike kunstgrenser i mellomkrigstida.

http://www.louisiana.dk/dk/Menu/Udstillinger/Avantgardens+Kvinder/Avantgardens+Kvinder+1920-1940

Niki de Saint Phalle med frodige Nana’er

Vi tok turen til Hannover for å se kunst av Niki de Saint Phalle, skulptør og maler. Født i Frankrike i 1930, men gjorde også arbeider i hagen til Slottet Herrenhäuser i Hannover. Niki ble faktisk byens eneste æresborger. Hun døde i 2002, av lungekreft som hun pådro seg etter å ha pusta inn mye giftige gasser i mange år. Hun arbeidet mye med skulpturer i polyester, ikke minst de store frodige kvinnefigurene som hun kalte Nana’er. Du finner arbeidene hennes i parken ved Herrenhäuser, og tre Nana’er er også utstilt som en del av den såkalte Skulptur-mila – Skulturenmeile, langs Leibnitzufer. http://en.wikipedia.org/wiki/Niki_de_Saint_Phalle.

Sprengelmuseet og Merzbau

Sprengelmuseet har noen bilder av Niki Saint Phalle, fra før hun begynte å lage Nana’er. Da hadde hun er periode som aksjonskunstner – det betød for henne at bildene skulle skytes på med gevær eller pistol. Flotte bilder det og.

Sprengel-museet i Hannover åpnet i 1979, men har vært bygget ut inntil 1992. Museet har en spennende arkitektur mellom åpenhet og lukkethet. Navnet fikk museet fra Dr. Bernhard Sprengel som i 1969 ga bort sin betydelige kunstsamling sammen med et beløp for å bygge et museum. Her finnes egne samlinger av picasso, Ferdinand leger, Max Ernst, Emil Nolde, Paul Klee i tillegg til for eksempel Hans Arp som var gift med en av avantgarde-kvinnene fra Louisiana, Sophie Täuber-Arp. Store samlinger av Brücke-malere og malere kobla til ”der blaue reiter, surrealisme og kubisme. Det er et museum du kan bruke dager i. Spesiell er samlingen av verker av Kurt Schwitters-bilder (1887-1948), og gjenoppbygginga av hans såkalte Merzbau fra Hannover. Merzbau er et begrep Schwitters oppfant, hele rommet er en installasjon. Installasjonen omfattet flere rom i huset hans i hannover, med innebygd bilder bl.a. av Sophie Tauber – før hun fikk etternavnet Arp. Men Schwitters måtte flykte fra nazistene til Norge. Mens hans Merzbau i Hannover ble knust av bombing under krigen, ble Merzbau’et som han lagde på Lysaker i Norge ødelagt av brann i 1951. Merzbauet på Hjertøya ved Molde ble ødelagt av manglende vedlikehold. Nå har Sprengelmuseet gjenoppbygd et rom basert på bilder tatt før krigen.

http://www.sprengel-museum.de/v1/englisch/smhframes.html

Klimahus i Bremerhaven

Som mange andre europeiske byer ved havet, har også Bremerhaven i de seinere åra utvikla havneområdet for et kultur- og opplevelse sjøl om byen fortsatt er en av Europas viktigste havnebyer. Her finner du et maritimt museum med bl.a. en hansekogge fra 1380 samt en rekke museumskip som du kan gå om bord i. Bremerhaven var også en av den gamle verdens porter mot den nye – det vil si en av hovedhavnene for emigrasjonen fra Europa til Amerika. Det er et flott utvandrermuseum i havna. Det nyeste tilskuddet er Klimahuset – das Klimahaus – fra 2009. Bremerhaven ligger på den 8. breddegrad, 34 minutter. I klimahuset kan du bli med på en reise langs denne breddegraden med stopp i Isenthal i Sveits, på Sardinia, i ørkenen i Niger, i våtmarksområder i kamerun, til Antarktis, Samoa, Alaska og Antarktis. Du opplever varmen og tørrheten i Niger, kulda i Antarktis, og den fuktige, varme tropelufta på Samoa. Her brukes det ypperste av pedagogiske og teknologiske virkemidler. I tillegg er det en rekke utstillinger om hva som truer klimaet, om hva vi kan gjkøre for å redde klimaet osv. Moro å stå i en flere hundremeter lang kø sammen med andre som er opptatt av klimaet og som ville inn for å bruke en dag i dette kunnskapssenteret!

http://www.klimahaus-bremerhaven.de/

Og etter disse dagene med kunst, gikk turen til venner i Flintbek utenfor Kiel, der det var gresk påskefeiring med helstekt lam:

Publisert i Kultur, reisebrev | Leave a Comment »

Økte forskjeller skaper økonomisk vekst .. men regjeringa har ensidig fokus på fordeling

mars 29, 2012 av larsegeland

FrPs Christian Tybring Gjedde sier det som det er. Han skildrer ikke noe vakkert bilde av en fri markedskapitalisme, som han elsker. Økte forskjeller er nødvendig for å skape økonomisk vekst, mener Gjedde. De andre opposisjonspartiene er mer forsiktige: de kritiserer regjeringas ensidige fokus på å fordele godene…

I dag har Stortinget debattert regjeringas Fordelingsmelding. Den er igjen en oppfølging av NOU’en fra Fordelingsutvalget (2009:10) Utvalget ble satt ned av daværende finansminister Kristin Halvorsen, med oppdrag om å beskrive forskjeller og hva vi kan gjøre for å minske fattigdom i Norge. Det er tiltak som regjeringa er i gang med: Minske forskjellene gjennom mer rettferdig skatt, øke de laveste trygdene, gi gratis kjernetid i barnehager, holde barnehagesatsene lave, kutte kontantstøtta som holder innvandringsmødre hjemme og svekker inkludering og skaper varig fattigdom. Å sørge for at ungdom klarer skolen, kommer i arbeid er avgjørende for å hindre at fattigdom går i arv. Vi har mer å gjøre, men vi har ikke noe å lære fra opposisjonen. Forskjellene går ned. Sjøl om andelen fattige ikke øker, så er det pga befolkningsøkninga ikke vært noen nedgang i fattige familier.

De nye fattige er særlig våre nye landsmenn mens det før var enslige eldre. Det setter krav til inkludering, mens Tybring Gjedde spurte finansministeren om hva han syntes om at det blant fattige innvandrere var mange som likevel sendte penger til hjemlandet. Finansministeren syntes det var hyggelig at også innvandrere som bleir definert som fattige skal ha rett til å føle omsorg for foreldrene..

De som har vært her på Stortinget en stund, sier at det er lenge siden SV har vært så tydelig til stede i en debatt som i dag. Ny finanspolitisk talsmann Geir-Ketil Hansen holdt hovedinnlegget. Etterpå fulgte Karin Andersen opp med å snakke om fattigdomsbekjemping. Hun snakket ikke minst om opposisjonspartias dobbeltmoral når de kritiserer manglende bekjemping av barnefattigdom når de samtidig kom med forslag i budsjettet som ville rasere inntektene til tusener av de fattigste. Jeg snakka om at det faktisk er slik at vi kan fordele oss til velferd og om hvor viktig fordeling er. Alf Holmelid snakka om arbeidslivet, mens Aksel Hagen snakka om utdanningas betydning i kamp mot fattigdom. Og så var diskusjonen i gang..

Nedafor følger hva jeg sa i mitt første innlegg som jeg har manus til:

President, Vi kan ikke fordele oss til velstand sier Fremskrittspartiet som mener at økte forskjeller stimulerer veksten i økonomien. Det er bare kunstnere som blir kreative av å være fattige og sultne, alle andre stimuleres først og fremst av økonomiske incentiver. Sammen å betale for fellesskapets tjenester etter evne, kaller FrP konfiskasjon av privat eiendom. De andre opposisjonspartiene følger opp samme spor ved å kritisere regjeringas ensidige fordelingsfokus.

Jo, vi kan faktisk fordele oss til velstand. Det er dette klasse-kompromisses som kalles den nordiske modellen. Samfunn med små forskjeller er de mest produktive samfunnene. Effekten av økonomiske incentiver er sterkt overdrevet og har den samme virkning som narkotika: Du må ha stadig mer av det. Små forskjeller virker produksjonsfremmende, samtidig som folk får det bedre. Det er dette Wilkinson og Picket dokumenterer i boka ”The Spirit Level”. Norske professor Ottar Hellevik viser det samme i sine monitorundersøkelser, der de med størst inntekt har størst tendens til å mene at de har mindre enn andre og være mest misfornøyde. Likheten mellom narkotika og ulikhet er også den at har man først begynt på den galeien, er det krevende å slutte. Det har ofte en aksellerende virkning, slik vi har sett i den vestlige verden de siste 20 åra. Det er dette som skapte finanskrisa, som like gjerne kan kalles en ulikhetskrise med opphopning av formue på få hender og stagnasjon og tilbakegang hos flertallet. Norge under den rød-grønne regjeringa er et bemerkelsesverdig unntak. Vi har snudd trenden og bør ha ambisjoner om å snu den enda sterkere. Undersøkelser i Norge og andre land viser at folk ønsker mer likhet.

At fordeling også er nøkkelen til å bekjempe fattigdom, er åpenbart. Fattigdom er et relativt begrep. Det handler om de som ikke har råd til ting som vi andre betrakter som en selvfølge. Om mennesker som marginaliseres fordi andre stikker av med av rikdommene. Driverne for økt fattigdom er økte lederlønninger og økte kapitalinntekter. Slikt skaper relativ fattigdom, og må bekjempes. Samtidig må vi sørge for å øke andelen til de med lavest inntekt. Det handler selvfølgelig om å få folk i jobb, men også om å ta godt hånd om de som ikke kan jobbe. Jeg deler ikke bekymringa for at vi har mange på trygd, det viktige er at vi har høyere sysselsettingsgrad enn de fleste andre land, resten handler om hvordan vi sikrer velferden til de som ikke kan jobbe som da er færre hos oss enn i andre land.

Publisert i fordeling, stortinget, SV | Leave a Comment »

På rett hylle? Gleder meg til å være SVs miljøtalsmann

mars 26, 2012 av larsegeland

Etter at ungdommene er sendt av gårde til regjeringa, er det blitt åpna rom for gammel kompetanse i Stortingsgruppa. Gruppa har akkurat konstituert seg. Audun ble ikke overraskende, valgt til ny parlamentarisk leder. Sjøl blir jeg ny miljøpolitisk talsperson, som medlem i Miljø- og energikomiteen. Nå føler jeg at jeg er kommet på rett hylle – jeg brant for miljøsaker før Snorre Valen blei født og mens Inga Marte gikk på barneskolen. Jeg håper derfor at det ikke blir oppfatta som en svekkelse av miljøsatsinga i SV at Snorre går til utenriks- og forsvarskomiteen. På hytta har jeg hengende en Petter Punktum-tinn-tallerken som Tønsbergs Blad dreiv og delte ut til fortjente personer for noen år siden. Jeg fikk min tinn-tallerken som påskjønnelse for at Tønsberg som den første kommunen i landet innførte kildesortering i hele kommunen. Jeg hadde lagd forslag, skrevet en alternativ rapport til kommunens Økoby-rapport og mast i artikler og bystyreinnlegg. Tilslutt blei daværende ordfører Erik Carlsen lei: Nå er jeg lei av maset ditt, Egeland, sa han: kom på kontoret mitt så blir vi enige! Og det blei vi: En liten gruppe av sentrale politikere satte seg ned for å utrede kildesortering. Det var politisk vilje i gruppa til å få det til. Vi reiste til Tyskland og til Moss for å se på ulike løsninger. Vi la fram et forslag som hadde politisk forankring og som ble vedtatt. Nå gjelder det Klimameldinga. Også her gjelder det å gå fra prat til handling, og å klare å bli enige om felles løsninger. Det gleder jeg meg til å bidra til. På Stortinget blir de fort kasta ut i det. På fredag ringte Stortingets Kontor og innkalte meg. I dag var det oppstart. I morra kveld skal jeg til årsmøtet i Frogn SV og innlede om klimapolitikk. Så håper jeg at jeg så snart som mulig kan ta en runde med de ulike miljøorganisasjonene for å etablere en tett kontakt med dem. De andre nyhetene fra Stortingsgruppa er at Aksel Hagen med lang kommunal- og fylkespolitisk erfaring, overtar som ny komiteleder i Kommunalkomiteen. Jeg skal samtidig lede partiapparatets kommunalpolitisk nettverk og samarbeide med Aksel i den sammenheng. Audun Lysbakken blir sittende i Helsekomiteen, Rannveig Andresen som er ny representant fra Akershus går inn i familie og kulturkomiteen. Geir Ketil Hansen som har vært økonomiråd i Nordland fylkeskkommune går inn i finanskomiteen. Karin Andersen fortsetter i Arbeids- og sosialkomiteen, Akthar Chaudhry i Justis, Alf Holmelid i Næringskomiteen. Ny stortingsrepresentant Marit Lund Arnem fra Oslo går inn i Utdanningskomiteen.

Publisert i Miljø, statistikk | Leave a Comment »

Bibliotek er en suksesshistorie!

mars 21, 2012 av larsegeland

Slagordet for Det norske bibliotekmøtet i Stavanger er: Bibliotek NÅ! Endelig kan vi diskutere hva vi gjør med bibliotekene nå i stedet for å snakke om framtidas bibliotek, sa nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein da hun åpnet konferansen med nesten 800 bibliotekarer fra hele landet. Bibliotek er ikke noe vi skal skape seinere, men bygge nå, sa Skarstein. Hovedtaler Aslak Sira Myhre fulgte opp: Bibliotek er en suksesshistorie. Ingen andre offentlige tjenester er så vellykka som bibliotekene!

Før han kom så langt holdt han imidlertid et oppgjør med de som sier at i framtida skal vi bli en kunnskapsnasjon. Vi er en kunnskapsnasjon, sa Myhre. Her i Stavanger har man bygd verdens største byggverk som lar seg flytte på, Troll-plattformen. Det hadde ikke gått om vi ikke var en kunnskapsnasjon. Vi er en olje-nasjon ikke bare fordi vi har olje, men fordi vi har kunnskap til å pumpe den opp. Vi oppfant havbruket! Vi eksporterer aluminium til hele verden, med verdens mest miljøvennlige og reine aluminiumsverk. Det hadde ikke gått uten kunnskap. Noen trodde at vi bare skulle leve av IT-bedrifter. Mange spurte for noen år siden, hvor er Norges Ericsson? Norges Nokia? Nå er Ericsson nedlagt og Nokia balanserer på konkursens rand. Nei, sa Myhre, vi skal leve i 100 år på å bruke naturressursene våre – de må utnyttes her og ikke i India. Vi kan ikke nå konkurrere med Indias lønninger, men vi kan konkurrere med naturressurser og kunnskap.

Hva har dette med bibliotek å gjøre? Akkurat som noen lager krisebilder av hva vi skal leve av i framtida, lages det krisebilder av bibliotek. Som om bibliotek er i en krise som de må reddes fra ved å bli noe helt annet enn de er i dag. Men bibliotek er jo en av få deler av offentlig sektor som går så det suser. Folk er fornøyd med bibliotekene. De er blodårene i det kulturelle systemet.

Ingen slår bibliotekene på besøk og bruk. Det er flere tenåringer på bibliotekene i dag enn i de samfunnsbevisste 70-åra.

Hvorfor virker bibliotekene så godt, spurte Myhre. Jo, fordi kunnskap er viktig. Fordi bibliotekene er der folk er. Fordi det er gratis og tilgjengelig for alle. Og fordi bibliotekene har evnen til å systematisere kunnskap – dermed har internett gjort bibliotekene viktigere.

Den viktigste endringa i samfunnet er ikke digitaliseringa, men overfloden som preger folk. I det 20-århundre var det kamp om tilgang til bøker, utdanning, goder – det var et sug etter å få lese. Det suget er ikke der i dag. Det handler ikke om å få tilgang til noe å lese, det er for mye å lese. Folk blir over-mette, og det fører til at lese-evnen går ned. Folk vil ikke springe inn dørene til biblioteket bare fordi de har rett til det. Bibliotekenes viktigste utfordring er å suge folk til seg, trekke dem inn, sa Myhre.

At minoritetene bruker biblioteket framstilles som om bibliotekene er viktige for inkludering. Mulig det. Men det viser bare at biblioteket virker som det alltid har gjort. Underklassen som ikke har tilgang til kunnskapsgodene kommer til biblioteket som underklassen gjorde før.

Biblioteket trenger ikke revolusjon, sa den gamle revolusjonære Myhre. Biblioteket trenger noen endringer. Det viktigste er lokaler som virker og som kan brukes til å lage sosiale arenaer. At man har personale med gode nok kvalifikasjoner. Også trenger bibliotekene en redaktørplakat som gjør dem uavhengige av styring fra lokalpolitikerne, mente Myhre.

—

Konferansen ble for øvrig åpnet av statssekretær Elisabeth Dahle som kom som stand-in for kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun kom skeivt ut allerede i tilløpet da hun tiltalte forsamlingen med hilsningen: Kjære bokfolk. Dessverre blei det heller ikke bedre. Hun trodde tydeligvis at hun var kommet til en forsamling av skolebibliotekarer. Hun hadde lite å by på der og: Hun viste til Skolebibliotekprogrammet som ble startet – ikke av denne kunnskapsministeren, heller ikke av den forrige, men at Øystein Djupedal. Dahle kunne opplyse at programmet skulle evalueres og muligens ikke videreføres. Det var det.

Publisert i kunnskapspolitikk | Leave a Comment »

Mikael Wiehe: En av de gamle gutta som står på

mars 9, 2012 av larsegeland

Vi feiret 8. mars med konsert med Mikael Wiehe i Bakkenteigen Kulturhus i Horten. Det er lenge siden jeg har hørt Wiehe så politisk og hardtslående. Han startet med å ironisere over svenske sosialdemokrater og deres manglende radikalitet, deretter gikk han til frontalangrep på Margaret Thatcher og hennes åndelige støttespillere i den borgerlige svenske regjeringa. Det endte med litt usikker, sprett applaus i salen. Wiehe bemerka: Jasså, jeg skjønner ikke alle tør klappe mot Thatcher, men jeg sier: Må hun råtne i helvete!

Han knytta sangen om Titanics undergang til kampen mot kjernekraft. Da Wiehes datter var 5 år eksploderte atomkraftverket i Tsjernobyl. ( Anslag på døde varierer mellom 50.000 og 2 millioner – avhengig av hvor lang tidshorisont du regner på) Datteren måtte holdes inne for det var farlig å leke hute. I fjor var Wiehes datterdatter 5 år da Fukushima-katastrofen skjedde. En million mennesker i Japan lever med farlig stråling, og barna kan ikke leve ute. Hva skriver norske medier om dette?

Wiehe gikk videre til krisa i Europa. Noen sier at det skyldes at kapitalistene har flytta produksjonen til lavkostland i Asia. Noen sier at det skyldes spekulanter, eller EUs politikk for markedsliberalisme. De har rett alle sammen. Det er kompliserte sammenhenger, men noen leiter etter lettvinte svar: I Ungarn sier de at jødene har skyld, i Slovakia at det er sigøynerne. FrP og Sverigedemokratene skylder på muslimene, eller kulturmarxistene. Og noen tar konsekvensen av de hatefulle ordene og handler, slik vi så på Utøya.

Det var jo en konsert og ikke et politisk møte vi var på. Men jeg syntest det var befriende å høre en kunstner med klare politiske meldinger som satte tekstene og melodiene han sang inn i en riktig sammenheng. Men det blei litt mørkt og trist i førte del av konserten. Er det noen man kan stole på eller ser det hele mørkt ut? Wiehe gjennomgikk USAs utenrikspolitikk fra krig til krig i etterkrigstida fram til Obama. Og fra krig til krig under Obama. Om torturen og borgerkrigen i Libya etter NATOs krig der, hvor USA og Frankrike sikra seg tilgang til olje. Så: Vem kan man lita på?

Selvfølgelig oss sjølv. Det er vi som må stå opp mot fascisme, nazisme, fremmedfrykt – «så du kan fortellle dine barn at du var en av dom som sto i mot.» Og sång til modet:

Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång

Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger «ja»

Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill

Jeg tenkte litt på SVs landsmøte som går av stabelen til helga. Vi kunne trenge at Mikael sang den for oss.. For det er SVerne som våger å tro på morgendagen, det er vi som tror at menneskene kan realisere det vi bestemmer oss for.

Takk for en fin konsert, neste tirsdag kommer han til Nøtterøy Kulturhus. Bakkenteigen var halvveis på hans 62 dagers lange Skandinavia-turne.

Publisert i Musikk | Leave a Comment »

SV i Agder-fylkene, Telemark og Vestfold med felles jernbanepolitikk

februar 19, 2012 av larsegeland

Bildet: Terje Grennes innleder om Konseptvalgutredningen for ICE-tog.

Lørdag 18. februar arrangerte SV i Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold en konferanse om framtidas jernbanesatsing. Vi hadde fått de ypperste innlederne vi kunne få: Terje Grennes som har ledet utredningen om IC-satsing på Østlandet, Tom Stillesby som har vært leder av Lyntogutredningen – samt Hallgeir Langeland – Stortingets største tog-entusiast og SVs medlem i Transportkomiteen.

Tom Stillesby – prosjektleder for Lyntogutredninga

Hallgeir Langeland snakker om lyntog

Her finner du presentasjonene til innlederne:

20120218 KVU IC – Samferdselskonf SV til Terje Grennes

Tom Stillesby: Porsgrunn SV 18 feb 2012

Hallgeir Langeland Togkonferanse SV porsgrunn 180212

Til stede på konferansen var SV-medlemmer og tillitsvalgte fra alle de fire fylkene, samt stortingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen fra Vestfold og Alf Holmelid fra Vest-Agder.

Utredningene om IC-satsinga og lyntog går nå til høring, med en frist til i slutten av juni i år. Formålet med konferansen var å få til en enighet mellom de fire fylkene om hva vi SVere i disse fylkene synes er viktig. Det oppnådde vi. Konferansen endte i følgende oppsummering:

– Vi er enige om at utbygging av IC-dobbeltspor gjennom Vestfold til Porsgrunn må ha høyeste prioritet.

– Dernest må det bygges en sammenkopling fra Vestfoldbanen til Sørlandsbanen.

– Sammenkoplinga til Sørlandsbanen vil bety at det er etablert en Sør-vest-bane til Stavanger via Vestfold. Neste prioritet er å bygge ut dobbeltspir på denne strekninga som den første lyntogbanen i landet. Det er forbindelsen Oslo-Stavanger via Vestfold som er den fjerntogstrekninga med størst potensiale for passasjerer – 5 til 5,5 millioner dvs en million flere reisende enn noen av de andre planlagt lyntogstrekningene. Vi samles derfor om å prioritere dobbeltspor med inntil 330 km på strekninga Sandnes-Egersund, Egersund-Kristiansand og en kystnær jernbane Brokelandsheia-Kristiansand.

Formålet med jernbaneutbygginga er å få til en effektiv og miljøvennlig samferdsel. Klimautfordringene betinger at vi tredobler togtrafikken på bekostning av bil og fly. De fire SV-laga er opptatt av at vi må få til en langsiktig finansiering som ikke gjør at prosjektene er avhengig av årlige bevilgninger over Statsbudsjettet. Det er mange måter å gjøre det på, uten å måtte ta i bruk OPS (Offentlig Privat Samarbeide) som vil fordyre utbygginga.

Publisert i jernbane, SV | Leave a Comment »

Intercity og lyntog i Vestfold – to sider av samme sak

februar 19, 2012 av larsegeland

Lyntog for by og land: Hallgeir Langeland innleder om jernbanepolitikk

Dagens jernbane-politikk er å frakte folk mellom byer som ligger nær hverandre. Spørsmålet er om vi skal bruke jernbanen til noe annet i framtida? Skal vi satse på at jernbanen også kan frakte folk mellom landsdelene, eller skal vi fortsatt overlate det til flyene?

Med en reisetid på rundt 3 timer kan toget konkurrere med fly. Er det mulig å reise mellom Oslo og Stavanger, Bergen eller Trondheim på rundt 3 timer? Høyhastighetsutredningen viser at det er det, også ved å benytte seg av nye intercity-tog-traseene. Den kunstige motsetningen mellom å satse på intercity eller lyntog bør derfor nå være borte. Særlig interessant er dette når det gjelder Vestfoldbanen.

Sammen med SV i Agder og Telemark, arrangerte Vestfold SV en jernbanekonferanse lørdag 18. februar. Vi hadde fått de ypperste innlederne vi kunne ha fått: Terje Grenness som er prosjektleder for Inter-City-utredningen på Østlandet, Tom Stillesby som har ledet Lyntogutredningen samt Hallgeir Langeland som er SVs medlem i Transportkomiteen og Stortingets største tog-entusiast.

Grenness la fram utredningen som han hadde overlevert til samferdselsministeren to dager tidligere. Den konkluderer med et forslag om å bygge dobbeltspor i Vestfold fram til Porsgrunn innen 10 eller 13 år. I utredningen hadde Grenness og hans folk samarbeidet tett med Stillesby og hans utredere. Stillesby presenterte utredningen som inneholder flere mulige lyntog eller fjerntogtraseer.

Det som er interessant for Vestfold er at traseen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold har størst publikumspotensiale. Tog Oslo via Tønsberg til Stavanger vil kunne ha 5 til 5,5 millioner reisende i året – det er en million mer enn alle andre prosjekter.

På konferansen ble vi derfor enige om at det er dette høyhastighetsprosjektet som bør bygges ut først og som også vil støtte fullt opp under IC-strategien. Holm- Nykirke bygges nå for en hastighet på 250 km/t. IC-strategien for Østlandet foreslår at videre utbygging skal baseres på minst denne hastigheten. Det vil si full fart på planlegging av ny trase fra Nykirke til Barkåker, ny trase fra Tønsberg og sørover til Larvik der spaden blir satt i jorda for bygging av ny Eidanger-bane seinere i år.

Bygging av ny linje med dobbeltspor er viktig for Vestfold for å kutte reisetida både mellom byene og inn til Oslo. Den er i tillegg avgjørende viktig for Telemark og Grenlandsregionen som i dag har et elendig togtilbud. Men en satsing på dobbeltspor i Vestfold er også viktig for Agder-fylkene og Rogaland, så sant intercity-satsinga kan kombineres med framtidig lyntog: Etter at det er kommet dobbeltspor til Porsgrunn må neste skritt være sammenkopling til Sørlandsbanen ved Brokelandsheia. Da vil den nye Sør-Vestbanen være etablert, men foreløpig med for lav hastighet fordi den kjører på Sørlandsbanens gamle spor. De må erstattes trinnvist. For Rogaland er det viktig å starte bygging av ny trase fra Sandnes mot Egersund, samtidig som det bygges ny kystnær jernbane fra Brokelandsheia til Kristiansand – beregna for hastighet opp mot 330 km/t.

I dag stikker Vestfold av med storparten av pengene til nybygging. Norges foreløpig største og raskeste jernbaneprosjekt er under bygging mellom Holm og Nykirke. I Holmestrand kommer det en ny stasjon inne i fjellet. Det arbeides med å få til en heis fra toppen av fjellet ned til byen og stasjonen, det er et prosjekt som absolutt må realiseres. Når det gjelder trase-valg innad i Vestfold foreligger det flere forslag til løsning for Horten. En løsning er å ikke ha stasjon. Det ville være synd. En billigste løsningen er en trase som går i nærheten av E-18 med stasjon på Skoppum vest. Problemet med denne løsningen er at den vil få få passasjerer. En trase som passerer Bakkenteigen med stasjon der, er den dyreste løsninga, men har samtidig det største potensialet for trafikkkvekst. Høgskolen i Vestfold samarbeider med andre høgskoler med tanke på å bli et universitet for Oslofjordområdet. Bakkenteigen ligger sentralt , men det er utenkelig å etablere et senter for et universitet uten kommunikasjon i form av et togstopp.

I Tønsberg har jernbanesløyfa og kryssinga av Halfdan Wilhelmsens alle vært et problem som må løses når det blir 4 avganger i timen. Overraskende er det at et bypass-spor over Kjelle utenom Tønsberg vil lage store forsinkelser og problemer for togavviklinga. Eneste løsning er derfor å gå ned i bakken fra Tønsberg, i en slak bue under kanalen og Nøtterøy. Et tog som skal kunne gå i 250 km/t krever en svingradius på 4 km. Skal vi fortsatt ha en jernbanestasjon i Stokke krever det at vi går litt ned på krav til fart mellom Tønsberg og Stokke – men ikke mer enn til 220-230 km/t. Det er sannsynligvis et lurt valg. Stokke har potensiale til utvikling som stasjonsby.

I Larvik planlegges en ny bro over Lågen og deretter en tunnel med stasjon under torget. Det høres ut som en spennende løsning. En sammenslutning til Sørlandsbanen åpner nye muligheter for godstransport på tog. I Larvik bør det derfor etableres en godsterminal som kan ta gods som går ut og inn på Larvik havn.

SV har store ambisjoner for jernbanen. Befolkningsvekst på Østlandet, utvikling av et felles arbeids- og boligmarked krever bedre samferdsel. Løsningen kan ikke være økt biltrafikk. Klimautfordringene krever at vi tredobler jernbanetrafikken på bekostning av bil og fly. Da må vi få til en felles strategi for effektiv intercity-transport samtidig som vi utvikler fjerntog mellom storbyregioner med avgang hver annen time. Dette er ikke drømmeri, men nødvendige tiltak. Sør-vest-banen bør bli den første høyhastighets fjerntogbanen.

Publisert i jernbane, SV | Leave a Comment »

Vestfold SV går for Lysbakken

februar 12, 2012 av larsegeland

Det var solid støtte for Audun Lysbakken som ny SV-leder på årsmøtet til Vestfold SV. 37 stemte for Lysbakken, 5 for Heikki Holmås. Mange ga uttrykk for at SV nå måtte diskutere politikk og ikke bare lederspørsmålet. Årsmøtet vedtok en uttalelse om Gjenreisining av SV, der det pekes på at SV må bygge ut alliansene med fagbevegelsen og miljøbevegelsen, og utvikle politikk på et bredt felt. Jeg følte at det var en utålmodighet tilstede for å vise fram et friskere og mer selvstendig SV, samtidig som vi erkjenner at det vil ta tid å bygge tilliten til partiet opp igjen. Hvis det er sånn at Audun har lagt seg mer inn mot det politiske sentrum i SV for å kunne virke samlende og kunne bli valgt, så var det ikke nødvendig for SVerne i Vestfold sitt vedkommende. Flere av talerne synes lederkandidatene var for like, og ville heller ha Lysbakken som han tidligere var.

Vikarbyrådirektivet var en av sakene som ble diskutert. Vestfold SV mener at AP ikke kan overkjøre en samlet fagbevegelse. SV har varslet at partiet vil ta dissens i regjeringen. Vestfold SV mener at SVs landsstyre må innkalles til ekstraordinært møte om for å diskutere situasjonen om Vikarbyrådirektivet tvinges igjennom. Fylkesleder i Fagforbundet, Merete Dahl, pekte i sin hilsningstale på at SV og fagbevegelsen står sammen i mange saker, motstanden mot Vikarbyrådirektivet er den viktigste nå!

Stortingsrepresentant Ahktar Chaudry tok til orde for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen. Vi må si nei til et angrep på Iran som vil samle folket og muslimene i kamp mot Vesten, i stedet må vi støtte opposisjonen i Iran som sloss mot det prestestyret, mente han.

Sjø innleda jeg – jeg holdt på å si som vanlig – om klima- og finanspolitikk. Hadde klimaet vært en bank, hadde det vært reddet. Jeg tok til orde for å sette CO2-avgiftspengene inn på et klimafond for å få til omstilling i norsk industri. Vi må redde klimaet og skape varige, grønne arbeidsplasser. Det vedtok årsmøtet en uttalelse om.

Ellers var det fire gjester fra Palestinerleiren i Oslo sentrum – palestinere som trues med tvangsutsending. De talte, viste film og bilder om sin situasjon. Vestfold SV vedtok en uttalelse der det kreves en mer human flyktningspolitikk, særlig der det er barn som har bodt lenge i Norge. I uttalelsen ble det også krevd at palestinerne må kunne vurderes til å få opphold i Norge.

Følgende delegater ble valgt til SVs landsmøte:

Anette Viken, Tønsberg

Tore Forsang, Nøtterøu

Tom Kristensen, Larvik

Nell Gaalaas-Hansen, Horten

Yngve Brurberg, Re

samt en representant for Sosialistisk Ungdom i Vestfold

Følgende uttalelser ble vedtatt:

En klimamelding som oppfyller Klimaforliket

En human asylpolitikk nå!

Norge trenger en annen avtale enn EØS-avtalen

Det handler om framtidas arbeidsliv – Veto mot vikarbyrådirektivet!

I tillegg en uttalelse om skolepolitikk og en om gjenreisning av SV.

En klimamelding som oppfyller klimaforliket

Vestfold SVs årsmøte krever en klimamelding som oppfyller Klimaforlikets mål og som forandrer Norge til et grønnere og mer framtidsrettet samfunn.

Klima- og miljøutfordringene og en stadig mer kriserammet kapitalisme er sammen med global fattigdom de viktigste utfordringene i vårt århundre. Global oppvarming gir flom, tørke og manglende vanntilførsel, og vil ramme alle deler av verden. Også Norge vil oppleve mer ekstremvær, rasfare, flom og andre negative følger av menneskeskapte klimaendringer.

Vi trenger en klimamelding som baner vei for framtidas arbeidsplasser, en grønnere industri, miljøvennlige transportløsninger og ytterligere utslippsreduksjoner i årene etter 2020.

Å bare kutte utenlands fordi det er billigere, betyr at klimatiltak i Norge kommer helt til sist. Det bremser nødvendig omstilling og utvikling av nye miljøvennlige arbeidsplasser. Norge vil forbli en fossil økonomi som ikke henger med på utviklingen av framtidas næringsliv. Uten satsing på miljøteknologi og en omstilling til fornybar energi kan Norge bli et samfunn uten industri når oljealderen går mot slutten. En framtidsrettet klimamelding bidrar til at Norge fortsatt har industriarbeidsplasser etter oljealderen.

SV vil ha en nasjonal dugnad for raskt å kutte klimagassutslipp. Klimapolitikken må gi folk mulighet til å velge klimavennlige løsninger i hverdagen. Kollektivsatsing, intensivert jernbaneutbygging, omstilling til lavutslippsbiler og en ambisiøs politikk for syklister er viktige forutsetninger for en klimapolitikk der alle kan bidra. Alle sektorer må bidra til utslippsreduksjoner. Uten at de store utslippskildene tar sin del av klimaansvaret er det vanskelig å mobilisere befolkningen til nødvendig innsats for å bremse klimaendringene og skape et bedre samfunn. SV vil ha sektorvise klimamål.

Utvinningstempoet på norsk sokkel må senkes betydelig. Dette vil føre til lavere utslipp, et mindre behov for energi til utvinning og bidra til en mer balansert og mindre petroleumsavhengig næringsstruktur i Norge.

For å gjennomføre omfattende klimatiltak i industrien, trengs nye virkemidler. SV ønsker et klimafond etter modell av NOx-fondet som har gitt betydelige utslippskutt. CO2-avgiften på norsk sokkel må økes som del av denne finansieringen.

Brede allianser med miljøbevegelse, fagbevegelse og industri er nødvendig for å sikre den klimameldingen miljøet fortjener. SV skal være en pådriver for økt engasjement om klima, og en klimadebatt basert på kunnskap, solidaritet og framtidstro.

Publisert i SV | Leave a Comment »

6000 flere biler i St.Olavsgate?

februar 3, 2012 av larsegeland

Det planlagte p-huset skal ha innkjøring mot Villa Møllebakken, fra St.Olavsgate.

Onsdag skal Bystyret behandle spørsmålet om det kommunale selskapet Tønsberg Parkering skal gå inn på eiersida med private interessenter for å bygge et parkeringshus under Haugar. P-huset vil bety inntil 6000 bilder flere pr. dag i Stoltenbergsgata og i boliggata St. Olavsgate. Går vi til Kommuneplanen og Klimaplanen, så er målet å redusere trafikken. Men i Tønsberg er det ikke sammenheng mellom miljøpolitiske mål og praktisk politikk.

Som i mange andre saker i Tønsberg, begynner man i feil ende. Etter min mening ville det være naturlig å vurdere p-huset i forbindelse med den nye Kommuneplanen. Vi ønsker flere kunder til byen. Men kan vi legge til rette for at de kan komme seg til sentrum på annen måte enn ved å bruke bil? Hva vil økningen i trafikk si for køene i rushtida? Muligens kunne det likevel være et poeng å få bilene inn i fjellet, hvis det samtidig kunne fattes vedtak som sikret at antallet p-plasser ikke økte, men at vi fikk frigitt tomter på bakkeplan som i dag brukes til p-plasser?

Politikerne stiller ikke disse spørsmålene, men vedtar i stedet at kommunens selskap skal gå inn på eiersida i p-huset. Når det er brukt tilstrekkelig mye offentlig midler i å utrede prosjektet, skal det sendes en søknad til kommunen som planmyndighet. Først da skal kommunen vurdere om man ønsker et p-hus. Jeg frykter at svaret da er gitt på den måten at politikerne ikke vil si nei til en søknad som det er brukt så mye offentlige midler på å utrede. Det er slike vedtak som gjør at Tønsberg ligger på toppnivå i landet når det gjelder antallet p-plasser, stor bilbruk og lite buss, sykling og gåing. Derfor gikk SV mot p-planene da saken ble behandla i Utvalg for Plan og Finans.

Diskusjonen i Plan og Finans-utvalget handla om den økonomiske risiskoen ved å gå inn i et slikt prosjekt. Den største risikoen er at Tønsberg får politikere politikere som faktisk tar sine egne miljømål på alvor. Foreløpig er det lite som tyder på at det skal skje.

Publisert i Miljø, Tønsberg | Leave a Comment »

Vintertur til Bangkok, Ayutthaya og Ko Samet

februar 2, 2012 av larsegeland

Jeg sto og pakket de siste tingene i kofferten da jeg hørte radioen fortelle at Vestfoldbanen var stengt. Et tog hadde kjørt ned kjøreledningen og sperret nå linja. Det var det toget jeg hadde tenkt å ta for å få et par timer på jobben før vi reiste til Thailand. Glad jeg ikke tok det toget, for nå satt passasjerene og ventet på å bli evakuert. Det kunne ta tid, meldte radioen. Jeg tok meldinga om togstopp helt rolig for vi hadde god tid, før vi skulle reise ville vel banen være åpnet igjen.

Men der tok jeg feil. Men NSB hadde klart å skaffe busser til Holmestrand der et lokaltog tok oss til Drammen hvor vi fikk sitte på flytoget. Sola skinte da vi ankom Gardermoen. I neste øyeblikk var himmelen fylt av enorme store snøflak.

Det var ikke akkurat snø vi tenkte på da vi ankom Bangkok og ble møtt på flyplassen av Marens sønn Sturla. Varmen slo i mot oss, men ikke så fuktig som om sommeren. Sturla hadde funnet en ny rask rute via motorveien med avkjørsel nesten direkte ut på Sukhumvit Soi 50, der han bor sammen med samboer Nan og datteren Anna på 20 måneder. Godt å se dem igjen, Anna strålte mot oss, vant som hun er til å sjarmere alle, også oss som hun ikke husket fra fjorårets besøk.

Vi vekket Anna da vi kom om morgenen

Bangkok.

Vi tilbrakte noen dager i Bangkok. For meg som kom fra en travel jobb, ble det en påtvunget kur for å ro meg ned til et annet tempo. Men noe fikk vi da gjort i Bangkok: Vi tok Skytrain fra stasjonen On Nut som ligger ikke langt fra Sukhumvit Soi 50, ned til Siam Square og gikk på akvariet der. Det var spektakulært. Absolutt verdt et besøk.

Anna i akvariet

En annen dag tok vi Skytrain til Siam, byttet bane og dro til Saphan Thaksin, der vi rusla hundre meter fra stasjonen og leide en Longtailbåt til en times tur på elva og i kanalene. Vi hadde gjort det før, men det var ikke en mindre opplevelse å få med seg nå.

Longtailboat på kanal i Bangkok

Deretter rusla vi opp til det store tempelet Wat Pho, tok deretter en drosje til Khao san Road. Det var mange år siden vi hadde vært der. Khao San Road er backpackernes og turistenes gate. Her er det billig tatovering (jeg har et lite minne på armen derfra etter et besøk for 15 år siden). Her kan du kjøpe deg et fake identikasjonskort slik som førerkort for Singapore, internasjonalt pressekort etc. Maren var opptatt av å kjøpe smykker eller steiner og deler hun kan lage smykker av hjemme. I Khao San Road er det mange som kjøper inn en gros, og du får det kule turister vil ha – og det vil de jo ofte ha i Norge også. Sturla og jeg satt oss ned med en flaske Ashanti – japansk øl.

Gatebilde fra Khao San Road

En annen dag dro Maren og jeg til Jim Thompsons hus. Vi hadde vært der også før. Da ankom vi med en tuk-tuk der sjåføren hardnakka hevda at Jim Thompsons hus var stengt og at han heller skulle kjøre oss til et varehus. Jeg huska veien dit som lang, men at det lå veldig fredfylt til. Og det ligger fredfylt til, men rett bak Siam Paragon og National Stadium. Jim Thompson var en tidligere amerikansk soldat som kom til Thailand rett etter krigen. Han slo seg ned som forretningsmann og ble kjent som den som utviklet Thailands silkeindustri. Thai-silken er kraftig og fargerik, og annerledes enn den glatte silka du får kjøpt i Singapore. (Hvis det da er ekte silke – det er mye bløff ute å går. Du kan sjekke ved å trekke ut en tråd fra stoffet og tenne på den med en lighter. Blir den aske er det naturstoffet silke, smelter den til en klump er det kunststoff. At det er naturstoff er viktig for å oppnå silkens fordeler: Cool in the summer, warm in the winter. Er det kunsstoff blir det klamt ved alle årstider)

Jim Thompson var opprinnelig utdannet arkitekt. Ved siden av arbeidet som forretningsmann, samlet han kunst og antikviteter i Thailand. I 1958 reiste han et hus bygd på gamle bygninger han hadde samlet fra Nord-Thailand. Huset ligger i en fredfull hage, bare et par hundre meter fra National Stadium-BTS-stasjon (T-banen) Du kan få en omvisning i huset som gir en interessant innføring i gammelt thailandsk levesett. Thompson – tidligere etterretningsoffiser under krigen – forsvant sporløst i Cameron-høylandet i Malaysia under en reise i 1967.

I forbindelse med museet er det også en hyggelig restaurant, et galleri og en butikk. Der selges klær og tekstiler under varemerket Jim Thompson – men tekstilene er importert lin fra Irland.

Bangkok Culture Center på Siam Square er et helt nytt spennende offentlig finansiert kultursenter. Her så vi en kunstutstilling om hvordan overleve katastrofer – praktisk og mentalt. Det var flom som var den naturlige katastrofen. I tillegg var detr en flott fotoutstilling med bilder tatt av den populære prinsessa Sirindhorn. Bildene var ofte tatt fra fly og helikopter og viste flommen som rammet Thailand i fjor. Der det var bilder av mennesker satt alle og løftet hendene til «wai»-hilsen. Men hunstilte også ut mange fine bilder som hun hadde tatt på reiser i Afrika, USA og Europa.

Tur til Ayutthaya

Etter noen dager i Bangkok dro vi opp til Ayutthaya, en drøy times kjøring nordøst for Bangkok. Ayutthaya ble grunnlagt av Kong Ramathibodi i 1350 og var Thailands hovedstad til byen ble ødelagt av burmeserne i 1767. Ruinparkområdet fikk status som Unesco Verdensarv-sted i 1991. Vi hadde på forhånd ringt og avtalt med et guesthouse der vi fikk fine hytter til 500 Baht pr natt – dvs ca 100 kr. Det var en deilig hage med springvann og bord og stoler der vi kunne sitte.

I hagen i guesthouset vi bodde i.

Anna og Nan bak i tuk-tuk-en.

På gata ordna vi en avtale om å ha tuk-tuk med sjåfør i tre dager – 600 Baht for halv dag – 1200 for hel. Det var det verdt. Nan var opptatt av at det var lykkebringende å besøke ni templer på en dag. Det klarte vi greit.

Små Buddhaer som samler inn penger til fattige folk som trenger briller.

Ayutthaya ble rammet av flommen før jul. På alle bygninger og ruiner så vi merker etter vannet som hadde stått to meter over bakken. Likevel var det imponerende hvor mye som allerede var brakt i orden, f.eks. i guesthouset der vi bodde. Problemet under noen av de store pagodene var at grunnen svikta slik at murene ble skeive. Men det var et imponerende syn. Vi er stolte av noen små murrester på Slottsfjellet i Norges eldste by. Disse byggverkene er fra før borgen på Slottsfjellet ble revet.

På dag nr 2 følte ikke Nan seg helt i toppform, så Maren, Sturla og jeg med lille Anna dro av sted aleine med tuk-tuk-sjåføren som hadde tatt med seg sin datter som var på Annas alder. Ved lunsjtider dro vi ned til det samme spisestedet som vi hadde spist på dagen før. Da hadde Nan bestilt maten, blant annet enn nydelig stekt fisk med sur-søt peppersaus. Jeg bestilte den samme, men i dag smakte den ingenting. Vi var jo bare Faranger, så da fikk vi Farang-mat! Farang er navnet på utlendinger, og Nan pleide å si at maten skulle tileberedes på thailandsk vis og ikke være turistmat!

Tilbake i Bangkok var det feiring av Kinesisk nyttår, nyttår etter måne-kalenderen. Det var stor feiring av starten på Vanndragens år!

Nan tenner røkelse

Ko Samet.

Etter et par dager dro vi til Ko Samet. Det er ca 180 kilomter sør for Bangkok, forbi Pattaya og Rajong til byen Ban Phe der det går ferjer ut til øya. Et alternativ hvis du vet hvor du skal, er at mange turist-resorter har speed-båter eller større båter som tar deg rett inn på stranda der du skal bo.

Anna og jeg på båten.

Men vi tok lokalbåten og deretter en av øyas taxier, dvs en pick up med to benker på lasteplanet. Veien på Ko Samet er den jævligste jeg har sett noen gang. Det er fjerde gangen vi var der og det er tydeligvis ikke noe ønske eller følt behov for å gjøre den bedre. Vi dro til resorten Tub-Tim.

Deilig i vannet!

Ved ferjeleiet er det en rekke guest-houser i byen for de som liker by-liv og natteliv. Det fortsetter et stykke nedover kysten. Etter hvert blir det færre ungdommer og flere familier og par. Tub-Tim ligger i forlengelsen av en rekke resorter langs stranda, men det er rolig. Noen gamle gubber med unge thai-jenter eller menn, noen vestlige mannepar men hovedvekt av heterofile. Vi leide de dyreste bungalowene de hadde, de kostet 3000 Baht pr natt, men var stilige designhytter i teak. Det var bare de som var ledige!

Fra soverommet vårt

Etter fire dager på Tub-Tim ønska vi å bli en dag til. Men det var helg og alt var fullbooket. Jeg hadde imidlertid vært på joggetur til sør-enden av øya. På veien kom jeg forbi et skilt til Viking-resort med norsk, svensk, finsk, dansk flagg.

På en annen tur stakk jeg innom og tok stedet i øyesyn. Riktig hyggelig, jeg fikk et visittkort, Nan ringte dit og det endte med en siste natt på Viking resort. Det var et lite sted med 8 rom, som lå tett klemt inn mellom andre resorter med blant annet Apache Bar som kanskje var en rest fra den gang amerikanske soldater var her på perm fra Vietnam-krigen. Det var det som ga starten til turismen på Ko Samet. På en morgentur langs stranda dagen etter kom jeg videre til resorten samet Ville Resort som også virket hyggelig. Der var det stor opp-pussing. Det var hytter i skogen, langs stranda, og flotte hytter i mer ensomhet men med fantastisk utsikt fra svabergene i enden av stranda. Enda videre sørover kom jeg til resorten Paradee der jeg ble møtt av en vaktmann som geleidet meg ut av området. Her var det lukseriøse hus med eget boblebad på verandaen. Nan fortalte etterpå at det var et sted der regjeringsmedlemmer og overklasse leide seg inn med en pris på minst 70.000 Baht pr natt. (Ca 12.000 kr).

Thai-massasje. Thai-massasje er selvsagt noe en må få med seg når en er i Thailand. Rett borte i gata i Sukhumvit i Bangkok har jeg flere ganger gått på et sted der det ellers bare er thailendere. Thai-massaje koster 100 baht, 20 kr for en massasje som tar mellom en og en og en halv time. Det gjør skikkelig vondt, men kjennes så fantastisk godt ut etterpå. På stranda på Ko Samet er det også massasje, men det er turist-massasje som koster mer og smaker mindre. På Viking Resort derimot var det skikkelig thai-massasje!

Kylling stekt i strandkanten

Mat. Det er ikke steikeovn i leiligheten til Sturla og Nan. Kjøkkenet er enkelt, for de fleste kjøper mat ute fra vogner som står langs gata. Markedet for kjøtt, fisk og grønnsaker åpner kl 3 og holder på til 8. Da kommer folk å kjøper inn dagens råvarer. Kanskje blir det tid til en blund før matvognene stilles opp langs gata. De holder åpent til maten er utsolgt på kvelden. Skulle det bli mat til overs går den til fattige, munker eller hunder – men ingen ting går videre til neste dag. Matvognene har faste kunder. Skulle de servere dårlig eller bederva mat, vil de miste levebrødet, så det er det ingen som tar sjansen på! Noen ganger gadd vi ikke gå ut for å handle, men ringte til en av gutta i gjengen med motorsykkel-taxier. Så handler han og kommer med plastposer med varm suppe, stekt kulling, ris. Han stikker også gjerne innom kineseren på hjørnet og tar med noen kalde Singha eller Leo-øl og en pose isbiter. Thailendere drikker øl med masse is. Ikke så dumt neste morgen å ha drukket mye vann sammen med ølet.

Øl-tårn ved bordet vårt

Barneoppdragelse. Thailendere elsker barn. I tillegg mener de at barn med både thailandsk og europeisk blod er de vakreste som finnes. Det er fint å være i lys i huden. I Thailand har all solkrem såkalt whitening-faktor, ja til og med deodoranter skal gjøre at du får lys hud under armene. Noen mener at det også er whitening innsmurt i do-papiret. Denne beundringen får lys hud gjør at lille Anne er vant med å bli beundra. Thailandske tenåringsgutter og jenter tar henne på armen og beundrer henne høylytt, folk griper fatt i henne og vil bli fotografert sammen med henne. Hun har stor tillit til verden rundt seg. Hun er med når vi er ute og spiser på kvelden. Personalet tar henne på armen og forsvinner med henne og Anna elsker det. På Guesthouset i Ayutthaya satt det en gruppe vestlige backpackere og drakk øl. Anna stilte seg opp og ventet at de skulle si noe til henne, smile til henne og strekke armene ut. Men de syntes sikkert hun var søt, men vi er jo ikke på samme måte vant med å henvende oss til fremmede barn.

I Thailand får barn lov til det meste. Når Anna plukket småstein og slapp i springvannet, sa jeg nei. Så dermed lærte hun seg sitt første norske ord. Hun løftet på pekefingeren og sa nei,nei,nei og flirte rått!

Å vise kroppen. Thailendere er tolerante for både lady-boys, prostitusjon og homofili, men de har ikke stor respekt for vestlige turister som går rundt i byen med korte shorts og bar overkropp, eller jenter med bare skuldre. Det burde vestlige turister vise mer respekt for!